Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009"

Transkript

1 Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009 RAPPORT 8/2009

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål med rapporten Hva er forebygging? Utvalget som ligger til grunn for kartleggingen Metodisk fremgangsmåte Metode for samfunnsøkonomiske analyser En kort beskrivelse av trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomiske analyser av forebyggende tiltak Problem- og målbeskrivelse Problembeskrivelsen Problembeskrivelsen leder frem til målformuleringen Spesifisering av tiltak Avgrensning av virkemidler og tiltak som vurderes i analysen Identifisering av berørte grupper og spesifisering av nytte- og kostnadsvirkninger Ansvarlige myndigheter og berørte parter Spesifisering av virkninger Spesifisering av verdsatte virkninger Spesifisering av ikke-verdsatte virkninger Sammenstilling av nytte- og kostnadsvirkninger Nåverdimetoden for sammenstilling av verdsatte virkninger Kalkulasjonsrenten Levetid Skattekostnad Metode for sammenstilling av ikke-verdsatte virkninger Usikkerhet og fordelingsvirkninger Behandling av usikkerhet Risikoreduserende tiltak Fordelingsvirkninger Samlet vurdering og gevinstplan Utforming av beslutningsgrunnlag for samlet vurdering Gevinstplan Gevinstrealisering og evaluering Oppsummering Vedlegg Referanser... 28

3 0BInnledning Resymé Jobben som er først er synlig når den ikke er gjort er en god beskrivelse av et forebyggingstiltak. Forebyggingstiltak er i mange tilfeller vanskelig å få gjennomført. Gode analyser som vurderer alle relevante virkninger kan bidra til at forebyggingstiltak med netto samfunnsnytte blir gjennomført. Senter for statlig økonomistyring har på oppdrag fra Finansdepartementet gjennomført en vurdering av bruk av samfunnsøkonomisk analyse i ulike typer forebyggingstiltak. Vi har funnet at det er et stort potensial for bedre bruk av analysemetoden som grunnlag for beslutningsunderlag. Sammendrag og konklusjoner I Regjeringens strategi for forebygging kalles forebygging jobben som først er synlig når den ikke blir gjort. Definisjonen av forebygging som er lagt til grunn i rapporten, er tiltak som begrenser en uønsket utvikling og/eller fremmer livskvalitet. På oppdrag fra Finansdepartementet har Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vurdert metodebruken i om lag 20 samfunnsøkonomiske analyser, hvorav disse er valgt ut fra om lag 100 rapporter som omhandler samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak. Bakgrunnen for rapporten er regjeringens ønske om å styrke det forebyggende arbeidet i vid forstand, jf. Regjeringens strategi for forebygging som ble lagt frem 9. juni Utvalget består av nasjonale og internasjonale rapporter av forebyggende tiltak i perioden Kartleggingen bestod av rapporter om forebyggende tiltak innenfor de åtte prioriterte områdene i strategien for forebygging: Trygge oppvekstvilkår, Forebygging av helse og livsstilsskader, herunder rusforebygging, Inkluderende arbeidsliv og HMS i arbeidslivet, Fattigdom og sosiale problemer, herunder boligspørsmål, Ulykkesforebygging, Samfunnssikkerhet, Kriminalitetsforebygging og Vedlikehold av fysisk infrastruktur kontra bygge nytt. Vi har vurdert metodebruk ut fra veilederen i samfunnsøkonomisk analyse til Finansdepartementet (2005a) og veilederen til SSØ (2006b). Figur A illustrerer innhold og en naturlig oppbygging av en samfunnsøkonomisk analyse, inkludert oppfølging med realisering av gevinster etter at tiltaket er iverksatt. Figur A. Oppbygging av en samfunnsøkonomisk analyse Før tiltak velges Etter tiltak er valgt 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Gjennomføring av gode analyser er viktig for å ta gode beslutninger En god analyse av netto nyttevirkning (sum av nyttevirkninger minus sum av kostnadsvirkninger) av et forebyggingstiltak bidrar til økt informasjon i forkant av en beslutning om gjennomføring eller ikke av et forebyggingstiltak. En samfunnsøkonomisk analyse gir informasjon om alternative tiltak og om konsekvensene av tiltak, som for eksempel om kostnader, nyttevirkninger, risiko for at noen virkninger blir betydelig annerledes enn estimert, hvilke grupper berøres av tiltaket og hvordan nyttevirkninger skal hentes ut. Videre gir en samfunnsøkonomisk analyse grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. Beslutninger om tiltak bør tas på tvers av sektorer Ideelt sett kan gode samfunnsøkonomiske analyser føre til gode beslutninger om tiltak på tvers av sektorer. I vårt utvalg av samfunnsøkonomiske analyser har vi ikke funnet analyser som vurderer netto samfunnsnytte av tiltak på tvers av sektorer. Side 1

4 0BInnledning Vurdering av virkninger er gjennomført i mange analyser En samfunnsøkonomisk analyse består av mange deler, som vurdering av ulike tiltak for å oppnå en gitt målsetting, vurdering av virkninger av ulike tiltak, vurdering av usikkerhet i anslag, eventuelle fordelingsvirkninger og et opplegg for hvordan nyttevirkningene av valgt tiltak skal hentes ut eller måles. Mange rapporter er relativt grundige når det gjelder å vurdere virkningene av et tiltak, og følger standard nåverdimetode for å vurdere kvantifiserte virkninger opp mot hverandre. Analysene følger stort sett tradisjonell metode og har en bevisst tenkning rundt fastsettelse av størrelser på viktige parametre som kalkulasjonsrente og levetid. I flertallet av analysene i utvalget foreligger det god dokumentasjon av effektene og forutsetningene som er lagt til grunn. Der det gjennomgående er mye å hente på bedre bruk av samfunnsøkonomisk metode, er spesielt i forhold til å ta selve problembeskrivelsen og målformuleringen på alvor, slik at det blir enklere å identifisere ulike tiltak som kan bidra til måloppnåelse. De fleste analysene i utvalget foretar en vurdering av mer enn ett tiltak, men uten bransjespesifikk kunnskap er det vanskelig å vurdere om alle relevante tiltak er tatt med. Flere analyser i utvalget har foretatt kvalitative vurderinger av ikke-verdsatte virkninger. Gjennomgående for disse analysene er at helseeffekter er blant de virkninger som er vurdert som ikke mulig eller ønskelig å verdsette. En verdsetting av liv og helse i monetære verdier ville i større grad synliggjort sentrale nyttevirkninger. Samtidig opereres det med ulike anslag på verdien av liv og helse, og en omforent metodisk tilnærming og verdsetting kan bidra til bedre prioriteringer innad og på tvers av sektorer. Et mindretall av analysene i utvalget har vurdering av usikkerhet, og disse vurderer effektestimatene (nyttevirkning for brukere eller samfunn) til å ha størst usikkerhet. Ingen av analysene i utvalget har vurdert risikoreduserende tiltak. Et fåtall av analysene benytter forventningsrette anslag eller har med en skattekostnad i forbindelse med at tiltaket finansiert over offentlige budsjetter. En annen del av den samfunnsøkonomiske metoden som brukes i liten grad er konkret identifisering av ulike interessentgrupper og en beskrivelse av gruppene med tanke på å gi beslutningstaker et best mulig grunnlag for å ta hensyn til eventuelle fordelingsvirkninger i vurderingen av tiltaket. Det er kun om lag en fjerdedel av analysene i utvalget som har vurdert fordelingsvirkninger. Flere av analysene i utvalget har foretatt en samlet vurdering av netto nåverdi, ikke-verdsatte virkninger, usikkerhet og fordelingsvirkninger mellom ulike tiltak som er vurdert. Imidlertid er det svært få som foretar prioriteringer mellom tiltakene. For å sikre uttak og måling av gevinster etter at tiltaket er iverksatt, er det viktig at det i forbindelse med den samfunnsøkonomiske analysen utarbeides en konkret plan for dette. Ingen av analysene i utvalget har utarbeidet en konkret gevinstplan. Ettersom en plan for gevinstrealisering utarbeides i etterkant av at tiltaket er iverksatt, har vi ikke informasjon om hvorvidt analysene har oppfylt dette trinnet. Det samme gjelder hvorvidt det er foretatt en evaluering av prosjektet. Forebyggingstiltak har noen spesielle kjennetegn som er viktig å ta hensyn til i analysen Effekter for brukere og samfunnet som helhet av et tiltak er i utgangspunktet vanskelig å måle på grunn av eksterne påvirkningsfaktorer. Typisk for flertallet av analysene av forebyggingstiltak er at kostnadene påløper relativt tidlig, mens nytteeffektene kommer langt frem i tid og gjerne strekker seg over en lengre tidsperiode. Tidsforskyvingen på nytteeffektene bidrar til en ytterligere vanskeliggjøring av årsakvirkningsanalysen. Det viser seg også i analysene at det ofte er asymmetri i måling av kostnads- og nyttevirkninger. Kostnadene lar seg ofte måle i monetære verdier, mens deler av nyttevirkningene gjerne ikke er like enkle å kvantifisere. Eksempler innenfor forebygging kan være tiltak som har til hensikt å forhindre sosial isolasjon og utrygghet. En typisk nytteeffekt av forebyggingstiltak som er mulig å kvantifisere er helseeffekt. Om lag halvparten av analysene i utvalget har verdsatt helseeffekter i kroner i form av sparte liv/leveår. Det er imidlertid analyser som argumenterer mot verdsetting av liv og helse ut fra etiske argumenter. Ulempen ved å la være å kvantifisere blir ikke drøftet; tall står ofte sterkere enn ord - og ved å kvantifisere kostnadene, men ikke de Side 2

