Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Transkript

1 Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

2 Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste Forebygge sykdom, behandle og lindre på best mulig måte Flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg Akseptable ventetider Oppnår vi dette med forslagene i den nye veilederen?

3 Helseøkonomiske retningslinjer i Norge Dagens status Formelle krav om helseøkonomiske analyser for hele sektoren mangler, selv om rimelige kostnader i forhold til effekt er et krav i prioriteringsforskriften Formelle krav til analyse ved søknad om forhåndsgodkjent refusjon Nye forslag Sektorveileder fra Helsedirektoratet Oppdatering av gjeldende retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser for medisiner

4 Hvem skal utarbeide analysene og hvem skal foreta beslutninger? Målgruppe for sektorveilederen Ledere og medarbeidere i departementer, statlige og kommunale virksomheter som skal bestille, utføre eller kvalitetssikre analyser Helse-/samfunnsøkonomiske miljøer som utførere Aktører som utarbeider veiledere og planer Målgruppe for legemiddeløkonomiske retningslinjer Produsenter av medisiner og vaksiner som søker om forhåndsgodkjent refusjon Ledere og medarbeidere hos SLV, Hdir, HELFO og HOD som skal vurdere, kvalitetssikre analyser og foreta beslutninger Helse-/samfunnsøkonomiske miljøer

5 De mest sentrale høringsspørsmålene? Operasjonalisere begrepet - Alvorlighetsgrad verbalt og forventet absolutt QALY tap Foreslår - økonomisk enhetsverdi på QALYs til bruk i CBA (M) Benytte QALY som måleenhet Norske preferansevekter, instrumenter 15 D - EQ5D Ikke ta hensyn til yrkesdeltagelse og produksjon Legitimt ved tildeling av behandling Prioritering versus andre sektorer Innføre skattefinansieringskostnader i analysene Egenbetaling

6 Noen generelle kommentarer Positiv at det arbeides med å stille mer formelle krav innenfor alle områder av helsetjenesten Urimelig å kun benytte disse analysene som et verktøy til å oppnå kostnadskontroll på legemiddelområdet Likevel. Viktig å ikke utelukke andre faktorer enn det som fremkommer av samfunnsøkonomiske analyser ved beslutninger om tildeling av offentlige helsetjenester Er veilederens forslag om operasjonalisering av alvorlighet kunnskapsbasert og konsekvensvurdert?

7 Flere generelle kommentarer Er ett av flere verktøy for å oppnå velinformerte beslutninger, bør ikke danne beslutningen alene fordi Helseøkonomiske analyser, kost/qaly tar ikke innover seg alle faktorer som kan være relevant for pasienten sårbare grupper? sjeldne sykdommer? individuell tilpasning av velferdsgoder økt valgfrihet? pasienters rett til medvirkning - valg mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder?

8 Viktig ikke å stille særnorske krav som ikke er mulig å levere på Analysene må ikke bli så omfattende og ressurskrevende at man ikke kan levere Det er mange fellestrekk og standarder i europeiske lands retningslinjer for helseøkonomiske analyser Fordel mulig å sammenligne beslutninger på tvers av landegrenser mulig for multinasjonale konsern å dokumentere helserelaterte livskvalitetsgevinster med felles metodeverktøy bedrer kvaliteten og dokumentasjonen på slike studier

9 Samfunns- eller helsetjeneste perspektiv viktig å være transparent! Samfunnsperspektiv Helseperspektiv Pasientperspektiv Produksjons- og forbruks effekter Kostnader i vunne leveår Skattefinansieringskostnader Privat Forbruk Egenandeler

10 Produksjons- og forbruksvirkninger Veileder av de helseøkonomiske analysene er lite konsekvent angående valg av perspektiv på analysen Prioriteringsforskriften sier at tilgang til helsetjenester basert på pasientens evne til produksjon strider mot fastlagte normer fra Lønningutvalget Yrkesdeltagelse og produksjon Legitimt ved tildeling av behandling - raskere tilbake? Kan være av interesse for prioriteringer i helsevesenet Produksjonsvirkninger inkluderes i Norge i dag i økonomiske evalueringer i andre sektorer, Prioritering versus andre sektorer Majoriteten av litteraturen omkring dette emnet anbefaler å vurdere produktivitetstap på kostnadssiden

11 Skattefinansieringskostnader Veileder av de helseøkonomiske analysene er lite konsekvent angående valg av perspektiv på analysen Hva er målet? Informert beslutning om hvilke tiltak som er kostnadseffektive og som man ønsker å prioritere innenfor helsebudsjettet? Prioritere mellom ulike tiltak mellom ulike sektorer, investere i nye tiltak utover eksisterende budsjett? Ulike effekter mhp tiltak med høy egenbetaling og ikke? Hvilke praktiske konsekvenser dette vil kunne få? Vil terskelverdiene øke tilsvarende?

12 Prioriteringer Hvilke pasientgrupper skal prioriteres? Hva er målet for behandlingen? Hva er konsekvensen for andre grupper? Både samfunnets og enkeltmenneskers interesser skal ivaretas på best mulig måte

13 Alvorlighetsgrad Hva er den kunnskapsbaserte dokumentasjonen bak den foreslåtte modellen? Skal/er alvorlighetsgrad overordnet effektivitet? Hvem skal beslutte dette på vegne av det norsk samfunn? LMI etterlyser en bredere forankring og en mer kunnskapsbasert tilnærming omkring hvordan operasjonalisering av alvorlighetsgradene skal utføres Hvordan skal dette anvendes i en prioriteringssammenheng? Hvilke konsekvenser vil de ulike metodene som beskrives for operasjonalisering av alvorlighet få for kvalitet og tilbudet til pasientene? Fremtidig forskning og utvikling på de ulike terapiområdene?

14 Alvorlighetsgrad Foreslås målt som: QALY-tap (ved dagens praksis) i forhold til gjennomsnittlig kvalitetsjusterte forventede levetid for aldersgruppen Hvorfor er nettopp denne modellen valgt? Hva betyr dette og hvordan kan det anvendes? Hvordan vil dette slå ut historisk og i fremtiden? Hvem er informert om konsekvensene?

15 Alvorlighetsgrad uttrykt ved QALY 1 Helserelatert livskvalitet A I II 0 52 år I) Gjennomsnittsbefolkningens kvalitetsjusterte forventede levetid (QALE), for samme aldersgruppe og kjønn som målgruppen II) Målgruppens prognose med dagens praksis A = Alvorlighetsgraden ( prognosetapet ) i forhold til et normalt livsløp 76 år 78 år

16 Kostnadseffektivitet vs Alvorlighet Kostnadseffektivitet (kr/qaly) A l v o r l i g h e t Ikke/lite alvorlig QALYtap < 1 Litt/noe alvorlig 1< QALYtap < 5 Meget alvorlig 5 < QALYtap < 10 Svært alvorlig 10 < QALYtap Svært god: Meget god: Nokså god: Lite god: Mer enn ? Ikke tilbys Ikke tilbys Ikke tilbys Tilbys Tilbys Tilbys? Tilbys Tilbys Ikke tilbys? Ikke tilbys Ikke tilbys Tilbys? Prioriteringsgruppe I, II, III, IV mht. en gruppering av tjenester som det offentlige hhv. skal, bør, kan, og ikke skal tilby. (Fra Lønning 2 s kap. 9.7 Inndeling av Prioriteringsgrupper for det politiske og administrative nivå.)

17 Vår hovedanbefaling om bruk av alvorlighetsgrad Anbefales å fjerne dette fra de helseøkonomiske retningslinjene og veilederne før man har kommet frem til noe mer kunnskapsbasert omkring dette Oppfordre til å utføre noen pilotprosjekter eksempelvis ved hjelp av gode registerdata, før man konkluderer om dette er et valid prioriteringsverktøy som gir økt kvalitet i pasientbehandlingen

18 Våre argumenter angående betalingsvillighet Avveining mellom kostnadseffektivitet og alvorlighet Hva er kunnskapsgrunnlaget bak beregning av alvorlighet? Er norske pasienter klar over at de skal være de første i verden som skal prøve dette ut? Hva er kunnskapsgrunnlaget bak forslag til betalingsvillighet? Er dette reelle preferanser i det norske samfunn Vil kunne variere fra produkt til produkt og flere kriterier enn alvorlighet Dette er politikk, og bør ikke være et krav til leveranser i helseøkonomiske analyser

19 Vårt hovedargument om QALY som måleenhet Anbefaler å tillate rapportering av både vunne QALY og vunne leveår EQ-5D er det klart mest benyttede generiske livskvalitetsinstrument i kliniske studier og av legemiddelindustrien. Sykdomsspesifikke instrumenter bør tillates da dette gir mer detaljert informasjon som kan være viktig i en medisinsk vurdering og for å informere beslutningen senere Ta bort krav om bruk av 15D, da det er et lite brukt rent additivt instrument og et særnorskt krav

20 Konklusjon Viktig med transparens og ryddighet Industrien må ha klare og forpliktende rammer Systemet må være åpent, kontrollerbar og kunne tåle et kritisk lys - etterprøvbarhet Det bør ikke være forskjeller mellom systemer for sykehusprodukter versus blåresept Hvem skal levere analysene? Hvem skal vurdere dem postkasse?

21