Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etasje, møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Arild Olsen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 11/16 Godkjenning av protokoll PS 12/16 Referatsaker PS 13/16 Budsjettkorrigering (1/2016): Investeringsprosjekter som videreføres fra 2015 til PS 14/16 Revidering av retningslinjene for tildeling av transportløyve PS 15/16 Tildeling av løyver for persontransport PS 16/16 Plassering og utforming av nytt avfallsanlegg (ny behandling) PS 17/16 Søknad om endring av skjenkebevilling ved Coal Miners` Cabin (tidl. Spitsbergen Guesthouse) - Spitsbergen Travel PS 18/16 Tilleggssak Søknad om støtte fra næringsfondet - Svalcom as - Informasjon ved lokalstyreleder og administrasjonssjef Side 2

3 PS 11/16 Godkjenning av protokoll Side 3

4 PS 12/16 Referatsaker RS 3/16 Pålegg om opphør av bruk med øyeblikkelig virkning - 22/53 - Gamle sykehuset Side 4

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Elin Dolmseth Budsjettkorrigering (1/2016): Investeringsprosjekter som videreføres fra 2015 til Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 13/ Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer, jfr. tabellen nedenfor. Budsjett 2016 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Investeringsprosjekter som videreføres fra 2015 til 2016: Forskrift om årsbudsjett for kommuner 11 sier at det skal foretas budsjettendringer når det anses at bevilgninger i årsbudsjettet ikke vil holde. Regnskapet for 2015 viser i egen note (Note 13, se vedlegg) oversikt over prosjekter som videreføres fra 2015 til 2016 og prosjektets avvik mellom regnskap og budsjett pr Enkelte av disse prosjektene har ikke fått tilstrekkelig finansiering i vedtatt budsjett for 2016, da det (av forskjellige årsaker) ikke var kjent at disse prosjektene ville få utgifter også i For de fleste prosjektene er det samsvar mellom mindreforbruk pr og forslag til budsjettendring, for de øvrige prosjektene er det vurdert hvilken bevilgning prosjektet trenger i Tabellen under viser de konkrete prosjektene som videreføres fra 2015 til 2016, forslag til budsjettendring, evt budsjettert beløp til prosjektet i 2016, ny ramme (budsjettendring + budsjett 2016), finansieringskilde, samt kommentar på årsaken til overføringen fra 2015 til Prosjekt -nr. Prosjekt Budsjettendring Budsjett 2016 Ny ramme Finansiering Kommentar 6020 Avgassrensing Klif 6020 Avgassrensing Klif 6020 Avgassrensing Klif 6020 Avgassrensing Klif 6020 Avgassrensing Klif 6005 HP Avfallrestavfallsconta inere 6005 HP Avfallrestavfallsconta inere Diverse Avsluttes i 2016 når leveranse fra LAB er 100 % Ubrukte lånemidler (lån 916) pr Refusjon/tilskudd staten Ubundet investeringsfond Bundet investeringsfond Opprinnelig leverandør er konkurs. Ny leverandør kan levere tidligst april Ubrukte lånemidler (lån 919) Side 5

6 2016/178-1 Side 2 av HP Avfallrestavfallsconta inere Disposisjonsfond 6009 LOS - båt Ubrukte lånemidler (lån 919) Båten er satt i drift. Midler overført for å ha dekning for eventuelle korrigeringer/oppdateringer i driftsstabiliseringsfasen Utbedring fjernvarme 6079 Heis Energiverket 6085 Utbedring fundamenter bolig 6090 HP vannnylegging inntaksledning 6092 HP vannmanganfilter 6099 HP vannledning energiverket 6200 TA Energiverk - Utskifting panelvegger 6205 TA Energiverk - Nye samleskinnevern - kabelavganger og koblingsanl. reservekraft 6207 TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper 6210 TA Energiverk - Generatorluftkj øler til begge generatorer Ubrukte lånemidler (lån 919) Ubrukte lånemidler (lån 919) Ubrukte lånemidler (lån 919) Ubrukte lånemidler (lån 919) Ubrukte lånemidler (lån 919) Ubrukte lånemidler (lån 920) Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Arbeid planlagt utført 2015, men skjer ikke før i 2016 Forsinket grunnet redusert kapasitet hos leverandør Ikke påbegynt, må se på alternative løsninger Avsluttes etter ferdigbefaring 2016 Prosjekt videreføres 2016 Arbeid utsatt pga vær Mottar sluttfaktura i 2016 Finansiering av resterende arbeid Midler for å ferdigstille prosjekt Utgifter til eventuelle deler ved utskifting generatorkjøler i Kopimaskiner Bruk av ubundne Mottar sluttfaktura i 2016 investeringsfond 6319 Tråkkemaskin Prosjektstart Tråkkemaskin Salg anleggsmidler Anskaffelse Anskaffelsen skjer i samarbeid med Svalbard 6319 Tråkkemaskin Refusjon andre (Svalbard Turn) Turn. Vedlegg: Note 13 i LL sitt regnskap for Side 6

7 Side 7

8 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/65-1-N10 Inger Marie Haukalid Revidering av retningslinjene for tildeling av transportløyve Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 14/ Lokalstyret Anbefaling: Administrasjonen legger frem følgende anbefaling: 1 Retningslinjene for tildeling av transportløyve videreføres i sin nåværende form for løyveperioden med unntak av pkt 4., hvor følgende punkt tilføyes: Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, passasjersikkerhet, stabil virksomhet i Longyearbyen, ansiennitet og tilfredsstillende økonomisk evne. 2 Administrasjonsutvalget ber administrasjonen utrede behovet for å stille som vilkår for transportløyve at kjøretøyet har setebelter montert for passasjerer, med det formål at eventuell slik endring av retningslinjene kan tre i kraft fra neste løyveperiode, d.v.s Saksopplysninger: Det følger av delegasjonsreglementet for Longyearbyen lokalstyre punktene 3.4.7, og , at Lokalstyret beslutter hvilke løyver som skal tildeles og hvor mange. AU er delegert myndighet til å tildele og inndra løyver. Administrasjonssjefen er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter. Under behandlingen av ny tildeling av transportløyve, er det kommet frem et behov for å revidere retningslinjene for tildeling av transportløyve. I forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 4, er Longyearbyen gitt hjemmel til å fastsette antall løyver i Longyearbyen. Løyve tildeles kvalifiserte søkere etter skjønn og på vilkår fastsatt av Longyearbyen Lokalstyre. I forskriftens 5 er det stilt følgende krav; søker må være fylt 20 år, må fremlegge politiattest, må ha gyldig førerkort for vedkommende motorvogn og ved tildeling til selskap eller annen sammenslutning må daglig leder fylle kravene til alder og politiattest. Side 8

9 2016/65-1 Side 2 av 4 Retningslinjene ble revidert siste gang i mars 2012 i forbindelse med innførsel av turvognløyve II. Siden den gang har både flytrafikken og båttrafikken hatt en kraftig økning. Tallene fra Avinor og Svalbard Longyear lufthavn viser en økning i passasjergrunnlaget på i 2015 mot i Når det gjelder passasjergrunnlaget ved båttrafikken, så var det i november 2015 mot i Det har til nå vært tildelt følgende løyver: 1 løyve for persontransport i rute 6 løyver for drosjenæring 1 løyve for selskapsvogn Ubegrenset antall Turvognløyve I og II Administrasjonen utarbeidet forslag til endring av retningslinjene. I forslaget ble det foreslått å åpne for å utvide antall løyver til inntil 3 for å drive persontransport i rute, stille som vilkår for løyve at kjøretøyer knyttet til det aktuelle løyvet hadde montert setebelter og foreslått flere momenter som kan vektlegges dersom flere tilbydere enn tilgjengelige løyver søker. Det ble sendt brev direkte til alle som hadde søkt om ny periode for løyve, samt kunngjort i Svalbardposten. Det ble mottatt fire uttalelser; herunder fra Arctic Tapas, Svalbard Busservice, Henningsen Transport og Guiding og Avinor. Forslaget om å kunne se hen til flere momenter ved tildeling av løyve dersom det er flere tilbydere enn antall løyver, har ikke mottatt konkrete høringsuttalelser. Nåværende løyvehaver har opplyst hvordan selskapet har innrettet seg og tilpasset seg etter behov som løyve reiser, fremhever at selskapet har lang erfaring og kompetanse, og har utført tjenesten siden aktører støtter ikke forslag om å øke antall løyver for å drive persontransport i rute. Fra høringsuttalelsene fremkommer følgende: - Ikke lønnsomhet i at man sloss om passasjerene. - Begrenset med plass/parkering for busser på flyplassen - Uheldig miljøaspekt å la 3 tilbydere utføre det en kan - Tilgjengelig areal/parkeringsmuligheter for buss på lufthavna er ikke dimensjonert for 3 tilbydere - Beskjedent passasjergrunnlag ikke god økonomi i å drive flybuss - Risiko for at tilbyderne forsvinner og tilbud om flybuss opphører - Er det hensiktsmessig med flere tilbydere på tross av ønske om lokal konkurranse, herunder det anses neppe økonomisk lønnsomt i et begrenset marked Høringsuttalelser knyttet til vilkår om setebelte for passasjerer støttes ikke av to aktører. - Det fremheves at et slikt vilkår ikke hører hjemme i retningslinjer for tildeling av løyve - Beltekrav vil sette stopper for å kjøpe inn nyere busser i klasse 1 (bygd for hyppig avog påstigning) - Tung økonomisk kostnad med ettermontering - Det er ikke mulig å ettermontere belter i de fleste bussene i Longyearbyen (stort sett busser i klasse 2 og klasse 3) o Krav til feste i stolkonstruksjon o Stolen må være festet i gulvets rammekonstruksjon Side 9

10 2016/65-1 Side 3 av 4 - Norske myndigheter anbefaler ikke ombygging i eldre busser? - Fysisk/praktisk umulig å installere bilbelter i eksisterende kjøretøy som finnes på øya i løpet av inneværende sesong. - Ikke mulig å leie inn tilsvarende tjenester med godkjente kjøretøy da de fleste andre aktører på området vil være i samme situasjon som oss mht sine kjøretøy. - Store kostnader å investere i nytt utstyr på så kort varsel - Vil i praksis kunne stoppe opp hele næringen i den travleste sesongen. - Vil i liten grad forsvare kostnaden ved å bygge om på grunn av at bussene i stor grad brukes til kortere kjøreturer med lav hastighet. - Leveransen vil kunne stoppe opp mens en jobber med en økonomisk og praktisk mulighet for å imøtekomme nye krav. - Rimelig tidsfrist for å oppgradere/erstatte med nytt kjøretøy vil måtte være minimum 2-3 år. - Forslag om en konsekvensanalyse; med fokus på vurdering av faktiske forhold; busskjøring på Svalbard som kan sammenlignes med en vanlig bybuss på fastlandet og med begrensede rammer. - Så omfattende endring at en må dispensere i hele løyveperioden eller vente med en slik omfattende endring til neste periode, etter å ha utført nevnte utredning Vurdering: Retningslinjene for tildeling av transportløyve skal revideres i forbindelse med tildeling av løyver for en ny periode. Administrasjonen ønsket å sette fokus på passasjersikkerhet. Turisme er en næring i vekst og er en stor bruker av transportnæringen. Økt turisme gir økt trafikk, sightseeing, og trafikk til og fra flyplass og havna. Forslag til nye retningslinjer ble sendt ut på høring. To store aktører kom med innsigelser til forslag. Innsigelsene var av en slik karakter at administrasjonen ser det er for kort tid til å innføre endringene. Aktørene har pekt på store utfordringer med å iverksette en slik endring. Administrasjonen erkjenner at forslaget om setebelter i kjøretøy kan ha store ringvirkninger for aktørene i markedet, og at det dermed må utredes noe mer før en evt. slik retningslinje kan foreslås. Bussene som er i aktivitet her er godkjente i sin klasse, og administrasjonen legger til grunn at de fyller de tekniske kravene slik de lød på registreringstidspunktet for kjøretøyet. Dette resulterer i at det er en del busser her på øya som er registrert før krav til setebelte ble innført. Det anbefales at gjeldende retningslinjer videreføres i sin nåværende form. Samtidig ønsker administrasjonen å stille spørsmål om man skal sette fokus på økt passasjersikkerhet, med tanke på kjøretøyene i Longyearbyen er av ulike alder og flere av bussene har ikke setebelter. Ønsker politikerne at vi skal sette mer fokus på dette og evt. endre retningslinjene på sikt med vilkår knyttet til passasjersikkerhet for ulike løyveklasser? Under normale omstendigheter vil markedet regulere seg selv da transportkjøpere stiller krav til produktet de kjøper, men her oppe er det andre markedsmekanismer. Her må kundene forholde seg til det tilbudet som finnes på øya. Administrasjonen er ikke kjent med hva kundene setter fokus på, men stiller spørsmål om lokalstyret skal ta et slikt ansvar på grunn av at markedsforholdene er slik de er. Når det gjelder forslag om å øke antall løyver for persontransport i rute, er det ingen av de som har uttalt seg, som støtter forslaget. De som har uttalt seg kjenner markedet fra ulike perspektiv men uttalelsen er samsvarende. Administrasjonen ønsker sunn konkurranse i Longyearbyen, men ser at det pr. i dag er for tynt grunnlag og således for tidlig å tenke Side 10

11 2016/65-1 Side 4 av 4 evt.konkurranse. Dersom antall flygninger øker og passasjertallene fortsetter å øke, kan det imidlertid bli ønskelig å se på spørsmålet på nytt. Dersom det er flere tilbydere som søker løyve enn det er tilgjengelig antall løyver, ønsker administrasjonen at det bør være flere momenter en må kunne vektlegge. Det vil gi en bredere og bedre vurdering av de ulike tilbyderne, og sikre en stabil og trygg tjeneste for brukerne. Retningslinjene sier lite om hva som skal vektlegges utover hensyn til ansiennitet, dersom det er to likestilte kandidater. Administrasjonen har ikke mottatt noen konkrete høringsuttalelser som gir momenter for eller mot en slik endring. Vedlegg: 1 Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk i Longyearbyen, godkjent av lokalstyret Forslag til retningslinjer for tildeling av transportløyver Side 11

12 Deres referanse: Vår referanse: 2010/ N10 Saksbehandler: Vigdis Hole Dato: Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk i Longyearbyen, og vilkår for tildeling og drift av løyver for persontransport mot vederlag Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre med hjemmel i FOR nr 343: Forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. 1. Hjemmel for retningslinjer Forskrift om persontransport i Longyearbyen gir Longyearbyen lokalstyre hjemmel til å fastsette antall løyver, sette vilkår for tildeling og drift av løyver, pålegge regnskaps- og statistikkplikt som er nødvendig for å kontrollere driften, og godkjenne takster og takstreglement. 2. Definisjoner a. Ruteløyve, løyve som gir innehaver rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn b. Turvognløyve I, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet c. Turvognløyve II, løyve som gir innehaver rett til å drive persontransport av kunder til/fra startsted for aktivitet/opplevelse, med motorvogn utenfor rute registrert for høyst åtte personer i tillegg til førersetet d. Selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av Longyearbyen lokalstyre. e. Drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst seksten sitteplasser i tillegg til førersetet. 3. Aktivitetsturisme Transport i tilknytning til aktivitetsturisme omfattes også av løyveplikt (turvognløyve I eller turvognløyve II). Når transport inngår i en aktivitets- eller opplevelsespakke det betales for, vil løyveplikt for transporten utløses dersom det ikke er snakk om enkeltstående tilfeller. 4. Antall løyver og vilkår for tildeling og drift av løyver for perioden Ruteløyve for flybuss (persontrafikk knyttet til ankomst/avgang Svalbard lufthavn), ett løyve. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig flybuss. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Løyvehavers ansiennitet vil bli tillagt vekt ved tildeling av løyve. Turvognløyve I, ingen begrensninger på antall. Innehaver av turvognløyve I kan starte forsøk med rutetilbud (unntatt persontransport som omfattes av ruteløyve for flybuss). Dersom et nytt rutetilbud fremstår som varig, kan Longyearbyen lokalstyre kreve at forslag til rute, rutetider og takster godkjennes av lokalstyret. Side 12

13 Side 2 av 2 Turvognløyve II, ingen begrensninger på antall. Turvognløyve II tildeles turoperatører innenfor aktivitetsturisme og skal knyttes direkte til aktivitet. Turvognløyve II gir ikke rett til å hente passasjerer på flyplass og kjøre til overnattingssted, eller hente på hoteller og kjøre til spisested, butikk eller andre aktiviteter der transporten ikke er en naturlig del av aktiviteten. Turvognløyve II gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring eller persontransport på oppdrag for andre. Selskapsvognløyve, ett løyve. Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver i tilknytning til spesielle anledninger som bryllup, fødselsdager og lignende. Løyvet gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring. Drosjeløyve, seks løyver. Det tildeles maksimalt 4 løyver til ett drosjeselskap. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig drosje. Løyvehavere kan avtale en plan for vinterkjøring som skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Løyvehavers ansiennitet vil bli tillagt vekt ved tildeling av løyve. 5. Driveplikt Ruteløyve og drosjeløyve omfattes av driveplikt. Dersom løyvehaver vil frasi seg løyve som omfattes av driveplikt i løyveperioden, skal det sendes varsel til Longyearbyen lokalstyre senest 6 måneder før fratreden. Løyvehaver plikter å drive den transport løyvet omfatter i oppsigelsesperioden med mindre annet bestemmes av Longyearbyen lokalstyre. 6. Takster Takster for flybuss fastsettes av Longyearbyen lokalstyre. Drosjetakstene skal følge Norges Taxiforbund sine takster fratrukket moms. Endringer i takster skal sendes Longyearbyen lokalstyre til godkjenning senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Endringer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. 7. Løyvenummer/løyvedokument Alle løyver tildeles løyvenummer. Løyvedokument påført løyvenummer skal oppbevares i motorvognen. For selskapsvognløyve skal registreringsnummer påføres løyvedokumentet. 8. Forskrift, godkjent materiell med mer Alle løyver skal driftes i samsvar med forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. Motorvogn som benyttes skal oppfylle gjeldende tekniske krav og være godkjent for den transport som skal utføres. Motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent taksameter og taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer. 9. Revisjon av retningslinjer Retningslinjene gjelder inntil de blir revidert av Longyearbyen lokalstyre. Som hovedregel bør retningslinjene tas opp til vurdering i forbindelse med samlet utlysning av transportløyver for ny 5- årsperiode. Side 13

14 Deres referanse: Vår referanse: 2016/65-8-N10 Saksbehandler: Inger Marie Haukalid Dato: Forslag til retningslinjer for tildeling av transportløyver Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk i Longyearbyen, og vilkår for tildeling og drift av løyver for persontransport mot vederlag Hjemmel i FOR nr 343: Forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. 1. Hjemmel for retningslinjer Forskrift om persontransport i Longyearbyen gir Longyearbyen lokalstyre hjemmel til å fastsette antall løyver, sette vilkår for tildeling og drift av løyver, pålegge regnskapsog statistikkplikt som er nødvendig for å kontrollere driften, og godkjenne takster og takstreglement. 2. Definisjoner a. Ruteløyve, løyve som gir innehaver rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn b. Turvognløyve I, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet c. Turvognløyve II, løyve som gir innehaver rett til å drive persontransport av kunder til/fra startsted for aktivitet/opplevelse, med motorvogn utenfor rute registrert for høyst åtte personer i tillegg til førersetet d. Selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av Longyearbyen lokalstyre. e. Drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst seksten sitteplasser i tillegg til førersetet. 3. Aktivitetsturisme Transport i tilknytning til aktivitetsturisme omfattes også av løyveplikt (turvognløyve I eller turvognløyve II). Når transport inngår i en aktivitets- eller opplevelsespakke det betales for, vil løyveplikt for transporten utløses dersom det ikke er snakk om enkeltstående tilfeller. 4. Antall løyver og vilkår for tildeling og drift av løyver for perioden Side 14

15 Side 2 av 3 Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, fokus på passasjersikkerhet, stabil virksomhet i Longyearbyen og tilfredsstillende økonomisk evne. Ruteløyve for flybuss (persontrafikk knyttet til ankomst/avgang Svalbard lufthavn), ett løyve. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig flybuss. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Buss som benyttes til dette løyve må ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer. Turvognløyve I, ingen begrensninger på antall. Innehaver av turvognløyve I kan starte forsøk med rutetilbud (unntatt persontransport som omfattes av ruteløyve for flybuss). Dersom et nytt rutetilbud fremstår som varig, kan Longyearbyen lokalstyre kreve at forslag til rute, rutetider og takster godkjennes av lokalstyret. Turvognløyve II, ingen begrensninger på antall. Turvognløyve II tildeles turoperatører innenfor aktivitetsturisme og skal knyttes direkte til aktivitet. Turvognløyve II gir ikke rett til å hente passasjerer på flyplass og kjøre til overnattingssted, eller hente på hoteller og kjøre til spisested, butikk eller andre aktiviteter der transporten ikke er en naturlig del av aktiviteten. Turvognløyve II gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring eller persontransport på oppdrag for andre. Selskapsvognløyve, ett løyve. Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver i tilknytning til spesielle anledninger som bryllup, fødselsdager og lignende. Løyvet gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring. Drosjeløyve, seks løyver. Det tildeles maksimalt 4 løyver til ett drosjeselskap. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig drosje. Løyvehavere kan avtale en plan for vinterkjøring som skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Drosjer skal ha bilbelte. 5. Driveplikt Ruteløyve og drosjeløyve omfattes av driveplikt. Dersom løyvehaver vil frasi seg løyve som omfattes av driveplikt i løyveperioden, skal det sendes varsel til Longyearbyen lokalstyre senest 6 måneder før fratreden. Løyvehaver plikter å drive den transport løyvet omfatter i oppsigelsesperioden med mindre annet bestemmes av Longyearbyen lokalstyre. 6. Setebelte Det er ønskelig at kjøretøy som kan knyttes 6. Takster Takster for flybuss fastsettes av Longyearbyen lokalstyre. Drosjetakstene skal følge Norges Taxiforbund sine takster fratrukket moms. Side 15

16 Side 3 av 3 Endringer i takster skal sendes Longyearbyen lokalstyre til godkjenning senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Endringer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. 7. Løyvenummer/løyvedokument Alle løyver tildeles løyvenummer. Løyvedokument påført løyvenummer skal oppbevares i motorvognen. For selskapsvognløyve skal registreringsnummer påføres løyvedokumentet. 8. Forskrift, godkjent materiell med mer Alle løyver skal driftes i samsvar med forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. Motorvogn som benyttes skal oppfylle gjeldende tekniske krav og være godkjent for den transport som skal utføres. Motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent taksameter og taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer. 9. Revisjon av retningslinjer Retningslinjene gjelder inntil de blir revidert av Longyearbyen lokalstyre. Som hovedregel bør retningslinjene tas opp til vurdering i forbindelse med samlet utlysning av transportløyver for ny 5-årsperiode. Side 16

17 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ N10 Inger Marie Haukalid Tildeling av løyver for persontransport Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 15/ Anbefaling: Administrasjonsutvalget tildeler følgende løyver for perioden : Søker firma Navn Drosje Tur I Tur II Selskap Rute Artic Tapas Bernt Heggen Larsen 1 Svalbard Villmarkssenter AS Tarjei Våtvik 2 Spitsbergen Travel AS Tore M. Hoem 6 Svalbard Husky Robert Nilsen 3 Green Dog Svalbard AS Martin Munck 1 Spitsbergen Buss AS Kai Egdar Trædal 6 Henningsen Transport og Guiding AS Stig Henningsen Svalbard Maxi Taxi AS Rune Moen Svalbard Busservice AS Rune Moen 12 1 Longyearbyen Taxi AS Martin A Johansen 3 1 Sum For alle løyvene gjelder «Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen», samt vilkår gjort gjeldende i retningslinjer for løyveperioden i sak. Administrasjonssjefen delegeres ansvar for å påse at de til enhver tid gjeldende vilkår og forskrift overholdes. Saksopplysninger: Administrasjonsutvalget er tildelt myndighet til å tildele og inndra løyver, jfr. delgasjonsreglementet for Longyearbyen lokalstyre pkt For perioden har Longyearbyen lokalstyre utlyst følgende løyver: Turvognløyver (ingen begrensninger med hensyn til antall) 1 løyve for selskapsvogn 6 drosjeløyver 1 ruteløyve for flybuss (persontransport knyttet til ankomst/avgang Longyear lufthavn) Side 17

18 2015/ Side 2 av 3 Tabellen nedenfor viser hvilke løyver som er tildelt per i dag, sammen med hvilke nye løyver det søkes om for perioden Søker firma Navn Drosje Turvogn I Turvogn II Selskapsvogn Persontr. i rute Har Søker Har Søker Har Søker Har Søker Har Søker Artic Tapas Bernt Heggen Larsen 1 1 Svalbard Villmarkssenter AS Tarjei Våtvik 3 2 Spitsbergen Travel AS Tore M. Hoem 5 6 Svalbard Husky Robert Nilsen 2 3 Green Dog Svalbard AS Martin Munck 1 1 Spitsbergen Buss AS Kai Egdar Trædal Henningsen Transport og Guiding AS Stig Henningsen Svalbard Maxi Taxi AS Rune Moen Svalbard Busservice AS Rune Moen Longyearbyen Taxi AS Martin A Johansen Sum Spitzbergen Adventures AS har sendt inn en foreløpig søknad, men den er ikke mottatt spesifiser med hva slags turvognløyve som selskapet søker. Det er gitt veiledning, men pr. nå er det ikke mottatt søknad. Saken med evt. spesifisert søknad må fremlegges for neste AU-møte. Det er to søkere til løyve for persontransport i rute; Svalbard Busservice AS som innehar løyvet i dag, og Spitsbergen Buss AS. Svalbard Husky har pr. nå ikke levert inn politiattest. Det er meldt at den er søkt om, men at det er lang ventetid. Saken fremlegges for AU nå politiattest er levert. Vurdering: Administrasjonen anbefaler at det tildeles løyver følgende: Søker firma Navn Drosje Tur I Tur II Selskap Rute Artic Tapas Bernt Heggen Larsen 1 Svalbard Villmarkssenter AS Tarjei Våtvik 2 Spitsbergen Travel AS Tore M. Hoem 6 Green Dog Svalbard AS Martin Munck 1 Spitsbergen Buss AS Kai Egdar Trædal 6 Henningsen Transport og Guiding Stig Henningsen AS Svalbard Maxi Taxi AS Rune Moen Side 18

19 2015/ Side 3 av 3 Svalbard Busservice AS Rune Moen 12 1 Longyearbyen Taxi AS Martin A Johansen 3 1 Sum Det anbefales at de 6 drosjeløyvene tildeles dagens løyveinnehavere for drosje; henholdsvis Longyearbyen Taxi AS med tre løyver og Svalbard Maxi-Taxi med tre løyver. Av samme grunn anbefaler administrasjonssjefen at løyvet for persontransport i rute (flybussen) går til dagens løyveinnehaver, Svalbard Busservice. Gjeldende tilbyder leverer en stabil tjeneste, har lang erfaring med tjenesten og har tilfredsstillende økonomisk evne. Det er ikke innkommet opplysninger som gir grunn til å endre tildelingen fra forrige tildeling. Dessuten anbefaler administrasjonssjefen at løyver til turvogn I og II og selskapsvogn tildeles etter søknad. Side 19

20 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/93-2-M60 Marius Larsen Plassering og utforming av nytt avfallsanlegg (ny behandling) Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 7/ Administrasjonsutvalget 16/ Lokalstyret 1.1.Teknisk utvalgs behandling Listesamarbeidet Venstre / Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag til anbefaling. Lokalstyret anbefales å bygge nytt avfallsanlegg, med tilhørende funksjoner på Hotellnesset. Kostnader til dette bør kunne gå godt innenfor de rammer som er skissert for ORV-tomta, da det vil være mindre behov for «signalbygg» ved denne lokalisering, og alle andre funksjoner vil kunne dekkes fullt ut. Årsaker til at denne tomten foretrekkes: Hotellnesset ønskes utviklet til Næringsformål, at lokalstyret tar initiativ, vil fremskynde dette. Mindre «prangende plassering» Delplanarbeidet på hotellnesset fremskyndes Muliggjør å bygge enklere/rimeligere, med kortere anleggsperiode Enklere logistikk ved utskiping av avtall. Vi ber administrasjonen belyse følgende utfordringer, før den videre, før den videre behandlingen i AU og Lokalstyret. Infrastruktur: Denne kostnaden vil være mulig å søke refundert når området utbygges videre. Kostnaden er uansett en betingelse for å bygge ut området, og at lokalstyret forskutterer er god næringspolitikk. Kullstøv: Det skisseres forutsetninger om att kull må bygges helt inn, her tenker vi det vil finnes mange delløsninger, hvis NFD ikke vil finansiere full innbygging. (Vindskjermer/ flytting av kull/ alternativ plassering av avfallsanlegg) Planprosess: prosjektering av avfallsanlegg vil kunne gå parallelt med planprosess, og rammesøknad vil kunne sendes inn i samme øyeblikk som delplan er vedtatt. Problematikk med å sikre at man ikke blir stående uten tomt, kan løses ved å ikke regulere ut ORV- tomten før ny tomt er vedtatt. HMS på eksisterende anlegg: løses på minimumsnivå or å ta høyde for et år lenger drift enn ved å bygge på ORV-tomten. Forslaget ble vedtatt med 4 (AP/V) mot 2 (H) stemmer 1.2.Teknisk utvalgs vedtak Lokalstyret anbefales å bygge nytt avfallsanlegg, med tilhørende funksjoner på Hotellnesset. Kostnader til dette bør kunne gå godt innenfor de rammer som er skissert for ORV-tomta, da det vil Side 20

21 2016/93-2 Side 2 av 14 være mindre behov for «signalbygg» ved denne lokalisering, og alle andre funksjoner vil kunne dekkes fullt ut. Årsaker til at denne tomten foretrekkes: Hotellnesset ønskes utviklet til Næringsformål, at lokalstyret tar initiativ, vil fremskynde dette. Mindre «prangende plassering» Delplanarbeidet på hotellnesset fremskyndes Muliggjør å bygge enklere/rimeligere, med kortere anleggsperiode Enklere logistikk ved utskiping av avtall. Vi ber administrasjonen belyse følgende utfordringer, før den videre, før den videre behandlingen i AU og Lokalstyret. Infrastruktur: Denne kostnaden vil være mulig å søke refundert når området utbygges videre. Kostnaden er uansett en betingelse for å bygge ut området, og at lokalstyret forskutterer er god næringspolitikk. Kullstøv: Det skisseres forutsetninger om att kull må bygges helt inn, her tenker vi det vil finnes mange delløsninger, hvis NFD ikke vil finansiere full innbygging. (Vindskjermer/ flytting av kull/ alternativ plassering av avfallsanlegg) Planprosess: prosjektering av avfallsanlegg vil kunne gå parallelt med planprosess, og rammesøknad vil kunne sendes inn i samme øyeblikk som delplan er vedtatt. Problematikk med å sikre at man ikke blir stående uten tomt, kan løses ved å ikke regulere ut ORV- tomten før ny tomt er vedtatt. HMS på eksisterende anlegg: løses på minimumsnivå or å ta høyde for et år lenger drift enn ved å bygge på ORV-tomten. Anbefaling: Lokalstyret vedtar å bygge nytt avfallsanlegg med tilhørende funksjoner på ORV-tomta til en antatt totalkostnad på 92,2 millioner kroner med en usikkerhet på 15%. Beløpet finansieres med låneopptak der lån til byggene avdras over 30 år og lån til utstyr avdras over 15 år. Låneopptak på 84 millioner finansieres via renovasjonsgebyr, låneopptak på 8,2 millioner finansieres over lokalstyres budsjett i Totaloversikt nytt renovasjonsbygg HP-ØP Bygg Utstyr Revidert budsjett Bygg renovasjon Bygg - eiendom Utstyr Budsjett 2016 korrigeres i hht tabellen ovenfor. Side 21

22 2016/93-2 Side 3 av 14 Saksopplysninger: Det ble i strategikonferansen juni 2015 besluttet at administrasjonen skulle jobbe videre med utredning av bygging av nytt avfallsanlegg i Longyearbyen med tilsvarende avfallshåndtering som ved dagens anlegg (sortering i fraksjoner og nedsending av avfall). Administrasjonen ble bedt om å vurdere to mulige lokasjoner for nytt avfallsanlegg: gamle ORV-tomta og Hotellneset. Det ble i tillegg gitt i oppdrag å sjekke om det var mulig å flytte eiendomsenheten sin aktivitet på gamle brannstasjon (lager, verksted og spiserom) inn i samme bygg, samt legge til rette for at bygget skulle få «signalbygg»-effekt. Vurderingen av plassering av bygg har fokusert på grunnforhold (geotekniske og miljømessige forhold) og tilkobling til eksisterende infrastruktur. Fremtidig utvikling av Hotellneset som område og verdien av at Longyearbyen lokalstyre etablerer næringsvirksomhet med tilhørende infrastruktur er sett i sammenheng med at SNSK ønsker å få bygd en kullhall i området Ved bygging på Hotellneset må det forutsettes at kullageret til SNSK bygges inn, dette på grunn av støv og forurensing fra kullageret. SNSK jobber med en løsning for innbygging av kull-lageret, men kan i dag ikke garantere for at anlegget er på plass høsten Vi har arbeidet ut i fra en fremdriftsplan med ferdigstillelse av anlegget til høsten 2018 siden kontrakten med renovatør løper til 1. september 2018, dette er også forankret i vedtatt økonomiplan: Dagens avfallsanlegg er besluttet flyttet og etablert på ny lokasjon. Plassering av nytt avfallsanlegg ses på høst 2015, samtidig som prosjektering starter opp. Endelig valg av lokasjon gjøres januar/februar Planlagt byggestart er høst 2016 og prosjektet går til og med juni 2018 hvor nytt anlegg vil stå klart. Topografien og grunnforholdene på de to områdene er relativt likte og ingen av områdene skiller seg nevneverdig ut. Kostnader for tilknytting til teknisk infrastruktur vil være høyere på Hotellneset enn ORV-tomta. Det vil være behov for håndtering av miljøforurensninger i grunnen på begge lokasjonene noe som fører til økte kostnader på ca. 2,0 mill. For tilkobling til infrastruktur ligger det mer til rette for dette på ORV-tomta, da både vann, fjernvarme og strøm ligger rett ved. Hotellneset er et stort område, og det vil være behov for å etablere en delplan for området før bygging igangsettes, dette vil forsinke bygging av avfallsanlegget. ORV-tomta er i dag regulert til formålet. Bygningsmessig er det lagt vekt på utforming og brukervennlighet. Det er lagt inn areal for eiendomstjenesten med plassering av lager\verksted for driftsteknikerne, sambruk av personaldel og teknisk areal som sveiseverksted, vaskeanlegg etc. Det er vurdert innbygging med takløsning over hele anlegget mot bygg plassert i tun med varierende byggehøyde tilpasset bruk. Ekstrakostnader for innbygging vil gi driftsmessige fordeler og et mer helhetlig arkitektonisk uttrykk. Det er også ønskelig med et konferanse-/møterom med tilhørende fasiliteter. Det vil være mulig å benytte konferanse-/møteromsdelen som et visningsrom med etablerte gangveier som ikke hindrer drift av anlegget, men samtidig viser hvordan vi håndterer avfallet i Longyearbyen. Løpende informasjon med mottatt avfall og evt. egenprodusert strøm fra f.eks solcellepaneler vil enkelt kunne plasseres/presenteres i denne delen av bygget. Dette vil representere «signalbyggeffekten» av prosjektet. Kostnader for etablering av konferanse-/møterom med tilhørende fasiliteter som et visningsrom er vurdert til ca. 8,6 millioner kroner. Etablering av lokaler til eiendomstjenesten (driftsteknikere) (flytting fra gamle brannstasjonen) er vurdert til ca. 8,2 millioner kroner. Beløpene er estimert ut i fra en enhetspris per m 2. LL vil med denne løsningen kunne fristille gamle brannstasjonen og arealet kan brukes til andre formål, totalt sett vil dette også gi lavere driftskostnader enn med dagens løsning, og Side 22

23 2016/93-2 Side 4 av 14 altså i et LCC-perspektiv (life cyclus cost) være gunstig for LL. Å ikke etablere konferanse-/møterom og lokaler for eiendomstjenesten vil ikke medføre en reduksjon i kostnader tilsvarende de ovennevnte summer. Det har i ettertid også kommet inn ønske fra oppvekst om å vurdere hvorvidt det er mulig å få til lokaliteter for en evt. fremtidig videregående avdeling i bygget. Dette vil måtte vurderes videre hvis det blir aktuelt. I strategikonferansen 2015 var kostnaden for alternativ 2A ca. 57 mill. kr, men det kom innspill om at bygningsmassen nærmest burde være et «signalbygg». Byggekostnaden justert for elementer som vil løfte kvaliteten på bygget som helhet, samt at midlertidige bygg erstattes med mer varige bygg ble anslått til ca. 80 mill. kr. i budsjettet for Salgssum for dagens anlegg vil være med å delfinansiere investeringen. Detaljeringen i prosjektet gir nå en økt kostnad som må dekkes via renovasjonsgebyret på ca 3 millioner kroner. Dette gir en økt årlig kostnad på i underkant av kroner (3% rente over 40 år). Økningen kommer med at usikkerheten går ned til 15%. Finansiering av lokaler til eiendomstjenesten (LL) vil gi årlige kostnader til betjening av lån på ca kroner (3% rente over 40 år). Det er høy usikkerhet knyttet til merkostnaden av å inkludere eiendomstjenesten på dette stadiet i prosjektet. Usikkerheten vurderes til å være 50%. Totalt budsjett for selve byggeprosjektet er nå på 92,2 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 15 %. I møte i teknisk utvalg ble det besluttet å sende saken tilbake til administrasjonen med ønske om en større vurdering knyttet til å legge nytt avfallsanlegg på Hotellneset. Bakgrunnen for ønsket til Teknisk utvalg var blant annet et ønske om at LL skal være den første som etablerer seg med ny aktivitet på Hotellneset, og dermed også legger til rette for annen ny næring på området. 1. Historikk: Et tilbakeblikk på historien viser hvordan vi har arbeidet fra 2010 og frem til i dag. Tabellen under oppsummerer situasjonen til avfallsanlegget fra 2010 og frem til i dag. Selve historien bak punktene kommer etter tabellen. Tid Støvproblematikk på agenda Arbeid med løsning på støv- og plassproblematikk på dagens tomt presentert i avfallsplan Avfallsplan godkjent i Lokalstyret Antatt nytt avfallsanlegg på plass i Ny avtale inngått Utredning avfallsforbrenning konklusjon ikke mulig høst Økonomiplan drift utredning avfallsanlegget november Vurdere lokalforbrenning, og da i sambruk med nytt avgassrenseanlegg på Energiverket strategikonferanse Alternativer lagt frem 1) Utvidelse av dagens anlegg 2) Plassering ved dagens energiverk, ORV-tomten eller Hotellneset september Ny avfallshåndtering i Longyearbyen konklusjon flytting og nybygging februar Innovativ offentlig anskaffelse (IOA) finne riktig løsning på avfallshåndteringen gitt flytting og nytt anlegg. Side 23

24 2016/93-2 Side 5 av strategikonferanse Relokalisering uten forbrenning basert på konklusjonen i IOA. Plassering på ORV eller Hotellneset høst Avtale om prosjektering signert høst Møter med SNSK vurdere om det er mulig å bygge kullhall og avfallsanlegg samtidig februar Teknisk utvalg vedtar å se nærmere på Hotellneset som lokalisering en gang til. Førende dokument for håndtering av avfall i Longyearbyen er avfallsplanen Ny avfallsplan skal utarbeides i løpet av 2016, og vil igjen ligge som grunnlag for kontrakt med ny renovatør og drift i nytt avfallsanlegg. Visjonen i dagens avfallsplan er: Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet. 1.1.Støvproblematikk på agenda 13. august 2010 ble støvproblematikken tatt opp på driftsmøte. Reno Vest leverte litteratur om mikroorganismer m.m. LL har notert at punktet blir ivaretatt i ny avfallsplan (støv/bioaerosolproblematikk, egen kvernhall for trevirke, kaldtlager for utstyr og avfallsballer, oljemottak (oljeutskiller)). 1.3.Avfallsplan I avfallsplanen er det sagt at det sommeren 2011 skal settes opp en rubbhall hvor kvernen skal stå, hallen skal også brukes som midlertidig lager for trevirke som skal males opp. Restavfallet vil mates direkte i pressen uten kverning. På denne måten kan man redusere støvproblemene i hallen hvor pressen står. Det skal også kjøpes inn containere til farlig avfall i 2011 som skal stå ute på avfallsanlegget. Dette skal gjøre at avfallsanlegget skal fungere bedre på grunn av dårlig plass. I 2011 ble det begynt å se på muligheten av å flytte kvern ut i egen hall. Euroteknikk skal utarbeide tegninger for kverna som skal være grunnlag for valg av plasthallen. Løsningen ble sett på som uheldig og i september 2011 ble vi og renovatør enige om «utgår inntil videre, prøver å bli kvitt isolasjonsmateriell fra byggeplassene isteden.» Kapittel 5.6 i avfallsplanen omhandler dagens avfallsanlegg og behovet for flytting.et utdrag følger under: Kapasiteten til avfallsanlegget er i dag fullt utnyttet og må på sikt enten utvides på stedet eller flyttes. LL mener anleggstomten ligger såpass sentralt til at den bedre kunne ha vært utnyttet til sentrumsnære funksjoner, for eksempel til studentboliger eller andre funksjoner tilknyttet UNIS. Avfallsanlegget bør da heller flyttes til et annet egnet sted. Avfallsanlegget mangler oljeutskiller. Alle avfallsanlegg på fastlandet har dette. Det bør derfor anlegges en slik utskiller på anlegget. Dersom man i fremtiden skal energiutnytte det brennbare avfallet i Energiverket, kan det forandre mye på avfallsbehandlingen i Longyearbyen. Dette bør derfor avklares før tiltakene på avfallsanlegget endelig bestemmes. De mest aktuelle alternative tiltakene for avfallsanlegget er: 1. å utvide det på stedet 2. å bygge et nytt anlegg på egnet sted Utvide avfallsanlegget på eksisterende tomt Side 24

25 2016/93-2 Side 6 av 14 Tiltakene som gjennomføres sommeren 2011 med oppsetting av rubbhall og containere for farlig avfall, vil gjøre det enklere å drive avfallsanlegget. Eksisterende haller vil kunne brukes til lagring og pressing av restavfall, og til lagring av papir, papp og andre fraksjoner som ikke tåler å stå ute. Støvproblemene vil bli konsentrert til den nye rubbhallen, hvor kvernen brukes for å male opp trevirke. Det vil bli enklere å ta imot farlig avfall i de nye containerne for dette, og samtidig vil dette frigjøre plass for annet avfall i eksisterende hall. Med disse forandringene vil avfallsanlegget kunne fungere tilfredsstillende i planperioden. Det bør vurderes om støvplagene blir løst ved denne ordningen, eller om man må sette inn ytterligere tiltak mot støvplagen Nytt anlegg på egnet sted Hvis det skal bygges nytt avfallsanlegg på egnet sted, trenger man en tomt på ca daa, med et større bygg enn på dagens avfallsanlegg Oppsummering av tiltak på Avfallsanlegget 1. Installere oljeutskiller på avfallsanlegget 2. Utarbeide handlingsplan for avfallsanlegget i 2012, med vedtak første halvår Vurdere ytterligere tiltak mot støv i anlegget 1.4.Ny renovasjonsavtale inngått Dagens renovasjonsavtale med Reno Vest ble inngått i 2012, der blir det informert om at «i forbindelse med rullering av avfallsplan legges det opp til flytting av avfallsanlegget til området rundt Hotelnesset. Blir dette vedtatt, kan bygging iverksette om ca 2 år fra d.d.». Longyearbyen lokalstyre eier bygning med ventilasjonsanlegg og høytrykkspyleanlegg, samt fastmontert utstyr. I kontrakten står det også følgende «Driftsinstrukser og internkontrollsystem for Bydrift KF er å anse som en del av kontrakten.» Selv om det ikke forekommer skriftlig har vi hatt muntlig dialog og felles forståelse om at anlegget kan være så dårlig som det er i påvente av nytt bygg. 1.5.Utredning avfallsforbrenning På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en rapport om «Energigjenvinning av avfall» i 2013 med støtte av SMF. (12/556) Kort oppsummert konkluderte Asplan Viak med at muligheten for samrensing av avfallsforbrenningsanlegg og røykgassrenseanlegget til energiverket ikke lar seg kombinere. I saksfremlegg for styret for Bydrift KF november 2013 ble det lagt frem sak som beskrev denne rapporten og arbeid videre (vedtak om at finansiering av eventuelle tiltak på bakgrunn av rapporten tas inn i budsjettbehandlingen for 2014). Utdrag fra saksfremlegget som beskriver kostnadsrammene for 5 ulike scenarioer følger: Nybygg i tilknytning til dagens avfallsanlegg Beregning av lønnsomhet for en investering gjøres ved å sammenligne med et referansealternativ. I dette tilfellet har vi tatt utgangspunkt i at alternativet til å investere i et lokalt avfallsbehandlingsanlegg vil være å drifte det eksisterende avfallsanlegget videre omtrent som i dag. Som beskrevet i kapittel 5 er det muligheter for effektivisering av dagens avfallshåndtering på avfallsanlegget. Tiltakene vil kreve investeringer og høyst sannsynlig redusere driftskostnadene. Hvor store investeringer som kreves og hvor mye man oppnår i årlig besparelse, er det imidlertid vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt. I beregningene har vi tatt utgangspunkt i at man i referansealternativet vil ha samme drifts- og behandlingskostnader per tonn avfall som i dag. Det er imidlertid lite plass på det eksisterende avfallsanlegget. Bydrift estimerer at man vil ha behov for å utvide bygningsmassen med m2 dersom man skal videreføre dagens mønster for avfallsbehandling. I referansealternativet er derfor investeringskostnadene til et bygg på 500 m2 inkludert. Selve Side 25

26 2016/93-2 Side 7 av 14 byggekostnaden er estimert til kr/m2, dvs. at et nybygg på 500 m2 får en netto kostnad på rundt 10 MNOK. Referansealternativet får dermed en investeringskostnad på 10 MNOK, og lønnsomheten til et eventuelt avfallsforbrenningsanlegg er beregnet basert på merinvesteringene som er nødvendige for å bygge dette i forhold til referansealternativet. Lokal forbrenning med varmegjenvinning Etablering av forbrenningsanlegg med varmegjenvinning som kan etableres øst for dagens energiverk. Det finnes også andre mulige lokaliseringer. I kostnadsestimatet er det lagt til grunn et isolert bygg på 500m2. Det retter seg stor usikkerhet til hvor stor del av varme som kan utnyttes til leveranse på fjernvarmenettet. Beregningene har estimert at ca 60 % av produsert varme kan selges. Budsjettkostnad for dette alternativet er 44 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på 0,4 MNOK. Øvre kostnadsestimat er 58 MNOK med en negativ nåverdi på 13 MNOK. Lokal forbrenning med el-produksjon (Stirlingmotor) Etablering av forbrenningsanlegg med el-produksjon ved bruk av Stirlingmotor som årlig kan produsere ca. 857 MWh i året. (Longyear energiverk produserer ca MWh i året) I kostnadsestimatet er det lagt til grunn et isolert bygg på 500m2. Det retter seg stor usikkerhet til hvor stor del av varme som kan utnyttes til leveranse på fjernvarmenettet. Beregningene har estimert at ca 60% av produsert varme kan selges. Budsjettkostnad for dette alternativet er 51,6 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -5,7 MNOK. Det er beregnet at Enova kan støtte tiltaket med ca. 0,8 MNOK. Nåverdien blir da -4,9 MNOK. Lokal forbrenning med el-produksjon (Triogen organic rankine cycle) Dette alternativet utgår grunnet manglende erfaring med direkte utnytting av røykgass fra avfallsforbrenning. Relokalisering av avfallsanlegget uten lokal avfallsforbrenning I dette alternativet relokaliseres avfallsanlegget fra dagens plassering til én av plasseringene som er vurdert i avsnitt 5.3. (se vedlegg). Som beskrevet i avsnitt 5.2.2, vurderes et tomteareal på m2 og et bygg på 1800 m2 som tilstrekkelig ved relokalisering gitt at driften fortsetter noenlunde som før. Dersom man ønsker å begynne å lagre avfallet over lengre perioder for deretter å frakte dette til fastlandet med bulkbåt, vil man antagelig måtte ha en større tomt for å ha plass til utendørs lagring. Bygging av et nytt avfallsanlegg vil kanskje innebære investeringer i en ny pakkemaskin, og med dette reduserte driftskostnader. I tillegg vil et nytt avfallsanlegg åpne for en mer praktisk utforming av anlegget i forhold til dagens behov, noe som sannsynligvis vil føre til mer effektiv drift, og reduserte driftskostnader. Utendørs lagring av avfallet over flere år og transport med bulk-båt vil gi et økt behov for asfalterte arealer, men kan gi reduserte transportkostnader. I rapporten er relokalisering vurdert basert på dagens forutsetninger for drift. Størrelsen på investeringer og potensialet for besparelser i driftskostnader som er knyttet til andre endringer enn etablering av avfallsforbrenning, må vurderes i et eget prosjekt eller som en del av et forprosjekt. Budsjettkostnad for dette alternativet er 51 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -35 MNOK. Relokalisering med avfallsforbrenning - produksjon fjernvarme Dette alternativet etablerer man lokal avfallsforbrenning ved energiverket i tillegg til at man relokaliserer avfallsanlegget. Reno Vest og Longyearbyen Bydrift har signalisert at størrelsen på dagens lokaler er tilstrekkelige dersom avfallsforbrenning etableres. Det vil si at et bygg på rundt 1300 m2 bør være tilstrekkelig. Side 26

27 2016/93-2 Side 8 av 14 Når det gjelder tomt, vil behovet være tilnærmet det samme som for alternativet uten avfallsforbrenning, da mellomlagring av ballet restavfall tar opp en forholdsvis liten andel av totalt areal. I tillegg må man uansett ha mulighet til å mellomlagre avfallet dersom man skulle få driftsstans på avfallsforbrenningsanlegget. Et arealbehov på m2 legges derfor til grunn, hvorav 1000 m2 ikke har behov for asfaltering. Budsjettkostnad for dette alternativet er 84 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -65,8 MNOK. Vurdering: Ut i fra de analysene som er gjort vedrørende de forskjellige scenarioene sammenlignet med referansealternativet som er å bygge ut dagens avfallsanlegg med 500m2 for å imøtekomme dagens avfallsmengder, er det kun alternativ 1 som vil være lønnsomt. Dette alternativet forutsetter nytt bygg med avfallsforbrenningsanlegg med tilkobling til fjernvarmenettet. Dette alternativet vil ikke kreve en utbygging av dagens avfallsanlegg siden forbrenning av avfall lokalt vil forenkle avfallshåndteringen. De øvrige alternativene vil ikke være kostnadsmessig akseptabelt å gjennomføre grunnet høye investeringskostnader og lav driftsmessig kostnadsbesparelser over det gitte tidsperspektiv. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke lønnsomheten i alternativ 1. Dette gjelder endring i avfallsmengder, solgt mengde av produsert varme, endringer i investeringskostnader og behov for hjelpebrensel ved lav brennverdi på avfallet. Hvis vi legger til det øvre kostnadsestimatet for alternativ 1 som ligger 32 % høyere enn budsjettkostnad, vil nåverdien bli -13 MNOK noe som gjør alternativet ulønnsomt. For å få lønnsomhet i alternativet er vi avhengig av en salgsøkning på ca. 20 % av produsert varme og avhengig av en økning i avfallsmengdene på ca. 15 %. Hva sannsynligheten er for å kunne oppfylle begge disse kriteriene for å oppnå lønnsomhet er ukjent. Det er imidlertid også andre vurderinger enn økonomi som bør legges til grunn. 1. Hva ønsker Longyearbyen lokalstyre å bruke de sjønære og bynære arealene til i fremtiden? Hvis Longyearbyen lokalstyre ønsker å legge disse arealene til rette for bolig- eller næringsutvikling bør man se på relokalisering av dagens anlegg. Da er det naturlig å se på relokalisering ett annet sted, eventuelt med forbrenning som det alternativet man bør gå videre med. 2. Hvilken miljøprofil ønsker man på avfallshåndtering i Longyearbyen? Hvis Longyearbyen lokalstyre mener at avfallshåndtering i Longyearbyen skal ha en høy miljøprofil er det naturlig å gå videre med lokal forbrenning som alternativet. Miljømessig er alternativet på linje med dagens løsning, men siden vi vet at avfallet skipes til Syd-Sverige for forbrenning bør det kanskje vurderes om en forbrenningsløsning i Longyearbyen er et bedre miljømessig alternativ på sikt. I forhold til at avfallsplanen skal revideres i 2015, og avtalen med renovatør skal ut på nytt anbud i 2016 bør det så snart som mulig besluttes hvilket alternativ vi skal arbeide videre med. Dette for å få riktig rekkefølge på de sakene vi skal arbeide med videre. Saken legges frem uten innstilling siden administrasjonen ser at der er flere politiske forhold som bør vurderes i saken. 1.8.Strategikonferanse 2014 og økonomiplan I et notat til Lokalstyret fra sektorsjef Marianne S Aasen til strategikonferansen stod følgende: Som en del av avfallsplanen for Longyearbyen er en av aktivitetene a utvide dagens anlegg. Det ble besluttet a se på muligheten til å forbrenne avfall, og om det nye røykgassrenseanlegget som bygges Side 27

28 2016/93-2 Side 9 av 14 på energiverket kunne benyttes også til avgassen fra et eventuelt forbrenningsanlegg. Og om dette eventuelt kunne kombineres. Vi har fått utarbeidet en rapport som har vurdert ulike alternativer. Rapporten følger vedlagt. Kort oppsummert har vi følgende alternativer: 1. Utvide dagens anlegg. 2. Benytte dagens anlegg og bygge et forbrenningsanlegg plassert ved energiverket. 3. Relokalisere - bygge et nytt anlegg med forbrenning et annet sted i byen. Avfallsanlegget ligger i dag på en av de beste tomtene i byen, og det kan derfor være lurt a vurdere plasseringen av avfallsanlegget også ut i fra andre hensyn enn bare selve avfallsordningen. Hvilket miljøperspektiv ønsker man knyttet til avfallshåndtering i Longyearbyen? Hvis man ønsker å gå for alternativ 2 eller 3 vil det også være mulig å se på ulike finansieringsformer. Vi kan nevne noen muligheter: OPS-avtale. OPS betyr offentlig privat samarbeid. Det private bygger, det offentlige leier. Her finnes det mange ulike muligheter. Salg av bygg for a frigjøre midler for så å bygge selv, eventuelt i kombinasjon med omregulering før eller etter salg. Lokalstyret finansierer selv ved låneopptak, eventuelt i kombinasjon med støtteordninger. Gjennomgang av rapporten og ulike finansieringsmuligheter vil bli gjennomgått i møtet. I strategikonferansen var det et ønske om at det skulle ses videre på alternativ 5 i forhold til tomt og finansiering, og hvor lenge dagens anlegg kan driftes, når vi må fase ut og bygge nytt. Beslutningen i strategikonferansen var som følger: «Avfallsanlegget: Bygge til, bygge nytt, forbrenning? Oppsummering: Administrasjonen jobber videre med alternativ 5 fra avfallsplanen som ble vedtatt i 2012: Relokalisering av avfallsanlegget med lokal avfallsforbrenning. Lokalisering er ønsket vest for Longyearbyen, mulige plasser kan være ORV-tomta og Hotellneset. LL kontakter Svea, Ny Ålesund og Barentsburg og undersøker om det er interesse for at anlegget forbrenner avfallet fra disse plassene også. Tidsplan: planlegging i 2015, bygging i 2016, operativt i Hva tomta til dagens anlegg skal brukes til, avgjøres i egen sak.» 1.9.Konkurranse om fremtidig avfallshåndtering I september 2014 ble det så invitert til en konkurranse om fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen, hvor «administrasjonen har fått mandat fra Lokalstyret til å utrede følgende scenario: Lokalisering av nytt avfallsanlegg med forbrenningsanlegg Vurderinger rundt valg av forbrenningsteknologi Avhending av dagens avfallsanlegg, herunder vurdere fremtidig bruk av dagens tomt Nytt avfallsanlegg (bygning) Finansieringsplan» Her ble Norconsult engasjert og leverte en rapport som konkluderte med «Vi vil ut fra de avklaringer og vurderinger som er gjort ikke anbefale å bygge et avfallsforbrenningsanlegg basert på de små avfallsmengdene i Longyearbyen.» Innovativ offentlig anskaffelse (IOA) I februar 2015 ble det holdt en workshop om innovativ offentlig anskaffelse, hvor ideen bak er at det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosess som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet. Det utvikles et pilotnotat som skal være en behovsbeskrivelse og skal beskrive anskaffelsen, programmet, aktiviteter og tidsplanen. I denne workshopen deltok LL, NHO og Norconsult (engasjert rådgiver). Side 28

29 2016/93-2 Side 10 av 14 Bakgrunnen for prosjektet ble beskrevet som: Dagens anlegg er tungt drevet, arealet er for lite. Reno- Vest kunne ha tenkt seg en rett linje, men dagens bygg er for lite. Dagens anlegg krever mye vedlikehold og rengjøring. Avfallet sendes nå i containere ned til fastlandet med båt, det er nå én båt mindre enn tidligere, dette krever ny løsning når det kommer til Norge. Containerløsningen er ikke heldig. Ideelt kunne vært å sendt ett lass en gang i året, men dette er nok utenkelig. Farlig avfall varierer veldig i mengde tonn med matavfall er antatt at går i sjøen. Diskusjoner i WS oppsummert: - Bli kvitt avfallet på best (mest) mulig miljøvennlig måte - Selvkost - Løsning må være tilpasset avfallsmengden - Forbrenning fortsatt mulig? (tommelfingerregel er at et forbrenningsanlegg krever ca tonn avfall Longyearbyen har tonn) - Deponering i gruver mulig? - Gjødsel og biogass? tonn avfall vil kanskje kunne gi 700kW Tidsplanen i denne IOA var at en besluttet prosess (for presentasjon for videre løsning) skulle være klar til strategikonferanse juni 2015, anbudspapirer kunne være klare høst 2015 og byggestart 2016, dette for å rekke å ha på plass et nytt anlegg til ny avtale med renovatør inngås i Strategikonferanse 2015 Pilotnotatet konkluderte med 3 alternativer som skulle velges ved strategikonferansen, dette var: 1. En fremtidig løsning med hovedaktiviteten i og ved dagens anlegg 2. En framtidig løsning med hovedaktiviteten på et nytt areal på Hotellneset og avhending av dagens tomt og anlegg a. Uten forbrenning b. Med forbrenning (uprøvd teknologi) Det ble i strategikonferansen juni 2015 bestemt at «Enighet om alternativ 2A - Bygging av nytt anlegg uten forbrenning. Hva er ønsket bruk av tomta på Sjøskrenten: o Imøtekomme ønsket om studentboliger/ Campus /forskningsmiljø, men området må ikke ende opp som et lukket forsknings-/studentmiljø. Tomta må også inneholde andre virksomheter, som f.eks et naturparksenter, tilbud til lokalbefolkningen (som bør få økt tilgang til stranden). Ønsket bruk av tomta på Hotellneset: o Se på både Hotellneset og ORV-tomta til nytt avfallsanlegg.» Innløsning av opsjon, økonomiplan og videre prosjektering inngått 15. september 2015 ble det i LS vedtatt å gå videre med opsjon på dagens FDV-avtale renovasjon i påvente av nytt avfallsanlegg. I vedtatt økonomiplan står det følgende: Dagens avfallsanlegg er besluttet flyttet og etablert på ny lokasjon. Plassering av nytt avfallsanlegg ses på høst 2015, samtidig som prosjektering starter opp. Endelig valg av lokasjon gjøres januar/februar Planlagt byggestart er høst 2016 og prosjektet går til og med juni 2018 hvor nytt anlegg vil stå klart. I strategikonferansen var det enighet om alternativ 2A bygging av nytt anlegg uten forbrenning. Antatt kostnad for alternativ 2A var ca. 57 mill. kr, men det kom innspill om at bygningsmassen nærmest burde være et «signalbygg». På bakgrunn av signalet er det nå gått bort fra «midlertidige» bygg som rubb-haller mm. Nå er byggekostnaden justert for elementer som vil løfte Side 29

30 2016/93-2 Side 11 av 14 kvaliteten på bygget som helhet, samt at midlertidige bygg erstattes med mer varige bygg. Anslått kostnad er nå ca. 80 mill. kr. Salgssum for dagens anlegg vil være med å delfinansiere investeringen. Finansiering: Finansieres ved opptak av lån. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres via renovasjonsgebyret. Evt salg av dagens anlegg kan også bidra til finansiering av tiltaket. Usikkerhet: +/- 25% Vurdering av bygging av kullhall og avfallsanlegg samtidig Det ble høsten 2015 avholdt flere møter med SNSK for å se på mulighetene om å bygge inn kullet samtidig med oppføring av nytt avfallsanlegg. Dette for evt. å se på mulige besparelser knyttet til riggkostnadene, og evt. grunnarbeider knyttet til byggingen. Det ble inngått en felles avtale om utførelse av grunn- og miljøundersøkelser for området på Hotellneset og gamle ORV-tomta. Begge områdene har tilsvarende grunnforurensning og grunnforhold og er videre vurdert like. SNSK kan pr. dd ikke garantere for innbygging av kullet i ny kullhall. Hvis byggingen planlegges parallelt kan det være en besparelse knyttet til rigg kostnader, og evt. knyttet til grunnarbeider. Det kommer selvsagt an på hvilken byggemetode som velges for de to byggene. Hvis man skulle gå for en slik løsning vil administrasjonen anbefale at det er en byggherre for prosjektene, og at samme entreprenør velges for begge prosjektene, altså at man går ut på et felles anbud. To byggherrer i et og samme anbud er utfordrende, og knyttet stor utsikkerhet til, dette har blitt tatt opp på møter med SNSK Behandling av valg av tomt februar 16 ble det lagt frem til TU at anbefalt plassering av avfallsanlegg bør være på ORV-tomta på grunn av fremdrift og usikkerheter rundt Hotellneset, saken ble sendt tilbake til administrasjonen med følgende vedtak: «Teknisk utvalg ønsker alternativ Hotellneset bedre utredet. Viktige momenter er: - Priskonsekvenser - Tidskonsekvens - Usikkerhet kullhall - HMS i gammelt anlegg» 2. Vurdering av lokasjoner. I tabellen under oppsummeres konsekvenser på fremdrift, kostnad og usikkerhet knyttet til de to alternative plasseringene som vurderes, ORV-tomten og Hotellneset. Etter tabellene er de forskjellige temaene redegjort nærmere. For å kunne sammenligne mer/mindre kostnad ved å bygge på de to tomtene, må vi ta utgangspunkt i samme type bygg. Slik vil vi da kunne finne mer-/mindre kostnadene ved de to tomtene. Signalbyggeffekten som ble etterspurt i strategikonferansen er kun tatt med i prosjekteringsfasen ved å velge et varig type bygg i stedet for en enkel rubbhall-konstruksjon, samt at det er valgt å bygge inn uteområdet i stedet for å velge en «tun-løsning». Byggene vil bli godt synlige fra innfartsåren til byen uavhengig av de to plasseringene, så fremt delplan Hotellneset åpner for at avfallsanlegget kan ligge tett inntil veien, slik det i vår vurdering er tatt utgangspunkt i. 1 Anbud kontrakt Renovasjon: 84 mill Eiendom: 8,2 mill Økonomi Fremdrift ORV Hotellneset ORV Hotellneset Renovasjon: 84 mill August 2016 Eiendom: 8,2 mill 2 Planprosess Ingen, bygging kan Tidligst Høst 2017 (etter delplan) Oppstart tidligst sommeren Side 30

31 2016/93-2 Side 12 av 14 3 Rehabilitering dagens anlegg (HMS, lagerkapasitet) Tiltak iverksettes i mindre omfang og innenfor budsjett, da dette har vært en forutsetning fra budsjettprosessen at anlegget skulle stå ferdig i ,0 mill (±25%) Evt + 5,0 mill for nytt anlegg i stedet for oppgradering på 1,0 mill på noe vi ikke kan bruke senere starte uten planprosess. Behandling tidligst sommer Dagens formål for tomt ved eksisterende anlegg er redefinert i ny arealplan. Dette må tilbake til dagens formål før ny tomt er på plass. Arealplanprosess kan forsinkes. Totalt 10 mill, utstyr for 5 mill kan tas med til nytt anlegg (sparer 1 mill) 4 SNSK kull-lager Ingen Må på plass parallelt med at nytt avfallsanlegg bygges. Planen må godkjennes før bygging kan iverksettes, tidligst høsten 2017 (jfr pkt om planprosess). Det er stor usikkerhet knyttet til bygging. 5 Rammesøknad/ Igangsetting Klar for søking 6 Infrastruktur 0,7 mill 7 mill (noe er refunderbart, men utleggskostnaden må budsjetteres) 7 Anleggsperiode Høst 2016 høst Utvidet avtale med renovatør fra til ferdigstillelse av nytt anlegg 9 Anlegg ferdigstilles Antatt 3,0 mill (1,5 mill / år) SUM 92,2 92, (-x%)+3 Totalt: 107,2 10 Selvkost Økt gebyr i 2024 Økt gebyr i Anbud kontrakt September 2018 September 2018 (senest januar 2019) Tidligst høst 2017 (12 uker behandlingstid) / sommer 2018 Må legges 2018 Sommer 2018 Sommer 2020 (avh. av kullhall) Økt årlig driftskostnad til anlegget står ferdig (f.o.m sept.18) Sommer 2020 hvis alt går som planlagt. Sommer 2020 (senest sommer 2023) Kostnaden vil være lik, mens fremdriften vil henge minst et år bak ved bruk av Hotellnestomta. Side 31

32 2016/93-2 Side 13 av Planprosess I forhold til ORV-tomta er det allerede regulert og rammesøknaden kan sånn sett sendes i dag. På Hotellneset er det kun et lite område som er regulert til formålet etter dagens delplan, men alle søknader på dette området vil måtte vente på utarbeidelse av ny delplan. Hvis denne delplanen får oppstart sommer 2016 vil den tidligst være klar sommeren Samtidig vil vi måtte endre formålet på dagens tomt i den kommende arealplanen, noe som kan forsinke arealplanprosessen for byen. Dette må vi gjøre for å være sikker på at renovasjonstjenesten har tomt i fremtiden. En delplan tar anslagsvis 1 år, gitt at det ikke kommer innsigelser til planen etter at den er lagt ut på føring. Det forutsettes også at vi får til et godt samspill med grunneier og andre interessenter på området slik at planarbeidet går så smertefritt som mulig. At miljøfarekartleggingen ikke viser store uforutsette forhold som må vurderes videre, og at det ikke finnes for mange uregistrerte kulturminner på området. 2.3.Rehabilitering dagens anlegg Ved valg av Hotellneset vil vi måtte gjøre store rehabiliteringer på dagens avfallsanlegg. Som dere ser av tabellen under punktet om historikk er vi på overtid i forhold til å gjennomføre tiltak knyttet til dagens anlegg. Tiltak som vi har vært enig med renovatør om å gjennomføre i flere år. Det er viktig å gjennomføre tiltakene nå siden usikkerheten rundt fremdriften på Hotellneset er såpass stor. Vi mener at det ikke er forsvarlig å drive videre i mange år i dagens anlegg. Kostnaden på dette er 6 millioner med en usikkerhet på ±25% (et beløp vi ikke vil kunne tjene inn), eller 10 millioner og da inkludert innkjøp av utstyr som kan flyttes over i nytt anlegg for 5 millioner (5 millioner av disse 10 millionene vil vi ikke kunne tjene inn). I tillegg antas det å komme ca 3 mill til økte driftskostnader de to årene ut over dagens avtale med renovatør. 2.4.SNSK Kull-lager og kullstøvproblematikk For å kunne bygge på Hotellneset må kullhaugen til Store Norske bygges inn. Kullstøv og vind gjør det umulig å drive på området uten at en kullhall etableres. I samtaler med SNSK har vi forstått at det rent bedriftøkonomisk er ulønnsomt for SNSK å bygge en slik hall. Usikkerheten rundt denne hallen gjør prosjektet med avfallsanlegg på Hotellneset veldig usikkert. En mulighet for å få i gang etablering av Hotellneset som industripark kan være at LL tar kostnaden ved å bygge en kullhall som de første årene finansieres av husleie fra SNSK. Dette kan være et tiltak uavhengig av et avfallsanlegg. Hvis man går for en slik løsning har LL bedre kontroll på utviklingen av Hotellneset til næringsformål og vi vil sitte i førersetet på å få på plass en kullhall så snart det er mulig i forhold til delplanarbeidet. Dette forutsetter imidlertid at SNSK ønsker, og vil undertegne, en utviklingsavtale og en leieavtale på bygget. LL s viktigste grunn for å bygge en kullhall er at det er vi som har behovet for en kullhall ved evt. stans av driften i gruve7, og frem til et eventuelt nytt energiverk er på plass. Vi har etterspurt kostnader knyttet til å bygge en kullhall, men har ikke fått tall vi kan kvalitetssikre foreløpig, det er behov for en kullhall til å kunne ta m3, vil ligge i området mill med en usikkerhet på +-50%. Hvis det skal arbeides videre med dette så må det igangsettes en prosjektering. Det vil ikke være hensiktsmessig å iverksette for mye prosjektering før delplan for Hotellneset er lagt ut på 1. gangs ettersyn. 2.6.Infrastruktur Infrastruktur på Hotellneset må etableres i større grad enn på ORV tomta, da avstanden her er lengre fra dagens etablerte infrastruktur. Vi har da satt som en forutsetning at en ny delplan åpner for at avfallsanlegget kan ligge nærmest flyplassveien. Hvis revisjon av byggeforskrift for Longyearbyen går igjennom og åpner for refusjon, kan en viss prosentandel av denne utbyggingskostnaden refunderes fra andre aktører som etablerer seg på Hotellneset. Kostnaden som må dekkes over Side 32

33 2016/93-2 Side 14 av 14 renovasjonsgebyret er derfor usikker, men låneopptaket og utlegget frem til annen industri kommer er uansett tilstede. Det er selvsagt en mulighet å prioritere å bygge infrastruktur til Hotellneset over LL sitt generelle budsjett som en tilrettelegging for annen næringsutvikling i området. 7 mill er merkostnaden knyttet til bygging av vei, vann, avløp og strøm, til Hotellneset, ikke den totale kostnaden. I dette ligger septiktank for avløp på Hotellneset, ikke pumpeledning til dagens anlegg ved Sysselmannsgarasjen (dette har en helt annen konstnad). 2.7.Anleggsperiode Anleggsperioden ved å legge avfallsanlegget på Hotellneset vil anleggsperioden bli lengre. Det antas at et bygg kan stå ferdig sommer 2020 hvis alt går som det skal. Det antas her en usikkerhet på 3 år og at anlegget senest vil stå ferdig sommer Usikkerheten henger nøye sammen med SNSK s mulighet til å få på plass en kullhall, og eventuelle innsigelser i forbindelse med delplanarbeidet. Det er mange undersøkelser som vil måtte gjøres i forbindelse med delplanarbeidet som i dag ikke er gjort og som kan medføre tiltak og forsinkelser i planprosessen. Det være seg miljørisikovurderinger (som må tas i mye større omfang enn det som er gjort i dag), kulturminnekartlegging og høydebegrensninger pga den gamle kirkegården etc Selvkost Valg av plassering vil ikke ha annen innvirkning enn at man må øke gebyret utover prisstigning i 2023/2024. Vurdering: Ved å bygge på ORV-tomten settes det av NOK 92,2 millioner (fordelt 8,2 millioner på eiendom og 84 millioner på renovasjon). Vanlig vedlikehold på dagens anlegg tas over drift. Bygging kan starte høsten 2016 med ferdig høsten Ved å velge bygging på Hotellneset settes det av NOK 92,2 millioner (fordelt på 8,2 millioner på eiendom og 84 millioner på renovasjon). Delplan må utarbeides og er tidligst ferdig høsten Infrastruktur må opparbeides. Dagens anlegg på oppgraderes til kostand på NOK 6 eller 10 millioner. Og det må settes av midler til økte antatte økte driftskostnader (ut over dagens avtale med renovatør) i årene 2019 og i 2020, minimum 3 mill. Bygget kan stå ferdig tidligst i 2020, og senest i Arealformålet til dagens tomt må bestå frem til ny tomt er regulert. Side 33

34 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/325-8-U63 Joakim Damkås Søknad om endring av skjenkebevilling ved Coal Miners` Cabin (tidl. Spitsbergen Guesthouse) - Spitsbergen Travel Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Coal Miners` Cabin (tidl. Spitsbergen Guesthouse) v/spitsbergen Travel gis utvidet skjenketid for brennevin til kl Skjenkebevilling for terrasse avslås grunnet manglende ferdigattest. Saksopplysninger: Spitsbergen Travel fikk i 2012 skjenkebevilling i Spitsbergen Guesthouse i Nybyen med flg. skjenketider: Brennevin kl og øl/vin kl I løpet av den senere tiden er lokalene ombygd og utvidet med egen terrasse mot vest. Lokalene har også skiftet navn til Coal Miners` Cabin. Spitsbergen Travel søker nå om utvidelse av skjenketiden for brennevin til kl , samt tillatelse til å skjenke øl, vin og brennevin på terrasse. Sysselmannen har ingen merknader til søknaden. Vurdering: Administrasjonssjefen mener søknaden oppfyller kriteriene i - Forskrift for alkoholordningen for Svalbard - Ruspolitisk handlingsplan for Skjenketidsbestemmelsene for Longyearbyen Det er tidligere gitt tillatelse til skjenking utendørs ved flere av skjenkestedene i Longyearbyen. I henhold til vedtatte skjenketidsbestemmelser skal imidlertid utendørs servering avsluttes kl Siden det er gitt tilsvarende bevillinger til andre sammenlignbare aktører i Longyearbyen anbefaler administrasjonssjefen at det gis skjenkebevilling som omsøkt. Alternativ vurdering: Administrasjonssjefen ser at det er en utfordring at antallet skjenkesteder i Longyearbyen har økt og skjenketid og -areal har blitt utvidet i løpet av de siste årene, og at denne utviklingen kan føre til en økning i alkoholrelaterte problemer både blant lokalbefolkningen og besøkende. Om lokalstyret mener at det ikke er ønskelig med ytterligere økning i tilgangen til alkohol, kan lokalstyret med henvisning til dette velge å avslå søknaden. Side 34

35 2012/325-8 Side 2 av 2 Vedlegg: 1 Søknad om utvidet skjenkebevilling - Spitsbergen Guesthouse / Coal Miners Cabin 3 Terrasse Stormessa 3 Terrasse Stormessa 2 Side 35

36 Side 36 file:///e:/ephorte/pdfconvdoc/ephorte/74025_fix.html Side 1 av Fra: Trude Helen Brenden[trudehb@spitsbergentravel.no] Dato: :10:06 Til: Postmottak LL Kopi: Ween, Svein Olav Tittel: 12/325 skjenkesøknader Hei Viser til tidligere korrespondanse. Vi søker med dette om å få utvidet skjenkebevilling til kl på brennevin på Spitsbergen Guesthouse. ( endre navn til Coal Miners Cabins) Vi søker også om å få skjenke øl, vin og brennevin ute på terasse, se vedlagte tegninger Ta kontakt om noe mangler. Samme eier, skjenkestyrer etc som tidligere Vennlig hilsen / Kind regards Trude Helen Brenden Bar and Restaurant Manager Radisson Blu Polar Hotel & Spitsbergen hotel P.O Box 554 N-9171 Longyearbyen Tlf: Mobile: Fax: Mailto: trudehb@spitsbergentravel.no

37 ANLEGG: Side 37 Stormessa TEGNINGSSTATUS: Rammetillatelse TEGNINGSNR: A 1002 REV: Illustrasjoner TILTAKSHAVER: Spitsbergen travel ENTREPRENØR: ARKITEKT: Vei 601 2A PB Longyearbyen T: E: nord@lpo.no Illustrasjoner PROSJEKTSNR.: DATO: TEGN./KONTR: SKALA(FORMAT): Author REV.DATO: TEGNNR.: REV.NR: A 1002 FIL(STI): S:\ Spitsbergen Travel\Stormessa\Stormessa.rvt :45:25

38 tomtegrense tomtegrense Badestamper Ny terrasse Side 38 Platting på terreng Stormessa Vei 100 ANLEGG: Stormessa trapp til nedre nivå TEGNINGSSTATUS: Rammetillatelse TEGNINGSNR: A 001 Situasjonsplan REV: INNGANG tomtegrense TILTAKSHAVER: Spitsbergen travel ENTREPRENØR: ARKITEKT: Vei 601 2A PB Longyearbyen T: E: nord@lpo.no n Situasjonsplan PROSJEKTSNR.: DATO: TEGN./KONTR: SKALA(FORMAT): okt 2014 ARR 1:200 (A1) REV.DATO: TEGNNR.: REV.NR: A 001 FIL(STI): S:\ Spitsbergen Travel\Stormessa\Stormessa.rvt :26:40

39 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Astrid Meek Søknad om støtte fra næringsfondet - Svalcom as Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 18/ Anbefaling: Med bakgrunn i næringsfondets retningslinjer støttes Svalcom as med kr for etablering av en avdeling i Longyearbyen. Saksopplysninger: Svalcom as søker om et ansvarlig lån fra Longyearbyen lokalstyre på kr Videre søkes det om et tilskudd fra næringsfondet på kr Svalcom er et nyetablert selskap som ønsker å tilby kunder i det norske svenske og danske markedet callcentertjenester. Det oppgis at avdelingen har behov for årsverk. Dette er helårsjobber med store muligheter for kvinner og yngre ansatte. Lånet/tilskuddet vil brukes til å dekke de merkostnadene det vil påløpe Svalcom as å etablere en avdeling i Longyearbyen. Senteret i Longyearbyen vil i stor grad arbeide med oppdrag på vegne av Manhatten Investors, Ice.net og Personal Partner. Dette vil bl.a innebære salg og oppsøkende kundekontakt. I vedlegg 2 til søknaden er det på side 6 oppgitt at investeringskostnadene til oppstart er kr , engangskostnader til oppstart er kalkulert til kr (vedlegg 2 side 6 og 7). Nytt kostnadsoverslag ble mottatt Nytt kostnadsoverslag er oppgitt til totalt kr Dette er blant annet begrunnet med følgende: Siden de sendte den første søknaden til Lokalstyret har det kommet endringer i posteringen på investeringsbudsjettet. Dette er grunnet dialog med Innovasjon Norge for å kunne søke i henhold til deres oppsett. Flere av kostnadene til opplæring er splittet i flere poster. Det er også ført inn i inntekter i opplæringsperioden som en del av finansieringen. Dette er inntekter de ansatte genererer i praksisperioden under opplæringen de første 3 månedene. Således kan sist oversendte investeringsbudsjett avvike noe fra grunnlaget i søknaden når det gjelder oppdeling av postene. Videre har situasjonen rundt lokaler og tilgjengelige lokaler endret seg. Det viker nå som vi kan få tilgang på lokaler med betydelig mindre behov for oppussing og tilrettelegging. Totalt vil dette kunne senke behovet for finansiering med beløp i størrelsesorden I søknaden til innovasjon Norge er lokaler med behov for Oppgradering lagt til grunn. Derfor har de også lagt fram disse tallene. Når de eventuelt får en avklaring om de kan få tilgang på de nye lokalene vil de oppdatere alle budsjetter. Alle andre poster i budsjettet er uavhengig av dette da dette er investeringer i opplæring, teknisk utstyr og møbler etc.. Side 39

40 2016/124-2 Side 2 av 2 I finansieringsplanen (vedlegg 4), er lånebeløp på kr fra Lokalstyre medtatt. Longyearbyen lokalstyre har ingen ordning for lån til bedrifter som ønsker å etablere seg i Longyearbyen. LL har kun et disposisjonsfond merket næringsfond. I første rekke skal næringsfondet benyttes til tilrettelegging for nyetablerte og det eksisterende lokale næringslivet, spesielt med fokus på mindre bedrifter og tiltak. Prosjekter som bidrar med helårige arbeidsplasser og som bedrer arbeidsmulighetene for kvinner og ungdom, skal prioriteres. Normalt begrenses støtten oppad til maksimum kr per prosjekt. Vurdering: Longyearbyen lokalstyre avgjør hvilke prosjekter som skal støttes fra næringsfondet. Administrasjonen ser det som positivt at det etableres ny næring som skaper nye arbeidsplasser i Longyearbyen. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Svalcom støttes med kr Vedlegg: 1 Søknad om støtte fra Næringsfondet - Svalcom AS 2 Svalbard Communications AS - Svalcom AS 3 Oversikt over kostnader og forventet budsjett 4 Finansieringsplan Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 40

41 SØKNAD OM ANSVARLIG LÅN/TILSKUDD TIL SVALCOM AS 1.1 OPPSUMMERING Dette er en søknad om et ansvarlig lån fra Longyearbyen lokalstyre på NOK til Svalcom AS. Bakgrunn og klausuler utredes under. Videre søker det om tilskudd fra næringsfondet på NOK. Se vedlagte firmapresentasjon for total investeringsramme og en presentasjon av selskapet. 1.2 OM SØKER Søker: Svalcom AS Org. nr: Adresse: Vei Longyearbyen Selskapet eies av Bjørnebakken AS Org: Dag Harald Johansen Pers: Havneholmen AS Org: Anderssen Holding AS Org: Hver av aksjonærene eier 25 % av aksjene hver 2.1 BAKGRUNN FOR SØKNAD Svalcom AS har søker Innovasjon Troms om tilskudd og lån til sin etablering av callsenter i Longyearbyen. i prosjekteringen av prosjektet ser vi at vi har et behov for ytterligere finansiering av etableringen i Lonyearbyen. Videre finansiering vil være en kombinasjon av egen innskutt kapital og tilskudd/lån fra Innovasjon Norge, avdeling Troms. Siden søknader ikke er endelig ferdigbehandlet hos Innovasjon Norge kan ikke en konkret finasieringsplan i detalj legges fram på dette tidspunkt. 2.2 HVA LÅNET/TILSKUDDET VIL GÅ TILL Lånet vil brukes til å dekke de merkostnader det vil påløpe Svalcom AS å etablere en avdeling i Longyearbyen. Avdelingen har behov for årsverk. I praksis betyr dette at man vil ha dagskift med stykker, og kveldskift med 8-10 deltidsansatte. Dette er helårsjobber med store muligheter for kvinner og yngre ansatte. Svalcom vi i forbindelse med oppstarten behov for å sende opp opplæringsressureser till å lære opp ansatte og å sette i gang driften av selskapet. Videre vil det påløpe noe ekstrakostnader med tanke på rehabilitering av lokaler Side 41

42 I praksis betyr dette at Svalcom AS har behov for å sende en opplæringsressurs til Longyearbyen i det første kvartalet av etableringen. Denne vil ha ansvar for å lede senteret, utføre opplæringen, og følge opp ansatte til de er på et høyt nok nivå til at senteret vil operere selvstendig. Samtidig skal daglig leder bli ansatt og læres opp. Daglig leder (vil man ha behov for å sende på opplæring hos teknikkleverandør, samt møter og opplæring med kunder på fastlandet i en periode på 2-3 uker før oppstart. Videre ser vi at vi vil få betydelige kostnader till anskaffelse av teknisk utsyr, samt å sette eksisterende lokaler sitand slik at de kan benyttes som callcenter. Videre viser vi till totale investeringsbehov i vedlgte firmapresentasjon. 2.3 SØKNAD OM ANSVARLIG LÅN/TILSKUDD Svalcom AS søker Longyearbyen lokalstyre om ansvarlig lån/tilskudd på: Tilskudd fra næringsfondet til oppstart av selskapet. Vi søker om som skal benyttes i en oppstartsfase till å etablere selskapet og drive markedsarbeid. Overskytende midler vil bli benyttet tilrettelegging av næringslokalene vi ønsker å leie Ansvarlig lån till etablering av selskapet på kroner KLAUSULER VED ANSVARLIG LÅN Et ansvarlig lån/tilskudd skal være mellom Svalcom AS og Longyearbyen lokalstyre Utbetaling skal skje ved oppstart. Oppstart defineres som det tidspunkt når opplæringen til ansatte starter. Utbetaling vil da skje innen 2 uker Lånet avskrives med 20% pr år, under forutsetning av at Svalcom har minimum 15 årsverk. Hvis Dette målet ikke oppnås skal lånet tilbakebetales etter konkret låneavtale som settes opp mellom partene Uavhengig av punkt er lånet rente og avdragsfritt første 12 måneder etter etablering Ved å inngå et ansvarlig lån/avtale om tilskudd til Svalcom AS for deres etablering i Longyearbyen lokalstyre inngår Svalcom AS en avtale med Longyearbyen lokalstyre om at de tar sikte på at senteret vil driftes løpende om med en potensiell oppskalering i antall ansatte i Målsetningen er årsverk Side 42

43 2.5 FREMDRIFTSPLAN Ved en bevilgning av lån/tilskudd til Svalcom AS vil man i løpet av; 1 uke: sende representanter fra Svalcom AS til å utføre intervjuer 2-3 uker: vurdere intervjuobjektene, og informere om resultat 3-4 uker: gi tilbud om kontrakter till ansatte og starte jobb med å skaffe bolig til innflyttere 6 uker: begynne opplæring 7 uker etter en evt. bevilgning vil den første gruppen med ansatte begynne i jobb 3.1 Oppdrag for senteret i Longyearbyen Senteret i Longyearbyen vil i stor grad arbeide med et oppdrag på vegne av Manhatten Investors, Ice.net og Personal Partner. Dette vil bla. innebære salg, samt oppsøkende kundekontakt (tilby kunder nye abonnement, aktuelle tilbud og telefoner). Svalcom AS har vil også få oppdrag på vegne av andre bedrifter, og ansatte i Longyearbyen vil jobbe med salg av både mot bedrifter og privatpersoner. På sikt vil det også komme mindre kundeserviceoppdrag. Viser for øvrig til firmapresentasjon. Porsgrunn Dag Harald Johansen Kontaktperson Svalcom AS Tor Kristian Berge Styreleder Svalcom AS Vedlegg: Firmapresentasjon med Investeringsbudsjett Driftsbudsjett Side 43

44 Svalbard Communications AS 11. februar 2016 V SvalCom AS Verdens nordligste CallCenter 1 Side 44