Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet"

Jan Frantzen
7 år siden
Visninger:

1 Medfinansieringsordningen Vedlegg til gevinstrealiseringsplan Virksomheter underlagt Samferdselsdepartementet Kontaktperson: Departementsråd Villa Kulild Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet I prosjekter der betydelige prissatte nyttevirkninger oppstår i andre offentlige virksomheter skal gevinstpotensialet gjøres rede for. Hvis det er flere virksomheter som er mottagere av gevinstpotensialet skal det fylles ut en tabell F per virksomhet. Virksomhet som er mottager av gevinstpotensialet skal involveres i utarbeidingen av planen (dette vedlegget). De har selv ansvaret for å informere sitt departement. For gevinster i kommunesektoren skal KS og KMD være gjort kjent med planen. I mail fra Ingrid Bjørkum i Difi, 4.juli og 21.juni, har vi fått bekreftelse på at øvrige statlige virksomheter kan grupperes under departementsområde, lage ett vedlegg pr område og aktuelle departement blir gjort kjent med planene. Dette vedlegget fylles ut slik at det gir en grei oversikt over aktuelle virksomheter per departement, og samlet gevinst for det aktuelle departementsområdet. Vi har listet alle berørte virksomheter for det aktuelle departementet i tabellen under. Tabell F viser Prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensialet) for hver av de berørte virksomhetene. I tillegg har vi lagt til en tabell som viser samlet gevinstpotensial for det aktuelle departementsområdet. Virksomhet Kontaktperson Virksomhet er involvert, dato Jernbaneverket Villa Kulild Kystverket Villa Kulild Luftfartstilsynet Villa Kulild Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Villa Kulild Statens havarikommisjon for transport Villa Kulild Statens jernbanetilsyn Villa Kulild Statens vegvesen Villa Kulild

2 Vegtilsynet Villa Kulild Avinor AS Villa Kulild NSB AS Villa Kulild Nye Veier AS Villa Kulild Posten Norge AS Villa Kulild Tabell F: Prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensialet) (Her skal det tas utgangspunkt i prissatte nyttevirkninger for øvrig offentlig sektor i den samfunnsøkonomiske analysen. Data fra den samfunnsøkonomiske analysen danner grunnlaget, men vil antagelig være videreforedlet som følge ny innsikt gjennom planleggingsfasen. Den prissatte nyttevirkningen skal relateres til prosjektets produkter.) ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Antall Målenhet Verdi i tusen kr per år Ø1 Ø2 Ø3 Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (diskontering) (1a) Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (raskere gevinster) (1b) Tidsbesparelser som følge av reduserte kostander ved utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester År start Felles datakatalog Felles datakatalog Felles datakatalog SUM

3 Samferdselsdepartementet Samlede virkninger for de 12 statlige virksomhetene, Etater og tilknyttede virksomheter i SD Årlige virkninger Netto Nåverdi Neddiskontert Nytte 1a: Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (diskontering) b: Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester (raskere gevinster) : Tidsbesparelser som følge av reduserte kostnader ved utvikling av tverr-sektorielle Årlig nytte Kostnader Investeringer i de offentlige virksomhetene Årlig Gevinst Hvordan kan Brønnøysundregistrene bidra til gevinstrealisering i vedkommende virksomhet? Realiseringen av gevinstene som er identifisert i dette prosjektet er avhengig av at løsningen tas i bruk i hele offentlig forvaltning. Risikoen er satt til høy bl.a. fordi det er utfordrende å sikre at løsningen blir brukt på bred basis. Å arbeide med risikoreduserende tiltak vil derfor være en viktig del av arbeidet i prosjektets realiseringsfase. Følgende forhold og tiltak mener vi vil redusere risikoen for at løsningen ikke vil bli tatt i bruk av hele forvaltningen Løsningen er etterspurt: En felles oversikt over opplysninger i offentlig sektor er etterspurt fra store deler av forvaltningen bl.a. gjennom Skate sitt veikartarbeid. I Digital Agenda «Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet» er «kun én gang» nevnt som en av regjeringens hovedprioriteringer i IKTpolitikken, og forutsetter derfor god informasjonsforvaltning i offentlige virksomheter. Informasjonsforvaltning dreier seg blant annet om virksomhetenes evne til å ha oversikt over og effektivt kunne nyttiggjøre informasjon som er tilgjengelig. Prosjektet er forankret i Skate:

4 Prosjektet er forankret og høyt prioritert i Skate, noe som vil bidra til at løsningen gjøres kjent for viktige aktører i offentlig forvaltning. Skate-aktørene er også aktivt med i utvikling av løsningen. Løsningen blir utviklet iht. viktige strategiske føringer: Brønnøysundregistrene vil være en pådrive til at løsningen blir utviklet iht. føringene i regjeringens «Digital agenda for Norge» og Skates «Strategi for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor». Dette innebærer bl.a. at løsningen skal utvikles og forvaltes i samsvar med en enhetlig arkitektur at den skal sees i sammenheng med europeisk infrastruktur og at den skal legge til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i økt deling av informasjon mellom offentlige virksomheter. Gratisprinsippet: Løsningen skal være gratis å benytte, noe som vil stimulere til utbredt bruk. Bred deltakelse: Prosjektet har bred deltakelse fra sentrale aktører i forvaltningen. Disse vil ha en egeninteresse i å ta løsningen i bruk. Deltakelsen fra disse aktørene vil i tillegg bidra til at løsningen i større grad blir tilpasset ulike aktørers behov. Kommunikasjonsplan: Som prosjekteier vil Brønnøysundregistrene utarbeide en kommunikasjonsplan. Planen vil ha spesielt fokus på avbøtende tiltak/informasjon som skal gjennomføres for å sikre bruk av løsningen.

5 Utvikling av veiledere: Parallelt med etableringen av prosjektet utarbeides det veiledningsmateriell av Difi og standardisering under Standardiseringsrådet. Dette vil sikre at arbeidet gjøres enhetlig på tvers av offentlige etater.

Like dokumenter

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver