Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Transkript

1 side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side 3 Agenda SSØs mandat, visjon og virkemidler 9:00 Introduksjon og motivasjon. Espen Frøyland, gruppeleder, Samfunnsøkonomisk gruppe, SSØ 9:15 Innhold i Finansdepartementets reviderte veileder i Samfunnsøkonomiske analyser. Kort om nytt regime for kalkulasjonsrenten. Johan Nitter-Hauge, seniorrådgiver, Finansdepartementet 9:30 Innhold i Statens vegvesens veileder i konsekvensanalyser. Kjell Ottar Sandvik, senioringeniør, Statens Vegvesen 9.45 Pause Statlige virksomheter redegjør muntlig for status og innhold i egen veileder i analyse. Innledere har 5 minutter hver. Hva er de sentrale utfordringene og problemstillingene mm.? 10:45 Pause 11:00 Hvordan ta hensyn til virkninger på goder (som fellesgoder) der det er vanskelig å tallfeste virkningen og/eller vanskelig å anslå priser? Forsøke å verdsette eller bruke andre kvalitative metoder? Kan vi bruke samme metode på tvers av sektorer? Innleder Ståle Navrud, førsteamanuensis, Universitetet for miljø- og biovitenskap 11:45 Lunsj 12:45 Forts. diskusjon av verdsettingsproblematikk. Ordstyrer Gro Holst Volden, rådgiver, SSØ Pause 13:45 Oppfølging mot brukere og ledelse Hvordan skal vi få brukerne til å bruke metodeapparatet for samfunnsøkonomiske analyser? Innlegg fra Annelene Holden Hoff, rådgiver, Jernbaneverket Hvordan skal vi forankre bruk av samfunnsøkonomiske analyser hos ledelsen i statlige virksomheter? Innlegg fra Jon Olsen, seniorrådgiver, Skatteetaten 14: Avslutning, oppfølging og evaluering. Espen Frøyland Mandat fra Finansdepartementet: SSØ skal gjennomføre kompetansetiltak og gi råd til statlige virksomheter om deres gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser. Seminarer Effektiv ressursbruk i staten Alle statlige virksomheter gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser på en god måte. Konkrete analyser Veiledningsmateriell Merkevarebygging Nettverk Side 2 Side 4 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

2 side 3 side 4 Motivasjon for seminaret og SSØs rolle Økt fokus på effektiv ressursbruk i staten Etablering av SSØ, Moderniseringsdepartementets arbeid, Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser, STATRES mm. Revidert veileder i samfunnsøkonomiske analyser snart på plass Sektorvise veiledere bør oppdateres Mange jobber med samfunnsøkonomisk analyse innenfor sin sektor, men miljøene kjenner hverandre ikke. SSØ ønsker å stimulere til samhandling: Et bindeledd mellom forskningsmiljøer og brukere i statlige virksomheter Et bindeledd mellom statlige virksomheter Hvorfor gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser Gir grunnlag for effektiv bruk av samfunnets ressurser Forutsetning for effektiv styring internt i virksomhet Sikrer en metodisk gjennomgang av prosjekter på tvers i virksomheten Gir gjennomslagskraft overfor myndigheter, media og samfunnet for øvrig Gir faglig troverdighet Gir økt motivasjon, kunnskap og kompetanse hos ansatte Side 5 Side 7 Mål med seminar Hvem trenger analyse Bygge nettverk slik at kunnskap og informasjon spres Konsistens mellom sektorer bidrar til at analyser blir: mer troverdige lettere å sammenlikne Virksomhetenes største utfordring er å implementere gode strategier og verktøy Systematisering skaper kreativitet! Samhandling mellom sektorer bidrar til mer slagkraft mot beslutningstakere Enkelhet er nøkkelordet Controller Trenger analyse for å sjekke at alle bruker samme beregningsforutsetninger og at nytte veies opp mot kostnad Fagansvarlig Trenger analyse for å argumentere saklig for et prosjekt og utforme prosjektet på riktig måte Evaluering Rapportering og kontroll Planlegging Gjennomføring Ledelse Trenger analyse for å sammenlikne ulike prosjekter fordi investeringsbudsjettet er begrenset Prosjektleder Trenger analyse for å sjekke at prosjektet holder tidsfrister, at ikke kostnadene sprekker og at gevinster genereres i henhold til plan Side 6 Side 8 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

