Dataporten til grunnopplæringa - hvilke gevinster ser grunnopplæringa ved Dataporten? Anna Borg, Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Avdeling for

Transkript

1 Dataporten til grunnopplæringa - hvilke gevinster ser grunnopplæringa ved Dataporten? Anna Borg, Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Avdeling for felles løsninger, Trondheim april 2018

2 Identitet, data og integrasjon i grunnopplæringens universet Dataporten til grunnopplæringa - hvilke gevinster ser grunnopplæringa ved Dataporten? Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Digitalisering i grunnopplæringen Om prøveprosjektet Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstkartlegging hos skoleeiere Gjennomføring Effektområder Hva må til for å realisere gevinstene Hva gjør vi nå Dataporten som en fellesløsning for GO og UH

3 Nytt direktorat fra 1. januar januar 2018 fusjonerte Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen, og ble Utdanningsdirektoratet - direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT Direktoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt. Direktoratet skal jobbe for at barn, unge og voksne skal få et barnehagetilbud og opplæring av høy kvalitet. Et sentralt arbeidsområde for direktoratet er økt satsing på mulighetene digitalisering gir i læringsarbeid og i administrative prosesser.

4 Digitalisering i grunnopplæringen Resultater fra kommuner dokumenterer at Feide gir kommunene effektiviseringsgevinster, bidrar til å oppfylle kravene i personopplysningsloven og gir bedre datakvalitet. Fordi det parallelt med utrullingen av Feide har oppstått behov for mer utveksling av data mellom skolene og ulike tjenester og læremidler enn det Feide opprinnelig var planlagt for, blir Feide nå videreutviklet til Feide 2.0 (Dataporten). Gjennom Feide 2.0 (Dataporten) blir det enklere for kommunene og fylkeskommunene å holde orden på hvilke tjenester som mottar hvilke opplysninger. Det blir enklere for tjenestetilbyderne å tilby gode tjenester til sektoren. Tiltak: Regjeringen vil (innen strategiperioden): Innføre Feide 2.0 (Dataporten) for grunnopplæringen

5 Om prøveprosjektet - rammer for gjennomføringen Tid: April 2017 februar 2018 Økonomi: 5 MNOK IKT-strategi for grunnopplæringen

6 Om prøveprosjektet bidragsytere, dokumentasjon og anbefalinger

7 Om prøveprosjektet Dataporten for grunnopplæringen - leveranser Leveranser Teknisk(e) løsning(er) som demonstrerer potensialet med Dataporten Føringer 1. Skal støtte utvikling av en eller flere muliggjørende teknologier Dokumentasjon av gevinstrealiseringspotensialet /effektiviseringsgevinster ved å ta i bruk Dataporten som felles sektoriell løsning 1. Avgrenset til grunnopplæringen 2. Skal baseres på et utvalg kommuner av ulik størrelse/med ulike forutsetninger Samfunnsøkonomisk analyse av innføring av Dataporten Vurdering og anbefaling om evt. videre utrulling av Feide 2.0/Dataporten 1. en forutsetning for vurdering av tiltaket 1. Beslutningsgrunnlag og anbefalinger Plan for finansiering av Dataporten for grunnopplæringen 1. Skal dekke andel av utgifter til sentral utvikling og drift i prøveprosjektets periode i takt med utrullingsplanen 2. Skal inkludere en plan for fremtidig brukerbetaling

8 Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstkartlegging Vurdering av total samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved innføring av Dataporten for GO Kost- og nyttevirkninger (gevinster) Fordelingsvirkninger Usikkerhet Risikoreduserende tiltak Gjennomført av eksternt fagmiljø i samarbeid med prøveprosjektet Dokumentasjon av gevinstpotensialet for et utvalg kommuner og fylkeskommuner med ulike forutsetninger Identifisere gevinster for kommuner Planlegge gevinstrealisering Utrede forutsetninger og utfordringer for ulike kommuner Gjennomføres i tett samarbeid med kommuner

9 Målbilde felles utgangspunkt for både gevinstkartlegging og analyse Innen 2 år Plattformen er tilgjengelig for hele GO Gruppefunksjonalitet-API tilgjengelig relevante sluttbrukertjenester for GO 2-5 år relevante sluttbrukertjenester for GO Flere datakilder gjøres tilgjengelig som API-er via Dataporten Enkelte leverandører utvikler nye tjenester på Dataporten Dataporten som plattform bidrar til innovasjon Lenger enn 5 år Dataporten er etablert som tjenesteplattform for innlogging og datadeling for utdanningssektoren Dataporten har mer enn 500 relevante sluttbrukertjenester for GO Norge er verdensledende på å tilby en data-orientert plattform for utdanningssektoren

10 Samfunnsøkonomisk analyse - hovedkonklusjon Analysen støtter etablering av Dataporten som nasjonal infrastruktur for grunnopplæringen Positiv samlet nytteverdi både for skoleeiere og leverandørmarkedet

