På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
|
|
- Hannah Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig ute med å være eksplisitte på at vi trenger prioritering i helsevesenet. Mange liker kanskje også å tro at vår diskusjon om alvorlighet og nå forslaget om vekting av kostnadseffektivitet etter alvorlighet er enda et prov på at vi er i front. Det stemmer også; få (om noen) andre land vekter kostnadseffektivitet etter alvorlighet. Årsaken til at andre land ikke går i denne retningen er imidlertid ikke fordi vi er i front på en vei som fører noe sted, problemet med å være først på dette feltet er at vi er i front inn på en sidevei. En sidevei som ikke fører noe sted, noe som neppe er hensikten. For å forklare hvorfor det er en sidevei må man bli litt teknisk, men hovedpoenget er at man i praksis justerer noe som ikke gir mening å justere når man justerer kostnadseffektivitet etter alvorlighet. Man justerer en gjennomsnittsverdi som for enkelte stiliserte eksempler kan se ut som alvorlighet, men som i praksis bare er rotete. Om alvorlighetsvekting av grenseverdi I vanlig helseøkonomisk evaluering evalueres vanligvis tiltak for overordna beslutninger. I disse kan man, litt forenklet, si at det vi trenger er 3 tall; (1) forskjell i forventet gjenstående (kvalitetsjustert) levetid med ny behandling sammenlignet med eksisterende behandling, (2) forskjell i forventet livsløpskostnad relatert til behandlingsalternativene (ny og eksisterende) og (3) en grense for kostnadseffektivitet (heretter kalt Gv). I det etterfølgende vil jeg i hovedsak konsentrere meg om førstnevnte; forskjell i forventet gjenstående kvalitetsjustert levetid med ny behandling sammenlignet med eksisterende behandling (heretter omtalt som Øe; økt effekt). I de fleste helseøkonomiske evalueringer estimeres Øe gjennom modellering av hva som skjer med pasientene. I slik modellering vil man separat estimere hva som er gjenstående kvalitetsjustert levetid med eksisterende behandling, og med ny behandling. Den gjenstående kvalitetsjusterte levetiden med eksisterende behandling er det sentrale tallet man bruker i de fleste forslag til estimering av alvorlighet. I «På ramme alvor» (heretter kun; «PRA») brukes begrepet «Prognose (A3)», og jeg vil derfor bruke «A3» i det følgende når jeg henviser til gjenstående kvalitetsjusterte levetid med eksisterende behandling 1. Konklusjonen i PRA er at man bør vekte kostnadseffektivitet etter «absolutt prognosetap» (omtalt som B2 i PRA), som i praksis er gjenstående kvalitetsjustert levetid for gjennomsnittsbefolkningen fratrukket A3. Altså skal dette angi hvor mye «dårligere» den behandlede populasjonen er sammenlignet med den generelle befolkning. Hvis man ikke har jobbet med helseøkonomiske evalueringer utfra et livstidsperspektiv, kan det synes logisk å justere kostnadseffektivitet etter alvorlighet, og argumentasjonen i PRA er god når det gjelder at absolutt prognosetap kan være det beste alternativet. Problemet er bare at dette ikke er noe argument sammenlignet med å ikke vekte for alvorlighet. 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
2 Estimatene for A3 fra analyser av kostnadseffektivitet er, som antydet over, gjennomsnitt (fordi gjennomsnitt ofte brukes til å estimere forventning). Gjennomsnittet brukes altså for hele gruppen som er aktuell for behandling. I PRA er man eksplisitte på at nye tiltak vurderes for hele grupper av aktuelle pasienter samlet. For de fleste behandlinger er det da hensiktsmessig å holde seg til gjennomsnitt for kostnadseffektivitet. I praksis vil dette bety at tiltaket egentlig kan være kostnadseffektivt for noen av de som får behandling og ikke for andre. Eksempelvis kan det hende at én pasient dør kort tid etter en hjerteoperasjon og en annen lever i mange år. Hvis vi på forhånd ikke vet hvem som dør kort tid etter operasjon og hvem som lever lenge, vil det være naturlig å regne på gjennomsnittet av disse. Dette gjennomsnittet er da et gjennomsnitt av de resterende kvalitetsjusterte leveårene for disse pasientene. Her vil hvert leveår få den samme verdien basert på diskontering som definert av direktoratet for økonomistyring og kvaliteten på leveårene vil bli basert på studier av helserelatert livskvalitet. Men hva skjer når vi vekter