Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Arild Olsen lokalstyreleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra møte i AU PS 17/2 Referatsaker RS 17/1 Alternativer til ny reservekraftstasjon - Longyear energiverk RS 17/2 Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i 2018 PS 17/3 Endring av vedtak om Tildeling av transportløyver tilhørende turvognløyve I og løyve for persontransport i rute- Svalbard Busservice A/S - løyver for persontransport mot vederlag i Longyearbyen , vedtatt PS 17/4 Invitasjon til medlemskap i Tromsø-områdets regionråd PS 17/5 Listestøtte til politiske partier PS 17/6 Søknad om fritak fra offentlige verv - Eivind Trondsen PS 17/7 Endring for Enhet Kultur og idrett - faktura- og gebyrsatser 2017 PS 17/8 Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 PS 17/9 Avfallsplan for Longyearbyen PS 17/10 Søknad om skjenkebevilling ISS for kantinen på UNIS 2

3 3

4 PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra møte i AU PS 17/2 Referatsaker RS 17/1 Alternativer til ny reservekraftstasjon - Longyear energiverk RS 17/2 Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ N10 Tone G. Sandnesaunet Endring av vedtak om Tildeling av transportløyver tilhørende turvognløyve I og løyve for persontransport i rute- Svalbard Busservice A/S - løyver for persontransport mot vederlag i Longyearbyen , vedtatt Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Anbefaling: Følgende vilkår tilføyes til de tolv turvognløyvene som Svalbard Busservice fikk tildelt av Administrasjonsutvalget i sak 15/16, og vedtak av : Turvogn kan ved behov settes inn som ekstramateriell på flybussruten. Forøvrig gjelder vedtak av , og de tildelte løyver er gyldig t.o.m Saksopplysninger: Svalbard Busservice AS er i vedtak av , jf. vedtak fra AU , tildelt tolv løyver for turvogn og en løyve for persontransport i rute (flybussen). Etter en hevendelse/klage i sommer angående bruk av taxi som en del av flybussen, har administrasjonssjefen bedt om en redegjørelse fra Svalbard Busservice angående flybussen og bruken av ruteløyve. I brev av redegjør Svalbard Busservice AS for hvordan ruteløyve (flybussen) blir praktisert. Det vises blant annet til at det normalt er nok med en flybuss, da det gjennomsnittlig er ca. 35 passasjerer pr. rute. De uttaler også at noen ganger blir bussen full av bagasje, men kun halvfull av passasjerer. Videre vises det til at fly kan bli forsinket og dette medfører at flere fly kommer samtidig. De uttaler at de helt siden oppstart har satt inn ekstra materielle ved behov for å frakte de som skal ta flybussen. Å sette inn ekstra kjøretøy ved behov har vært i samsvar med Longyearbyen lokalstyres forståelse av hvordan ruteløyve kan benyttes. Dette samsvare også med slik ruteløyve kan brukes på fastlandet, jfr. yrkestransportforskriften 26. Administrasjonssjefen har tatt opp problemstillingen med samferdselsdepartementet. I brev fra samferdselsdepartementet av (se vedlegg 1), ble det presisert at et ruteløyve ikke gir rett til å ta i bruk ekstra materiell for å tilfredsstille ordinært behov for 5

6 2016/ Side 2 av 4 transport i samsvar med godkjent ruteplan, slik tilfelle er for rutetransport omfattet av yrkestransportforskriften 26. I brev av , se vedlegg 2, uttaler samferdselsdepartementet følgende: «For at en ruteløyvehaver på Svalbard skal kunne få adgang til å sette inn ekstra materiell på sine ruter må dette som utgangspunkt skje ved at Longyearbyen lokalstyre tildeler nye ruteløyver. Alternativt kan Longyearbyen lokalstyre endre vilkårene for ruteløyvehavers tildelte turvognløyver slik at disse kan settes inn i rutetransport ved behov. Sistnevnte løsning ligger innenfor den kompetanse som Longyearbyen lokalstyre har som løyvemyndighet og vi kan ikke se at løsningen skulle innebære at andre løyvehavere har rett til å få endret sine turvognløyvevilkår på tilsvarende måte ut fra hensynet til likebehandling. Bakgrunnen for det er at rutetransport er en enerett som kun den som er tildelt rutetransportløyve har adgang til å drive.» Brevene fra samferdselsdepartementet er bakgrunnen for at vi har varsler endring av tidligere vedtak. Forhåndsvarsel om endring av vilkårene i vedtak av er sendt Svalbard Busservice AS i brev av Svalbard Busservice AS har i e-post av kommentert forhåndsvarselet: «Viser til mottatt brev. Hadde vært ønskelig at det nye vilkåret er koblet imot flybuss løyvet, eller at det i teksten fremgår at det gjelder innehaver av ruteløyve for flybuss har anledning til å sette inn ekstra materiell etter behov. Ellers kan jo hvem som helst med turvognløyve påstå det er behov for ekstra flybuss og bare starte opp å kjøre flybusspassasjerer.» Vurdering: Et ruteløyve gir kun rett til å drive transport med en motorvogn, jf. forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 6. Administrasjonssjefen ser at det i perioder er behov for at det settes inn flere motorvogner på ruten. Dette skyldes både mye bagasje og at flere fly kan ankomme og dra samtidig blant annet pga. forsinkelser. Det er to mulige løsninger av denne saken, jfr., brev fra departementet : 1. Tildele nye ruteløyver 2. Endre vilkårene for ruteløyvehavers tildelte turvognløyver slik at disse kan settes inn i rutetransport ved behov. Vurdering av alternativ 1: Det kan lyses ute flere ruteløyver på Flybussen. Dette har tidligere vært på høring i forbindelse med revidering av retningslinjene for tildeling av transportløyve våren 2016 og vært opp til behandling i AU , sak 14/16. Tre aktører støttet den gangen ikke forslaget om å øke antall løyver for å drive persontransport i rute. Fra høringsuttalelsene den gangen fremkom følgende: - Ikke lønnsomhet i at man sloss om passasjerene. - Begrenset med plass/parkering for busser på flyplassen - Uheldig miljøaspekt å la 3 tilbydere utføre det en kan 6

7 2016/ Side 3 av 4 - Tilgjengelig areal/parkeringsmuligheter for buss på lufthavna er ikke dimensjonert for 3 tilbydere - Beskjedent passasjergrunnlag ikke god økonomi i å drive flybuss - Risiko for at tilbyderne forsvinner og tilbud om flybuss opphører - Er det hensiktsmessig med flere tilbydere på tross av ønske om lokal konkurranse, det anses neppe økonomisk lønnsomt i et begrenset marked Administrasjonens vurdering som ble vedtatt av AU var følgende (se vedlegg 5): «Når det gjelder forslag om å øke antall løyver for persontransport i rute, er det ingen av de som har uttalt seg, som støtter forslaget. De som har uttalt seg kjenner markedet fra ulike perspektiv men uttalelsen er samsvarende. Administrasjonen ønsker sunn konkurranse i Longyearbyen, men ser at det pr. i dag er for tynt grunnlag og således for tidlig å tenke evt. konkurranse. Dersom antall flygninger øker og passasjertallene fortsetter å øke, kan det imidlertid bli ønskelig å se på spørsmålet på nytt.» Administrasjonssjefen kan ikke se at antall flygninger har økt siden mars Det er ikke grunnlag for å vurdere antall ruteløyver på Flybussen annerledes nå. Administrasjonssjefen er derfor fortsatt av den oppfatning at det pr. i dag er for tynt grunnlag for at flere selskap skal kunne konkurrere om flybussruten. Administrasjonssjefen anbefaler derfor at det ikke utlyses flere ruteløyver for flybussen. Hvis det skal utlyses flere ruteløyver må retningslinjene for tildeling av transportløyve først revideres, da retningslinjene sier at det kun skal være en ruteløyve. Vurdering av alternativ 2: Det følger av samferdselsdepartementets brev av at dersom det stilles vilkår om at turvognløyvene kan settes inn som ekstra materiell på i rutetransport ved behov, kan turvognene brukes i flybussruten. Begrunnelsen for ruteløyve som ble gitt i enkeltvedtak av , vedlegg 4, var blant annet følgende: «Gjeldende tilbyder leverer en stabil tjeneste, har lang erfaring med tjenesten og tilfredsstillende økonomisk evne. Det er ikke innkommet opplysninger som gir grunn til å endre tildelingen i forhold til tildelingen forrige gang.» Administrasjonssjefen har ingen opplysninger om at Svalbard Busservice AS ikke har en stabil tjeneste. Selskapet har også i alle år satt inn ekstra busser på flybussen ved behov. Dette er som nevnt helt i samsvar med slik også Longyearbyen lokalstyre har ment at ruteløyve skal brukes. Dette har fungert bra. Administrasjonssjefen mener derfor at det bør tilføyes et vilkår til alle transportløyvene selskapet har, slik at praksisen som til nå har vært benyttet blir i samsvar med forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen, jfr. uttalelsen fra samferdselsdepartementet datert Se vedlegg 2. Administrasjonssjefen anbefaler at følgende vilkår blir tilføyd de tolv turvognløyvene som Svalbard Busservice fikk tildelt av Administrasjonsutvalget i sak 15/16, og vedtak av : 7

8 2016/ Side 4 av 4 «Turvognen kan ved behov settes inn som ekstramateriell på flybussruten.» Dette vilkåret er kun gitt til turvognløyvene til ruteløyvehaver Svalbard Busservice AS. Andre turvognløyver enn de som Svalbard Busservice har kan derfor ikke brukes som ekstramateriell på ruten (flybussen). LL presisere at drosjeløyver ikke kan brukes som ekstramateriell til flybussen. Det er ruteløyvehaver som avgjøre om det er behov for ekstramateriell. Vedlegg 1 Svar på spørsmål om løyve for persontransport i rute 2 Ytterligere spørsmål om persontransport i rute i Longyearbyen 3 Redegjørelse fra Svalbard busservice 4 Vedtak om transportløyve for rute - Svalbard Busservice AS Saksfremlegg - Revidering av retningslinjer for tildeling av transportløyve - behandlet i AU

9 Longyearbyen Lokalstyre Sandnesaunet, Tone Deres ref Vår ref Dato 16/ Spørsmål om løyve for persontransport i rute Vi viser til din henvendelse av 5. oktober 2016 angående spørsmål om løyve for persontransport i rute og mulighetene for å benytte flere busser til å dekke opp behovet på en rute det er gitt ruteløyve for. Det følger av Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 6 annet ledd at "Ett løyve gir rett til å drive transport med en motorvogn." Dette innebærer at et rutevognløyve ikke gir rett til å ta i bruk ekstra materiell for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, slik tilfellet er for rutetransport omfattet av yrkestransportforskriften 26. Dersom selskapet som er tildelt ruteløyve for flybuss i Longyearbyen ønsker å benytte seg av øvrige turvognløyver for å dekke opp et behov ved rutetransporten må dette skje ved at Longyearbyen lokalstyre setter nye vilkår for tildelte løyver, eventuelt at lokalstyret tildeler nye ruteløyver. Med hilsen Arnfinn Øen (e.f.) spesialrådgiver Børge Breimo Helstrøm førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kollektivtransport- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg baneavdelingen Børge Breimo 0030 Oslo Org no. Helstrøm postmottak@sd.dep.no

10 Longyearbyen Lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 16/ Ytterligere spørsmål om persontransport i rute i Longyearbyen - Vi viser til deres henvendelser av 5. oktober og 10. november dette år vedrørende adgangen for ruteløyvehavere i Longyearbyen til å sette inn ekstra materiell på sine ruter ved behov. Som vist til i vårt brev av 10. oktober er det som utgangspunkt ikke adgang for ruteløyvehavere i Longyearbyen til å sette inn ekstra materiell på sine ruter. Dette følger av Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 6 annet ledd, hvor det heter at "Ett løyve gir rett til å drive transport med en motorvogn.". Bestemmelsen i nevnte 6 er til forskjell fra regelen i yrkestransportforskriften 26 som sier at innehaver av ruteløyve, ikke bare kan, men skal "sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd." For at en ruteløyvehaver på Svalbard skal kunne få adgang til å sette inn ekstra materiell på sine ruter må dette som utgangspunkt skje ved at Longyearbyen lokalstyre tildeler nye ruteløyver. Alternativt kan Longyearbyen lokalstyre endre vilkårene for ruteløyvehavers tildelte turvognløyver slik at disse kan settes inn i rutetransport ved behov. Sistnevnte løsning ligger innenfor den kompetanse som Longyearbyen lokalstyre har som løyvemyndighet og vi kan ikke se at løsningen skulle innebære at andre løyvehavere har rett til å få endret sine turvognløyvevilkår på tilsvarende måte ut fra hensynet til likebehandling. Bakgrunnen for det er at rutetransport er en enerett som kun den som er tildelt rutetransportløyve har adgang til å drive. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kollektivtransport- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg baneavdelingen Børge Breimo 0030 Oslo Org no. Helstrøm postmottak@sd.dep.no

11 Med hilsen Arnfinn Øen (e.f.) spesialrådgiver Børge Breimo Helstrøm førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 11

12 12

13 13

14 14

15 Svalbard Busservice A/S Postboks LONGYEARBYEN Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ N10 Inger Marie Haukalid Tildeling av transportløyver tilhørende turvognløyve I og løyve for persontransport i rute- Svalbard Busservice A/S - løyver for persontransport mot vederlag i Longyearbyen Svalbard Busservice A/S søker om tolv turvognløyve I og om ett løyve for persontransport i rute. Persontransport i rute har rett og plikt til å drive helårlig flybuss. Turvognløyve I gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet. Daglig leder har dokumentert at han oppfyller kravene for tildeling av løyve for persontransport mot vederlag. Vedtak: Med hjemmel i «Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen» jfr. «Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk mot vederlag i Longyearbyen, og vilkår for tildeling og drift av løyver for persontransport mot vederlag», tildeles Svalbard Busservice A/S, org.nr , tolv løyver for turvogn I og løyvet for persontransport i rute (flybussen). De tildelte løyver er gyldige t.o.m Fra vedtaket hitsettes; «Gjeldende tilbyder leverer en stabil tjeneste, har lang erfaring med tjenesten og tilfredsstillende økonomisk evne. Det er ikke innkommet opplysninger som gir grunn til å endre tildelingen i forhold tildelingen forrige gang. Vedtaket er fattet av Administrasjonsutvalget i sak 15/16, Løyvenummer: Svalbard Busservice A/S tildeles følgende løyvenummer Turvognløyve I løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer løyvenummer Persontransport i rute løyvenummer Løyvedokument påført løyvenummer skal oppbevares i motorvognen. 15

16 2016/277-3 Side 2 av 3 Kjøreseddel: Sjåfør av turvogn skal i tillegg til førerkort ha gyldig kjøreseddel utstedt av Sysselmannen på Svalbard. Vilkår for turvognløyve: For turvognløyve gjelder bl.a. følgende bestemmelser (jfr. Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk mot vederlag i Longyearbyen, og vilkår for tildeling og drift av løyver for persontransport mot vederlag): 2. Definisjoner a. Ruteløyve, løyve som gir innehaver rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn b. Turvognløyve I, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet c. Turvognløyve II, løyve som gir innehaver rett til å drive persontransport av kunder til/fra startsted for aktivitet/opplevelse, med motorvogn utenfor rute registrert for høyst åtte personer i tillegg til førersetet d. 3. Aktivitetsturisme Transport i tilknytning til aktivitetsturisme omfattes også av løyveplikt (turvognløyve I eller turvognløyve II). Når transport inngår i en aktivitets- eller opplevelsespakke det betales for, vil løyveplikt for transporten utløses dersom det ikke er snakk om enkeltstående tilfeller. 4. Antall løyver og vilkår for tildeling og drift av løyver for perioden Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, passasjersikkerhet og tilfredsstillende økonomisk evne. Ruteløyve for flybuss (persontrafikk knyttet til ankomst/avgang Svalbard lufthavn), ett løyve. Løyvehaver har rett og plikt til å drive helårlig flybuss. Løyvehaver plikter å ha tilgang til reservemateriell slik at driftsstans unngås. Buss som benyttes til dette løyve må ha tilgjengelig bilbelte for sittende passasjerer. Turvognløyve I, ingen begrensninger på antall. Innehaver av turvognløyve I kan starte forsøk med rutetilbud (unntatt persontransport som omfattes av ruteløyve for flybuss). Dersom et nytt rutetilbud fremstår som varig, kan Longyearbyen lokalstyre kreve at forslag til rute, rutetider og takster godkjennes av lokalstyret. Turvognløyve II, ingen begrensninger på antall. Turvognløyve II tildeles turoperatører innenfor aktivitetsturisme og skal knyttes direkte til aktivitet. Turvognløyve II gir ikke rett til å hente passasjerer på flyplass og kjøre til overnattingssted, eller hente på hoteller og kjøre til spisested, butikk eller andre aktiviteter der transporten ikke er en naturlig del av aktiviteten. Turvognløyve II gir ikke tillatelse til ordinær drosjekjøring eller persontransport på oppdrag for andre. 7. Løyvenummer/løyvedokument Alle løyver tildeles løyvenummer. Løyvedokument påført løyvenummer skal oppbevares i motorvognen. For selskapsvognløyve skal registreringsnummer påføres løyvedokumentet. 8. Forskrift, godkjent materiell med mer Alle løyver skal driftes i samsvar med forskrift om persontrafikk med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen. Motorvogn som benyttes skal oppfylle gjeldende tekniske krav og være godkjent for den transport som skal utføres. Motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent 16

17 2016/277-3 Side 3 av 3 taksameter og taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt løyvenummer. 9. Revisjon av retningslinjer Retningslinjene gjelder inntil de blir revidert av Longyearbyen lokalstyre. Som hovedregel bør retningslinjene tas opp til vurdering i forbindelse med samlet utlysning av transportløyver for ny 5- årsperiode. Klageadgang Dette vedtaket er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven, kan enkeltvedtak påklages. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket ble mottatt. Klagen må fremsettes skriftlig og signeres av deg eller den du gir fullmakt til. Klagen må utformes slik at det kommer frem hvilken del av vedtaket du klager på, hva du mener skal være riktig resultat og en begrunnelse på hvorfor du klager. Klagen sendes til Longyearbyen lokalstyre. Dersom klagen ikke medfører at vedtaket blir omgjort, vil klagen og saken bli sendt til Sysselmannen. Du har rett til å få veiledning i forbindelse med saken din, jfr. forvaltningsloven 11. Videre har du rett til innsyn i sakens dokumenter, jfr. forvaltningsloven 18 jfr. 19. Du kan henvende deg til Longyearbyen lokalstyre for bistand. Reglene for klage fremkommer i forvaltningsloven 28 og følgende. Med vennlig hilsen Inger Marie Haukalid juridisk rådgiver Vedlegg: 1 Løyve for persontransport i rute , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 2 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 3 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 4 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice AS 5 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 6 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 7 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 8 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S - 9 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 10 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 11 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 12 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 13 Turvognløyve I , løyvenummer Svalbard Busservice A/S 17

18 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/65-1-N10 Inger Marie Haukalid Revidering av retningslinjene for tildeling av transportløyve Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Administrasjonen legger frem følgende anbefaling: 1 Retningslinjene for tildeling av transportløyve videreføres i sin nåværende form for løyveperioden med unntak av pkt 4., hvor følgende punkt tilføyes: Dersom flere tilbydere søker løyve enn antall løyver som tildeles, kan følgende momenter vektlegges: tilbyderens erfaring og kompetanse med tjenesten, passasjersikkerhet, stabil virksomhet i Longyearbyen, ansiennitet og tilfredsstillende økonomisk evne. 2 Administrasjonsutvalget ber administrasjonen utrede behovet for å stille som vilkår for transportløyve at kjøretøyet har setebelter montert for passasjerer, med det formål at eventuell slik endring av retningslinjene kan tre i kraft fra neste løyveperiode, d.v.s Saksopplysninger: Det følger av delegasjonsreglementet for Longyearbyen lokalstyre punktene 3.4.7, og , at Lokalstyret beslutter hvilke løyver som skal tildeles og hvor mange. AU er delegert myndighet til å tildele og inndra løyver. Administrasjonssjefen er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak og andre vedtak av ikke prinsipiell karakter. Under behandlingen av ny tildeling av transportløyve, er det kommet frem et behov for å revidere retningslinjene for tildeling av transportløyve. I forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen 4, er Longyearbyen gitt hjemmel til å fastsette antall løyver i Longyearbyen. Løyve tildeles kvalifiserte søkere etter skjønn og på vilkår fastsatt av Longyearbyen Lokalstyre. I forskriftens 5 er det stilt følgende krav; søker må være fylt 20 år, må fremlegge politiattest, må ha gyldig førerkort for vedkommende motorvogn og ved tildeling til selskap eller annen sammenslutning må daglig leder fylle kravene til alder og politiattest. Retningslinjene ble revidert siste gang i mars 2012 i forbindelse med innførsel av turvognløyve II. 18

19 2016/65-1 Side 2 av 4 Siden den gang har både flytrafikken og båttrafikken hatt en kraftig økning. Tallene fra Avinor og Svalbard Longyear lufthavn viser en økning i passasjergrunnlaget på i 2015 mot i Når det gjelder passasjergrunnlaget ved båttrafikken, så var det i november 2015 mot i Det har til nå vært tildelt følgende løyver: 1 løyve for persontransport i rute 6 løyver for drosjenæring 1 løyve for selskapsvogn Ubegrenset antall Turvognløyve I og II Administrasjonen utarbeidet forslag til endring av retningslinjene. I forslaget ble det foreslått å åpne for å utvide antall løyver til inntil 3 for å drive persontransport i rute, stille som vilkår for løyve at kjøretøyer knyttet til det aktuelle løyvet hadde montert setebelter og foreslått flere momenter som kan vektlegges dersom flere tilbydere enn tilgjengelige løyver søker. Det ble sendt brev direkte til alle som hadde søkt om ny periode for løyve, samt kunngjort i Svalbardposten. Det ble mottatt fire uttalelser; herunder fra Arctic Tapas, Svalbard Busservice, Henningsen Transport og Guiding og Avinor. Forslaget om å kunne se hen til flere momenter ved tildeling av løyve dersom det er flere tilbydere enn antall løyver, har ikke mottatt konkrete høringsuttalelser. Nåværende løyvehaver har opplyst hvordan selskapet har innrettet seg og tilpasset seg etter behov som løyve reiser, fremhever at selskapet har lang erfaring og kompetanse, og har utført tjenesten siden aktører støtter ikke forslag om å øke antall løyver for å drive persontransport i rute. Fra høringsuttalelsene fremkommer følgende: - Ikke lønnsomhet i at man sloss om passasjerene. - Begrenset med plass/parkering for busser på flyplassen - Uheldig miljøaspekt å la 3 tilbydere utføre det en kan - Tilgjengelig areal/parkeringsmuligheter for buss på lufthavna er ikke dimensjonert for 3 tilbydere - Beskjedent passasjergrunnlag ikke god økonomi i å drive flybuss - Risiko for at tilbyderne forsvinner og tilbud om flybuss opphører - Er det hensiktsmessig med flere tilbydere på tross av ønske om lokal konkurranse, herunder det anses neppe økonomisk lønnsomt i et begrenset marked Høringsuttalelser knyttet til vilkår om setebelte for passasjerer støttes ikke av to aktører. - Det fremheves at et slikt vilkår ikke hører hjemme i retningslinjer for tildeling av løyve - Beltekrav vil sette stopper for å kjøpe inn nyere busser i klasse 1 (bygd for hyppig avog påstigning) - Tung økonomisk kostnad med ettermontering - Det er ikke mulig å ettermontere belter i de fleste bussene i Longyearbyen (stort sett busser i klasse 2 og klasse 3) o Krav til feste i stolkonstruksjon o Stolen må være festet i gulvets rammekonstruksjon - Norske myndigheter anbefaler ikke ombygging i eldre busser? - Fysisk/praktisk umulig å installere bilbelter i eksisterende kjøretøy som finnes på øya i løpet av inneværende sesong. 19

20 2016/65-1 Side 3 av 4 - Ikke mulig å leie inn tilsvarende tjenester med godkjente kjøretøy da de fleste andre aktører på området vil være i samme situasjon som oss mht sine kjøretøy. - Store kostnader å investere i nytt utstyr på så kort varsel - Vil i praksis kunne stoppe opp hele næringen i den travleste sesongen. - Vil i liten grad forsvare kostnaden ved å bygge om på grunn av at bussene i stor grad brukes til kortere kjøreturer med lav hastighet. - Leveransen vil kunne stoppe opp mens en jobber med en økonomisk og praktisk mulighet for å imøtekomme nye krav. - Rimelig tidsfrist for å oppgradere/erstatte med nytt kjøretøy vil måtte være minimum 2-3 år. - Forslag om en konsekvensanalyse; med fokus på vurdering av faktiske forhold; busskjøring på Svalbard som kan sammenlignes med en vanlig bybuss på fastlandet og med begrensede rammer. - Så omfattende endring at en må dispensere i hele løyveperioden eller vente med en slik omfattende endring til neste periode, etter å ha utført nevnte utredning Vurdering: Retningslinjene for tildeling av transportløyve skal revideres i forbindelse med tildeling av løyver for en ny periode. Administrasjonen ønsket å sette fokus på passasjersikkerhet. Turisme er en næring i vekst og er en stor bruker av transportnæringen. Økt turisme gir økt trafikk, sightseeing, og trafikk til og fra flyplass og havna. Forslag til nye retningslinjer ble sendt ut på høring. To store aktører kom med innsigelser til forslag. Innsigelsene var av en slik karakter at administrasjonen ser det er for kort tid til å innføre endringene. Aktørene har pekt på store utfordringer med å iverksette en slik endring. Administrasjonen erkjenner at forslaget om setebelter i kjøretøy kan ha store ringvirkninger for aktørene i markedet, og at det dermed må utredes noe mer før en evt. slik retningslinje kan foreslås. Bussene som er i aktivitet her er godkjente i sin klasse, og administrasjonen legger til grunn at de fyller de tekniske kravene slik de lød på registreringstidspunktet for kjøretøyet. Dette resulterer i at det er en del busser her på øya som er registrert før krav til setebelte ble innført. Det anbefales at gjeldende retningslinjer videreføres i sin nåværende form. Samtidig ønsker administrasjonen å stille spørsmål om man skal sette fokus på økt passasjersikkerhet, med tanke på kjøretøyene i Longyearbyen er av ulike alder og flere av bussene har ikke setebelter. Ønsker politikerne at vi skal sette mer fokus på dette og evt. endre retningslinjene på sikt med vilkår knyttet til passasjersikkerhet for ulike løyveklasser? Under normale omstendigheter vil markedet regulere seg selv da transportkjøpere stiller krav til produktet de kjøper, men her oppe er det andre markedsmekanismer. Her må kundene forholde seg til det tilbudet som finnes på øya. Administrasjonen er ikke kjent med hva kundene setter fokus på, men stiller spørsmål om lokalstyret skal ta et slikt ansvar på grunn av at markedsforholdene er slik de er. Når det gjelder forslag om å øke antall løyver for persontransport i rute, er det ingen av de som har uttalt seg, som støtter forslaget. De som har uttalt seg kjenner markedet fra ulike perspektiv men uttalelsen er samsvarende. Administrasjonen ønsker sunn konkurranse i Longyearbyen, men ser at det pr. i dag er for tynt grunnlag og således for tidlig å tenke evt.konkurranse. Dersom antall flygninger øker og passasjertallene fortsetter å øke, kan det imidlertid bli ønskelig å se på spørsmålet på nytt. 20

21 2016/65-1 Side 4 av 4 Dersom det er flere tilbydere som søker løyve enn det er tilgjengelig antall løyver, ønsker administrasjonen at det bør være flere momenter en må kunne vektlegge. Det vil gi en bredere og bedre vurdering av de ulike tilbyderne, og sikre en stabil og trygg tjeneste for brukerne. Retningslinjene sier lite om hva som skal vektlegges utover hensyn til ansiennitet, dersom det er to likestilte kandidater. Administrasjonen har ikke mottatt noen konkrete høringsuttalelser som gir momenter for eller mot en slik endring. Vedlegg: 1 Retningslinjer knyttet til forskrift om persontrafikk i Longyearbyen, godkjent av lokalstyret Forslag til retningslinjer for tildeling av transportløyver

22 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Joakim Damkås Invitasjon til medlemskap i Tromsø-områdets regionråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre ønsker fortsatt å ha observatørstatus i Tromsø-områdets regionråd og takker nei til invitasjon til fullverdig medlemskap. Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre (LL) mottok den invitasjon fra Tromsø-områdets regionråd med tilbud om fullverdig medlemskap i regionrådet. LL har fra november 2011 hatt en observatørstatus i rådet. Regionrådet la høsten 2016 en av sine samlinger til Longyearbyen. Vurdering: Det er administrasjonssjefen og lokalstyreleder sin vurdering at nåværende samarbeidsform, der Longyearbyen lokalstyre har en observatørstatus i regionrådet fungerer godt. Longyearbyen lokalstyre har en spesiell status og samhandler både direkte med nasjonale myndigheter og ulike regioner og kommuner på fastlandet. Det vil derfor ikke være naturlig for Longyearbyen lokalstyre å ha medlemskap i et bestemt regionråd. Ved å bevare nåværende samarbeidsform sikres både god kontakt med en region som det er naturlig å samhandle med og Longyearbyen lokalstyre står friere fra sak til sak i å samhandle med de regioner og kommuner på fastlandet hvor det er naturlig. Vedlegg 1 Invitasjon til Longyearbyen lokalstyre om medlemskap i Tromsø-områdets regionråd 2 Vedtekter for Tromsø-områdets regionråd Andre vedlegg (ikke vedlagt): 22

23 å Tromsø-områdets regionråd U Balsfjord Karlsøy Tromsø kommune kommune kommune Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 MOTTATT U 9 NOV 9171 LONGYEARBYEN LONGYEAHBYEN LOKALSTYHE Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: m: Dato: 16/7360 /56987/ Yngve Voktor Telefon: TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD ANBEFALER AT LONGYEARBYEN LOKALSTYRE TAS OPP SOM MEDLEM I REGIONRÅDET. Tronzsø-onzrådets regionråd ønsker med dette å invitere Longyearbyen lokalstyre inn som medlem i Tromsø-områdets regionråd. Bakgrunn for anbefalingen Longyearbyen lokalstyre har hatt observatørstatus i Tromsø-oinrådets regionråd siden september Ideen om å utvide regionrådet med Longyearbyen lokalstyre kom på banen under fylkesmannens Januarmøte i ldeen ble da diskutert med daværende leder Kjell Mork. Resultatet av dette ble at man inviterte lokalstyret til å overvære regionrådets møte i Malangen, mars 201 l, hvor man da også hadde satt en eventuell utvidelse av regionrådet til også å omfatte Longyearbyen lokalstyre på sakskartet. Dette etter en administrativ og politisk dialog mellom regionrådet politiske og administrative ledelse regionrådet og lokalstyre. Regionrådet behandlet dette spørsmålet første gang i sak 018/1 1. Utvidelse av regionrådet Longyearbyen lokalstyre. Følgende vedtak ble fattet enstemmig. 1. Tromsø-områdets regionråd imøteser en søknad fra Longyearbyen loka/råd. Regionrådet presiserer viktigheten av å ha en god kontakt med Svalbard, noe som kan oppnås gjennom at Longyearbyen loka/råd b/irful/verdig med/em. POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST Postboks 6900 Radhusgt. 2 NO MVA postmottak@tromso TROMSØ 9008 Tromsø kommune.no 23

24 2. En søknad må etter regionrådets vedtekter, 8 UTV/DELSE/UYTREDEN, 1.te ledd, behandles i det alle regionrådets kommunestyrer, etter at det har oppnådd 2/3 flertall i regionrådet. På møtet oppsummerte daværende lokalstyreleder Kjell Mork saken med følgende ord: Vihar mange sektorer som vi kan og ønsker å samarbeide pa. Jeg vil anbefale for det nye lokalstyret å sende søknad om opptak i Tromsø-områdets regionråd. lo Etter invitasjonen behandlet lokalstyret denne saken i 2012 i to instanser, henholdsvis Administrasjonsutvalget og Lokalstyret, sak 86/12. Vedtak Longyearbyen lokalstyre søker ikke Tromsø-områdets regionråd om deltakelse i regionrådet, men ber omfortsatt observatørstatus. Tromsø-området regionråd behandlet søknaden om fortsatt observatørstatus i møte 9. november 2012, sak 044/ 12- Longyearbyen lokalstyre søker fortsatt observatørstatus. Vedtak 1. T romsø-ornrådets regionråd tar Longyearbyen lokalstyres 'vedtak i saken til etterretning. T ronzsø-onzrådets regionråd ønsker Longyearbyen lokalslyrelfortstrtt velkommen som obsenator i regionrådet. Enstemmig vedtatt Spørsmålet om å invitere Longyearbyen lokalstyre inn i regionrådet som fullverdig medlem har etter dette vedtaket vært reist flere ganger. Sist i regionrådsmøte 27. mai i år, da vedtok også regionrådet at en skulle se om en kunne legge neste regionrådsmøte til Svalbard i den hensikt å besøke lokalstyret, Sysselmannen og UNIS for på denne måten å orientere seg og skaffe informasjon om hva som skjer på Svalbard i dag og utfordringer som vi nord står overfor både når det gjelder næringsutvikling herunder reiseliv, miljøspørsmål i Arktis, FoU i Arktis samt muligheten for å knytte nærmere bånd med Longyearbyen lokalstyre. Etter besøket i Longyearbyen, lokalstyret og samtaler med lokalstyreleder har regionrådet blitt forsterket i sin tro om at det vil være riktig å invitere Longyearbyen lokalstyre inn som fullverdig medlem i regionrådet. Derfor denne invitasjonen. Tromsø-områdets regionråd l dag består regionrådet av kommunene Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Regionrådet skal arbeide med følgende områder, jfr. dagens vedtekter, 2 Formål: Tromsø-områdets Regionråd skal arbeide med saker av. felles interesse-for kommunene og _fremme regionens interesser utad. 24

25 Hovedmålsetting: Regionrådet skal fungere som et samlende organ, og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utvikling av Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune. Regionrådet har hovedansvaret for å ivareta kommunenes engasjement på det regionale plan, og sørge for en samordnet og effektiv ledelse av denne for å nå de mål som regionrådet fastsetter, bl.a. ved å - Utvikle samarbeidsforetak som egne resultatområder der dette er naturlig. - Fortløpende vurdere organisering, beslutningsstruktur og ansvarsfordeling mellom ulike regionale virksomheter. - Utvikle samarbeid innenfor ansvarsområder der dette kan virke til bedre og mer effektiv drift av offentlig service, for eksempel landbruk, fiskeri, skogsforvaltning, turisme, friluftsliv, mv. - Forsterke det regionale samarbeid i samferdselssaker. - Samarbeide om helse- og omsorgstiltak - Utvikle faglig og pedagogisk samarbeid melloni skolene. - Etablere felles ungdomstiltak gjennom ungdomshusene Tvibit. Bula og Credo - Samordne satsing på kultur og kulturutvikling. Finansiering Regionrådets finansiering er nedfelt i vedtektenes 7 Økonomi. Kostnadene ved drift av regionrådet finansieres ved årlig tilskudd fra kommunene etter iiedtattfordelingsnøkkel. 50 % av zitgiftene deles likt mellom de tre kommunene, de resterende 50 "o, deles etter medlemskommunenesfolketall. Større enke/tprosjekter finansieres særskilt. Regionrådet skal ha eget regnskap og budsjett. Regnskapet føres av vertskommunen. Vertskommunen er Tromsø kommune som også har arbeidsgiveransvaret. Regionrådet har kontor i Tromsø kommunes rådhus. l dag er driftstilskuddene på henholdsvis for Balsfjord kr og for Karlsøy kr Et eventuelt opptak av Lyngen kommune som medlem i Tromsø-områdets regionråd reguleres av regionrådets vedtekter, 9. Utvidelse/zittreden og endring av vedtekter, siste ledd. 25

26 Regionrådet kan med 2/3 flertall anbefale opptak av nye kommuner. Slike vedtak må godkjennes av kommunestyrene i alle kommunene i regionrådet. Tromsø-områdets regionråd ser frem til Longyearbyen lokalstyre som en ny samarbeidspartner i regionrådet. 1 Med vennlig hilsen J/arle Aarbakke leder Tromsø-områdets regionråd Vedlegg: Tromsø-områdets gjeldene vedtekter 26

27 å Tromsø-om rådets regionråd W U Balsfjord Karlsøy Tromsø kommune kommune kommune Vedtekter for Tromsø-områdets regionråd Opprettet Revidert Revidert DELTAKENDE KOMMUNER OG OPPNEVNING AV REPRESENTANTER Tromsø-områdets Regionråd er et samarbeidsorgan mellom Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune. Regionrådet består av 9 medlemmer med 3 representanter fra hver av de samarbeidende kommunene. For de kommuner med formannskapsmodell skal ordfører og varaordfører være medlemmer. Det siste medlemmet, samt tre varamedlemmer, velges av og blant de enkelte kommunestyrer. varamedlemmene oppnevnes i rekkefølge for de tre medlemmene i sin kommune. For kommuner med parlamentarisk styringsmodell skal byrådsleder og ordfører være medlemmer, med nestleder i byrådet og varaordfører som personlige stedfortredere. Det siste medlemmet, og vara for dette, oppnevnes av og blant de enkelte kommunestyrer. Medlemmene i Regionrådet velges for 4 år og skal følge valgperioden. Regionrådet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder for 2 år om gangen. 2 FORMÅL Tromsø-områdets Regionråd skal arbeide med saker av felles interesse for kommunene og fremme regionens interesser utad. Hovedmålsetting: Regionrådet skal fungere som et samlende organ, og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utvikling av Balsfjord, Karlsøy og Tromsø kommune. Regionrådet har hovedansvaret for å ivareta kommunenes engasjement på det regionale plan, og sørge for en samordnet og effektiv ledelse av denne for å nå de mål som regionrådet fastsetter, bl.a. ved å - Utvikle samarbeidsforetak som egne resultatområder der dette er naturlig. - Fortløpende vurdere organisering, beslutningsstruktur og ansvarsfordeling mellom ulike regionale virksomheter. - Utvikle samarbeid innenfor ansvarsområder der dette kan virke til bedre og mer effektiv drift av offentlig service, for eksempel landbruk, fiskeri, skogsforvaltning, turisme, friluftsliv, mv. - Forsterke det regionale samarbeid i samferdselssaker. Postadresse: Gateadresse: Org.nummer: Telefon / fax: E-post: Bank / post: Postboks 6900 Radhusgata 2 NO MVA postmottak@tromso.kommune.no Tromsø

28 : v - Samarbeide om helse- og omsorgstiltak - Utvikle faglig og pedagogisk samarbeid mellom skolene. - Etablere felles ungdomstiltak gjennom ungdomshusene Tvibit, Bula og Credo - Samordne satsing på kultur og kulturutvikling. 3 AVVIKLING AV MØTER/SAKSBEHANDLING Regionrådet skal ha møter minimum to ganger hvert halvår og ellers når lederen bestemmer det, eller minst en av de deltakende kommuner, arbeidsutvalget eller minst 1/3 av regionrådets medlemmer krever det. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Hver representant har en stemme. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved voteringer må et flertall av regionrådets ni medlemmer være tilstede før regionrådet er beslutningsdyktig. Samtlige kommuner som berøres av vedtaket må også være representert. Dersom regionrådet ikke er beslutningsdyktig, innkalles det snarest til nytt møte med 14 dagers varsel. lnnkallingen skal redegjøre for utfallet av første møte. For øvrig gjelder kommuneloven og forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling tilsvarende. Rådmann/administrasjonssjef og kommunaldirektør for byrådsleder i de deltakende kommuner innkalles til regionrådsmøtene med møte- og talerett. Lederen kan også innkalle andre til møteri regionrådet og arbeidsutvalget. De enkelte kommuner skal holdes løpende orientert om regionrådets virksomhet ved at Regionrådets vedtak oversendes i etterkant av møtene. 4 ARBEIDSUTVALG Ordførerne og byrådsleder utgjør regionrådets arbeidsutvalg. Varaordfører og nestleder for byrådet skal være vararepresentanter til arbeidsutvalget. Leder av regionrådet er også leder for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har ansettelsesmyndighet og er forhandlingspart ved lønnsforhandlinger. Arbeidsutvalget kan uttale seg og fatte vedtak etter fullmakt fra Regionrådet. Referat fra arbeidsutvalget legges fram for regionrådet. 5 ADMINlSTRATIVT UTVALG Rådmann/administrasjonssjef og kommunaldirektør for byrådsleder utgjør regionrådets administrative utvalg. Det administrative utvalget avholder møter hvor de deltakende kommuner skal ha en løpende dialog om aktuelle saker. Sekretariatets daglige leder innkaller til møtene. Det administrative utvalget skal i samråd med sekretariatet sette sakslisten til Regionrådets møter og iverksette Regionrådets vedtak. 6 28

29 \ 9 SEKRETARIAT Sekretariatet består av en daglig leder lokalisert til Tromsø kommune. Tromsø kommune er vertskommune. Daglig leder skal sørge for at regionrådets formål. nedfelt i 2 i disse vedtektene, blir virkeliggjort. Daglig leder rapporterer til regionrådets leder. Sekretariatet skal i tillegg ivareta alle administrative og faglige oppgaver for regionrådet og arbeidsutvalget: - iverksette vedtak i samråd med det administrative utvalget - føre møteprotokoll/referat fra styremøter og andre viktige møter - utarbeide forslag til saksliste i samråd med det administrative utvalget, og sørge for at innkalling og sakspapirer blir fordelt i henhold til gjeldende reglement/vedtak - sørge for regnskap og revisjon for regionrådets virksomhet - drive system for styring og planlegging av regionrådets virksomhet, blant annet å utarbeide årsmelding, budsjett og planer mv. 7 ØKONOMl Kostnadene ved drift av regionrådet finansieres ved årlig tilskudd fra kommunene etter vedtatt fordelingsnøkkel. 50 % av utgiftene deles likt mellom de tre kommunene, de resterende 50 %, deles etter medlemskommunenes folketall. Større enkeltprosjekter finansieres særskilt. Regionrådet skal ha eget regnskap og budsjett. Regnskapet føres av vertskommunen. Det administrative utvalget skal behandle forslag til budsjett i god tid forut for behandlingen i regionrådet. Det administrative utvalget legger frem budsjettet til behandling i regionrådet senest innen 1. oktober. Hver kommune dekker møte og reiseutgifter for sine representanter. 8 ÅRSMØTE Årsmøtet skal avholdes innen utgangen avjuni måned. Følgende saker skal behandles; - årsmelding og regnskap - handlingsprogram 29

30 I no 9 UTVIDELSE/UTTREDEN OG ENDRlNG AV VEDTEKTER Regionrådet kan med 2/3 flertall anbefale opptak av nye kommuner. Slike vedtak må godkjennes av kommunestyrene i alle kommunene i regionrådet. Etter vedtak i kommunestyret kan den enkelte kommune si opp sitt deltakerforhold i Tromsø-områdets Regionråd. Utmelding må skje med seks måneders skriftlig varsel til regionrådet, og må skje i første halvår slik at uttreden kan skje senest fra årsskiftet påfølgende år Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn, jfr. kommunelovens 27 nr. 3. Endring av vedtektene forutsetter godkjenning ide enkelte kommunestyrer. 1o OPPLØSNING Oppløsning av regionrådet kan bare skje dersom samtlige kommunestyrer har fattet vedtak om dette. Hver av de deltakende kommuner er ved oppløsningen av Regionrådet ansvarlig for sin forholdsmessige eller avtalte del av rådets forpliktelser. Vedtatt. Tromsø-områdets regionråd, Malangen Brygger, 20. september Ole-Johan Rødvei Leder av regionrådet. Vedtatt: Balsfjord kommune, kommunestyret: , sak 87/13. Karlsøy kommune, kommunestyret, , sak 96/13 Tromsø kommune, kommunestyret, , sak 30

31 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/89-1- Joakim Damkås Listestøtte til politiske partier Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: For listestøtte for årene 2016 til 2019 legges mandatfordelingen fra lokalstyrevalget fra 2015 til grunn for alle årene og fordeles slik: Grunnstøtte pr. parti/liste Kr Representantstøtte i lokalstyret: Kr Parti/liste Antall Grunnstøtte pr Representant Sum listestøtte representanter parti/liste støtte Arbeiderpartiet Høyre Miljøpartiet De Grønne Venstre Sum Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre har hatt som praksis å utbetale partistøtte til partiene etter fastsatt sats per representant og per parti selv om lokalstyret ikke er omfattet av lovverket som regulerer slik støtte på fastlandet (partiloven og tilhørende forskrift). Satsen ble sist fastsatt i lokalstyresak PS 18/12, da for valgperioden Det er ikke vedtatt eller utbetalt partistøtte for 2016 ettersom det ikke er fattet nytt vedtak om partistøtte for valgperioden Det er satt av midler til partistøtte i budsjett for 2017 og økonomiplan Vurdering: Listestøtten vurderes som et viktig bidrag til partienes virksomhet og et levende lokaldemokrati. Administrasjonssjefen ser ikke at det er grunnlag for å endre på ordningen med listestøtte, bortsett fra at støtten foreslås økt med om lag 10% slik at den følger den generelle prisuvtviklingen. Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Saksframlegg lokalstyresak PS 18/12 2 Handlingsplan og økonomiplan , budsjett

32 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/94-2- Joakim Damkås Søknad om fritak fra offentlige verv - Eivind Trondsen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Eivind Trondsen fritas for sitt verv som fast medlem i oppvekst- og kulturutvalget og 3. vara for Venstre til lokalstyret ut valgperioden. Som nytt medlem av oppvekst- og kulturutvalget for Venstre velges: Saksopplysninger: Eivind Trondsen har søkt om fritak for sine politisk valgte verv grunnet flytting fra Longyearbyen. Trondsen har i valgperioden følgende politiske verv: - Fast medlem i oppvekst- og kulturutvalget - 3.vara for Venstre til lokalstyret. Vurdering: I saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre 15 står det følgende: "Den som taper valgbarheten til folkevalgt organ i valgperioden trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes utflytting fra Longyearbyen for ett år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer." Eivind Trondsens flytting antas å være permanent og det anbefales derfor at søknaden innvilges. Dersom søknaden innvilges vil det måtte foretas suppleringsvalg av nytt medlem i OKU. I saksbehandlingsforskriften framgår det at det skal velges nytt medlem og at organet skal suppleres fra samme gruppe som den uttredende tilhørte, Venstre. Dette fremgår av Saksbehandlingsforskriften ledd: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn lokalstyret eller lokalstyrekomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Videre om fremgangsmåten står det at (min utheving): 32

33 2017/94-2 Side 2 av 2 Ved suppleringsvalg etter tredje og femte ledd kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter lokalstyret, som velger vedkommende dersom valgbarhetsvilkårene er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til femte ledd siste punktum. Venstre bør derfor utpeke nytt medlem til OKU. Hvem som er valgbar til utvalget fremgår av Saksbehandlingsforskriften 13 (min utheving) og forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen 3-1 Valgbar og pliktig til å ta imot valg til faste utvalg, er den som har stemmerett ved valg til lokalstyret, og som når valget finner sted står innført i befolkningsregisteret som bosatt i Longyearbyen. Den som i forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen 3-1 er utelukket fra valg til lokalstyret, er også utelukket fra valg til faste utvalg. Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men har ikke plikt til å ta imot valg. Rett til å kreve seg fritatt for valg har den som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år. Den som er medlem av et parti som er registrert etter partiloven kapittel 2, kan nekte valg på grunnlag av listeforslag som ikke er framsatt av dette partiet. Den som har tapt sin stemmerett eller foretar revisjon for Longyearbyen lokalstyre, er utelukket fra valg til også andre folkevalgte organer enn nevnt i første ledd. Den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt foretak er utelukket fra valg til styret for foretaket. Kandidat som er oppført på valgliste ved lokalstyrevalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem, jf. forskrift om lokalstyrevalg 7-4 første ledd. En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon. Forskrift om lokalstyrevalg 3-1 Valgbarhet: 1) Valgbar til lokalstyret og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført i befolkningsregisteret for Svalbard som bosatt i Longyearbyen på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt. 2) Utelukket fra valg til lokalstyret er: a. Sysselmannen og assisterende sysselmann, b. administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre og vedkommendes stedfortreder, c. leder av forvaltningsgren i Longyearbyen lokalstyre; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående virksomheter d. sekretær for lokalstyret e. ansvarlig for regnskapsfunksjonen i Longyearbyen lokalstyre f. revisor for Longyearbyen lokalstyre 3) Om en person skal utelukkes fra valg avhenger av om vedkommende innehar stillingen når lokalstyret trer i funksjon. Vedlegg 1 VS Søknad om fritak fra verv Andre vedlegg (ikke vedlagt): 33

34 Fra: Infotorg Sendt: mandag 12. desember :29 Til: Damkås, Joakim Kopi: Trondsen, Eivind Emne: VS: Søknad om fritak fra verv Tar du denne, Joakim? Andreas Risstad Konsulent/ infotorg --- LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Næringsbygget Postboks Longyearbyen Telefon: Fra: Eivind Trondsen Sendt: fredag 9. desember :08 Til: Infotorg Kopi: Eirik Oddmund Rønning Emne: Søknad om fritak fra verv Lokalstyre Jeg vil fra nyttår avslutte min permisjon i Lufttransport, og gå inn i en stilling som ambulanseflyger på base Brønnøysund. Jeg vil ha en pendlerordning, men denne vil ha såpass korte friperioder at jeg ikke ser for meg å være hjemme i Longyearbyen noe særlig mer enn en gang annenhver måned. Av denne grunn vil jeg fra 1. januar 2017 søke meg fritatt fra følgende politiske verv: - Oppvekst og Kulturutvalget - medlem - Lokalstyret - varamedlem mvh Eivind Trondsen Venstre 34

35 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Vigdis Jensen Endring for Enhet Kultur og idrett - faktura- og gebyrsatser 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: De foreslåtte endringene i gebyr- og fakturaregulativet for 2017 vedtas slik det framkommer i vedlegget. Endringene legges inn i regulativet for 2017 og gjøres gjeldende fra Saksopplysninger: På grunn av en feil ved innlesing av excelfil fra enheten for Kultur og idrett ved behandling av gebyrog fakturasatser 2017 for Longyearbyen lokalstyre, bør det vedtatte regulativet endres. Endringene for 2017 som enheten hadde lagt inn kom ikke med i saken da regulativet ble behandlet og vedtatt i desember Det har også kommet inn noen tillegg for utleie av lysutstyr i Kulturhuset. Kommentarer til vedlagte forslag til satser: Svalbardhallen: her endres enkeltbillett for barn, da satsen ikke har vært endret siden I tillegg reduseres klippekort for student/honnør da prisen for dette er for høy sett i forhold til enkeltbilletter. Utleie av treningsrom til personlig trener settes til 10% av omsetning. Galleri Svalbard: Billettpris for inngang til samlingene holdes på samme nivå som det de har vært de siste årene. Begrunnelsen for dette er at ved siste økning av billettprisene ble besøkstallet kraftig redusert. Prisen for årskort økes heller ikke for Longyearbyen Kunst- og håndverksenter: Noen små endringer i forhold til det vedtatte regulativet. Kulturhuset: Økning i utleie av lysutstyr. Dette er kostbart utstyr som har vært priset for lavt i forhold til utgiftene med utstyret. Kulturskolen: Ingen endring i pris for småbarns-gruppe. Vedlegg 1 Endring for Enhet Kultur og idrett - faktura- og gebyrsatser

36 2016/ Side 2 av 2 Andre vedlegg (ikke vedlagt): 36

37 Endring gebyr- og fakturasatser 2017 Enhet Kultur og fritid 12. SVALBARDHALLEN 12.1 SVØMMEHALLEN Ønsket endring fra enheten Vedtatt regulativ Endring Endring Barn/ungdom, enkeltbillett pr. stk 25,00 30,00 25,00 0,0 % 20,0 % Klippekort student / honnør 5 ganger 310,00 260,00 320,00 3,3 % -16,1 % 12.2 TRENINGSROMMET Voksen, enkeltbillett pr. stk 80,00 85,00 80,00 0,0 % 6,3 % Student/honnør, enkeltbillett pr. stk 60,00 65,00 60,00 0,0 % 8,3 % Klippekort student / honnør 5 ganger 310,00 260,00 320,00 3,3 % -16,1 % 13. GALLERI SVALBARD 13.1 Entré Voksne pr. stk 70,00 70,00 75,00 0,0 % 0,0 % Student pr. stk 40,00 40,00 45,00 0,0 % 0,0 % Honnør pr. stk 40,00 40,00 45,00 0,0 % 0,0 % Årskort Familie 410,00 410,00 420,00 2,5 % 0,0 % Årskort Voksen 270,00 270,00 280,00 3,8 % 0,0 % Årskort Student 200,00 200,00 210,00 5,3 % 0,0 % Utleie av treningsrom til personlig trener 10% av omsetning 13.2 LONGYEARBYEN KUNST- OG HÅNDVERKSSENTER Fast leie: Verksted, avtalepris 1 090,00 Ikke inne Verksted, 14 m2, 1.etg pr. mnd 1 870, , ,00 2,7 % 2,1 % Verksted, 28 m2, 2.etg pr. mnd 3 380, , ,00 3,0 % 2,4 % Verksted, 28 m2, 2.etg, m/vann pr. mnd 3 480, , ,00 3,0 % 3,4 % Gjesteleie hybler: Dobbeltrom inntil 1 uke pr. døgn 570,00 580,00 590,00 3,6 % 1,8 % Dobbeltrom 1 mnd eller mer pr. døgn 400,00 415,00 410,00 2,6 % 3,8 % Vask av hybel pr. gang 310,00 330,00 320,00 3,3 % 6,5 % Leie sengetøysett pr. sett 260,00 260,00 270,00 4,0 % 0,0 % 16. LONGYEARBYEN KULTURHUS/KINO LYS pakke stor pr. dag 1 750, , ,00 2,9 % 42,9 % Nytt LYS Mac Aura beveglig 6 stk 2 500,00 Nytt Lys Mac 250 Entour beveglig 6 stk 1 500,00 Nytt LYS Bright Xled 10 stk 1 000,00 Nytt LYS Konvensjonell stor 2 000,00 Nytt LYS LED Fresnel m/homopar 500, KULTURSKOLE Småbarnsgr. (dans/drama/band/gitargruppe/kunst) pr. år 2 940, , ,00 3,2 % 0,0 % 37

38 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/16-1-A40 Anne Søvold Vikanes Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Oppvekst- og kulturutvalgets behandling Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. Oppvekst- og kulturutvalgets vedtak Oppvekst- og kulturutvalget søker departementet om godkjenning med sikte på at Longyearbyen skole, videregående avdeling kan opprette en forsøksordning fra skoleåret hvor de tilbyr Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Skoleåret vil skolen tilby Vg2 Byggteknikk i tråd med forutsetningene gjennomgått under saksopplysninger. Elevene som tar Vg1 Bygg- og anleggsteknikk vil få mulighet til å fortsette på Vg2 Byggteknikk året etter, forutsatt at de oppfyller opptaksvilkårene. Longyearbyen lokalstyre får fullmakt til å jobbe videre med skisserte modell og gå i dialog med lokalt næringsliv, Troms fylkeskommune, opplæringskontor, departement og naturlige samarbeidspartnere for å få nødvendige avklaringer og fullmakter. Dette inkluderer flytting av fag mellom år på yrkesfaglig løp, samt foreslått endring i historiefaget. Oppvekst- og kulturutvalget ber lokalstyret vurdere om de har mulighet til å bistå med noe midler i 2018 (ressurs tilsvarende % stilling) for å bidra til at lokalt næringsliv skal kunne ta imot elever i det omfang som modellen legger opp til. Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget søker departementet om godkjenning med sikte på at Longyearbyen skole, videregående avdeling kan opprette en forsøksordning fra skoleåret hvor de tilbyr Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Skoleåret vil skolen tilby Vg2 Byggteknikk i tråd med forutsetningene gjennomgått under saksopplysninger. Elevene som tar Vg1 Bygg- og anleggsteknikk vil få mulighet til å fortsette på Vg2 Byggteknikk året etter, forutsatt at de oppfyller opptaksvilkårene. Longyearbyen lokalstyre får fullmakt til å jobbe videre med skisserte modell og gå i dialog med lokalt næringsliv, Troms fylkeskommune, opplæringskontor, departement og naturlige samarbeidspartnere 38

39 2017/16-1 Side 2 av 5 for å få nødvendige avklaringer og fullmakter. Dette inkluderer flytting av fag mellom år på yrkesfaglig løp, samt foreslått endring i historiefaget. Oppvekst- og kulturutvalget ber lokalstyret vurdere om de har mulighet til å bistå med noe midler i 2018 (ressurs tilsvarende % stilling) for å bidra til at lokalt næringsliv skal kunne ta imot elever i det omfang som modellen legger opp til. Saksopplysninger: I tråd med vedtak i OKU 1. november har Longyearbyen skole sett på mulighetene for å kunne tilby en yrkesfaglig modell med et helhetlig løp, det vil si både Vg1 og Vg2. Dette er gjort opp mot forutsetningen at skolen skal holde seg innenfor dagens ressursramme. Det kan være et behov for å tilføre en ressurs tilsvarende % stilling for oppfølging i bedrift det vil blant annet avhenge av hva aktuelle opplæringskontor kan bidra med av ressurser innenfor oppfølging. Variasjon i årskull og fordeling av elever på yrkesfag / studiespesialisering Med så små forhold vi har på Svalbard, vil det være store naturlige variasjoner på kullene som kommer inn fra ungdomstrinnet til videregående avdeling. Det er også en kjensgjerning at en del familier flytter når barna skal starte på videregående opplæring, denne andelen er også varierende. Videre har det vært en del variasjoner i andel av elevene som søker på hhv studiespesialisering og yrkesfaglige opplæring Det er en fordel om vi lokalt er i stand til å tilby et opplæringsløp som er mest mulig uavhengig av elevtall og fordeling av elever på hhv studiespesialisering og yrkesfaglige løp fra år. Da demmer vi i større grad opp for enkeltelever/veldig få elever i fag, samt at vi får en jevnere forutsigbar ressursbruk og rekruttering av ansatte på videregående avdeling. Vi bør også se om vår lokale modell åpner opp for tilbud som kan være attraktive i krysningen mellom yrkesfaglige- og studiespesialiserende løp slik som veier til studiekompetanse på yrkesfag. Dette er også et fokusområde nasjonalt. Samtidig må vi se hvilke løsninger som er gjennomførbare kvalitetsmessig, det kan være utfordrende og tilpasse undervisninger til ulike årstrinn og mål. En måte å gjøre dette på er å tilby elevene samme undervisning innenfor fellesfagene uavhengig om de følger det ene eller andre løpet. Dette er vår nåværende modell basert på, men vi har på nytt vurdert om det er andre eller nye muligheter enn de vi benytter oss av i dagens tilbud. Dette gir skolen også en mer håndterbar timeplan. På bakgrunn av dette foreslås det å gjøre mindre endringer i fag- og timefordeling, men ikke større enn at det fortsatt anses som et ordinært løp. Flytting av fag mellom år på yrkesfaglig løp Det foreslås at skolen innenfor yrkesfaglig løp flytter: - Norsk- og engelskfaget til Vg1, fra tidligere å være fordelt mellom Vg1 og Vg2 - Yrkesfaglig fordypning fra Vg1 til Vg2 I norsk og engelsk har elevene på et normalt yrkesfagløp i løpet av Vg1 og Vg2 de samme kompetansemålene som Vg1 studiespesialisering. Det er flere eksempler på slike løsninger i veiledningen til fleksibilitet i fag og timefordeling. 39

40 2017/16-1 Side 3 av 5 Mellom 0,75 og 1,5 timer pr uke i fagene bør det undervises med 2 lærere dersom elevtallet totalt på studieforberedende og yrkesfag utgjør mer enn et minsteantall elever vi må ta stilling til. Dette bør blant annet gjøres for å ivareta yrkesretting av undervisningen. For at total timebelastning skal bli normal, skyves faget yrkesfaglig fordypning over til Vg2. Det andre året blir da mer praktisk orientert med blant annet en god del utplassering i bedrifter. Bedriftene får kun elever som går på Vg2 utplassert. Dette kan gjøre det lettere for bedriftene å ta imot elever, da elevene har vært gjennom mer yrkesrettet opplæring og er ett år eldre og mer modne enn Vg1-elever. Det vises for øvrig til timetall slik de fremgår i vedlegget i kolonner for Bygg- og anleggsfag Lyb. Det første året av et yrkesfaglig løp vil på grunn av dette bli mer teoripreget enn dersom engelsk- og norskfaget fordeles over to år. På en annen side kan det være motiverende for elevene å vite at de er ferdige med hovedtyngden av teorifagene etter det første året, og at det andre året i enda større grad blir yrkesrettet og praktisk. Det kan være en utfordring for elever som slutter eller flytter etter Vg1, det er likevel enklere å fylle manglende yrkesfaglig fordypning, enn manglende fellesfag. For matematikk- og naturfag er det ingen endringsforslag, og disse fagene ligger kun på Vg1. Yrkesfagelevene har også i disse fagene undervisning sammen med studiespesialisering. De gjør seg ferdig med matematikkfaget i februar ved at de har like høyt timetall pr uke som studiespesialisering (men skal ha færre årstimer). Fra februar fases de inn på naturfag sammen med elevene på studiespesialisering og får igjen et høyere uketimetall enn årstimetallet skulle tilsi for å bli ferdige med naturfag til våren. I disse to fagene er det også noen færre kompetansemål for de yrkesfaglige elever enn for elever på studiespesialiserende. Yrkesrettede fellesfag Noe av grunnen til at vi ser mulighet for å kunne tilby også Vg2 er at lærer som underviser i yrkesrettede fellesfag kan undervise elever fra både Vg1 og Vg2 delvis samtidig ved at yrkesrettede fellesfag parallellegges/samkjøres. Dette krever at faglærer er fleksibel og har en solid kompetanse. Samarbeid med lokale virksomheter/lokalt næringsliv Modellen forutsetter at lokalt næringsliv/lokale virksomheter tar imot og gir opplæring til elever i faget yrkesfaglig fordypning samt ca 100 timer av fagene produksjon og tegning/bransjelære. Det betyr utplassering i ca 520 timer på et Vg2 skoleår (og ca 350 årstimer for elever som også sikter mot studiekompetanse). I praksis betyr dette at elevene på Vg2 utplasseres nesten 2 dager pr uke (1 dag + ca 2 t neste dag for elever som også ønsker studiekompetanse). Det vil være behov for noe oppfølging og bistand til virksomheter og næringsliv knyttet til dette. Alternativt løp til studiekompetanse Som et ledd i å tilby et opplæringsløp som i mindre grad skiller på om elevene går et yrkes- eller studiespesialiserende løp, har vi sett på muligheten for å kunne tilby et yrkesfaglig løp som kan gi studiekompetanse og fagbrev i løpet av 4 til 4,5 år. Det er en forutsetning at et slikt løp ikke medfører noen ekstra kostnader for skolen, det forutsettes at det kun er timeplanteknisk tilrettelegging som må gjøres. Tilbudet ligger der egentlig allerede, men må sannsynligvis få en godkjenning og bli presentert som en mulighet for elevene. Elever som velger et slikt alternativt løp bør være motiverte for en betydelig innsats og et tøft skoleløp. Et slikt tilbud har en del til felles med YSK/TAF-ordninger som tilbys ved flere videregående skoler. 40

41 2017/16-1 Side 4 av 5 Elevene som velger et slikt løp følger fagene norsk, engelsk, naturfag, historie og matematikk med samme timetall som elevene innenfor studiespesialisering. Nødvendige avklaringer videre arbeid Ressursbruk Hva kan Troms fylkeskommune og opplæringskontor bidra med? Er lokale bedrifter og virksomheter positive til å ha utplassert elever i det angitte omfanget? Hvor mye opplæring trenger ansatte i bedrifter og virksomheter? Lærling - elev Når kan elevene starte som lærlinger, i løpet av eller etter Vg2? Avklares i samråd med Troms fylkeskommune/opplæringskontor. Hvor lang læretid skal de ulike elevene ha? (Hva teller yrkesfaglig fordypning som og hvorvidt skal elevene følger skole-/arbeidsår?) Skal elever på Vg2 yrkesfag ha faget kroppsøving (avhengig av starttidspunkt som lærling)? Timeplantekniske utfordringer Lokal modell med samkjøring av fellesfag, legger klare føringer for timeplanleggingen. Så langt ser det ut til å kunne løses ved å kunne strekke flere dager maksimalt. Det må ses nærmere på flere detaljer knyttet til dette. Sentral godkjenning Søke om forsøksordning og eventuelle andre nødvendige unntak / godkjenninger. Avklares i samråd med departementet (se også del om Utfordringer knyttet til historiefaget i dagens modell under): 41

42 2017/16-1 Side 5 av 5 Utfordringer knyttet til historiefaget i dagens modell Dette faget har i et normalt videregående løp 56 årstimer på Vg2 og 113 årstimer på Vg3. Ved Longyearbyen skole har vi kjørt faget over alle 3 årskullene på Vg ved å ett år tilby 56 årstimer til Vg1 Vg2 sammen, så neste år tilby 113 årstimer til Vg2 og Vg3 sammen. Dette fører til at noen elever starter med historie på Vg1, og andre elever på Vg2. Rekkefølgen varierer også, da Vg2 enten starter med gammel eller nyere historie. Alle elever som ønsker studiekompetanse, må ha historiefaget. For elever som tar påbygging etter yrkesfag, tilbys det for de som har påbygging 140-timers historiefag over ett år. Historiefaget skaper utfordringer for oss både når elever som har gått på Vg1 slutter, og når vi skal ta imot fastlandselever. Vi har opplevd at flere elever som har tatt deler av historiefaget på Vg1 her, ikke får dette «godkjent» når de begynner på Vg2 på fastlandet. De har måttet ta denne delen av faget på nytt. Når vi skal ta inn fastlandselever på Vg2 og Vg3, risikerer vi å ikke kunne tilby noe historiefag da de allerede har gjennomført den delen av faget vi tilbyr. Det kan også være at elevene ikke har forutsetninger for å starte på Vg3-historie når de ikke har fulgt den foregående delen eller at det timeplanteknisk ikke er tilrettelagt for deres trinn. Fastlandselevene er kjent med at de må påregne å ta noen fag som privatist. Historiefaget er imidlertid et stort og omfattende fag som vi synes kommer uheldig ut i vår nåværende modell. Forslag til framtidig historiefag Å tilby normalordningen med historiefag hvert år med hhv 56 årstimer på Vg2 og 113 årstimer på Vg3 er det mest ønskelige. Samtidig er det en kjensgjerning at vi i noen år har ganske få elever på Vg3, og det vil medføre ca 15 % økt stillingsbruk årlig på Vg i sammenlignet med dagens modell. En variant som utgjør en årlig økning på ca 10 % av en lærerstilling er å tilby 56 årstimer på Vg2 og 113 årstimer på Vg3 med ei studieøkt på 0,75 time pr uke for elevene på Vg3. Vedlegg 1 Yrkesfaglig modeller 42

43 Modeller yrkesfag Bygg- & anlegg - normal Bygg- & anlegg Lyb Bygg- & anlegg Lyb m/studiekomp. Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 År3 År4 + høst Vg3 påbygg Vg1 Vg2 Vg3 Sum Produksjon Tegning og bransjelære Yrkesfaglig fordypning Matematikk Norsk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Historie Programfag (hvert på 140 t) (140) Lærl/skole Lærl./skole Lærling Geografi Spansk (fremmedspråk) Religion og etikk

44 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/90-1- Kjersti Olsen Ingerø Avfallsplan for Longyearbyen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 17/ Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar avfallsplan for Longyearbyen Saksopplysninger: I teknisk utvalg ble det vedtatt å rullere avfallsplan og tilhørende handlingsplan for Longyearbyen. Det er gjennomført en evaluering av sist periode, samt måloppnåelsen. Det er utarbeidet en handlingsplan for kommende planperiode og plandokumentet er revidert og oppdatert. Sammendrag fra avfallsplanen: Svalbardloven har den konsekvens at EØS-avtalen ikke gjelder på Svalbard, dvs. at EU-forordninger og direktiver heller ikke må følges. Svalbard har en egen miljølov, en forurensningsforskrift og en avfallsforskrift som gir premisser for avfallshåndteringen i Longyearbyen. I tillegg har Longyearbyen lokalstyre (LL) tillatelse fra Sysselmannen til drift av hele avfallsordningen i Longyearbyen. Husholdningene har plikt til å levere sitt avfall til LL, mens næring står fritt til om de vil levere sitt avfall til LL eller benytte andre løsninger. Noen av de større bedriftene i Longyearbyen sørger for levering av avfallet selv til fastlandet, men mange benytter seg av LL sitt tilbud. Det knytter seg usikkerhet til befolkningsutviklingen i Longyearbyen for planperioden Men med bakgrunn i driftshvilen ved Svea- og Lunckefjellgruven og signalene i Svalbardmeldingen om at samfunnet i Longyearbyen ikke skal vokse utover dagens nivå, er det rimelig å anta liten endring i befolkningsmengden for planperioden. Husholdningene leverer det daglige avfallet til felles containerstasjoner som er utplassert rundt om i byen; hver stasjon har en container for restavfall og en for sortert avfall (for papp, papir, metallbokser og glass). Næringslivet bestiller containere for sitt avfall fra LL etter behov. Større gjenstander/grovavfall og farlig avfall samt næringsavfall leveres direkte til Avfallsanlegget. Av ca tonn avfall som LL tok imot i 2015, ble 190 tonn deponert på deponiet ved gruve 6 i Adventdalen. I tillegg deponeres aske og slagg fra energiverket i dag på deponiet, dette utgjør nå vesentlig større volumer enn avfallet som deponeres forøvrig (5 800 m 3 slagg og aske i 2015). Restavfall og trevirke kvernes, presses og pakkes i plastballer før forsendelse til fastlandet for 44

45 2017/90-1 Side 2 av 3 gjenvinning. Papp, papir og metallemballasje kvernes ikke, men presses og pakkes i baller. Dette samt metaller og farlig avfall sendes også med båt til fastlandet for gjenvinning. Den ble det gjennomført en avfallsanalyse (plukkanalyse) av restavfall fra husholdninger. Analysen avdekket at restavfallet innehold 24 vektprosent matavfall. Sammenlignet mot andre analyser, kan det grovt anslås at 50% av matavfallet kastes i matavfallskvernene og resten i restavfallet. Det er dermed et potensial for økt bruk av matavfallskvernene. Det er utarbeidet en avslutningsplan for deponiet med toppkoter for maks fyllingshøyde. Det ble i juni 2016 foretatt innmåling for å kontrollere høydene for oppfylling mot planlagte høyder. Resultatet viser at det er fylt om lag m 3 for mye avfall i deponiet i forhold til avslutningsplanen. Da er det iberegnet plass til 1 meter toppdekke under de planlagte toppkotene. Longyearbyen vil også ha behov for deponi fremover og det fremstår som mer hensiktsmessig å utvide kapasiteten på dagens deponi enn å etablere et nytt deponi et annet sted. Nytt deponi for aske og slagg er under etablering ved gruve 3 og vil etter planen være klart sommeren Det er problemer med at overvann renner inn på deponioverflaten og at sigevannsdammen har blitt ødelagt, sannsynligvis som følge av for store vannmengder i flomperioder. Det er behov for å søke om ny utslippstillatelse for deponiet, en tillatelse som er mer i tråd med gjeldende regelverk på fastlandet. LL er i dialog med Sysselmannen om ny søknad. Det er et stort problem i Longyearbyen med hensatt avfall, spesielt scootervrak. Visit Svalbard har i forbindelse med rulleringen av avfallsplanen spilt inn at deres gjesteundersøkelse viser misnøye blant turister når det gjelder forsøpling på offentlige steder i Longyearbyen. Mål for avfallshåndteringen i Longyearbyen Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet. Følgende føringer for avfallshåndteringen legges til grunn i planperioden: Føre-var -prinsippet skal legges til grunn for all avfallshåndtering. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Fastlandets lov- og regelverk skal følges inntil vi er sikre på at evt. avvik er miljømessig eller samfunnsøkonomisk bedre. Følgende delmål gjelder for planperioden: 1. Veksten i totalt mengde husholdningsavfall skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet 2. Maksimalt 7 % av total avfallsmengde skal gå til deponiet i Adventdalen 3. Minst 93 % av både husholdningsavfall og næringsavfall skal sendes til fastlandet for gjenvinning. 4. Andelen kvernbart matavfall som havner i restavfallet skal maksimalt være 20 % 5. Alt farlig avfall fra husholdninger og det farlige avfallet som bedrifter velger å levere til Longyearbyen lokalstyre, skal tas forsvarlig hånd om. 6. Innbyggerne skal ikke oppleve overfylte oppsamlingsbeholdere for noen av avfallsfraksjonene % av turistene skal oppleve Longyearbyen som et sted uten forsøpling, villfyllinger og hensatt avfall % av brukerne skal være fornøyd med renovasjonstjenesten i sin helhet herunder, a. muligheten for sortering av avfall for gjenvinning b. henting av husholdningsavfall For å oppnå målene, gjøres følgende hovedgrep: 1. Videreføre kildesorteringsordninger samt oppsamlingssystemet fra

46 2017/90-1 Side 3 av 3 2. Alt gjenvinnbart og nedbrytbart avfall utenom matavfall skal transporteres til fastlandet for gjenvinning. 3. Avfallsanlegget skal på kort sikt oppgraderes og på lengre sikt vurderes flyttet til egnet sted. 4. Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste avfallsdeponi i Longyearbyen. Deponiet forbedres miljømessig og sikres lang levetid ved utvidelse av deponivolumet og ved at lite deponeres. Aske og slagg legges på nytt askedeponi ved gruve 3. Deponiet skal kun brukes til: ikke-nedbrytbart avfall avfall som ikke kan gjenvinnes øvrige avfallstyper som tillates deponert på deponier på fastlandet hyttetoalettavfall og hundeavfall nedbrytbart avfall som ikke tillates transportert til fastlandet Det er ikke gjennomført høring etter ferdigstillelse av dokument. Sysselmannen har fått dokumentet til gjennomlesning. Innspill er inkludert. Vurdering: Det er ikke et krav i gjeldende lovverk for Longyearbyen at det skal utarbeides planer tilsvarende kommuneplaner, men det er et ønske at Longyearbyen lokalstyre med foretak har gode planer som styringsdokumenter og som kan legges til grunn for prioritering av oppgaver og ressurser. Rullering av avfallsplan har hovedsakelig vært å revidere og oppdatere avfallsplan Det var i vedtatt planprogram planlagt å ikke ha planen på offentlig høring. Hovedhensikten med avfallsplanen er at Longyearbyen lokalstyre har et hensiktsmessig styringsverktøy innenfor renovasjonstjenesten. Tilbakemelding fra forurensingsmyndigheten, sysselmannen på Svalbard, er inkludert i fremlagte plan. De har også vært inkludert i arbeidsprosessen. Administrasjonssjefen vurderer at planen oppfyller denne hensikten. Vedlegg 1 Avfallsplan Longyearbyen Andre vedlegg (ikke vedlagt): 46

47 Longyearbyen lokalstyre Avfallsplan Longyearbyen VERSJON 1 Dato:

48 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Longyearbyen lokalstyre Rapportnavn: Avfallsplan Longyearbyen Utgave/dato: Versjon 1, Arkivreferanse: Oppdrag: Avfallsplan Longyearbyen Oppdragsbeskrivelse: Prosessbistand og revisjon av avfallsplan Oppdragsleder: Reidar Dahl Rasmussen Fag: VAR Tema Avfall Leveranse: Prosessbistand / rådgivning; Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Reidar Dahl Rasmussen Cathrine Lyche

49 FORORD Den forrige avfallsplanen for Longyearbyen gjaldt for perioden Asplan Viak har vært engasjert av Longyearbyen lokalstyre (LL) som rådgivende sekretær for å gjennomføre en revisjon av avfallsplanen. Kjersti Olsen Ingerø hos lokalstyret har vært Asplan Viaks kontaktperson for oppdraget. Rasmus Bøckman fra lokalstyret har også deltatt i arbeidet. Reidar Dahl Rasmussen har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Cathrine Lyche har vært prosjektmedarbeider og kvalitetssikrer. Tønsberg, Reidar Dahl Rasmussen Oppdragsleder Cathrine Lyche Kvalitetssikrer 3 49

50 SAMMENDRAG Svalbardloven har den konsekvens at EØS-avtalen ikke gjelder på Svalbard, dvs. at EU-forordninger og direktiver heller ikke må følges. Svalbard har en egen miljølov, en forurensningsforskrift og en avfallsforskrift som gir premisser for avfallshåndteringen i Longyearbyen. I tillegg har Longyearbyen lokalstyre (LL) tillatelse fra Sysselmannen til drift av hele avfallsordningen i Longyearbyen. Husholdningene har plikt til å levere sitt avfall til LL, mens næring står fritt til om de vil levere sitt avfall til LL eller benytte andre løsninger. Noen av de større bedriftene i Longyearbyen sørger for levering av avfallet selv til fastlandet, men mange benytter seg av LL sitt tilbud. Det knytter seg usikkerhet til befolkningsutviklingen i Longyearbyen for planperioden Men med bakgrunn i driftshvilen ved Svea- og Lunckefjellgruven og signalene i Svalbardmeldingen om at samfunnet i Longyearbyen ikke skal vokse utover dagens nivå, er det rimelig å anta liten endring i befolkningsmengden for planperioden. Husholdningene leverer det daglige avfallet til felles containerstasjoner som er utplassert rundt om i byen; hver stasjon har en container for restavfall og en for sortert avfall (for papp, papir, metallbokser og glass). Næringslivet bestiller containere for sitt avfall fra LL etter behov. Større gjenstander/grovavfall og farlig avfall samt næringsavfall leveres direkte til Avfallsanlegget. Av ca tonn avfall som LL tok imot i 2015, ble 190 tonn deponert på deponiet ved gruve 6 i Adventdalen. I tillegg deponeres aske og slagg fra energiverket i dag på deponiet, dette utgjør nå vesentlig større volumer enn avfallet som deponeres forøvrig (5 800 m 3 slagg og aske i 2015). Restavfall og trevirke kvernes, presses og pakkes i plastballer før forsendelse til fastlandet for gjenvinning. Papp, papir og metallemballasje kvernes ikke, men presses og pakkes i baller. Dette samt metaller og farlig avfall sendes også med båt til fastlandet for gjenvinning. Den ble det gjennomført en avfallsanalyse (plukkanalyse) av restavfall fra husholdninger. Analysen avdekket at restavfallet innehold 24 vektprosent matavfall. Sammenlignet mot andre analyser, kan det grovt anslås at 50% av matavfallet kastes i matavfallskvernene og resten i restavfallet. Det er dermed et potensial for økt bruk av matavfallskvernene. Det er utarbeidet en avslutningsplan for deponiet med toppkoter for maks fyllingshøyde. Det ble i juni 2016 foretatt innmåling for å kontrollere høydene for oppfylling mot planlagte høyder. Resultatet viser at det er fylt om lag m 3 for mye avfall i deponiet i forhold til avslutningsplanen. Da er det iberegnet plass til 1 meter toppdekke under de planlagte toppkotene. Longyearbyen vil også ha behov for deponi fremover og det vurderes om det er mer hensiktsmessig å utvide kapasiteten på dagens deponi enn å etablere et nytt deponi et annet sted. Nytt deponi for aske og slagg er under etablering ved gruve 3 og vil etter planen være klart sommeren Det er problemer med at overvann renner inn på deponioverflaten og at sigevannsdammen har blitt ødelagt, sannsynligvis som følge av for store vannmengder i flomperioder. Det er behov for å søke om ny utslippstillatelse for deponiet, en tillatelse som er mer i tråd med gjeldende regelverk på fastlandet. LL er i dialog med Sysselmannen om ny søknad. 4 50

51 Det er et stort problem i Longyearbyen med hensatt avfall, spesielt scootervrak. Visit Svalbard har i forbindelse med rulleringen av avfallsplanen spilt inn at deres gjesteundersøkelse viser misnøye blant turister når det gjelder forsøpling på offentlige steder i Longyearbyen. Mål for avfallshåndteringen i Longyearbyen Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet. Følgende føringer for avfallshåndteringen legges til grunn i planperioden: Føre-var -prinsippet skal legges til grunn for all avfallshåndtering. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Fastlandets lov- og regelverk skal følges inntil vi er sikre på at evt. avvik er miljømessig eller samfunnsøkonomisk bedre. Følgende delmål gjelder for planperioden: 1. Veksten i totalt mengde husholdningsavfall skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet 2. Maksimalt 7 % av total avfallsmengde skal gå til deponiet i Adventdalen 3. Minst 93 % av både husholdningsavfall og næringsavfall skal sendes til fastlandet for gjenvinning. 4. Andelen kvernbart matavfall som havner i restavfallet skal maksimalt være 20 % 5. Alt farlig avfall fra husholdninger og det farlige avfallet som bedrifter velger å levere til Longyearbyen lokalstyre, skal tas forsvarlig hånd om. 6. Innbyggerne skal ikke oppleve overfylte oppsamlingsbeholdere for noen av avfallsfraksjonene % av turistene skal oppleve Longyearbyen som et sted uten forsøpling, villfyllinger og hensatt avfall % av brukerne skal være fornøyd med renovasjonstjenesten i sin helhet herunder, a. muligheten for sortering av avfall for gjenvinning b. henting av husholdningsavfall For å oppnå målene, gjøres følgende hovedgrep: 1. Videreføre kildesorteringsordninger samt oppsamlingssystemet fra Alt gjenvinnbart og nedbrytbart avfall utenom matavfall skal transporteres til fastlandet for gjenvinning. 3. Avfallsanlegget skal på kort sikt oppgraderes og på lengre sikt vurderes flyttet til egnet sted. 4. Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste avfallsdeponi i Longyearbyen, eller det opprettes nytt deponi samtidig som det gamle avsluttes. Aske og slagg legges på nytt askedeponi ved gruve 3. Deponiet skal kun brukes til: ikke-nedbrytbart avfall avfall som ikke kan gjenvinnes 5 51

52 øvrige avfallstyper som tillates deponert på deponier på fastlandet hyttetoalettavfall og hundeavfall nedbrytbart avfall som ikke tillates transportert til fastlandet 6 52

53 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Organisering av planarbeidet Innspill til planprogrammet Rammebetingelser Lov- og regelverk på Svalbard Myndighet og oppgavefordeling i Longyearbyen Lov- og regelverk gjeldende på fastlandet Nasjonal avfallsstrategi Tidligere avfallsplaner i Longyearbyen Hovedgrep fra forrige avfallsplan ( ) Tillatelser til avfallshåndtering Befolkningsutvikling Historikk og dagens avfallshåndtering Andre bosettinger Innsamling og sortering Avfallsanalyse av restavfall fra husholdning Avfallsmengder Avfallsanlegget Deponiet i Adventdalen Havna Mellomlager på Hotellneset Administrative forhold Økonomi og renovasjonsgebyr Mål for avfallshåndtering i Longyearbyen Visjon

54 4.2 Føringer for avfallshåndteringen i planperioden Delmål for planperioden Vurdering av tiltak Tidligere prosjekter og utredninger Innsamling og sortering Avfallsanlegget Deponiet i Adventdalen Øvrige administrative tiltak Handlingsplan Hovedgrep Detaljert tiltaksliste med tid for gjennomføring og kostnad Konsekvenser For miljøet For renovasjonsgebyrene...44 Vedlegg: 1 Måloppnåelse i forrige avfallsplan Status vedr. tiltak i forrige avfallsplan Kart som viser innmåling av deponiet i Adventdalen i juni 2016 og planlagte toppkoter i gjeldende avslutningsplan 8 54

55 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det ble vedtatt politisk den at dagens avfallsplan, gjeldende for perioden , skal rulleres. Longyearbyen er et samfunn i endring, og det er behov for å se på hvordan man kan legge til rette for fremtidens avfallshåndtering. Arbeidet med rullering/vurdering av planen har i hovedsak bestått av følgende: Gjennomføre arbeidsmøter for evaluering av måloppnåelse og status for tiltak i foregående avfallsplan Gjennomgang av rammebetingelser Gjennomføring av avfallsanalyse Gjennomføre arbeidsmøter for vurdering av nye målsetninger og tiltak. Sysselmannen og planmyndighet har deltatt på deler av møtene Gjennomgå og vurdere innspill fra kunngjøringen av planprogrammet Utarbeide ny avfallsplan med målsetninger og handlingsprogram Fremdriften for planen har vært: Politisk vedtak om at avfallsplanen skulle rulleres Planprogram ble sendt på høring med frist til uttalelse den Utarbeide plan: Sommer 2016 Planen vil bli behandlet politisk i Teknisk utvalg med etterfølgende behandling i Administrasjonsutvalget og lokalstyret. Planen er utarbeidet som et rent Longyearbyen lokalstyre-dokument, dvs. at tiltakene begrenser seg til det lokalstyret skal/kan utføre. 1.2 Organisering av planarbeidet Følgende har medvirket ved utarbeidelsen av planen: Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Kjersti Olsen Ingerø, Longyearbyen Lokalstyre Kjersti Olsen Ingerø, Longyearbyen Lokalstyre Rasmus Bøckman, Longyearbyen lokalstyre Prosjektsekretær/rådgiver har vært Asplan Viak AS ved Cathrine Lyche og Reidar Dahl Rasmussen. 1.3 Innspill til planprogrammet I forbindelse med høringen av planprogrammet kom det inn to innspill; fra Sysselmannen i brev av og Visit Svalbard i brev av

56 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Lov- og regelverk på Svalbard Svalbardtraktaten Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris 9. februar land har sluttet seg til traktaten, som gir Norge full og uinnskrenket høyhetsrett (suverenitet) over Svalbard. Traktaten sikrer likevel borgere og selskaper i de land som har sluttet seg til traktaten, rettigheter på en del områder. De har blant annet lik adgang til å drive visse typer virksomhet på Svalbard. Norge kan også på disse områdene gi regler, men ikke bestemmelser som diskriminerer på grunnlag av nasjonal tilhørighet. Skatter, avgifter og gebyrer som kreves inn på Svalbard, skal utelukkende komme Svalbard til gode Svalbardloven Svalbardloven av 17. juli 1925 slår fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Norsk privatrett, strafferett og prosessrett gjelder når ikke annet er sagt. Andre lovbestemmelser gjelder bare når dette er særlig fastsatt. Kongen kan dessuten fastsette alminnelige forskrifter for Svalbard. Loven gir også bestemmelser om blant annet administrasjon av Svalbard, og om eiendomsforholdene på øygruppen. Loven har den konsekvens at EØS-avtalen ikke gjelder på Svalbard, dvs at EUforordninger og direktiver heller ikke må følges Svalbardmiljøloven Fra 2002 ble Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter, gjeldende miljøregelverk for Svalbard. Fastlandslovgivningen innen miljøvern gjelder ikke på Svalbard, med mindre det nevnes spesielt i den aktuelle lovteksten. Norske myndigheter har satt seg høye mål for miljøvernarbeidet på Svalbard. For å nå disse målene er det etablert et forvaltningssystem bygget på systemet fra det norske fastlandet, men tilpasset Svalbard. Sysselmannen er øverste miljøvernmyndighet på Svalbard, og vil i de fleste tilfeller være den som er forurensningsmyndighet for avfallshåndteringen i Longyearbyen. Svalbardmiljøloven bestemmer at grunneieren eller den departementet bemyndiger er planansvarlig i det enkelte planområde, og skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. Longyearbyen Lokalstyre er planansvarlig i Longyearbyen

57 Følgende er det mest relevante innenfor avfall i Svalbardmiljøloven: Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene. Sysselmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare tømmes eller etterlates på sted som er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje slik at det ikke kan bli spredd. Ingen må innføre avfall til Svalbard. Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide en plan for håndtering og reduksjon av avfall i de planområder som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet. Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen. Departementet kan gi forskrift om avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard, og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved retur av emballasje Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard (forurensningsforskriften) I 2002 kom også en egen forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard. Forskriften har til formål å beskytte det ytre miljø på Svalbard mot stoffer som er spesielt skadelige, og å forebygge og redusere forurensning som kan være til skade for naturmiljøet eller kulturminner. Som følge av at definisjonen av forbruksavfall og produksjonsavfall har blitt endret på fastlandet til husholdning- og næringsavfall, har også denne endringen blitt vedtatt i forurensningsforskriften på Svalbard. Endringen ble gjort gjeldende fra Endringen innebærer en begrensning i LL sitt ansvar for innsamling/mottak når det gjelder det som ble definert som forbruksavfall hos næring (offentlig og privat). LL har i hovedsak ikke ansvar for næringsavfall. Endringen har ikke fått stor praktisk konsekvens siden LL er den eneste aktøren for håndtering av avfall i Longyearbyen og har fortsatt å ha et tilbud for avfallshåndtering for næring. Avfall fra skip defineres som næringsavfall, men her har LL et ansvar. Avfall fra skip reguleres av forurensningsforskriftens (fastlandets) kap. 20 og som også gjelder på Svalbard, men foreløpig kun fra norske skip. Forskriften sier at havneansvarlig er forpliktet til å ha en mottaksordning for avfall og utarbeide avfallsplan for havnen. LL er havneansvarlig i Longyearbyen. Sysselmannen har signalisert, gjennom innspill til avfallsplanen i brev av , at det er planer om at ansvaret for mottak av avfall fra skip også skal gjelde for utenlandske skip på Svalbard, tilsvarende som på fastlandet. Den europeiske avfallslisten (EAL) har nå blitt gjort gjeldende også på Svalbard. Endringen har ikke fått noen stor praktisk konsekvens ved at denne listen allerede har vært i bruk ved deklarering av farlig avfall. Det har tidligere ikke stått i forskriften hvor ofte farlig avfall skal leveres til godkjent mottak. Ordlyden er nå endret til at farlig avfall skal leveres inn minst en gang pr. år, samme ordlyd som i avfallsforskriften på fastlandet

58 2.1.5 Forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (avfallsforskriften) Avfallsforskriften (FOR ) for Longyearbyen trådte i kraft og er hjemlet i Svalbardmiljøloven og forskrift om miljøgifter etc. beskrevet over. Forskriften er altså spesifikk for Longyearbyen arealplanområde. Endringen i definisjonene til husholdning og næringsavfall, beskrevet i kap , er innarbeidet i forskriften. Plan- og bygningsloven gjelder ikke på Svalbard, men deler av den er gjort gjeldende via en egen Byggesaksforskrift for Longyearbyen. Den delen av plan- og bygningsloven med forskrifter som gjelder byggeavfall er tilpasset Longyearbyen og er tatt inn i avfallsforskriften for Longyearbyen Stortingsmelding nr 32 om Svalbard (Svalbardmeldingen) Stortingsmelding nr. 32 ( ) om Svalbard (Svalbardmeldingen) ble godkjent i statsråd den Meldingen kommer ut med om lag ti års mellomrom og gir viktige føringer for utviklingen av Svalbard. Et av hovedmålene i Svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, noe som først og fremst har vær oppfylt gjennom Longyearbysamfunnet. Kulldriften har her vært en viktig bærebjelke, men har i de senere år fått en redusert betydning fordi en stor del av de ansatte har pendlet mellom Svea og fastlandet. Samtidig har den krevende markedssituasjonen for kullvirksomheten ført til en nedtrapping av driften. Det legges opp til driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva i inntil tre år fra 2017, og det er knyttet betydelig usikkerhet til en eventuell oppstart av driften. Samtidig har det vokst frem annen aktivitet innen forskning og høyere utdanning, reiseliv og romrelatert virksomhet. Meldingen gir signaler om at Longyearbyen også i fremtiden skal være et levedyktig lokalsamfunn med blant annet satsning på aktivitetene som vokser frem. Det understrekes imidlertid at det ikke er ønskelig (eller mulig) å erstatte redusert aktivitet i kulldriften med vekst i en enkel næring. Vekst i eksisterende basisvirksomhet som reiseliv, FOU og tilgrensende aktiviteter, kan kombineres med vekst i ny virksomhet for å opprettholde aktivitetsnivået på Svalbard. Samtidig understrekes det at det ikke er ønskelig at samfunnet i Longyearbyen skal vokse utover dagens nivå. I kap. 7.2 beskrives de sentrale målene innen miljøvern på Svalbard. Her gjengis de to viktigste sett i lys av avfallshåndtering: Svalbard skal på bakgrunn av sin internasjonalt viktige natur- og kulturarv være et av verdens best forvaltede villmarksområder Innenfor de rammer som traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser 12 58

59 2.2 Myndighet og oppgavefordeling i Longyearbyen Sysselmannen er øverste myndighet for Svalbard og forvalter blant annet Svalbardmiljøloven. Longyearbyen lokalstyre (LL) ble opprettet i Samtidig ble alle aksjene i Svalbard Samfunnsdrift AS overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen, samfunns- og arealplanlegging, økonomiplanlegging, næringsarbeid, statistikkproduksjon, utvikling og samordning av samfunnstjenester rettet mot barn, ungdom og voksne, barnevern, sosialrådgivning, ungdomsarbeid, barnehagetilbud, politisk sekretariat, samt sekretariat for forliksrådet. LL fikk i 2002 delegert myndighet iht. flere paragrafer i Svalbardmiljøloven og forskriften om miljøgifter, avfall etc. Dette gjelder primært planansvaret for Longyearbyen arealplanområde. For avfall har LL fått myndighet til å fastsette forskrift om gebyr. LL sørger for renovasjonsordningen i Longyearbyen. Driftsjobben med innsamling, transport og behandling av avfall er konkurranseutsatt; før 1999 var det Østbø AS som var drifter, fra 1999 og til 2006 var det NordMiljø AS og fra 2006 og fram til nå er det Reno-Vest AS som utfører dette. Reno- Vest AS sørger også for registrering av avfallsmengder samt videreforsendelse av avfallet til fastlandet og behandling av det der. Nåværende kontraktsperiode startet i 2011, og varer til Grunneieransvaret i Longyearbyen ble overført fra Longyearbyen lokalstyre til Store Norske (SN). Det er dermed SN som tar inn festeavgift fra de som fester grunnen der bygningene i LYB ligger. 2.3 Lov- og regelverk gjeldende på fastlandet Dette kapittelet omtaler de viktigste rammebetingelsene for avfallshåndtering i EU og på fastlandet med fokus på de siste, vesentlige endringene, samt forventede kommende rammebetingelser Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Den la EU-kommisjonen fram en handlingsplan for sirkulær økonomi. Handlingsplanen omfatter tiltak som dekker mange sektorer, fra design av produkter, via avfallsbehandling til marked for materialgjenvunnet materiale. Handlingsplanen foreslår også at flere rettsakter om avfall endres for å legge til rette for en ressurseffektiv, sirkulær økonomisk utvikling i Europa. Planen setter mål for materialgjenvinning av kommunalt avfall til 65 prosent og for emballasjeavfall til 75 prosent innen I tillegg settes mål om at kun 10 prosent av kommunalt avfall kan deponeres etter 2030, og et forbud mot deponering av kildesortert avfall. Det skal utvikles krav under økodesigndirektivet for om et produkt kan repareres, dets holdbarhet og gjenvinnbarhet, og det skal legges bedre til rette for at bi-produkt fra en industri, blir ressurs for en annen

60 2.3.2 Lover Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Det har ikke vært vesentlige endringer av loven i foregående avfallsplanperiode. Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc Forskrifter Den viktigste forskriften for avfallshåndtering er Avfallsforskriften. Viktige endringer i foregående avfallsplanperiode er at kommunenes mottaksplikt av farlig avfall fra husholdning og næring er økt fra 400 kg til 1000 kg pr. avfallsbesitter og år. Deklarering av farlig avfall skal nå skje elektronisk på En annen viktig endring er et nytt kapittel 15 for beregning av kommunale avfallsgebyrer. Kapittelet utdyper kravene til finansiering av kommunal håndtering av husholdningsavfall i forurensningsloven 34, som sier at kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall skal finansieres gjennom avfallsgebyr. Det er utarbeidet en egen veileder for beregningen: «Beregning av kommunale avfallsgebyr, M-258/2014» Forurensningsforskriften regulerer for eksempel mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset grunn. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser, produktkontrolloven etc. 2.4 Nasjonal avfallsstrategi I august 2013 la regjeringen frem en nasjonal avfallsstrategi: «Fra avfall til ressurs, T-1531, 2013». Blant de viktigste elementene i strategien er en forpliktende avtale med matvarebransjen om å redusere matsvinnet, innføre en ordning der produsenter av fritidsbåter får ansvar for innsamling, økt gjenvinning av plastavfall og bygg og anleggsavfall, samt økt innsamling av tekstilavfall og elektronisk avfall. Videre omtaler strategien bl.a. et forslag om lovendring som gjør det mulig for kommuner å finansiere opprydding av enkelte typer forsøpling gjennom avfallsgebyret, forslag om lovendring som pålegger næringsaktører å koble seg på avfallssug der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, heve mengden farlig avfall kommunene er forpliktet til å ta imot (innført) og heve strafferammen for ulovlig avfallseksport og import. Strategien legger til grunn avfallshierarkiet som førende for norsk avfallspolitikk. Se figuren under

61 Figur 1: Avfallshierarkiet. Kilde: Nasjonal avfallsstrategi: «Fra avfall til ressurs, T-1531, 2013» Figuren under viser de nasjonale miljømålene i avfallsstrategien. Figur 2: Nasjonale miljømål. Kilde: Nasjonal avfallsstrategi: «Fra avfall til ressurs, T-1531, 2013» 15 61

62 2.5 Tidligere avfallsplaner i Longyearbyen Det er tidligere laget mange planer for avfallshåndtering på Svalbard. Følgende er en oppsummering av de viktigste: : Avfall på Svalbard (SINTEF på oppdrag fra UNIT) - Sysselmannen i 1998: Avfall og avfallshåndtering på Svalbard Status og forslag til tiltak - SSD: 1990: 1998: 1999: 2000: 2005: - Bydrift KF: 2012: Avfallsplan for Longyearbyen Gjennomgang av nåværende renovasjonsordning for Longyearbyen med forslag til endringer/nytt driftsopplegg Avfallsplan for Longyearbyen Avfallsreduksjon i Longyearbyen Handlingsplan for næringslivet Avfallsreduksjon i Longyearbyen: Sluttrapport spørreundersøkelse System for avfallshåndtering i Longyearbyen Forprosjekt Konstruktiv anvendelse av avfall på Svalbard Del 1 Gjenbruk av glass Konstruktiv anvendelse av avfall på Svalbard Del 2 Energigjenvinning Avfallsplan for Longyearbyen Avfallsplan for Longyearbyen Hoveddokument, handlingsplan og kortversjon. Avfallsplan for Longyearbyen Hovedgrep fra forrige avfallsplan ( ) Følgende var viktigste tiltak/endringer i avfallshåndteringen som ble foreslått i avfallsplan for perioden 2012 til Videreføre kildesorteringsordninger samt oppsamlingssystemet fra Kjøkkenavfallskvernene for matavfall er fortsatt løsning, men det må bli installert fungerende avfallskverner i alle kjøkken med avløp inkl i hoteller og restauranter. 3. Alt gjenvinnbart og nedbrytbart avfall utenom matavfall skal transporteres til fastlandet for gjenvinning. 4. Avfallsanlegget skal på kort sikt oppgraderes og på lengre sikt vurderes flyttet til egnet sted 5. Avfallsforbrenning ved Energiverket utredes når renseløsning for avgassene fra energiverket er valgt

63 6. Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste avfallsdeponi i Longyearbyen, eller det opprettes nytt deponi samtidig som det gamle avsluttes. Aske og slagg legges snarest mulig på nytt askedeponi ved gruve 3. Avfallsdeponiet skal kun brukes til: ikke-nedbrytbart avfall avfall som ikke kan gjenvinnes øvrige avfallstyper som tillates deponert på deponier på fastlandet hyttetoalettavfall og hundeavfall nedbrytbart avfall som ikke tillates transportert til fastlandet Forurensning fra deponiet skal begrenses så mye som mulig. 7. Gebyrer for næringsavfall økes slik at de dekker de reelle utgiftene til avfallsbehandlingen. Status for gjennomføring av hovedgrepene og tiltak fremgår av vedlegg Tillatelser til avfallshåndtering Det er Sysselmannen på Svalbard som gir tillatelser til avfallshåndtering i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har 2 tillatelser som gjelder avfallshåndtering. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til opprettelse av slagg- og askedeponi og er tilsynsmyndighet i forhold til energiverket Drift av avfallsordningen i Longyearbyen Sysselmannen ga i 2009 Longyearbyen lokalstyre tillatelse med vilkår til drift av avfallsordningen i Longyearbyen. Tillatelsen erstatter Nye vilkår for drift av avfallsfyllingen i Longyearbyen, dvs. den gamle tillatelsen fra Sysselmannen datert Den nye tillatelsen omfatter drift av Avfallsanlegget, etablering og drift av mellomlager for avfall på Hotellneset, drift av deponiet i ved gruve 6 i Adventdalen og håndtering av avfall fra oversjøiske skip ved Longyearbyen havn. Avtalen er ikke begrenset i tid, men forutsetter oppfølging av visse vilkår, og nye vurderinger etter oppfølgende undersøkelser og ved endringer i miljøpåvirkning, miljøtilstand eller regulering hjemlet i lov eller forskrift. Det er gitt følgende vilkår for tillatelsen: 1. Generelle vilkår 2. Vilkår for drift av avfallsanlegget 3. Vilkår for drift av mellomlager for avfall på Hotellneset 4. Vilkår for drift av deponiet i Adventdalen 5. Vilkår for oppsamling, midlertidig oppbevaring og nedsending av avfall fra oversjøiske skip ved Longyearbyen havn I tillatelsen er det gitt tidsfrister for en del forhold som skal følges opp; av de som ikke er utkvittert gjenstår følgende: Tiltak Nye sigevannsanalyser med faglig vurdering av ev. forurensningssituasjon hvert tredje år Frist 2012,

64 Vedtak om opprettelse av nytt deponi og søknad til Sysselmannen om tillatelse Førstnevnte tiltak i tabellen over, ble ikke gjennomført i Vedr. sistnevnte tiltak har LL meddelt Sysselmannen at vurderinger og konklusjon om behov for videre deponi i Longyearbyen gjøres i forbindelse med rulleringen av avfallsplanen. Evt. søknad sendes etter at planen er behandlet politisk Deponering av hyttetoalettavfall og hundeavfall Lokalstyret har fått tillatelse fra Sysselmannen den til å deponere hundeavfall og hyttetoalettavfall på avfallsdeponiet i Adventdalen. Tillatelsen er gitt på det vilkår at det kun er denne typen avfall som deponeres, at det skal tildekkes og at avfallet skal deponeres på en måte som sikrer rask innfrysing. Årsaken til at Lokalstyret har ønsket deponering av disse avfallsfraksjonene, er at lagring og forsendelse av det til fastlandet sammen med annet avfall er meget problematisk. 2.8 Befolkningsutvikling Figuren under viser befolkningsutvikling i Longyearbyen de siste årene Befolkningsutvikling Longyearbyen Antall personer År Figur 2: Befolkningsutvikling i Longyearbyen Kilde: Årsrapport renovasjon Longyearbyen lokalstyre Av figuren ser vi at befolkningsutviklingen i perioden har vært relativt jevnt stigende. Økningen i perioden 2009 til 2015 har vært på om lag 8%. I NIBR-rapport 2016:8 analyseres konsekvensene av redusert kulldrift, skisseres 6 ulike alternativer for perioden 2014 til Alternativene det analyseres på er: 1. Driftshvilen fortsetter: Som innebærer at det gjennomføres kun omtrent 100 årsverk innen gruvedrift også etter 2020, frem til Kompensasjonsalternativet fortsetter: Antall studentårsverk, årsverk i FOU og årsverk innen reiseliv (andre basisvirksomheter) øker med 50% i forhold til 2020 nivå og deretter stabilt frem til Driftshvilen fortsetter som i alt

65 3. Kun kulldrift i gruve 7: Svea og Lunckefjell avvikles gjennom et to-årig opprydding i 2020 og 21, som skaper arbeid i oppryddingsperioden 4. Dobling i eksisterende basisvirksomhet: Dette alternativet er likt som alt. 2 og 3 bortsett fra at stundent-, FOU- og reiselivsårsverk fortsetter å vokse slik at de er dobbelt så høye som i Maksalternativet: Dobling av student-, FOU- og reiselivsårsverk som i alt. 4 samtidig med en vekst i nye basisnæringer med 300 årsverk i perioden, noe som er i tråd med Næringsplanen 6. «Null Kull»: Gruvedriften legges ned etter driftshvilen og kull må importeres til kraftproduksjon. Det er heller ikke lagt inn vekst i andre basisnæringer i dette alternativet. Av figuren under, ser vi estimert utvikling i befolkningen presentert som avvik fra antall innbyggere i Det var registrert drøyt 2100 innbyggere i Longyearbyen i Figur 3: Endringer i antall innbyggere ved 6 ulike utviklingsalternativer i perioden Kilde: NIBR-rapport 2016:8 Av figuren over ser vi at de tre alternativene med redusert kulldrift uten ekspansjon i andre basisnæringer (1, 3 og 6) innebærer en befolkningsnedgang med rundt innbyggere. Alternativene med ekspansjon i andre basisnæringer (2, 4 og 5) gir en endring i befolkningen fra 0 til en økning på om lag 1000 innbyggere. Som nevnt i kapittel 2.1.6, om Svalbardmeldingen ( ), er det lagt opp til driftshvile i Sveaog Lunckefjellgruven i tre år fra og med Hvilen innebærer en reduksjon i antall årsverk på 250 sammenlignet med det som ble utført i 2014, ned til 100 årsverk pr. år. Det understreke videre i meldingen at det ikke er ønskelig at samfunnet i Longyearbyen skal vokse utover dagens nivå. Som det fremgår over, knytter det seg usikkerhet til befolkningsutviklingen i Longyearbyen for planperioden , men med bakgrunn driftshvilen og signalene i Svalbardmeldingen om at samfunnet i Longyearbyen ikke skal vokse utover dagens nivå, er det rimelig å anta liten endring i befolkningsmengden for planperioden

66 3 HISTORIKK OG DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 3.1 Andre bosettinger Det leveres lite avfall til Longyearbyen fra andre bosettinger på Svalbard, med unntak for strandryddeaksjoner og båtavfall. Svea har eget deponi, bruker kjøkkenavfallskverner for å overføre matavfallet til avløpssystemet og deretter sjø. De sørger selv for forsendelse av sorterte fraksjoner til fastlandet. De øvrige bosettingene sørger selv for håndtering eller nedsending av avfallet. 3.2 Innsamling og sortering Husholdninger Husholdningene leverer det daglige avfallet til felles containerstasjoner som er utplassert rundt om i byen. Hver containerstasjon har to containere; en for restavfall og en for sortert avfall. Enkelte av containerne har kun restavfallscontainer. Containerne for sortert avfall har 4 kamre som er adskilt. Restavfallscontainerne er ikke inndelt i kamre og har kun et stort rom. Figur 4. Typisk containerstasjon for avfall. Mai Foto: Asplan Viak AS Følgende avfallsfraksjoner skal i dag sorteres ut og bringes til sorteringscontainere: Papp/bølgepapp Papir Metallbokser Glass Containerne tømmes ved behov, som regel hver 14. dag. Hver container fraktes separat til avfallsanlegget for tømming innendørs. De 4-kamrede sorteringscontainerne tømmes ved at spjeldene mellom kamrene med de sorterte fraksjonene åpnes for hver fraksjon i bingen for dette på avfallsanlegget. Det er plassert ut en 10 m 3 container rett utenfor byen langs hovedvegen i Adventdalen for oppsamling av hyttetoalettavfall. Containeren tømmes 1-2 ganger pr år

67 Større gjenstander/grovavfall og farlig avfall leveres direkte til avfallsanlegget. Det er delt ut røde bokser for oppsamling av farlig avfall til alle husstander, og disse skal leveres til avfallsanlegget når de er fulle. Det blir utlevert en tom boks ved levering av den fulle boksen. Enkelte av sorteringscontainerne kan fremstå som slitte og noen har ulik farge. Informasjonen på containerne burde også vært forbedret. Papp/bølgepapp leveres til materialgjenvinning, men papir leveres til energigjenvinning. Årsaken er at kvaliteten på papiret er dårlig og dermed ikke er egnet for materialgjenvinning. Den dårlige kvaliteten skyldes bl.a. dårlig sortering fra brukerne og at papiret blir vått, dels på grunn av at fuktighet trenger inn i sorteringscontainerne og av for dårlig innpakking i plastballer, slik at papiret blir vått ved lagring. Den lange lagringstiden, av papiret som har blitt fuktig, før nedsendelse til fastlandet, bidrar også til forringelse av papirkvaliteten. Ved avfallsanalysen ble det observert en stor andel av kartong og drikkekartong som i dag ifølge utdelt sorteringsguide skal kastes i restavfallet. Dette er en fraksjon som på fastlandet blir kildesortert sammen med papir/papp Næringsavfall LL tilbyr næringslivet containerløsninger etter ønske og behov. Disse tømmes på opprop. I tillegg kan bedriftene selv levere avfallet på avfallsanlegget. Det er per i dag kun LL som gir de næringsdrivende et tilbud om utleie og transport av avfallscontainere, selv om det kunne ha vært andre som ga et tilbud både om innsamling og behandling av næringsavfallet. Containerne LL har til utleie for næringslivet kan ha sortering av flere fraksjoner. Gjennomføring av løsninger for sortering og oppbevaring av avfall er opp til den enkelte bedrift. Alt avfall som LL tar imot veies inn og faktureres etter mengde og type avfall. Fakturasatsene differensierer sterkt mellom avfall som er sortert og avfall som inneholder gjenvinnbare fraksjoner. Næringslivet betaler for levering av alle fraksjoner av avfall. Noen næringer har egne ordninger for levering av avfall utenom LL sitt system. Sykehusavfall ivaretas selv av UNN (Universitetssykehuset i Nord Norge). I tillegg har Coop, LNS og Store Norske egne ordninger for nedsending og behandling av avfallet sitt. Svalbard Vet har i dag ingen egen ordning for å ta vare på sitt spesialavfall. Avfall fra oversjøiske skip som anløper havna leveres til egne containere i mottak på havna. For å forebygge overføring av evt. smitte fra dette avfallet blir det fraktet i containerne til behandling på fastlandet uten å bli blandet med øvrig avfall fra Longyearbyen. Byhundegården leier en kibb til hundeekskrementer

68 3.2.3 Matavfallskverner Gjennom den nye avfallsforskriften fra har Longyearbyen lokalstyre hjemmel for å kreve at matavfallskverner blir installert i kjøkkenbenkene rundt om i byen. I henhold til avfallsforskriften i Longyearbyen (FOR ), er LL ansvarlig for anskaffelse av kverner, og huseierne skal montere og ha driftsansvar for dem. Kjøkkenavfallskvernene ble installert i perioden De første kvernene som ble installert var imidlertid av dårlig kvalitet og installasjonen av dårlig utførelse, at alle kvernene derfor ble skiftet ut i perioden Pr. sommeren 2016 har så godt som alle aktuelle abonnenter fått installert kvern. Matavfallet blir dermed kildesortert, og går sammen med avløp i Adventfjorden Søppeltømming på offentlige steder LL tømmer i dag søppelbøtter satt ut på offentlige steder. I forbindelse med rulleringen av avfallsplanen har Visit Svalbard spilt inn at deres gjesteundersøkelse viser misnøye blant turister når det gjelder forsøpling på offentlige steder i Longyearbyen. Videre har de spilt inn at Svalbard nå har blitt et bærekraftig reisemål og de mener det er behov for informasjon til de tilreisende om avfallsordningen Hensatt avfall og scootervrak Det er et stort problem i Longyearbyen med hensatt avfall. Det gjelder spesielt scootervrak. Personer reiser fra Svalbard, etter et opphold, og lar i noen tilfeller scooteren stå igjen. Problemet ble tatt opp med Sysselmannen i et møte i forbindelse med avfallsplanen den Sysselmannen sier at de er myndighet når det gjelder ulovlig forsøpling men at de i liten grad har fulgt opp. Forsøpling kan imidlertid ofte ligge i gråsonen mellom fylling og lagring. Når det gjelder sjenerende lagring har LL myndighet etter plan- og bygningslovens 28-5 til å pålegge opprydding. Ved levering av scooterne til fastlandet, får LL vrakpant. Det er problemer med at de ikke får betalt for alle scooterne som leveres Oppryddingsaksjoner Hver sommer etter skoleslutt engasjeres elever over 13 år til å delta på en ukentlig ryddeaksjon i Longyearbyen. Sysselmannen organiserer årlige strandryddinger på Svalbard. 3.3 Avfallsanalyse av restavfall fra husholdning Den ble det gjennomført en avfallsanalyse (plukkanalyse) av restavfall fra husholdninger på avfallsanlegget i Longyearbyen. Hensikten med analysen var å avdekke i hvor stor grad abonnentene benytter matavfallskvernene til håndtering av matavfall. Samtidig ønsket man å avdekke hvor mye farlig avfall og øvrige fraksjoner det er kildesorteringsordninger for, som havner i restavfallet, for å kunne gjøre en vurdering av fastsatte målsetninger i foregående avfallsplan

69 Analysen representerte et tverrsnitt av befolkningen, som barnefamilier, folk som er i Longyearbyen midlertidig og mer etablerte. Her følger hovedpunkter og konklusjon fra analysen: Det kan gis et grovt anslag på at 50% av matavfallet kastes i matavfallskvernene og resten i restavfallet. Innhenting av erfaringer andre steder, med matavfallskverner, som ble gjort i forbindelse rullering av avfallsplanen for Longyearbyen , viste at om lag 2/3 av matavfallet ble kastet i kvernene. Det er sannsynligvis et potensial for økt kildesortering av matavfall i Longyearbyen (økt bruk av matavfallskvernene). Det ble funnet mye kaffegrut, brødrester, bein, sitron- og appelsinskall i restavfallet. Dette er fraksjoner som kan kastes i matavfallskvernene, med unntak av store bein. Det ble funnet mye bananer/bananskall og noe skinn/svor. Dette er fraksjoner som abonnentene håndterer riktig, ved at de ikke skal kastes i kvernene. Andelen papir i restavfallet utgjør 4%, noe som må ansees som en lav andel feilsortering. Avfallsanalyser på fastlandet viser den samme tendensen med lav feilsortering av papir. Feilsorteringsgraden for papp, metallemballasje og glass må også ansees som relativt lav. Analysen avdekket at andelen elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) utgjør 2% av restavfallet. Tallet er forholdsvis høyt og det bør vurderes tiltak for å få ned andelen feilsortering. Målsetningen i avfallsplanen for om at 90% av brukerne fullt og helt skal slutte opp om de sorteringsordninger det legges opp til, kan sies å være nådd for papir, papp, metallemballasje og glass, men ikke for matavfall og EE-avfall. Andelen farlig avfall i restavfallet er svært lav. Målsetningen i avfallsplanen for er at alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Analysen viser at lite farlig avfall havner i restavfallet, men sier ikke noe om andre muligheter for at farlig avfall havner på avveie, f. eks. at avfallet tømmes i avløpet. Med det som forbehold, må målsetningen sies å være nådd Under sorteringen så man at det var mye kartong/drikkekartong og papp (uten bølger) og plast i restavfallet. Disse fraksjonene er det ikke kildesorteringsordning for i Longyearbyen

70 3.4 Avfallsmengder Tabellen under viser utvikling i avfallsmengde i Longyearbyen fra 2009 til Tabell 1. Avfallsmengde i Longyearbyen i kilo. Kilde: Årsrapport for renovasjon 2015, LL Fraksjon /- % Papir ,5 Papp ,9 Glass ,0 Aluminium ,7 Metaller ,0 Gips/betong ,6 Treverk ,9 EE-avfall ,7 Farlig avfall ,0 Deponirest ,8 Brennbart restavfall ,1 Sum deponert ,8 Sum gjenvinning ,6 Sum avfallsmengde ,3 Befolkning ,4 Avfallsmengde pr.pers Det som deponeres i dag er glass, gips/betong, deponirest (I hovedsak hyttetoalettavfall og hundeavfall), aske og slagg. Sum gjenvinning er summen av det resterende avfallet som blir sendt til fastlandet for gjenvinning. Mengde deponert aske og slagg fremgår ikke av statistikken over. I 2015 ble det deponert 1873 m 3 aske og 3978 m 3 slagg på deponiet i Adventdalen, altså en mye større mengde enn de 186,5 tonn avfall som ble deponert i Sum avfallsmengde gikk vesentlig ned fra 2009 til Noe som ifølge årsrapport renovasjon fra 2010 skyldes nedgang i byggeaktiviteten og installasjon av kjøkkenavfallskverner. Mengde papir har gått vesentlig ned, noe som skyldes av papiret har hatt en for dårlig kvalitet og blitt levert til energigjenvinning som brennbart restavfall. Mengden gips/betong varierer mye, noe som skyldes varierende byggeaktivitet. Mengden deponirest har gått mye ned i perioden, noe som skyldes at avfall fra strandryddeaksjoner og treverk ikke deponeres lenger. Kommunedelplan for Hotellneset og i sentrum vil bidra til byggeaktivitet. Aktivitetene vil bidra til produksjon av rive- og byggeavfall. Det er her ikke gjort en vurdering om rive- og byggeaktiviteten vil gå opp eller ned, sett i forhold til foregående planperiode, og det er også usikkert om dette avfallet vil bli levert via LLs avfallsordning

71 Figuren under viser utvikling av avfallsmengder deponert og gjenvunnet i Longyearbyen i perioden 2002 til 2015 Figur 5: Avfall til gjenvinning og deponi Kilde: Årsrapport for renovasjon, LL. Av figuren over ser vi at de totale avfallsmengdene økte med omlag 93 % i perioden 2002 til Omtrent i samme periode var det en relativt sterk befolkningsvekst på om lag 18 %, noe som kan være en viktig årsak til økningen i avfallsmengden. Fra 2009 og frem til 2015 har det vært en nedgang i avfallsmengdene. En viktig forklaring her er sannsynligvis installasjonen av kjøkkenavfallskverner og at større private næringsaktører kan velge å ikke levere avfall til LL, men sende det til fastlandet selv. I tillegg var befolkningsveksten svakere i perioden 2009 til 2015, om lag 8 %, noe som da sannsynligvis har bidratt til en svakere vekst i avfallsmengdene enn i perioden 2002 til Figuren under viser utviklingen i mengden husholdningsavfall pr. person for perioden 2007 til 2015 Figur 6. Utvikling i mengde husholdningsavfall pr innbygger. Kilde LL Bydrift

72 Av figuren ser vi at det har vært en synkende trend i mengden husholdningsavfall pr. person i hele perioden fra 2007 til I 2007 begynte man å skille mellom husholdnings- og næringsavfall, noe som forklarer den sterke nedgangen fra 2007 til Videre har installasjon av kjøkkenavfallskverner bidratt til nedgangen, som forklart tidligere i kapitlet. En stor andel av byens befolkning bor i boliger som eies og driftes av arbeidsgiver, eller profesjonelle utleiere. Disse ser seg bedre tjent med å leie egne containere eller levere avfallet selv på avfallsanlegget. Denne avfallsmengden blir registrert som næringsavfall og ikke som husholdningsavfall. Tallene i figur 6 gir dermed ikke et riktig bilde av mengden husholdningsavfall. Figuren under viser total avfallsmengde fordelt på husholdning og næring Figur 7: Fordeling av avfallsmengdene mellom husholdning og næring Kilde: Årsrapport renovasjon 2015, LL Av tabellen kan vi lese at andelen næringsavfall i 2008 var om lag 75% og husholdningsavfall 25%, og at i 2015 var fordelingen henholdsvis 77% og 73%. Fordelingen har altså holdt seg relativt stabil i perioden. Av årsrapport renovasjon for 2015, fra LL, fremkommer det at en stor andel av Longyearbyens husholdningsavfall samles inn som næringsavfall. Årsaken er at en stor andel av byens befolkning bor i boliger som eies og driftes av arbeidsgiver, eller profesjonelle utleiere. Disse ser seg bedre tjent med å leie egne containere eller levere avfallet selv på avfallsanlegget. Figuren under viser utviklingen i avfallsmengden og BNP på fastlandet

73 Figur 8: Utvikling i avfallsmengder og BNP på fastlandet. Kilde: SSB Av figuren ser vi at avfallsmengden er sterkt økende de senere år. Fra 2013 til 2014 forklares økningen i all hovedsak som økningen i avfallsmengden fra bygg og anlegg og annen uspesifisert næringsvirksomhet. Det var ingen økning og nesten ingen økning i henholdsvis mengden husholdningsavfall og avfall fra tjenesteytende næring. Med bakgrunn i vår antagelse om at befolkningen vil være stabil eller gå svakt ned i kommende planperiode og utviklingstendensene på fastlandet, beskrevet over, er det sannsynlig at eventuelle endringer i avfallsmengden i hovedsak vil skyldes bygg- og anleggsvirksomhet evt. annen næring og i mindre grad husholdningene. En nedgang i antall husholdninger vil kunne bidra til en nedgang i avfallsmengden fra husholdninger, dersom avfallsmengden fra husholdninger følger samme utviklingstrekk som på fastlandet

74 3.5 Avfallsanlegget Alt avfall fra Longyearbyen leveres til avfallsanlegget i byen. Bildene under viser anlegget inkl. disponibel tomt. Figur 9: Avfallsanlegget i Longyearbyen. Kilde: Hjemmesiden til Longyearbyen lokalstyre Figur 10. Tomt og planløsning for avfallsanlegget. Kilde: Avfallsplan for Longyearbyen 28 74

75 Avfallsanlegget har en tomt på rundt m 2 og består av: Et bygg på 1332 m 2, hvorav varm del er 750 m 2, resten er kaldlager. Følgende er i bygget: o Vekt hvor alt avfall veies inn (i kaldlageret) o Innendørs båser for mellomlagring av sortert avfall som skal sendes til fastlandet (i kaldlageret) o Kvern og presse for avfall (hoveddel i varm del) Utendørs containere og lagerområde Mottak for publikum med rampe for noen containere utendørs og en avdeling innendørs hvor personbiler kan kjøre inn og levere bl.a. farlig avfall og EE-avfall Restavfall og trevirke kvernes, presses og pakkes i plastballer før forsendelse til fastlandet for gjenvinning, se figuren under. Papp, papir og metallemballasje kvernes ikke, men presses og pakkes i baller. Bildet i figuren under viser ferdig pakkede plastballer opplesset i containere. Figur 11. Ferdig pakkede plastballer opplesset på container for transport til fastlandet. Foto: Asplan Viak 2016., Avfall som ikke blir sortert og gjenvunnet ved ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse blir lagt på deponiet i Adventdalen. Tabellen under viser dagens håndtering av avfallsfraksjonene som håndteres av LL. Iht. avtalen med Reno-Vest overtar de ansvaret og eierskapet til avfallet når det forlater avfallsanlegget i Longyearbyen. Tabellen viser hvor Reno-Vest leverer avfallet pr. september

76 Tabell 2. Oversikt over behandling for avfallsfraksjonene som ikke deponeres Fraksjon Behandling i Longyearbyen Behandling på fastlandet Papp Pressing i avfallsballer Material- og energigjenvinning Firma det leveres til Remiks Produksjon AS Papir * Pressing i avfallsballer Energigjenvinning Remiks Produksjon AS Aluminium Pressing i avfallsballer Materialgjenvinning AF Decom AS Farlig avfall Omemballering/Pakking Til godkjente mottaksanlegg EE-avfall Mottak, lagring. Til godkjente mottaksanlegg Skrapjern Mellomlagring på Hotellneset Materialgjenvinning Remiks Produksjon AS Remiks Produksjon AS AF Decom AS Dekk Bunting Energigjenvinning HRS Metallco Restavfall Pressing i avfallsballer Energigjenvinning Remiks Produksjon * Kvaliteten på papiret som leveres er så dårlig at det ikke er egnet for materialgjenvinning. Dagens avfallspresse gir ikke god pakking av ballene som igjen gjør at innpakkingen i plast blir for dårlig eller revner. For dårlig innpakking kan gi luktproblemer og gjøre at kvaliteten på avfallet forringes. Spesielt er dette et problem for papir og papp/bølgepapp. Kverningen og pressingen av avfallet fører til mye støv inne i hallen. Som tiltak for å løse ovennevnte problemer skal dagens presse skiftes ut og ventilasjonsanlegget fornyes/utbedres. Arbeidene skal være ferdig første halvår På avfallsanlegget er det i tillegg eget mottak for utrangerte snøscootere og biler. Plassen for lagring av snøscootere er for liten og vurderes flyttet til motsatt side av adkomstveien til avfallsanlegget. Avfallsanlegget ble bygget i en tid hvor det meste av avfallet ble deponert og fremstår i dag som for lite til dagens avfallsmengder som håndteres her. Det er uheldig at ved mottaket for publikum ferdes personbiler og mennesker på samme flatene som anleggsmaskiner, noe som innebærer økt risiko for ulykker. Det har også vært vurdert at anlegget kan oppleves som sjenerende ved at det ligger såpass nære sentrum. Som løsning på disse utfordringene er det derfor planer om å flytte avfallsanlegget lenger unna sentrum til en større tomt. Mulig alternativ plass er på Hotellneset. Flytting av avfallsanlegget til Hotelneset er innarbeidet i kommunedelplan for Hotelneset. Planen skal ferdigstilles i Deponiet i Adventdalen Deponiet i Adventdalen ble etablert i Deponiet hadde da en forventet levetid på 75 år, men kunnskapen om mengden avfall som oppsto var begrenset. Det ble installert vekt på avfallsanlegget i 30 76

77 2000. Mengdene fra tiden før det ble anslått ut fra volum. Figuren under viser et foto av deponiet juni Figur 12. Deponiet i Adventdalen, juni Foto: Asplan Viak AS Det som deponeres i dag er glass, gips, betong, deponirest (hyttetoalettavfall, hundeavfall), aske og slagg. I forbindelse med søknad om tillatelse til drift av avfallsordningen (høst 2009) er det utarbeidet en avslutningsplan for deponiet med toppkoter for maks fyllingshøyde. Det ble i juni 2016 foretatt en innmåling for å kontrollere høydene for oppfylling mot planlagte høyder. Figuren under viser den planlagte utformingen av toppdekket. Figur 13. Planlagt oppbygging av toppdekke på deponiet Resultatet fra innmålingen viser at det er fylt om lag m 3 for mye avfall i deponiet. Da er det iberegnet plass til 1 meter toppdekke, se figuren over, under de planlagte toppkotene. Det ble også 31 77

78 beregnet hvor stort volum aske og stedlige masser som trengtes til det planlagte toppdekket og det er henholdsvis m 3 og m 3. Kart som viser resultatet av innmålingene og planlagte toppkoter er vedlagt. Det deponeres vesentlig større mengder aske og slagg fra forbrenningsanlegget i deponiet, se kapittel om avfallsmengder, enn avfall for øvrig. Nytt deponi for slagg/aske er under planlegging ved gruve 3, men dette vil ikke være klart for deponering før sommeren Gjeldende tillatelse for deponering fra Sysselmannen inngår i den samlede tillatelsen for avfallsordningen. Tillatelsen oppfattes noe uoversiktlig og ikke hensiktsmessig. Tillatelsen gjelder deponering av inert avfall, mens deponiet i praksis blir brukt som et deponi for ordinært avfall. Det er problemer med at overvann renner inn på deponioverflaten og sigevann fra gruve 6. Vannet har forårsaket at slagg/avfall har blitt vasket ut på nedsiden av deponiet og ødelagt gjerdet her. Det er en del glasskår i avfallet som har flytt utover, som kan skade dyr i området, dette ble fjernet sommeren Det ble høsten 2014 gjort forsøk med å avskjære sigevannet fra gruve 6 men forholdene viste seg å være annerledes enn forventet og for å unngå store investeringer med usikkert resultat ble prosjektet stoppet. Sigevannsdammen ved deponiet som er konstruert for å filtrere sigevannet gjennom en voll, før det slippes ut i resipienten, har blitt ødelagt, sannsynligvis som følge av at avskjæringen av overvann ikke fungerer tilstrekkelig og store vannmengder i flomperioder. Sysselmannen har bedt LL om å vurdere tiltak mht. rensing av sigevann. Deponiet er inntatt i ny arealplan. Det er ikke behov for egen reguleringsplan fordi arealplanen ansees som tilstrekkelig. 3.7 Havna Lokalstyret har ansvaret for drift av havna i Longyearbyen, og det er satt ut containere for avfall der. Det blir hensatt en del farlig avfall i havna fra båt/skipstrafikken. Det er problemer med at søppelcontainerne fort blir overfylte. Havneområder har generelt problemstillinger knyttet til avfall. Forurensningsforskriftens kap. 20 på fastlandet, som også gjelder på Svalbard, sier at havneansvarlig skal utarbeide avfallsplan. 3.8 Mellomlager på Hotellneset Det ble i 2010 etablert et mellomlager på Hotellneset for avfall som skal transporteres med båt til fastlandet for behandling eller gjenvinning

79 Figur 14. Mellomlager for avfall på Hotellneset. Kilde: Avfallsplan for Longyearbyen Mellomlageret brukes til metaller og containere. I utgangspunktet skulle også de pressede avfallsballene mellomlagres på Hotellneset, men på grunn av problemer med å få tette baller, mellomlagres disse nå i stedet på avfallsanlegget. 3.9 Administrative forhold Bemanning Dagens avfallshåndtering i Longyearbyen, med innsamling og mottak av avfall, forbehandling og deponering, utføres av 3 personer i full stilling på avfallsanlegget. Administrasjon av renovasjonen vurderes å utgjøre rundt 0,5 årsverk. Dette inkluderer planlegging, kontrahering og oppfølging av entreprenører, abonnementsoppfølging, gebyrinnkreving samt miljøkontroll, rapportering, budsjett- og regnskapsarbeid. Dette innebærer at renovasjon i Longyearbyen bemannes av totalt ca. 3,5 årsverk Økonomi og renovasjonsgebyr Inntekter og utgifter Kostnader knyttet til avfallsordningen skal iht. forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard fullt ut dekke kostnadene til investering og drift innenfor avfallsordningen. Gebyret må ikke overstige LL sine kostnader Renovasjonsgebyr Følgende er satser for årsgebyr husholdningsrenovasjon for 2016: Leiligheter kr ,- Hybelleilighet / hybel kr ,

80 Renovasjon faktureres kvartalsvis pr. 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Antall kvadratmeter (60) avgjør om en husholdning regnes som en leilighet eller hybelleilighet/hybel

81 4 MÅL FOR AVFALLSHÅNDTERING I LONGYEARBYEN 4.1 Visjon Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet. 4.2 Føringer for avfallshåndteringen i planperioden Føre-var -prinsippet skal legges til grunn for all avfallshåndtering. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Fastlandets lov- og regelverk skal følges inntil vi er sikre på at evt. avvik er miljømessig eller samfunnsøkonomisk bedre. 4.3 Delmål for planperioden 1. Veksten i totalt mengde husholdningsavfall skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet 2. Maksimalt 7 % av total avfallsmengde skal gå til deponiet i Adventdalen. 3. Minst 93 % av både husholdningsavfall og næringsavfall skal sendes til fastlandet for gjenvinning. 4. Andelen kvernbart matavfall som havner i restavfallet skal maksimalt være 20 % 5. Alt farlig avfall fra husholdninger og det farlige avfallet som bedrifter velger å levere til Longyearbyen lokalstyre, skal tas forsvarlig hånd om. 6. Innbyggerne skal ikke oppleve overfylte oppsamlingsbeholdere for noen av avfallsfraksjonene % av turistene skal oppleve Longyearbyen som et sted uten forsøpling, villfyllinger og hensatt avfall % av brukerne skal være fornøyd med renovasjonstjenesten i sin helhet herunder, a. muligheten for sortering av avfall for gjenvinning b. henting av husholdningsavfall 35 81

82 5 VURDERING AV TILTAK 5.1 Tidligere prosjekter og utredninger Forbrenning av avfall ved energiverket i Longyearbyen kunne vært et godt alternativ til å sende restavfall til fastlandet for energigjenvinning. Dette har vært vurdert i flere omganger tidligere, men pga. endringer i Energiverket, med blant annet nytt anlegg for røykgassrensing, ble det i foregående avfallsplan tatt med i handlingsplanen at forbrenning av avfall skulle utredes på nytt. En rapport utarbeidet av Norconsult den konkluderer med at bygging av et avfallsforbrenningsanlegg i Longyearbyen heller ikke denne gang kan anbefales. Avfallsmengdene ansees som for små og det knytter seg usikkerhet til om man klarer å oppfylle kravene i avfallsforskriften. En forenklet miljøanalyse viste også at en avfallsforbrenning i Longyearbyen vil gi økte CO 2 -utslipp sammenlignet med å transportere avfallet til forbrenning i Norge eller Sverige. I 2015 ble det startet opp et prosjekt av typen «Innovativ Offentlige Anskaffelse» for å utfordre markedet for å komme med beste løsning for avfallhåndtering i Longyearbyen, men ingen tilfredsstillende løsning ble funnet og man landet på tradisjonell løsning med sortering av avfall lokalt, deponering av enkelte fraksjoner og nedsendelse til fastlandet av resten. 5.2 Innsamling og sortering Avfallsanalysen gjennomført i 2016, omtalt i del 3 i planen, gav et grovt anslag på at 24 % av matavfallet som kunne vært kastet i matavfallskvernene, havner i restavfallet, og det konkluderes med at andelen som kastes i kvernene bør økes. Aktuelle tiltak er informasjonstiltak om hva som kan kastes i kvernene. Avfallsanalysen viste videre at andelen elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) utgjør 2 % av restavfallet. Tallet er forholdsvis høyt og tiltak bør gjennomføres for å øke graden av kildesortering. Aktuelle tiltak er informasjonstiltak og informasjon på røde bokser for farlig avfall og EE-avfall. Kvaliteten på papiret som sendes til fastlandet er i dag for dårlig for å materialgjenvinnes, og må derfor gå til energigjenvinning. Årsaken er at kildesorteringen ikke er god nok, dvs. at det er for høy innblanding av andre fraksjoner og at papiret blir utsatt for fuktighet i sorteringscontainerne pga. vær og vind. Det planlegges derfor økt informasjon og tiltak mot fukt i containerne, noe som forhåpentligvis vil øke andelen papir som kan leveres til materialgjenvinning. Enkelte av sorteringscontainerne kan fremstå som slitte og noen har ulik farge. Informasjonen på containerne burde også vært forbedret. Aktuelle tiltak er utskifting og lakkering av containerne og forbedring av informasjonen. Ved avfallsanalysen, omtalt i del 3 i planen, ble det observert en stor andel av kartong/drikkekartong som i dag, ifølge gjeldende sorteringsguide i Longyearbyen, skal kastes i restavfallet. Dette er fraksjoner som på fastlandet blir kildesortert sammen med papir/papp. Aktuelt tiltak er innføring av kildesortering også for kartong/drikkekartong. Plastemballasje kildesorteres i dag ikke i Longyearbyen. De aller fleste kommuner på fastlandet har sorteringsordninger for plastemballasje. I avfallsanalysen så man at det var store mengder 36 82

83 plastemballasje i restavfallet. Aktuelt tiltak er å gjennomføre en prøveordning for kildesortering av plastemballasje. Emballasjen krever mye volum og det er aktuelt å benytte comprimatorcontainere. Glassemballasje kildesorteres i dag i et eget kammer i sorteringscontainerne. På fastlandet er det vanlig at glass- og metallemballasje kastes sammenblandet og sorteres på mottaksanlegg på fastlandet for gjenvinning. Glasset deponeres i dag på deponiet i Adventdalen. Deponering av glass er ikke tillatt på fastlandet fordi regelverket krever at gjenvinnbare fraksjoner ikke skal deponeres. Aktuelt tiltak er å levere glassemballasje til fastlandet for gjenvinning. Gipsplater som leveres til avfallsmottaket, deponeres i dag i Adventdalen. Det foregår fortsatt noe deponering av gips på fastlandet, men mye leveres til gjenvinning. Gips kan ha den uheldige virkningen at den, sammenblandet med organisk materiale, kan utvikle H 2 S og svovelsyre på deponi. Levering til deponi i Longyearbyen har til dels vært begrunnet med for dårlig kvalitet på fraksjonen slik at den ikke kan gjenvinnes, men erfaringer viser at ved gode rutiner på avfallsmottak for å unngå for mye treverk o.l. i gipsen samt å sørge for at gipsen ikke blir for våt, oppnår man en tilfredsstillende kvalitet. Aktuelt tiltak er å levere gipsen til fastlandet til gjenvinning. Avfallsanalysen viste at det er svært lite farlig avfall i restavfallet fra husholdning/leiligheter. Sysselmannen har imidlertid gjennom sine tilsyn avdekket avvik når det gjelder håndteringen av farlig avfall hos næring. Det går spesielt på håndtering av spillolje og olje fra oljeavskillere. I dag må bedrifter selv levere oljen på avfallsmottaket. Det finnes i dag ingen godkjent ordning for tømming av oljeutskillere. LL har vedtatt i sitt gebyrregulativ at alle virksomheter hvor det kan medføre fare for utslipp av miljøgifter til avløp, plikter å installere oljeutskiller. Aktuelt tiltak er å etablere et tilbud om tømming av oljeavskillere. Mange hoteller og restauranter har installert fettutskiller, men tømmingen av disse fungerer ikke tilfredsstillende. LL opplever en del tilstoppinger på nettet, men vet ikke årsaken til disse. LL kan pålegge installasjon av fettavskillere. Dette er dels gjort, og dels ikke fulgt opp. Det finnes i dag ingen godkjent ordning for tømming av fettutskillere. LL har vedtatt i sitt gebyrregulativ at alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller oljer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, skal ha fettutskiller. Aktuelt tiltak er å etablere et tilbud om tømming av fettutskillere. Det er satt ut egen container for hyttetoalettavfall ved hundegården, og avfallet deponeres i dag i Adventdalen. Det blir kastet en del avfall i samme container som hyttetoalettavfallet, noe som utgjør et problem ved at avfallet havner på deponiet og gir problemer mht. flygeavfall mv. Utsortering av avfallet er ikke forsvarlig av praktiske og hygieniske årsaker. Aktuelle tiltak er å informere om at avfall ikke skal kastes sammen med hyttetoalettavfallet og sette ut en container for avfall ved siden av hyttetoalettavfallscontaineren. Som beskrevet i kap. 3 er det et problem i Longyearbyen med hensatt avfall i dag. Det gjelder spesielt scootervrak. Personer reiser fra Svalbard, etter et opphold, og lar i noen tilfeller scooteren stå igjen. Aktuelle tiltak er å benytte hjemmel i plan- og bygningsloven for å gi pålegg om opprydding mot sjenerende lagring, redusere kostnadene for innlevering av scootervrak til avfallsanlegget og informasjonstiltak. Av gjesteundersøkelsen for Longyearbyen utført i regi av Visit Svalbard, fremkommer det misnøye blant turister når det gjelder forsøpling på offentlige steder. Siden Svalbard, ifølge Visit Svalbard, har blitt et bærekraftig reisemål er det behov for informasjon til de tilreisende om avfallsordningen. I 37 83

84 forbindelse med rulleringen av planen er det drøftet med sysselmannen på Svalbard om det er mulig å finansiere tømming av søppelbøtter over Svalbards miljøvernfond, men det er ikke endelig konkludert. Aktuelle tiltak er forbedring av ordningen med offentlige søppelbøtter og informasjonstiltak. Et lokalt bryggeri har henvendt seg til LL om problemer med håndtering av såkalt draw fra bryggeriet. Drawet kan ikke tømmes på avløpsnettet, og er veldig dyrt å levere til fastlandet. Forslaget til samarbeid går ut på at LL leverer rent avfallstrevirke til bryggeriet som blandes med draw og brukes til energigjenvinning i en forbrenningsovn bryggeriet har planer om å installere. Det må forutsettes at bryggeriet har alle offentlige godkjenninger i orden før LL kan levere rent trevirke. LL organiserer i dag årlige søppeloppryddingsaksjoner i Longyearbyen. LL ønsker at aksjonen videreføres. Visit Svalbard har i planprosessen gitt innspill på at aksjonen er viktig. Siden tiltaket allerede ligger i LL sin drift, tas tiltaket ikke med i planen. Tiltak: 1. Informasjonsbrosjyrer om avfallsordningen bør gjøres tilgjengelig i alle leiligheter. Brosjyren må forklare hvorfor avfallsordningen er slik den er og oversettes til thai og engelsk. 2. Sette opp container for hytteavfall ved siden av hyttetoalettavfallcontainer, og informasjon om ikke å kaste avfall i samme container som hyttetoalettavfall. 3. Sette opp informasjonstavler om avfallsordningen på strategiske steder for turister. 4. Klistremerke med informasjon på røde bokser for farlig avfall og EE-avfall. 5. Tiltak for bedre kildesorteringsløsninger inne i leiligheter i samarbeid med de store boligeierne i Longyearbyen. 6. Tydelig og ensartet informasjon på containerne også på thai og engelsk. Sette på informasjon på containere hvor det mangler. 7. Tiltak for å unngå at papir blir fuktig i sorteringscontainerne 8. Ha lik farge på alle containerne og lakke opp/skifte ut slitte containere 9. Kildesortering av kartong/drikkekartong og alle typer papp, ikke bare bølgepapp. 10. Prøveordning for kildesortering av plastemballasje, hvor det settes ut komprimatorcontainer ved noen containerstasjoner. Tiltaket gjennomføres i perioden 2017 til 2018 og danner grunnlag for om utsortering av plast skal inntas i neste anbud for avfallsordningen. 11. Levere glass til fastlandet for materialgjenvinning 12. Levere gips til fastlandet for materialgjenvinning. Container for gips på gjenvinningsstasjon bør ha tak slik at gipsen utsettes for minst mulig fuktighet. 13. Etablere et tilbud for tømming av fett- og oljeavskillere med sugebil. 14. Innføre kostnadsfri henting og levering av scootervrak til avfallsanlegget. Søke Svalbardmiljøfondet om støtte for ekstra subsidiering, i en overgangsperiode. 15. Avklare behov for flere søppelbøtter på offentlige steder og ansvaret butikker/restauranter har for søppelbøtter utenfor sine lokaler. Avklare mulig finansiering gjennom Svalbardmiljøfondet. 16. Levere rent trevirke til lokalt bryggeri til energigjenvinning av draw, forutsatt at bryggeriet får nødvendige tillatelser

85 5.3 Avfallsanlegget Det er et problem at personbiler og publikum ferdes på de samme flatene som anleggsmaskiner. Plassen for scootervrak er for liten og alternativ plass er mulig på motsatt side av adkomstvei til anlegget. Aktuelt tiltak er å tilpasse åpningstidene ved mottaket for å unngå at publikum og maskiner er på området samtidig. Bygget og tomten fremstår i dag som for liten til dagens avfallshåndtering, men kan ikke løses uten å flytte anlegget. Flytting vil ikke skje i denne planperioden. Et aktuelt tiltak i perioden er å etablere et nytt område for lagring av scootere og avfallsballer. Tiltak (utenom allerede igangsatte tiltak med å skifte ut pressen og fornye/utbedre ventilasjonsanlegget): 17. Tilpasse maskinelt arbeid ved avfallsanlegget mot åpningstidene for å unngå at publikum og maskiner er på området samtidig. 18. Etablere lager for scootere og avfallsballer på andre siden av veien ned til avfallsanlegget. Området må sikre mot avrenning fra vrakene. 5.4 Deponiet i Adventdalen Videre drift av deponiet har vært gjenstand for mye fokus i rulleringen av denne avfallsplanen. Planen legger opp til en del tiltak for å få mest mulig avfall bort fra deponiet og levert til gjenvinning. Det har også vært drøftet om deponiet bør avsluttes og alt avfall, leveres til fastlandet. Man har i dag noen spesielle avfallstyper, hyttetoalettavfall og hundeavfall, som det er vanskelig, innenfor planperioden å finne andre løsninger for. Videre vil det på sikt kunne oppstå nye avfallsfraksjoner som f. eks. ristgods fra avløpsrensing som det av hygieniske årsaker er tillatt å deponere på fastlandet. LL har derfor kommet frem til at det er mest hensiktsmessig å opprettholde et deponi, men kun for fraksjoner det ikke er egnede alternative løsninger for og for fraksjoner som ikke utgjør noen forurensningsfare å deponere (f. eks. asbest og betongrester). Resultatet fra innmåling i juni 2016 viser at det er fylt om lag m 3 for mye avfall i deponiet. Som løsning på problemet må det søkes om å utvide deponikapasiteten ved dagens deponi eller etablere et nytt deponi. Det må utarbeides en ny plan for oppfylling og avslutning av deponiet. Det må vurderes om det er mer hensiktsmessig å utvide kapasiteten på dagens deponi enn å etablere et nytt deponi et annet sted. Drift av et nytt deponi vil muligens være mindre rasjonelt med tanke på at dagens deponi må etterdriftes i mange år, hvis det avsluttes. Miljømessig vil det også være uheldig med et nytt deponi med mulige miljøutfordringer i en sårbar natur. På den andre siden vil et nytt deponi bygges slik at det tilfredsstiller nye krav til oppbygning og derved være lettere å drifte. Avslutning av hele deponi som driftes i dag vil muligens kunne utføres mer rasjonelt enn en delvis avslutning. Nytt deponi for aske og slagg er under planlegging ved gruve 3, men dette vil ikke være klart for deponering før sommeren Deponiet må derfor ta imot aske og slagg i omtrent et år til. Det utgjør et volum på om lag 6000 m 3. I forbindelse med ny plan for oppfylling og avslutning må det vurderes om det er mest hensiktsmessig å mellomlagre asken og slagget for det kommende året eller om massene bør flyttes til nytt deponi når dette er klart

86 Gjeldende tillatelse for deponering fra Sysselmannen inngår i den samlede tillatelsen for avfallsordningen. Tillatelsen oppfattes noe uoversiktlig og ikke hensiktsmessig. Tillatelsen gjelder deponering av inert avfall, mens deponiet i praksis blir brukt som et deponi for ordinært avfall. Det er problemer med at overvann renner inn på deponioverflaten og sigevann fra området oppstrøms deponiet/rundt gruve 6. Sigevannsdammen ved deponiet som er konstruert for å filtrere sigevannet gjennom en voll, før det slippes ut i resipienten, har blitt ødelagt, sannsynligvis som følge av for store vannmengder i flomperioder. Deponiet var i juni 2016 sterkt preget av at deponert avfall var vasket/dratt med overvannet fra deponioverflaten og ned på sidene og gjerdet nedstrøms deponiet var i tillegg ødelagt. Utvasket avfall og gjerde ble utbedret sommeren Det er behov for mer omfattende tiltak for å sikre en bedre avskjæring av overvann og utbedring av sigevannsdam. Videre er det behov for å avslutte og dekke til deler av deponiarealet for å redusere mengden overvann som trenger inn i deponiet. Sysselmannen har bedt LL om å vurdere tiltak mht. rensing av sigevann. Tiltak: 19. Utarbeide ny oppfyllings- og avslutningsplan for deponiet, hvor forventet deponibehov fremover er ivaretatt. I forbindelse med planen avklare løsning for mellomlagring eller deponering av aske og slagg for ca. et år, frem til nytt deponi for aske og slagg er etablert. Etablere en ny driftsinstruks for drift og vedlikehold. Avslutte deler av deponiet. 20. Søke om ny tillatelse til klasse 2 deponi (ordinært avfall) med utgangspunkt i regelverket på fastlandet, herunder vurdere rensetiltak for sigevannet. 21. Tiltak for utbedring av avskjæring av overvann. 22. Dekke til og avslutte deler av deponiarealet. 5.5 Øvrige administrative tiltak Forsøpling kan ofte ligge i gråsonen mellom fylling og lagring. Når det gjelder sjenerende lagring har LL myndighet etter plan- og bygningslovens 28-5 til å pålegge opprydding, en hjemmel som LL hittil ikke har benyttet. LL får utbetalt vrakpant for bil- og scootervrak som leveres til fastlandet. Panten dekker kostnadene LL har for levering av scootervrak, men man får ikke betaling for alle vrakene. Kostnadene dekker ikke utgiftene for levering av bilvrak. Det er ønskelig å ta opp med myndighetene problemene med at man ikke får betalt for alle vrak og om panten kan tilpasses de faktiske kostnader for levering av vrakene til fastlandet. Kostnad for tømming av søppelbøtter på offentlige steder dekkes i dag over kostnadsområdet for renovasjon. På fastlandet er kommunenes innkreving av gebyr i forbindelse med lovpålagt drift av innsamling av husholdningsavfall regulert i avfallsforskriftens kap. 15. Her er det ikke anledning til å dekke kostnader for tømming av søppelbøtter på offentlige steder over renovasjonsgebyret fordi avfallet regnes som næringsavfall

87 Når det gjelder avfallet som leveres til fastlandet, er det ønskelig å få en bedre oversikt over materialgjenvinningsgrad som oppnås. Ved neste anbudsrunde for avfallshåndtering i Longyearbyen kan det i anbudet kreves dokumentasjon fra avfallsentreprenør om materialgjenvinningsgrad. På avfallsanlegget har man lenge hatt utfordringer mht. plass og logistikk, og det er derfor planer om å flytte avfallsanlegget til ny tomt på Hotelneset. Når dette planlegges, bør oppsamlings- og innsamlingsordningen i sin helhet gjennomgås. Det gjelder blant annet dagens sorteringscontainere. Containerne er velegnet mht. værforholdene på Svalbard, men tømmingen av disse vurderes som urasjonell siden containeren må transporteres til avfallsanlegget og tømmes der når et kammer med avfall er fullt. Det kan da være mye ledig plass i de øvrige kamrene. Flytting av avfallsanlegget lenger unna vil forsterke problemet med mye transport. Det vil også være fornuftig å utrede og utarbeide en god plan for logistikk, avfallshåndtering og publikumsmottak på det nye avfallsanlegget. Sysselmannen har gitt innspill til avfallsplanprosessen om at man bør se på mulig samarbeide med andre bosettinger på Svalbard om avfallshåndtering, for på den måten utnytte ressursene for avfallshåndtering bedre og øke kvaliteten på ordningene for Svalbard i et helhetsperspektiv. En stor andel av byens befolkning bor i boliger som eies og driftes av arbeidsgiver, eller profesjonelle utleiere. Disse ser seg bedre tjent med å leie egne containere eller levere avfallet selv på avfallsanlegget. Denne avfallsmengden blir registrert som næringsavfall og ikke som husholdningsavfall. I henhold til gjeldende regelverk er avfallet å anse som husholdningsavfall. Det er derfor behov for å gjøre om på rutinene slik at avfallet blir registrert som husholdningsavfall. Tiltak: 23. Benytte plan- og bygningslovens 28-5 til å gi pålegg om opprydding ved sjenerende lagring. 24. Gjøre vurderinger i samarbeid med dagligvarehandel og gi evt. innspill til myndighetene om panteordning for drikkebokser og flasker. Vurdere og gi evt. innspill til myndighetene om panteordningen for scooter-/bilvrak. 25. Vurdere om kostnad for tømming av søppelbøtter på offentlige steder ikke bør dekkes av renovasjonsgebyret. 26. Fra avfallsentreprenør, få tall for materialgjenvinningsgrad for utsorterte fraksjoner. 27. Vurdere løsning for avfallshåndtering i forbindelse med flytting av avfallsanlegget. 28. Vurdere samarbeide om avfallshåndtering med andre bosettinger på Svalbard. 29. Etablere rutiner for registrering av innlevert avfall fra profesjonelle utleiere av leiligheter/boliger som husholdningsavfall og ikke som næringsavfall

88 6 HANDLINGSPLAN Forslag tiltak avfallsplan Hovedgrep 1. Videreføre kildesorteringsordninger samt oppsamlingssystemet fra Alt gjenvinnbart og nedbrytbart avfall utenom matavfall skal transporteres til fastlandet for gjenvinning. 3. Avfallsanlegget skal på kort sikt oppgraderes og på lengre sikt vurderes flyttet til egnet sted. 4. Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste avfallsdeponi i Longyearbyen, eller det opprettes nytt deponi samtidig som det gamle avsluttes. Fremtidig deponiløsning utformes miljømessig korrekt og sikres lang levetid ved at lite deponeres. Aske og slagg legges på nytt askedeponi ved gruve 3. Deponiet skal kun brukes til: ikke-nedbrytbart avfall avfall som ikke kan gjenvinnes øvrige avfallstyper som tillates deponert på deponier på fastlandet hyttetoalettavfall og hundeavfall nedbrytbart avfall som ikke tillates transportert til fastlandet 6.2 Detaljert tiltaksliste med tid for gjennomføring og kostnad På bakgrunn av vurderingene i kapittel 5, viser tiltakslisten under hva LL skal gjennomføre de kommende årene for avfallshåndteringen i Longyearbyen. Kostnadene er grove anslag for LL sine merkostnader uten at man kjenner detaljomfang av alle tiltakene. Det er altså merkostnader, dvs kostnader utover den en kan dekke innenfor dagens driftskostnader for avfallsordningen, som er ført opp i tabellen under

89 Tabell 3. Tiltaksliste med tidspunkt for gjennomføring og kostnad Tiltak År for gjennomføring Drift Kostnad (1000 kr) Investering Kommentar Nr. Innsamling og sortering 1 Gjøre informasjonsbrosjyrer tilgjengelig i alle leiligheter. X X X X Sette opp container for hytteavfall ved siden av hyttetoalettavfallcontainer, og informere. 3 Informasjonstavler om avfallsordningen på strategiske steder for turister 4 Klistremerke med informasjon på røde bokser for farlig avfall og EE-avfall. X 80 X 100 X X X X 25 5 Tiltak for bedre kildesorteringsløsninger inne i leiligheter X X Tydelig og ensartet informasjon på containerne X X 50 7 Tiltak for å unngå at papir blir fuktig i sorteringscontainerne. X X Ha lik farge på alle containerne og lakke opp/skifte ut slitte containere. 9 Økt kildesortering av papir og innføre kildesortering av kartong/drikkekartong. 10 Gjennomføre kildesortering av plastemballasje som en prøveordning. X X X X 2000 X X X X -30 X X *Levere glass til fastlandet for materialgjenvinning. X X Levere gips til fastlandet for materialgjenvinning. X X X X *Etablere et tilbud for tømming av fett- og oljeavskillere. X X X X Innføre gratis henting og levering av scootervrak til avfallsanlegget. Søke Svalbardmiljøfondet om støtte for ekstra subsidiering, i en overgangsperiode X X X X 0 15 Avklare behov for flere søppelbøtter på offentlige steder X 16 Levere rent trevirke til lokalt bryggeri til energigjenvinning av draw, forutsatt at bryggeriet får nødvendige tillatelser. X X 500 Avfallsanlegget 17 Tilpasse maskinelt arbeid ved avfallsanlegget mot åpningstidene for å unngå at publikum og maskiner er på området samtidig. X X X X 18 Etablere nytt lager for scootervrak. X X 1500 Deponi i Adventdalen 19 Utarbeide ny oppfyllings- og avslutningsplan og driftsinstruks. 20 Søke om ny utslippstillatelse, herunder vurdere rensing av sigevann. X 120 X Tiltak for utbedring av avskjæring av overvann. X Dekke til og avslutte deler av eller hele deponiarealet. X X 8000 Øvrige administrative tiltak 23 Benytte plan- og bygningslovens 28-5 til å gi pålegg om opprydding ved sjenerende lagring. X X X X 43 89

90 Tiltak År for gjennomføring Drift Kostnad (1000 kr) Investering Kommentar 24 Gjøre vurderinger og gi evt. innspill til myndighetene om panteordning for drikkebokser/flasker og for scooter- /bilvrak 25 Vurdere om kostnad for tømming av søppelbøtter på offentlige steder ikke bør dekkes av renovasjonsgebyret. 26 *Fra avfallsentreprenør, få tall for materialgjenvinningsgrad for utsorterte fraksjoner 27 Vurdere løsning for avfallshåndtering i forbindelse med flytting av avfallsanlegget 28 Vurdere samarbeide med andre bosettinger på Svalbard om avfallshåndtering 29 Etablere rutiner for registrering av innlevert avfall fra profesjonelle utleiere av leiligheter/boliger som husholdningsavfall og ikke som næringsavfall X X X X X -500 X X X X X X *Gjennomføres i forbindelse med neste anbudsrunde for avfallsordningen 7 KONSEKVENSER 7.1 For miljøet Tiltak for å oppnå bedre avfallsinnsamling, kildesortering og økt materialgjenvinning vil bidra til at en større andel av avfallet vil bli håndtert på rett måte i forhold til oppsatte målsetninger og føringer for fastlandet, noe som vil gi en positiv miljøgevinst. Etablering av ny oppfyllings- og avslutningsplan for deponiet i Adventdalen samt søknad om ny tillatelse, vil gi en positiv miljøgevinst ved at deponiet gis en bedre miljøsikring og at oppfølgingen blir mer i tråd med gjeldende regelverk på fastlandet. Økt fokus og tiltak mot forsøpling og scootervrak vil gi økt miljøgevinst i nærmiljøet i Longyearbyen. 7.2 For renovasjonsgebyrene Selvkostberegningen viser at det ikke er nødvendig å øke gebyrene for å finansiere dagens utgifter til renovasjon. Det vil først være nødvendig i 2019 å øke gebyrsatsen utover prisstigning

91 Vedlegg 1 Måloppnåelse fra forrige avfallsplan 45 91

92 Måloppnåelse i avfallsplan for perioden Vi har sett på måloppnåelsen i den forrige avfallsplanen for Longyearbyen Måloppnåelse av de 9 delmålene i avfallsplanen ser slik ut: Oppnådd: 3 Nesten oppnådd: 2 Ikke oppnådd: 4 Nedenfor er vist måloppnåelse for de enkelte delmålene. Evaluering av mål for avfallshåndtering i Longyearbyen Visjon Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker. Avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet. Vurdering: Hovedmål for avfallshåndteringen er for generelle til at måloppnåelse kan evalueres Føringer for avfallshåndteringen Føre-var -prinsippet skal legges til grunn for all avfallshåndtering. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Fastlandets lov- og regelverk skal følges inntil vi er sikre på at evt. avvik er miljømessig eller samfunnsøkonomisk bedre. Vurdering: Føringer for avfallshåndteringen er for generelle til at måloppnåelse kan evalueres Delmål 1. Veksten totalt i kg avfall pr innbygger og år skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet over en 4-årsperiode. Vurdering: Beregning av veksten av totalt kg avfall pr. innbygger i Longyearbyen i perioden 2012 til 2015 sammenlignet med landsgjennomsnittet, er vist i tabell 1. Tabell 1: Beregning av veksten av totalt kg avfall pr. innbygger i perioden 2012 til sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kilde: Årsrapport renovasjon 2015, Longyearbyen lokalstyre Mengde husholdningsavfall pr. innbygger Kg endring Landsgjennomsnittet (KOSTRA) Longyearbyen

93 Av tabellen ser vi at det har vært en svak økning i mengden husholdningsavfall pr. innbygger på fastlandet, mens det i Longyearbyen har vært en vesentlig reduksjon. Rutiner for veiing av avfall har i perioder vært mangelfulle og gir usikkerhet til tallene. Konklusjon: Målet er nådd. Mangelfulle rutiner knyttet til veiing bidrar med usikkerhet til tallene. 2. Maksimalt 10 % av total avfallsmengde utenom slagg og aske skal gå til deponiet i Adventdalen i løpet av en 4-årsperiode Vurdering: Mengde deponert og gjenvunnet avfall i perioden 2012 til 2015 er vist i tabell 2. Tallene omfatter både husholdningsavfall og næringsavfall Tabell 2: Mengde deponert og gjenvunnet avfall i perioden 2012 til Kilde: Årsrapport renovasjon 2015, Longyearbyen lokalstyre Sum % Deponert Gjenvunnet Sum Av tabellen ser vi at perioden 2012 til 2015 har 11% av avfallet blitt deponert. Konklusjon: Målsetningen er ikke nådd, men man er veldig nære målet. 3. Minst 85 % av både husholdningsavfallet og næringsavfallet skal gjenvinnes i en 4-årsperiode Vurdering: Av tabell 2 ser vi at gjenvinningsgraden er på 89% i perioden 2012 til Konklusjon: Målet er nådd 4. Alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Vurdering: Gjennomført avfallsanalyse viser at andelen farlig avfall i restavfallet er svært lav. Analysen viser at lite farlig avfall havner i restavfallet, men sier ikke noe om andre muligheter for at farlig avfall havner på avveie, f. eks. at avfallet tømmes i avløpet. Konklusjon: Målet er nådd, men det knytter seg usikkerhet til andre muligheter for at farlig avfall havner på avveie % av brukerne skal fullt og helt slutte opp om de sorteringsordninger det legges opp til for avfallet

94 Vurdering: Gjennomført avfallsanalyse viste at andelen papir i restavfallet utgjør 4%, noe som må ansees som en lav andel feilsortering. Feilsorteringsgraden for papp, metallemballasje og glass må også ansees som relativt lav. Kildesorteringsgraden for matavfall ligger på 50% av potensialet, noe som må ansees som relativt lavt sammenlignet med andre områder med matavfallskvern. Analysen avdekket at andelen elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) utgjør 2% av restavfallet. Tallet er forholdsvis høyt og det bør vurderes tiltak for å få ned andelen feilsortering. Konklusjon: Gjennomført avfallsanalyse, indikerer at målsetningen er nådd for papir, papp, metallemballasje og glass, men ikke for matavfall og EE-avfall. 6. Innbyggerne skal ikke oppleve overfylte oppsamlingsbeholdere for noen av avfallsfraksjonene. Vurdering: Ifølge Reno-Vest er det lite klage på overfylte containere for husholdningsavfall, men det er mye problemer med overfylte søppelbøtter ved offentlige steder. Konklusjon: Målsetningen er ikke nådd % av innbyggere og turister skal oppleve Longyearbyen som et sted uten forsøpling, villfyllinger og hensatt avfall. Vurdering: Visit Svalbard har gjennomført en gjesteundersøkelse i Av gjesteundersøkelsen fremgår det blant annet at gjestene opplever at det er søppel og skrot i byen og nærområdene og manges scootere som står hensatt Konklusjon: Målsetningen er ikke nådd % av brukerne skal være fornøyd med renovasjonstjenesten i sin helhet herunder a. den praktiske løsningen på oppsamlingssystemet b. den estetiske utformingen av oppsamlingsenhetene c. at Avfallsanlegget skal oppleves som et funksjonelt sted d. service på renovasjonstjenesten e. informasjon om renovasjonstjenesten Vurdering: Innbyggerundersøkelsen høsten 2014 svarer delvis på i hvilken grad målsetningen er nådd. Her svarer i overkant av 30% at de er svært misfornøyd til litt misfornøyd med mulighet for sortering av avfall til gjenvinning og om lag 15% svarer at de er svært misfornøyd til litt misfornøyd med hentingen av husholdningsavfallet. Se figur

95 Figur 1: Resultater fra innbyggerundersøkelsen om miljø i Kilde: Innbyggerundersøkelsen i Longyearbyen 2014 Konklusjon: Målet er ikke nådd 9. Renovasjonsgebyret for husholdninger skal være lavere enn den dyreste kommunen på fastlandet, men likevel ikke høyere enn landsgjennomsnittet + 50 %, beregnet ut fra fastlandsgebyrer inkl. merverdiavgift. Vurdering: Renovasjonsgebyr i Longyearbyen i 2016 er kr 5178 (leilighet, mest sammenlignbart med KOSTRA-gebyret som rapporteres). Det dyreste gebyret på fastlandet finner man i Ballangen kommune og er på kr Landsgjennomsnittet ligger på kr Renovasjonsgebyret i Longyearbyen er i 2016 i overkant av 300 kr dyrere enn den dyreste kommunen på fastlandet, og ca. 100 % høyere enn landsgjennomsnittet. Konklusjon: Målet er ikke nådd 49 95

96 Vedlegg 2 Status pr. august 2016 vedr. handlingsplan og tiltak i avfallsplanen for 2012 til

97 Status handlingsplan i avfallsplan Hovedgrep Under følger status for gjennomføring av hovedgrep i handlingsplan for avfallsplan for : 1: Videreføre kildesorteringsordninger samt oppsamlingssystemet fra Status: Utført? 2: Kjøkkenavfallskvernene for matavfall er fortsatt løsning, men det må bli installert fungerende avfallskverner i alle kjøkken med avløp inkl. i hoteller og restauranter. Status: Utført 3: Alt gjenvinnbart og nedbrytbart avfall utenom matavfall skal transporteres til fastlandet for gjenvinning. Status: Ikke utført. 4: Avfallsanlegget skal på kort sikt oppgraderes og på lengre sikt vurderes flyttet til egnet sted. Status: Ikke utført. Avfallsanlegget er ikke oppgradert, men tiltak mht. ny presse og ventilasjon skal gjennomføres første halvår Det er i kommunedelplan for Hotelneset lagt inn mulig ny plassering av avfallsanlegget der. 5: Avfallsforbrenning ved Energiverket utredes når renseløsning for avgassene fra energiverket er valgt. Status: Utført. Norconsult har gjennomført en utredning av avfallsforbrenning og anbefaler ikke en slik løsning 6: Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste avfallsdeponi i Longyearbyen, eller det opprettes nytt deponi samtidig som det gamle avsluttes. Fremtidig deponiløsning utformes miljømessig korrekt og sikres lang levetid ved at lite deponeres. Aske og slagg legges på nytt askedeponi ved gruve 3. Deponiet skal kun brukes til: ikke-nedbrytbart avfall avfall som ikke kan gjenvinnes øvrige avfallstyper som tillates deponert på deponier på fastlandet hyttetoalettavfall og hundeavfall nedbrytbart avfall som ikke tillates transportert til fastlandet Forurensning fra deponiet skal begrenses så mye som mulig. Status: Delvis utført. Det er fylt for mye i forhold til planlagt toppkoter og det skyldes i hovedsak deponering av aske og slagg. Nytt deponi for aske og slagg skal være klart sommeren 2017 og enkelte gjenvinnbare fraksjoner deponeres fortsatt ved deponiet, men disse er det planer om å finne gjenvinningsløsninger for i kommende planperiode. LL er i en prosess for mulig utvidelse av deponiet. Strandryddeavfall deponeres ikke lenger

98 7: Gebyrer for næringsavfall økes slik at de dekker de reelle utgiftene til avfallsbehandlingen. Status: Utført Status tiltak i avfallsplan Tiltak Status Opp- og innsamling samt sortering Intensivere informasjon om renhet på papirfraksjonen, inkl merking på sorteringscontainerne og analyse av fraksjonen. Avfallsanlegget Utrede mulighet for avfallsforbrenning i tilknytning til Energiverket når renseløsning for energiverket er etablert Utarbeide handlingsplan for avfallsanlegget inkl. vurdering av relokalisering Installere oljeutskiller på avfallsanlegget Vurdere ytterligere tiltak mot støv i anlegget Nærings- og byggeavfall Mottak på havna for matavfall fra lokale båter Delvis utført. Det er sendt ut sorteringsguide til alle abonnenter og montert klistremerker/skilter med sorteringsinformasjon på alle containere. Utført Utført Ikke utført. Har vært utsatt i påvente av flytting av avfallsanlegget. Utført. Løsning for støvhåndtering vil komme på plass ved fornying/utbedring av ventilasjonsanlegg første halvdel av 2017 Ikke utført Øke gebyrene for å få full kostnadsdekning, og ekstra høyt gebyr for avfall som inneholder matavfall og deponifraksjon Sende gips til gjenvinning på fastlandet Deponiet i Adventdalen Vurdere miljøforholdene ved deponiet og gjennomføring av tiltak Vurdere om tidligere deponert avfall kan graves opp og gjenvinnes Sortere avfall fra strandoppryddingen, evt sende til fastlandet for å minimere deponifraksjon Utført Ikke utført. Tiltak er planlagt i kommende planperiode Er påbegynt. Tiltak er planlagt i kommende planperiode Ikke utført Utført 52 98

99 Tiltak Status Etablere oppsamlingssystem og renseløsning for sigevann Etablere det nye deponiet for aske og slagg så fort som mulig for å spare avfallsdeponiet Gjennomgang av vilkår for deponiet med SMS inkl evt utvidelse av eksisterende deponi Ikke utført. Vurdering skal gjøres i kommende planperiode Påbegynt. Deponi skal stå ferdig sommeren 2017 Er påbegynt. Tiltak er planlagt i kommende planperiode Øvrige administrative tiltak Bydrift varsler Sysselmannen om at det er behov for en hjemmel for å påby tømming av oljeutskillere Etterspørre rullering av tillatelsen fra SMS for drift av avfallsordningen i LYB Utrede om gebyret for husholdninger bør deles inn i: Leiligheter med to rom eller mindre, og leiligheter med tre rom eller mer Resipientundersøkelse Adventfjorden Ikke utført Påbegynt. Ikke utført. Utført. Ny resipientundersøkelse gjennomføres også i

100 Vedlegg 3 Kart som viser innmåling av deponiet i Adventdalen i juni 2016 og planlagte toppkoter i gjeldende avslutningsplan

101 101 55

102 102 56

103 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ U63 Joakim Damkås Søknad om skjenkebevilling ISS for kantinen på UNIS Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: ISS Facility Services AS gis skjenkebevilling i UNIS kantina for perioden 13/ / Skjenketider: Brennevin: kl Øl/vin kl Skjenkebestyrer: Stedfortreder: Veronica Langteigen Gustav Halsvik Forskrift/reglement: Bevillingen må utøves etter Forskrift om alkoholordningen på Svalbard og Skjenketidsbestemmelser i Longyearbyen. Dersom skjenking ikke skjer i samsvar med disse formål, kan retten til å skjenke inndras. Saksopplysninger: Lokalstyret har etter delegasjon fra Sysselmannen myndighet til å avgjøre søknader om skjenkebevillinger, avgjøre søknader om tidsbegrensede endringer i eksisterende skjenkebevillinger og søknader om bevilling for enkeltstående anledninger innen Longyearbyen planområde. Ved behandling av søknader og utøvelse av skjenkebevillinger skal skjenketidsbestemmelsene for Longyearbyen og Forskrift om alkoholordningen for Svalbard legges til grunn. Skjenketidsbestemmelsene inngår i Ruspolitisk handlingsplan , som ble vedtatt av lokalstyret den , i sak PS 16/16. Skjenkebevillingene kan gis for en periode på 4 år. ISS søkte den 28. oktober 2016 om skjenkebevilling for UNIS kantine slik at de kan skjenke øl, vin og brennevin. Omfanget av skjenking og hensikt med søknaden ble avklart i epostkorrespondanse høsten 2015, Se vedlegg. Det har tidligere vært gitt skjenkebevilling for kantinearealet til Svalbard Polar Hotell AS for perioden (Lokalstyret sak PS 57/10) og for nåværende søker, ISS i perioden februar juni 2016 (Lokalstyret Sak PS 4/16). Kantinen har ikke hatt fast skjenkebevilling for inneværende periode (juli d.d.) men har sendt søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning for de arrangementer hvor de har ønsket å tilby alkoholservering. Disse har blitt innvilget. 103

104 2016/ Side 2 av 3 Sysselmannen har ingen merknader til søknaden. Vurdering: Det er i vurderingen sett hen til lokalstyrets erfaring med tidligere skjenking i UNIS kantine og søkers etterlevelse av de bevillinger som er gitt for enkeltanledning. Det er i ruspolitisk handlingsplan satt krav om utforming av skjenkested og det heter der at: For at et skjenkested skal kunne innvilges skjenkebevilling må stedet ha en tilfredsstillende kvalitet og alle formelle krav i lover og forskrifter for overnattings-, serverings-, og spisesteder skal være oppfylt før bevilling gis. Når det gjelder utforming av skjenkesteder skal disse ha preg av pub/restaurant/ overnattingssted. Steder som har preg av kiosk/gatekjøkken vil normalt ikke få skjenkeløyve. Lokalet må sies å ha tilfredsstillende kvalitet etter denne bestemmelsen, det er et skjønnsspørsmål om utformingen er i tråd med bestemmelsen. Lokalet er vanlig brukt selskapslokale med alkoholservering og det har tidligere har vært gitt fast skjenkebevilling for lokalet på de vilkår som ligger i anbefalingen. Det er derfor administrasjonssjefens vurdering at stedet faller inn under steder som normalt vil få skjenkebevilling. Det veier tungt at søker og tidligere drifter har fått innvilget skjenking på anbefalte vilkår. Det er ikke framkommet opplysninger som gir grunnlag for å endre omfang av bevillingen. Administrasjonssjefen mener derfor at søknaden oppfyller kriteriene for å få tildelt skjenkebevilling i henhold til: - Forskrift for alkoholordningen for Svalbard - Ruspolitisk handlingsplan for Skjenketidsbestemmelser for Longyearbyen Administrasjonssjefen anbefaler at det gis skjenkebevilling som omsøkt. Alternativ vurdering 1: Skjenkestedet har preg av å være en kantine for ansatte og studenter ved UNIS på dagtid. Selv om det ikke er planlagt ordinært salg og servering av alkohol i kantinens åpningstid er det med de generelle serveringstidene mulig å gjøre dette. Det kan ha uheldige alkoholpolitiske virkninger å gjøre det mulig å drive alkoholsalg i en slik kantine innenfor dennes ordinære åpningstid på dagtid. For å unngå dette kan lokalstyret velge å sette et senere starttidspunkt for skjenkingen enn det som er anbefalt. Ulempen er da at det kan bli nødvendig for bevillingshaver å søke om utvidelse av skjenketiden dersom det er planlagt arrangementer på et tidligere tidspunkt i forbindelse med for eksempel høytid/helg. Alternativ anbefaling 1 ISS Facility Services AS gis skjenkebevilling i UNIS kantina for perioden 13/ / Skjenketider: Brennevin: kl Øl/vin kl Skjenkebestyrer: Stedfortreder: Veronica Langteigen Gustav Halsvik Forskrift/reglement: Bevillingen må utøves etter Forskrift om alkoholordningen på Svalbard og Skjenketidsbestemmelser i 104

105 2016/ Side 3 av 3 Longyearbyen. Dersom skjenking ikke skjer i samsvar med disse formål, kan retten til å skjenke inndras. Alternativ vurdering 2 En kan også velge en modell tilsvarende den som gjelder for kulturhuset, her er det kun gitt skjenkebevilling for sluttede selskaper og etter søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning også for andre arrangementer. Dette vil da gi mer saksbehandling og arbeid for bevillingshaver, lokalstyret og Sysselmannen, men gi større kontroll over skjenkingen. Alternativ anbefaling 2. ISS Facility Services AS gis skjenkebevilling i UNIS kantina for sluttet selskap i perioden 13/ / Skjenketider: Brennevin: kl Øl/vin kl Skjenkebestyrer: Stedfortreder: Veronica Langteigen Gustav Halsvik Forskrift/reglement: Bevillingen må utøves etter Forskrift om alkoholordningen på Svalbard og Skjenketidsbestemmelser i Longyearbyen. Dersom skjenking ikke skjer i samsvar med disse formål, kan retten til å skjenke inndras. Administrasjonssjefen kan etter søknad tildele skjenkebevilling ved enkeltanledninger, jfr. tidligere delegert fullmakt til administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen anbefaler ikke denne løsningen for dette serveringsstedet. Vedlegg 1 Plantegning - kantine UNIS 2 Korrespondanse med ISS vedrørende omfang bevilling 3 Søknadsskjema ISS Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Forskrift om alkoholordningen på Svalbard 2 Ruspolitisk handlingsplan Longyearbyen lokalstyre 105

106 106

107 107

108 108