Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap"

Transkript

1 Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap De tre sentrale prioriteringshensynene i helsesektoren er p.t. alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet. For nye tiltak anvendes kostnadseffektivitetskriteriet ofte forenklet med en maksimal betalingsvillighet i kroner pr QALY («terskelverdi»). Dette er problematisk fordi man ikke tar hensyn til kostnadseffektivitet av andre tiltak. Dessuten er det ikke sikkert at samme betalingsvillighet gjelder uansett sykdommens alvorlighet. Kanskje det er på tide å børste støvet av prioritetsgruppene fra Lønning 2 og definere ulike alvorlighetsklasser med ulike krav til kostnadseffektivitet? Innledning Hvordan man skal prioritere ressursbruken i helsesektoren er et spørsmål det arbeides med i mange ulike sammenhenger for tiden. Dette notatet er et innspill til Prioriteringsutvalget som etter planen skal levere sin utredning 15. september 2014, men det har også relevans i andre sammenhenger. For eksempel for hvordan en kan etablere et nytt Nasjonalt system for innføring av nye metoder i helsetjenesten, og hvordan en kan håndtere eventuelle krav om hemmelige priser for legemidler, eller såkalte «ikke-offentlige rabatter» i rabattavtaler, på en måte som er i samsvar med gjeldende prioriteringskriterier.

2 Effekten av nytt Nasjonalt system for innføring av nye metoder, og alle andre prioriteringsbeslutninger i helsesektoren, vil være nøye knyttet til den praktiske anvendelsen av prioriteringskriteriene. Innspillet her tar utgangspunkt i Utredningsinstruksens krav til samfunnsøkonomiske analyser (jf. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og Økonomisk evaluering av helsetiltak En veileder fra Helsedirektoratet 2012). Dette utgangspunktet bidrar til konsistens mellom beslutningsgrunnlag for å prioritere effektiv ressursbruk i ulike sektorer. Uten å ha til hensikt å forsøke å forskuttere Prioriteringsutvalgets kommende konklusjoner, tar innspillet også utgangspunkt i at de tre sentrale prioriteringshensynene alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet (jf. NOU 1997:18 Prioritering på ny) fortsatt vil anses som relevante for prioriteringer i helsesektoren. Problematisk «beslutningsautomatikk» basert på kostnadseffektivitetskriteriet Både i NOU 2012:16 og i Helsedirektoratet (2012) er det påpekt at den praktiske anvendelsen av prioriteringskriteriet kostnadseffektivitet kan være problematisk. Problemet oppstår når kostnadseffektivitetskriteriet anvendes forenklet på en måte som legger til rette for «beslutningsautomatikk». Med dette menes at et tiltak skal gjennomføres dersom det vurderes som «kostnadseffektivt» ved å vise til at kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår er mindre enn en fastsatt terskelverdi. «Kostnadseffektivitet» er her bevisst satt i anførselstegn. Hvis en med kostnadseffektivitet mener «effektiv ressursbruk for å oppnå størst mulig helsegevinst innenfor et gitt budsjett», må en også vurdere om en med andre tiltak kan nå samme målsetting. Slik vurdering av tiltak kan da gjøres for ulike pasientgrupper der også andre legitime prioriteringshensyn ivaretas i prioriteringssammenheng. Vår vurdering er at forenklet anvendelse av kostnadseffektivitetskriteriet med vekt på terskelverdi neppe gir verken effektiv ressursbruk eller rettferdig fordeling. Når er innføring av et nytt tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomt? Selv om andre prioriteringshensyn, som alvorlighetsgrad, blir vurdert, kan en praksis med økonomisk «beslutningsautomatikk» være problematisk. Samfunnsøkonomiske analyser innebærer ingen form for beslutningsautomatikk, og den økonomiske verdsettingen av liv og helse skal kun reflektere folks nytte av å få en ekstra enhet av den aktuelle helseenheten (f.eks. ett leveår eller ett leveår med god livskvalitet). Dersom et tiltak koster mindre enn den nytten som oppnås (målt i form av maksimal betalingsvillighet) sier man at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det betyr imidlertid ikke at tiltaket skal gjennomføres. Andre tiltak kan gi enda bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet, dvs. ressursene kan ha en bedre alternativ anvendelse. Hvis et nytt tiltak skal finansieres innenfor et gitt budsjett (hvor kostnaden må dekkes ved at andre tiltak reduseres), må kostnadseffektiviteten for det nye tiltaket være bedre enn kostnadseffektiviteten for tiltakene som blir nedprioritert for at innføring av det nye tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2

3 Innføring av nye metoder basert på en misforstått terskelverdi kan gi samfunnsøkonomisk tap En korrekt praktisering av samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsgrunnlag krever, som nevnt ovenfor, en sammenligning av alternative tiltak. Når alle tiltak må finansieres innenfor et bestemt budsjett, kreves det kjennskap til hvilke pågående tiltak/aktiviteter som vil bli fortrengt ved innføring av nye tiltak. Å innføre nye tiltak som erstatning for tiltak som har bedre kostnadseffektivitet gir samfunnsøkonomisk tap. Dette er kort fortalt hvorfor Helsedirektoratet både i 2007 og 2012 advarte mot å anvende anslag på maksimal betalingsvillighet per kvalitetsjustert leveår (QALY) som terskelverdi (Helsedirektoratet 2007, 2012). For eksempel i Helsedirektoratet (2012) på side 18 om anslaget på kr per QALY: «Denne verdien er ikke er å anse som en terskelverdi i anvendelse i kostnad-per-qaly analyser.». Figur 1 viser sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste (jf. anslag basert på Claxton m.fl under). I figur 1 fremgår det hvordan en kostnad for en tjeneste som er mindre enn maksimal betalingsvillighet, gir et konsumentoverskudd 1. Etterspørselsfunksjonen i figur 1 kan antas å avta med økende QALY-volum ettersom god folkehelse (redusert sykdomsbyrde/alvorlighetsgrad) gir redusert behov for, og nytte av, helseforbedring. Figur 1 Sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste. En tjeneste som koster mindre enn maksimal betalingsvillighet, gir et konsumentoverskudd (nytten av tjenesten er større enn kostnaden). 1 Konsumentoverskuddet kan forklares som forskjellen mellom den prisen en person (konsumenten) er villig til å betale for et gode (en vare eller tjeneste) og den prisen personen faktisk må betale. Hvis prisen for godet er høyere enn den maksimale prisen personen vil betale, vil personen heller velge å være helt uten dette godet. I økonomiske analyser anvendes maksimal betalingsvillighet som mål på nytten av et gode. Konsumentoverskuddet blir da et mål på om nytten er større enn kostnaden. Det folkelige uttrykket «godt kjøp» blir gjerne brukt når vi som privatpersoner har oppnådd et (stort) konsumentoverskudd i forbindelse med en handel. Vi ønsker egentlig ikke å betale en pris for et gode som er like stor som vår maksimale betalingsvillighet, for da er nytten like stor som kostnaden for dette godet og vi går dermed glipp av nytten vi kunne oppnådd ved i stedet å bruke budsjettet vårt på andre varer og tjenester. 3

4 Verdien per QALY på kr er for øvrig avledet fra en verdsetting av statistiske liv basert på betalingsvillighetsstudier (jf. Finansdepartementet 2005, Helsedirektoratet 2007), og er anbefalt brukt i samfunnsøkonomiske analyser av sektorovergripende folkehelsetiltak. For eksempel i Statens vegvesens analyser av sykkeltiltak som inkluderer positive helseeffekter av fysisk aktivitet (jf. Helsedirektoratet 2014) er det ingen beslutningsautomatikk, og alternativ ressursbruk blir vurdert. Når verdien av en QALY da inngår i analysen basert på maksimal betalingsvillighet, betyr det at for tiltak som fremstår som samfunnsøkonomisk ulønnsomme (fordi nytten er mindre enn kostnaden) vil konsumentoverskuddet være negativt. At det kan være andre hensyn, som for eksempel fordeling, som gjør at samfunnsøkonomisk ulønnsomme tiltak likevel bør gjennomføres, er en annen sak. Situasjonen er en annen med dagens anvendelse av kostnadseffektivitetskriteriet i helsesektoren. Her blir det problematisk å bruke en generell terskelverdi som er like stor som den maksimale betalingsvilligheten for helsegevinst. For eksempel vil innføring av et nytt legemiddel til en kostnad per QALY på kr kunne medføre at størstedelen av konsumentoverskuddet går til legemiddelprodusenten. Dette er illustrert i figur 2. Figur 2 Sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste. Dersom en tjeneste prises tett opptil maksimal betalingsvillighet, vil dette gi redusert konsumentoverskudd. Alternativ ressursbruk bør derfor vurderes for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dersom det offentlige aksepterer en pris som er like stor som den maksimale betalingsvilligheten for QALY-gevinsten vil hele konsumentoverskuddet gå til legemiddelprodusenten. Det nye legemiddelet gir dermed ingen samfunnsgevinst. Dette gjelder selv om det finansieres med økte totale budsjettrammer (såkalte «friske penger», eller netto tilførsel). I tillegg vil innføring av et nytt tiltak gi et samfunnsøkonomisk tap dersom det fortrenger mer kostnadseffektive tiltak innenfor et gitt budsjett. Det kan imidlertid være at fordelingshensyn tilsier at tiltaket likevel bør 4

5 gjennomføres. For eksempel kan det gjelde for pasientgrupper med særdeles alvorlige tilstander. Et spørsmål som må vurderes i denne sammenheng er hvordan man i helsesektoren skal forholde seg til en verdsetting av liv og helse som er avledet fra maksimal betalingsvillighet for redusert risiko for død ved vegtrafikkulykker. I en vurdering av konsistens mellom verdsettinger i ulike sektorer (jf. NOU 2012:16), er det verdt å merke seg at vegtrafikkulykker gir gjennomsnittlig ca. 40 tapte leveår og derfor må anses å ha svært stor alvorlighetsgrad for dem som rammes. Eksempel på en mulig terskelverdi for anvendelse i en forenklet beslutningsprosedyre NOU 2012:16 anbefaler en harmonisering av verdsetting av liv og helse, herunder at en felles verdi for et statistisk liv på 30 mill kroner anvendes i samfunnsøkonomiske analyser av ulykkesforebyggende tiltak i alle samfunnssektorer. (I transportsektoren har det for øvrig vært anvendt en verdi i den størrelsesorden i en årrekke.) NOU 2012:16 gir imidlertid ingen anbefalinger om verdi på leveår eller QALYs for anvendelse i analyser av tiltak i helsesektoren. En verdi på kvalitetsjustert leveår avledet fra verdien på statistiske liv på kr 30 mill. gir kr 1,12 mill. per QALY (Helsedirektoratet 2014). Dette er et betydelig høyere anslag enn de kr per QALY som Helsedirektoratet (2012) anbefalte for anvendelse i analyser av sektorovergripende folkehelsetiltak. Dermed blir det desto viktigere å skille mellom maksimal betalingsvillighet per QALY og kostnaden per QALY ved alternative tiltak dersom en skal anvende en forenklet beslutningsprosedyre og samtidig prioritere i samsvar med gjeldende verdigrunnlag for prioritering (jf. diskusjonen over). Det pågår interessant forskning internasjonalt på alternativ anvendelse av ressurser som er verdt å nevne i denne sammenheng. For eksempel har Claxton m. fl. (2013) påpekt at det er forskjell mellom maksimal betalingsvillighet per QALY og kostnaden per QALY ved alternative tiltak. I deres arbeid estimeres dessuten den alternative verdien av en QALY som oppnås i helsesektoren til per QALY. (En omregning til Norge og norske kroner gjøres under.) Dette er basert på helseutgifter og helsegevinster for Storbritannia i årene , og er et anslag på en gjennomsnittlig kostnadseffektivitet for ulike behandlingstiltak. Videre anses dette av Claxton m.fl. som et øvre anslag, selv om det er lavere enn den tidligere, pragmatisk fastslåtte terskelverdien på for Storbritannia. Claxtons m.fl. sitt anslag på gjennomsnittlig kostnadseffektivitet kan brukes for å illustrere konsekvenser av innføring av et nytt helsetiltak som koster 10 millioner pund. Innenfor et gitt budsjett vil i utgangspunktet 773 QALYs ( 10 mill./ per QALY) gå tapt fordi alternative tiltak samtidig må fortrenges. (I praksis vil tapet kunne bli større eller mindre avhengig av hvilket behandlingsområde som blir berørt.) Figur 3 illustrerer hvordan Claxton m.fl. ser for seg hvordan et slikt QALY-tap kan tenkes fordelt på ulike behandlingsområder. Selv om det nye tiltaket isolert sett kan være kostnadseffektivt, vil man ikke nødvendigvis vinne like mye ved å innføre det som ved å satse på andre (eksisterende) tiltak. Jo bedre kostnadseffektivitet det nye tiltak har, desto mindre 5

6 QALYs taper man. Først når kostnadseffektiviteten for nytt tiltak er bedre enn kostnadseffektiviteten for alternative tiltak, vil man oppnå netto gevinst. Figur 3 Illustrasjon på hvordan et QALY-tap på 773 kan fordeles på ulike behandlingsområder dersom innføring av et nytt tiltak i NHS til en kostnad på 10 mill. må dekkes innenfor gitt budsjett. Beregning basert på Claxton m.fl. (2013) og tilhørende «Opportunity cost calculator». Tilsvarende estimering av alternativverdien som er gjort i Claxton m.fl. (2013) bør også gjøres for Norge. Men dersom vi velger å bruke det britiske anslaget på per QALY for å anslå en tilsvarende «gjennomsnittlig» alternativkostnad for nye tiltak i Norge, får vi ca kr per QALY. 2 Gjennomsnittlig alternativkostnad kan potensielt brukes også i Norge som en forenklende «tommelfingerregel» slik at en slipper å ha en klar formening om hvilken eksisterende aktivitet et nytt tiltak erstatter. Hvis man velger en slik tilnærming, vil ca kr/qaly kunne fungere som en øvre grense for hva et nytt helsetiltak bør koste i Norge. Her må det legges til at selv om «tommelfingerregelen» i beslutningssammenheng kan være enkel, betyr det ikke at analysene blir enklere. For å avveie ulike prioriteringshensyn bør nemlig alvorlighetsgradskriteriet sees i sammenheng med kostnadseffektivitetskriteriet. Dessuten bør produksjonsendringer relatert til deltagelse i arbeidslivet inkluderes for å få et mer helhetlig 2 Dette anslaget er basert på flere antagelser, herunder om lik teknisk effektivitet (dvs. hvor mye man får ut av innsatsfaktorene i produksjonen) for behandlingstiltak i helsetjenesten i Storbritannia og Norge, OECD-tall for helseutgifter i per capita i Storbritannia i 2011 (3406 USD PPP) og Norge (5669 USD PPP), og en valutakurs på 10 kr/. (PPP, purchasing power parity, betyr her at kostnadene er justert for kjøpekraft i de ulike landene som sammenlignes.) 6

