Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis

Transkript

1 Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis Innlegg SSØ-dagen 18. januar Espen Frøyland, seksjonssjef analyse og evaluering, SSØ og Edvard Pedersen, prosjektleder Altinn II, Brønnøysundregistrene

2 Innhold Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealisering Eksempler: Samfunnsøkonomisk analyse av skolemat i grunnskolen Gevinstrealisering i Altinn II Oppsummering

3 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealisering

4 God virksomhetsstyring i staten Statlig virksomhetsstyring Samfunnsøkonomisk analyse Mål- og resultatstyring Budsjett/ regnskap Risikostyring Resultatmåling Evaluering Eksterne forhold Systemer/ verktøy Mennesker Prosesser

5 Eksempler på samfunnsøkonomiske analyser

6 Formål med analyse bidrar til effektiv ressursbruk gir økt legitimitet og gjennomslagskraft fremmer læring understøtter gevinstrealisering Utredningsinstruksen stiller krav om analyse

7 Trinn i en samfunnsøkonomisk analyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Før Underveis og etter Tilstrekkelig i enkle og små prosjekter: beskrive problemstilling og mål (trinn 1) spesifisere tiltak (trinn 2) beskrive fordeler og ulemper (trinn 3) redegjøre for hvem som har ansvar for å ta ut gevinster i prosjektet (trinn 4)

8 Eksempel på samfunnsøkonomisk analyse

9 Skolemåltid i grunnskolen

10 Problem- og målbeskrivelse i skolematanalyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Dagens situasjon: relativt mye bråk og uro i skolen spiser langt mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt for høyt inntak av mettet fett og sukker har ikke medbrakt mat på skolen sosiale forskjeller Mål: bedre læringsmiljø, læringsutbytte og helsetilstand for alle norske skoleelever utjevne sosiale ulikheter med hensyn til muligheten for et godt læringsmiljø, læringsutbytte og en god helse

11 Spesifisering av tiltak i skolemat-analyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Modell 1: Medbrakt matpakke. Gratis frukt og grønt. Spising i klasserom Modell 2: Kald mat servert fra catering. Spising i klasserom Modell 3: Varm mat lagd på skolen. Spising i kantine

12 Virkninger i skolemat-analyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Nyttevirkninger Kostnadsvirkninger helsegevinster råvarer bedre læringsutbytte- og miljø sparte råvarekostnader foreldre sparte tidskostnader for foreldre drift investeringer i lokaler til å spise i i lokaler for tilbereding av mat hvitevarer

13 ? kostnad nytte

14 Sammenstilling av nytte og kostnader i skolemat-analyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Verdsatte virkninger. Sammenliknet med dagens situasjon. Tall i mrd. kroner (nåverdi) 1) Verdsatte nyttevirkninger Modell 1 Modell 2 Modell 3 Sparte råvarekostnader (hjemmet) 9,1 23,1 23,1 Sparte tidskostnader (hjemmet) 0 4,5 4,5 Verdsatte kostnadsvirkninger Råvarer 13,3 54,1 54,3 Drift 7,5 11,2 26,1 Investering 0,5 0,8 9,1 Netto nåverdi 3,2-23,1-38,7 1) 2005-kroner. Levetid 30 år. Kalkulasjonsrente 4 prosent

15 Metodikk for å sammenstille ikke-verdsatte virkninger Hva gjør vi når vi ikke kan tallfeste virkninger? Kvalitativ vurdering Anslåkonsekvens langs en skala fra ( ) til (++++) ++++ Meget stor positiv +++ Stor positiv ++ Middels positiv + Liten positiv 0 Ubetydelig - Liten negativ - - Middels negativ Stor negativ Meget stor negativ

16 Ikke-verdsatte virkninger i skolematanalyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Ikke-verdsatte virkninger. Sammenliknet med dagens situasjon 1) Modell 1 Modell 2 Modell 3 Læringsutbytte og læringsmiljø (+) + +(+) Helsegevinster +(+) ++ ++(+) 1) {----} til {++++} indikerer en rangering av effektene, der {++++} betyr at dette tiltaket har størst positiv effekt, mens {----} betyr at dette tiltaket har størst negativ effekt. 0 betyr at tiltaket har null virkning

17 Usikre forutsetninger i skolemat-analyse 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Ved estimering av nytte og kostnad er det usikre forutsetninger: Antall skoler som trenger ombygging Andel elever som vil benytte tilbudet Andel av elever med lav sosioøkonomisk status som vil benytte tilbudet Dette vil påvirke realisert lønnsomhet. Viktig å være bevisst og styre risikoen.

18 Risikoreduserende tiltak i skolemat Trinnvis innføring pilotprosjekter evalueringer underveis Høste kunnskap og erfaringer problemer og forbedringsmuligheter Implementere i full skala Tidlig inn med tiltak for å sikre elevenes oppslutning

19 Arbeidsgruppens vurdering og anbefaling 1. Problemog målbeskrivelse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Vurdering: Alle modellene er gunstigere enn dagens situasjon. Positive fordelingsvirkninger Vanskelig å peke på noe klart alternativ Alternativ med varmmat (modell 3) har størst kostnad, men også størst nytte Stor usikkerhet om investeringsbehov Anbefaling: gratis melk og frukt eller grønnsak (modell 1) prøveordninger med brødmåltid (modell 2)

20 Altinn II og bruk av samfunnsøkonomiske analyser SSØ-dagen Edvard Pedersen

21 Innhold Om Altinn II prosjektet, rammer og mål Gevinstrealiseringsarbeidet i Altinn II

22 Ambisjon Regjeringens ambisjon er at Norge skal være ledende internasjonalt når det gjelder å tilby elektroniske tjenester fra det offentlige noe som betyr at vi skal være ledende på gevinstrealisering knyttet til eforvaltning

23 Altinn II prosjektet, overordnede mål Etablere en fremtidsrettet plattform for elektronisk kommunikasjon som gir effektiviserings- og samordningsgevinster for Offentlig sektor Privat sektor Posisjonere oss for internasjonalt samarbeid og internasjonal tjenesteutvikling og hovedfokus er brukersentrert tjenesteutvikling

24 Gevinster kan høstes på følgende områder Forbedret servicenivå for næringslivet lavere kostnader for tilgang til data og tjenester nye tjenester som fører til gevinster for næringslivet Operasjonell effektivitet reduksjon i operasjonelle kostnader strømlinjeforming av forretningsprosesser nye inntektsstrømmer høyere produktivitet Politisk utbytte oppfyllelse av politiske mål positive effekter for samfunn og økonomi og ventelig tas gevinstpotensialet ut ved design av tjenester -på tvers av fagdimensjoner -i samspill mellom offentlige og private aktører -på tvers av landegrenser

25 Integrasjon mellom kunde/bruker, forretningsprosesser og IKT løsninger Samfunnsmessige effekter - Nytte/Kost Kunde-/brukeropplevelse Altinn II Gevinstrealisering Forretningsprosesser Systemkomponent 1 Systemkomponent 2 Systemkomponent 3 IKT infrastruktur Altinn II Anskaffelse

26 «Signed, sealed and delivered» Over 15 millioner elektroniske skjemaer

27 Antall Altinnbrukere Unike brukere Unike Org.nummer

28 I begynnelsen var vi tre

29 ØKOKRIM og nå er vi snart 20: Hvordan samspille effektivt?

30 Næringslivsrepresentanter NHO HSH Økonomiforbundet NARF Den norske revisorforening Bedriftsforbundet Den norske advokatforening IKT-Norge Dataforeningen Abeila

31 Hvordan håndtere overgang til Ende-til-ende prosessutvikling brukerfokusering? Silostruktur Integrert struktur silo silo silo silo?? Usammenhengende aktiviteter Flerfaglige team Koordinerte prosesser Fokus på tekniske aktiviteter og plattformer Verste praksis Fokus på effekter og sluttbrukeropplevelse Beste praksis

32 Fremdriftsplan Anskaffelse Forstudie Strategi - Altinn i fremtiden Gevinstrealisering

33 Veien til målet Vision Realitet Strategi As is

34 Virkelighet i dag As is Vision Vision As is Vision As is As is As is Vision Vision

35 As is As is Vision Vision As is Vision Vision Vision Målsetting As is As is

36 As is As is As is Vision Vision Vision Vision Målsetting Felles visjon Vision As is As is

37 Innhold Om Altinn II prosjektet, rammer og mål Gevinstrealiseringsarbeidet i Altinn II

38 Gevinstrealisering Samfunnsmessig nytte-/kost Planlegging Implementering Høsting Samfunnsmessig nytte-/kost Analyse av behov Estimere aktiviteter Estimere gevinster Prioritering basert på gevinster Plassering av ansvar Etabler løsning Forbered virksomheten Sett løsning i produksjon Sikre at gevinster tas ut Høste erfaringer mht forbedringer

39 Fokusgrupper for idégenerering Idégenerering (Fokusgrupper) Kvalifisering (Brukerråd) Videreføring Rep fra næringsliv Rep fra off. sektor Altinn II fasiliterer Evaluere Foredle Anbefale Leveranse: Idebeskrivelser Grov nyttevurdering Grov kostnadsvurdering Grov risikovurdering

40 einitiativ: Samordnet lønnsinnrapportering Arbeidsgiver I dag LTO Lønn * 12/24 Fremtid? AA-registeret Sykepenger Refusjon Arbeidstakere Avdekket gevinstpotensiale så langt (MNOK pr år): Bedret kontantstrøm, offentlig sektor: 740 Avvikling av arbeidsprosesser, næringsliv: 300 Unngåtte kostnader, tjenestepensjon: Lønnsstatistikk Livs- og pensjonsforsikring Andre private aktører?

41 Mulige områder for idégenerering, nye etjenester Ende-til-ende prosessutvikling Lønnsinnrapportering Regnskap Satsningsområder Innovasjon og næringsutvikling Infrastruktur Tilgang til metadata (SERES) Næringsområde Sjømat Energi Maritim IKT Handel Finans Reiseliv Andre

42 Oppsummering Metodikken for samfunnsøkonomiske analyser kan brukes påp mange områder Gevinstrealisering blir ofte glemt i praksis i statlige prosjekter Uttak av gevinster forutsetter analyse i forkant Ikke la det beste bli det godes fiende!

43 Ekstrafoiler

44 Veileder i analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter Seminar 6. april 2006 Vi har også laget en regnearksmal for nyttekostnadsanalyse av IKT, se

45 SSØ tilbyr SSØ lager veiledningsmateriell SSØ tilbyr gratis kurs for statlige virksomheter i analyse og evaluering, se SSØ bistår i konkrete analyser og evalueringer sammen med statlige virksomheter SSØ er del av nettverk innenfor samfunnsøkonomisk analyse og evaluering, se og Ta gjerne kontakt med oss