Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse"

Transkript

1 Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde

2 Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske analyser - Problembeskrivelse og tilstandens alvorlighetsgrad - (Helse)tiltaks effekt/nyttevirkninger - (Helse)tiltaks kostnadseffektivitet Eksempler på anvendelse

3 Introduksjon til helse- /samfunnsøkonomi

4 Sentrale grunnlagsdokumenter Helse- og omsorgsdepartementet: «Prioriteringsmeldingen» (2016) «Folkehelsemeldinger» (2013, 2015,, 2019) Finansdepartementet: Utredningsinstruksen (2016) Rundskriv R-109/2014 Direktoratet for økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2018) Veileder til utredningsinstruksen (2018) Helsedirektoratet: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2007) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder (2012) + Diverse NOU er/sektorveiledere/håndbøker (NB! Blankholmutvalgets NOU i 2018)

5 Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre samfunnssektorer

6

7 Veilederens bidrag og anbefalinger er oppsummert i følgende fire punkter: 1. Ta utgangspunkt i utredningsinstruksens minimumskrav og instruksens tilhørende veiledere. 2. Gjør en vurdering av om relevante tiltak er rettet mot pasientgrupper eller friske befolkningsgrupper, og om disse skal besluttes/gjennomføres innenfor eller utenfor helsetjenesten. 3. Anvend fortrinnsvis kvalitetsjusterte leveår (QALYs) som helseenhet i analysene dersom tiltakene har virkninger både for levetid og livskvalitet. 4. Anvend fortrinnsvis en økonomisk verdi på et QALY som er konsistent med Finansdepartementets verdi på et statistisk liv dersom det skal gjøres en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse.

8 Utredningsinstruksen og FINs rundskriv Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Utredningsinstruksen bør ses i sammenheng med Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse (R-109/14). Rundskrivet fastsetter hvordan en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres, mens utredningsinstruksen definerer når en slik analyse er nødvendig.

9

10 Utredningsinstruksens minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? 5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

11 FINs rundskriv - En klar parallell til prioriteringer i helsetjenesten (jf. Prioriteringsmeldingen) Alvorlighetsgrad / (Alvorlighetskriteriet) «Sykdomsbyrde», WHO/FHI - Tapte leveår - Tapt livskvalitet/helsetap Effekt / Nytte / (Nyttekriteriet) Kostnader / (Ressurskriteriet) Kostnadseffektivitet

12 Prioriteringsmeldingen Verdigrunnlaget og hovedkriterier: Konkret Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet gis en beskrivelse til bruk på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger på gruppenivå. Nytte skal måles som gode leveår. Alvorlighet skal kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, dvs. absolutt prognosetap. Ved vurderinger av forebyggende tiltak skal alvorlighet som utgangspunkt beregnes for de som hadde fått sykdommen ved fravær av tiltaket. Kvalitetsjusterte leveår (QALY) skal i tråd med dagens praksis brukes som et uttrykk for gode leveår.

13 Prioriteringsmeldingen En kravspesifikasjon til hva som skal vektlegges ved prioriteringsbeslutninger av helsetiltak. All relevant ressursbruk i helsetjenesten skal så langt som mulig tas hensyn til. Effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgtjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i vurderinger på gruppenivå. Pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen skal tas hensyn til. Helseforbedringer for pårørende kan i relevante tilfeller telles med i beregning av nytte. Konsekvenser av helsehjelp for pasientens framtidige produksjon skal ikke tillegges vekt. Konsekvenser av helsehjelp for pasienters fremtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt. Skattefinansieringskostnader skal ikke tillegges vekt.

14 Samfunnsøkonomisk analyse Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad en naturlig start. men noen er kun her. og når vi vurderer tiltak, befinner vi oss ofte kun her.

15 Helseøkonomi Samfunnsøkonomi? Helseøkonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi. Her søkes svar på hvordan man innen helseområdet best kan utnytte samfunnets begrensede ressurser. Og samfunnets ressurser er alltid begrenset på et eller annet nivå Analyser av insentiver i helsetjenesten og økonomisk evaluering av intervensjoner i helsetjenesten er sentrale deler av «helseøkonomifaget». Analyser av helseeffekter av tiltak i andre samfunnssektorer er en del av «samfunnsøkonomifaget». - Samfunnsøkonomi har et klart og tydelig samfunnsperspektiv!

16 Samfunnskostnader Problembeskrivelse /Tilstandsbeskrivelse fordelt på diagnoser (og risikofaktorer)

17 UTKAST/KOMMER Hdirs nettside om helseøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser g/helseokonomiske-analyser

18 Sykdomskostnader (cost of illness, COI) Tradisjonelt: (I COI-studier) 1. En humankapitaltilnærming (mennesket som produksjonsfaktor) 2. Helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. En bit av helheten, dvs. kun fokus på en og en sykdomsgruppe (en bottom-up tilnærming) Her: (I disse samfunnskostnadsrapportene) 1. En velferdsøkonomisk tilnærming 2. Sykdomsbyrde («velferd»), helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. Et totalbilde, dvs. simultant fokus på alle sykdomsgrupper (en top-down tilnærming) Uansett tilnærming, helsetap/sykdomsbyrde/sykdomskostnader gir ikke i seg selv nok informasjon til å foreta prioriteringer. Dette må sees i sammenheng med tiltaks effekt og kostnader og ALTERNATIV ressursbruk! => Viktig med forbehold om anvendelse! Misforståelser og/eller bevisst misbruk?

19 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2010, 2013 og 2015

20 Økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde DALY for Norge i 2015: (FHI 2017) Økonomisk verdi per DALY: 1,138 mill kr (Helsedirektoratet 2018) Økonomisk verdi på sykdomsbyrden i 2015 (størrelsesorden) Antall DALY * verdi per DALY 1350 mrd. kr

21 To tusen milliarder kroner (nesten)

22 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 fordelt på sykdomsgrupper

23 Alvorlighetsgrad / Sykdomsbyrde Fordelt på diagnoser og risikofaktorer alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

24 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Sykdomsbyrde/Alvorlighetsgrad

25

26 «Sykdomsbyrde» Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet, kalles helsetapsjusterte leveår (DALY) 0 86 Alder

27 De 10 viktigste årsakene til DALY i Norge i 2015

28 Sykdomsbyrde som kan tilskrives risikofaktorer

29 Risikofaktorer for dødsfall før 70 år i Norge 2015 Kilde: FHI (2017)

30 Eksempler på alvorlighetsgrad Her målt i forventet velferdstap i form av tapte leveår og tapt livskvalitet (QALY) per person som rammes Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Kostnadseffektivitet Rotavirus 0,005 Hjerteflimmer 3,3 Heroinmisbruk 41 Tykktarmkreft 23 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8

31 Vurdering av et helsetiltaks effekt/nytte alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

32 Indirekte verdsetting av egen helsetilstand T 0 T 1 T 2 T... T... T n Behandling! Time 1 Kim Rand-Hendriksen. kim.rand-hendriksen@medisin.uio.no

33 Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Effekt av tiltak Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet (DALY) 0 86 Alder

34 Eksempler på nytteberegninger målt i QALY Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Rotavirus 0,005 0,00117 Hjerteflimmer 3,3 0,09 Heroinmisbruk 41 3 Tykktarmkreft 23 0,64 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8 Kostnadseffektivitet (kr/qaly)

35 Vurdering av et helsetiltaks kostnadseffektivitet alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet

36 Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet. Forholdet mellom kostnad og effekt. BÅDE KOSTNADER OG QALYs ER USIKRE STØRRELSER. kostnad nytt tiltak kostnad dagens praksis QALYs nytt tiltak QALYs dagens praksis = C E = Inkrementell kostnadseffektivitetsratio (IKER) Engelsk forkortelse: ICER Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Forholdet mellom kostnader og den samlede nytten utrykker et tiltaks samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

37 Kostnadseffektivitetsplanet Betalingsvilligheten i Kr/vunnet QALY (+) C Redusert effekt og økt kostnad «Nei takk!» (-) E Økt kostnad og økt effekt Den økonomiske evalueringen befinner seg her. Sentralt spørsmål: Hvor mye er man villig til å betale for den ekstra gevinsten? (+) E Redusert kostnad og redusert effekt Også her kan den økonomiske evalueringen være til nytte. Men ikke vanlig. (-) C Redusert kostnad og økt effekt «Dette vil vi ha mer av!»

38 Kostnadseffektivitet av nye antikoagulerende legemidler (Behandling) Observasjoner: Usikre effektdata og usikre kostnadsdata fører til stor spredning i simuleringene av IKER. Vanskelig å konkludere sikkert mht kostnadseffektivitet. Kilde: Kunnskapssenteret rapport

39 Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine (Forebygging) Observasjoner: Her rapporteres resultatene med (rød) og uten (blå) produksjonsvirkninger. Med produksjonsvirkninger er vaksinen kostnadseffektiv, delvis kostnadsbesparende. Kilde: Kunnskapssenteret rapport Uten produksjonsvirkninger er vaksinen ikke kostnadseffektiv.

40 Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine og antikoagulerende mot hjerteflimmer Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte (QALYs) Kostnadseffektivitet (kr/qaly) Rotavirus 0,005 0, Hjerteflimmer 3,3 0,

41 Kostnadseffektivitet - forebygging vs behandling Kilde: Cohen et al. (2008) Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. NEJM Feb. 14, 2008.

42 Eksempler fra forebygging

43

44 Tap av DALY ift. norske kostråd og TMREL (theoretical minimum risk exposure level )

45 Samfunnskostnadene relatert til usunt kosthold for Kilde: Rapport IS-2451

46 Helsetapsjusterte leveår (DALY) som resultat av for lavt inntak av frukt i Norge i 2013.

47 Anslag på kostnadseffektivitet av tiltaket frukt og grønt i skolen Kilde: Rapport IS-2435 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Effekt av tiltaket, anslått økt varig inntak av frukt per pers (g/d) Helseeffekt (årlig på befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/g) Helseeffekt (befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/år) Tiltakskostnad, gratis skolefrukt til alle grunnskoleelever (mill. kr/år) Kostnadseffektivitet (mill.kr/qaly) 0,099 0,240 1 Anslagene i alternativ 1, 2 og 3 er basert på hhv. Bere mfl (2007), Tak mfl (2007) og Ransley mfl (2007).

48 Tiltak i andre sektorer (Ofte nytte-kostnadsanalyser med eksplisitt økonomisk verdsetting av liv og helse)

49

50 Økonomisk verdsetting av et QALY

51 Non-marked goods included in the CBAs conducted by the Norwegian Public Roads Administration (Sælensminde 2007) Disease, injury Annoyance? Travel time (WTP) Waiting, boarding time, etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP) Disease, injury Life years lost Physical activity (COI/WTP)? CBA Noise (WTP)? Annoyance? Accident risk (WTP) Air pollution (WTP/COI) Annoyance Life (years) lost Disease, injury Life (years) lost Disease, injury Life years lost Disease, injury 51

52 QALYs as basis for inclusion and valuation of different health effects in CBAs of transport projects (Sælensminde 2007) QALYs Travel time (WTP) Waiting, boarding time etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP pr QALY) CBA Accident risk (WTP pr QALY) QALYs QALYs Physical activity (WTP pr QALY) Noise (WTP pr QALY) Air pollution (WTP pr QALY) QALYs QALYs 52

53 QALY-metodikk vs WTP som i Håndbok V712

54 Kort oppsummert / Status

55 To veiledere én stilt i bero, én har vært på høring Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre sektorer

56 Oppdrag til Hdir i TB-2019 Integrere

Helse-/samfunnsøkonomi

Helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 5. juni 2018 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske

Detaljer

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 7. juni 2017 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske

Detaljer

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 27. april 2016 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Status for system for nye metoder

Status for system for nye metoder Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,

Detaljer

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Oppfølging av prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?

Detaljer

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5

Detaljer

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris

Detaljer

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan

Detaljer

Prioriteringsmeldingen

Prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for

Detaljer

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER 1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Prioriteringsmeldingen

Prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for

Detaljer

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Høring Veileder fra Helsedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi

Detaljer

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):

Detaljer

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/14989-1 18/2645-2 15.10.2018 Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Vi viser til

Detaljer

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding

Detaljer

Høring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger

Høring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger Saksbehandler Deres dato Vår dato Elisabeth Aarseth 29.09.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 480 39 706 17/08011 17/552-1 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Høring om retningslinjer

Detaljer

V e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE

V e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE IS -X X V e ile d e r Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,

Detaljer

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28382749 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/14989-1 Saksbehandler:

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen

Detaljer

Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.

Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv. HOD - Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10793/3 Brevdato: 05.07.2017 Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften

Detaljer

Notat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet

Notat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Til: Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet [Kopi] Dato: 17.12.2015 Saksnr: 15/10099 Notat Fra: Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Ansvarlig: Fredrik A.S.R. Hanssen Høring «På

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?

Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Deres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015

Deres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien

Detaljer

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder

Detaljer

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt

Detaljer

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Offentlig finansiering av legemidler i Norge Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Godkjenning av legemidler hva er hva? Markedsføringstillatelse Europeisk tillatelse for å markedsføre

Detaljer

Finansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra Elisabeth Bryn enhetsleder

Finansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra Elisabeth Bryn enhetsleder Finansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra 01-01-2018 Elisabeth Bryn enhetsleder Prinsipper for prioritering Tre kriterier som grunnlag for alle prioriteringer:

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Frukt og grønt i skolen

Frukt og grønt i skolen Rapport IS-2434 Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Publikasjonens tittel: Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Utgitt: 03/2016 Bestillingsnummer: Utgitt

Detaljer

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø, Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling

Detaljer

Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?

Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Styremedlemmer. Helse Vest RHF

Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets

Detaljer

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI

Detaljer

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk Til: Kopi: Direktoratet for økonomistyring og Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 04.05.2017 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Kjartan Sælensminde og Kristine Dahle Bryde-Erichsen

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Prioritering i helsetjenesten

Prioritering i helsetjenesten Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon

Detaljer

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert. På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig

Detaljer

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER 4. Tallfeste og verdsette virkninger Fase 4 vi skal se på hvordan vi kan vurdere virkningene, ved å: Tallfeste og verdsette virkninger Kvalitativ vurdering av

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Seminar: Fakta om arbeidsmiljø 1. juni 2018 Christoffer Bugge, Kine Pedersen og Erik Magnus Sæther Behov for kunnskap om konsekvensene av ikke-optimale arbeidsmiljø

Detaljer

NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ?

NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ? NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ? Gry Hamarsland Direktoratet for økonomistyring Formål med utredningsinstruksen Instruksen skal legge til rette for gode beslutningsgrunnlag: Identifisere alternative tiltak

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli Menon og helse Innovative offentlige anskaffelser Klinisk utprøving, forskning og innovasjon Helseindustri som verdiskaper

Detaljer

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS

Detaljer

GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID. Elisabeth Aarseth, DFØ

GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID. Elisabeth Aarseth, DFØ GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID Elisabeth Aarseth, DFØ Samfunnsoppdraget Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

NOU 2018:16 Det viktigste først

NOU 2018:16 Det viktigste først NOU 2018:16 Det viktigste først Helseøkonomikonferansen Solstrand 27/5-2019 Jon Magnussen Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering

Detaljer

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper Rapport IS-2839 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 7 Sykdomsbyrde fordelt

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Rapport IS-2264. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer

Rapport IS-2264. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer Rapport IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer Publikasjonens tittel: Samfunnskostnader ved sykdom og

Detaljer

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN UTVALGETS MANDAT Kort oppsummering Gi en bred beskrivelse av utfordringsbildet og belyse behovene for å prioritere i den kommunale

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF

Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Etablere metodevurdering som praksis

Detaljer

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Siste nytt om finansiering av legemidler

Siste nytt om finansiering av legemidler Siste nytt om finansiering av legemidler Konsekvenser av forskriftsendring v/anne Kjersti Røise Oslo, 6. september 2017 Prioriteringsmeldingen - prinsipper for prioritering i helsetjenesten Tiltak skal

Detaljer

Notat Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand

Notat Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand Notat 13.12.2017 Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand Gyldig fra 01.01.2018 Innledning Dette notatet beskriver en ordning for hurtig

Detaljer

Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester

Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse: 1 Saksbehandler: Alv Maaland Avdeling: Fylkesrådmannen Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig

Detaljer

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken

Detaljer

Rapport IS Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd

Rapport IS Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Rapport IS-2451 Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Publikasjonens tittel: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Utgitt: 03/2016 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

GODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID. Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017

GODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID. Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017 GODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017 Effektiv ressursbruk krever at vi finner de viktige tiltakene Knappe ressurser og så mange gode formål Få mest

Detaljer

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier Regulatorisk høstmøte 23.11.17 Einar Andreassen, Seniorrådgiver Innhold Prioritering og legemidler ny legemiddelforskrift Særskilt små pasientgrupper med

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering

Nasjonalt system for metodevurdering Nasjonalt system for metodevurdering for bedre og tryggere pasientbehandling Møte med Leverandører for helse-norge fredag 8. februar 2013 Møte med LFH - 8. februar 2013 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle i det nye systemet for metodevurdering

Kunnskapssenterets rolle i det nye systemet for metodevurdering 27.11.2013 Kunnskapssenterets rolle i det nye systemet for metodevurdering Enrique Jiménez, samfunnsøkonom Kunnskapssenterets nye produkter Drift av database for minimetodevurderinger Metodevarsler Hurtige

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn

Detaljer

Helse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer

Helse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer Helse i utvikling Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Torsdag 13. oktober 2016 Kunnskap for de tre kriteriene Nytte Ressursbruk Alvorlighet

Detaljer

Prioriteringer og beslutninger i norsk kreftbehandling

Prioriteringer og beslutninger i norsk kreftbehandling Prioriteringer og beslutninger i norsk kreftbehandling Stig A. Slørdahl, administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF Leder av Beslutningsforum for nye metoder Felles målsetting - Rask tilgang til virkningsfulle

Detaljer

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev

Detaljer

Hepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger

Hepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger Hepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger Bakgrunn 2014 nye legemidler til behandling av hepatitt C kommer på det norske markedet Pris per pakning

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering

Detaljer

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Eventuelle interessekonflikter Ansatt ved Statens

Detaljer

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER 4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER Helsetilstanden i Norges befolkning er god. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse. Dagens helseutfordringer krever systematisk folkehelsearbeid i alle sektorer og

Detaljer

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å

Detaljer

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.

Detaljer

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer