Samfunnsøkonomiske analyser

Transkript

1 Samfunnsøkonomiske analyser Seminar for Justervesenet 18. januar Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering 1

2 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) SSØs visjon er effektiv ressursbruk i staten. SSØ skal tilrettelegge for økonomistyring i staten og levere økonomitjenester til statlige virksomheter slik at disse har effektiv ressursbruk. SSØ er underlagt Finansdepartementet. Roller og oppgaver i SSØ Forvaltningsvirksomheten Kundevirksomheten Rådgivnings- og veiledningsarbeid, kompetanseutvikling og informasjonsarbeid innenfor økonomistyring i staten. Operative funksjoner knyttet til konsernsystemene: Statsregnskapet Konsernkontorordningen Forvaltning av økonomiregelverket Økonomiske analyser og evalueringer Tilrettelegge og levere økonomitjenester av høy kvalitet internt i staten I dag: Lønn- og personal, Budsjett og regnskap, e-faktura. Brukerstøtte, opplæring, rådgivning, kompetansetiltak på produkter. 2

3 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser Ask not what a meter costs. Asks what it costs not to meter. Kilde: 3

4 If Charlie could talk, he d say: Metering makes good sense- you can t manage what you can t measure. Without a comprehensive and common sense approach, energy and cost saving opportunities will surely be missed, particularly with respect to O&M. Kilde: Høringsuttalelser om elektrisitetsmålere Statnett SF: og at en i så langt som mulig legger opp til kostnadseffektive løsninger Energimåling om det viser seg at kvaliteten er bedre eller dårligere enn det vi har behov for bør kontrollordningen tilpasses slik at kostnadene står i forhold til sikkerheten i avregningen. Nord-Trøndelag elektrisitetsverk Det forutsettes at omfanget av kontrollen legges på et fornuftig samfunnsøkonomisk nivå, at den er kostnadseffektiv og at sluttbruker mener at ordningen er tilfredsstillende. 4

5 Riktig nivå på tjenestetilbud Pris Grensekostnad Konsumentoverskudd P Fk. Produsentoverskudd Etterspørsel X Fk. Kvantum (f.eks. nøyaktighet) Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Krav om det i Utredningsinstruksen Gir effektiv bruk av samfunnets ressurser Sikrer en metodisk gjennomgang av prosjekter på tvers i virksomheten. Gir gjennomslagskraft overfor myndigheter, media og samfunnet for øvrig. Gir faglig troverdighet. Viktig del av evalueringsarbeidet av prosjekter. Gir økt motivasjon, kunnskap og kompetanse hos ansatte. 5

6 Forankring av samfunnsøkonomiske analyser av prosjekter Interne retningslinjer Utredningsinsstruks (MOD) Utredningsveileder (MOD) Prosjekt i Justervesenet Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (FIN) Veileder i evalueringer (FIN) Alle veilederne planlegges publisert i første kvartal 2005 Prosess i implementering av måler Etabler målemål Utfør kravspesifikasjon og motta tilbud Bestem datamessige krav Identifiser tekniske kriterier Vurder kostnader opp mot prosjektbudsjett, utfør nytte-kostnadsanalyse Vurder dagens infrastruktur SSØ Passeres endelig nytte-kostnadstest? Nei Vurder kostnader opp mot prosjektets budsjett, utfør nytte-kostnadsanalyse Ja Implementer målesystem Nei Viser initial nytte-kostnadsanalyse at prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt? Ja Operer og vedlikehold målesystem Evaluer mål og oppdater system Kilde: NREL (2003). Advanced Utility Metering, 6

7 Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering Formål med samfunnsøkonomiske analyser Klarlegge og synliggjøre konsekvensene av offentlige tiltak og reformer før beslutninger fattes. Framskaffe systematisk og mest mulig fullstendig og sammenlignbar informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger. Gi grunnlag for å vurdere om et offentlig tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. Synliggjøre fordelingsvirkninger. 7

8 Spesielle forhold i Justervesenet Vanskelig å måle nyttevirkningene av kvalitetsforbedring av nye målere eller nye krav til målere. I mange tilfeller er de aktuelle tiltakene reformer som innebærer kombinasjoner av regelendringer og prosjekter. Hovedregler for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser Alle relevante alternativer bør beskrives i analysen. Alternativene sammenlignes med basisalternativet. Alle relevante effekter skal tas med for hvert alternativ. Fleksible løsninger og ulike gjennomføringstidspunkt bør vurderes. 8

9 Prosjektgjennomføring for samfunnsøkonomiske analyser 1. Problembeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte 5. Usikkerhetsanalyse 6. Oppfølging og evaluering Nytte-kostnadsanalyse En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak. Alle nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig. Dersom en legger sammen den beregnede verdien av alle effektene ved et tiltak og summen blir positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. Analysemetoden er relevant for Justervesenet. 9

10 Kostnadseffektivitetsanalyse En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike alternative tiltak som kan nå samme mål. Kostnadene verdsettes i kroner, og man søker å finne den rimeligste måten å nå et gitt mål. Analysemetoden er relevant for Justervesenet. Kostnads-virkningsanalyse En kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der effektene av tiltakene ikke er helt like. Kan ikke uten videre velge det tiltaket med lavest kostnader. Analysemetoden er relevant for Justervesenet. Gjør det vanskeligere å velge prosjektutforming ut fra lønnsomhetsbetraktninger 10

11 Diskusjon. Valg av metode i prosjekt Krav til gassmålere Nytte-kostnadsanalyse Enkelt å spesifisere kostnadene. Er det for vanskelig å verdsette nytteeffektene av tiltaket? Kostnadseffektivitetsanalyse Er nyttevirkningene helt like? Er det mulig å angi med tilstrekkelig presisjon hva målet med prosjektet er, for eksempel en nøyaktighet på ±0,5%? Da velges den prosjektutformingen som gir lavest kostnader Kostnads-virkningsanalyse -Er nyttevirkningene ikke helt like? Program 1 2 Gevinst målt i nøyaktighet 99,5% 95% Kostnad i 2005-kroner Nyttevirkninger ved nye målere eller økte krav til målere 1) Samfunnet Bedre ressursforvaltning Færre useriøse aktører Mindre svart arbeid Forbrukere Individualisering av forbruk Enklere administrasjon av forbruk Nye krav kan kreve ny teknologi som gir nytte for bruker Produsenter Mindre feil ved målere Tidsbesparende målere Økt tillit til produsent Økt produksjon fordi ledelse får fokus på energiforbruk 1) Svært ufullstendig liste 11

12 Kostnader ved nye eller økte krav til målere Selve måleren Korrekt installering Datainnsamling Vedlikehold Kommunikasjon Software Kabler 1) Svært ufullstendig liste Forventet nytte og kostnad Det er forventet verdi på en virkning som skal inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. Forventet verdi er definert som en veid sum der hvert enkelt mulig utfall veies med den tilhørende sannsynligheten for utfallet. For virkninger der størrelsen på utfallet er forbundet med stor usikkerhet, må det legges mye arbeid i å lage gode anslag 12

13 Eksempel. Beregning av forventet verdi Justervesenet skal innføre en måler som reduserer tidsbruken med å måle gassforbruk. Andel befolkning 25% 25% 50% Spart tid 10 min 25 min 0 Forventet gjennomsnittlig spart tid i måneden per person = 0,25*10 + 0,25* ,50*0 = 7,5 min Verdsettingsprinsipper I en bedriftsøkonomisk kalkyle benyttes markedspriser for å vurdere lønnsomheten av et tiltak. I en samfunnsøkonomisk analyse benyttes kalkulasjonspriser reflekterer verdien i beste alternative anvendelse av de ressursene eller innsatsfaktorene som inngår i tiltaket. Ofte liten forskjell mellom markedspris og kalkulasjonspris i Justervesenets prosjekter? 13

14 Eksempel. Verdsetting av kvalitet på bensinmåler 1) Alternativer: Alternativ I: ± 0,5% feilmargin Alternativ II: ± 0% feilmargin Differansen i kvalitet kan verdsettes til: 1) = 0,005* liter * 2mil liter *0,2 time *100 kroner time = 203,3 mill. kroner mil Forutsetninger: Feilmargin i bensinmåler er i en retning Salg av bilbensin er 2033 millioner liter (Kilde SSB, bensinsalg i 2004) Bensinforbruk er 0,5 liter/mil (2 mil/liter) Gjennomsnittsfart er 50 km/t (0,2 time/mil) Hver time verdsettes til 100 kroner/time 1) Helt illustrativt eksempel. Eksterne virkninger Eksterne effekter er effekter som den enkelte aktør påfører andre aktører som: ikke hensyntas i aktørenes beslutninger ikke påvirker markedstilpasningen Vanskelig å tallfeste fysiske virkninger, og evnt verdsette virkningene i Justervesenet? Omtales i så fall kvalitativt i analysen 14

15 Ufullkommen konkurranse I et marked med monopol eller andre former for ufullkommen konkurranse, vil markedsprisene ikke reflektere alternativverdier Eksempel: Justervesenet skal innføre målere som produseres av en monopolist. Prisen på måler er høyere enn produsentens grensekostnad Dersom prosjektet fører til økt produksjon, vil den økonomiske oppofringen i dette tilfellet være grensekostnaden (og ikke markedsprisen) Pris Monopol Grenseinntekt Grensekostnad P Mon. P Fk. Etterspørsel X Mon. X Fk. Kvantum 15

16 Verdsetting av fellesgoder Er kjennetegnet ved at en konsuments forbruk av godet ikke begrenser andre konsumenters muligheter til å forbruke det samme godet. Nasjonalt forsvar, eksistensen av nøyaktige mål(?) Kjennetegnet ved at det er vanskelig å stykke det opp og selge det i et marked. Må verdsettes ved hjelp av egne metoder I metoder basert på uttrykte preferanser bygger verdsettingen på de svarene som et utvalg personer har avgitt på direkte spørsmål om deres preferanser for endringer i kvaliteten på eller mengden av fellesgoder. Sammenstilling av samfunnsøkonomiske nytte nåverdimetoden En beregningsmetode som gjør det mulig å sammenlikne nytte- og/eller kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt. Virkninger neddiskonteres med en kalkulasjonsrente. 16

17 Eksempel på nåverdimetoden: Innføring av nye gassmålere 1) Investeringskostnad (I 0 ) er 1 mill. kroner (faste 2005-kroner) Årlig nettonytte (N) er kroner (faste 2005-kroner) Kalkulasjonsrenten (r) er 6 pst. og analyseperioden er 20 år Netto nåverdi (NNV) er lik: NNV = I t= 1 N (1 + r) = (1 + 0,06) = * 0,06 1) Hypotetiske tall t= (1 + 0,06) = t = Kalkulasjonsrenten Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det koster å binde kapital i langsiktige anvendelser Består av to elementer: risikofri realrente risikotillegg Med risiko menes i hvor stor grad nettonytten vil variere med konjunkturene (systematisk risiko) Nytt nivå på kalkulasjonsrenten i løpet av februar/mars

18 Fordelingsvirkninger Fordelingsvirkningene bør beskrives og tas med som en del av beslutningsgrunnlaget. Selv om et prosjekt samlet sett er lønnsomt for samfunnet, kan tiltaket ha positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Avveiing av fordelingseffekter og mulige interesse-konflikter er et politisk spørsmål. Fordelingsvirkningene kan være store for Justervesenets prosjekter fordi kostnaden ved å innføre målere kan være høy for svake grupper Usikkerhetsanalyse analyse av hva som kan gå galt i et prosjekt Identifisering av usikkerhet Tallfesting av usikkerhet Sensitivitetsanalyse en metode for å undersøke hvor robust lønnsomheten i et prosjekt er for endringer i grunnleggende forutsetninger. Vurdering av tiltak som kan redusere risiko 18

19 Eksempel. Vurdering av tiltak som kan redusere risiko Klassifisering av usikkerhetselementer Konsekvens ved avvik Fokuser på disse elementene Sannsynlighet for avvik 19

20 Eksempel på sensitivitetstest Et nytt IT-system koster 20 mill. kroner og er forventet å medføre personalbesparelser på 3 mill. kroner årlig over en 10 års periode. Kostnadsbesparelsene skyldtes at ITsystemet kan erstatte 6 årsverk med gjennomsnittskostnad per person på kroner. Ved en kalkulasjonsrente på 6 pst. er nåverdien av dette prosjektet 2,1 mill. kroner. Hva hvis IT-systemet kun erstatter 4 årsverk? Sparte bemanningskostnader vil da falle til 2 mill. kroner i året, og nåverdien blir minus 5,3 mill. kroner. Realopsjoner Dersom investeringen fører til irreversible virkninger, er ikke en positiv netto nåverdi tilstrekkelig til å fastslå om tiltaket straks bør igangsettes. Utover positiv netto nåverdi kan det oppstå en alternativkostnad som er verdien av å vente framfor å gjennomføre tiltaket straks. Siden muligheten til å velge iverksettelsestidspunkt er å betrakte som en opsjon, omtales alternativkostnaden ved å iverksette prosjektet straks som tapt opsjonsverdi. 20

21 Opsjonen til å variere krav til måler Fleksibel utforming kan fordyre et prosjekt ved at en ikke får utnyttet stordrifts- og spesialiseringsfordeler fullt ut. Gevinsten er at fleksibiliteten kan redusere risikoen for å få et prosjekt som er dårlig tilpasset framtidige utfall for usikre faktorer. Oppsummering 1. Problembeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte 5. Usikkerhetsanalyse 6. Oppfølging og evaluering Alle trinn er viktig, men særlig de første tre Ikke la det beste bli det godes fiende To 60% analyser er bedre enn én 100% analyse 21

22 Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering Brukerbetaling versus skattefinansiering Hvilke konsekvenser har valg av finansieringsform for den samfunnsøkonomiske analysen? 22

23 Kostnad ved finansiering Skattefinansiering Innebærer en kostnad utover selve skatten: Direkte innkrevingskostnader Effektivitetstap fordi ressursbruken blir påvirket av skatteøkningen Finansdepartementet anbefaler at skattekostnaden settes lik 0,2 per krone Brukerbetaling Innebærer også kostnader: Direkte Innkrevingskostnader Etterspørselseffekter ( vridninger ) Fordelingseffekter Må lage særskilte, prosjektspesifikke anslag Etterspørselseffekter Brukerbetaling stiller brukerne overfor en pris på tjenesten/varen Økt pris innebærer normalt lavere etterspørsel Samfunnsøkonomisk optimalt kvantum er gitt ved grensenytte = pris = grensekostnad Gratistilbud vil da ofte innebære at etterspørselen blir for høy Endringer i relative prisforhold kan ha effekter i andre markeder som igjen har betydning for den generelle verdiskapningen, miljø, helse, bosettingsmønster mv. 23

24 Kostnad ved brukerbetaling Kostnad ved brukerbetaling avhenger av egenskaper ved godet/tilbudet: Fellesgoder (veier uten kø, radio og TV) ikke effektivt å pålegge brukerbetaling Individuelle goder (helse, utdanning, veier med kø) kan det være ønskelig å kreve betaling for Eksterne virkninger Hva slags goder er det Justervesenet tilbyr? Fordelingseffekter Ordinær skatt har bedre fordelingsvirkninger Brukerbetaling kan i noen grad skaleres ( tak, unntak for særskilte grupper), men dette innebærer økte kostnader Vanskelig/lite hensiktsmessig å verdsette disse effektene i samfunnsøkonomiske analyser, men de skal tas med i analysen/drøftes på andre måter 24

25 Sjekkliste ved brukerbetaling Innkrevingskostnader Investeringskostnader og driftskostnader For egen etat, det offentlige for øvrig, privat næringsliv og forbrukere Vil prisen påvirke etterspørselen etter tilbudet? Hvordan påvirker dette den samfunnsøkonomiske effektiviteten? Kan evt. redusert etterspørsel føre til økt/redusert etterspørsel etter andre varer/tjenester? Kan dette igjen ha betydning for andre forhold? Er det enkelte grupper som rammes særlig? Hvilke egenskaper har disse gruppene Eksempel innføring av måling av fyringsved Investeringskostnad 50 mill. kr totalt, antatt levetid på måler 10 år Årlige driftskostnader 10 mill. kr fordelt på 5 mill. kr for forhandlerne og 5 mill. kr Justervesenet Årlig nytte av tiltaket 20 mill. kr: 5 mill. kr totalt for produsent/forhandler/forbruker Redusert årlig skattesvinn 15 mill. kr 25

26 Nåverdi (mill. kr) Kalkulasjonsrente 6 pst., skattekostnad 0,2 Nåverdi* ved skattefinansiering: [ 10 (0,2 5) + 20] = ,24 16, A(6,10) = Nåverdi ved brukerbetaling og antatt faktureringskostnad 0,3: [ 10 (0,3 5) + 20] = ,56 12, A(6,10) = * A(6,10)=7,36 betegner annuitetsfaktoren ved 6 pst. rente over 10 år Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering 26

27 Brainstorm om konkrete prosjekter Krav til elektrisitetsmålere under bruk Krav til gassmålere Krav til taksameter for drosjer Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering 27

28 Taksameter i drosjer Tiltak: Innføre krav til taksameter i drosjer? Valgfritt krav i direktiv I alle andre EØS-land Måleinstrumentene: Lang erfaring 28

29 Bakgrunn: Drosjenæringen negativ publisitet Mistanke om juks med taksameter Manipulering av regnskap Svindel av refusjonsordning Effekter av nytt taksameter Mer nøyaktig måling Flere turer blir registrert 29

30 Konsekvenser Avdekke fiktive turer Svarte inntekter blir hvite Mer pålitelig takst Bedre datagrunnlag Gevinster for samfunnet Mindre refusjoner / Økt skatteinngang Større tillit til drosjeregningen På sikt: Riktig nivå på drosjeparken Fjerne konkurransevridning i favør av taxi 30

31 Delmarkeder Drosjeholdeplassene Telefonbestillinger Haiking Ulike konsekvenser for ulike delmarkeder? Kostnader for samfunnet Selve taksameteret Installeringsarbeid / Vedlikehold Opplæring Reguleringskostnader 31

32 Bruk av nytte-kostnadsanalyse? Som rangeringskriterium er samfunns-økonomisk lønnsomhet bedre egnet jo mindre viktige fordelingsvirkningene er og jo mindre innslaget er av etisk/politisk prinsipielt vanskelige spørsmål NKA passer i vårt tilfelle Aktuelle tema Referansealternativ Kalkulasjonsrente Finansieringskostnad Skatteinngang / Spart refusjon Opsjonsteori Konkurransevirkn. / Dynamisk effektivitet Sparte kostnader til rettsapparat / kontroll Incentivsystem 32

33 Referansealternativ Valgfritt direktivkrav til taksameter: Sammenlikn med dagens situasjon Kalkulasjonsrente Taxi: Konjunkturfølsom etterspørsel Høyt risikopåslag Høy kalkulasjonsrente 33

34 Finansieringskostnad Finansieres av drosjeeierne og/eller -kundene? Effektivitetstap hvis kunder avstår fra taxibruk pga forhøyet pris. Hvite inntekter / Ikke Trygdejuks Økt skatteinngang Kan redusere effektivitetstap ved skatt Reduserte trygderefusjoner Kan redusere effektivitetstap ved skatt 34

35 Opsjonsteori? Pilotprosjekt Ikke nødvendig hvis teknologien kjent Mulige tekniske løsninger Ulike påbyggingsmuligheter? Mindre trygdejuks og svart inntekt - konkurransevirkninger Subsidie til næringen faller bort Svekkede rammevilkår for drosjepark Færre drosjer (?) Dårligere tilgjengelighet Økt etterspørsel etter annen type transport 35

36 Men: Økt tillit Mer pålitelig måling/registering - Publikum mer positivt innstilt til taxibruk - Offentlige økt kjøp av taxitjenester? Taxitjenester Ofte et erfaringsgode pris og kvalitet blir kjent først etter at transaksjonen har funnet sted Søkegode : Når pris og kvalitet er kjent på forhånd 36

37 Problem Produsenter av erfaringsgoder vil ofte ikke ha sterke nok incentiver til å holde lav priser og levere høy kvalitet Muligheten for fremtidige kjøp disiplinerer atferden for å unngå svekket omdømme Dette krever taxikundene vet riktig pris Overfakturering In order to detect over-charging, the customer must have some idea of a reasonable fare for the particular journey he has taken. However, most taxi customers are unlikely to take a taxi over same route frequently enough to obtain a clear idea of fair price. Kilde: OECD (2001): Competition Issues in Road Transport 37

38 Dagens incentivsystem Ineffektiv tilpasning i drosjemarkedet? Moralsk risiko Ugunstig utvalg Nøyaktig måling vil kunne Redusere mulighet til å ta seg for godt betalt Belønne effektive sjåfører 38

39 VIRKNINGER: SPESIFISERING AV VIRKNINGER: 1. Prissatte effekter a) Nytte ( Inntekter ) - Mer skatt/spart refusjon Redusert effektivitetstap - Fjerne subsidie Konkurranseeffekter - Økt tillit/sympati Større taxitilbøyelighet - Riktig rammevilkår Lengre sikt: Riktig drosjepark b) Kostnader - Tiltakskostnader Investering/Vedlikehold - Reguleringskostnader Følge opp reguleringen 2. Ikke prissatte effekter - Bedre datagrunnlag Bedre transportplanlegging - Rettferdighetsfølelse Bedre bruk av skattepenger Kilde: Regulation - Winter 1998 Ja Ingen regulering Kan publikum unngå skade? Nei Ja Egnet tilsynsmyndighet? Nei Potensiell skade Sannsynlighet for skade Kan offentlig regulering forsvares? Ja Verdifullt alternativ til offentlig regulering? Nei Vil reguleringen duplikere andre mekanismer? Beste mulige regulering Minst forstyrrende regulering? Nei Overstiger nytten av regulering kostnadene Ja Forskrift 39

40 Agenda Innledning. Litt om SSØ. Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Espen Frøyland Bruk av samfunnsøkonomiske analyser generelt og i Justervesenet. Espen Frøyland Kaffepause forts. Samfunnsøkonomiske analyser i Justervesenet Tema: Brukerfinansiering kontra skattefinansiering. Anniken Esrød Hoelsæter Pause Brainstorm vedr. konkrete prosjekter Krav til taksameter for drosjer. Jørgen K. Hansen Avslutning og oppfølging. Evaluering 40

41 Oppfølgingspunkter og evaluering Seminar om evaluering Evalueringer som del av Justervesenets strategiarbeid Bidrag inn i konkrete prosjekter Krav til gassmålere Krav til taksameter i drosjer SSØ kan bidra med ressurser i løsning av prosjekter Evaluering av seminar 41