5 0BInnledning sentrale nyttevirkningene blir det vanskeligere å vise at et tiltak sannsynligvis er netto samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre. Helseeffekter er en effekt som i de fleste tilfeller vil komme langt frem i tid, og som får liten verdi ved neddiskontering til dagens verdi. Det kan argumenteres for å oppjustere kalkulasjonsprisene på liv og helse i takt med inntektsutviklingen, for å oppheve hele er deler av effekten av neddiskontering. Det er stor overføringsmulighet av metodebruk på tvers av sektorer Samfunnsøkonomisk metode brukes i mange sektorer, men i varierende grad. Metoden er i utgangspunktet lik, uavhengig av hvilken sektor analysen utføres i. Det er altså i stor grad mulighet for overføring av bruk av metoden fra sektor til sektor. Økt fullstendighet i samfunnsøkonomisk analyse kan spesielt bidra til: Økt nytte for beslutningstakerne og derigjennom samfunnet ved at beslutningstakerne får et bedre informasjonsgrunnlag dersom analyser gjennomføres av mer enn ett tiltak for å oppnå et bestemt mål, og dersom tiltakene systematisk vurderes opp mot hverandre. Økt nytte for samfunnet ved utarbeidelse av konkret gevinstplan for tiltak som iverksettes, slik at det blir etterprøvbart at gevinstene som er estimert, faktisk blir realisert. Måling av effekter er også viktig for læring over tid av hvilke tiltak som har virkning. Når det gjelder konkret på anvendelse av deler av samfunnsøkonomisk analyse er det store muligheter for å lære på tvers av sektorer, spesielt når det gjelder: Verdsetting av effekter som for eksempel verdsetting av helseeffekter i kroner. Spesielt innenfor området ulykkesforebygging (samferdselssektoren) er slik verdsetting foretatt i vesentlig grad, men også analyser innenfor områdene forebygging av helse- og livsstilsskader og samfunnssikkerhet. Overføring av metoder for verdsetting av slike virkninger kan bidra til mer fullstendige og bedre analyser i andre sektorer. Grundigere analyser kan være et bidrag til at forebyggingstiltak blir høyere prioritert, ved at sentrale nyttevirkninger i større grad blir synliggjort. Konklusjon Vi konkluderer i denne rapporten med at kvaliteten på analyser av forebyggingstiltak i utvalget vårt er varierende og at det etter vår vurdering er spesielt analyser innenfor ulykkesforebygging som peker seg ut som relativt metodisk sterke. Ved vurdering av analysene opp mot veilederen i samfunnsøkonomisk analyse til Finansdepartementet (2005a) og veilederen til SSØ (2006b), finner vi ingen analyser i utvalget der det eksplisitt fremkommer av disse at alle trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse er gjennomført. I flere analyser fremkommer det imidlertid implisitt at vurderinger er gjort på flere trinn i analysen enn det som er synliggjort i rapportene. Eksempelvis fremkommer målbeskrivelsen implisitt av problembeskrivelsen i flere analyser. Et annet eksempel er det at de færreste analyser har gitt en direkte beskrivelse av berørte grupper, men at disse har tatt med virkninger til en rekke berørte grupper tyder på at det likevel er foretatt denne type vurdering. Etter vår vurdering ville både en bedre og mer fullstendig metodebruk og en bedre formidling av analysen ved å synliggjøre de ulike trinnene i større grad, høynet kvaliteten på en rekke analyser. I tillegg er det stor overføringsmulighet av metodebruk og direkte resultater på tvers av sektorer, spesielt i forbindelse med verdsetting av liv og helse. Dette vil i sum bidra til bedre beslutningsgrunnlag og at forebyggingstiltak i fremtiden kan bli høyere prioritert. Side 3