11 Interessenter som var med i kartleggingen Representanter for kommuner og fylkeskommuner Intervjuobjektene har kjent Dataporten i ulik grad fra før Kommunene de har kommet fra, har også hatt ulik størrelse Det har vært etterstrebet å få innspill fra både administrativ og pedagogisk personale Representanter for leverandører av Skoleadministrative (SAS) og brukeradministrative (BAS) systemer, Læringsplattformer, Digitale læremidler Andre tjenester til utdanningssektoren Representanter fra SIKT, UNINETT, DIFI og KS. Utfordring i kartleggingen var begrenset og varierende kunnskap om Dataporten

12 Effektområder og viktige funn fra analysen 86 større og mindre effekter ble identifisert Kvalitative effekter er gruppert i effektområder Kvantitative effekter beskrevet som case Seks effektområder man ser betydelige positive effekter: Forbedret sikkerhet og personvern Enklere administrasjon og vedlikehold av løsninger Enklere og sikrere pålogging og tilgang Bedre og større tilgang til ulike data og digitale læremidler for undervisningspersonell og elever Markedseffekter Samfunnseffekter

13 Eksempel enklere administrasjon og vedlikehold Potensiell gevinst:

14 Eksempel enklere og sikrere pålogging og tilgang Potensiell gevinst:

15 Vurdering av usikkerhet Liten usikkerhet knyttet til at tiltaket i seg selv vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mange positive kvalitative effekter ved bruk av plattformen Mange faktorer som spiller inn på størrelsen på det kvantitative gevinstpotensialet Mye av usikkerheten knyttes til utenforliggende forutsetninger

16 Gevinstkartlegging i kommuner og fylkeskommuner Prosessorientert arbeid 8 kommuner 2 fylkeskommuner Ulike forutsetninger Teknologisk Organisatorisk Økonomisk Skolepoeng

17 Kriterier for utvalg av kommuner / FK Størrelse type innbyggerantall Digitalisering Feide/Dataporten driftsform status infrastruktur Økonomi driftsutgifter per elev UDIR - statistikkdata grunnskolepoeng elevantall Arendal Bærum IKT-Setesdal Drammen-IKT Fredrikstad Gjesdal Oslo Rogaland Telemark Ullensaker K1A K1B K1C K1D K1E K1F T1 T2 T3 T4 T5 T6 Stor Middels Liten Fylke stor Fylke mellom Fylke liten Distriktskommune Bykommune FK - vest FK - øst FK - nord FK - sør S1 > S til innbyggere S3 < innbyggere S4 FK- Stor ( >) S5 FK - Mellom ( ) S6 FK - Liten (< ) K2A Feide 1.6 K2B K2C K2D K2E K2F T7 T8 T9 T10 T11 K3A K3B K3C Dataporten bruker Outsourcing/ IKS / Interkommunalt samarbeid Lokaldrift FITS / ITIL etc sertifiserte Investeringer i infrastruktur... DGI Identum Andre BAS Dataporten tjeneste Dataporten API Driftsutgifter pr elev - > kr ,-pr elev Driftsutgifter pr elev - mellom kr ,- pr.elev Driftsutgifter pr elev - mellom kr ,- pr.elev K3D Driftsutgifter pr elev - < kr ,- pr.elev K3E Investert i Infrastruktur i skolesektor i 2016 K3F Investert i digital kompetanse i skolesektor i 2016 GP1 GP2 EA1 EA2 EA3 EA4 > 41,2 i grunnskolepoeng < 41,2 i grunnskolepoeng < 500 i elevantall Mellom i elevantall Mellom i elevantall > i elevantall

18 Kategorisering av gevinster Kvantitative Økonomi besparelser, frigjorte midler og ressurser Tid besparelser, effektivisering som medfører mindre bruk av ansattes tid Kvalitative Prosesser undervisning administrativt teknisk

19 Gevinstkartlegging i kommuner og fylkeskommuner Sentrale effektområder for potensielle gevinster 1. Økt informasjonssikkerhet og personvern Risikovurderinger Databehandleravtaler Funksjoner for innsyn og oversikt over egne data 2. Forenkling og effektivisering av anskaffelser, administrasjon og vedlikehold av løsninger Integrasjoner 3. Enklere og sikrere pålogging og tilgang Ulike brukergrupper med ulike innloggingsbehov

20 Identifiserte forutsetninger for gevinstrealisering hos skoleeiere Kort sikt avtaleverk, finansieringsmodell er på plass teknisk utvikling og oppgradering (UNINETT) nytt Feide skjema Feide 2.0 dialog og informasjon Mellomlang sikt selvbetjeningsløsning samarbeid på tvers av sektorene i staten mange kommuner tilkoblet Lang sikt Økt bruk av OpenID Connect teknologi i markedet Dataeiere ser verdien i å dele data UNINETT vedlikeholder og deltar i internasjonale nettverk knyttet til autentisering og integrasjoner

21 Hva gjør vi nå Dataporten som en fellesløsning for GO og UH Udir KD TO UNINETT FELLESLØSNINGER Veiledning/rådgivning Finansiering Tjenester Styringsmodell Feide 2.0 Møteplasser Videreutvikling Informasjon Innlogging (Feide) Datadeling (Dataporten)

22 Fornyer, effektiviserer, forenkler og legger grunnlaget for innovasjon i norsk utdanningssektor Sikker deling av data Persontilpassede tjenester Innloggingsløsninger Digitale læremidler Personvern og informasjonssikkerhet Innovasjon

23