Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret

Transkript

1 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/93-2-M60 Marius Larsen Plassering og utforming av nytt avfallsanlegg (ny behandling) Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret vedtar å bygge nytt avfallsanlegg med tilhørende funksjoner på ORV-tomta til en antatt totalkostnad på 92,2 millioner kroner med en usikkerhet på 15%. Beløpet finansieres med låneopptak der lån til byggene avdras over 30 år og lån til utstyr avdras over 15 år. Låneopptak på 84 millioner finansieres via renovasjonsgebyr, låneopptak på 8,2 millioner finansieres over lokalstyres budsjett i Totaloversikt nytt renovasjonsbygg HP-ØP Bygg Utstyr Revidert budsjett Bygg renovasjon Bygg - eiendom Utstyr Budsjett 2016 korrigeres i hht tabellen ovenfor. Saksopplysninger: Det ble i strategikonferansen juni 2015 besluttet at administrasjonen skulle jobbe videre med utredning av bygging av nytt avfallsanlegg i Longyearbyen med tilsvarende avfallshåndtering som ved dagens anlegg (sortering i fraksjoner og nedsending av avfall). Administrasjonen ble bedt om å vurdere to mulige lokasjoner for nytt avfallsanlegg: gamle ORV-tomta og Hotellneset. Det ble i tillegg gitt i oppdrag å sjekke om det var mulig å flytte eiendomsenheten sin aktivitet på gamle brannstasjon (lager, verksted og spiserom) inn i samme bygg, samt legge til rette for at bygget skulle få «signalbygg»-effekt. Vurderingen av plassering av bygg har fokusert på grunnforhold (geotekniske og miljømessige forhold) og tilkobling til eksisterende infrastruktur. Fremtidig utvikling av Hotellneset som område og verdien av at Longyearbyen lokalstyre etablerer næringsvirksomhet med tilhørende infrastruktur er sett i sammenheng med at SNSK ønsker å få bygd en kullhall i området Ved bygging på Hotellneset må det forutsettes at kullageret til SNSK bygges inn, dette på grunn av støv og forurensing fra kullageret. SNSK jobber med en løsning for innbygging av kull-lageret, men kan i dag ikke garantere for at anlegget er på plass høsten Vi har arbeidet ut i fra en

2 2016/93-2 Side 2 av 13 fremdriftsplan med ferdigstillelse av anlegget til høsten 2018 siden kontrakten med renovatør løper til 1. september 2018, dette er også forankret i vedtatt økonomiplan: Dagens avfallsanlegg er besluttet flyttet og etablert på ny lokasjon. Plassering av nytt avfallsanlegg ses på høst 2015, samtidig som prosjektering starter opp. Endelig valg av lokasjon gjøres januar/februar Planlagt byggestart er høst 2016 og prosjektet går til og med juni 2018 hvor nytt anlegg vil stå klart. Topografien og grunnforholdene på de to områdene er relativt likte og ingen av områdene skiller seg nevneverdig ut. Kostnader for tilknytting til teknisk infrastruktur vil være høyere på Hotellneset enn ORV-tomta. Det vil være behov for håndtering av miljøforurensninger i grunnen på begge lokasjonene noe som fører til økte kostnader på ca. 2,0 mill. For tilkobling til infrastruktur ligger det mer til rette for dette på ORV-tomta, da både vann, fjernvarme og strøm ligger rett ved. Hotellneset er et stort område, og det vil være behov for å etablere en delplan for området før bygging igangsettes, dette vil forsinke bygging av avfallsanlegget. ORV-tomta er i dag regulert til formålet. Bygningsmessig er det lagt vekt på utforming og brukervennlighet. Det er lagt inn areal for eiendomstjenesten med plassering av lager\verksted for driftsteknikerne, sambruk av personaldel og teknisk areal som sveiseverksted, vaskeanlegg etc. Det er vurdert innbygging med takløsning over hele anlegget mot bygg plassert i tun med varierende byggehøyde tilpasset bruk. Ekstrakostnader for innbygging vil gi driftsmessige fordeler og et mer helhetlig arkitektonisk uttrykk. Det er også ønskelig med et konferanse-/møterom med tilhørende fasiliteter. Det vil være mulig å benytte konferanse-/møteromsdelen som et visningsrom med etablerte gangveier som ikke hindrer drift av anlegget, men samtidig viser hvordan vi håndterer avfallet i Longyearbyen. Løpende informasjon med mottatt avfall og evt. egenprodusert strøm fra f.eks solcellepaneler vil enkelt kunne plasseres/presenteres i denne delen av bygget. Dette vil representere «signalbyggeffekten» av prosjektet. Kostnader for etablering av konferanse-/møterom med tilhørende fasiliteter som et visningsrom er vurdert til ca. 8,6 millioner kroner. Etablering av lokaler til eiendomstjenesten (driftsteknikere) (flytting fra gamle brannstasjonen) er vurdert til ca. 8,2 millioner kroner. Beløpene er estimert ut i fra en enhetspris per m 2. LL vil med denne løsningen kunne fristille gamle brannstasjonen og arealet kan brukes til andre formål, totalt sett vil dette også gi lavere driftskostnader enn med dagens løsning, og altså i et LCC-perspektiv (life cyclus cost) være gunstig for LL. Å ikke etablere konferanse-/møterom og lokaler for eiendomstjenesten vil ikke medføre en reduksjon i kostnader tilsvarende de ovennevnte summer. Det har i ettertid også kommet inn ønske fra oppvekst om å vurdere hvorvidt det er mulig å få til lokaliteter for en evt. fremtidig videregående avdeling i bygget. Dette vil måtte vurderes videre hvis det blir aktuelt. I strategikonferansen 2015 var kostnaden for alternativ 2A ca. 57 mill. kr, men det kom innspill om at bygningsmassen nærmest burde være et «signalbygg». Byggekostnaden justert for elementer som vil løfte kvaliteten på bygget som helhet, samt at midlertidige bygg erstattes med mer varige bygg ble anslått til ca. 80 mill. kr. i budsjettet for Salgssum for dagens anlegg vil være med å delfinansiere investeringen. Detaljeringen i prosjektet gir nå en økt kostnad som må dekkes via renovasjonsgebyret på ca 3 millioner kroner. Dette gir en økt årlig kostnad på i underkant av kroner (3% rente over 40 år). Økningen kommer med at usikkerheten går ned til 15%. Finansiering av lokaler til eiendomstjenesten (LL) vil gi årlige kostnader til betjening av lån på ca kroner (3% rente over 40 år). Det er høy usikkerhet knyttet til merkostnaden av å inkludere eiendomstjenesten på dette stadiet i prosjektet. Usikkerheten vurderes til å være 50%. Totalt budsjett for selve byggeprosjektet er nå på 92,2 millioner kroner med en usikkerhet på +/- 15 %.

3 2016/93-2 Side 3 av 13 I møte i teknisk utvalg ble det besluttet å sende saken tilbake til administrasjonen med ønske om en større vurdering knyttet til å legge nytt avfallsanlegg på Hotellneset. Bakgrunnen for ønsket til Teknisk utvalg var blant annet et ønske om at LL skal være den første som etablerer seg med ny aktivitet på Hotellneset, og dermed også legger til rette for annen ny næring på området. 1. Historikk: Et tilbakeblikk på historien viser hvordan vi har arbeidet fra 2010 og frem til i dag. Tabellen under oppsummerer situasjonen til avfallsanlegget fra 2010 og frem til i dag. Selve historien bak punktene kommer etter tabellen. Tid Støvproblematikk på agenda Arbeid med løsning på støv- og plassproblematikk på dagens tomt presentert i avfallsplan Avfallsplan godkjent i Lokalstyret Antatt nytt avfallsanlegg på plass i Ny avtale inngått Utredning avfallsforbrenning konklusjon ikke mulig høst Økonomiplan drift utredning avfallsanlegget november Vurdere lokalforbrenning, og da i sambruk med nytt avgassrenseanlegg på Energiverket strategikonferanse Alternativer lagt frem 1) Utvidelse av dagens anlegg 2) Plassering ved dagens energiverk, ORV-tomten eller Hotellneset september Ny avfallshåndtering i Longyearbyen konklusjon flytting og nybygging februar Innovativ offentlig anskaffelse (IOA) finne riktig løsning på avfallshåndteringen gitt flytting og nytt anlegg strategikonferanse Relokalisering uten forbrenning basert på konklusjonen i IOA. Plassering på ORV eller Hotellneset høst Avtale om prosjektering signert høst Møter med SNSK vurdere om det er mulig å bygge kullhall og avfallsanlegg samtidig februar Teknisk utvalg vedtar å se nærmere på Hotellneset som lokalisering en gang til. Førende dokument for håndtering av avfall i Longyearbyen er avfallsplanen Ny avfallsplan skal utarbeides i løpet av 2016, og vil igjen ligge som grunnlag for kontrakt med ny renovatør og drift i nytt avfallsanlegg. Visjonen i dagens avfallsplan er: Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet.

4 2016/93-2 Side 4 av Støvproblematikk på agenda 13. august 2010 ble støvproblematikken tatt opp på driftsmøte. Reno Vest leverte litteratur om mikroorganismer m.m. LL har notert at punktet blir ivaretatt i ny avfallsplan (støv/bioaerosolproblematikk, egen kvernhall for trevirke, kaldtlager for utstyr og avfallsballer, oljemottak (oljeutskiller)). 1.3.Avfallsplan I avfallsplanen er det sagt at det sommeren 2011 skal settes opp en rubbhall hvor kvernen skal stå, hallen skal også brukes som midlertidig lager for trevirke som skal males opp. Restavfallet vil mates direkte i pressen uten kverning. På denne måten kan man redusere støvproblemene i hallen hvor pressen står. Det skal også kjøpes inn containere til farlig avfall i 2011 som skal stå ute på avfallsanlegget. Dette skal gjøre at avfallsanlegget skal fungere bedre på grunn av dårlig plass. I 2011 ble det begynt å se på muligheten av å flytte kvern ut i egen hall. Euroteknikk skal utarbeide tegninger for kverna som skal være grunnlag for valg av plasthallen. Løsningen ble sett på som uheldig og i september 2011 ble vi og renovatør enige om «utgår inntil videre, prøver å bli kvitt isolasjonsmateriell fra byggeplassene isteden.» Kapittel 5.6 i avfallsplanen omhandler dagens avfallsanlegg og behovet for flytting.et utdrag følger under: Kapasiteten til avfallsanlegget er i dag fullt utnyttet og må på sikt enten utvides på stedet eller flyttes. LL mener anleggstomten ligger såpass sentralt til at den bedre kunne ha vært utnyttet til sentrumsnære funksjoner, for eksempel til studentboliger eller andre funksjoner tilknyttet UNIS. Avfallsanlegget bør da heller flyttes til et annet egnet sted. Avfallsanlegget mangler oljeutskiller. Alle avfallsanlegg på fastlandet har dette. Det bør derfor anlegges en slik utskiller på anlegget. Dersom man i fremtiden skal energiutnytte det brennbare avfallet i Energiverket, kan det forandre mye på avfallsbehandlingen i Longyearbyen. Dette bør derfor avklares før tiltakene på avfallsanlegget endelig bestemmes. De mest aktuelle alternative tiltakene for avfallsanlegget er: 1. å utvide det på stedet 2. å bygge et nytt anlegg på egnet sted Utvide avfallsanlegget på eksisterende tomt Tiltakene som gjennomføres sommeren 2011 med oppsetting av rubbhall og containere for farlig avfall, vil gjøre det enklere å drive avfallsanlegget. Eksisterende haller vil kunne brukes til lagring og pressing av restavfall, og til lagring av papir, papp og andre fraksjoner som ikke tåler å stå ute. Støvproblemene vil bli konsentrert til den nye rubbhallen, hvor kvernen brukes for å male opp trevirke. Det vil bli enklere å ta imot farlig avfall i de nye containerne for dette, og samtidig vil dette frigjøre plass for annet avfall i eksisterende hall. Med disse forandringene vil avfallsanlegget kunne fungere tilfredsstillende i planperioden. Det bør vurderes om støvplagene blir løst ved denne ordningen, eller om man må sette inn ytterligere tiltak mot støvplagen Nytt anlegg på egnet sted Hvis det skal bygges nytt avfallsanlegg på egnet sted, trenger man en tomt på ca daa, med et større bygg enn på dagens avfallsanlegg Oppsummering av tiltak på Avfallsanlegget 1. Installere oljeutskiller på avfallsanlegget 2. Utarbeide handlingsplan for avfallsanlegget i 2012, med vedtak første halvår Vurdere ytterligere tiltak mot støv i anlegget

5 2016/93-2 Side 5 av Ny renovasjonsavtale inngått Dagens renovasjonsavtale med Reno Vest ble inngått i 2012, der blir det informert om at «i forbindelse med rullering av avfallsplan legges det opp til flytting av avfallsanlegget til området rundt Hotelnesset. Blir dette vedtatt, kan bygging iverksette om ca 2 år fra d.d.». Longyearbyen lokalstyre eier bygning med ventilasjonsanlegg og høytrykkspyleanlegg, samt fastmontert utstyr. I kontrakten står det også følgende «Driftsinstrukser og internkontrollsystem for Bydrift KF er å anse som en del av kontrakten.» Selv om det ikke forekommer skriftlig har vi hatt muntlig dialog og felles forståelse om at anlegget kan være så dårlig som det er i påvente av nytt bygg. 1.5.Utredning avfallsforbrenning På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en rapport om «Energigjenvinning av avfall» i 2013 med støtte av SMF. (12/556) Kort oppsummert konkluderte Asplan Viak med at muligheten for samrensing av avfallsforbrenningsanlegg og røykgassrenseanlegget til energiverket ikke lar seg kombinere. I saksfremlegg for styret for Bydrift KF november 2013 ble det lagt frem sak som beskrev denne rapporten og arbeid videre (vedtak om at finansiering av eventuelle tiltak på bakgrunn av rapporten tas inn i budsjettbehandlingen for 2014). Utdrag fra saksfremlegget som beskriver kostnadsrammene for 5 ulike scenarioer følger: Nybygg i tilknytning til dagens avfallsanlegg Beregning av lønnsomhet for en investering gjøres ved å sammenligne med et referansealternativ. I dette tilfellet har vi tatt utgangspunkt i at alternativet til å investere i et lokalt avfallsbehandlingsanlegg vil være å drifte det eksisterende avfallsanlegget videre omtrent som i dag. Som beskrevet i kapittel 5 er det muligheter for effektivisering av dagens avfallshåndtering på avfallsanlegget. Tiltakene vil kreve investeringer og høyst sannsynlig redusere driftskostnadene. Hvor store investeringer som kreves og hvor mye man oppnår i årlig besparelse, er det imidlertid vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt. I beregningene har vi tatt utgangspunkt i at man i referansealternativet vil ha samme drifts- og behandlingskostnader per tonn avfall som i dag. Det er imidlertid lite plass på det eksisterende avfallsanlegget. Bydrift estimerer at man vil ha behov for å utvide bygningsmassen med m2 dersom man skal videreføre dagens mønster for avfallsbehandling. I referansealternativet er derfor investeringskostnadene til et bygg på 500 m2 inkludert. Selve byggekostnaden er estimert til kr/m2, dvs. at et nybygg på 500 m2 får en netto kostnad på rundt 10 MNOK. Referansealternativet får dermed en investeringskostnad på 10 MNOK, og lønnsomheten til et eventuelt avfallsforbrenningsanlegg er beregnet basert på merinvesteringene som er nødvendige for å bygge dette i forhold til referansealternativet. Lokal forbrenning med varmegjenvinning Etablering av forbrenningsanlegg med varmegjenvinning som kan etableres øst for dagens energiverk. Det finnes også andre mulige lokaliseringer. I kostnadsestimatet er det lagt til grunn et isolert bygg på 500m2. Det retter seg stor usikkerhet til hvor stor del av varme som kan utnyttes til leveranse på fjernvarmenettet. Beregningene har estimert at ca 60 % av produsert varme kan selges. Budsjettkostnad for dette alternativet er 44 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på 0,4 MNOK. Øvre kostnadsestimat er 58 MNOK med en negativ nåverdi på 13 MNOK. Lokal forbrenning med el-produksjon (Stirlingmotor) Etablering av forbrenningsanlegg med el-produksjon ved bruk av Stirlingmotor som årlig kan produsere ca. 857 MWh i året. (Longyear energiverk produserer ca MWh i året) I kostnadsestimatet er det lagt til grunn et isolert bygg på 500m2.

6 2016/93-2 Side 6 av 13 Det retter seg stor usikkerhet til hvor stor del av varme som kan utnyttes til leveranse på fjernvarmenettet. Beregningene har estimert at ca 60% av produsert varme kan selges. Budsjettkostnad for dette alternativet er 51,6 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -5,7 MNOK. Det er beregnet at Enova kan støtte tiltaket med ca. 0,8 MNOK. Nåverdien blir da -4,9 MNOK. Lokal forbrenning med el-produksjon (Triogen organic rankine cycle) Dette alternativet utgår grunnet manglende erfaring med direkte utnytting av røykgass fra avfallsforbrenning. Relokalisering av avfallsanlegget uten lokal avfallsforbrenning I dette alternativet relokaliseres avfallsanlegget fra dagens plassering til én av plasseringene som er vurdert i avsnitt 5.3. (se vedlegg). Som beskrevet i avsnitt 5.2.2, vurderes et tomteareal på m2 og et bygg på 1800 m2 som tilstrekkelig ved relokalisering gitt at driften fortsetter noenlunde som før. Dersom man ønsker å begynne å lagre avfallet over lengre perioder for deretter å frakte dette til fastlandet med bulkbåt, vil man antagelig måtte ha en større tomt for å ha plass til utendørs lagring. Bygging av et nytt avfallsanlegg vil kanskje innebære investeringer i en ny pakkemaskin, og med dette reduserte driftskostnader. I tillegg vil et nytt avfallsanlegg åpne for en mer praktisk utforming av anlegget i forhold til dagens behov, noe som sannsynligvis vil føre til mer effektiv drift, og reduserte driftskostnader. Utendørs lagring av avfallet over flere år og transport med bulk-båt vil gi et økt behov for asfalterte arealer, men kan gi reduserte transportkostnader. I rapporten er relokalisering vurdert basert på dagens forutsetninger for drift. Størrelsen på investeringer og potensialet for besparelser i driftskostnader som er knyttet til andre endringer enn etablering av avfallsforbrenning, må vurderes i et eget prosjekt eller som en del av et forprosjekt. Budsjettkostnad for dette alternativet er 51 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -35 MNOK. Relokalisering med avfallsforbrenning - produksjon fjernvarme Dette alternativet etablerer man lokal avfallsforbrenning ved energiverket i tillegg til at man relokaliserer avfallsanlegget. Reno Vest og Longyearbyen Bydrift har signalisert at størrelsen på dagens lokaler er tilstrekkelige dersom avfallsforbrenning etableres. Det vil si at et bygg på rundt 1300 m2 bør være tilstrekkelig. Når det gjelder tomt, vil behovet være tilnærmet det samme som for alternativet uten avfallsforbrenning, da mellomlagring av ballet restavfall tar opp en forholdsvis liten andel av totalt areal. I tillegg må man uansett ha mulighet til å mellomlagre avfallet dersom man skulle få driftsstans på avfallsforbrenningsanlegget. Et arealbehov på m2 legges derfor til grunn, hvorav 1000 m2 ikke har behov for asfaltering. Budsjettkostnad for dette alternativet er 84 MNOK. Dette gir en nåverdi på investeringene på -65,8 MNOK. Vurdering: Ut i fra de analysene som er gjort vedrørende de forskjellige scenarioene sammenlignet med referansealternativet som er å bygge ut dagens avfallsanlegg med 500m2 for å imøtekomme dagens avfallsmengder, er det kun alternativ 1 som vil være lønnsomt. Dette alternativet forutsetter nytt bygg med avfallsforbrenningsanlegg med tilkobling til fjernvarmenettet. Dette alternativet vil ikke kreve en utbygging av dagens avfallsanlegg siden forbrenning av avfall lokalt vil forenkle avfallshåndteringen. De øvrige alternativene vil ikke være kostnadsmessig akseptabelt å gjennomføre grunnet høye investeringskostnader og lav driftsmessig kostnadsbesparelser over det gitte tidsperspektiv.

7 2016/93-2 Side 7 av 13 Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke lønnsomheten i alternativ 1. Dette gjelder endring i avfallsmengder, solgt mengde av produsert varme, endringer i investeringskostnader og behov for hjelpebrensel ved lav brennverdi på avfallet. Hvis vi legger til det øvre kostnadsestimatet for alternativ 1 som ligger 32 % høyere enn budsjettkostnad, vil nåverdien bli -13 MNOK noe som gjør alternativet ulønnsomt. For å få lønnsomhet i alternativet er vi avhengig av en salgsøkning på ca. 20 % av produsert varme og avhengig aven økning i avfallsmengdene på ca. 15 %. Hva sannsynligheten er for å kunne oppfylle begge disse kriteriene for å oppnå lønnsomhet er ukjent. Det er imidlertid også andre vurderinger enn økonomi som bør legges til grunn. 1. Hva ønsker Longyearbyen lokalstyre å bruke de sjønære og bynære arealene til i fremtiden? Hvis Longyearbyen lokalstyre ønsker å legge disse arealene til rette for bolig- eller næringsutvikling bør man se på relokalisering av dagens anlegg. Da er det naturlig å se på relokalisering ett annet sted, eventuelt med forbrenning som det alternativet man bør gå videre med. 2. Hvilken miljøprofil ønsker man på avfallshåndtering i Longyearbyen? Hvis Longyearbyen lokalstyre mener at avfallshåndtering i Longyearbyen skal ha en høy miljøprofil er det naturlig å gå videre med lokal forbrenning som alternativet. Miljømessig er alternativet på linje med dagens løsning, men siden vi vet at avfallet skipes til Syd-Sverige for forbrenning bør det kanskje vurderes om en forbrenningsløsning i Longyearbyen er et bedre miljømessig alternativ på sikt. I forhold til at avfallsplanen skal revideres i 2015, og avtalen med renovatør skal ut på nytt anbud i 2016 bør det så snart som mulig besluttes hvilket alternativ vi skal arbeide videre med. Dette for å få riktig rekkefølge på de sakene vi skal arbeide med videre. Saken legges frem uten innstilling siden administrasjonen ser at der er flere politiske forhold som bør vurderes i saken. 1.8.Strategikonferanse 2014 og økonomiplan I et notat til Lokalstyret fra sektorsjef Marianne S Aasen til strategikonferansen stod følgende: Som en del av avfallsplanen for Longyearbyen er en av aktivitetene a utvide dagens anlegg. Det ble besluttet a se på muligheten til å forbrenne avfall, og om det nye røykgassrenseanlegget som bygges på energiverket kunne benyttes også til avgassen fra et eventuelt forbrenningsanlegg. Og om dette eventuelt kunne kombineres. Vi har fått utarbeidet en rapport som har vurdert ulike alternativer. Rapporten følger vedlagt. Kort oppsummert har vi følgende alternativer: 1. Utvide dagens anlegg. 2. Benytte dagens anlegg og bygge et forbrenningsanlegg plassert ved energiverket. 3. Relokalisere - bygge et nytt anlegg med forbrenning et annet sted i byen. Avfallsanlegget ligger i dag på en av de beste tomtene i byen, og det kan derfor være lurt a vurdere plasseringen av avfallsanlegget også ut i fra andre hensyn enn bare selve avfallsordningen. Hvilket miljøperspektiv ønsker man knyttet til avfallshåndtering i Longyearbyen? Hvis man ønsker å gå for alternativ 2 eller 3 vil det også være mulig å se på ulike finansieringsformer. Vi kan nevne noen muligheter: OPS-avtale. OPS betyr offentlig privat samarbeid. Det private bygger, det offentlige leier. Her finnes det mange ulike muligheter. Salg av bygg for a frigjøre midler for så å bygge selv, eventuelt i kombinasjon med omregulering før eller etter salg. Lokalstyret finansierer selv ved låneopptak, eventuelt i kombinasjon med støtteordninger. Gjennomgang av rapporten og ulike finansieringsmuligheter vil bli gjennomgått i møtet.

8 2016/93-2 Side 8 av 13 I strategikonferansen var det et ønske om at det skulle ses videre på alternativ 5 i forhold til tomt og finansiering, og hvor lenge dagens anlegg kan driftes, når vi må fase ut og bygge nytt. Beslutningen i strategikonferansen var som følger: «Avfallsanlegget: Bygge til, bygge nytt, forbrenning? Oppsummering: Administrasjonen jobber videre med alternativ 5 fra avfallsplanen som ble vedtatt i 2012: Relokalisering av avfallsanlegget med lokal avfallsforbrenning. Lokalisering er ønsket vest for Longyearbyen, mulige plasser kan være ORV-tomta og Hotellneset. LL kontakter Svea, Ny Ålesund og Barentsburg og undersøker om det er interesse for at anlegget forbrenner avfallet fra disse plassene også. Tidsplan: planlegging i 2015, bygging i 2016, operativt i Hva tomta til dagens anlegg skal brukes til, avgjøres i egen sak.» 1.9.Konkurranse om fremtidig avfallshåndtering I september 2014 ble det så invitert til en konkurranse om fremtidig avfallshåndtering i Longyearbyen, hvor «administrasjonen har fått mandat fra Lokalstyret til å utrede følgende scenario: Lokalisering av nytt avfallsanlegg med forbrenningsanlegg Vurderinger rundt valg av forbrenningsteknologi Avhending av dagens avfallsanlegg, herunder vurdere fremtidig bruk av dagens tomt Nytt avfallsanlegg (bygning) Finansieringsplan» Her ble Norconsult engasjert og leverte en rapport som konkluderte med «Vi vil ut fra de avklaringer og vurderinger som er gjort ikke anbefale å bygge et avfallsforbrenningsanlegg basert på de små avfallsmengdene i Longyearbyen.» Innovativ offentlig anskaffelse (IOA) I februar 2015 ble det holdt en workshop om innovativ offentlig anskaffelse, hvor ideen bak er at det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosess som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet. Det utvikles et pilotnotat som skal være en behovsbeskrivelse og skal beskrive anskaffelsen, programmet, aktiviteter og tidsplanen. I denne workshopen deltok LL, NHO og Norconsult (engasjert rådgiver). Bakgrunnen for prosjektet ble beskrevet som: Dagens anlegg er tungt drevet, arealet er for lite. Reno- Vest kunne ha tenkt seg en rett linje, men dagens bygg er for lite. Dagens anlegg krever mye vedlikehold og rengjøring. Avfallet sendes nå i containere ned til fastlandet med båt, det ernå én båt mindre enn tidligere, dette krever ny løsning når det kommer til Norge. Containerløsningen er ikke heldig. Ideelt kunne vært å sendt ett lass en gang i året, men dette er nok utenkelig. Farlig avfall varierer veldig i mengde tonn med matavfall er antatt at går i sjøen. Diskusjoner i WS oppsummert: - Bli kvitt avfallet på best (mest) mulig miljøvennlig måte - Selvkost - Løsning må være tilpasset avfallsmengden - Forbrenning fortsatt mulig? (tommelfingerregel er at et forbrenningsanlegg krever ca tonn avfall Longyearbyen har tonn) - Deponering i gruver mulig? - Gjødsel og biogass? tonn avfall vil kanskje kunne gi 700kW

9 2016/93-2 Side 9 av 13 Tidsplanen i denne IOA var at en besluttet prosess (for presentasjon for videre løsning) skulle være klar til strategikonferanse juni 2015, anbudspapirer kunne være klare høst 2015 og byggestart 2016, dette for å rekke å ha på plass et nytt anlegg til ny avtale med renovatør inngås i Strategikonferanse 2015 Pilotnotatet konkluderte med 3 alternativer som skulle velges ved strategikonferansen, dette var: 1. En fremtidig løsning med hovedaktiviteten i og ved dagens anlegg 2. En framtidig løsning med hovedaktiviteten på et nytt areal på Hotellneset og avhending av dagens tomt og anlegg a. Uten forbrenning b. Med forbrenning (uprøvd teknologi) Det ble i strategikonferansen juni 2015 bestemt at «Enighet om alternativ 2A - Bygging av nytt anlegg uten forbrenning. Hva er ønsket bruk av tomta på Sjøskrenten: o Imøtekomme ønsket om studentboliger/ Campus /forskningsmiljø, men området må ikke ende opp som et lukket forsknings-/studentmiljø. Tomta må også inneholde andre virksomheter, som f.eks et naturparksenter, tilbud til lokalbefolkningen (som bør få økt tilgang til stranden). Ønsket bruk av tomta på Hotellneset: o Se på både Hotellneset og ORV-tomta til nytt avfallsanlegg.» Innløsning av opsjon, økonomiplan og videre prosjektering inngått 15. september 2015 ble det i LS vedtatt å gå videre med opsjon på dagens FDV-avtale renovasjon i påvente av nytt avfallsanlegg. I vedtatt økonomiplan står det følgende: Dagens avfallsanlegg er besluttet flyttet og etablert på ny lokasjon. Plassering av nytt avfallsanlegg ses på høst 2015, samtidig som prosjektering starter opp. Endelig valg av lokasjon gjøres januar/februar Planlagt byggestart er høst 2016 og prosjektet går til og med juni 2018 hvor nytt anlegg vil stå klart. I strategikonferansen var det enighet om alternativ 2A bygging av nytt anlegg uten forbrenning. Antatt kostnad for alternativ 2A var ca. 57 mill. kr, men det kom innspill om at bygningsmassen nærmest burde være et «signalbygg». På bakgrunn av signalet er det nå gått bort fra «midlertidige» bygg som rubb-haller mm. Nå er byggekostnaden justert for elementer som vil løfte kvaliteten på bygget som helhet, samt at midlertidige bygg erstattes med mer varige bygg. Anslått kostnad er nå ca. 80 mill. kr. Salgssum for dagens anlegg vil være med å delfinansiere investeringen. Finansiering: Finansieres ved opptak av lån. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres via renovasjonsgebyret. Evt salg av dagens anlegg kan også bidra til finansiering av tiltaket. Usikkerhet: +/- 25% Vurdering av bygging av kullhall og avfallsanlegg samtidig Det ble høsten 2015 avholdt flere møter med SNSK for å se på mulighetene om å bygge inn kullet samtidig med oppføring av nytt avfallsanlegg. Dette for evt. å se på mulige besparelser knyttet til riggkostnadene, og evt. grunnarbeider knyttet til byggingen. Det ble inngått en felles avtale om utførelse av grunn- og miljøundersøkelser for området på Hotellneset og gamle ORV-tomta. Begge områdene har tilsvarende grunnforurensning og grunnforhold og er videre vurdert like. SNSK kan pr. dd ikke garantere for innbygging av kullet i ny kullhall. Hvis byggingen planlegges parallelt kan det være en besparelse knyttet til rigg kostnader, og evt. knyttet til grunnarbeider. Det kommer selvsagt an på hvilken byggemetode som velges for de to

10 2016/93-2 Side 10 av 13 byggene. Hvis man skulle gå for en slik løsning vil administrasjonen anbefale at det er en byggherre for prosjektene, og at samme entreprenør velges for begge prosjektene, altså at man går ut på et felles anbud. To byggherrer i et og samme anbud er utfordrende, og knyttet stor utsikkerhet til, dette har blitt tatt opp på møter med SNSK Behandling av valg av tomt februar 16 ble det lagt frem til TU at anbefalt plassering av avfallsanlegg bør være på ORV-tomta på grunn av fremdrift og usikkerheter rundt Hotellneset, saken ble sendt tilbake til administrasjonen med følgende vedtak: «Teknisk utvalg ønsker alternativ Hotellneset bedre utredet. Viktige momenter er: - Priskonsekvenser - Tidskonsekvens - Usikkerhet kullhall - HMS i gammelt anlegg» 2. Vurdering av lokasjoner. I tabellen under oppsummeres konsekvenser på fremdrift, kostnad og usikkerhet knyttet til de to alternative plasseringene som vurderes, ORV-tomten og Hotellneset. Etter tabellene er de forskjellige temaene redegjort nærmere. For å kunne sammenligne mer/mindre kostnad ved å bygge på de to tomtene, må vi ta utgangspunkt i samme type bygg. Slik vil vi da kunne finne mer-/mindre kostnadene ved de to tomtene. Signalbyggeffekten som ble etterspurt i strategikonferansen er kun tatt med i prosjekteringsfasen ved å velge et varig type bygg i stedet for en enkel rubbhall-konstruksjon, samt at det er valgt å bygge inn uteområdet i stedet for å velge en «tun-løsning». Byggene vil bli godt synlige fra innfartsåren til byen uavhengig av de to plasseringene, så fremt delplan Hotellneset åpner for at avfallsanlegget kan ligge tett inntil veien, slik det i vår vurdering er tatt utgangspunkt i. 1 Anbud kontrakt Renovasjon: 84 mill Eiendom: 8,2 mill Økonomi Fremdrift ORV Hotellneset ORV Hotellneset Renovasjon: 84 mill August 2016 Eiendom: 8,2 mill 2 Planprosess Ingen, bygging kan starte uten planprosess. 3 Rehabilitering dagens anlegg (HMS, lagerkapasitet) Tiltak iverksettes i mindre omfang og innenfor budsjett, da dette har vært en forutsetning fra budsjettprosessen at anlegget skulle stå ferdig i ,0 mill (±25%) Evt + 5,0 mill for nytt anlegg i stedet for oppgradering på 1,0 mill på noe vi ikke kan bruke senere Totalt 10 mill, utstyr for Tidligst Høst 2017 (etter delplan) Oppstart tidligst sommeren Behandling tidligst sommer Dagens formål for tomt ved eksisterende anlegg er redefinert i ny arealplan. Dette må tilbake til dagens formål før ny tomt er på plass. Arealplanprosess kan forsinkes.

11 2016/93-2 Side 11 av 13 5 mill kan tas med til nytt anlegg (sparer 1 mill) 4 SNSK kull-lager Ingen Må på plass parallelt med at nytt avfallsanlegg bygges. Planen må godkjennes før bygging kan iverksettes, tidligst høsten 2017 (jfr pkt om planprosess). Det er stor usikkerhet knyttet til bygging. 5 Rammesøknad/ Igangsetting Klar for søking 6 Infrastruktur 0,7 mill 7 mill (noe er refunderbart, men utleggskostnaden må budsjetteres) 7 Anleggsperiode Høst 2016 høst Utvidet avtale med renovatør fra til ferdigstillelse av nytt anlegg 9 Anlegg ferdigstilles Antatt 3,0 mill (1,5 mill / år) SUM 92,2 92, (-x%)+3 Totalt: 107,2 10 Selvkost Økt gebyr i 2024 Økt gebyr i Anbud kontrakt September 2018 September 2018 (senest januar 2019) Tidligst høst 2017 (12 uker behandlingstid) / sommer 2018 Må legges 2018 Sommer 2018 Sommer 2020 (avh. av kullhall) Økt årlig driftskostnad til anlegget står ferdig (f.o.m sept.18) Sommer 2020 hvis alt går som planlagt. Sommer 2020 (senest sommer 2023) Kostnaden vil være lik, mens fremdriften vil henge minst et år bak ved bruk av Hotellnestomta. 2.2.Planprosess I forhold til ORV-tomta er det allerede regulert og rammesøknaden kan sånn sett sendes i dag. På Hotellneset er det kun et lite område som er regulert til formålet etter dagens delplan, men alle søknader på dette området vil måtte vente på utarbeidelse av ny delplan. Hvis denne delplanen får oppstart sommer 2016 vil den tidligst være klar sommeren Samtidig vil vi måtte endre formålet på dagens tomt i den kommende arealplanen, noe som kan forsinke arealplanprosessen for byen. Dette må vi gjøre for å være sikker på at renovasjonstjenesten har tomt i fremtiden. En delplan tar anslagsvis 1 år, gitt at det ikke kommer innsigelser til planen etter at den er lagt ut på føring. Det forutsettes også at vi får til et godt samspill med grunneier og andre interessenter på området slik at planarbeidet går så smertefritt som mulig. At miljøfarekartleggingen ikke viser store uforutsette forhold som må vurderes videre, og at det ikke finnes for mange uregistrerte kulturminner på området.

12 2016/93-2 Side 12 av Rehabilitering dagens anlegg Ved valg av Hotellneset vil vi måtte gjøre store rehabiliteringer på dagens avfallsanlegg. Som dere ser av tabellen under punktet om historikk er vi på overtid i forhold til å gjennomføre tiltak knyttet til dagens anlegg. Tiltak som vi har vært enig med renovatør om å gjennomføre i flere år. Det er viktig å gjennomføre tiltakene nå siden usikkerheten rundt fremdriften på Hotellneset er såpass stor. Vi mener at det ikke er forsvarlig å drive videre i mange år i dagens anlegg. Kostnaden på dette er 6 millioner med en usikkerhet på ±25% (et beløp vi ikke vil kunne tjene inn), eller 10 millioner og da inkludert innkjøp av utstyr som kan flyttes over i nytt anlegg for 5 millioner (5 millioner av disse 10 millionene vil vi ikke kunne tjene inn). I tillegg antas det å komme ca 3 mill til økte driftskostnader de to årene ut over dagens avtale med renovatør. 2.4.SNSK Kull-lager og kullstøvproblematikk For å kunne bygge på Hotellneset må kullhaugen til Store Norske bygges inn. Kullstøv og vind gjør det umulig å drive på området uten at en kullhall etableres. I samtaler med SNSK har vi forstått at det rent bedriftøkonomisk er ulønnsomt for SNSK å bygge en slik hall. Usikkerheten rundt denne hallen gjør prosjektet med avfallsanlegg på Hotellneset veldig usikkert. En mulighet for å få i gang etablering av Hotellneset som industripark kan være at LL tar kostnaden ved å bygge en kullhall som de første årene finansieres av husleie fra SNSK. Dette kan være et tiltak uavhengig av et avfallsanlegg. Hvis man går for en slik løsning har LL bedre kontroll på utviklingen av Hotellneset til næringsformål og vi vil sitte i førersetet på å få på plass en kullhall så snart det er mulig i forhold til delplanarbeidet. Dette forutsetter imidlertid at SNSK ønsker, og vil undertegne, en utviklingsavtale og en leieavtale på bygget. LL s viktigste grunn for å bygge en kullhall er at det er vi som har behovet for en kullhall ved evt. stans av driften i gruve7, og frem til et eventuelt nytt energiverk er på plass. Vi har etterspurt kostnader knyttet til å bygge en kullhall, men har ikke fått tall vi kan kvalitetssikre foreløpig, det er behov for en kullhall til å kunne ta m3, vil ligge i området mill med en usikkerhet på +-50%. Hvis det skal arbeides videre med dette så må det igangsettes en prosjektering. Det vil ikke være hensiktsmessig å iverksette for mye prosjektering før delplan for Hotellneset er lagt ut på 1. gangs ettersyn. 2.6.Infrastruktur Infrastruktur på Hotellneset må etableres i større grad enn på ORV tomta, da avstanden her er lengre fra dagens etablerte infrastruktur. Vi har da satt som en forutsetning at en ny delplan åpner for at avfallsanlegget kan ligge nærmest flyplassveien. Hvis revisjon av byggeforskrift for Longyearbyen går igjennom og åpner for refusjon, kan en viss prosentandel av denne utbyggingskostnaden refunderes fra andre aktører som etablerer seg på Hotellneset. Kostnaden som må dekkes over renovasjonsgebyret er derfor usikker, men låneopptaket og utlegget frem til annen industri kommer er uansett tilstede. Det er selvsagt en mulighet å prioritere å bygge infrastruktur til Hotellneset over LL sitt generelle budsjett som en tilrettelegging for annen næringsutvikling i området. 7 mill er merkostnaden knyttet til bygging av vei, vann, avløp og strøm, til Hotellneset, ikke den totale kostnaden. I dette ligger septiktank for avløp på Hotellneset, ikke pumpeledning til dagens anlegg ved Sysselmannsgarasjen (dette har en helt annen konstnad). 2.7.Anleggsperiode Anleggsperioden ved å legge avfallsanlegget på Hotellneset vil anleggsperioden bli lengre. Det antas at et bygg kan stå ferdig sommer 2020 hvis alt går som det skal. Det antas her en usikkerhet på 3 år og at anlegget senest vil stå ferdig sommer Usikkerheten henger nøye sammen med SNSK s mulighet til å få på plass en kullhall, og eventuelle innsigelser i forbindelse med delplanarbeidet. Det er

13 2016/93-2 Side 13 av 13 mange undersøkelser som vil måtte gjøres i forbindelse med delplanarbeidet som i dag ikke er gjort og som kan medføre tiltak og forsinkelser i planprosessen. Det være seg miljørisikovurderinger (som må tas i mye større omfang enn det som er gjort i dag), kulturminnekartlegging og høydebegrensninger pga den gamle kirkegården etc Selvkost Valg av plassering vil ikke ha annen innvirkning enn at man må øke gebyret utover prisstigning i 2023/2024. Vurdering: Ved å bygge på ORV-tomten settes det av NOK 92,2 millioner (fordelt 8,2 millioner på eiendom og 84 millioner på renovasjon). Vanlig vedlikehold på dagens anlegg tas over drift. Bygging kan starte høsten 2016 med ferdig høsten Ved å velge bygging på Hotellneset settes det av NOK 92,2 millioner (fordelt på 8,2 millioner på eiendom og 84 millioner på renovasjon). Delplan må utarbeides og er tidligst ferdig høsten Infrastruktur må opparbeides. Dagens anlegg på oppgraderes til kostand på NOK 6 eller 10 millioner. Og det må settes av midler til økte antatte økte driftskostnader (ut over dagens avtale med renovatør) i årene 2019 og i 2020, minimum 3 mill. Bygget kan stå ferdig tidligst i 2020, og senest i Arealformålet til dagens tomt må bestå frem til ny tomt er regulert.