kostnadseffektivitet etter alvorlighet? Hvis vi holder oss til Øe (altså ser bort fra kostnadene), vil det tilsvare å justere Øe ved å multiplisere den med en «vekt» som er en funksjon av B2 (i praksis foreslått 1+B2/10 i PRA, basert på nedre grense av prognosetapsintervallene i PRAs Tabell 3). En justering av kostnadseffektivitet etter alvorlighet kan altså sees på som en justering av økningen i gjenstående kvalitetsjustert levetid (Øe). Med tanke på at vekten alltid vil være et tall høyere enn 1, betyr dette at levetid og/eller kvalitetsjustering alltid skal vektes opp og aldri ned. Samtidig er det en klar sammenheng mellom B2 og Øe, siden Øe tross alt er en funksjon av blant annet B2. For å se nærmere på hva vektingen egentlig gjør, kan man tenke seg å dele opp vektingen i vekting av levetiden og kvalitetsjusteringen separat. Hvis man kun vekter levetid opp, vil dette tilsvare å redusere diskonteringsraten. Hvis man kun vekter kvalitetsjusteringen, tilsvarer dette andre måter å finne livskvalitet på enn de som brukes. Alvorlighet er imidlertid ment å være en kombinasjon av livslengde og kvalitet, altså vil alvorlighetsvekting av Gv i praksis være en kombinasjon av å vekte livslengde og livskvalitet. De som tar til orde for å vekte for alvorlighet mener altså at Norges fastsatte diskonteringsrate er for høy, og at vi bør bruke andre vekter for livskvalitet enn det vi gjør. Jeg mener at hvis tilhengerne mener dette er tilfelle, så må de stå for det og holde seg til å argumentere for nettopp en lavere diskonteringsrate og andre livskvalitetsinstrumenter enn de som finnes, eller alternativt, slutte å argumentere for vekting av Gv. Et lite eksempel for å illustrere det sistnevnte: I en nylig publisert artikkel regna jeg på kostnadseffektivitet av (blant annet) ticagrelor og clopidogrel (i samarbeid med Dan Atar). I denne analysen fant vi B2=13.9 og Øe=0.58 (henholdsvis udiskontert og diskonterte QALYs, ref fotnote 1). Alvorlighetsjustert Øe blir da 0.58*(1+13.9/10)=1.38. Hvis jeg skal finne hvilken diskonteringsrate som skulle vært brukt i den analysen for å kunne tilsvare foreslått vekting av Gv, vil dette bli en negativ diskonteringsrate på -0.7% (mot +4% vanligvis), noe som åpenbart ikke gir mening. Tilsvarende vil også vekting av livskvalitet bli uten særlig mening. Hvis vi derimot kombinerer disse to, kommer vi til at kostandseffektivitetsanalyse uten diskontering av effekt, samt om lag en halvering av alle livskvalitetsdekrementer gir Øe=1.38. Med tanke på at EQ-5D-3L verdier er brukt i vår analyse, samt at det er kjent at EQ-5D-3L ofte gir større fall i livskvalitet enn andre instrumenter, kan man konkludere med at forslaget i praksis sammenfaller med å ikke diskontere helseeffekter, samt at man ikke bør bruke EQ-5D-3L. I PRA refererer man blant annet til Lønning II, som om alvorlighet fra den NOU-en skulle være noe argument for den foreslåtte justeringen (eksempelvis de to siste avsnittene i 4.8). Det man imidlertid argumenterer for i Lønning II er mer i retning av det som har vært styrende siden den
3 rapporten kom ut i 1997, nettopp at alvorlighet har vært et inklusjons-/eksklusjonskriterium; hvis tilstanden ikke kan regnes som alvorlig, skal ikke det offentlige dekke behandlingen. I diskusjonen av rotavirusvaksine brukte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten denne typen argumentasjon i sin argumentasjon for at vi ikke skulle ha rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, selv om vaksinen kunne regnes som kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv ( Denne typen argumentasjon er i tråd med Lønning II, i motsetning til den som føres i PRA og av Norheimutvalget. Om alternativkostnad I likhet med Norheimutvalget har man også i PRA kun justert Gv oppover og ikke både opp og ned. I praksis betyr dette at utvalget mener levetid og livskvalitet hos de som blir tilbudt nye tiltak er mer verdt enn de som får eksisterende tiltak som ikke er oppe til vurdering. Hvorfor begge disse to utvalgene gjør dette mangler det god begrunnelse av. Om forebyggende tiltak Både Norheimutvalget og PRA konkluderer med at alvorlighet ved forebyggingstiltak skal skje «på det tidspunkt hvor gevinsten inntreffer» (sitat PRA). I likhet med vektingen som sådan, er dette en skrivebordsidé som vanskelig kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. De to hovedproblemene her er at forebygging og behandling ikke er to uavhengige størrelser og at utregningen ikke vil gi noe meningsfullt svar. Angående det første; om tiltak er forebygging eller behandling er ikke klart definert, det er glidende overganger som i tilfelle måtte bestemmes i hvert enkelt tilfelle, noe som gjør arbeidet uforutsigbart. Skal eksempelvis blodtrykksmedisin vurderes som forebygging hvis man ikke har hatt en hendelse (hjerteinfarkt, angina, slag el.l.), men vurderes som behandling hvis man har hatt en hendelse? Da vil man i tilfelle kunne ende opp med at alvorlighetsvekten blir større for de som ikke har hatt hendelse enn for de som har hatt hendelse. I praksis mener altså utvalgene at livskvaliteten og levetiden til de som er friske skal vektes høyere enn de som er syke. Hovedproblemet med dette er at det i praksis går stikk imot anbefalingen om å vekte etter alvorlighet. Dette punktet er altså en selvmotsigelse. I tillegg til den åpenbare selvmotsigelsen, kommer problemet med hvordan dette skal regnes ut. Hvis man lager modell over forløpet til pasienter med en Markovmodell (mest vanlig), er det vanlig å bruke flere enn én hendelse og to forskjellige tilstander (hvis ikke er det bare en enkel overlevelsesanalyse). Hvis alvorlighet skal regnes ut «på det tidspunkt hvor gevinsten inntreffer», må den altså regnes ut for hver mulige hendelse (eller en definert delmengde av mulige hendelser). Om man da skal ta et gjennomsnitt av disse (vektet eller ikke), eller velge den laveste/høyeste alvorligheten oppgis ikke. Man trenger altså enda en utredning for å finne ytterligere ut av dette hvis man vil gå videre med dette forslaget. Oppsummering Man velger å vekte livslengde og livskvalitet basert på gjennomsnittet i populasjonen som analyseres. Men hvordan dette gjennomsnittet er framkommet sier mer om alvorlighet enn gjennomsnittet selv. For tiltak som screening og vaksiner vil få typisk ha stor effekt, mens mange
4 vil ha liten eller ingen effekt. For operasjoner vil de fleste ha en effekt som er relativt stor (i hvert fall sammenlignet med ingen operasjon). Helseøkonomiske modeller tar hensyn til at tilstander er alvorlige ved at livskvalitetsjustering er med. Helseøkonomiske modeller tar også hensyn til at tilstander er alvorlige ved at livslengde er med. Hvorfor man skal legge inn en ekstra vekting av alvorlighet når dette i praksis er inne allerede mangler begrunnelse. Det er oppsiktsvekkende at myndighetene har valgt å inkludere denne justeringen i prioriteringsforskriften (f.o.m 1.nov 2015) uten å ha noen gode argumenter for hvorfor det skal være sånn og heller ingen hensiktsmessig måte å regne dette ut på. Konklusjon Min konklusjon 2 er altså at justering av kostnadseffektivitet for alvorlighet med metodene foreslått i PRA ikke vil gi noen justering av alvorlighet slik som ønsket, men kun er et sidespor. Småting: Å hevde at «Alder som eget kriterium har ingen tradisjon i norsk helsetjeneste» er i beste fall upresist. Tre eksempler på at alder eksplisitt blir brukt; hvem som skal få transplantasjon, hvem som skal inviteres til mammografiscreening, hvem som skal få blodtrykks- og kolesterolmedisiner. Selv om man kan si at de andre kriteriene egentlig ligger til grunn, brukes allikevel alder eksplisitt i prioriteringen av disse tiltakene. Utvalget skal ha ros for at de klart definerte at eksplisitte utregninger primært er hensiktsmessig på gruppenivå. Dette gjør framtidige diskusjoner rundt temaet mer ryddige. Jeg har konsekvent tolket vektingen som kontinuerlig selv om både PRA og Norheimutvalget brukte grupper (henholdsvis 6 og 3). Jeg forstår at det ser enklest ut med grupper, men dette har flere åpenbare svakheter og jeg har derfor regnet om til kontinuerlig skala. PRA svarer relativt godt på oppdraget som ble gitt, og konklusjonen om at absolutt prognosetap er best av de foreslåtte måtene å estimere alvorlighet på er godt underbygget. Hovedproblemet med PRA er egentlig ikke innholdet, men oppdraget; utvalget fikk kun i oppdrag å vurdere forskjellige alternativer, ikke om det var på sin plass med en vekting eller ikke. Altså har man ikke gått inn på det som var hovedproblemet i Norheimrapporten; at man skal vekte kostnadseffektivitet etter alvorlighet (der omtalt som helsetap). Referanser NOU 1987: 23. Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. NOU 1997: 18. Prioritering på ny gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. 2 Uavhengig av definisjonen av alvorlighet, er konklusjonen den samme. Eneste forskjell er vektingen.
5 NOU 2014: 12. Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten. På ramme alvor alvorlighet og prioritering. Oktober 2015 Samdal K, Hagen G, Flem E, Klemp M. Kostnadseffektivitet av å inkludere vaksinasjon mot rotavirus i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ISBN ISSN Wisløff T, Atar D. Cost-effectiveness of antiplatelet drugs after percutaneous coronary intervention. Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes. Published online: 14 October 2015.
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerKorleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB
Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB EFFEKTIVITET = Kostnadseffektivitet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» LIKHET = Alvor KVA GJER
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS
DetaljerHvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?
Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerPrioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger
Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
DetaljerPrioritering i helsetjenesten
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon
DetaljerHENVISNINGER! 2/11/2019
HENVISNINGER! TO INNGANGER TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN SOM ØYEBLIKKELIG HJELP PASIENTER SOM ER KOMMET INN SOM ØHJELP HAR PRIORITET DIREKTE ETTER PASIENT OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 21B FØRSTE LEDD OG SKAL
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerEffekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder
Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerDeres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerLEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI
LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge
Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerOppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Det medisinske fakultet Deres dato 13.11.2014 1 av 6 Deres referanse 14/3410 Helse- og omsorgsdepartementet Att. Iselin Syversen Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig
DetaljerAnalyser av kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike screeningmetoder for tarmkreft
Analyser av kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike screeningmetoder for tarmkreft Eline Aas, Helseøkonomisk Analyse AS 1 Sammendrag Tarmkreft (kreft i tykktarm og endetarm) er blant de hyppigst forekommende
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerHelse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse
Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerHøring Veileder fra Helsedirektoratet
Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerHøringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten"
Høringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten" Arkivsak-dok. 14/08570-2 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 20.01.2015
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 20. februar 2015 Vår ref. 436115/v1 Deres ref. 14/3410 NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten NITO - Norges ingeniør-
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Ø Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerAnbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere
DetaljerLegemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012
Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Interessekonflikter Arbeider i bransjeforeningen, LMI Styremedlem i Farmastat
DetaljerSvar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet
DetaljerSpørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak:
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 18/08 Saksnummer: 07/576 Dato: 26. mars 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Bjørn-Inge Larsen Karianne Johansen HPV vaksine videre
DetaljerID_nr: ID2017_057 «avelumab (Bavencio) til behandling av metastatisk merkelcellekarsinom.»
NOTAT 5. juli 2018 Til: Bestillerforum RHF/Beslutningsforum ID_nr: ID2017_057 «avelumab () til behandling av metastatisk merkelcellekarsinom.» 3-siders sammendrag Metode Hurtig metodevurdering av legemiddelet
DetaljerStyresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring
Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes,, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Formål
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerStyremedlemmer. Helse Vest RHF
GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets
DetaljerMøtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,
Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling
DetaljerMøtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd
Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerMeld. St. 34 (2015 2016)
Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett:
DetaljerTil Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
Erik Nord, Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. 28. november 2012 Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
DetaljerGrenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)
Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken
DetaljerHøringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.
HOD - Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10793/3 Brevdato: 05.07.2017 Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften
DetaljerUltralydsaken i Nasjonalt råd
Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
DetaljerHelseoppfølging av personer med utviklingshemming Cato Brunvand Ellingsen - NAKU
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming 23.10.2019 Cato Brunvand Ellingsen - NAKU 1 Funksjonsevnekonvensjonen CRPD artikkel 25 sier at alle har rett på høyest oppnåelig helsestandard uten diskriminering
DetaljerIntroduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering
HEHØ workshop 1 og 2 november2011 Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering Gunhild Hagen, Helseøkonom,
DetaljerHvorfor PROM i registrene?
Hvorfor PROM i registrene? Olav Røise Leder IRS Forskningsleder og professor Ortopedisk klinikk Oslo universitetssykehus PROM konferansen 5. juni 2019 Målet med forelesningen Begrunne behovet for bruk
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /15. Høringssvar til rapporten "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering"
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 15.12.2015 210/15 Høringssvar til rapporten "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering" Fylkesrådet i
DetaljerPrioritering på norsk
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig
DetaljerAlvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?
Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Jens Torup Østby, Samfunnsøkonom Pfizer Arna S. Desser, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Ivar Sønbø Kristiansen, Professor emeritus Universitet
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerHøring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger
Saksbehandler Deres dato Vår dato Elisabeth Aarseth 29.09.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 480 39 706 17/08011 17/552-1 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Høring om retningslinjer
DetaljerHelseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver
Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier Regulatorisk høstmøte 23.11.17 Einar Andreassen, Seniorrådgiver Innhold Prioritering og legemidler ny legemiddelforskrift Særskilt små pasientgrupper med
DetaljerBlankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN UTVALGETS MANDAT Kort oppsummering Gi en bred beskrivelse av utfordringsbildet og belyse behovene for å prioritere i den kommunale
DetaljerPrioriteringer i omsorgstjenesten
Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter
Detaljer3 Største felles faktor og minste felles multiplum
3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk
DetaljerHelse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer
Helse i utvikling Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Torsdag 13. oktober 2016 Kunnskap for de tre kriteriene Nytte Ressursbruk Alvorlighet
DetaljerNytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011
DetaljerHøring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 17.02.2015 Vår ref. 55894/HS57 Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Det vises
DetaljerSystem for innføring av ny teknologi
System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerNye metoder og rituksimab
Nye metoder og rituksimab Jan Frich, direktør for medisin og helsefag / professor Helseforetakenes MS seminar, 16.-17. januar 2019 Kostnader til legemidler Totalt AIP i 2017: 19 MNOK Totalt AUP i 2018:
Detaljer