Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap
|
|
- Svanhild Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap De tre sentrale prioriteringshensynene i helsesektoren er p.t. alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet. For nye tiltak anvendes kostnadseffektivitetskriteriet ofte forenklet med en maksimal betalingsvillighet i kroner pr QALY («terskelverdi»). Dette er problematisk fordi man ikke tar hensyn til kostnadseffektivitet av andre tiltak. Dessuten er det ikke sikkert at samme betalingsvillighet gjelder uansett sykdommens alvorlighet. Kanskje det er på tide å børste støvet av prioritetsgruppene fra Lønning 2 og definere ulike alvorlighetsklasser med ulike krav til kostnadseffektivitet? Innledning Hvordan man skal prioritere ressursbruken i helsesektoren er et spørsmål det arbeides med i mange ulike sammenhenger for tiden. Dette notatet er et innspill til Prioriteringsutvalget som etter planen skal levere sin utredning 15. september 2014, men det har også relevans i andre sammenhenger. For eksempel for hvordan en kan etablere et nytt Nasjonalt system for innføring av nye metoder i helsetjenesten, og hvordan en kan håndtere eventuelle krav om hemmelige priser for legemidler, eller såkalte «ikke-offentlige rabatter» i rabattavtaler, på en måte som er i samsvar med gjeldende prioriteringskriterier.
2 Effekten av nytt Nasjonalt system for innføring av nye metoder, og alle andre prioriteringsbeslutninger i helsesektoren, vil være nøye knyttet til den praktiske anvendelsen av prioriteringskriteriene. Innspillet her tar utgangspunkt i Utredningsinstruksens krav til samfunnsøkonomiske analyser (jf. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og Økonomisk evaluering av helsetiltak En veileder fra Helsedirektoratet 2012). Dette utgangspunktet bidrar til konsistens mellom beslutningsgrunnlag for å prioritere effektiv ressursbruk i ulike sektorer. Uten å ha til hensikt å forsøke å forskuttere Prioriteringsutvalgets kommende konklusjoner, tar innspillet også utgangspunkt i at de tre sentrale prioriteringshensynene alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet (jf. NOU 1997:18 Prioritering på ny) fortsatt vil anses som relevante for prioriteringer i helsesektoren. Problematisk «beslutningsautomatikk» basert på kostnadseffektivitetskriteriet Både i NOU 2012:16 og i Helsedirektoratet (2012) er det påpekt at den praktiske anvendelsen av prioriteringskriteriet kostnadseffektivitet kan være problematisk. Problemet oppstår når kostnadseffektivitetskriteriet anvendes forenklet på en måte som legger til rette for «beslutningsautomatikk». Med dette menes at et tiltak skal gjennomføres dersom det vurderes som «kostnadseffektivt» ved å vise til at kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår er mindre enn en fastsatt terskelverdi. «Kostnadseffektivitet» er her bevisst satt i anførselstegn. Hvis en med kostnadseffektivitet mener «effektiv ressursbruk for å oppnå størst mulig helsegevinst innenfor et gitt budsjett», må en også vurdere om en med andre tiltak kan nå samme målsetting. Slik vurdering av tiltak kan da gjøres for ulike pasientgrupper der også andre legitime prioriteringshensyn ivaretas i prioriteringssammenheng. Vår vurdering er at forenklet anvendelse av kostnadseffektivitetskriteriet med vekt på terskelverdi neppe gir verken effektiv ressursbruk eller rettferdig fordeling. Når er innføring av et nytt tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomt? Selv om andre prioriteringshensyn, som alvorlighetsgrad, blir vurdert, kan en praksis med økonomisk «beslutningsautomatikk» være problematisk. Samfunnsøkonomiske analyser innebærer ingen form for beslutningsautomatikk, og den økonomiske verdsettingen av liv og helse skal kun reflektere folks nytte av å få en ekstra enhet av den aktuelle helseenheten (f.eks. ett leveår eller ett leveår med god livskvalitet). Dersom et tiltak koster mindre enn den nytten som oppnås (målt i form av maksimal betalingsvillighet) sier man at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det betyr imidlertid ikke at tiltaket skal gjennomføres. Andre tiltak kan gi enda bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet, dvs. ressursene kan ha en bedre alternativ anvendelse. Hvis et nytt tiltak skal finansieres innenfor et gitt budsjett (hvor kostnaden må dekkes ved at andre tiltak reduseres), må kostnadseffektiviteten for det nye tiltaket være bedre enn kostnadseffektiviteten for tiltakene som blir nedprioritert for at innføring av det nye tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2
3 Innføring av nye metoder basert på en misforstått terskelverdi kan gi samfunnsøkonomisk tap En korrekt praktisering av samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsgrunnlag krever, som nevnt ovenfor, en sammenligning av alternative tiltak. Når alle tiltak må finansieres innenfor et bestemt budsjett, kreves det kjennskap til hvilke pågående tiltak/aktiviteter som vil bli fortrengt ved innføring av nye tiltak. Å innføre nye tiltak som erstatning for tiltak som har bedre kostnadseffektivitet gir samfunnsøkonomisk tap. Dette er kort fortalt hvorfor Helsedirektoratet både i 2007 og 2012 advarte mot å anvende anslag på maksimal betalingsvillighet per kvalitetsjustert leveår (QALY) som terskelverdi (Helsedirektoratet 2007, 2012). For eksempel i Helsedirektoratet (2012) på side 18 om anslaget på kr per QALY: «Denne verdien er ikke er å anse som en terskelverdi i anvendelse i kostnad-per-qaly analyser.». Figur 1 viser sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste (jf. anslag basert på Claxton m.fl under). I figur 1 fremgår det hvordan en kostnad for en tjeneste som er mindre enn maksimal betalingsvillighet, gir et konsumentoverskudd 1. Etterspørselsfunksjonen i figur 1 kan antas å avta med økende QALY-volum ettersom god folkehelse (redusert sykdomsbyrde/alvorlighetsgrad) gir redusert behov for, og nytte av, helseforbedring. Figur 1 Sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste. En tjeneste som koster mindre enn maksimal betalingsvillighet, gir et konsumentoverskudd (nytten av tjenesten er større enn kostnaden). 1 Konsumentoverskuddet kan forklares som forskjellen mellom den prisen en person (konsumenten) er villig til å betale for et gode (en vare eller tjeneste) og den prisen personen faktisk må betale. Hvis prisen for godet er høyere enn den maksimale prisen personen vil betale, vil personen heller velge å være helt uten dette godet. I økonomiske analyser anvendes maksimal betalingsvillighet som mål på nytten av et gode. Konsumentoverskuddet blir da et mål på om nytten er større enn kostnaden. Det folkelige uttrykket «godt kjøp» blir gjerne brukt når vi som privatpersoner har oppnådd et (stort) konsumentoverskudd i forbindelse med en handel. Vi ønsker egentlig ikke å betale en pris for et gode som er like stor som vår maksimale betalingsvillighet, for da er nytten like stor som kostnaden for dette godet og vi går dermed glipp av nytten vi kunne oppnådd ved i stedet å bruke budsjettet vårt på andre varer og tjenester. 3
4 Verdien per QALY på kr er for øvrig avledet fra en verdsetting av statistiske liv basert på betalingsvillighetsstudier (jf. Finansdepartementet 2005, Helsedirektoratet 2007), og er anbefalt brukt i samfunnsøkonomiske analyser av sektorovergripende folkehelsetiltak. For eksempel i Statens vegvesens analyser av sykkeltiltak som inkluderer positive helseeffekter av fysisk aktivitet (jf. Helsedirektoratet 2014) er det ingen beslutningsautomatikk, og alternativ ressursbruk blir vurdert. Når verdien av en QALY da inngår i analysen basert på maksimal betalingsvillighet, betyr det at for tiltak som fremstår som samfunnsøkonomisk ulønnsomme (fordi nytten er mindre enn kostnaden) vil konsumentoverskuddet være negativt. At det kan være andre hensyn, som for eksempel fordeling, som gjør at samfunnsøkonomisk ulønnsomme tiltak likevel bør gjennomføres, er en annen sak. Situasjonen er en annen med dagens anvendelse av kostnadseffektivitetskriteriet i helsesektoren. Her blir det problematisk å bruke en generell terskelverdi som er like stor som den maksimale betalingsvilligheten for helsegevinst. For eksempel vil innføring av et nytt legemiddel til en kostnad per QALY på kr kunne medføre at størstedelen av konsumentoverskuddet går til legemiddelprodusenten. Dette er illustrert i figur 2. Figur 2 Sammenhengen mellom maksimal betalingsvillighet per QALY, etterspørsel etter helsetjenester og kostnadseffektivitet ved dagens tiltak i norsk helsetjeneste. Dersom en tjeneste prises tett opptil maksimal betalingsvillighet, vil dette gi redusert konsumentoverskudd. Alternativ ressursbruk bør derfor vurderes for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dersom det offentlige aksepterer en pris som er like stor som den maksimale betalingsvilligheten for QALY-gevinsten vil hele konsumentoverskuddet gå til legemiddelprodusenten. Det nye legemiddelet gir dermed ingen samfunnsgevinst. Dette gjelder selv om det finansieres med økte totale budsjettrammer (såkalte «friske penger», eller netto tilførsel). I tillegg vil innføring av et nytt tiltak gi et samfunnsøkonomisk tap dersom det fortrenger mer kostnadseffektive tiltak innenfor et gitt budsjett. Det kan imidlertid være at fordelingshensyn tilsier at tiltaket likevel bør 4
5 gjennomføres. For eksempel kan det gjelde for pasientgrupper med særdeles alvorlige tilstander. Et spørsmål som må vurderes i denne sammenheng er hvordan man i helsesektoren skal forholde seg til en verdsetting av liv og helse som er avledet fra maksimal betalingsvillighet for redusert risiko for død ved vegtrafikkulykker. I en vurdering av konsistens mellom verdsettinger i ulike sektorer (jf. NOU 2012:16), er det verdt å merke seg at vegtrafikkulykker gir gjennomsnittlig ca. 40 tapte leveår og derfor må anses å ha svært stor alvorlighetsgrad for dem som rammes. Eksempel på en mulig terskelverdi for anvendelse i en forenklet beslutningsprosedyre NOU 2012:16 anbefaler en harmonisering av verdsetting av liv og helse, herunder at en felles verdi for et statistisk liv på 30 mill kroner anvendes i samfunnsøkonomiske analyser av ulykkesforebyggende tiltak i alle samfunnssektorer. (I transportsektoren har det for øvrig vært anvendt en verdi i den størrelsesorden i en årrekke.) NOU 2012:16 gir imidlertid ingen anbefalinger om verdi på leveår eller QALYs for anvendelse i analyser av tiltak i helsesektoren. En verdi på kvalitetsjustert leveår avledet fra verdien på statistiske liv på kr 30 mill. gir kr 1,12 mill. per QALY (Helsedirektoratet 2014). Dette er et betydelig høyere anslag enn de kr per QALY som Helsedirektoratet (2012) anbefalte for anvendelse i analyser av sektorovergripende folkehelsetiltak. Dermed blir det desto viktigere å skille mellom maksimal betalingsvillighet per QALY og kostnaden per QALY ved alternative tiltak dersom en skal anvende en forenklet beslutningsprosedyre og samtidig prioritere i samsvar med gjeldende verdigrunnlag for prioritering (jf. diskusjonen over). Det pågår interessant forskning internasjonalt på alternativ anvendelse av ressurser som er verdt å nevne i denne sammenheng. For eksempel har Claxton m. fl. (2013) påpekt at det er forskjell mellom maksimal betalingsvillighet per QALY og kostnaden per QALY ved alternative tiltak. I deres arbeid estimeres dessuten den alternative verdien av en QALY som oppnås i helsesektoren til per QALY. (En omregning til Norge og norske kroner gjøres under.) Dette er basert på helseutgifter og helsegevinster for Storbritannia i årene , og er et anslag på en gjennomsnittlig kostnadseffektivitet for ulike behandlingstiltak. Videre anses dette av Claxton m.fl. som et øvre anslag, selv om det er lavere enn den tidligere, pragmatisk fastslåtte terskelverdien på for Storbritannia. Claxtons m.fl. sitt anslag på gjennomsnittlig kostnadseffektivitet kan brukes for å illustrere konsekvenser av innføring av et nytt helsetiltak som koster 10 millioner pund. Innenfor et gitt budsjett vil i utgangspunktet 773 QALYs ( 10 mill./ per QALY) gå tapt fordi alternative tiltak samtidig må fortrenges. (I praksis vil tapet kunne bli større eller mindre avhengig av hvilket behandlingsområde som blir berørt.) Figur 3 illustrerer hvordan Claxton m.fl. ser for seg hvordan et slikt QALY-tap kan tenkes fordelt på ulike behandlingsområder. Selv om det nye tiltaket isolert sett kan være kostnadseffektivt, vil man ikke nødvendigvis vinne like mye ved å innføre det som ved å satse på andre (eksisterende) tiltak. Jo bedre kostnadseffektivitet det nye tiltak har, desto mindre 5
6 QALYs taper man. Først når kostnadseffektiviteten for nytt tiltak er bedre enn kostnadseffektiviteten for alternative tiltak, vil man oppnå netto gevinst. Figur 3 Illustrasjon på hvordan et QALY-tap på 773 kan fordeles på ulike behandlingsområder dersom innføring av et nytt tiltak i NHS til en kostnad på 10 mill. må dekkes innenfor gitt budsjett. Beregning basert på Claxton m.fl. (2013) og tilhørende «Opportunity cost calculator». Tilsvarende estimering av alternativverdien som er gjort i Claxton m.fl. (2013) bør også gjøres for Norge. Men dersom vi velger å bruke det britiske anslaget på per QALY for å anslå en tilsvarende «gjennomsnittlig» alternativkostnad for nye tiltak i Norge, får vi ca kr per QALY. 2 Gjennomsnittlig alternativkostnad kan potensielt brukes også i Norge som en forenklende «tommelfingerregel» slik at en slipper å ha en klar formening om hvilken eksisterende aktivitet et nytt tiltak erstatter. Hvis man velger en slik tilnærming, vil ca kr/qaly kunne fungere som en øvre grense for hva et nytt helsetiltak bør koste i Norge. Her må det legges til at selv om «tommelfingerregelen» i beslutningssammenheng kan være enkel, betyr det ikke at analysene blir enklere. For å avveie ulike prioriteringshensyn bør nemlig alvorlighetsgradskriteriet sees i sammenheng med kostnadseffektivitetskriteriet. Dessuten bør produksjonsendringer relatert til deltagelse i arbeidslivet inkluderes for å få et mer helhetlig 2 Dette anslaget er basert på flere antagelser, herunder om lik teknisk effektivitet (dvs. hvor mye man får ut av innsatsfaktorene i produksjonen) for behandlingstiltak i helsetjenesten i Storbritannia og Norge, OECD-tall for helseutgifter i per capita i Storbritannia i 2011 (3406 USD PPP) og Norge (5669 USD PPP), og en valutakurs på 10 kr/. (PPP, purchasing power parity, betyr her at kostnadene er justert for kjøpekraft i de ulike landene som sammenlignes.) 6
7 samfunnsperspektiv på analysene. Begge disse temaene er omtalt både i Helsedirektoratet (2011) og NICE (2014). Prioritetsgrupper kan ivareta både alvorlighetsgrad- og kostnadseffektivitetskriteriet I NOU 1997:17 ble det foreslått å operasjonalisere prioriteringshensynene alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet gjennom prioritetsgrupper som var basert på en avveining mellom hensynene. Denne ideen ble konkretisert og eksemplifisert i utkast til veileder i økonomisk evaluering (Helsedirektoratet 2011). Ideen møtte motforestillinger da veilederen var på høring, og nødvendigheten av operasjonalisering av alvorlighetsgradkriteriet ble påpekt i høringsuttalelsene. I ettertid er en tilsvarende operasjonalisering av alvorlighetsgrad eksemplifisert i Arneberg (2012) og Stenberg (2012), og nylig også foreslått for Storbritannia (NICE 2014). Innledningsvis ble det nevnt at det kan komme krav fra legemiddelprodusenter om at prisen det offentlige skal betale for legemidler skal være hemmelig som betingelse for at produsentene skal gi rabatter. Tilsvarende krav kan også komme fra produsenter av andre innsatsfaktorer i helsetjenesten. Begrunnelsen kan være å unngå at konkurrenter får innblikk i konkurransemessige forhold. Dette kan tidvis være en legitim grunn, og er ikke uvanlig i anbudsrunder. Men det kan også være et tiltak for produsenten å maksimere sin fortjeneste utover hva man kunne oppnådd i et fritt og åpent marked fordi produsentene da kan operere med ulike priser i ulike markeder avhengig av kundenes betalingsvillighet. Prioritering er en kamp om ressurser, og for å sikre at prioriteringer har legitimitet i befolkningen er det nødvendig med åpenhet. Ikke-offentlige priser, der en ikke vet om en gruppes helsenytte blir urettmessig favorisert fremfor andre gruppers helsenytte, vil derfor kunne skape mistro og mistillit til den offentlige helsetjenesten. Jo større spillerom det er for prisforhandlinger der prisene holdes hemmelig, dvs. jo større uforklarlige forskjeller i kostnad per QALY som er mulig å tenke seg, desto større er faren for at det oppstår mistillit i befolkningen. Hvis det, for eksempel av konkurransehensyn, blir fastslått at priser på legemidler og andre innsatsfaktorer i det offentlige helsevesenet skal kunne holdes hemmelig i anbudsrunder eller andre former for innkjøpsforhandlinger; hvordan skal en da kunne sørge for at prisen (den offentlige) kunden betaler tilsvarer en kostnad per QALY som er i samsvar med de gjeldende prioriteringshensyn? Et mulig svar på dette spørsmålet kan være å konkretisere prioritetsgrupper der alvorlighetsgrad er avveid mot krav til kostnadseffektivitet, og at en i eventuelle prisforhandlinger må holde seg innenfor gjeldende krav til prioritetsgruppens kostnadseffektivitet. Hvor mange prioritetsgrupper som er nødvendige for å opprettholde systemets legitimitet må vurderes, men uavhengig av om prisen en betaler er offentlig eller ikke, vil flere prioritetsgrupper kunne bidra til offentlige helseprioriteringer som er i større samsvar med gjeldende prioriteringshensyn. Nedenstående tabell 1 (hentet fra Vedlegg 2 Sjeldne sykdommer i Helsedirektoratet 2011) illustrerer hvordan man kan definere prioritetsgrupper der alvorlighetsgrad er 7
8 avveid mot kostnadseffektivitet. I tabellen er det vist hvordan åtte klasser av alvorlighetsgrad kan relateres til åtte klasser av kostnadseffektivitet. Dette gjelder alt fra tilstander som gir et QALY-tap i løpet av et livsløp på mindre enn 1 (som kan anses som lite alvorlig), til svært alvorlige tilstander som gir tap av mer enn 50 QALY. Det sistnevnte kan for eksempel være relatert til at relativt unge mennesker dør av sykdom eller ulykker og/eller at en person må leve med medfødt sykdom som gir betydelig nedsatt livskvalitet. Det er svært viktig for en riktig forståelse at man leser og legger seg på minnet hva som står i tabellteksten: «NB! De oppsatte grader av alvorlighet og kostnadseffektivitet, samt hvor grensene går for tilbys versus ikke tilbys, er kun brukt som illustrasjon.». Både valg av prioriteringshensyn, samt operasjonalisering og avveining av disse, ligger innenfor Prioriteringsutvalgets mandat. Men det kan jo uansett være interessant å vite at idéen om prioritetsgrupper med utgangspunkt i alvorlighetsgrad og tilhørende kostnadseffektivitet har sin parallell i anbefalingene om verdsetting av liv og helse i NOU 2012:16. I denne er det nemlig anbefalt å anvende dobbelt så høy verdi på et statistisk liv (altså 60 mill kroner) i analyser av tiltak rettet mot barn i forhold til tiltak rettet mot voksne. Begrunnelsen er at tiltak som reduserer dødsrisiko for barn kan redusere tap av omtrent dobbelt så mange leveår som ved tilsvarende tiltak rettet mot voksne. 8
9 Referanser Arneberg, F. (2012) Measuring the level of severity in pharmacoeconomic analyses. An empirical approach. Master Thesis, Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo, May 11, Claxton, K. m.fl. (2013) Methods for the estimation of the NICE cost effectiveness threshold. CHE Research Paper 81, Centre For Health Economics, The University of York, November Finansdepartementet (2005) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf Helsedirektoratet (2007) Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. Rapport IS- 1435, Sosial- og helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011) Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Rapport IS Høringsutgave. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2012) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder. Rapport IS-1985, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2014) Innspill til ny oppdatering av reduserte helsekostnader for gående og syklende, samt konsistensvurderinger av verdsetting av liv og helse anvendt i ulike sammenhenger i Statens vegvesens Håndbok 140. Notat til Vegdirektoratet Kan lastes ned fra nettsak: Er det mulig å beregne verdien av liv og helse? NICE (2014) Value based assessment of health technologies. Ref: 14/007, National Institute for Health and Care Excellence, 22 January ealth%20technologies.pdf NOU 1997:18 Prioritering på ny. Gjennomgang av retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste. Norges offentlige utredninger, Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger, Finansdepartementet html?id=
10 OECD (2013) Heath at a Glance Stenberg, H. (2012) Health Care Priorities and Severity An Explorative Study of how to Compare Across Patient Groups, Master Thesis, University of Bergen, Department of Economics, June
Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:
Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte
DetaljerHelseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794
Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:
DetaljerHva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerHøring Veileder fra Helsedirektoratet
Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo
DetaljerSvar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5
DetaljerDeres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerHøringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse
Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/14989-1 18/2645-2 15.10.2018 Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Vi viser til
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerNotat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet [Kopi] Dato: 17.12.2015 Saksnr: 15/10099 Notat Fra: Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Ansvarlig: Fredrik A.S.R. Hanssen Høring «På
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerHvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?
Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
Detaljer«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge
«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerHelse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse
Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerIS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet
IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:
DetaljerPrioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat
Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerHøringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28382749 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/14989-1 Saksbehandler:
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerStyresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring
Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes,, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Formål
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerNotat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan
Nasjonal transportplan 2022-2033 Notat Transportanalyse og samfunnsøkonomigruppen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 6706 Etterstad 0609 Oslo Telefon: 22 07 30 00 Formål: Helseeffekter i transportetatenes
DetaljerTERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013
economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
DetaljerV e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE
IS -X X V e ile d e r Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,
DetaljerHøring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester
Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse: 1 Saksbehandler: Alv Maaland Avdeling: Fylkesrådmannen Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerHøring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 17.02.2015 Vår ref. 55894/HS57 Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Det vises
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerHøringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland
Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Samfunnsøkonomisk analyse sikrer effektiv ressursbruk En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering
DetaljerUttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig
DetaljerHøringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten"
Høringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten" Arkivsak-dok. 14/08570-2 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 20.01.2015
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering
Nasjonalt system for metodevurdering for bedre og tryggere pasientbehandling Møte med Leverandører for helse-norge fredag 8. februar 2013 Møte med LFH - 8. februar 2013 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)
DetaljerTil Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
Erik Nord, Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. 28. november 2012 Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerStyremedlemmer. Helse Vest RHF
GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets
DetaljerHøring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/
Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler
DetaljerMøtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,
Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling
DetaljerHøring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger
Saksbehandler Deres dato Vår dato Elisabeth Aarseth 29.09.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 480 39 706 17/08011 17/552-1 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Høring om retningslinjer
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerHelsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerSystem for håndtering av ny teknologi i sykehus
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerErfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi
Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi 10.06.2013 Plan 1. Innledning 2. Blåreseptordningen 3. Erfaringer og eksempler 4. Konklusjon Legemiddelpolitiske
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerKorleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB
Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB EFFEKTIVITET = Kostnadseffektivitet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» LIKHET = Alvor KVA GJER
DetaljerOppdatering av hurtig metodevurdering
Oppdatering av hurtig metodevurdering Bestilling ID2017_012 Nivolumab (Opdivo) til andrelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom Vurdering av oppdatert dokumentasjon av overlevelsesdata og helseøkonomiske
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet
Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
DetaljerPå ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig
DetaljerNytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11
I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte
DetaljerNy veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering
Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet
DetaljerPositive helseeffekter av fysisk aktivitet
IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering
DetaljerPrioritering i helsetjenesten
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten
Byrådssak 35/15 Høringsuttalelse til NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten EIVE ESARK-03-201500090-20 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut «NOU 2014:12
DetaljerNOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå
NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i
DetaljerHelse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer
Helse i utvikling Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Torsdag 13. oktober 2016 Kunnskap for de tre kriteriene Nytte Ressursbruk Alvorlighet
DetaljerNOU 2018:16 Det viktigste først
NOU 2018:16 Det viktigste først Helseøkonomikonferansen Solstrand 27/5-2019 Jon Magnussen Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering
DetaljerMetodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi
Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å
DetaljerRegelrådets uttalelse
Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks
DetaljerFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Beslutningsforum for nye metoder Cathrine
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk
Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring
DetaljerMetodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler
Metodevurderinger til hjelp for prioriteringer - erfaringer fra vurdering av kreftlegemidler Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Eventuelle interessekonflikter Ansatt ved Statens
DetaljerNordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
DetaljerHelsekostnader etter alder og mot slutten av livet
Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er
Detaljer5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk
Til: Kopi: Direktoratet for økonomistyring og Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 04.05.2017 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Kjartan Sælensminde og Kristine Dahle Bryde-Erichsen
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerHøring Juridisk oppfølging prioriteringsmeldingen og forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
Den norske legeforening her Deres ref.: 18/3497 Vår ref.: CG/JE Dato: 30.8.2018 Høring Juridisk oppfølging prioriteringsmeldingen og forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og
DetaljerNorsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?
Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerFølg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
Detaljer