3 side 5 side 6 Statlige virksomheter redegjør muntlig for status og innhold i egen veileder i analyse forts. verdsettingsproblematikk Diskusjon i plenum Senter for statlig økonomistyring Side 9 Senter for statlig økonomistyring Side 11 Statlige virksomheter redegjør muntlig for status og innhold i egen veileder i analyse Hvorfor verdsetting? Rekkefølge Virksomhet Jernbaneverket Kystverket Skatteetaten Sosial- og helsedirektoratet Statens forurensningstilsyn Utlendingsdirektoratet Statnett Nærings- og handelsdep. Kommunal- og regionaldep. Barne- og familiedep. Med en felles måleenhet kan vi summere nytte- og kostnadsvirkninger og finne ut om et tiltak er samfunnsøkonomisk ønskelig kroner er et greit utgangspunkt Beregning av netto nåverdi (NNV) gir større gjennomslag overfor politikere, media og samfunnet forøvrig Nyttig for å synliggjøre og konkretisere fordelingsvirkninger Side 10 Side 12 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

4 side 7 side 8 men ikke alt kan verdsettes Fellesgoder, kvalitet, helsegoder, tid, ulykkesrisiko.. Ikke alltid aktuelt å benytte verdsettingsteknikker Markedsbaserte metoder krever at det finnes relevante markedspriser Spørreundersøkelser krever at folk har et forhold til det som skal verdsettes Bruk av verdsettingsteknikker krever mye ressurser Diskusjonstemaer 1. Oppgave vurdere verdsetting av de ulike virkningene av en hypotetisk regelendring 2. Felles regler for når en virkning bør verdsettes i kroner Hva gjør vi da? Side 13 Side 15 Tre analyseformer Nytte-kostnadsanalyse verdsetting av alle viktige virkninger Kostnadseffektivitetsanalyse se bort fra nyttevirkningene Kostnadsvirkningsanalyse Forskjellen er hvor langt de går i å uttrykke alle virkninger i en felles verdi For virkninger som ikke verdsettes: Tallfest i en passende måleenhet hvis mulig Beskriv retning og styrke sett opp i tabell 1. Oppgave Anta at vi skal vurdere å heve minstealderen for å ta førerkort klasse B fra 18 til 20 år Bakgrunn: Bilister i aldersgruppen år har en risikofylt kjørestil og står for en stor andel av ulykkene. Nyttevirkninger? Kostnadsvirkninger? Kan de verdsettes? Side 14 Side 16 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

5 side 9 side 10 Nyttevirkninger Kostnadsvirkninger Virkning Færre ulykker pga bedre sjåfører - færre drepte - færre skadde - færre materielle skader Bedre kvalitet på bilførere skaper trygghet blant andre trafikanter Ressursbesparelse offentlig sektor - Statens Vegvesen - politiet - domstoler Verdsette? 30 liv à 15 mill (VSL) pr år Behandlingskostnader 300 mill pr år Tapt produksjon 800 mill pr år Redusert livskvalitet? QALY 300 mill pr år Spørreundersøkelse 20 mill per år 20 mill pr år 10 mill per år Virkning Unge kan ikke benytte bil til jobb/skole - økt behov for kollektivtilbud - flere unge som flytter til byen - arbeidsledighet Tap av livskvalitet for en gruppe unge menn hvor bil er deres form for rekreasjon, selvrealisering mv. Trafikkskolene - lavere omsetning de to første år Bruktbilhandlere - lavere omsetning de to første år Redusert kvalitet på tungbilsjåfører, som vil ha mindre erfaring når de tar førerkort på tyngre klasser Konstruert eksempel Verdsette? Nei Nei Nei Spørreundersøkelse 200 mill 200 mill Se ulykkesstatistikk i land med lik aldersgrense for liten og stor bil (overførbart?) Konstruert eksempel Side 17 Side 19 Forts. nyttevirkninger Virkning To årskull går over til kollektivtransport - miljøgevinst Beskytte ungdom mot seg selv økonomisk press om å ta opp lån/droppe skolen og jobbe for å finansiere bil Bedre fungerende forsikringsmarked 20-åringer bor ikke hjemme og vil mest sannsynlig registrere bilen på seg selv Nyere bilpark ved at vrak utfases - miljøgevinst Konstruert eksempel - sparte tidskostnader - færre ulykker Verdsette? Noe av luftforurensningen, støy mv. kan verdsettes 5 kr per minutt * 50 timer pr dag Uttrykke som andel av inkassosakene blant åringer? Spørreundersøkelse? Noe av luftforurensningen, støy mv. kan verdsettes Nei? (andel ulykker med eldre kjøretøy trolig korrelert med dårlige sjåfører) Metode for å systematisere ikke-verdsatte virkninger: Svært stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens + + Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ingen endring - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor positiv konsekvens Svært stor negativ konsekvens Side 18 Side 20 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

6 side 11 side 12 Tabell ikke-verdsatte virkninger Virkning Andel av miljøgevinst som ikke kan verdsettes Unge kan ikke benytte bil til jobb/skole - økt behov for kollektivtilbud - flere unge som flytter til byen - arbeidsledighet Tapt livskvalitet for en gruppe unge menn Samlet vurdering av ikke-verdsatte virkninger Konstruert eksempel Konsekvens /-- forts. kan vi lage allmenngyldige regler? Statens Vegvesen har tatt et valg mht hvilke virkninger som skal verdsettes: Verdsatte virkninger Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Trafikkulykker Støy og luftforurensning Budsjett og skattekostnad Restverdi Ikke-verdsatte virkninger Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde/bybilde Kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Bør alle statlige virksomheter foreta et slikt valg i sin veileder? Side 21 Side 23 forts. kan vi lage allmenngyldige regler? Er verdsetting og dermed full nytte-kostnadsanalyse bedre egnet i noen sektorer enn i andre? 2. Felles regler for når en virkning bør verdsettes i kroner på tvers av sektorer. Er det mulig? Kostnadsvirkningsanalyse Kultur Familie/likestilling Distrikt Utenriks Sosial Nyttekostnadsanalyse Samferdsel - Statens Vegvesen - Jernbaneverket -Kystverket Olje og energi -NVE Finans - Skatteetaten Kostnadseffektivitets analyse Miljø -SFT Helse -SHdir Forsvar Næring og handel Landbruk og fiske Modernisering Arbeid - Arbeidstilsynet Side 22 Side 24 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

7 side 13 side 14 forts. kan vi lage allmenngyldige regler? Verdsetting er lettere når: Virkningene kan klart avgrenses mht berørte grupper, tid osv. Få ringvirkninger i andre sektorer Ikke komplekse virkninger på aktørers incentiver God tilgang på data Virkninger kan tallfestes Markedspriser finnes Kompetanse og erfaring med bruk av verdsettingsteknikker på området Eks. erfaring med verdsetting av fellesgodet miljø, men i liten grad fellesgoder som et fargerikt samfunn, et likestilt samfunn, bosetting over hele landet Få etiske eller fordelingsmessige avveininger Ikke politiske føringer knyttet til det konkrete tiltaket Liten usikkerhet i anslagene Avslutning Side 25 Senter for statlig økonomistyring Side 27 Konklusjon Verdsetting muliggjør bruk av fullstendig nyttekostnadsanalyse Noen virkninger kan ikke verdsettes Egen metode for å systematisere slike virkninger: anslag på retning og styrke Ha et bevisst forhold til hvilke virkninger som kan og bør verdsettes på eget fagområde Gjør analyse selv om verdsetting er vanskelig!! Vanskelig tema, ingen klar fasit Behov for samarbeid mellom sektorer om disse spørsmålene Oppfølging SSØ lager en oppsummering av seminar legges ut på internett og sendes deltakere SSØ legger ut kobling til alle veiledere på SSØ arrangerer kurs i temaer som er lite dekket i veileder Brukerfinansiering kontra skattefinansiering (høsten 2005) Behandling av usikkerhet (høsten 2005) Oppsummering av kursene med sjekklister mm. legges ut på Ny kurskalender for 2006 foreligger i november SSØ videreformidler nye initiativ og ny kunnskap mellom statlige virksomheter Legger ut analyser som er gode eksempler ( beste praksis ) mm. Gi oss tips! Veileder i analyse av IKT-investeringer kommer våren 2006 SSØ tar initiativ til nytt møte i løpet av 2006 som diskuterer videre arbeid med veiledere Finansdepartementet og SSØ videreutvikler innhold i veileder i samfunnsøkonomisk analyse Side 26 Side 28 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

8 side 15 side 16 Spørsmål til diskusjon Takk for nå Etablering av nettverk innen samfunnsøkonomisk analyse Nye temaområder som det bør fokuseres på Side 29 Side 31 Evaluering av seminar Hjelp oss videre ved å fylle ut skjema Side 30 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring