Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Arild Olsen lokalstyreleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 17/54 Etablering av Flyplassutvalg for Svalbard Longyearbyen lufthavn, Longyearbyen PS 17/55 Revidering av retningslinjer for tildeling av transportløyve PS 17/56 Høringsinnspill - forslag til endring i forskrift om alkoholordningen på Svalbard - Orienteringer ved lokalstyreleder og administrasjonssjef - Informasjons-/diskusjonssaker: - Utvikling av reiselivet utfordringer og muligheter ved reiselivssjef Ronny Brunvoll, Visit Svalbard - Fremtidig energibærer i Longyearbyen 2

3 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Kirstin Lillevåg Mobakken Etablering av Flyplassutvalg for Svalbard Longyearbyen lufthavn, Longyearbyen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Anbefaling: Administrasjonsutvalget anbefaler at det etableres et flyplassutvalg i Longyearbyen for Svalbard Longyearbyen lufthavn. Lokalstyret er representert med lokalstyreleder. Nestledere i lokalstyret er personlig vara. Administrasjonssjefen ved næringsrådgiver er medlem av styret og fungerer som sekretær. Styret konstituerer seg selv. Det innvilges kr ,- til utvalget. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Budsjett 2017 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Det er tatt et initiativ til å opprette flyplassutvalg i Longyearbyen for Svalbard Longyearbyen lufthavn. Utvalget skal være et dialogforum og skal arbeide for best mulige vilkår for reisende og ei utvikling av flyplassen som er i takt med øvrig utvikling i Longyearbyen. Utvalget bør bestå av representanter fra Longyearbyen lokalstyre, lokalstyret, reiseliv og øvrig næringsliv. Avinor bør ha observatørstatus. Utvalget skal være en dialogarena for framtidig lufttransport for å ivareta behovet til befolkning og næringsliv. Litt bakteppe: Flyplassen betyr på mange måter mye for Svalbard, og noen vil si alt for Longyearbyen. Hvis vi ser bort fra den sporadiske flytrafikken, før krigen, og enkelte flygninger fra 1959 var øya helt isolert for adkomst mellom november og mai grunnet isen. Ellers i året var det båten som sørget for transport og persontrafikk til og fra Svalbard. Etter en hendelse i 1959 skjønte man behovet for regulære flyvninger og fram til i dag har det vært ei stor utvikling. Fra 1974, da dagens rullebane sto ferdig og åpningen av terminalbygget i 2007, og fram til i dag har flytrafikken vokst jevnt. 4

5 2017/ Side 2 av 3 Svalbard Longyearbyen lufthavn, har i dag status som verdens nordligste flyplass med regulær rutetrafikk. Det er daglige avganger til Oslo og Tromsø med SAS. Norwegian har også rutetrafikk, men ikke daglig. Videre er det flygninger til Ny-Ålesund og Svea. Noen faktaopplysninger: I 2016 reiste passasjerer via Svalbard lufthavn. Dette var en økning på 2,1 % fra Trafikken øker også som en følge av cruisetrafikken. I 2017 vil 13 båter bruke Longyearbyen som snuhavn, og dette utgjør passasjerer. Fra 2011 har det vært full passkontroll. (pass/id-kort). Inne i avgangshallen finns det serveringsmuligheter og salg av suvenirer. Lufthavna har 200 utendørs parkeringsplasser. Korttidsparkeringen er gratis mens parkering utover et døgn er avgiftsbelagt. Det tilbys også drosjer, leiebiler, og flybuss ved lufthavnen. Selv om det meste er bra i dag kan og skal utvalget drøfte og se på muligheter som for eksempel vei, destinasjoner, reiseruter, flyselskap osv. Fra Svalbardmeldingen (Meld St.32) viser til Regjeringens tiltak i forbindelse med omstilling i Longyearbyen, og det vises spesielt til Videreutvikle eksisterende og nye næringer Mer allsidig helårs arbeidsplasser Tidsrettet nærings- og innovasjonsstrategi. God infrastruktur Lovendringer Noen av de bransjene som er nevnt er Reiseliv Havnestruktur og fiskeri Forskning og utdanning Romvirksomhet Beredskap Formål: Flyplassutvalgets formål er å bidra til /påvirke til at den fellesressurs om lufthavnen representerer, skal utvikles og markedsføres til beste for befolkning og næringsliv. Flyplassutvalget skal bevirke til at Svalbard Longyearbyen lufthavn får riktig status og ressurser. Flyplassutvalget skal etablere kontakt mot samferdselsorganisasjoner. Utkast til vedtekter legges ved saken. Flyplassutvalgets oppgaver kan blant annet være: - Høringsinstans det det er aktuelt jfr endringer av rutetilbud - Samarbeide med andre flyplassutvalg når det er naturlig - Følge trafikkutviklingen og gi innspill 5

6 2017/ Side 3 av 3 - Samarbeide med Avinor - Gi innspill til Avinor hva angår fasiliteter for reisende - Møte flyselskap hvis behovet melder seg Finansiering: Flyplassutvalget skal føre eget prosjektregnskap. Styret vil etter hvert danne seg et bilde av kapitalbehov, som primært vil være til møte- og reiseutgifter. Som startkapital kan det bevilges kr ,-. Ekstraordinære aktiviteter, hvis slikt behov melder seg, må prosjektfinansieres på annen måte. Vurdering: Longyearbyen er i utvikling og hvis man ser de føringer som er lagt i vedtatte planer vil disse være gode argumenter for at man også i Longyearbyen har behov for et flyplassutvalg. Flyplassutvalg er etablert de fleste steder på fastlandet hvor flyplassens utvikling har betydning for kommunen/regionen. Utvalgene er godt mottatt av Avinor, som mener det er praktisk å samarbeide med et utvalg som er talerør for flere parter. Masterplan for Svalbard mot 2025, som kan betegnes som et rammeverk for reiselivet, besøksnæringen og opplevelser på Svalbard vektlegger den betydningen Svalbard Longyearbyen lufthavn har for tilgjengeligheten til øya. Forutsigbar og effektiv flykommunikasjon til overkommelige priser er sentral for reisemålutviklingen. I meld. St.19 (opplev Norge-unikt og eventyrlig) har Svalbard fått plass, og sier at reiselivet er et av områdene som kan bidra til at Longyearbyen fremover vil være et levedyktig lokalsamfunn av høy kvalitet. Og trekker vi fram elementer fra Svalbardmeldingens fokus på fremtidig næringsutvikling på Svalbard finner vi at det ønskes et allsidig næringsliv i Longyearbyen. Nye virksomheter som vil ha behov for god infrastruktur, logistikktjenester og tilgang på arealer. Vi vet at vekten innen forskning og utdanning fordrer stabile og gode rutetilbud. 1 Vedtekter Flyplassutvalget utkast Andre vedlegg (ikke vedlagt):ingen 6

7 VEDTEKTER Flyplassutvalget for Svalbard Longyearbyen lufthavn, Longyearbyen Vedtatt xxxx på konstituerende møte. 1 Navn Flyplassutvalget Svalbard Longyearbyen lufthavn, Longyearbyen. I det etterfølgende omtales navnet som Flyplassutvalget. 2 Formål Flyplassutvalgets formål er å bidra til / påvirke til at den fellesressurs om lufthavnen representerer, skal utvikles og markedsføres til beste for befolkning og næringsliv på Svalbard. Flyplassutvalget skal bevirke til at Svalbard Longyearbyen lufthavn får riktig status. Flyplassutvalget skal etablere kontakt mot samferdselsorganisasjoner. 3 Medlemmer Medlemmer i Flyplassutvalget er Longyearbyen lokalstyre, lokalstyret og representanter for reiselivet, øvrige næringslivet, Sysselmannen og UNIS. 4 Årsmøte Det holdes ordinært årsmøte hvert år innen utgangen av mars måned. Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med varsel på minst 14 og høyst 30 dager. Det ordinære årsmøte skal behandle: 1) Styrets årsrapport og regnskap 2) Budsjett og eventuelt fastsettelse av kontingent 3) Valg av styret 4) Valg av styrets leder og nestleder 5) Andre saker angitt i innkallingen 5 Styret Flyplassutvalget ledes av et styre bestående av inntil 6 medlemmer. Styret skal ha følgende sammensetning: 1 medlem fra Sysselmannen (hvis de ønsker plass) 2 medlemmer fra Longyearbyen lokalstyre (politisk og administrativt) 2 medlemmer fra næringslivsorganisasjoner (hvorav en fra reiseliv) 7

8 1 medlem fra UNIS (hvis de ønsker plass) Styrets medlemmer skal ha personlige varamedlemmer. Longyearbyen lokalstyre stiller med sekretær. Stedlig lufthavnsjef for Avinor innkalles til møtene som observatør med tale- og forslagsrett. Styrets leder kan kalle inn ande til møte dersom han/hun finner det nødvendig. Styret skal ha minimum 2 møter per halvår, ellers når styrets leder eller medlem av styret finner det nødvendig. 7 Oppløsning Oppløsning av Flyplass utvalget kan bare skje på ordinært eller ekstraordinært årsmøte, med 2/3 flertall av avgitte stemmer, etter at forslaget på forhånd er satt på sakslisten, og innkalling til årsmøtet har skjedd i henhold til vedtektenes 4. Blir oppløsning vedtatt skal det avholdes ekstraordinært årsmøte innen 2 måneder. 8

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/448-7-N12 Tone G. Sandnesaunet Revidering av retningslinjer for tildeling av transportløyve Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte retningslinjer for tildeling av transportløyve Saksopplysninger: I mars 2016 ble retningslinjene sist revidert av administrasjonsutvalget, sak 14/16. Det ble i 2016 ikke innført som vilkår for transportløyve at kjøretøyet har setebelte montert for passasjer, da det ble for kort tid til å innføre endringene. To av aktørene hadde i 2016 innsigelse til forslaget om innføring av setebelte som et vilkår for å få transportløyve, blant annet fordi dette ville gi store økonomiske kostnader på så kort varsel og at det ikke var mulig å ettermonterer setebelte på flere av bussene. Vedtaket til AU i møte lyder slik: 1. Retningslinjene for tildeling av transportløyve videreføres i sin nåværende form for løyveperioden med unntak av pkt 4., hvor følgende punkt tilføyes: Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, passasjersikkerhet og tilfredsstillende økonomisk evne. 2. Administrasjonsutvalget ber administrasjonen utrede behovet for å stille som vilkår for transportløyve at kjøretøyet har setebelter montert for passasjerer, med det formål at eventuell slik endring av retningslinjene kan tre i kraft fra neste løyveperiode, d.v.s Det er punkt to i vedtak av administrasjonen nå følger opp. Forslag til nye retningslinjer for tildeling av transportløyve ble lagt ut på høring i begynnelsen av april. Endringen gjelder innføring av vilkår om bilbelte for å kunne få transportløyve, jf. pkt. 6 i forslag til retningslinjene. Vi har mottatt høringsuttalelser fra Svalbard Busservice AS og Henningsen transport og Guiding AS, se vedlegg 1 og 2. Fra høringsuttalelsene fremkommer blant annet følgende: Det er feil at Lokalstyret setter strengere tekniske krav til kjøretøy enn hva Statens Vegvesen setter. Vi mener det er et urimelig krav at den totale kjøretøyparken knyttet til løyvet skal ha et absolutt krav om å ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer innen inngangen av neste løyveperiode, dvs. januar Omsetningen som er i bussbransjen i Longyearbyen forsvarer ikke helt nye busser. 9

10 2017/448-7 Side 2 av 3 Om forslaget til beltekrav skulle innføres allikevel, ville det være naturlig å kunne ha en overgangsordning for de bussene som ikke har belter og som fortsatt er godkjent av Statens vegvesen og i henhold til norsk lov, og heller sette krav til at busser som kjøpes inn etter at løyver er tildelt skal ha belter. Det vil være behov for en lengere overgangsperiode på 8-10 år dersom en skal ha som mål å fornye hele kjøretøyparken. AUs vedtak i sak 14/16 gir administrasjonen et klart oppdrag om å utrede behovet for å stille montering av setebelte som vilkår for transportløyve. Vi kan ikke se at det er gjennomført en konsekvensutredning i samarbeid med næringen som tar utgangspunkt i de faktiske forhold næringen opererer i. Vi kan heller ikke se at LL har utredet behovet ei heller redegjort for hva LL legger til grunn som behov for at en ønsker å innføre endringen. Det er en skrivefeil i retningslinjene at det står takster for flybuss skal fastsettes av Longyearbyen lokalstyret. Ved takstendring på flybuss har det bestandig blitt sendt inn til godkjenning av LL ikke fastsettelse. Forslag til endringer i retningslinjene ligger vedlagt, vedlegg 4. Endringene er markert med gult. Vurdering: Bakgrunnen for ønske om å innføre vilkår om setebelte er for å sette fokus på passasjersikkerheten. Turisme er en næring i stadig vekst og er en stor bruker av transportnæringen. I brev av fra Samferdselsdepartementet, se vedlegg 3, bekrefter departementet at LL har anledning til å kreve setebelte i alle busser uavhengig av om det er krav til setebelte eller ikke etter kjøretøyforskriften. Departementet uttaler videre at et slik krav etter departementets vurdering, ikke er en urimelig byrde for løyvehaverne. Administrasjonssjefen ser at et krav om setebelte i alle kjøretøy med løyve vil medføre økonomiske konsekvenser for de det gjelder, da busser må skiftes ut eller setebelter må monteres i eksisterende kjøretøy. Svalbard Busservice opplyser at de oppfyller kravene på 7 av 14 busser, og Henningsen opplyser at de oppfyller setebelte kravet på 40 % av sine busser. Det er nesten 3 ½ år til vilkåret vil bli innført, altså i januar 2021 ved ny løyveperiode. Administrasjonssjefen mener at dette er en rimelig frist til å innrette seg på de nye vilkårene, slik at det heller ikke skal være nødvendig med en overgangsperiode som høringsuttalelsene antyder. Vi er enig med departementet at det ikke er en urimelig byrde for løyvehaver å innføre vilkår om setebelte. Sikkerheten til passasjerene må veie tyngre enn de økonomiske kostnadene til løyvehaverne, er administrasjonssjefens vurdering. Utfra opplysninger fra Statens veivesen vil % færre bli drept i trafikken hvert år hvis alle brukte setebelte både i bil og buss. Setebelte er det enkleste og mest effektive hjelpemiddelet for å redusere tallet på drepte og hardt skade i trafikken. Selv om det har vært lite trafikk ulykker i Longyearbyen, må vi bidra til en høyest mulig sikkerhet for å forhindre dødsfall i trafikken også her. Vi ser at veistandarden i og rundt Longyearbyen medfører at farten på kjøretøyene ofte blir redusert, noe som kan tilsi at setebelte kanskje ikke er så nødvendig som på fastlandet. På den andre siden er fartsgrensen flere steder 80 km/t og det er dette vi må forholde oss til. Videre blir det stadig mere trafikk blant annet på grunn av økt turisme. Også ulykker i lavere hastigheter kan ha store konsekvenser dersom vedkommende ikke er sikret med bilbelte. I følge Statens vegvesen vil det å kollidere i 50 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall på 10 meter. Å kollidere i 70 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall på 19 meter. I tillegg vil en usikret person kunne medføre en fare for øvrige personer i kjøretøyet dersom ulykken fører til at vedkommende faller ut av setet. Henningsen uttaler at behovet for montering av setebelte som vilkår for transportløyve ikke er utredet, slik vedtaket i AU i mars 2016 ber om. De mener at muligheten til å komme med innspill før ny behandling ikke erstatter en slik utredning av behov. Administrasjonssjefen er uenig i dette og viser til at en høring bidrar til å få belyst saken også fra næringsaktørenes side. De har i uttalelsene sine blant annet pekt på økonomiske konsekvenser og 10

11 2017/448-7 Side 3 av 3 veistandarden i Longyearbyen. Dette er momenter som er vurdert i saken, men som administrasjonssjefen ikke har funnet å kunne tillegge avgjørende vekt. Administrasjonssjefen anbefaler etter dette at det innføres vilkår med krav om setebelte for løyveperiode , jf. pkt. 6 i forslag til retningslinjer, se vedlegg 4. Administrasjonssjefen er enig med høringsuttalelsene at det er feil når det står i pkt. 7 i retningslinjene at takster for flybuss fastsettes av LL. Dette da det i forskrift om persontransport i Longyearbyen 8 siste setning står at Løyvehaver plikter å bruke takster og taksreglement godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Administrasjonssjefen anbefaling er derfor at pkt. 7 i retningslinjene endres til følgende: «7. Takster Drosjetakstene skal følge Norges Taxiforbund sine takster fratrukket moms. Busstakstene skal sendes Longyearbyen lokalstyre til godkjenning senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Endringer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte.» Vedlegg 1 Høringsuttalelse -forslag til retningslinjer knyttet til forskrift om persontransport - Svalbard Busservice AS 2 Høringsuttalelse forslag til retningslinjer knyttet til forskrift om persontransport HTG AS 3 Avklaring av lovhjemmel for å kreve vilkår om bilbelte for transportløyve 4 Forslag retningslinjer for tildeling av transportløyve Andre vedlegg (ikke vedlagt): 11

12 Fra: Svalbard Busservice AS Sendt: :37:16 Til: Sandnesaunet, Tone Kopi: Emne: Høringsuttalelse Vedlegg: Hei, I forbindelse med høringen av nye retningslinjer ønsker jeg å komme med noen kommentarer. Når det gjelder setebeltekrav i turbuss mener jeg det er litt feil at Lokalstyret skal sette strengere tekniske krav til kjøretøy en hva Statens Vegvesen setter og veitrafikkloven. Derimot er det greit å sette spesifikke krav i forbindelse med innkjøp/anbud av tjenester. Men man må være klar over at det finnes ikke muligheter pr i dag å kunne forsvare helt nye busser med den omsetningen som er i bussbransjen her i Longyearbyen. Å skulle forsvare helt nye busser ville mangedoble kostnadene med å ha busser. Vi er ikke imot belter i buss, og vi prøver å bytte ut busser etter hvert med busser som har belter, men vi har fortsatt 7 av 14 busser uten belter. Når det gjelder taxi og minibusser har alle belter, det har med at der har vi kun nye kjøretøy som er langt rimeligere i innkjøp. I hovedsak blir det brukt busser som har belter på det daglige behovet, men for å ta unna topper må vi ha et høyere antall busser. Om forslaget til beltekrav skulle innføres allikevel, ville det vært naturlig å kunne ha en overgangsordning for de bussene som ikke har belter og som fortsatt er godkjent etter Statens Vegvesen og norsk lov, og heller sette krav til at busser som kjøpes inn etter at løyver er tildelt skal ha belter. Dette for å kunne bruke de bussene vi har kjøpt inn allerede til de skal byttes av naturlige årsaker. Et annet punkt som jeg har gitt beskjed om tidligere som har blitt feilskrevet i retningslinjene, det er: Takster for flybuss fastsettes av Longyearbyen Lokalstyre. Det er en skrivefeil, for det skal stå takster godkjennes av Longyearbyen Lokalstyre. Denne teksten er endret uten noen form for høring og strider også imot forskriften som gjelder. Det er bare å gå tilbake i tidligere retningslinjer for å se hva det står. Ved takstendring på flybuss har det bestandig blitt sendt inn til godkjenning av Lokalstyret, ikke fastsettelse. Ta gjerne kontakt om noe er uklart til dette. Med vennlig hilsen / Best Regards Rune Moen Daglig leder / Manager Svalbard Busservice AS Svalbard Buss og Taxi AS Phone office: (+47) Phone taxi direct: (+47) Cell phone Rune: (+47) Mail bus: buss@lns.no Mail taxi: post@taxiguiden.no 12

13 Fra: Hilde Henningsen Sendt: :37:19 Til: Postmottak LL Kopi: Emne: Høring - forslag til retningslinjer knyttet til forskrift om persontransport Vedlegg: image001.png Høring forslag til retningslinjer knyttet til forskrift om persontransport Henningsen Transport & Guiding AS setter pris på at nye retningslinjer sendes på høring og at aktører som har løyve i dag får anledning til å gi innspill før behandling i AU. Som aktør er vi opptatt å kunne ha forutsigbare rammer og vilkår for sikker og trygg drift. Det er vår oppfatning at det må være de lokale forholdene ved drift i Longyearbyen som blir lagt til grunn for rammer og vilkår. Den mest vesentlige endringen i forslaget til retningslinjer omfatter pkt 6 om setebelter. I vårt høringsbrev ved behandling i mars 2016 redegjorde vi for praktiske, økonomiske og driftsmessige konsekvenser ved innføre krav om setebelte fra gjeldende løyveperiode. Vår oppfordring til Longyearbyen Lokalstyre (LL) var «å gjennomføre en konsekvensanalyse for næringen før en foreslår og iverksetter en slik vesentlig endring i kravet til drift under forskriften. Konsekvensutredningen bør omfatte en gjennomgående vurdering av de faktiske forhold, med tanke på om busskjøring på Svalbard i praksis er å sammenlikne med bybusskjøring med begrensede rammer enn å stille krav som for langdistanse turkjøring. Endringen er så omfattende at en enten må dispensere i hele løyveperioden eller vente med en slik omfattende endring til neste periode, etter å ha gjennomført nevnte utredning.» I høringsbrevet vises det til følgende vedtak fra forrige behandling i AU: «I vedtaket i Administrasjonsutvalget (AU) 15.mars 2016, sak 14/16, ba AU administrasjonen om å utrede behovet for å stille som vilkår for transportløyve at kjøretøyet har setebelter montert for passasjerer, med det formål at eventuell slike endringer av retningslinjene kan tre i kraft fra neste løveperiode, dvs. 1. januar 2021.» (vår utheving) Slik vi ser det, gir AU administrasjonen et klart oppdrag om å utrede behovet for å stille montering av setebelte som vilkår for transportløyve. Utredningen skal ha som formål at eventuelle slike endringer kan tre i kraft fra neste periode. Formuleringen indikerer at en utredning av behovet skal gjennomføres, og at en slik eventuell endring dvs dersom en finner at behovet for endringen er tilstede, skal kunne gjennomføres fra neste periode, dersom en fortsatt ønsker det. Det står ikke entydig at endringen skal komme, men at en eventuell endring kan tre i kraft. Vi kan ikke se at det er gjennomført en konsekvensutredning i samarbeid med næringen, som tar utgangspunkt i de faktiske forhold næringen opererer i, slik vi foreslo. Vi kan heller ikke se at LL har utredet behovet ei heller redegjort for hva LL legger til grunn som behov for at en ønsker å innføre endringen. Vi etterlyser dette, og kan ikke se at muligheten til å komme med innspill før ny behandling erstatter en slik utredning av behovet. Videre legger vi til grunn at endringen vedr setebelter i pkt 6 har størst betydning for de aktører som har kjøretøy definert som buss/ minibuss med mer enn 8 passasjerer i tillegg til førersete. Det er disse aktørene som får de største driftsmessige og økonomiske konsekvensene ved at montering av setebelte gjøres til et driftsmessig krav for løyvetildelingen. Siden siste behandling av saken i LL i mars 2016, har vårt selskap gått oppdatert vår kjøretøypark med 2 nye kjøretøy, som har setebelte for sittende passasjerer. Vi er kjent med at også andre aktører har fornyet deler av sin 13

14 kjørepark og at de nye kjøretøyene tilfredsstiller evtentuelle nye krav til setebelte. Vi har i dag 4 løyver, hhv turvognløyve 1 og selskapsvognløyve. For å ivareta travle perioder og reserveberedskap for vår virksomhet har vi i dag totalt 5 kjøretøy, hvorav 40 % tilfredsstiller eventuelle nye krav til setebelte. Alle våre 5 kjøretøy er per dato godkjent av relevant myndighet for befordring av passasjerer. Vi registrerer at LL i pkt 1 viser til hjemmel for retningslinjene: «Forskrift om persontransport i Longyearbyen gir Longyearbyen lokalstyre hjemmel til å fastsette antall løyver, sette vilkår for tildeling og drift av løyver, pålegge regnskaps og statistikkplikt som er nødvendig for å kontrollere driften, og godkjenne takster og takstreglement.» (Vår utheving). Forskriftens 4 sier: «Longyearbyen lokalstyre fastsetter antall løyver i Longyearbyen. Løyve tildeles kvalifiserte søkere etter skjønn og på vilkår fastsatt av Longyearbyen lokalstyre.» ( Vår utheving). Montering av setebelte hører inn under tekniske regler for godkjenning av kjøretøy som håndheves av Biltilsynet / Statens Vegvesen i medhold av FOR Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Vi kan se at det med utgangspunkt i forskriften kan stilles visse driftskrav med utgangspunkt i lokale forhold som LL har hjemmel. Vi stiller oss derimot undrende til at Longyearbyen forskriften gir hjemmel for, etter skjønn, å fastsette absolutte vilkår, til kvalifiserte søkere, som er strengere enn de tekniske krav som myndighetene stiller gjennom kjøretøyforskriften, særlig så lenge det ikke foreligger en redegjørelse for eller utredning omkring behovet for innføring av et slikt vilkår, slik AU har bedt om. Vi mener fortsatt at det for busseiere, er et urimelig krav, at den totale kjøretøyparken knyttet til løyvet skal ha et absolutt krav om å ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer innen inngangen av neste løyveperioden, dvs januar Det er svært krevende på praktisk, økonomisk, driftsmessig og logistikkmessig å imøtekomme dette kravet, og samtidig levere tjenester gjennom vekslende sesonger. Det er avgjørende for næringen å ha reservemateriell som kan settes inn ved ulike typer driftsstans i høysesong, da det kan ta tid å være krevende å få tak i reservedeler. Dager som vi har sett i det siste, med flere cruisebåtanløp samme dag, stiller store krav til å være operative med alt materiell. Vi selv og andre i næringen har vist vilje til å gradvis fornye kjøretøy som ivaretar en evt endring i vilkårene, og som er i tråd med de tekniske reglene i kjøretøyforskriften for nyere eller nyregistrerte kjøretøy. Det vil være behov for en lengre overgangsperiode på 8 10 år dersom en skal ha som mål å fornye hele kjøretøyparken. Når vi etterlyser en utredning basert på faktiske forhold, tenker vi både på veistandard i Longyearbyen, og den belastning og vedlikeholdskostnad dette medfører, samt det faktum at selv den nyeste og mest miljøvennlige bybuss som er å få kjøpt på markedet, ikke har teknisk krav om bilbelte så lenge den kjører under 70 km/ time over kortere avstander med hyppig av og påstigning. Dersom en legger de faktiske forhold til grunn er det få busser i Longyearbyen som ikke faller inn under denne hastigheten, distansen og type trafikk. Når det gjelder retningslinjenes pkt 7 vedr takster, vil vi for ordens skyld gjøre oppmerksom på at denne bryter med Longyearbyen forskriftens 8, 4. punktum, som sier at takstreglement skal godkjennes, ikke fastsettes, av LL: «Løyvehaver plikter å bruke takster og takstreglement godkjent av Longyearbyen lokalstyre.» Våre innspill kort oppsummert : Vi imøtekommer klare og forutsigbare retningslinjer for trygg og sikker drift basert på faktiske forhold for drift i Longyearbyen. Vi etterlyser en utredning, i nært samarbeid med bussnæringen, av behovet for å stille absolutt krav om setebelte i buss for alle sittende passasjerer, slik AU ga administrasjonen i oppdrag i vedtak 15. mars

15 Pkt 6 Vi mener AU ikke kan realitetsbehandle endringen før administrasjonen har utført og redegjort for behovet, slik AU tidligere har bedt om. Plt 6 Vi mener det er urimelig at LL skal fastlegge absolutte krav for drift som er strengere enn kjøretøyforskriften som ivaretas gjennom kontroller utført av Biltilsynet/ Statens Vegvesen. Vi stiller spørsmål om LLs hjemmel i Longyearbyen forskriften kan overprøve reglene i kjøretøyforskriften. Pkt 6 Dersom en, etter utredning, finner behov for å innføre et krav om setebelte i alle kjøretøy knyttet til løyvet, må dette kravet innføres over en overgangsperiode på 8 10 år. Pkt 6 Dersom en etter utredning finner behov for å innføre et krav om setebelte i alle kjøretøy knyttet til løyvet, må det kunne gis dispensasjon til å benytte kjøretøy som er godkjent av Biltilsynet/ Statens Vegvesen som reservemateriell ved driftsstans eller som ekstra materiell i høysesong. Pkt 7 rettes til godkjent av LL framfor fastsettes av LL. Med hilsen/best regards Hilde Henningsen Henningsen Transport & Guiding AS Boks Longyearbyen footer 15

16 Longyearbyen Lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN Deres ref 2017/448-5 Vår ref 17/2 Dato 3. juli 2017 Ber om avklaring av lovhjemmel for å kreve vilkår om bilbelte for transportløyve Vi viser til deres henvendelse datert vedrørende ovennevnte. Vi viser til forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 4. Longyearbyen lokalstyre (LL) kan tildele løyve til kvalifiserte søkere etter skjønn og på vilkår fastsatt av LL. Etter departementets vurdering har LL adgang til å kreve bilbelte i alle busser uavhengig av om det er krav til bilbelte eller ikke etter kjøretøyforskriften. Et slikt krav utgjør, etter departementets vurdering, ikke en urimelig byrde for løyvehaverne. Samtidig ivaretar det sikkerheten til passasjerene. Derom et krav om bilbelte skal gjøres gjeldende overfor eksisterende løyvehavere og ikke bare for nye søkere om løyve, bør de eksisterende løyvehaverne få en rimelig frist for å foreta nødvendige innstallering av bilbelter. Med hilsen Arnfinn Øen (e.f.) spesialrådgiver Marianne Engeset Kristing seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Kollektivtransport- og baneavdelingen Saksbehandler Marianne Engeset Kristing

17 Deres referanse: Vår referanse: 2017/448 Saksbehandler: Tone G. Sandnesaunet Dato: Forslag til retningslinjer for tildeling av transportløyver Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk i Longyearbyen, og vilkår for tildeling og drift av løyver for persontransport mot vederlag Hjemmel i FOR nr 343: Forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. 1. Hjemmel for retningslinjer Forskrift om persontransport i Longyearbyen gir Longyearbyen lokalstyre hjemmel til å fastsette antall løyver, sette vilkår for tildeling og drift av løyver, pålegge regnskapsog statistikkplikt som er nødvendig for å kontrollere driften, og godkjenne takster og takstreglement. 2. Definisjoner a. Ruteløyve, løyve som gir innehaver rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn b. Turvognløyve I, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet c. Turvognløyve II, løyve som gir innehaver rett til å drive persontransport av kunder til/fra startsted for aktivitet/opplevelse, med motorvogn utenfor rute registrert for høyst åtte personer i tillegg til førersetet d. Selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av Longyearbyen lokalstyre. e. Drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst seksten sitteplasser i tillegg til førersetet. 3. Aktivitetsturisme Transport i tilknytning til aktivitetsturisme omfattes også av løyveplikt (turvognløyve I eller turvognløyve II). Når transport inngår i en aktivitets- eller opplevelsespakke det betales for, vil løyveplikt for transporten utløses dersom det ikke er snakk om enkeltstående tilfeller. 4. Antall løyver og vilkår for tildeling og drift av løyver for perioden

18 Side 2 av 3 Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, fokus på passasjersikkerhet, stabil virksomhet i Longyearbyen og tilfredsstillende økonomisk evne. Ruteløyve for flybuss (persontrafikk knyttet til ankomst/avgang Svalbard lufthavn), ett løyve. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig flybuss. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Buss som benyttes til dette løyve må ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer. Turvognløyve I, ingen begrensninger på antall. Innehaver av turvognløyve I kan starte forsøk med rutetilbud (unntatt persontransport som omfattes av ruteløyve for flybuss). Dersom et nytt rutetilbud fremstår som varig, kan Longyearbyen lokalstyre kreve at forslag til rute, rutetider og takster godkjennes av lokalstyret. Turvognløyve II, ingen begrensninger på antall. Turvognløyve II tildeles turoperatører innenfor aktivitetsturisme og skal knyttes direkte til aktivitet. Turvognløyve II gir ikke rett til å hente passasjerer på flyplass og kjøre til overnattingssted, eller hente på hoteller og kjøre til spisested, butikk eller andre aktiviteter der transporten ikke er en naturlig del av aktiviteten. Turvognløyve II gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring eller persontransport på oppdrag for andre. Selskapsvognløyve, ett løyve. Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver i tilknytning til spesielle anledninger som bryllup, fødselsdager og lignende. Løyvet gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring. Drosjeløyve, seks løyver. Det tildeles maksimalt 4 løyver til ett drosjeselskap. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig drosje. Løyvehavere kan avtale en plan for vinterkjøring som skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Drosjer skal ha bilbelte. 5. Driveplikt Ruteløyve og drosjeløyve omfattes av driveplikt. Dersom løyvehaver vil frasi seg løyve som omfattes av driveplikt i løyveperioden, skal det sendes varsel til Longyearbyen lokalstyre senest 6 måneder før fratreden. Løyvehaver plikter å drive den transport løyvet omfatter i oppsigelsesperioden med mindre annet bestemmes av Longyearbyen lokalstyre. 6. Setebelte Alle kjøretøy som kan knyttes til det aktuelle løyvet, må ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer. 7. Takster Drosjetakstene skal følge Norges Taxiforbund sine takster fratrukket moms. 18

19 Side 3 av 3 Busstakstene skal sendes Longyearbyen lokalstyre til godkjenning senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Endringer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. 8. Løyvenummer/løyvedokument Alle løyver tildeles løyvenummer. Løyvedokument påført løyvenummer skal oppbevares i motorvognen. For selskapsvognløyve skal registreringsnummer påføres løyvedokumentet. 9. Forskrift, godkjent materiell med mer Alle løyver skal driftes i samsvar med forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. Motorvogn som benyttes skal oppfylle gjeldende tekniske krav og være godkjent for den transport som skal utføres. Motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent taksameter og taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer. 10. Revisjon av retningslinjer Retningslinjene gjelder inntil de blir revidert av Longyearbyen lokalstyre. Som hovedregel bør retningslinjene tas opp til vurdering i forbindelse med samlet utlysning av transportløyver for ny 5-årsperiode. 19

20 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/960-2-U60 Tone G. Sandnesaunet Høringsinnspill - forslag til endring i forskrift om alkoholordningen på Svalbard Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Saken fremmes uten anbefaling fra administrasjonen. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av sendt ut forslag til endring i forskrift om alkoholordningen for Svalbard. Longyearbyen lokalstyre er høringspart i høringen. Det foreslås flere endringer fra dagens forskrift. Salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol er ikke tillatt på Svalbard i dag. Det har blitt reist spørsmål om et slikt forbud fortsatt er nødvendig. Blant annet er det vist til opphevelsen av forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard i 2014, og at volumforbudet forhindrer det lokale bryggeriet å selge sitt sterkøl. Departementet har derfor foretatt en vurdering av om dagens volumprosentforbud bør oppheves, se vedlagt høringsnotat. I tillegg varsler departementet at det er behov for en totalgjennomgang av regelverket på Svalbard. I forbindelse med den varslede totale gjennomgangen av regelverket på Svalbard bes det om innspill på behov for andre endringer i forskriften. Et sentralt spørsmål som departementet peker på er kvoteordningens eksistens og omfang. Departementet ber særlig om innspill på om det er forhold som tilsier at dagens kvoteordning bør opprettholdes, eventuelt hvordan kvotenes sammensetning bør være ved en revisjon. Høringsfristen er 31. august, men administrasjonssjefen har bedt om en måned utsettelse. Vi har ikke mottatt svar fra departementet på den henvendelsen pr. dags dato. Vurdering: Longyearbyen lokalstyre har fått delegert myndighet til å behandle søknad om skjenkebevillinger og følge opp innehavere av skjenkeløyver. Administrasjonssjefen støtter departementets foreslåtte endringer, se vedlagt høringsnotat. Foreslåtte endringer fra departementet tilsier at det ikke lenger vil være er forbudt med salg og skjenking av øl over 7 volumprosent. Dette er i samsvar med reglene på fastlandet. Det er administrasjonssjefen vurdering at forskriften med de foreslåtte endringene i hovedsak fungerer godt. 20

21 2017/960-2 Side 2 av 3 Administrasjonssjefen ser at reglene rundt aldergrense for salg, skjenking og utlevering av alkoholholdige drikker er ulik for Svalbard og fastlandet. På fastlandet gjelder alkoholloven som sier at salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikke gruppe 3 må ikke skje til noen som er under 20 år, jf. 1-5 første ledd. Gruppe 3 er definert i alkohollovens 1-3 andre ledd, som drikke som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent. På Svalbard er det til forskriftens 1-5 som regulere aldersgrense. Forskriften 1-5 lyder slik: «Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til noen som er under 18 år. Den som selger eller skjenker brennevin må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk må ha fylt 18 år.» Brennevin er nærmer definert i forskriften 1-2 fjerde ledd som lyder slik: «Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter, og som ikke er vin. Enhver drikk som inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol regnes som brennevin.» Det vil si at f.eks. Baileys på Svalbard kun kan selges, skjenkes og utleveres til noen over 20 år, selv om Baileys har volumprosent på under 22%, da den inneholder tilvirket alkohol i blanding med andre produkter og ikke er vin, jf. forskriften 1-5, jf. 1-2 fjerde ledd. På fastlandet er aldersgrensen på Baileys 18 år, da volumprosenten er under 22 %, jf. alkoholloven 1-5 første ledd, jf. 1-3 andre ledd. Bør aldersgrense knyttes til volumprosent også på Svalbard og ikke hva den inneholder? Administrasjonssjefen anbefaler at lokalstyret ber departementet se på denne problemstillingen ved den totale gjennomgangen av alkoholregelverket på Svalbard. Når det gjelder dagens kvoteordning fremgår den av forskrift til alkoholordningen for Svalbard 2-3 som lyder slik: «Personer som er innført i registeret for befolkningen på Svalbard, kan kjøpe følgende månedlig kvote: - inntil 2 flasker brennevin (eller inntil 4 flasker sterkvin) - inntil 0,5 flaske sterkvin (alternativt 1 flaske annenhver måned) - inntil 24 bokser eller halvflasker øl som ikke inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol. Av årlig kvote kan likevel inntil 24 bokser eller halvflasker inneholde inntil 7 volumprosent alkohol. - Svakvin for rimelig forbruk. Med en flaske forstås inntil en liter alkoholholdig drikk. Aldersgrensebestemmelsene i 1-5 kommer til anvendelse.» Administrasjonssjefen er ikke kjent med at det er gjort noen karlegging av behovet for kvoteordningen på Svalbard. Kvoteordningens eksistens har administrasjonssjefen derfor ikke noe grunnlag for å vurdere. 21

22 2017/960-2 Side 3 av 3 Vedlegg 1 Høringsnotat - forslag til endring i forskrift om alkoholordningen på Svalbard Andre vedlegg (ikke vedlagt): 22

23 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 8. juni 2017 Forslag til endringer i forskrift om alkoholordningen for Svalbard Opphevelse av forbudet mot salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol Høringsfrist: 31. august 2017 Side 1 av 6 23

24 1 Innledning I dette høringsnotatet foreslås at forbudet på Svalbard mot salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol, oppheves. Forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard 1-8 som inneholder forbudet, foreslås derfor endret. I tillegg foreslås en nødvendig tilpasning i bestemmelsen om kvoteordning for personlig kjøp av alkohol på Svalbard, jf. 2-3, samt opphevelse av to-desimalsystemet for angivelse av grensen for volumprosent i alkohol (fra 4,75 til 4,7). Departementet forbereder en totalgjennomgang av regelverket på Svalbard og ber gjennom dette høringsnotatet også om innspill på behov for andre endringer i forskriften om alkoholordningen for Svalbard 2 Bakgrunn for forslaget Salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol er ikke tillatt på Svalbard i dag. Det har blitt reist spørsmål om et slikt forbud fortsatt er nødvendig. Blant annet er det vist til opphevelsen av forbudet mot tilvirking av alkohol på Svalbard i 2014, og at volumprosentforbudet forhindrer det lokale bryggeriet å selge sitt sterkøl. I sin behandling av Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 ( ) ba utenriks- og forsvarskomiteen om en gjennomgang av regelverket for salg av øl på Svalbard, med utgangspunkt i begrensningene for salg og skjenking av alkohol som inneholder over 7 volumprosent alkohol, jf. Innst. 88 S ( ). Departementet har derfor foretatt en vurdering av om dagens volumprosentforbud bør oppheves. Departementet har flere ganger signalisert at det er behov for en totalgjennomgang av alkoholregelverket på Svalbard. Til tross for at det har vært ønskelig å se på hele regelverket under ett, er det departementets oppfatning at det vil være mest hensiktsmessig å foreta en isolert utredning om å oppheve volumprosentregelen for å unngå forsinkelser av denne endringen. Arbeidet med en totalgjennomgang er imidlertid under forberedelse, og høringsinstansene bes derfor allerede gjennom dette høringsnotatet om innspill til relevante problemstillinger som bør vurderes ved en slik gjennomgang av regelverket, se nærmere under punkt 4. 3 Gjeldende rett 3.1 Regelverket for salg og skjenking av øl på Svalbard Innførsel, tilvirking og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard reguleres av forskrift 11. desember 1998 nr gitt i medhold av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 1-2. Forskriften tilsvarer på mange punkter bestemmelsene i alkoholloven, men inneholder også flere særbestemmelser som har vært begrunnet i de særskilte forhold som har gjort seg gjeldende på Svalbard. Både salg og skjenking av øl som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol, er forbudt på Svalbard, jf. forskriften 1-8. Forbudet må delvis ses i sammenheng med Side 2 av 6 24

25 definisjonsbestemmelsen for alkoholholdig drikk i 1-2 og kvoteordningen for kjøp av alkohol til personlig bruk i 2-3. Regelverket for omsetning og skjenking av alkoholholdig drikk på Svalbard, er knyttet opp mot skillet mellom øl, vin og brennevin jf. forskriften 1-2. Skillet er trukket etter alkoholtypens tilvirkingsmåte, slik det også var på fastlandet før endring i alkoholloven i Varegruppene har betydning for omfang og sammensetning av alkoholholdig drikk som kan kjøpes av privatpersoner. Prisregulering gjennom bruk av avgifter har historisk ikke vært ansett som et hensiktsmessig alkoholpolitisk virkemiddel på Svalbard, blant annet som følge av de særskilte avgiftsreglene som gjelder på området. I stedet ble det i 1974 etablert en månedlig kvoteordning for personlig kjøp for å begrense alkoholforbruket, jf. forskriften 2-3. Kvoteordningen gir personer som er innført i registeret for befolkningen på Svalbard, en månedlig rett til å kjøpe inntil 2 flasker brennevin, inntil 0,5 flaske sterkvin og inntil 24 bokser/halvflasker øl som ikke inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol. Svakvin er ikke underlagt faste kvoter, men kan kjøpes for rimelig forbruk. Av den årlige kvoten kan inntil 24 bokser/halvflasker øl inneholde mellom 4,75 og 7 volumprosent alkohol, jf. 2-3 første ledd. I praksis ser det ut til at denne kvoten i hovedsak benyttes til kjøp av juleøl. Det er ingen tilsvarende kvoter for skjenking, og øl mellom 4,75 og 7 volumprosent kan dermed skjenkes fritt innenfor rammene av det øvrige regelverket, jf Regelverket for salg og skjenking av øl på fastlandet Salg og skjenking av alkohol på fastlandet reguleres av lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdigdrikk m.v. (alkoholloven) med forskrifter. Regelverket inneholder ikke et forbud mot salg eller skjenking av øl med over 7 volumprosent alkohol. Et slikt forbud eksisterte imidlertid tidligere og fremgikk av opphevet lov 28. juni 1912 nr. 4 (ølloven) 17. Bestemmelsen ble opphevet i 1999 etter at EFTA's overvåkingsorgan (ESA) hevdet at forbudet, som omfattet både utlevering av innenlandsk tilvirket øl og innførsel av øl fra utlandet, var i strid med EØS-avtalen. Alkohollovgivningen på fastlandet inneholder ikke lenger en definisjon av øl, men legger til grunn en inndeling av alkoholholdig drikk i grupper basert på drikkens alkoholstyrke i volumprosent, jf. alkoholloven 1-3. Endringen var ment å gjennomføre omsetningsmessig likebehandling av alkoholholdig drikk med samme alkoholinnhold i samsvar med EØS-avtalen. Avhengig av alkoholinnhold, vil drikker være definert som enten alkoholfri drikk (under 0,7 volumprosent), alkoholsvak drikk (f.o.m. 0,7 t.o.m. 2,5 volumprosent), alkoholholdig drikk gruppe 1 (over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent), alkoholholdig drikk gruppe 2 (over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent) eller alkoholholdig drikk gruppe 3 (f.o.m. 22 t.o.m. 60 volumprosent). Side 3 av 6 25

26 Inndelingen har blant annet betydning for omfanget av salgs- eller skjenkebevilling, aldersgrense, salgs- og skjenketider og rettigheter knyttet til produksjon. Øl vil omfattes og reguleres av gruppe 1 eller gruppe 2, avhengig av alkoholstyrke i volumprosent. 4 Departementets vurdering Det er et uttalt siktemål at regelverket på Svalbard skal ligge så tett opp til fastlandslovgivningen som mulig, jf. sist i Meld. St. 32 ( ) (Svalbardmeldingen). I sin behandling av meldingen påpekte utenriks- og forsvarskomiteen at dette siktemålet også bør gjelde regelverket for salg av øl, jf. Innst. 88 S ( ). Departementet kan ikke se noen tungtveiende grunner til at det fortsatt skal gjelde et forbud mot salg og skjenking av øl over 7 volumprosent, når en slik regel ikke lenger eksisterer på fastlandet. Til tross for at forbudet på fastlandet først og fremst ble opphevet av EØS-rettslige grunner - som ikke er relevant på Svalbard - er det tale om en regel som nok hadde en mening da den ble gitt, men som senere har mistet sin betydning i takt med endringer i samfunnet og alkoholregelverket forøvrig. På Svalbard gjelder dette ikke minst etter opphevelsen av forbudet mot å tilvirke alkoholholdig drikk i 2014, og innføringen av tilsvarende bevillingsordning for tilvirking av alkoholholdig drikk som gjelder på fastlandet. Departementet vil her peke på at det gir lite sammenheng i regelverket at det kan gis tilvirkingsbevilling for alkoholholdig drikk sterkere enn 7 volumprosent uavhengig av om det som tilvirkes er øl eller andre drikker, jf. alkoholloven 6-1, jf. 1-3, jf. Svalbardforskriften 3A-1, samtidig som det eksisterer et forbud mot salg og skjenking av øl over 7 volumprosent. Dette gjelder også regelen om at privatpersoner uten bevilling kan tilvirke øl opp til 22 volumprosent alkohol til eget bruk, jf. samme sted. Til tross for at det kan være behov for særskilte regler for å begrense alkoholforbruket på Svalbard grunnet mangel på alkoholavgift, foreligger det etter departementets syn ikke tilstrekkelig alkoholpolitisk grunnlag for å opprettholde volumprosentforbudet på øl når alkoholholdige drikkevarer med høyere volumprosent alkohol, som vin og brennevin, er tillatt. Departementet foreslår derfor at forbudet i 1-8 oppheves. En opphevelse av volumprosentforbudet medfører at bevillingshavere vil kunne få bevilling for skjenking av øl sterkere enn 7 volumprosent, jf. forskriften 3-2, jf. 1-2 fjerde ledd. Som nevnt tidligere, følger det av kvotebestemmelsen at det bare unntaksvis kan selges øl inntil 7 volumprosent jf For at opphevelsen skal ha praktisk betydning også for salg, må denne unntaksbestemmelsen endres slik at den også omfatter øl over 7 volumprosent. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen slik at den omfatter all øl over 4,75 volumprosent. Den øvre grensen vil da være 22 volumprosent, jf. definisjonen av brennevin i forskriften 1-2 fjerde ledd. Endringen får ikke betydning for kvotenes sammensetning for øvrig. Til tross for at det ikke er tema for dette høringsnotatet, vil departementet, som nevnt innledningsvis, starte Side 4 av 6 26

27 forberedelsene til en totalgjennomgang av alkoholregelverket på Svalbard. Høringsinstansene bes derfor allerede nå om eventuelle innspill til en slik gjennomgang. Et sentralt spørsmål vil være kvoteordningens eksistens og omfang. Det bes derfor særlig om innspill på om det er forhold som tilsier at dagens kvoteordning bør opprettholdes, eventuelt hvordan kvotenes sammensetning bør være ved en revisjon. Alkoholregelverket på Svalbard benytter fortsatt et to-desimalsystem for å angi volumprosent alkohol i alkoholholdig drikk. På fastlandet ble grensen på 4,75 volumprosent endret til 4,7 i 2004, etter at Toll- og avgiftsdirektoratet v/tollaboratoriet viste til at det ikke er mulig å måle volumprosent mer nøyaktig enn +/- 0,1, jf. Ot.prp. nr. 86 ( ) Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. og enkelte andre lover. Departementet viser til at samme begrunnelse gjør seg gjeldende på Svalbard og foreslår derfor å gjøre tilsvarende endring i alkoholforskriften på Svalbard. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Opphevelsen av volumprosentforbudet, samt den tekniske tilpasningen i kvoteordningbestemmelsen og opphevelsen av to-desimalsystemet, forventes ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. 6 Forskriftsforslaget Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen for Svalbard (Fastsatt xx.xx.2017 av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 1-2 annet ledd) I forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen for Svalbard gjøres følgende endringer: 1-8 skal lyde: 1-8.Forbud mot salg og skjenking av brennevin Salg og skjenking av brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol er forbudt. 2-3 skal lyde: Personer som er innført i registeret for befolkningen på Svalbard, kan kjøpe følgende månedlig kvote: - inntil 2 flasker brennevin (eller inntil 4 flasker sterkvin) - inntil 0,5 flaske sterkvin (alternativt 1 flaske annenhver måned) - inntil 24 bokser eller halvflasker øl som ikke inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Side 5 av 6 27