6 0BInnledning 1 Innledning Regjeringen har et ønske om å forebygge mer for å reparere mindre, og det fremgår av Soria Moriaerklæringen at forebyggende arbeid må styrkes i vid forstand. Regjeringens strategi for forebygging 1 er lagt frem 9. juni Det finnes lite systematisert kunnskap om og i hvilken grad samfunnsøkonomiske vurderinger benyttes og legges til grunn for planlegging og iverksetting av forebyggende tiltak. På oppdrag fra Finansdepartementet har Senter for statlig økonomistyring (SSØ) kartlagt, samlet inn og systematisert nasjonale og internasjonale rapporter som omhandler samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak i perioden innenfor ulike områder. Kartleggingen har omfattet rapporter om forebyggende tiltak innenfor åtte prioriterte områder i regjeringens strategi for forebygging: Trygge oppvekstvilkår Forebygging av helse og livsstilsskader, herunder rusforebygging Inkluderende arbeidsliv og HMS i arbeidslivet Fattigdom og sosiale problemer, herunder boligspørsmål Ulykkesforebygging Samfunnssikkerhet Kriminalitetsforebygging Vedlikehold av fysisk infrastruktur kontra bygge nytt Analysene er systematisert i en enkel database, ferdigstilt av SSØ i februar SSØ har videre fått i oppdrag å vurdere kvaliteten på det faglige innholdet av enkelte analyser i databasen. 1.1 Formål med rapporten Rapporten har til formål å vurdere i hvilken grad beslutningsverktøyet samfunnsøkonomisk analyse blir benyttet på en faglig god måte i et utvalg samfunnsøkonomiske analyser av forebyggende tiltak. 1.2 Hva er forebygging? I Regjeringens strategi for forebygging fremgår det at kostnader som påløper til reparasjonen oftest overskrider de kostnadene som ville ha påløpt underveis dersom forebyggende tiltak hadde vært iverksatt på et tidligere tidspunkt. I Forebyggingsstrategien kalles forebygging jobben som først er synlig når den ikke blir gjort. På definerer ordboken forebygging som en mangetydig og positivt ladet betegnelse på forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling. I en artikkel skrevet av Vegard A. Schancke bygges det videre på denne definisjonen av forebygging til også å spenne om tiltak som fremmer livskvalitet og mestring. Forebygging dreier seg altså om både å vanne roser og luke ugress. Grovt sett står man overfor to tradisjoner/perspektiver når det gjelder forebyggende arbeid: Det sykdomsforebyggende ( luke ) og det helsefremmende ( vanne ) perspektivet. 3 Uavhengig av hvilket perspektiv man legger til grunn kan forebyggende arbeid sies å være arbeid i dag for å hindre en uønsket utvikling i retning av en fremtidig situasjon som krever reparasjon med tilhørende sannsynlighet for store kostnader. I denne rapporten definerer vi forebygging som tiltak som begrenser en uønsket utvikling og/eller fremmer livskvalitet. Ofte kommer virkningene av forebyggende tiltak langt fremme i tid og virkningene strekker seg ofte over en lengre tidsperiode. 1 Heretter omtalt som Forebyggingsstrategien Betraktningene er hentet fra Vegard A. Schancke Hva er forebygging en kunnskapsoppsummering med råd og anbefalinger, se Side 4

7 0BInnledning 1.3 Utvalget som ligger til grunn for kartleggingen I Senter for statlig økonomistyring (2009) er datagrunnlaget om lag 100 rapporter som omhandler samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak. Begrepet samfunnsøkonomisk vurdering er definert vidt i den forstand at ulike former for samfunnseffekter vurderes. Vi har vurdert at om lag 50 av analysene kan karakteriseres som samfunnsøkonomiske analyser. Samfunnsøkonomiske analyser kan deles inn i følgende tre hovedtyper: Nytte-kostnadsanalyse: En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak. Nyttevirkninger og kostnader verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig. Kostnadseffektivitetsanalyse: En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike alternative tiltak som kan nå samme mål. Brukes når nyttesiden er vanskelig å verdsette i kroner og når tiltakene anses å gi de samme nyttevirkningene. Kostnadene verdsettes i kroner, og man søker å finne den rimeligste måten å nå et gitt mål. Kostnads-virkningsanalyse: En kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der effektene av tiltakene ikke er helt like. I slike tilfeller kan vi ikke uten videre velge det tiltaket med lavest kostnader. De grunnleggende prinsippene og trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse er sammenfallende for de tre analysetypene. Men det er kun ved en nytte-kostnadsanalyse at det er mulig å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i form av netto nåverdi av tiltaket. Totalt er det nær 30 nyttekostnadsanalyser i databasen. For vårt formål har vi valgt å basere oss på informasjon fra analyser ut fra følgende kriterier: Analyser som i størst mulig grad har fulgt trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse (jamfør kapittel 2). Analyser som er vurdert som metodisk interessante på ett eller flere trinn. Analyser fra samtlige av de åtte områdene i Forebyggingsstrategien skal være representert i utvalget. På bakgrunn av disse utvelgelseskriteriene baserer vi denne rapporten på 18 samfunnsøkonomiske analyser (se vedlegg). Utvalget består hovedsaklig av nytte-kostnadsanalyser, i tillegg til én kostnadsvirkningsanalyse samt noen analyser som kun ser på gevinstsiden av tiltak. 1.4 Metodisk fremgangsmåte Denne rapporten vurderer metodebruken i vårt utvalg av samfunnsøkonomiske analyser. Graden av god metodebruk er vurdert ut ifra veilederen i samfunnsøkonomisk analyse til Finansdepartementet, i tillegg til veilederen til SSØ. 4 Det er lagt vekt på å trekke frem eksempler på god metodebruk i de ulike trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse, samt å belyse metodiske problemstillinger som er sentrale for forebyggingstiltak. Der vi finner fellestrekk ved de analysene som er gjennomført på tvers av områder/sektorer, har vi undersøkt om dette kan ha overføringsverdi for andre områder/sektorer i utvalget. 4 Jamfør henholdsvis Finansdepartementet (2005a) og Senter for statlig økonomistyring (2006b). Side 5

8 1BMetode for samfunnsøkonomiske analyser 2 Metode for samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomisk analyse er en metode som brukes for å identifisere ulike tiltak som kan iverksettes for å oppnå et mål. Metoden skal bidra til å systematisere informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av de ulike tiltakene og å synliggjøre alle relevante virkninger for alle grupper som kan bli berørt, før et tiltak velges ut og iverksettes. 5 Målet med en samfunnsøkonomisk analyse er å gi beslutningstaker et grunnlag for å vurdere om et offentlig tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det vil si om summen av nyttevirkninger overstiger summen av kostnadsvirkninger. En samfunnsøkonomisk analyse gir også et grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. En samfunnsøkonomisk analyse inneholder gjerne mye av det samme som en bedriftsøkonomisk analyse, men det er to viktige forskjeller. For det første har en samfunnsøkonomisk analyse til målsetning å maksimere velferden/samfunnsøkonomisk nytte, og ikke maksimere profitt. For det andre skal den samfunnsøkonomiske analysen ta med virkninger for alle berørte parter i samfunnet, noe som betyr at virkninger også utenfor virksomheten som iverksetter tiltaket skal vurderes. Som tidligere nevnt har vi tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser; nytte-kostnadsanalyse, kostnadseffektivitetsanalyse og kostnads-virkningsanalyse. 6 En nytte-kostnadsanalyse er den mest fullstendige analyseformen og bør velges så fremt det faglig sett lar seg gjøre. Et kjennetegn ved en nyttekostnadsanalyse er at de mest sentrale nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det lar seg gjøre. Det er ikke mulig å gi noen generell anbefaling for hvilken analysetype som bør velges for tiltak innenfor forebyggingsområdet. For mange forebyggingstiltak vil det være en rekke nytteeffekter som kan være vanskelig å verdsette i kroner og som nettopp kan være årsak til at det velges en annen analysetype enn en nytte-kostnadsanalyse. 2.1 En kort beskrivelse av trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse I figur 2.1 nedenfor vises de syv trinnene som en samfunnsøkonomisk analyse bør følge, inkludert oppfølging med realisering av gevinster etter at tiltaket er iverksatt. 7 Figur 2.1 Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse Før tiltak velges Etter tiltak er valgt 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering De syv trinnene er først og fremst rettet mot nytte-kostnadsanalyser, men de grunnleggende prinsippene og trinnene er de samme for alle tre analysetypene. Det er for eksempel kun mulig å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved en nytte-kostnadsanalyse, jamfør avsnitt For en nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget, se veilederen om gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser utviklet av Finansdepartementet (2005a) og Senter for statlig økonomistyring (2006b). 6 Analysetypene er definert i avsnitt For en nærmere beskrivelse av de syv trinnene, se Senter for statlig økonomistyring (2006b). Side 6

9 1BMetode for samfunnsøkonomiske analyser Første trinn i en samfunnsøkonomisk analyse er å foreta en grundig problem- og målbeskrivelse. I problembeskrivelsen gjøres det rede for bakgrunnen og begrunnelsen for at tiltaket vurderes gjennomført. Målbeskrivelsen skal være en beskrivelse av en ønsket tilstand eller et ønsket resultat. Herunder skal nåværende situasjon og videre utvikling uten tiltak på området beskrives (basisalternativet). Målene bør konkretiseres slik at de kan måles med kvantitative eller kvalitative metoder. Trinn 2 i analysen er å beskrive alle relevante tiltak og hvordan de er tenkt gjennomført. Det er viktig at trinn 1, og i noen grad trinn 2, klargjøres i nært samarbeid med den som er oppdragsgiver for analysen, ettersom dette grunnlaget vil fungere som premiss for den videre analysen. Trinn 3 i analysen går ut på å spesifisere hvilke grupper som berøres, i hvilket omfang de blir berørt og beskrive alle nytte- og kostnadsvirkninger ved hvert enkelt tiltak. Virkningene skal tallfestes i kroner så langt det faglig sett lar seg gjøre. I trinn 4 i analysen foretas en sammenstilling av nytte og kostnader. Vi beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet for hvert tiltak ved hjelp av nåverdimetoden. For virkninger det ikke er mulig å verdsette i kroner, gis det en kvalitativ vurdering og sammenstilling av disse. Trinn 5 i analysen har til formål å synliggjøre den samlede usikkerheten som er knyttet til tiltaket samt å avdekke eventuelle tiltak for å unngå eller redusere usikkerheten. I tillegg skal fordelingsvirkninger for særlig berørte grupper beskrives, som for eksempel ulike regioner, næringer, grupper av mennesker og enkeltpersoner. Det er spesielt viktig å beskrive fordelingsvirkninger for grupper som påvirkes i negativ retning som følge av tiltaket. I trinn 6 i analysen gis en samlet vurdering ut fra sammenstilte nytte- og kostnadsvirkninger, usikkerhet og fordelingsvirkninger. Videre bør det utarbeides en gevinstplan for det tiltaket som velges, som gir en oversikt over de mest sentrale nyttevirkningene og særlige forutsetninger for at disse skal realiseres. Trinn 1-6 gjøres i forkant av at prosjektet er besluttet iverksatt, mens trinn 7 foretas etter at prosjektet er besluttet iverksatt. I trinn 7 i analysen utarbeides en gevinstrealiseringsplan, det vil si en konkret oppfølgingsplan for uttak av gevinster. Til slutt skal det foretas en evaluering med utgangspunkt i hvorvidt målene som ble fastsatt i trinn 1 er oppnådd. Evalueringen kan ha samme struktur som en samfunnsøkonomisk analyse. Side 7

10 3 Samfunnsøkonomiske analyser av forebyggende tiltak En samfunnsøkonomisk analyse utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for om et forebyggende tiltak skal gjennomføres eller ikke. Vi vil i det følgende gå gjennom trinn for trinn i en samfunnsøkonomisk analyse og innlede hvert trinn med relevant teori/metode, og dernest trekke frem eksempler og karakteristika ved analysene i utvalget. 3.1 Problem- og målbeskrivelse Problembeskrivelsen Utgangspunktet for enhver samfunnsøkonomisk analyse er å utarbeide en grundig problembeskrivelse. Denne delen av analysen danner grunnlaget for den videre analysen og skal besvare hva som er problematisk med dagens situasjon. Herunder skal basisalternativet beskrives, det vil si situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endringer i offentlige tiltak på det aktuelle området. Det skal i basisalternativet tas hensyn til eventuelle nødvendige oppgraderinger. Felles for de fleste analysene er at de beskriver en uheldig situasjon med tilhørende forventet utvikling i uønsket retning med mindre forebyggende tiltak iverksettes. Fremskrivninger er i mange av analysene basert på statistikk som viser trenden i de senere år. For eksempel er det avdekket et høyt og økende antall branner med elektrisk årsak i SINTEF (2008). Problemet med dagens situasjon er beskrevet blant annet ved hjelp av brannårsaksstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der branner er fordelt på årsaken til at disse oppstod (feil bruk av elektrisk utstyr etc.). Statistikken viser at mengden av elektrisk utstyr har økt formidabelt i de senere år og at risikogruppen blant kvinner er de over 70 år. Med bakgrunn i at andelen eldre øker i samfunnet, tilsier dette et økende behov for tiltak i fremtiden. Likeledes beskriver Direktoratet for arbeidstilsynet (2007) en situasjon med et høyt antall personer med arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. Befolkningsutviklingen som går i retning av flere eldre arbeidstakere, som er den gruppen som er mest utsatt for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser, tilsier en trend med en sterkere økning fremover. I utgangspunktet skal basisalternativet dekke hele analyseperioden. TØI (2007) har ved ulike metodiske tilnærminger foretatt forventede fremskrivninger av situasjonen gjennom hele perioden vegsikkerhetsprogrammet er ment å gjelde. Oppsummering: Flertallet av analysene i utvalget har utredet problemet som motiverer for eventuelle tiltak på området. Det er imidlertid litt variasjon i hvor grundig dette er blitt gjort. Om lag en tredjedel av analysene har omfattende statistikkgrunnlag som bygger opp om problembeskrivelsen og videre forventet utvikling. Hvorvidt basisalternativet dekker hele analyseperioden er vanskelig å lese ut fra flertallet av analysene i utvalget Problembeskrivelsen leder frem til målformuleringen Ethvert prosjekt bør være forankret i konkrete mål en ønsker oppnådd ved å iverksette tiltak på det aktuelle området. I målbeskrivelsen bør en ikke binde seg til én bestemt løsning/tiltak, men fokusere på hvilke overordnede behov som faktisk finnes og hva en ønsker å oppnå gjennom prosjektet. Målet skal være en beskrivelse av en ønsket tilstand eller er ønsket resultat. Det er viktig å skille mellom mål og virkemiddel. Det kan for eksempel være et mål å redusere kriminaliteten i et område. En styrking av politietaten er i denne sammenheng ikke et mål i seg selv, men et av flere mulige virkemidler for å oppnå målet. Mål er med andre ord hva som ønskes oppnådd, mens virkemidlene fremkommer ved å spørre hvordan vi skal komme dit. Side 8

11 Målene bør være avledet av den enkelte virksomhets formål eller visjon. En svak kobling mellom prosjektet og virksomhetens overordnede prioriteringer vil være et uttrykk for manglende helhetstenkning hos prosjekteier. Fordi hovedmål/overordnede mål er generelt formulert, dekker de som oftest et bredt innhold og har således et lavt presisjonsnivå. Ved mangel på konkrete mål vil det være vanskelig å utlede alle relevante tiltak som kan tenkes å være løsning på problemet, og det vil være vanskelig å evaluere i etterkant hvorvidt prosjektet har lykkes. Ut fra prosjektets hovedmål bør det således avledes delmål, som er konkretiseringer av hovedmålene. Ofte er det hensiktsmessig å etablere resultatmål i tillegg, for å sikre mål på et tilstrekkelig operasjonelt og presist nivå. Resultatmål beskrives ofte ved at de tilfredsstiller SMARTE-kriteriene, det vil si at de er: 1. Spesifikke Det bør være klart hva som skal oppnås. 2. Målbare Det må være mulig å måle i hvilken grad målene nås. 3. Akseptable Målene bør fastsettes i dialog mellom overordnet og underordnet nivå. 4. Realistiske Det må være mulig å nå målene innenfor de rammebetingelser som er gitt. 5. Tidfestede Det må være klart når målene skal være oppfylt. 6. Enkle Målene må være enkle å forstå og måle. Resultatkjeden, se figur under, er et hjelpemiddel for å sette mål på rett nivå og spisse disse inn mot prosjektets målgruppe. 8 Resultatkjeden viser hvordan en virksomhet via ulike aktiviteter omformer innsatsfaktorer til produkter eller tjenester som er rettet mot eksterne brukere og samfunnet. Pilene i modellen viser årsakssammenhengene. Figur 3.1 Resultatkjeden Aktiviteter Produkter og tjenester Innsatsfaktorer Brukereffekter Samfunnseffekter Et fellestrekk ved analysene i utvalget er at målsetningen(e) er rettet mot å unngå en uheldig situasjon og/eller fremme livskvalitet. Dette er i samsvar med vår definisjon av forebygging, jamfør avsnitt 1.2. I om lag halvparten av analysene i utvalget er det lett å overse målformuleringen. Dette skyldes at denne ligger innbakt enten i bakgrunnen for analysen eller som en del av problembeskrivelsen. Typisk for disse analysene er at de beskriver de samfunnsøkonomiske kostnadene ved mangel på tiltak. I Direktoratet for arbeidstilsynet (2007) beskrives hvor mye arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet årlig. Samfunnsmålsetningen om å få flere i arbeid ligger således implisitt i bakgrunnen for analysen. Mange av de øvrige analysene i utvalget har kun ett hovedmål som typisk er på samfunnsnivå. For eksempel så har Sosial- og helsedirektoratet (2006) som målsetning å hindre overføring av legionellasmitte. Et annet eksempel er SINTEF (2008) som har til målsetning å redusere hyppigheten av branner i Norge. I TØI (2002b) vises det til visjonen som ble lagt frem i forbindelse med Nasjonal Transportplan for perioden : I det langsiktige arbeid med sikkerhet i transportsystemet legger Regjeringen til grunn en visjon 8 Senter for statlig økonomistyring (2006b). Side 9

12 om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde. Denne visjonen er kjent som nullvisjonen og legger hovedvekten på å forebygge dødsfall og varige personskader i vegtrafikksystemet. I TØI (2007) er hovedmålet å bedre trafikksikkerheten. Videre er det stilt opp to konkrete resultatmål; 1) antall drepte i trafikken skal reduseres fra 250 til 125 innen 2020, 2) antall hardt skadde i trafikken skal reduseres fra 980 til 490 innen Gitt at målene er realistiske, ser de ut til å oppfylle de såkalte SMARTE-kriteriene. Oppsummering: Konkrete mål er viktig for å kunne utlede alle relevante tiltak senere i analysen, og for å kunne etterprøve hvorvidt målene er nådd etter at tiltaket er iverksatt. Felles for analysene i utvalget er at målsetningen(e) er rettet mot å unngå en uheldig situasjon og/eller fremme livskvalitet. I om lag halvparten av analysene mangler det en konkret målbeskrivelse, hvor denne i stedet fremkommer implisitt av problembeskrivelsen. Øvrige rapporter i utvalget har beskrevet ett hovedmål, mens mer operasjonelle mål der disse er kvantifisert og tidfestet i form av såkalte resultatmål mangler i flertallet av analysene. 3.2 Spesifisering av tiltak Når målsettingen er klar er neste trinn i analysen å beskrive alle relevante tiltak som kan bidra til å oppnå målene. Dersom det er foretatt en grundig problem- og målbeskrivelse, så vil tiltakene avledes av de overordnede behov og mål Avgrensning av virkemidler og tiltak som vurderes i analysen Ofte er utgangspunktet for en samfunnsøkonomisk analyse at oppdragsgiver ønsker å finne ut hvorvidt ett spesifikt tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det kan godt vise seg at dette ene tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til basisalternativet. Men det kan også finnes alternativer som er mer lønnsomme. Det er derfor viktig å vurdere nøye hvilke andre tiltak som kan nå det samme målet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av hvordan disse tiltakene er tenkt gjennomført og innenfor hvilken tidsramme. I neste omgang må det ofte gjøres en siling av hvilke tiltak en ønsker å gå videre med. En slik siling skjer gjerne med utgangspunkt i ulike begrensninger som for eksempel budsjettmessige, organisasjonsmessige, tekniske, tidsmessige med flere. De aller fleste av analysene i utvalget har vurdert mer enn ett tiltak. Ett eksempel er TØI (2007) som vurderer 139 mulige trafikksikkerhetstiltak for å nå målene. Etter en grovsiling er det gjort en nærmere analyse av 45 av de mulige tiltakene. Et annet eksempel er Sosial- og helsedirektoratet (2006) som stiller opp en rekke mulige tiltak for å oppfylle målsetningen om å hindre legionellasmitte, herunder godkjenning som utføres av kommunen, meldeplikt til kommunen, sertifiseringsordning og lokal registreringsordning. Som det fremgår av avsnitt 3.1.2, mangler om lag halvparten av analysene i utvalget en konkret målbeskrivelse. Disse vil således ha et mangelfullt/tynt grunnlag for å vurdere alle relevante tiltak. Det er ikke mulig for oss å bedømme om listene over aktuelle tiltak i de ulike analysene i utvalget er uttømmende og om det er disse som er mest aktuelle sett opp mot behov og målsetning. På dette punktet er bransjespesifikk kunnskap nødvendig for å få frem alle relevante alternativer. Sosial- og helsedirektoratet (2005) er blant de fire analysene i utvalget som kun har vurdert ett tiltak. Analysen vurderer tiltaket innføring av frukt og grønt i skolen, for å nå målsetningen om å øke den gjennomsnittlige levetiden med 1,5 år. Det er sannsynligvis en rekke andre tiltak som kan være aktuelle for å oppfylle målsetningen og som muligens også er mer kostnadseffektive. Oppsummering: For at analysen skal munne ut i en anbefaling om det mest samfunnsøkonomiske tiltaket, er det viktig at alle tiltak som kan tenkes å oppfylle målsetningen(e) tas med. Vi har ikke kunnet vurdere hvorvidt analysene har Side 10

13 tatt med alle relevante tiltak, da dette krever mer bransjespesifikk kunnskap. Imidlertid har de fleste analysene i utvalget vurdert mer enn ett tiltak. 3.3 Identifisering av berørte grupper og spesifisering av nytte- og kostnadsvirkninger Spesifisering av nytte- og kostnadsvirkninger er på mange måter selve kjernen i den samfunnsøkonomiske analysen og er også den mest ressurskrevende delen av analysen. I dette avsnittet drøfter vi hvilke fordeler og ulemper som kan forventes å følge av de ulike tiltakene, men først går vi nærmere inn på identifisering av alle berørte grupper Ansvarlige myndigheter og berørte parter I prinsippet skal virkninger for alle berørte grupper tas med i en samfunnsøkonomisk analyse. Dette omfatter virksomheten selv, brukerne, staten, næringslivet og andre som direkte eller indirekte drar nytte av eller har ulempe ved tiltaket. I praksis vil en måtte avgrense antall berørte grupper, men en bør generelt søke å inkludere virkninger på berørte grupper der de er av et visst omfang og betydning. Det er viktig i denne delen av analysen å tenke vidt omkring hvem tiltaket berører og få frem alle parter som påvirkes av tiltaket. Å utarbeide en slik interessentanalyse krever nødvendig kunnskap om problemstillingen og dens rekkevidde. Berørte grupper bør omtales på en måte som gir beslutningstaker et best mulig grunnlag for å ta hensyn til konsekvenser i vurderingen av tiltaket. I figur 3.2 nedenfor gis det en oversikt over grupper som kan tenkes berørt av tiltak innenfor de åtte forebyggingsområdene til regjeringens strategi for forebygging. Figur 3.2 Grupper som kan tenkes berørt av tiltak av forebyggende art Samfunnet forøvrig Familie og andre pårørende Brukere Organisasjoner Statlige virksomheter/ departement Organisasjon/ virksomhet/ prosjekt Institusjoner Kommuner Leverandører Ansatte En fullstendig interessentanalyse er et hjelpemiddel for å i neste omgang spesifisere alle relevante virkninger. En mangelfull interessentanalyse kan således medføre at relevante virkninger utelates. Kartleggingen av berørte grupper vil også kunne gi nyttige innspill til vurderingen av fordelingsvirkninger senere i analysen (jamfør avsnitt 3.5.3). Flertallet av analysene i utvalget har ikke kartlagt berørte grupper gjennom å gi en egen beskrivelse av disse. Et fellestrekk ved disse er at de kun trekker frem tiltakets målgruppe, det vil si den gruppen som direkte Side 11

14 påvirkes av at det forebyggende tiltaket settes i verk. Universitet i Bergen (2007), som er en analyse av en røykekampanje, trekker for eksempel frem røykerne som direkte påvirkes ved at disse får hjelp til å slutte. Om lag to tredjedeler av analysene i utvalget har imidlertid senere i analysen tatt med effekter/virkninger utover de som berøres direkte av tiltaket (jamfør avsnitt 3.3.2). Dette indikerer at analysene likevel har foretatt en kartlegging av berørte grupper i forbindelse med spesifisering av virkninger, uten at disse er beskrevet direkte. Skolverket, Socialstyrelsen og Statens folkhälsoinstitut (2004) presenterer en samfunnsøkonomisk modell med formål om å fremme barns psykiske helse. Analysen er et eksempel på at berørte aktører indirekte blir beskrevet gjennom spesifisering av forventede nyttevirkninger. Rapporten beregner forventede nyttevirkninger for den enkelte, familien, kommunen, landstinget, staten, virksomheter og organisasjoner. Sosial- og helsedirektoratet (2005) om innføring av frukt og grønt i skolen er et eksempel på en analyse der kun tiltakets målgruppe er vurdert, det vil si skoleelevene. Det kan imidlertid tenkes at andre grupper berøres av et slikt tiltak, som for eksempel skolen, myndighetene som har utarbeidet og igangsatt tiltaket, foreldre/foresatte og leverandører av frukt og grønnsaker. Oppsummering: Et viktig kjennetegn ved en samfunnsøkonomisk analyse er at virkninger for alle berørte parter i samfunnet tas med. I flertallet av analysene i utvalget gis det ingen direkte beskrivelse av berørte grupper av tiltakene. Flertallet av analysene har imidlertid tatt med virkninger til en rekke berørte grupper, noe som tyder på at det likevel er foretatt en kartlegging av berørte grupper i forkant Spesifisering av virkninger Med utgangspunkt i listen over berørte aktører avdekkes virkningene til de grupper som direkte eller indirekte drar nytte av eller berøres negativt av tiltaket. Relevante virkninger skal identifiseres og beskrives ved hvert enkelt tiltak. De forventede virkningene skal sammenlignes med situasjonen i basisalternativet. Virkningene skal beskrives for hele tiltakets levetid. De metodiske tilnærmingene for spesifisering av henholdsvis verdsatte og ikke-verdsatte virkninger presenteres i det følgende. Spesifisering av verdsatte virkninger Vi ønsker generelt sett å verdsette både nytte- og kostnadsvirkningene i kroner så langt det er faglig forsvarlig, og i den grad en slik verdsetting bidrar til å øke informasjonsverdien. Det bør unngås å anslå vanskelig verdsettbare virkninger dersom anslagene kan bidra til å gi et feilaktig inntrykk av at virkningene kan måles nøyaktig i kroner. Virkningene verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser, jamfør Finansdepartementet (2005a). Kalkulasjonsprisene skal reflektere alternativkostnadene, det vil si ressursenes verdi i beste alternative anvendelse. I praksis er det gjerne markedspriser, såfremt disse eksisterer, som likevel anvendes. Denne praksisen skyldes at det ofte er små forskjeller mellom markedspris og kalkulasjonspris, og at det kan være svært vanskelig å beregne kalkulasjonspriser. Dersom det er knyttet usikkerhet til noen av de kvantifiserbare størrelsene, skal det beregnes såkalte forventningsverdier. Med forventningsverdi menes at en virkning veier ulike mulige utfall med de respektive sannsynlighetene for at nettopp det utfallet inntreffer. 9 I de fleste analysene i utvalget fremgår det ikke hvorvidt det er benyttet forventningsrette anslag. TØI (2002b) er imidlertid et eksempel på at det er forsøkt å bruke så forventningsrette anslag som mulig. 9 For eksempel kan en kostnadskomponent forventes å bli 1 mill. kroner med 80 prosent sannsynlighet og 5 mill. kroner med 20 prosent sannsynlighet. Forventningsrett anslag er 1 mill. kr*0,8 + 5 mill. kr*0,2 = 1,8 mill. kroner. Forventningsverdi er altså ikke det samme som det mest sannsynlig utfallet, men der også ekstremverdier tas hensyn til. Side 12

15 Noen virkninger kan være relativt enkle å verdsette i kroner. Typisk vil kostnadssiden være enklere å verdsette i kroner enn nyttesiden. Gjennomgående for analysene i utvalget har vært at det er enklere å tallfeste kostnadene enn nyttevirkningene. Norsk institutt for by- og regionsforskning/sintef (2007) er et eksempel på at både nytte- og kostnadssiden har vært vanskelig å verdsette i monetære verdier. For noen virkninger kan det gis relativt gode estimater basert på tidligere erfaringer. Det er viktig at effekter dokumenteres på en god måte i analysen, og at det gjøres rede for hvilke datakilder, forutsetninger og metoder som er benyttet i analysen. Flertallet av analysene har dokumentert effektene og gjort rede for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for analysen. Det fremgår av flere analyser i utvalget at det er et stort behov for mer kunnskap om effektene. I TØI (2002b) fremgår det at status for foreliggende kunnskap er at tall for virkninger som oftest foreligger for personskadeulykker, men kun i få tilfeller for dødsulykker og praktisk talt aldri for ulykker med alvorlige personskader. Under visse forutsetninger er det likevel mulig å oppgi tall for virkninger av trafikksikkerhetstiltak på antall drepte eller hardt skadde. Tre ulike metoder, herunder interpolasjonsmetoden, nevnes for å komme frem til slike effekttall. Felles for mange av analysene i utvalget er at tiltakets effekter først kommer langt frem i tid. Gevinster kan med andre ord høstes på et langt senere tidspunkt enn startskuddet for tiltaket, ofte mange år frem i tid. I Skolverket, Socialstyrelsen og Statens folkhälsoinstitut (2004) fremheves dette som et problem, ettersom koblingen mellom tiltak og effekt dermed ofte blir mer uklar og usynlig desto lengre frem i tid effektene forventes å komme. I den sammenheng vil kausalitet ofte være et problem, det vil si koblingen mellom hvilke tiltak som fører til hvilke effekter. Gjennom ulike metodiske tilnærminger kan en likevel gjøre forsøk på å rendyrke effektene. Et fellestrekk ved forebyggende tiltak innenfor en rekke samfunnsområder er at disse vil kunne endre på sannsynligheten for at det inntreffer ulykker som fører til død eller dårligere helse. For å regne på nyttevirkningen av redusert ulykkesrisiko er det således et behov for et anslag på verdien av et statistisk liv (VSL). Ifølge Finansdepartementet (2005b) er det beste anslaget på VSL tapt ved ulykker i Norge 15 mill. kroner (2005-kroner). I Statens vegvesen (2006) anbefales det å bruke et anslag som er nesten dobbelt så høyt, på 26,5 mill. kroner (2005-kroner). Årsaken til differansen på VSL til Finansdepartementet (2005b) og Statens vegvesen (2006) er ulik metodisk tilnærming. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for en ulykke omfatter både det velferdstap som de skadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og dødsfall og de realøkonomiske kostnadene som består av produksjonsbortfall, medisinske kostnader, materielle kostnader etc. I anslaget til Statens vegvesen er det lagt til grunn at generelle undersøkelser for å avdekke folks betalingsvillighet for redusert ulykkesrisiko kun omfatter velferdseffekter. Disse undersøkelsene viser en betalingsvillighet på 18,3 mill. kroner (2005-kroner). I tillegg er de realøkonomiske kostnadene på 8,2 mill. kroner (2005-kroner) plusset på, slik at totalverdien på VSL blir på 26,5 mill. kroner. FIN (2005b) mener imidlertid at generelle undersøkelser for å avdekke folks betalingsvillighet for redusert ulykkesrisiko vil omfatte både velferdstapet og de realøkonomiske effektene. 10 En påplusning av de realøkonomiske kostnadene oppå et anslag på VSL basert på generelle undersøkelser, vil følgelig medføre en dobbelttelling. Om lag halvparten av analysene i utvalget har verdsatt helseeffekter i kroner. Eksempelvis fremgår det av analysen til TØI (2002a) at det i denne rapporten er første gang helse- og miljøeffekter er tatt med på en systematisk måte i forbindelse med analyse av gang- og sykkeltiltak. I rapporten påpekes det at kvaliteten på analysen ville blitt hevet dersom antall sparte leveår hadde blitt brukt som måleenhet i stedet for antall sparte liv. Da ville en i analysen tatt høyde for at ulike tiltak redder personer med ulik alder og dermed ulike antall gjenstående leveår. Sosial- og helsedirektoratet (2007) omhandler hvordan effekter på liv og helse kan tas med samfunnsøkonomiske analyser i andre sektorer enn helsesektoren. Rapporten anbefaler som beste anslag 10 NOU 1997:27. Side 13

16 kroner (2005-kroner) på et spart statistisk leveår med full helse. Videre anbefales det i rapporten å bruke sammen verdsetting av liv og helse uavhengig av sektor. For også å ta hensyn til relativ livskvalitet for personer som overlever en ulykke, er det relevant å benytte kvalitetsjusterte leveår (QALY Quality Adjusted Life Years). 11 Sosial- og helsedirektoratet (2005) og Sosial- og helsedirektoratet (2006) er to eksempler på analyser som har benyttet seg av QALY-metodikken. Et fellestrekk ved de analysene i utvalget som ikke har verdsatt helseeffekter i form av antall sparte liv/leveår, er at disse i stedet har med en rekke nyttevirkninger av i form av realøkonomiske kostnadsbesparelser. Eksempelvis har Skolverket, Socialstyrelsen og Statens folkhälsoinstitut (2004) satt monetære verdier på reduserte kostnader i forbindelse med institusjonsplasser, psykiatrisk behandling, medisiner, i tillegg til mer langsiktige effekter som reduserte sosiale ytelser, arbeidsledighetstrygd og polititjenester. Bedre helse og økt livskvalitet nevnes også i analysen, men uten at disse effektene er verdsatt i kroner. Monetær verdsetting av sparte liv/leveår kunne hatt en overføringsverdi til denne analysen. Tilsvarende overføringsverdi vil også kunne gjelde følgende analyser i utvalget: Socialstyrelsen (2002), Kari Jess (2005), Skolverket, Socialstyrelsen og Statens folkhälsoinstitut (2004), Norsk institutt for by- og regionsforskning/sintef (2007), Senter for økonomisk forskning (2006), Direktoratet for arbeidstilsynet (2007) og Welsh, Brandon C. og David P. Farrington (2006). Oppsummering: Det foreligger god dokumentasjon av effektene og forutsetninger som er lagt til grunn i flertallet av analysene i utvalget. Imidlertid påpekes det i flere analyser i utvalget at det er et stort behov for mer kunnskap om effektene. Typisk for flertallet av analysene er at effektene kommer langt frem i tid, og det kan således oppstå et kausalitetsproblem. I et fåtall av analysene fremgår det hvorvidt det er benyttet forventningsverdier for å anslå virkningene. Gjennomgående for analysene i utvalget har vært at det er enklere å tallfeste kostnadene enn nyttevirkningene. De fleste analyser i utvalget har med en rekke nyttevirkninger i form av (realøkonomiske) kostnadsbesparelser som for eksempel reduksjon i sykefravær, medisiner og sosiale ytelser. Om lag halvparten av analysene i utvalget har verdsatt helseeffekter i kroner i form av sparte liv/leveår, og dette er også den type nyttevirkning som er hyppigst verdsatt i kroner. Det er spesielt innenfor området ulykkesforebygging (samferdselssektoren) at verdsetting av helseeffekter i kroner er foretatt i vesentlig grad, men også analyser innenfor områdene forebygging av helse- og livsstilsskader og samfunnssikkerhet har foretatt verdsetting av denne typen effekt. Verdsetting av helseeffekter i form av sparte liv/leveår vil kunne høyne kvaliteten på en rekke analyser i de øvrige sektorene som er vurdert i denne rapporten, og vil således ha en potensiell overføringsverdi i fremtidige analyser innenfor disse sektorene. Dette vil kunne være et bidrag til at forebyggingstiltak blir høyere prioritert, ved at sentrale nyttevirkninger i større grad blir synliggjort. Imidlertid er det uheldig at det opereres med ulike anslag på verdien av liv og helse. Spesifisering av ikke-verdsatte virkninger Det er sjelden at alle virkninger verdsettes i kroner i en samfunnsøkonomisk analyse. I mange tilfeller vil det være faglig uforsvarlig å verdsette alle virkninger i kroner. Eksempler innenfor forebygging kan være tiltak som har til hensikt å forhindre sosial isolasjon, psykisk smerte og utrygghet. 12 Disse virkningene vil muligens kunne verdsettes i kroner ved hjelp av befolkningsundersøkelser for å avdekke betalingsvilligheten for å unngå denne type virkninger. Det kan imidlertid være stor usikkerhet forbundet med denne type estimater og det må følgelig vurderes om verdsettingen gir god informasjon til beslutningstaker. Videre er det også viktig at kostnaden av denne type undersøkelser veies opp mot nytten av denne. 11 Ved bruk av QALY benyttes en helseskala fra 0 til 1, hvor 0=død og 1=full helse. Èn QALY kan oppnås for eksempel ved å få ett ekstra leveår med full helse eller to ekstra leveår med livskvalitet 0,5. 12 Disse virkningene vil muligens kunne verdsettes i kroner ved hjelp av befolkningsundersøkelser for å avdekke betalingsvilligheten for å unngå denne type virkninger. Det kan imidlertid være stor usikkerhet forbundet med denne type estimater og det må følgelig vurderes om verdsettingen gir god informasjon til beslutningstaker. Videre er det også viktig at kostnaden av denne type undersøkelser veies opp mot nytten av denne. Side 14

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Høring Veileder fra Helsedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Samfunnsøkonomisk analyse sikrer effektiv ressursbruk En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren

Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren Presentasjon av Samferdselsdepartementets prosjekt Miniseminar hos NVE 8. april 2015 2 Vårt prosjekt for Samferdselsdepartementet Målsetningen

Detaljer

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Utkast - 17. juni 2010 2 Forord [Forordet blir skrevet til endelig utgav 3 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 HVORFOR GJENNOMFØRE SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER?... 5

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet ITS på veg mot 2020 Fagdag 12. april 2010 Thon Hotel Opera, Oslo 1 Bakgrunn Ny teknologi har til alle tider endret

Detaljer

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER

FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER 4. Tallfeste og verdsette virkninger Fase 4 vi skal se på hvordan vi kan vurdere virkningene, ved å: Tallfeste og verdsette virkninger Kvalitativ vurdering av

Detaljer

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan 2022-2033 Notat Transportanalyse og samfunnsøkonomigruppen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 6706 Etterstad 0609 Oslo Telefon: 22 07 30 00 Formål: Helseeffekter i transportetatenes

Detaljer

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg 18. Mars 2015 Heidi Bull-Berg, Forskningsleder SINTEF

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høring 4-2019

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-999-2992-9

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/14989-1 18/2645-2 15.10.2018 Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Vi viser til

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 Oslo [Sett inn nummer] 18/00184 27.9.2018 Marte Grønvold

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD)

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3857-1 17/00174 31.10.2017 Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Ansvarlig

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Seminar for Aetat 17. mars 2005 Agenda 9:00 Introduksjon Aetat/SSØ 9:10 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Gruppeleder Espen Frøyland, SSØ 9:20 Gjennomgang av de viktigste

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming

Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming 9 Sammendrag Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming Rapporten starter med en innledning hvor de sentrale begrepene universell

Detaljer

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Mal Gevinstplan Versjon (3.0)

Mal Gevinstplan Versjon (3.0) Gevinstplan . Generelt ved bruk av maler Det er mange fordeler med å bruke maler. Når du benytter en mal baserer du deg på arbeid som tidligere er utført, og du kan spare tid. Malene er utarbeidet med

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Lanseringsseminar 20. oktober 2010

Lanseringsseminar 20. oktober 2010 Lanseringsseminar 20. oktober 2010 Marianne Andreassen, direktør i SSØ 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Virksomhetsidé: Som statens ekspertorgan

Detaljer

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner Arkiv: : Arkivsaksnr: 2019/622-2 Saksbehandler: Bernt Angvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 55/19 06.06.2019 Nesset kommunestyre 53/19 20.06.2019 Høring av planprogram for utarbeidelse

Detaljer

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2563 17/00143 22.09.2017 Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

NOU 2018:16 Det viktigste først

NOU 2018:16 Det viktigste først NOU 2018:16 Det viktigste først Helseøkonomikonferansen Solstrand 27/5-2019 Jon Magnussen Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Forprosjekt Rune Elvik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit jameso@vegvesen.no; annekj@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høringsbrev 2018 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Ansvarlig: Arbeidstilsynet

Regelrådets uttalelse. Om: Høringsbrev 2018 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Ansvarlig: Arbeidstilsynet Regelrådets uttalelse Om: Høringsbrev 2018 forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Ansvarlig: Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet PB 4720 Torgarden 7468 Trondheim 17/00084 13.09.2018 Magnus Mühlbradt

Detaljer

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-999-2992-9

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar Ansvarlig: Kulturdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar Ansvarlig: Kulturdepartementet Regelrådets uttalelse Om: NOU 2017: 17 På ein søndag? Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar Ansvarlig: Kulturdepartementet Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 17/4936 18/00020-23.03.2018

Detaljer

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1435 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene?

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? 14. desember 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat

Detaljer

Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg

Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og anlegg Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2419-6 17/00144 29.08.2017 Uttalelse om endringer i byggesaksforskriften regler om et register for seriøse foretak innenfor bygg og

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Håndbok V712 Konsekvensanalyser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Arne Heggland og Anne Kjerkreit arne.heggland@vegvesen.no anne.kjerkreit@vegvesen.no Skype-kurs i håndbok V712 Litt praktisk

Detaljer

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Alt måles i penger Kostnadseffektivitetsanalyse

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endringer i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler Ansvarlig: Mattilsynet Mattilsynet 18/00098-4 31.5.2018 Maria

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/736 PF 17/00238 30.01.2018 Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Arbeidstilsynets målbilde 2025

Arbeidstilsynets målbilde 2025 Innholdsfortegnelse 3 Innledning 4 samfunnsoppdrag 5 Utfordringer i arbeidslivet 6 visjon og målbilde for 2025 1 Innledning I utvikling av ny strategi for Arbeidstilsynet for perioden 2017-2019, ble det

Detaljer

Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak

Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/3671 17/00207 18.12.2017 Forslag til forskriftsbestemmelser om sentral godkjenning for planforetak Ansvarlig myndighet: Kommunal- og

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Kommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer:

Kommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer: Oppgave 1 (teller 30%) Kommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer: A. Miljøalternativet: Nye verneområder etableres

Detaljer

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet?

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Avslutningskonferanse RISIT, Oslo 29. april 2010 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no)

Detaljer

Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren

Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren Norut Tromsø AS Nasjonalt Senter for Telemedisin Rune Devold AS Sammendrag Rapporten presenterer en samfunnsøkonomisk

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019. Konsernrevisjonen Rapport 7/2019 Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019 Sykehuspartner HF 16. september 2019 1. Introduksjon Revisjonens formål

Detaljer

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper

Detaljer

Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale - høring

Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale - høring Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/3203 PF 16/00042-3 01.09.2016 Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale

Detaljer

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel

Detaljer

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av

Detaljer

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring Copyright 2018 by Direktoratet for økonomistyring (DFØ) All Rights Reserved Spørsmål om denne

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen

Detaljer

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter Veileder Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter SSØ 01/2009, 2. opplag 2000 eks. Forord Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en integrert del av arbeidsprosesser

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Finansministeren 9. januar 2007 Side 1 Litt om SSØ Senter

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring

Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Program for dagen 09:00-09:15 Velkommen og innledning Direktør Marianne Andreassen,

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013 Gevinstrealisering Gardermoen april 2013 Så hva er nå dette med gevinster, gevinstrealisering, gevinstplan, gevinstrealiseringsplan??? Noen avklaringer Gevinst- Nyttevirkninger på grunn av prosjektet

Detaljer

Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg

Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/1760 17/00097-11 29.08.2017 Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm

DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm NOU 2018:16 Det viktigste først DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper

Detaljer

Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven

Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven Deres ref. Vår ref. Dato 16/00023-3 14.09.2016 Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven Ansvarlig myndighet: Justis- og beredskapsdepartementet Regelrådets vurdering:

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet?

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet? Notat 11.08.2016 KFH Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet? Notatet er basert på Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang Sammendrag: Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang TØI rapport 1349/2014 Forfattere: Kenneth Løvold Rødseth, Marit Killi Oslo 2014 98 sider Statens Vegvesen,

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Høringsuttalelse til høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet

Høringsuttalelse til høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet Finansdepartementet v/finansmarkedsavdelingen Deres ref. Vår ref. Dato 16/4079 FMA 17/00088 22.08.2017 Høringsuttalelse til høring gjennomføring av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer