PARTNERSKAP OG FELLES LØSNINGER - FORUTSETNINGER FOR EN EFFEKTIV KOMPETANSEUTVIKLING I STATEN?

Transkript

1 PARTNERSKAP OG FELLES LØSNINGER - FORUTSETNINGER FOR EN EFFEKTIV KOMPETANSEUTVIKLING I STATEN? KAI-OVE NAUEN SJEFSKONSULENT, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

2 RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING En del av Rambøll gruppen med over 8000 medarbeidere Leverer analyse- og rådgivingstjenester innen ledelse, organisajonsutvikling, IT, og survey Over 400 fast ansatte med kontorer i Oslo, Århus, København, Berlin, Hamburg, Stockholm og Helsinki Oslo-kontoret etablert i 2005 og teller i dag i overkant av 25 medarbeidere

3 BAKGRUNN Kompetanseutvikling vert ein av dei viktigaste oppgåvene innafor arbeidsgivarpolitikken i tida som kjem. St.meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og felleskap For å støtte verksemdsinterne tiltak og effektivisere opplæringa i staten vil departementet i samarbeid med Difi og andre kompetansemiljø i og utanfor staten, ta initiativ til ein infrastruktur for e-læring. St.meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og felleskap

4 PROBLEMSTILLING Vurdere om bruk av IKT og e-læring kan gi økt kompetanseløft: Bedre og mer læring Mer effektiv ressursbruk Andre gevinster Vurdere hensiktsmessig arbeidsdeling mellom den virksomhetsinterne og den sentrale kompetanseutviklingen i statsforvaltningen Identifisere barrierer for en felles statlig satsing Beregne de samfunnsøkonomiske gevinstene knyttet til at potensialet blir realisert

5 METODE Dokumentanalyse Intervjuer 11 statlige virksomheter Metodiske utfordringer: Utvalg og representativitet Kostnadsbilde (samlet og innenfor virksomhetene) Validitet (Hva er kompetansetiltak? Hva er IKT og e-læring?)

6 HOVEDFUNN I Estimater tilsier at kurs- og kompetanseutviklingen i statsforvaltningen utgjør ca 2,5 % av det samlede lønnsbudsjettet i staten Den formaliserte kurs- og kompetanseutviklingen i statsforvaltningen er beregnet å ha en årlig kostnad på ca. 1,9 mrd kr Under 1 % av de samlede kompetanseutviklingsmidlene i staten kan knyttes til sentrale tiltak i regi av Difi og SSØ

7 HOVEDFUNN II Manglende strategisk forankring til bruk av IKT og e-læring i kompetanseutviklingen, men mange mener å se et stort potensial Lite systematisk bruk av e-læring og IKT i kompetansearbeidet (begrenset til noen få større virksomheter) Ca 4% av virksomhetene benytter e-læring i stor grad Ca 26% av virksomhetene i noen grad Ca 70% av virksomhetene i liten grad eller ikke i det hele tatt Sterkt ønske om: Mer forpliktende samarbeid og deling på tvers av virksomhetene Større sentralt tilbud Mer bruk av IKT og e-læring

8 HOVEDFUNN KURSKATALOGER Spesifikt for den aktuelle virksomhet Felles for et utvalg av virksomhetene (cluster) Felles for alle virksomheter Administrativ/teknisk 22 % 13 % 29 % Faglig 20 % 13 % 4 % Totalt 42 % 26 % 32 %

9 HOVEDFUNN GRENSEKOSTNADER Tradisjonelt kurs E-læringskurs NOK - Antall kursdeltakere

10 ALTERNATIVE MODELLER Vurderte et null-alternativ og 3 ulike modeller/strategier Minimumsmodellen 1. Adm/teknisk spesifikt for virksomhet 3. Adm/teknisk felles for et utvalg av virksomhetene 5. Adm/teknisk felles for et alle virksomheter 2. Faglig spesifikt for virksomhet 4. Faglig felles for et utvalg av virksomhetene 6. Faglig felles for alle virksomheter Maksimumsmodellen 1. Adm/teknisk spesifikt for virksomhet 2. Faglig spesifikt for virksomhet 3. Adm/teknisk felles for et utvalg av virksomhetene 4. Faglig felles for etutvalg av virksomhetene 5. Adm/ teknisk felles for et alle virksomheter 6. Faglig felles for alle virksomheter Delingsmodellen 1. Adm/teknisk spesifikt for virksomhet 2. Faglig spesifikt for virksomhet 3. Adm/teknisk felles for et utvalg av virksomhetene 4. Faglig felles for et utvalg av virksomhetene 5. Adm/ teknisk felles for et alle virksomheter 6. Faglig felles for alle virksomheter

11 Topp-down: fokus på styring, rammeverk og formidling Bottom up: bruk av fleksible læringsformer og teknologi på målgruppens premisser

12 DELINGSMODELLEN I Partnerskap For å få etablert et tilbud så raskt som mulig som både er relevant og vil bli tatt i bruk, børe det etableres et forpliktende partnerskap mellom den sentrale kompetanseenheten og et utvalg statlige virksomheter Sentral løsning og infrastruktur Plattform for formidling av felles- og tverrfaglige kompetansetiltak Understøttelse av kjerneprosesser i kompetanseutviklingen som kartlegging, planlegging, styring og evaluering Sentralt tilbud av innhold/kurs Identifisere, definere krav til, og bestille e-læringskurs av felles og tverrfaglig karakter Vurdere etablering av sentrale rammeavtaler for anskaffelse av e- læringskurs ut over felleskursene

13 DELINGSMODELLEN II Standardisering og arkitektur Beskrive en overordnet forretnings- og IT-arkitektur for samspillet mellom sentral løsning og virksomhetenes løsninger knyttet til e-læring i statlig sektor Etablere standardiseringsregime som utreder, beslutter om pålegg/anbefalinger og som forvalter standardene (jf. ITstandardiseringsarbeidet i FAD/Difi knyttet til forvaltningsstandarder) Strategiutvikling Etablere overordnet strategi for e-læring og fleksible og sammensatte læringsformer for IKT i statlig sektor med klare mål, overordnede aktiviteter og rammer som sentral kompetanseenhet og den enkelte virksomhet kan bryte ned i operasjonelle tiltak

14 DELINGSMODELLEN GIR Kombinasjon av sentralt felles tilbud av e-læringskurs med virksomhetsnære kompetansetiltak Stor fleksibilitet i den enkelte virksomhet for lokal tilpasning og adopsjon av felles konsepter og andres innhold (gjenbruk av lokalt utviklet tilbud) God balanse mellom sentral styring og kontroll, og en virksomhetsnær forankring Legger til rette for deling av innhold på tvers i staten Høyest samfunnsøkonomisk nytte, og mer effektiv ressursbruk i kompetanseutviklingen i staten Beregninger tilsier en positiv nåverdi over 15 år på NOK ,- (delingseffekter er ikke verdsatt)

15 MEN Usikkerhet knyttet til om virksomhetene vil gjennomføre en satsing basert på felles en strategi Små virksomheter kan få utfordringer med å ta investeringskostnadene knyttet til å ta e-læring i bruk Avhengig av en noe større sentral satsing enn i dag - og når tilbudet er etablert bør det være grunnlag for

16 STATUS OG OPPSUMMERING Difi har overlevert et strategiforslag til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Difi har initiert et samarbeid om pilotprosjekter utvalg statlige virksomheter med et Det ligger godt til rette for en satsing: Ønske om samarbeid på tvers av virksomhetene Ønske om et større sentralt tilbud som dekker felles behov Gitt et forpliktende partnerskap og standardisering ligger det godt til rette for utstrakt deling og gjenbruk av innhold Vil gi mer læring og mer effektiv ressursbruk.

17 Kontakt i Direktoratet for forvaltning og IKT: Seniorrådgiver, Ingrid Kvåle ingrid.kvaale@difi.no Kontakt i Rambøll Management Consulting: Sjefskonsulent, Kai-Ove Nauen kaon@r-m.com