7 samfunnsperspektiv på analysene. Begge disse temaene er omtalt både i Helsedirektoratet (2011) og NICE (2014). Prioritetsgrupper kan ivareta både alvorlighetsgrad- og kostnadseffektivitetskriteriet I NOU 1997:17 ble det foreslått å operasjonalisere prioriteringshensynene alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet gjennom prioritetsgrupper som var basert på en avveining mellom hensynene. Denne ideen ble konkretisert og eksemplifisert i utkast til veileder i økonomisk evaluering (Helsedirektoratet 2011). Ideen møtte motforestillinger da veilederen var på høring, og nødvendigheten av operasjonalisering av alvorlighetsgradkriteriet ble påpekt i høringsuttalelsene. I ettertid er en tilsvarende operasjonalisering av alvorlighetsgrad eksemplifisert i Arneberg (2012) og Stenberg (2012), og nylig også foreslått for Storbritannia (NICE 2014). Innledningsvis ble det nevnt at det kan komme krav fra legemiddelprodusenter om at prisen det offentlige skal betale for legemidler skal være hemmelig som betingelse for at produsentene skal gi rabatter. Tilsvarende krav kan også komme fra produsenter av andre innsatsfaktorer i helsetjenesten. Begrunnelsen kan være å unngå at konkurrenter får innblikk i konkurransemessige forhold. Dette kan tidvis være en legitim grunn, og er ikke uvanlig i anbudsrunder. Men det kan også være et tiltak for produsenten å maksimere sin fortjeneste utover hva man kunne oppnådd i et fritt og åpent marked fordi produsentene da kan operere med ulike priser i ulike markeder avhengig av kundenes betalingsvillighet. Prioritering er en kamp om ressurser, og for å sikre at prioriteringer har legitimitet i befolkningen er det nødvendig med åpenhet. Ikke-offentlige priser, der en ikke vet om en gruppes helsenytte blir urettmessig favorisert fremfor andre gruppers helsenytte, vil derfor kunne skape mistro og mistillit til den offentlige helsetjenesten. Jo større spillerom det er for prisforhandlinger der prisene holdes hemmelig, dvs. jo større uforklarlige forskjeller i kostnad per QALY som er mulig å tenke seg, desto større er faren for at det oppstår mistillit i befolkningen. Hvis det, for eksempel av konkurransehensyn, blir fastslått at priser på legemidler og andre innsatsfaktorer i det offentlige helsevesenet skal kunne holdes hemmelig i anbudsrunder eller andre former for innkjøpsforhandlinger; hvordan skal en da kunne sørge for at prisen (den offentlige) kunden betaler tilsvarer en kostnad per QALY som er i samsvar med de gjeldende prioriteringshensyn? Et mulig svar på dette spørsmålet kan være å konkretisere prioritetsgrupper der alvorlighetsgrad er avveid mot krav til kostnadseffektivitet, og at en i eventuelle prisforhandlinger må holde seg innenfor gjeldende krav til prioritetsgruppens kostnadseffektivitet. Hvor mange prioritetsgrupper som er nødvendige for å opprettholde systemets legitimitet må vurderes, men uavhengig av om prisen en betaler er offentlig eller ikke, vil flere prioritetsgrupper kunne bidra til offentlige helseprioriteringer som er i større samsvar med gjeldende prioriteringshensyn. Nedenstående tabell 1 (hentet fra Vedlegg 2 Sjeldne sykdommer i Helsedirektoratet 2011) illustrerer hvordan man kan definere prioritetsgrupper der alvorlighetsgrad er 7

8 avveid mot kostnadseffektivitet. I tabellen er det vist hvordan åtte klasser av alvorlighetsgrad kan relateres til åtte klasser av kostnadseffektivitet. Dette gjelder alt fra tilstander som gir et QALY-tap i løpet av et livsløp på mindre enn 1 (som kan anses som lite alvorlig), til svært alvorlige tilstander som gir tap av mer enn 50 QALY. Det sistnevnte kan for eksempel være relatert til at relativt unge mennesker dør av sykdom eller ulykker og/eller at en person må leve med medfødt sykdom som gir betydelig nedsatt livskvalitet. Det er svært viktig for en riktig forståelse at man leser og legger seg på minnet hva som står i tabellteksten: «NB! De oppsatte grader av alvorlighet og kostnadseffektivitet, samt hvor grensene går for tilbys versus ikke tilbys, er kun brukt som illustrasjon.». Både valg av prioriteringshensyn, samt operasjonalisering og avveining av disse, ligger innenfor Prioriteringsutvalgets mandat. Men det kan jo uansett være interessant å vite at idéen om prioritetsgrupper med utgangspunkt i alvorlighetsgrad og tilhørende kostnadseffektivitet har sin parallell i anbefalingene om verdsetting av liv og helse i NOU 2012:16. I denne er det nemlig anbefalt å anvende dobbelt så høy verdi på et statistisk liv (altså 60 mill kroner) i analyser av tiltak rettet mot barn i forhold til tiltak rettet mot voksne. Begrunnelsen er at tiltak som reduserer dødsrisiko for barn kan redusere tap av omtrent dobbelt så mange leveår som ved tilsvarende tiltak rettet mot voksne. 8

9 Referanser Arneberg, F. (2012) Measuring the level of severity in pharmacoeconomic analyses. An empirical approach. Master Thesis, Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo, May 11, https://www.duo.uio.no/handle/10852/30279 Claxton, K. m.fl. (2013) Methods for the estimation of the NICE cost effectiveness threshold. CHE Research Paper 81, Centre For Health Economics, The University of York, November Finansdepartementet (2005) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf Helsedirektoratet (2007) Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. Rapport IS- 1435, Sosial- og helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011) Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Rapport IS Høringsutgave. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2012) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder. Rapport IS-1985, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2014) Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140. Notat til Vegdirektoratet Kan lastes ned fra nettsak: Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? NICE (2014) Value based assessment of health technologies. Ref: 14/007, National Institute for Health and Care Excellence, 22 January ealth%20technologies.pdf NOU 1997:18 Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste. Norges offentlige utredninger, Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger, Finansdepartementet html?id=

10 OECD (2013) Heath at a Glance Stenberg, H. (2012) Health Care Priorities and Severity An Explorative Study of how to Compare Across Patient Groups, Master Thesis, University of Bergen, Department of Economics, June https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6140/ pdf?sequence=1 10

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring

Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes,, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Formål

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering

Detaljer

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)

Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1435 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 20. februar 2015 Vår ref. 436115/v1 Deres ref. 14/3410 NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten NITO - Norges ingeniør-

Detaljer

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å

Detaljer

Meld. St. 34 (2015 2016)

Meld. St. 34 (2015 2016) Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett:

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Cochleaimplantat hos voksne: Skal det gis rett til ett eller to?

Cochleaimplantat hos voksne: Skal det gis rett til ett eller to? Til: Kopi: Sekretariatet, Rådet for kvalitet og prioritering, ved Berit Mørland Dato: 17, september 2007 Saksnr: Arkivkode: Notat Fra: Avdelig for kvalitet og prioritering, Saksbehandler: Elizabeth Nygaard

Detaljer

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler

Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Eventuelle interessekonflikter Ansatt ved Statens

Detaljer

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref: U-85 Oslo 19.02.2015 Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Detaljer

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

På ramme alvor Alvorlighet og prioritering. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet

På ramme alvor Alvorlighet og prioritering. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet På ramme alvor Alvorlighet og prioritering Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2015 1 Sammendrag Regjeringen nedsatte 24. juni 2015 en arbeidsgruppe med oppdrag

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Refusjon av legemidler i Norge

Refusjon av legemidler i Norge Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste?

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Lerchendalkonferansen 11. januar 2011 12.01.2011 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Høringsuttalelse - vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge

Høringsuttalelse - vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 12.06.2012 Vår ref.: 12-367 Deres ref.: 02/2515 CNO Høringsuttalelse - vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge Det

Detaljer

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.

Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04. Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.15 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer»,

Detaljer

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder? Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Ultralydsaken i Nasjonalt råd Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Bergen 27.11.08. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom

Bergen 27.11.08. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom Bergen 27.11.08 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Legemiddeløkonomi Espen Movik, helseøkonom Dagens program Om økonomi, helse- og legemiddeløkonomi Hva menes med kostnadseffektivitet? Hva er de viktigste

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015

Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015 Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015 Utfordringsbildet - viktige stikkord Tjenestekapasitet Tjenestekvalitet Samhandling

Detaljer

Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer?

Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer? Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer? Oslo 6. mars 2008 Ivar Sønbø Kristiansen (ivarsk@c2i.net) Institutt for helseledelse

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Statens legemiddelverks rolle Hurtige metodevurderinger av legemidler

Statens legemiddelverks rolle Hurtige metodevurderinger av legemidler Statens legemiddelverks rolle Hurtige metodevurderinger av legemidler Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi 24. januar 2012 Disposisjon Legemiddelpolitiske mål Hvorfor evaluering?

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

200700549-6 LØ/LR/KHS 2007-02-26 side 3/5

200700549-6 LØ/LR/KHS 2007-02-26 side 3/5 Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31.januar 2007 Tilstede fra Blåreseptnemnda: Kristian Hagestad (leder), Anne Elise Eggen, Hans Arne Melleby, Eline Aas, Trine Bjørner, Sigurd Hortemo, Bjarne Robberstad

Detaljer

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse Denosumab () til forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse 01-10-2014 Statens legemiddelverk 1 Innhold

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer