EUROPAVEGEN. Verden utenfor. Gjør det! Sterk opplevelse. Europeiske utdannings- og ungdomsprogrammer - E /2007

Transkript

1 EUROPAVEGEN Europeiske utdannings- og ungdomsprogrammer - E /2007 Verden utenfor B TRAVEL HØST. Ved Inderøy videregående skole har til sammen 60 elever fra Tsjekkia og Latvia vært på besøk i to uker. Vi ønsker å bevisstgjøre elevene våre om verden utenfor vårt lille samfunn, sier Keth Ingunn Kleiberg. >> Les om Comenius-programmet side Gjør det! DET Å LÆRE å kjenne en fremmed arbeidskultur blir en utfordring, sier Bård Ileby på Opplæringskontoret Bilfag Østfold. Gjennom programmet Gjør det! har de inngått i et utvekslingsprosjekt om lærlinger med Volkswagen i Hannover. >> Les om Leonardo da Vinciprogrammet side 4-9 Sterk opplevelse UNGDOMSUTVEKSLING kan få deg til å se på deg selv og verden fra en annen vinkel. Vi har fulgt en gruppe elever fra Arbeidsinstituttet i Åmot på utveksling til Brasil. >> Les om Aktiv ungdomprogrammet side Læring gjennom hele livet EUs utdanningsprogram for livslang læring byr på nye muligheter for internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling. Programmet omfatter både skole og yrkesutdanning, fra barnehage til voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. I Europavegen kan du lese historier om hvordan andre har brukt internasjonalt samarbeid til å utforske og lære - og til å bygge allianser. La deg inspirere! Ta kontakt hvis du er interessert i europeisk samarbeid: Se baksiden

2 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUROPAVEGEN Utgiver: Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Teknologisk institutt (TI). Ansvarlig redaktør: Hanne Alver Krum (SIU) Redaktør: Jill Johannessen (SIU) I redaksjonen: Vidar Pedersen (SIU), Tonje Sti (Bufdir), Bjørg Falchenberg (TI) FormgivNing og produksjon: Konvoi AS Trykk: Mediatrykk AS, Bergen Opplag: Redaksjonen avsluttet arbeidet 30. november Utgitt med støtte fra Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. Den nye generasjonen utdanningsprogram Det har vært en hektisk høst i EU. Planleggingsarbeidet med den nye generasjonen utdanningsprogram for livslang læring (LLP - Lifelong Learning Programme) er fullført og 1. januar 2007 avsluttes annen fase av EUs utdanningsprogram Sokrates og Leonardo da Vinci. Under den nye LLP-paraplyen finnes Leonardo da Vinci sammen med de tre største underprogrammene fra Sokrates - Comenius, Erasmus og Grundtvig. I tillegg vil Ung i Europa fortsette som eget program, men under nytt navn og ny logo. EU har omdømt dette programmet til Youth in Action, mens den norske betegnelsen er Aktiv ungdom. Sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen er midlene avsatt til LLP i EUs langtidsbudsjett kraftig redusert. Flere foreslåtte tiltak er derfor lagt på is inntil videre. Alt i alt innebærer budsjettet likevel en merkbar økning i forhold til dagens nivå. Aktivitetene i dagens programmer videreføres i LLP, om enn med endringer i enkelte tilfeller, og flere nye aktiviteter blir innført. Mobilitet er den desidert største og viktigste aktiviteten i den nye programgenerasjonen. Alle mobilitetsmidler er desentralisert, noe som innebærer at 80 prosent av midlene skal fordeles nasjonalt av de respektive nasjonalkontorene. I Norge er SIU nasjonalkontor, og vil i 2007 fordele cirka 75 millioner kroner til norske deltakere i LLP. Summen vil øke år for år gjennom de sju årene programmet varer. Norges og EUs utdanningspolitikk er sammenfallende på mange områder. Kunnskapsløftet og kvalitetsreformen er ikke bare nasjonale reformer, men må ses i sammenheng med prosesser som pågår i flere europeiske land. Målet er felles: Økt kvalitet på utdanningen. Når vi oppfordrer til aktiv deltakelse i EUs utdanningsprogrammer, bidrar vi også til å gi det nasjonale utviklingsarbeidet en internasjonal dimensjon. Internasjonalisering er et viktig mål for norsk utdanningspolitikk, og skal føre til økt kvalitet i utdanningen på alle nivåer. Men deltakelse i EUs nye program for livslang læring er verdifullt av flere grunner. Når mennesker møtes på tvers av landegrenser, kulturer og tradisjoner oppstår dynamikk og refleksjon som påvirker hverdagen både på kort og lang sikt. I møtene mellom mennesker, om de er elever, lærere, studenter eller vitenskapelig ansatte, finner tverrkulturell kommunikasjon sted, språkferdigheter utvikles og man lærer av og med hverandre. Egen viten utfordres, og nye innfallsvinkler og perspektiver utvikles. I slike personlige møter og opplevelser bygges respekt og forståelse. I dem ligger derfor kanskje den aller største verdien av internasjonalt samarbeid. Gunn Mangerud Direktør, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) For et lite land som Norge er det spesielt viktig å inngå tett og forpliktende utdanningssamarbeid, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Karavaner ut i verden De som utviklet seg mest i middelalderen, levde nær en handelskaravane. På samme måte er internasjonale impulser viktige i dag, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Vi må lage mange karavaner, slik at mange kan få glede av dem, sier statsråden til Europavegen. Han sikter til Norges deltakelse i EUs ungdoms- og utdanningsprogram. Norge har vært med på disse programmene siden 1992, og i 2007 starter en ny programperiode. Kvaliteten på samarbeidet er det som betyr noe, ikke politiske undertoner Egenverdi Internasjonalisering er en integrert del av norsk utdanningspolitikk. Samarbeid innenfor EU-rammen er det klart viktigste: I alt har over norske elever og lærere i grunnskolen og videregående skole deltatt i Comeniusprogrammet, mens over studenter har vært med på utveksling gjennom Erasmus. Hvorfor er det så viktig for Norge å satse på internasjonalisering innenfor utdanningssektoren? Verdien av samarbeidet er åpenbar. Slike internasjonale møtesteder har en egenverdi. Videre er kunnskapsoverføringen svært sentral. Kunnskap er per definisjon internasjonal. Alt vi omgir oss med og tanker vi tenker, er preget av internasjonal kunnskapsutveksling, sier Djupedal. Han har tidligere betont at kompetanse i språk og kunnskap om kultur er svært viktig for at samfunnet, og spesielt næringslivet, skal kunne fungere i en åpen verdensøkonomi. Djupedal har svært høye forventninger til den norske deltakelsen i de nye EU-programmene. Utdanningsutveksling er så gjensidig nyttig at det ikke er så vanskelig å få til internasjonalt samarbeid på feltet. Utdanningsinstitusjonene er også svært positive til samarbeidet. Forslaget vårt til statsbudsjett viser at ambisjonsnivået øker, både økonomisk og i antallet kontaktpunkt. Yrkesfag EUs samlede program for livslang læring omfatter også voksenopplæringsprogrammet Grundtvig og Leonardo da Vinci et eget program for yrkesopplæring. Hvilken betydning har internasjonalt samarbeid for den yrkesfaglige utdanningen? Historisk er mange håndverksfag internasjonale. Svenner reiste ut og lærte teknikker, kom hjem og startet egen virksomhet. Nå har vi inngått egne avtaler med Tyskland og Frankrike om utveksling av lærlinger, sier Djupedal og nevner et konkret eksempel på hvordan impulsene fra utlandet kan se ut. Han fikk nylig en billedmelding fra en kamerat på mobiltelefonen: Den viste et lekkert tapasbord, og spørsmålet var: Gjett hvor jeg er? Han arbeider på Opplæringskontoret for næringsmiddelfag i Trøndelag, som administrerer utveksling av lærlinger over landegrensene. Han var i Malaga og besøkte norske lærlinger som gikk i lære. Tverrpolitisk enighet Mange kommuner og fylkeskommuner satser tungt på internasjonalisering i sine langtidsplaner, men Djupedal er ikke bekymret for at dette kan komme i veien for andre områder innen barnehage, skole og utdanning. Jeg kan vanskelig forestille meg at det skjer eller har skjedd. Det viktigste kommunene skal drive med er velferdsproduksjon for innbyggerne, men det er godt at kommunene ikke er seg selv nok, sier Djupedal. Han ser heller ingen problemer med å delta i slike samarbeid innenfor rammen av EU, selv om SV er motstander av norsk medlemskap. Kvaliteten på samarbeidet er det som betyr noe, ikke politiske undertoner. Jeg husker at EUs fjerde rammeprogram var oppe i Stortinget, i tiden rundt folkeavstemningen om EU i Norges tilslutning var enstemmig, og slik er det fortsatt. De politiske forskjellene på dette feltet er små. Alle ser viktigheten av internasjonalt samarbeid, og det er aldri spørsmål om vi skal delta, bare hvor stor deltakelsen vår skal være. Tekst og bilde: Ketil A. Brottveit

3 EUROPAVEGEN 2006/2007 Seks unge om sine internasjonale erfaringer Millioner av europeiske ungdommer har i løpet av det siste tiåret deltatt i ulike internasjonale samarbeidsprosjekt. De fleste er skoleelever som er knyttet til de europeiske utdanningsprogrammene Comenius og Leonardo da Vinci. Et tredje program er Aktiv ungdom hvor unge kan jobbe som frivillig i utlandet eller delta på ungdomsutveksling. Opplevelsen av et annet språk og en annen kultur kan vekke nysgjerrighet og interesse for andre mennesker, fremme toleranse og kan gjøre det enklere å mestre å leve i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Europavegen har snakket med seks ungdommer om deres internasjonale erfaringer. Vi spurte: Hva var det beste ved ditt utenlandsopphold? Hvorfor er det verdifullt å møte ungdom fra andre land? AKTIV UNGDOM AKTIV UNGDOM COMENIUS COMENIUS Anna Hultgren Olsen (22), student ved Universitetet i Bergen Truls Børsting (15), tiendeklasse ved Holmlia ungdomsskole, Oslo Ingrid Ekse Svege (13), niende klasse ved Eidsvåg skole, Bergen Torbjørn Ask (16), VK1 ved Garnes videregående skole, Arna Anna har jobbet som frivillig for Wildlife Rescue Centre i Belgia i 11 måneder gjennom volontørtjenesten i Aktiv ungdom. Det beste ved utvekslingen var hva skal jeg si alt? Jeg fikk mye ansvar på jobben, og jeg lærte masse hver dag. Jeg lærte meg nederlandsk, som er et av språkene i Belgia. Jeg fikk mange venner fra hele verden, jeg fikk reist en del, og jeg lærte å kjenne meg selv enda bedre. Og det å ha jobbet frivillig tror jeg alltid teller positivt når man søker jobb seinere. Møter med ungdom fra andre land gjør at man lærer om andres kultur, men også om seg selv. Man får utvidet horisonten. Dessuten er det jo super språktrening. Gjennom Aktiv ungdom har Truls vært åtte dager i Litauen på gruppeutveksling med ungdomsrådet i bydelen sin. Det å bli kjent med nye mennesker og lære om en ukjent kultur og et annerledes samfunn er for meg verdifullt. Dessuten ble ungdomsrådet mye mer sammensveiset gjennom utvekslingen. Ofte vet vi jo ikke så mye om land vi ikke har direkte tilknytning til. Ungdommene i Vilnius lærte oss mye om Litauen, og hvordan det er å leve der, i forhold til fritid, skole, jobb, sport og andre muligheter i samfunnet deres. I tillegg fikk vi et nettverk vi kan bruke seinere hvis vi skal reise rundt. Ingrid har vært i Frankrike med klassen sin i to uker gjennom Comenius. Sammen med en klassevenninne bodde hun hos en fransk vertsfamilie. Hver dag var en ny opplevelse, nye ting å se og smake på. Vi var med på alt fra snopefabrikk og fornøyelsespark til museum. Utrolig gøy! Vi var også med franske elever inn i engelsktimene og så hvordan undervisningen fungerte. Der var det ingen nåde skal jeg si deg! Ellers var varm mat i kantinen noe vi gjerne skulle hatt her hjemme. Vi har lært mye både franske gloser og om en livsstil som er annerledes enn vår. Vi skjønte fort at vi har en ganske høy levestandard i Norge, ja! I to uker har Torbjørn bodd hos en vertsfamilie i Spania gjennom et Comenius-prosjekt på skolen. Det var kjekt å bli kjent med andre og få utvidet horisonten. Når man er i et annet land lærer man å måtte forholde seg til ting som er annerledes og må følge deres regler. Det kan være utfordrende! Ellers har jeg blitt mer selvstendig. Ved å tilbringe tid sammen med de spanske elevene fra partnerskolen og i vertsfamilien har jeg utviklet meg språklig og blitt kjent med hvordan de har det i hverdagen. Selv om de spanske ungdommene er opptatt av mye det samme som nordmenn, er det likevel ikke tvil om at det er en annen kultur. LEONARDO DA VINCI Sandra Lyche Lerdal (20), utdannet blomsterdekoratør, studerer botanisk design ved Statens gartner- og blomsterdekoratørskole, Vea Sandra reiste med Leonardo da Vinci-programmet til München, Tyskland, hvor hun hadde praksis i to blomsterforretninger i til sammen tre måneder. Hun var også med på stand på en stor messe og presenterte Norge der sammen med fire andre. - Jeg valgte å reise fordi jeg så på det som en unik mulighet til å utvikle meg faglig og få bredere innsikt i faget internasjonalt. Dessuten er språk og andre kulturer noe som fenger meg, så dette var en mulighet jeg bare ikke kunne la gå fra meg. Man møter mennesker med like interesser som en selv, men fra andre kulturer og med andre oppfatninger om faget, mener Sandra. - Dette er noe man kan dra nytte av for å utvikle seg selv og få en bedre forståelse for andres innstillinger til og rundt eget fag og yrke. I følge Sandra er erfaringene fra Tyskland noe hun kan ta med seg videre og hun peker særlig på prinsippene i tysk binderi og forskjeller og ulikheter rundt etiske spørsmål. - Denne kjennskapen er noe jeg har utviklet meg mye på og som jeg trekker inn i eget binderi. Jeg har fått mer forståelse for ulike tenkemåter i faget og blitt mer åpensinnet. Møtet med folk fra andre kulturer har også gjort Sandra mer åpen i synet på andre. - Å reise hjelper deg til å få mer forståelse for hvordan og hvorfor ting er som de er i andre land og kulturer. Istedenfor å sitte i sin egen stue og se på tv, bør man komme seg ut, se folk, se kulturer, se andre måter å gjøre ting på. Man vokser med hver reise man tar! LEONARDO DA VINCI Saban Eganovic (22), Sogn videregående skole, VK 1: Rørlegger, jobber som rørleggerlærling hos Andenæs VVS A/S Han vært fire uker i Bielefeld, Tyskland, to uker på fagskole/vertsfamilie og to uker utplassering i bedrift gjennom Leonardo da Vinci-programmet. Jeg visste at dette var en fin sjanse til å lære mye nytt og oppleve mye morsomt, og så gav det meg en mulighet til å få Europass slik at jeg kan jobbe i hele Europa som rørlegger. Saban reiste til Tyskland sammen med seks andre fra Sogn videregående skole. Han hadde ikke tidligere tyskkunnskaper, men måtte i tiden før avreise følge et tyskkurs en gang i uken. Det skremte ikke Saban å følge undervisningen på tysk eller å bo hos en tysk vertsfamilie. Neida, det var bare morsomt. Når du hører tysk rundt deg 24 timer i døgnet begynner det jo å løsne. Ellers gikk det både i tysk og engelsk og kroppsspråk når det trengtes. Jeg har også fremdeles kontakt med vertsfamilien og spesielt sønnen som var like gammel som meg. Det var helt topp! Saban er tydelig fornøyd med oppholdet og skryter over at det var så godt organisert. De to ukene i praksis bodde han og de andre fra Sogn på internat. Jeg lærte mye ved å se hvordan rørleggere jobber i Tyskland. Et spesielt oppdrag jeg fikk være med på var en byggeplass hvor jeg var med å bygge toalett for blinde og handikappete. Saban var så godt likt at vertsbedriften gav ham tilbud om å komme tilbake som lærling. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt å ta lærlingeplass der borte i et år. Likevel tror jeg ikke det finnes noe sted i verden det er bedre å være rørlegger enn i Norge.

4 Yrke og profesjon Leonardo da Vinci er EUs utdanningsprogram for yrkesog profesjonsutdanning. Programmet er videreført som ett av fire sektorprogram i EUs nye program for livslang læring - LLP for perioden Leonardo-programmet har som overordnet mål å gjøre Europas næringsliv mer konkurransedyktig og tilgangen til arbeidslivet lettere. Programmet gir økonomisk støtte til prosjekter utformet for å bedre kvaliteten i yrkes- og profesjonsrettet opplæring og øke kompetansen til nåværende og fremtidige arbeidstakere. Seks hovedaktiviteter kan få støtte: Mobilitetsprosjekter Partnerskap Multilaterale spredningsprosjekter Multilaterale innovasjonsprosjekter Tematiske nettverk Supplerende tiltak Prosjektene du kan lese om på de følgende sidene, er gjennomført under Leonardo da Vinci-programmet Disse omfatter mobilitetsprosjekter, pilotprosjekter, språkprosjekter, utvikling av tverrnasjonale samarbeidsnettverk og utvikling og ajourføring av referansemateriell. Prosjektkavalkade 2000 til 2006: Pilot, nettverk, språk og referansemateriell Her får du for første gang en samlet oversikt over alle deltakende norske prosjektlederorganisasjoner og deres utviklingsprosjekter under Leonardo da Vinci programmets fase II. Over nyttår går programmet over i en ny fase, som en del av EUs nye program for livslang læring (LLP). År 2000 Agderforskning Utvikling av nettbaserte verktøy for tilpasset dataopplæring for ledere i små og mellomstore bedrifter. Partnere fra Finland, Skottland, Spania og Norge. Apriori/Fiskeridata Utvikling av nettbaserte, korte opplæringsmoduler for flere fagområder innenfor fiskerisektoren, levert i ulike europeiske land. Partnere fra Italia, Portugal, Irland og Norge. Høgskolen i Østfold Utvikling av språkopplæring basert på «tospråklighets»-metodikk tilpasset små- og mellomstore bedrifter som ønsker europeisk markedsadgang. Partnere fra Frankrike, Tyskland og Norge. Mangfold i arbeidslivet Utvikling av skreddersydd opplæring for integrering av unge pakistanske kvinner i arbeidslivet. Partnere fra Danmark, England og Norge. Rogaland Kurs- og Kompetansesenter Utvikling av modell for regionalt opplæringstilbud fra videregående skoler til næringslivet. Partnere fra Spania, Hellas, Latvia og Norge. Vennesla videregående skole Utvikling av samarbeidsmodell for koordinering av lokale etaters innsats for å bringe «drop-outs» tilbake til utdanning og arbeid. Partnere fra Spania, Slovenia, Kypros og Norge. År 2001 Attføringsbedriftene Utvikling av opplæringsmoduler for veiledning av yrkeshemmede. Partnere fra Spania, Italia, Ungarn, Frankrike, Sveits, Storbritannia Sverige og Norge. Høgskolen i Bodø Organisering av nettverk for utvikling og spredning av entreprenørskapsopplæring. Partnere fra England, Skottland, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sverige, Finland, Danmark, Irland, Ungarn, Romania, Slovakia, Hellas, Spania, Italia, Portugal og Norge. Vardø kommune Utvikling av modell for integrering av innvandrere i arbeid og samfunnsliv, samt verktøy og opplæringsmoduler. Partnere fra Finland, Estland, Italia og Tyskland. NTNU/Simplicatus Utvikling av IKT-baserte undervisningsopplegg i fysikk med sikte på økt rekruttering til fysikkfaget. Partnere fra Italia, Slovenia, England og Norge. År 2002 ELBUS - Elektrobransjens Utviklingssenter Utvikling av modell og verktøy for evaluering av realkompetanse innenfor elektrofaget, til bruk for enkeltpersoner og bedrifter. Partnere fra Danmark, England, Hellas, og Sverige. Høgskolen i Gjøvik Utvikling av nettbasert opplæring i bruk av Geografiske Informasjonssystemer (GIS) for ingeniørstudenter. Partnere fra Sverige, Portugal, Bulgaria, Litauen, Nederland og Norge. Norsk Interaktiv Utvikling av nettbasert og interaktivt etterutdanningstilbud for trafikkflygere i regionale flyselskaper. Partnere fra England, Litauen, Sverige og Norge. NARF Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening IT-basert etterutdanning i bedriftsutvikling og ledelse for mer helhetlig rådgivning overfor ledere i små og mellomstore bedrifter. Partnere fra Sverige, England, Tyskland, Portugal og Norge. Glimt fra Leonardo da Vinci-prosjekter i perioden 2000 til Foto lengst til venstre: Morten Krogvold. Øvrige foto: Privat

5 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsopplæring EUROPAVEGEN 2006/2007 År 2003 År 2005 Høgskolen i Akershus Utvikling av forkurs innenfor språk og kultur for minoritetsstudenter og lærere, med mål om bedre integrering og lavere frafall. Partnere fra Tyskland, Portugal, Østerrike og Hellas. Folkekulturforbundet Utvikling av europeisk fagopplæringsprogram som skal bidra til å bevare tradisjonelle europeiske håndverksfag (eks. tekstil, glass, lær). Partnere fra Bulgaria, Estland, Spania, Tyrkia, England og Norge Høgskolen i Buskerud, avd. helsefag Utvikling av modell og verktøy for bedre veiledning av sykepleierstudenter i klinisk praksis. Partnere fra Polen, Portugal, England, Island og Norge. Høgskolen i Buskerud, avd. realfag Utvikling av en europeisk database for e-læringsmoduler i matematikk. Partnere fra Tyskland, Finland, Spania, Slovakia, Tsjekkia og Norge. Trondheim kommune Utvikling av praktisk og teoretisk opplæring for ungdomsklubbledere. Partnere fra Italia, Polen, England, Sverige og Norge. Røros kommune Utvikling av opplæring innenfor restaurering av gamle og historiske kulturbygg gjennom veiledning og praksis for profesjonelle håndverkere. Partnere fra Hellas, Italia, Litauen, Estland, Finland og Norge. År 2004 NTNU Utvikling av nettbasert opplæring/laboratoriesimulering for automatikere i produksjons- og prosessbedrifter. Partnere fra Spania, Romania, Tyskland og Norge. Risør kommune Utvikling av rådgivning og veiledning for innvandrere med sikte på integrering i det lokale arbeidsmarked. Partnere fra Litauen, Nederland, Danmark, Hellas og Norge. Simplicatus Organisering av nettverk for utvikling og spredning av innovativ fysikkopplæring for lærere i videregående skole i Europa. Partnere fra Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Spania, Italia, Latvia, Nederland, Portugal, Polen, Romania, England og Norge. VOX Utvikling av didaktisk modell for læring på arbeidsplassen gjennom bruk av Internettbasert rollespill og problemløsning. Partnere fra England, Spania, Romania, Sverige og Norge. Høgskolen i Finnmark Utvikling av opplæring for implementering av et sporingssystem for fangst, kjøp og salg av fiskeprodukter i Europa, som bidrag til økt matsikkerhet. Partnere fra Belgia, Frankrike, Polen, Portugal, England og Norge. Høgskolen i Sør-Trøndelag Utvikling av opplæring av bedriftsinstruktører i mer systematisk utnyttelse og bruk av real-time-video innenfor «på-jobb-fjernundervisning». Partnere fra Hellas, Spania, Kypros, Slovenia, Romania, Frankrike og Norge. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Utvikling av opplæring for veiledere av unge entreprenører, gjennom systematisk samarbeid mellom lokale virksomheter og videregående skoler. Partnere fra Polen, Romania, Sverige, Slovakia, England og Norge. Universitetet i Tromsø Utvikling av case- og multimediebasert etter- og videreutdanning av leger med sikte på aktiv medvirkning i fredsskapende og voldsforebyggende arbeid i konfliktområder. Partnere fra Tyskland, England, Nederland, Slovenia og Norge. Telemark fylkeskommune Utvikling av modell og opplæring for rådgivere for ansatte i virksomheter som står foran nedbemanningsprosesser samt personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet. Partnere i Danmark, Irland, Slovakia, England og Norge. År 2006 Folkeuniversitetet Innlandet Utvikling av en alternativ arkitektutdanning som vektlegger helhet i byplanlegging, utforming og arkitektur, der transport, miljø, teknologi og bevaring av tradisjon er viktige elementer. Partnere fra England, Tyskland, Italia, Romania, Sverige og Norge. SmartCom Utvikling av Internett-basert interaktiv opplæring innenfor plastsveising for operatører i små- og mellomstore bedrifter. Partnere fra Italia, Tsjekkia, Ungarn, Hellas, Portugal og Norge. Tone Rasmussen tester skjell i Sør-Italia. Foto: Privat Rambøl Storvik AS Utvikling av Internett-basert miljøopplæring og testing for ansatte i maritim virksomhet. Opplæringen skal gi deltakeren et personlig, europeisk miljøsertifikat. Partnere fra Spania, Portugal, England og Norge. Rakkestad kommune Utvikling av modell for praktisk jobbrådgivning gjennom bedriftshospitering etter interesseområde for langtidsledig ungdom og drop-outs fra videregående skole. Partnere fra Bulgaria, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Norge. Høgskolen i Tromsø Utvikling av erfaringsbasert opplæring og kompetanseoverføring gjennom casestudier for ansatte som arbeider med konfliktpregede tilfeller i barnevernsektoren. Partnere fra Spania, Danmark, Sverige og Norge.

6 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsopplæring Salslokala til Autica Mecelleria Falorni. Mat- og gardsturisme Mange gardar på Vestlandet slit i motvind i høve til å vere med på dei store foredlingsverksemdene si satsing på stordrift og sentralisering. I slike tider er det viktig med ny aktivitet og innovasjon, noko Leonardo da Vinci prosjektet «Regional Utvikling og Agroturisme Italia 2005» har teke på alvor. Strategisk næringsplan for Hordaland fylkeskommune legg vekt på trong for ny aktivitet og innovasjon knytt til landbruket i indre Hordaland. Regionen har eit stort potensial for utvikling innan koplinga reiseliv og landbruk, og ein landbruksproduksjon knytt opp mot lokalt foredla produkt av høg kvalitet. Voss Jordbruksskule har teke opp hansken og opna for samarbeid med partnarar i «slow food-regionen» Toscana i Italia. Målet er at både elevar og lærarar gjennom samarbeidet skal få input og røynsler frå område der levande mattradisjonar og spesialitetar er tekne vare på, nytta og utvikla i samband med reiseliv. I oktober 2005 reiste tre elevar og to lærarar til Firenze og vidare til ein liten gard i Pratoveccio, kalla Azienda Agricola Lucatello. Her var dei utplasserte i tre veker, for å få praksis i gardsturisme. Dei deltok i det daglege arbeidet med jord, dyrking, tillaging og servering av lokal tradisjonell mat, mellom anna diverse typar pasta, og studerte korleis familien dreiv bedrifta. Skulen og kommunen har seinare delteke på seminar, gjennomført praksisreise og knytt til seg nye partnarar. Prosjektet er framleis levande, og skulen planlegg søknad om nye midlar frå Leonardo da Vinci-programmet. Tekst: Sven Erik Myrtveit Foto: Ragnhild bjåen og arild øvsthus Målet er å gi elevar og lærarar input og røynsler frå område der levande mattradisjonar og spesialitetar er tekne vare på, nytta og utvikla i samband med reiseliv Svært profesjonelt og spennende program En spørreundersøkelse om pilot-, språk og nettverksprosjekter innenfor Leonardo da Vinci-programmet i 2006 viser positive resultater. Hele 10 av 12 organisasjoner har tatt i bruk resultatene fra prosjektarbeidet. Gjennomgående mener prosjektlederne at de på en god måte har fått videreformidlet sine resultater og oppnådd gode ringvirkninger. I Leonardo-programmet ligger det sterke føringer for å motivere prosjektene til å formidle sine resultater slik at flest mulig kan få nytte av dem. Ti av tolv prosjektledere sier seg svært tilfreds eller tilfreds med sitt eget formidlingsarbeid, mens to ikke var tilfredse. Undersøkelsen viser også at prosjektlederne oppfatter spredning av resultatene som ressurskrevende, særlig hvis det ikke ligger kommersielle interesser i utnyttelse av resultatene. Ringvirkninger av utviklingsprosjektene Leonardo-programmet vektlegger konkrete og anvendbare resultater sterkt. Derfor er det kanskje ikke overraskende at åtte av tolv er svært tilfredse med det opplæringsprogrammet eller den metodikken som ble utviklet i prosjektet. Fire stykker sier seg «bare» tilfredse, mens ingen oppgir å være ikke tilfreds. Graden av tilfredshet bekreftes av at hele ti av tolv organisasjoner har tatt i bruk resultatene, og videre at seks svarer ja på spørsmålet om det er andre norske organisasjoner (utenfor partnerskapet) som har tatt i bruk de samme resultatene. I tillegg melder to stykker at andre kommer til å ta i bruk resultatene snart. De fleste av prosjektene gir også konkrete kommentarer til hvordan resultatene er kommet i bruk, i egen virksomhet, regionalt og enkelte nasjonalt. Slik oppleves Leonardo da Vinci-programmet Under følger noen kommentarer fra prosjektlederne som gir et lite inntrykk av hvordan de har opplevd å delta i Leonardo da Vinci-programmet. «Svært profesjonelt og spennende program, ingenting er liksom overlatt til tilfeldighetene. Høy kvalitet på tjenestene. Krevende søknadsprosess, men lagt opp slik at man har mulighetene for å bli bedre underveis. Oppfølgingen fra Leonardo Norge er plettfri. Programmet har i høyeste grad relevans, utviklingsarbeid innen utdanning og opplæring er absolutt nødvendig» «Informasjonen er god og lett tilgjengelig. Omfanget er noe stort, men nødvendig. Søknadsprosessen har vi opplevd som positiv og bevisstgjørende. Vi har fått svært god

7 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsopplæring EUROPAVEGEN 2006/2007 Europass fyller ett år veiledning fra Leonardo da Vinci-kontoret i søknadsprosessen og under prosjektperioden. Hadde problemer med partnere i Slovenia og Kypros, og fikk hjelp fra NA-kontorene der også» «Vi har gjennom flere prosjekter og samarbeid fått svært varierte inntrykk av hvordan de forskjellige lands kulturer forholder seg til konkrete resultater. Tunge partnerskap og «proffe» søknader kan likevel produsere lite resul tater. På europeisk nivå er det en mangel på oppfølging av avsluttede prosjekter. Det er et stort potensial for forbedring når det gjelder kunnskapsdeling» «Selvsagt nyttig og viktig med informasjon i starten av prosjektet. Ofte blir slik informasjon abstrakt og «fiktiv» inntil man selv erfarer realitetene. Midtveisinformasjon og erfaringsutveksling gjennom Leonardo-seminaret for prosjektledere i 2004 var uvurderlig!» «God, men svært omfattende informasjon. Krevende regelverk, spesielt på økonomisiden. Noen skjema virker byråkratiske, Ragnhild Bjåen, lærar på Voss Jordbruksskule, fekk praksis i gardsturisme i Toscana. i Toscana spesielt Interim og Final report. Lett å føle at man gjentar seg selv flere ganger! Den norske håndboken for EU-prosjekter er svært nyttig for alle ledd i prosessen, burde vært mer reklamert for!» «Tre områder kunne vært styrket: Mer informasjon om godkjenningssystemet/ kriterier for Interim og sluttrapport, årlig nettverksmøte mellom prosjektene og midtveisgjennomgang av prosjektene med bistand fra det nasjonale kontoret». Tekst: Einar Widerberg Bybilde frå Firenze. Om spørreundersøkelsen Spørreskjema ble sendt til alle utviklingsprosjekter i Leonardo da Vinci-programmet perioden Av 30 utsendte skjema kom det inn 15 svar, hvorav 12 fra avsluttede prosjekter. Spørreskjemaet var omfattende og undersøkelsen skjedde i juni måned, erfaringsmessig er dette derfor en tilfredsstillende svarprosent. Den nye Europass-ordningen ble lansert i Norge i november 2005, og har nylig feiret ettårsdag. Bursdagsbarnet må sies å ha det bra, og informasjon om ordningen er spredt over det ganske land. Europass er delt inn i fem dokumenter, og for Leonardo-brukere er det gjerne Europass Mobilitet som er mest aktuelt. Europass Mobilitet, eller «mobilitetspasset» som det gjerne kalles, brukes i dag primært av elever og lærlinger som er på utplasseringsopphold innenfor Leonardoprogrammet. I passet beskrives hva man har gjort under utplasseringen rent faglig, men også hvordan man har fungert sosialt og i Fakta/Multilaterale prosjekter Multilaterale prosjekter kan deles i to grupper: Multilaterale prosjekter som skal overføre resultater av prosjekter i ett eller flere land til flere andre land. Prosjektet må gjelde et opplæringsprodukt eller en opplæringsmodell og det må være yrkes- eller profesjonsrettet. Multilaterale prosjekter som skal utvikle en helt ny løsning på en utfordring som er allmenn innenfor området livslang læring. For begge prosjektgruppene gjelder det at: Aktører fra minimum tre land, hvorav minst ett EU-land, og organisasjoner på ulike nivå må involveres. Eksempler på organisasjoner er bedrifter, videregående skoler, universiteter, bransjeorganisasjoner, læremiddelforlag, kommuner og fylkeskommuner. Du kan ha en egen prosjektidé som du søker partnere til fra resten av Europa, eller du kan selv være partner i et prosjekt med et tema du ønsker å delta i utviklingen av. Fra 1. januar 2007 er Leonardo da Vinci en del av EUs nye program for livslang læring. Vi tar derfor forbehold om endringer. Følg med på forhold til kolleger på arbeidsplassen. Passet gir derfor en helhetlig beskrivelse av den som har vært utplassert. Mobilitetspasset er populært Selv om passet primært brukes av yngre mennesker, er ordningen åpen for alle som gjennomfører et opplærings- eller utdanningsopphold i et annet EU/EØS-land, enten det dreier seg om studier, kurs eller arbeidspraksis. Siden lanseringen i november i fjor, har over 500 personer registrert seg som interesserte i å benytte seg av passet. For å gjøre det enklere å fylle ut passet, er det nå mulig å gjøre dette elektronisk gjennom den såkalte «Leopass»-databasen, hvor alle brukere av Leonardo-programmet legger inn opplysninger om opphold, deltakere etc. på Leonardo-stipender. En god del av de opplysningene som trengs i «mobilitetspasset» fylles ut automatisk i forbindelse med oppholdsregistrering i Leopass-basen. Øvrige opplysninger fylles ut av vertsorganisasjonen/bedriften der den utplasserte oppholder seg. Referansegruppe for Europass En egen referansegruppe for Europass er nedsatt, med representanter fra de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Referansegruppen skal komme med innspill blant annet til hvordan man mest mulig effektivt kan formidle informasjon om Europass, og hvordan man kan få flest mulig Et mobilitetspass gir en helhetlig beskrivelse av den som har vært utplassert til å benytte seg av ordningen. Som en konsekvens av gruppens arbeid er det blant annet bestemt at det skal satses videre på kjernegrupper av elever og lærlinger, for å få enda flere til å benytte seg av mobilitetspasset. For å nå ut til nye brukere, er det også vedtatt å jobbe direkte opp mot større norske bedrifter med et internasjonalt nettverk. Disse har ofte lærlinger og ansatte som enten er utplassert i søsterbedrifter i utlandet eller ønsker å bli det. For mer info om Europass Mobilitet, se: Eller se for mer informasjon om hele Europass-ordningen. Tekst: Carl Torvund

8 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsopplæring Lærlinger fra Ofoten ut i verden Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor har i perioden 2004 til 2006 kjørt et meget omfattende Leonardo-prosjekt kalt «Aurora Borealis», eller «Nordlys» på norsk. Prosjektet har vært organisert i samarbeid med alle de andre yrkesfaglige opplæringskontorene i fylket. I alt 42 lærlinger innenfor en lang rekke yrker har fått mulighet til å reise på utplasseringsopphold til ulike land i Europa fra Fakta/Mobilitetsprosjekter Rettet mot praksisopphold i Europa. Elever i videregående skole, lærlinger, unge i arbeid, arbeidssøkende, lærere og andre som jobber med yrkes- eller profesjonsfag kan delta. En organisasjon må stå som søker, for eksempel skoler, bedrifter, arbeidskontor, opplæringskontor, fylker eller kommuner. De 25 EU-landene og Island, Norge, Liechtenstein, Bulgaria, Romania og Tyrkia omfattes av programmet. Sveits og Kroatia forventes å komme med. Minst ett EU-land må være med i prosjektet. Oppholdets varighet er fra 3 uker til 9 måneder for elever i videregående skole, 2 til 12 måneder for lærlinger, arbeidssøkende og unge i arbeid; og 1 til 6 uker for lærere og andre som jobber med yrkes- eller profesjonsfag. Neste søknadsfrist er ikke fastsatt, men blir trolig i februar Spania i sør til Bulgaria i øst og Sverige i nord. Spredningen i yrker har vært stor og har dekket tilnærmet alle yrkesfaglige retninger. Til sammen 20 opplæringskontor i Nordland fylke er organisert i regioner, og deler på arbeidet knyttet til Leonardo-programmet. Hovedansvaret for inneværende runde med Leonardo-prosjekter ( ) ligger hos Opplæringskontoret for Lofoten og Vesterålen, som har fått innvilget støtte til et nytt Leonardo-prosjekt med utsendelse av lærlinger til Europa. Rikt faglig og personlig utbytte - Utbyttet lærlingene har hatt har vært veldig viktig for dem, både faglig og personlig. Ikke minst har det å prøve seg i en annen kultur en egenverdi for den enkelte, sier Jørn A. Pettersen, som er leder for Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor. - Samtidig er det klart at det å kunne tilby lærlinger mulighet til å jobbe i utlandet en periode også har en effekt rent markedsføringsmessig, og er med på å heve statusen til yrkesfag, mener han. For opplæringskontoret har prosjektet «Aurora Borealis» gitt mye nyttig kunnskap for videre satsing på Leonardo, også når det gjelder faglig utbytte innen ulike yrkesfag. Murerfaget og kokk- og servitørfaget er nok de fagretningene som har hatt mest Personlig skulle jeg gjerne vært der i tre måneder til utbytte av dette konkrete prosjektet, sier Pettersen. For lærlinger innen bl.a. tømrerfaget og bilmekanikerfaget var det vanskeligere å skaffe relevant praksis, mye på grunn av at opplæringen er organisert forskjellig fra Norge. Men dette har vært veldig nyttig kunnskap for oss, for da kan vi bedre forberede lærlingene på hva som venter dem ute, avslutter han. Kokkekunst i Italia: fra Hurtigruten til Spoleto Gjennom «Aurora Borealis» fikk Thomas Vatne, kokkelærling på Hurtigruten, gleden av å oppleve italiensk matkultur på sitt beste. I tre måneder jobbet han på en liten, men eksklusiv restaurant i byen Spoleto og fikk et førstehånds inntrykk av hvordan det er å jobbe på en ekte italiensk restaurant Oppholdet var helt flott, sier Thomas. De to første ukene gikk litt sakte på grunn av uvante omgivelser og nye mennesker, men plutselig var det bare fryd og gammen å være der nede. Personlig skulle jeg gjerne vært der i tre måneder til! Jeg jobbet på en restaurant som var veldig bra, med en meny med et stort utvalg av retter som man ikke engang tenker på i Norge, for eksempel sarro-gryn i spinatblader. De jeg jobbet sammen med, både i spisesalen og på kjøkkenet, var helt fantastiske, og utrolig kreative og hyggelige mennesker. Arbeidstidene var noe forskjellig fra det han var vant til fra Norge, med pause for siesta mellom 15 og 18. Etterpå jobbet man på kveldstid frem til klokken 22 - eller til man var ferdig, som Thomas sier. Han hadde stort fagmessig utbytte av oppholdet spesielt når det gjaldt pynting og garnityr. Her har vi i Norge mye å lære, sier Thomas. Tekst: Carl Torvund Foto: privat Fra 1. januar 2007 vil Leonardo da Vinci bli en del av EUs nye program for livslang læring. Vi tar derfor forbehold om endringer. Følg med på Jørn A. Pettersen, Opplæringskontoret i Ofoten, sammen med kokkelærling Thomas Vatne og restaurantsjefen. En ekte italiensk restaurant. Utenlandsopphold øker språkforståelsen Mobilitet innen yrkespraksis bør være et viktig satsningsområde innenfor internasjonalisering. Dette kommer frem i en undersøkelse blant deltakere i mobilitetsprosjekter og mottakere av Europass. Målet med undersøkelsen var å få informasjon om trender innen praksisrettet mobilitet og bruk av Europass. Undersøkelsen viste at deltakerne får stort utbytte av utenlandsoppholdene, både faglig, gjennom språk- og kulturlæring og i læring av nye rutiner og arbeidsmetoder. I tillegg får deltakerne et personlig utbytte, i form av økt selvtillit, selvstendighet og bedre yrkesmuligheter. Mer enn 70 prosent svarte at språkforståelse og selvstendighet hadde økt, og at de hadde lært noe nytt innen faget. Opphold som varer lenger enn ni uker synes å gi et større faglig og personlig utbytte, men også kortere opphold på tre til fire uker gir deltakerne stor uttelling. En solid språklig forberedelse for deltakere som skal til ikke-engelskspråklige land utenfor Skandinavia spiller en stor rolle for utenlandsopplevelsen. Deltakere er avhengige av faglig og personlig oppfølging både hjemmefra og fra den organisasjonen der de skal ha sin yrkespraksis i utlandet, og et nøye planlagt arbeidsprogram som er tilpasset den enkeltes faglige bakgrunn og ferdigheter er vesentlig. Stor tiltro til Europass Respondentene i undersøkelsen meldte om stor tiltro til betydningen av Europass. Likevel er det kun litt over halvparten av de som reiser ut som mottar Europass i forbindelse med utplasseringen. En undersøkelse av senderorganisasjonenes forhold til Europassordningen kunne derfor ha vært interessant for å se muligheter for videre spredning av dette verkøyet. Tekst: Åse Frivold Sørheim Et lite knippe erfaringer: «Å komme og få oppleve noe helt nytt og spennende.» «Utviklet min fagkompetanse, lærte andre metoder innen faget.» «Alle vennene jeg fikk gjorde at jeg reiste tilbake dit og jobbet der 9 mnd etter at jeg var ferdig med læringstiden her hjemme.» «Alt var helt supert! Var en opplevelse for livet! Tror jeg kan leve på det for alltid!» «Ble kjent med en annen kultur. Lærte mer om hvor det blir av fisken som Norge eksporterer. Inspirasjon til høyere utdannelse.» «Opphold ved forskningslaboratorium for aluminium. Dette gav innsikt i metoder, instrumenter med mer, som var til stor hjelp ved avleggelse av fag prøver senere.» «Å møte en ny kultur, og få jobbe sammen med totalt ukjente mennesker som du skal lære og samarbeide sammen med, og snakke deres språk. En uerstattelig erfaring.» Undersøkelsen ble gjennomført av Leonardo da Vinci i Norge og bygger på svar fra 562 elever, lærlinger, unge arbeidere og studenter som har vært utplassert i rammen av Leonardo da Vinci-programmet og/eller var Europass-mottakere i perioden Svarprosenten var på 51 prosent. Deltakerne ble spurt om hvilket utbytte de har hatt av utplasseringene, hvordan det nasjonale kontoret for Leonardo da Vinci bedre kan legge til rette for eksisterende målgrupper, hvordan mottakere av Europass kan nyttiggjøre seg dette og hvilke tiltak som eventuelt kan tenkes å øke nytten av Europass.

9 EUs utdanningsprogram LEONARDO DA VINCI Yrkes- og profesjonsopplæring EUROPAVEGEN 2006/2007 European Quality in Mobility Award 2006 To instruktører fra Barratt Due musikkinstitutt stifter bekjentskap med romerne under språkkurs i Italia. 10. mai i år ble «European Quality in Mobility Award 2006» overrakt i Graz i Østerrike. I forbindelse med prisutdelingen ble et norsk prosjekt presentert som én av flere suksesshistorier. Prisutdelingen fant sted dagen før konferansen «Quality in Vocational Training and Higher Education», som samlet rundt 280 deltakere fra hele Europa. Fra Norge ble fire meget gode prosjekter nominert til prisen. I tillegg ble tre deltakere, som hadde vært på utveksling, foreslått til å fortelle sine historier. En av disse suksesshistoriene ble valgt ut av den europeiske juryen og vil bli presentert i et hefte sammen med suksesshistorier fra andre europeiske land. Dette er historien Fire instruktører ved Barratt Due musikkinstitutt dro til Roma på italienskkurs. Instituttet utdanner profesjonelle musikere, og italiensk språk og kultur er vesentlige elementer i fag som musikkhistorie, opera og renessansemusikk. To ukers intenst språkkurs i Roma med mange kulturelle opplevelser i tillegg, var utrolig inspirerende. Ved hjemkomsten til Oslo satte vi i gang kurs i italiensk fonetikk for studentene. Vi var også så motiverte at Vi var så motiverte at noen av oss begynte på videre opplæring i italiensk noen av oss begynte på videre opplæring i italiensk, forteller deltakerne. Begeistringen har holdt seg, og også i år har Barrat Due musikkinstitutt søkt om midler til språkkurs i Italia. Tekst: Bjørg G. Falchenberg Foto: privat Norsk-tysk samarbeid om yrkesopplæring «Gjør det!» har gjort det igjen Det norsk-tyske programmet Gjør det! er fortsatt et populært tilbud til norske og tyske lærlinger og elever. Programmet har eksistert siden 2003 og er en del av den norsk-tyske samarbeidsavtalen. Siden starten har nærmere 300 norske elever og lærlinger tatt en del av sin yrkespraksis i en bedrift i Tyskland. Lærlingbil og Daniel Pedersen: Faglig leder Daniel Pedersen fra Bertel O. Steen Østfold AS Fredrikstad ved siden av en ombygd VW Transporter ombygd av lærlinger ved VW Coaching Hannover. Deltakerne er under utdanning i ulike bransjer, for eksempel helse- og sosialfag, hotell- og næringsfag, elektrofag eller byggfag. Deltakerrapporter og prosjektrapporter vitner om prosjekter med stort faglig og personlig utbytte både for organisasjonene og deltakerne selv. Programmet opererer med to søknadsfrister hvert år, 1. mai og 1. november. I den første søknadsrunden i 2006 fikk programmet inn hele ti meget gode søknader. Totalt ble det søkt om midler til å sende ut 130 deltakere og følgepersoner. Begrensede midler gjør at ikke alle kunne få alt de søkte om, og noen prosjekter måtte settes på venteliste til neste søknadsfrist. Slik håper man å sikre at flest mulig prosjekter over tid skal kunne gjennomføres. Håper på aha-opplevelser Opplæringskontoret Bilfag Østfold og Volkswagen Coaching GmbH i Hannover startet i år et utvekslingsprosjekt om lærlinger. Allerede i september kom den første gruppen tyske lærlinger til Østfold for å arbeide i tre uker. En av hovedutfordringene i prosjektet blir det å lære å kjenne en fremmed arbeidskultur. Dette spesielt med tanke på at de tyske lærlingene kommer fra en bilfabrikk, men skal arbeide i verksteder her i Norge. Det vil bli spennende å oppleve deres reaksjoner og diskusjoner rundt dette, vi kan eventuelt forvente ulike syn på hva som skal repareres og hvordan, sier leder for Bilfag Østfold, Bård I. Ileby. Ileby forventer at også de som mottar de tyske lærlingene kommer til å få ny lærdom gjennom utvekslingen. - Jeg regner med at også de som skal jobbe sammen med lærlingene på verkstedene vil få en del ahaopplevelser, ikke minst i forhold til det med arbeidsmetoder, sier han. De norske lærlingene som er så heldige å få et tre-ukers praksisopphold hos Volkswagen i Hannover skal reise våren Etter dette er et mer langsiktig utbytte av samarbeidet allerede på planleggingsstadiet. Sammen med Opplæringskontoret Bilfag Østfold ønsker nemlig Volkswagen å utvikle et mer pedagogisk rettet opplegg for lærlinger i begge land. Tekst: Åse Frivold Sørheim Foto: PRIVAT En av hovedutfordringene i prosjektet blir det å lære å kjenne en fremmed arbeidskultur

10 ungdom EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring er kjent under navnet UNG i Europa og videreføres fra 1. januar 2007 som programmet Aktiv ungdom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) administrerer Aktiv ungdom i Norge. Formål: Styrke ungdoms aktive deltagelse i samfunnet Fremme gjensidig forståelse og solidaritet Styrke ungdomsarbeid i Europa gjennom utveksling av erfaring og kunnskap Målgruppe Ungdom mellom år De som jobber med ungdom Aktiv ungdom gir støtte til fem aktivitetstyper: Gruppeutveksling For ungdom år. Grupper fra to eller flere land møtes for å delta i felles aktiviteter og bli kjent med hverandres land og kulturer. Volontørtjeneste: Frivillig arbeid i Europa For ungdom år. Du kan jobbe frivillig i et prosjekt i et annet europeisk land i 2-12 måneder. Ikke-kommersielle organisasjoner og offentlige tiltak i Norge kan få hjelp i det daglige arbeidet av en utenlandsk ungdom som jobber frivillig. Ungdomsinitiativ For ungdom år. Grupper på minst fire personer kan få penger til å starte en aktivitet. Demokratiprosjekt For ungdom år. Prosjekter med fokus på økt medbestemmelse for ungdom. Minst fire grupper skal samarbeide, to norske og to fra et annet land i Europa. Opplæring og samarbeid for ungdomsarbeidere og ungdomsledere For de som jobber med ungdom. Delta på kurs i Norge og utlandet eller søk støtte til å arrangere egne kurs og seminarer. Der ungdom bestemmer Alle unge har behov for en arena der de kan lykkes. Aktiv ungdom vet at hvis ungdom får drive med noe de selv er interessert i, vil de aktivt søke ansvar. Ungdomshuset Tvibit i Tromsø har gitt ungdom muligheten og gjort aktiv deltagelse til kultur. Sif Vik og Karl Kristian Hansen ved Tvibit ungdomshus i Tromsø viser fram Grus og andre publikasjoner laget av ungdom. Foto: Daniel Anderson. Gjennom medvirkningsfilosofien ønsker Tvibit at ungdom tar ansvar for gjennomføring av egne ideer. Det skal være kort vei fra idé til gjennomføring, og ungdommene skal selv være dynamo i aktivitetene. Lærerik fritid I ungdomstiden blir mange holdninger og kunnskaper som kan få betydning for voksenlivet etablert. Ungdomsstyrte prosjekter kan virke positivt for skolesituasjonen, fritid og lokalmiljø generelt. Vi ser på all ungdom som en ressurs, og erfarer til stadighet at ungdommer lærer mest av seg selv. Ansvar for en ungdomsstyrt aktivitet kan gi ungdom den første følelsen av mestring, forteller Sif Vik, som er nestleder på Tvibit og har vært med siden oppstarten i Før vi startet var det mange negative holdninger til ungdom i Tromsø, men nå opplever vi at folk i byen er mer positive. Mange gode prosjekter på Tvibit og ellers i byen har vist at ungdom kan, og i dag er det mye lettere for ungdom å få ja når de vil sette i gang aktiviteter, fortsetter hun. Reell deltagelse er god læring På Tvibit må de som vil lage prosjekter, enten det er å lage film, avis eller konserter, gjøre alt selv, men de kan få råd og tips av de ansatte på huset. Mye av årsaken til oppblomstringen av ungdomsstyrte prosjekter i Tromsø er at ungdom også har lært av hverandre. Det er viktig at unge ser eksempler på at det er mulig å gjennomføre sine ideer, sier Karl Kristian Hansen som jobber med Regionsprosjektet. Her jobber ungdom fra Balsfjord, Karlsøy og Tromsø for å skape ny aktivitet. Vi reiser mye rundt i regionen og holder prosjektkurs for ungdommer. Prosjektarbeid er et unikt verktøy fordi det begynner med noe de brenner for, men for å få gjennomført det, må de gjøre det selv. Slik vil også skoletrette ungdommer kaste seg over et budsjett, forteller Karl Kristian. Vi veileder gjerne ungdom i forbindelse med budsjettet, men når de søker støtte utenfra må de gjøre alt selv. Det er viktig at vi ikke 'sparer' dem for den byråkratiske opplevelsen. Hvis de unge tar ansvar på dette området, så styrkes eierskapet i prosjektet. Ungdommene blir ofte livredde når de får positivt svar på søknadene om midler, men det går alltid bra når de gjør det selv, sier Sif overbevisende. Ung i Europa skaper aktive ungdommer Tvibits filosofi er til forveksling lik UNG i Europas (nå: Aktiv ungdoms) kriterier for å få støtte, og ungdommene i Tvibit-miljøet har vært flittige søkere om midler på Ungdomsinitiativ. Ungdom lærer ofte mest av seg selv UNG i Europa passer perfekt til flere av aktivitetene på huset. Ungdomsinitiativet er unikt i Norge siden man her kan søke om relativt store beløp, fortsetter Sif. Ungdommene bak gratisavisen GRUS fikk støtte til sin prosjektidé om et kulturmagasin for Tromsø. Støtten fra UNG i Europa ga dem mulighet til å gi ut de fem første utgavene, og i dag skaper avisen arbeidsplasser. Jentene bak prosjektet FRYS, en utefestival midt på vinteren i Tromsø, er et annet eksempel. Tvibit viser også at de voksnes oppgave er å støtte med gode råd, men ikke overta styring. Hvis voksne styrer prosessen, er det lett at ungdom mister noe av interessen og gleden ved å gjøre noe selv, sier Sif. Tvibit er også voksenopplæring. Tekst: Thomas Wrigglesworth Fakta/ Ungdomsinitiativ Støtte til prosjekter startet av ungdom mellom 15 og 30 år. Krav: Dere må være minst fire personer Prosjektet skal komme flest mulig til gode Prosjektet må ha en europeisk dimensjon Eks: Prosjektet Grus i Tromsø fikk kroner til oppstart av kulturavis. Les mer på

11 EUs ungdomsprogram AKTIV UNGDOM Mobilitet og ikke-formell læring EUROPAVEGEN 2006/ Kan utveksling kurere skoletrøtthet? Sola synker i havet og lager rødskjær på himmelen, ungdommer fra forskjellige land sitter samlet rundt leirbålet og lytter til to gutter som synger en folketone fra hjemlandet. Helt sikkert trivelig for de som er med, men ligger det virkelig noe læring i dette? Ungdom bor tett sammen under internasjonale utvekslinger, samtidig som de skal samarbeide om alt fra diskusjoner om kultur til ballspill og regler for dovask. Mange sanser og følelser blir involvert i slike situasjoner, ikke bare intellektet. Kanskje er det nettopp det som gjør at en utveksling blir en såpass sterk opplevelse, sier Kristin Vasbø, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun har fulgt en gruppe elever fra Arbeidsinstituttet i Åmot på utveksling i Brasil, sammen med ungdom fra fire andre land. Seks måneder etter utvekslingen sier alle ungdommene fra Åmot at oppholdet er noe av det største de har opplevd i livet. De rapporterer om styrket selvtillit, økt trygghet i nye sosiale situasjoner og økt interesse for språk og reising. Arbeidsinstituttet er et tilbud til ungdom uten jobb eller skoleplass, og skal forberede og motivere for videre skole eller arbeid. Vasbø forteller at ungdommene etter utvekslingen konkluderte med at «Man kan alltid mer enn det man tror man kan!». Tro på seg selv En av jentene som deltok har i etterkant våget å velge en studieretning på videregående med mye språk, fordi hun til sin overraskelse opplevde at hun var flink til å snakke og kommunisere på engelsk under utvekslingen. En av guttene proklamerte på sin side at han følte seg «personlighetsforandra» gjennom det inkluderende og positive fellesskapet med de andre ungdommene, og ved å få ansvar og oppgaver som han gjennomførte med glans. Også en undersøkelse utført av Roger Kløvtveit fra Holmedal i Sogn og Fjordane viser at et stort flertall av ungdom som har deltatt på utveksling mener at oppholdet var en særdeles lærerik og utviklende erfaring, også 2-6 år etter at utvekslingene fant sted. Kløvtveit har jobbet med internasjonalisering av ungdomsarbeid i en årrekke og gjennomførte undersøkelsen i samarbeid med partnere i andre europeiske land. Du kan alltid mer enn du tror! Ungdomsutveksling kan få deg til å se på deg selv og verden fra en annen vinkel. Frustrasjon og forståelse En utveksling er en intens opplevelse, sier Kløvtveit. I sammenlagt timetall er det en læringstid som overskrider ethvert fag de har på skolen. Ungdommene løftes ut av sin vanlige hverdag og skaper et fellesskap med ungdom fra et annet land. Å bli kjent og samarbeide med jevnaldrende fra et annet land, som snakker et annet språk, er krevende. Man må by på seg selv og forholde seg til andres noen ganger merkelige eller irriterende oppførsel. En får utfordret egne grenser og holdninger. Å forholde seg til denne frustrasjonen baner veien for en ny forståelse, mener både ungdomsarbeideren Kløvtveit og forskeren Vasbø. - Du kjenner ikke din egen kultur, før du blir kjent med en annen og får sett din hjemkultur med andres øyne, sier Kløvtveit. Det handler om både «de andre» og oss selv, sier Vasbø. Det handler om en refleksjon innover også, i det som er kjent og nært. Ungdommene lærer mye om de andre ungdommenes virkelighet, men de lærer minst like mye om seg selv. Mestringsarena En utveksling kan være en fantastisk gulrot! Ole Nicolai Høivik er leder for Opplæringstjenesten i Oslo og har kjennskap til Ung i Europa/Aktiv ungdom gjennom tidligere arbeid. Han snakker entusiastisk om potensialet for bruk av utveksling i arbeid med skoletrøtt ungdom. For ungdommene vi jobber med er to faktorer viktig. Å skape mestringsfølelse og en evne til å opprettholde rutiner. Ved å legge utvekslingen og forberedelsene inn som en del av skoleåret kan man få til begge deler, fortsetter han. Det vil øke motivasjonen til å møte opp og bidra, det vil gi ungdommene en spesiell opplevelse av fellesskap og samhold og det gir tilgang til en helt ny arena der de kan prøve seg og oppleve at de får til ting de ikke ante de hadde i seg. Jeg vil virkelig anbefale de som jobber i oppfølgingstjenesten å vurdere å bruke internasjonale utvekslinger i arbeidet, avrunder Høivik. Tekst: Tonje Sti Foto: Richard Eriksen Fakta/Ikke-formell læring Aktiv ungdom er EUs program for ikke-formell læring. Programmet er et alternativ og supplement til det formelle utdanningssystemet. Læringen kjennetegnes ved at den: Finner sted utenfor det vanlige skolesystemet Krever frivillig og aktiv deltagelse Skjer i situasjoner og miljøer der læringen ikke nødvendigvis er hovedaktiviteten Eksempel: Kultur- og idrettsaktiviteter, workshops og diskusjoner, friluftsliv, matlaging og egenprodusert kveldsunderholdning er alle vanlige ingredienser i et utvekslingsopphold. Fakta/ Utveksling for utdanningssektoren Gruppeutveksling: Ungdomsgrupper (13-25 år) fra minst to land møtes for å delta i felles aktiviteter og bli kjent med hverandres land og kulturer. Målgruppe: Frivillig sektor og fritids sektoren generelt, men også for ungdom tilknyttet opplegg eller tiltak innen tilrettelagt opplæring, f.eks. APO-skoler, arbeidsinstitutter eller opplæring for ungdom med funksjonsnedsettelse. Vanlige klasseturer i ordinær skole er ikke støtteberettiget. Eks: Arbeidsinstituttet i Åmot mottok kroner i støtte gjennom delprogrammet Gruppeutveksling. Beløpet inkluderer støtte til samtlige ungdommer og ledere. Les mer på Penger til prosjekter Eurodesk gir deg informasjon om blant annet støtteordninger og legater. For mer informasjon sjekk ut Eurodesk.no Søk penger fra All Different - All Equal Har dere en god ide? Noe dere vil gjøre? All Different All Equal-kampanjen har penger å dele ut til ungdom som har lyst til å gjøre ting der de bor. Ting som handler om at alle er forskjellige, men at vi alle har de samme rettighetene. Kanskje dere er opptatt av å forebygge diskriminering? Det at noen ser ned på deg fordi du ikke er lyserosa («hvite» folk er jo ikke akkurat hvite) eller fordi du er forelsket i en gutt selv om du også er gutt, eller at folk tror det er synd på deg og at du må ha hjelp til alt, bare fordi du er blind. Det er enkelt å søke om penger! Det meste er lov hvis det handler om ungdom og det å være All Different - All Equal. Ingen tidsfrister, og du kan søke via nettet. Mer informasjon finner du på Nordiskkulturfond.dk Fondet har som oppgave å fremme kulturelt samarbeid mellom de nordiske landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt Færøyene, Grønland og Åland. Dette gjelder kulturelt samarbeid både i og utenfor Norden. Fondet støtter et bredt spekter av prosjekter innen kunst- og kulturområdet, både for profesjonelle og amatører. Neste søknadsfrist: 1. februar Mer informasjon på Scenetekstfondet Scenetekstfondet gir støtte til teatergrupper som ønsker hjelp av profesjonell dramatiker til å få skrevet manus spesielt for dem. Fondet har løpende søknadsfrist, og søknader blir behandlet på styremøter tre ganger i året; februar, juni og oktober. Mer informasjon på Legathåndboken Nå er legathåndboken tilgjengelig på nett. Norges største og eldste database over legater og stipend er søkbar på nettet. Her finner du ca støtteordninger. Ingen annen database over legater og stipend er så omfattende og oppdatert. Mer informasjon på Idébanken Idébanken er en støtteordning som gir støtte til inkluderingsprosjekter i organisasjonene i Norge. Formålet med støtteordningen er å stimulere til tiltak som kan redusere skillene mellom etnisk norske barn og ungdom og unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Man kan nå søke om inntil kroner. Idébanken har to tildelinger i året. Søknadsfrister: 1. mars og 1. september. Mer informasjon på

12 12 EUROPAVEGEN 2006/2007 Statoildirektør: Skolen spiller en vikti Det blir stadig vanligere at bedrifter opererer på tvers av landegrenser og kulturer; folk flytter med på lasset og våre liv blir mer og mer sammenvevd. Det er ingen selvfølge at dagens barn og unge vil jobbe med nordmenn ved sin side. Da gjelder det å være beredt. At barn får en forståelse for verden utenfor og en flerkulturell innsikt tidlig er kjempeviktig om vi skal klare å rekruttere gode medarbeidere i fremtiden, sier Astrid Sørensen. Hun er direktør for Troll/Sleipner, selve gassmaskinen i Statoil, og forvalter halvparten av Statoils produksjon på norsk sokkel. Som plassjef for Statoils aktiviteter i Bergen er hun opptatt av at aktivitetene på norsk sokkel på en god måte også må vise igjen i lokalsamfunnene. Det er fremtidens arbeidskraft vi snakker om, som skal videreføre og utvikle AS Norge. Mange av dagens barn og unge kommer til å jobbe i internasjonale bedrifter enten ved hjemmekontorene eller utenlands. Fra sitt kontor på Sandsli, nikker Sørensen begeistret når jeg forteller henne at mange skoler er involvert i internasjonale prosjekter, faktisk helt ned i barnehagen. Ja, det er jo så viktig at barn lærer om andre kulturer gjennom samarbeid og samhandling med barn fra andre land. Det handler ikke minst om holdningsdannelse og verdier som åpenhet og ydmykhet for det som er annerledes. Dette er gode verdier å ha med seg videre i livet og på arbeidsplassen. Ikke minst i internasjonale bedrifter der det er vanlig å jobbe i et flerkulturelt miljø, og situasjoner kan kreve andre løsninger enn de vi er vant til, sier Sørensen. Lokale menneskelige ressurser Statoil har cirka ansatte i 33 land, og er et av Norges største selskap. Selskapet har betydelig internasjonal virksomhet og driver letevirksomhet og produksjon i femten land; halvparten av arbeidsstokken arbeider utenfor Norge. Vi har brukt over 30 år på å bli gode Elever fra Rå skole på besøk hos Statoils opplæringssenter på Sandsli. Foto: Rune Nielsen, BT på norsk sokkel, nå overfører vi denne kunnskapen til å bli enda bedre internasjonalt. Det er her de fremtidige vekstmarkedene ligger og skal Statoil hevde seg i den internasjonale konkurransen må organisasjonen være forberedt på å takle nye utfordringer i et internasjonalt miljø, forteller Statoildirektøren. Astrid Sørensen er ikke bare opptatt av å skape materielle verdier for Statoil, men å møte den internasjonale tilveksten med lokal medvirkning. Mens Statoil og hva vi står for er kjent i Norge stiller dette seg i et annet lys andre steder i verden. Lokal kompetanse blir derfor en viktig ressurs for å bygge videre på Statoils verdier både på norsk sokkel og i internasjonale prosjekter, hevder hun. Fremtidens måte å kommunisere på mellom land og hav: Astrid Sørensen (t.h.)og kollega på Sandsli i tett kontakt med en av plattformene. Foto: Jill Johannessen Kulturell kompetanse Som en stor internasjonal bedrift legger Statoil vekt på at medarbeiderne har kulturell kompetanse og er ydmyke for hvordan man oppfører seg i andre land. At barn får en flerkulturell forståelse er kjempeviktig om vi skal klare å rekruttere gode medarbeidere i fremtiden Skal vi lykkes med vår virksomhet er det avgjørende at medarbeidere som rekrutteres lokalt er mobile og beredt på å jobbe i et flerkulturelt miljø. Mange prosjekter i konsernet innebærer samhandling på tvers av kulturer, og vi er avhengige av å skape team som trekker i samme retning. At skolen gir elever internasjonal erfaring allerede fra de er små, er derfor utrolig viktig for at barna senere skal være beredt på å jobbe sammen med mennesker fra forskjellige kulturer, sier Sørensen. Av samme grunn tilbyr Statoil sine ansatte språkkurs og kurs i kulturell forståelse. Engelsk er helt fundamentalt i globale selskaper, men ifølge Sørensen vil en rekke andre språk bli en ettertraktet kompetanse etter hvert som konsernet utvider sin virksomhet i ulike deler av verden. Tar samfunnsansvar Statoil forvalter store deler av fellesskapets ressurser, men tar de ansvar for å nå ut til elever, lærere og foreldre for hvordan vi kan sikre verdiskapningen på sikt? Hvordan kan opplæring tilpasses for å møte den globale utviklingen? Nettopp for å møte denne utviklingen har Statoil engasjert seg i en rekke samarbeidsprosjekter og tiltak både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. På Sandsli har vi om fattende besøksvirksomhet; ofte flere skoleklasser i uken på omvisning. Vi er også ute i skolen og forteller om vår virksomhet, forteller Sørensen. Samspillet mellom skole og bedrift er en viktig faktor i kompetansehevingen både i skoleverket og i bedriftene mener hun, og tilføyer: Eksempler på tiltak er partnerskapsavtaler Statoil har inngått med flere lokale skoler i Bergensområdet. Hensikten er å gi elevene større innsikt i Statoils rolle som verdiskaper og bedre elevenes grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg. På sikt håper vi at denne typen partnerskap vil styrke arbeidslivets rekrutteringsarbeid. Sørensen forteller også om en omfattende lærlingeordning i Statoil. Denne ordningen gjelder for hele konsernet, og totalt er det 250 lærlinger i selskapet til enhver tid fordelt på 12 fag og 27 læresteder i Norge. En betydelig andel av disse har lærlingeplass på Statoils anlegg på Mongstad, Kollsnes og på Sandsli. Samfunnsansvar har fått et mye mer omfattende innhold for Statoil etter hvert som vi etablerer virksomhet i nye land, sier Sørensen. Hun tror at barn og unge med kompetanse i språk og kulturforståelse kommer til å bli et konkurransefortrinn i norske selskaper en ren nødvendighet for å lykkes i fremtiden. teller positivt når du søker jobb Statoil troner på toppen som norske studenters drømmearbeidsplass (Universum

13 EUROPAVEGEN 2006/ g rolle Programmet for livslang læring: Nytt utdanningsprogram Statoil + Rå skole = sant Fremtidig arbeidskraft skal sikres ved et tettere samarbeid mellom næringsliv og skole. Ved Rå ungdomsskole har Statoil inngått en partnerskapsavtale, som skal gå over fire år. Målet er først og fremst å heve interessen for realfag ved at elevene får jobbe med konkrete oppgaver relatert til Statoils virksomhet, men etter hvert ønsker partnerne å utvide samarbeidet til samfunnsfag, norsk og engelsk. Omvisninger, eksperimenter på opplæringssenteret og besøk på Statoils anlegg på Kollsnes eller Mongstad er en del av aktivitetene. Oljebyen i Kaspihavet Aserbajdsjan er et av Statoils viktigste internasjonale satsingsområder. Statoil deltar i driften av sju plattformer, ett landanlegg og den kilomenter lange oljerørledningen fra Det kaspiske hav til den tyrkiske havnebyen Cheyan ved Middelhavet. Vi skal være usedvanlig ydmyke ovenfor de utfordringer som møter oss internasjonalt. Det er ikke alt vi gjør her hjemme som fungerer like effektivt i andre land. Derfor må vi være åpne og søkende for å få tingene til å fungere, sier operasjonsdirektør for Statoils aktiviteter i Aserbajdsjan, Rune Hansen. Programmet for livslang læring (LLP) er EUs samarbeidsprogram for utdanning i Europa. For første gang vil ett enkelt program dekke alle stadier i et læringsforløp, som omfatter både allmennutdanning og profesjonsutdanning. LLP er et syvårsprogram som starter 1. januar 2007 og går ut Som illustrasjonen viser blir Sokrates som overbyggende program faset ut og erstattet av programmet for livslang læring. Under den nye programparaplyen inngår også Leonardo da Vinci som dekker yrkes- og profesjonsutdanning. Programmet for livslang læring omfatter fire sektorprogram: Comenius for skoleverket, Leonardo da Vinci for yrkes- og profesjonsutdanning, Erasmus for høyere utdanning og Grundtvig for voksnes læring. LLP skal gi støtte til prosjekt og aktiviteter som fremmer utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningsinstitusjoner i landene som deltar i programmet. I alt er 31 europeiske land med i dette utdanningssamarbeidet. Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Forslaget til det nye utdanningsprogrammet er utarbeidet av Europakommisjonen og ble vedtatt av Det europeiske parlamentet 25. oktober I Norge UNG i Europa Aktiv ungdom Leonardo da Vinci administreres LLP av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), som er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. SIU forvalter internasjonale samarbeidsprogram på alle utdanningsnivå, fra barnehage til høyere utdanning. Program for livslang læring Sokrates Comenius Skole allmennutdanning Leonardo da Vinci Yrkes- og profesjonsopplæring Erasmus Høyere utdanning Grundtvig Voksnes læring Sokrates fases ut og erstattes av program for livslang læring, som også inkluderer Leonardo da Vinci. Ung i Europa skifter navn til Aktiv ungdom. Awards 2006), og i utvelgelsen av de rette kandidatene er konkurransen hard. Hva vi legger vekt på når vi rekrutterer er selvsagt avhengig av type jobb. Til traineeprogrammet vårt legger vi vekt på gode akademiske resultater, språkkunnskaper og internasjonal erfaring, sier Kirsten M. Myklebust. Hun er informasjonssjef for personal og organisasjon i Statoil og jobber ved hovedkontoret i Stavanger. Men hvordan får norsk ungdom internasjonal erfaring? Sjekk ut mulighetene som finnes for å ta deler av utdanningen i utlandet eller jobb utenfor Norge en periode etter endt utdanning. Da viser man også initiativ, selvstendighet, at man er åpne for læring og at oppgaver kan løses på ulike måter. Nysgjerrighet og respekt for andre er viktige egenskaper når man skal jobbe i store internasjonale bedrifter som for eksempel Statoil, sier Myklebust. Hun viser til at omtrent halvparten av Statoils ansatte jobber utenfor Norge. Lærere som setter i gang internasjonale samarbeidsprosjekter i skolen gir elevene kulturell ballast. Det er viktig å ta med seg videre og bidrar til å gjøre elevene mer attraktive for fremtidige arbeidsgivere, sier hun. Tekst: Jill Johannessen Med store byggeklosser mot et smartere Europa Enklere for brukerne og tydeligere rettet mot å nå EUs økonomiske og sosiale mål. Dette er hovedårsakene til at EUs utdanningsprogram kommer i ny drakt fra 1. januar Det har vært sterk vilje i EU til å gjøre programmene enklere, sier Kirsti Rye Ramberg, som jobber som nasjonal ekspert for Sokrates i Europakommisjonen. Alle de små delene og de ulike programnavnene virket forvirrende på folk, noe alle evalueringer viste. Det tok faktisk lang tid før jeg forsto alt selv, sier Rye Ramberg. Store byggeklosser Det nye programmet vil bestå av store byggeklosser, som er knyttet til størrelser i utdanningssystemet som alle kjenner til: skole (Comenius), yrkesutdanning (Leonardo da Vinci), høyere utdanning (Erasmus) og voksnes læring (Grundtvig). Slik blir de mest kjente programnavnene tatt vare på, mens betegnelser som Minerva og Lingua faller ut. Også sekkebetegnelsen Sokrates forsvinner. Verden har endret seg Kirsti Rye Ramberg peker på at endringene reflekterer at verden har forandret seg siden 2000, da dagens programmer ble lansert. Et så omfattende utdanningsprogram for hele Europa må reflektere virkeligheten i utdanningssystemene. EU er blitt mer bevisst på betydningen av livslang læring, sier Rye Ramberg. Hun trekker fram de demografiske endringene Europa står overfor. Eldrebølge i Europa Europa har en aldrende befolkning, og EU har spurt seg hvordan dette kan utnyttes som en ressurs i stedet for å bli et problem. Svaret er at alle må få anledning til å utdanne seg hele tiden. Et integrert program som ser på livslang læring i et helhetlig perspektiv tar hensyn til dette, sier hun. Utdanning skal styrke EU-økonomien Rye Ramberg mener at den viktigste grunnen til endringene, er at EU er blitt mer bevisst på hvordan utdanningsprogrammene skal bidra til å skape en fremgangsrik økonomi med flere og bedre jobber og sosial utjevning. I Lisboa-erklæringen er det slått fast at Europa skal bli verdens mest konkurransedyktige økonomi innen Det nye programmet er mer velegnet til å nå Lisboa-målene, der det er satt opp referansemål for blant annet leseferdigheter og kunnskaper i realfag for europeiske borgere. OECD-, PISA- og TIMS-undersøkelsene har gitt oss bedre data om utdanningssystemene våre enn før, og det nye programmet svarer på behovene, påpeker hun. Les nøye! Krav og målsettinger er endret i det nye programmet. Det er viktig at alle som skal søke, leser de nye utlysingstekstene nøye. Dette gjelder også institusjoner som har søkt før, for de kan ikke flyte bare på erfaringen sin, avslutter Kirsti Rye Ramberg. Tekst: Ingrid Dreyer

14 Skole allmennutdanning Comenius er EUs utdanningsprogram som retter seg mot skoleverket, fra barnehage til videregående opplæring og lærerutdanning. Det overordnede målet for Comenius er å utvikle elevenes og lærernes kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa. Programmet skal styrke den europeiske dimensjonen i opplæringen ved å legge til rette for prosjektsamarbeid på tvers av landegrenser. Fra 1. januar 2007 inngår Comenius i EUs nye program for livslang læring (LLP). Dette medfører en rekke endringer som vil gjøre både søknads- og gjennomføringsprosessen enklere. De nye støtteordningene er: - Comenius skolepartnerskap - Comenius etterutdanning - Comenius lærerassistent - Comenius nettverk Skolepartnerskap kan rette seg inn på aktiv elevdeltagelse eller ta for seg problemstillinger av pedagogisk eller administrativ karakter som hovedsakelig involverer lærere og administrativt personale. Ordningen med etterutdanningsstipend til undervisningspersonell fortsetter uten større endringer. Assistentordningen som tidligere bare gjaldt for fremtidige språklærere, er nå utvidet til å omfatte fremtidige lærere i et hvilket som helst skolefag. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) administrerer Comenius i Norge. Spranget ut i verda Vi legg vekt på å vere ein god læringsarena, og det internasjonale samarbeidet er ein del av denne heilskapen Rektor må stø opp under dette. Korleis skaffar de pengar til deltakinga? Bortsett frå EU-stønaden, får vi eit lite bidrag frå kommunen. Vi har ei «kakebakande servicegruppe» på skulen som hjelper til med kaker til utlodding, men elevane må òg samle inn pengar sjølve. Deltaking i EUs utdanningssamarbeid gjev elevane autentisk språkleg læring, seier rektor Solveig Lundeberg ved Vollen ungdomsskule. Rullebrett og ski er kjende fritidsaktivitetar for norsk ungdom. Men kva er kanalhopping på nederlandsk maner? Asker-elevar fekk svaret gjennom europeisk utdanningssamarbeid. Vollen ungdomsskule i Asker er ein svært aktiv deltakar i internasjonale prosjekt. Gjennom EU-programmet Comenius har dei etablert kontakt med skular i andre europeiske land. Ei av utvekslingane førte ei elevgruppe til besøk hos ein samarbeidsskule i Nederland. Der dreiv skuleungdomen med kanalhopping hopping med stav over kanalar. Lokalt betinga idrettsutfalding var emnet for dette samarbeidsprosjektet, fortel rektor Solveig Lundeberg. Samarbeidet gjev elevane innsyn i korleis elevar i andre land har det. Dei får òg opplæring i språk og kommunikasjon, seier Lundeberg. No har Vollen partnarskular i Nederland, Polen, Storbritannia, Tyskland og Tsjekkia. Emna for samarbeid har variert: frå inkludering til kultur- og kunsthandverk, og altså «sport og leikar i distriktet vårt». Besøk som gulrot Vollen har konsentrert seg om prosjekt for elevar på 10. trinn elevar deltek årleg. To kontaktlærarar og tre-fire andre lærarar vert involverte. Elevane søkjer seg til prosjektet og må oppgjeve korleis dei vil handsame temaet vi har definert, seier Lundeberg. Elevane arbeider med prosjektet både i skulen og på fritida, og gjensidige besøk er ein del av opplegget. Det er ikkje hovudsaka, men gulrota. Elevane har kontakt gjennom postkort og e-post undervegs, men det er fint å kunne avslutte med eit møte og presentasjon av arbeidet, seier Lundeberg, som legg vekt på dei praktiske fordelane ved slikt samarbeid: EU-prosjekta legg organisatorisk til rette for god kontakt mellom skular. Kva bør ein gjere som rektor for å få til slikt samarbeid? Ein må vere open for utradisjonelle innspel og leggje organisatorisk til rette for at prosjekta vert ein del av læringsarbeidet ved skulen. Lærarar og elevar som deltek i slike utvekslingar er motiverte og engasjerte, og det får skulen som heilskap mykje att for. Stor kontaktflate Vollen er ein av ti norske demonstrasjonsskular, ei ordning som er administrert av Utdanningsdirektoratet: Skular som har arbeidd systematisk med å fremje kvalitet, skal dele lærdomar med andre skular. Vollen tek dermed mot besøk og hospitering frå rektorar og lærarar utanfrå, og er dessutan praksisskule for lærarstudentar. Heng statusen som demonstrasjonsskule saman med internasjonaliseringsarbeidet? Skulen er aktiv på mange område. Vi legg vekt på å vere ein god læringsarena, og det internasjonale samarbeidet er ein del av denne heilskapen, seier Lundeberg. Ho trur orienteringa utover kan gje inspirasjon for ulike typar elevar og lærarane. Vi har ei stor kontaktflate med skular både i Noreg og utlandet, og dette gjev oss høve til å snakke om det som opptek oss mest skule og læring i tillegg til at møta er verdifulle i seg sjølve. Tekst og foto: Kjetil Brottveit

15 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning EUROPAVEGEN 2006/ HABITAT et sted å bo og så mye mer Fullt hus og god stemning. Hva er vel en bedre måte å avslutte et habitat-prosjekt på enn nettopp en utstilling? Elever fra Slåtthaug videregående skole er i ferd med å avslutte et treårig løp som kulminerte i en utstilling i Vestlandske Kunstindustrimuseum med innslag fra både de norske, tyske og italienske prosjektdeltakerne. Elevene er vinnerne her. De har vist et enormt engasjement og vi har derfor også gitt dem frihet til å være med å forme utstillingen, sier Anneli Belsvik Aras. Hun er koordinator for Habitat-prosjektet på Slåtthaug videregående skole, som er et Comenius-prosjekt. Elevene syntes det var morsomt å få et innblikk i hvordan de tyske og italienske prosjektskolene hadde løst sine oppgaver. Det har gitt oss inspirasjon og nye ideer til hvordan den samme oppgaven kan løses på ulike måter. Vi oppdaget også at det var mer kult å være opptatt av interiør og kunst i Italia også blant guttene, sier Chris André Aadland som går tredje året på formingsfag ved Slåtthaug videregående skole. Mens de norske elevene utpekte seg med sin kreativitet, viste de tyske grundig håndverk og italienerne levde opp til sitt rykte med øye for design. Utløp for det kreative Elevene i prosjektet har lekt seg med interiør, private rom og saker, spennende installasjoner, malerier, kollasjer, trykk, foto og svært så kreative hodeplagg. Inspirasjonskildene er tydeligvis like mangfoldige som produktene. Impulser fra tradisjonelle bergenshus og brostein setter sitt preg i likhet med franske metroinnganger. Men hva er egentlig Habitat? Det betyr bosted, tilholdssted eller bomiljø. Vi valgte temaet fordi det er faglig relevant og faktisk viste seg å åpne opp et hav av tolkninger, forteller Belsvik. Prosjektet ble delt i tre perioder; der vi første året jobbet med interiør, andre året har vi jobbet med tema knyttet til bosted og arkitektur og tredje året rettet vi fokuset mot bomiljø, forteller hun. Lek og alvor: Kari Lien Olsen og Chris André Aadland på Slåtthaug videregående skole syntes det har vært både morsomt og utfordrende å være med i et internasjonalt skoleprosjekt. Katalog og catwalk For hodet var habitat en oppgave som utløste bølger av skaperevne. Skolen bestemte seg derfor for å lage en catwalk hvor rundt førti elever presenterte sine kreative hodeplagg på skolens årlige juleshow. Det har gitt oss inspirasjon og nye ideer til hvordan den samme oppgaven kan løses på ulike måter Habitat-prosjektet har også blitt nedfelt i en hendig og uttrykksfull katalog, forevighet for dem som har tatt del i prosjektet, men også til inspirasjon og glede for etter kommere og andre. Spesielt lærerikt har det vært for Chris, som fikk ansvaret for layout. Jeg drømmer om å bli grafisk designer. Så for meg har dette vært både morsomt og utfordrende. Jeg har fått prøvd meg på en oppgave som er faglig relevant, lært nye dataprogrammer og ikke minst testet hvor utholdende jeg kan være. Vil studere i utlandet Kari Lien Olsen var blant de tre heldige elevene som fikk reise til Italia på besøk. For henne har nettopp den opplevelsen gitt mersmak til mer utenlandserfaring. Jeg var kjempespent på å reise og skulle bo hos en vertsfamilie hos en jente på den italienske partnerskolen. Til min overraskelse er ikke norske og italienske ungdommer så veldig forskjellige. Jeg har fått mange italienske venner, som jeg holder kontakten med. Etter videregående vil jeg studere og allerede nå er tanken på et semester i Italia forlokkende. Elever deltok på prosjekttmøter i Italia og Tyskland. For skolen var det viktig å ha noen kriterier i utvelgelsen av dem som fikk være med. Det er viktig at elevene som reiser er utadvendte og familiene de kommer til er åpne og tar godt i mot dem. Om man er utadvent, kommer man langt med kroppsspråk der det verbale svikter, sier Kari. lært mye av hverandre Lærerne som har vært med på prosjektet, har lært mye av interaksjonen med våre tyske og italienske kolleger. Utenom de personlige møtene, har vi vært på nett gjennom hele prosessen. Vi har utvekslet ideer, erfaringer og hatt berikende diskusjoner. Spesielt med de italienske kollegaene var det full klaff, og vi ønsker å starte opp igjen nye samarbeidsprosjekter med dem. Med styrking av fremmedspråk i den nye læreplanen er vi ikke fremmede for å søke et språkprosjekt neste gang, forteller Belsvik ivrig. Anneli Belsvik Aras har tidligere vært involvert i et internasjonalt prosjekt på sin forrige arbeidsplass på Stord videregående skole. På Slåtthaug videregående tok hun med seg disse erfaringene inn i Habitat-prosjektet som hun tok initiativet til. Neste steg var å delta på en konferanse om bilateralet utdanningssamarbeid mellom Norge og Tyskland. Her kom hun i kontakt med en tysk partnerskole, som igjen hadde kontakter med en skole fra Italia. Dermed var alliansen etablert. Tekst og foto: Jill Johannessen Høydepunkt: Habitat-prosjektet kulminerte i utstilling på Vestlandske Kunstindustrimuseum, et høydepunkt for både lærere og elever. Bildene viser elevenes tolkning av fiskenes habitat, eller bomiljø.

16 16 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning En engasjert gjeng: Fra venstre Gunvor Ostad, Keth Ingunn Kleiberg, Lisa Volden og André Nordli Nordholm. Foto: Jill Johannessen Verden utenfor Jeg følte et ansvar for å ta godt vare på dem og finne på ting Regnskyene hang tungt på himmelen da 28 tsjekkiske elever ankom Værnes lufthavn en kveld i september. De mørke skyene speilet seg i øynene på tsjekkerne, men snart skulle både skyene og humøret lette. I høst har Inderøy videregående skole i Nord-Trøndelag hatt besøk av til sammen 60 elever fra Tsjekkia og Latvia i to uker. De er den eneste skolen i landet med to språkprosjekt gjennom EU-programmet Comenius. En av fire elever ved skolen er direkte involvert i et internasjonalt språkprosjekt. Vi ønsker å bevisstgjøre elevene våre om verden utenfor vårt lille samfunn, sier Keth Ingunn Kleiberg. Hun er lærer og internasjonal koordinator ved Inderøy videregående skole. Fisketuren var en stor opplevelse, på mer enn én måte. Foto: Kirsti Nygaard, Inderøyningen Vi er nok kjent for å være oss sjøl nok, og det er en holdning vi ønsker å utfordre elevene på, tilføyer kollega Gunvor Ostad. Derfor ønsker vi at flest mulig av våre elever får direkte utenlandserfaring, sier de to. Ta skikken dit ein kjem Bemerkningene hagler når de to lærerne skal beskrive hvorfor de er så engasjert i internasjonale samarbeidsprosjekt i skolen. Det handler om å forstå andre bedre, men også seg selv i lys av de nye erfaringene, sier Kleiberg. Det å lære å tilpasse seg andre forhold og se at det går an å gjøre ting på forskjellige måter, er viktig for å fremme toleranse og ydmykhet, understreker Ostad. Ja, vi ønsker å gi elevene anledning til å utforske verden gjennom trygge rammer, noe som skaper mestringsfølelse, bemerker Kleiberg. Inflight Norwegian-magasin Målet med prosjektet er å få elevene mer interessert i fremmedspråk og andre kulturer. Det konkrete produktet er et inflight-magasin for flyselskapet Norwegian. Mens de norske elevene skal skrive om ulike tema knyttet til Tsjekkia, skal de tsjekkiske elevene skrive om Norge. Dette utfordrer de norske og tsjekkiske elevene til å kommunisere og spørre hverandre om råd og hjelp. Foruten at elevene besøker hverandre, vil de ha kontakt underveis via e-post og en webside som er opprettet spesielt for dette formålet. Det skal også bli interessant å lese om Norge sett med øyne utenifra, sier lærerne som er glad de skal få profesjonell skrivehjelp av en informasjonsarbeider fra fylkeskommunen. Tettere bånd med lokalsamfunnet Selv om de tsjekkiske elevene så litt bortkomne ut i starten av norgesoppholdet, fant de seg snart til rette. Vi har tatt dem med på bedriftsbesøk og vært innom flere biblioteker i området. En helt spesiell opplevelse for de tsjekkiske elevene, som bor langt fra åpent hav, var en fisketur som vi organiserte sammen med den lokale jeger- og fiskeforeningen. Vi har også fått bedre kontakt med foreldrene som har blitt trukket med i prosjektet på ulike måter; ikke minst de som har vært vertsfamilie for de tsjekkiske elevene, sier de to lærerne. De berømmer også sine lærerkolleger fra Tsjekkia for å ha vist stor vilje til å få ting til. Det handler om å forstå andre bedre, men også seg selv i lys av de nye erfaringene. Egentlig er vi ganske like Vi syntes først det var litt skummelt å være med i prosjektet sammen med en skole i et annet land, men vi ble positivt overrasket etter at de hadde vært her og besøkt oss, sier Lisa Volden Slungård og André Nordli Nordholm. Begge to går på andre trinnet på allmennfaglig linje ved Inderøy videregående skole. De oppdaget snart at elevene fra den tsjekkiske skolen stort sett var opptatt av de samme tingene som dem og kjente til de samme filmene og artistene. Tror nok at det å være med i et internasjonalt prosjekt er med å minske fremmedfrykten, ja faktisk, for hele skolen. I en samlingsstund har vi sammen framført en dramatisert utgave av prosjektet for hele skolen slik at alle skulle få noe utbytte, forteller André. Ja, mange innså at likheter preger folk verden over selv om det også er kulturelle forskjeller. Vi merket oss at de tsjekkiske elevene var mer opptatt av å legge konkrete planer for framtiden. Utdanning for dem var viktig og gir status og kanskje en vei til et bedre liv, sier Lisa. Vi la også merke til at de tsjekkiske elevene var mer sparsommelige. De brukte tingene til de var utslitt, mens vi ofte kjøper nytt fordi vi blir lei av det vi har lenge før det er klart for dyngen, sier André ettertenksomt. Språket var en utfordring Elevene fra Inderøy var overrasket over at det var så stor forskjell på engelsk Ekskursjon i fjæra i Nord-Trøndelag. Foto: Reidar Sundal, Inderøyningen

17 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning EUROPAVEGEN 2006/ Språkassistenten en hjelp på veien Legg skulen under lupa Det var med mild tvang at elevene ble med på prosjektet, men nå begynner de å få reisefeber. Snart er det deres tur til å reise til Tsjekkia. De fleste av oss er åpne for å lære mer om den tsjekkiske kulturen og til og med lære litt tsjekkisk. Det er ekstra spennende å bo hos en familie slik de lever, men også litt skummelt, innrømmer de to elevene. For å forberede elevene og gi dem best mulig utbytte av besøket i Tsjekkia har skolen i tillegg søkt om å få være vertsskole for en tsjekkisk språkassistent. Hun skal jobbe ved skolen i fire måneder. Vi har allerede hatt mye kontakt, og hun er en skikkelig friskus som har jobbet blant annet som skiinstruktør. Hun skal gi elevene og oss lærere som er involvert i prosjektet, 40 timer språkundervisning i tsjekkisk. Hun er nyutdannet engelsklærer og har bodd en periode i England, så hun skal også bidra til engelsktimene. Ellers vil hun være en viktig ressursperson når elevene våre jobber med tema knyttet til Tsjekkia, forteller Kleiberg som er internasjonal koordinator ved skolen. Hun understreker viktigheten av å lage et godt opplegg for språkassistenten slik at hun blir integrert ved arbeidet på skolen. kunnskapene mellom norske og tsjekkiske skoleelever. Vi måtte lære å kommunisere i enkle termer og bruke kroppsspråket, sier Lisa, men tilføyer at det var verst for tsjekkerne. Jeg tror det har vært en tankevekker for de tsjekkiske elevene at de slet så mye med å kommunisere med oss, sier André. Han håper at de vil legge seg i selen for å lære mer engelsk. For Lisa og hennes familie og alle de andre familiene som har vært vertskap, har det vært en ekstra stor utfordring. Jeg følte et ansvar for å ta godt vare på dem og finne på ting. De var veldig beskjedne så jeg måtte bare ta regien. To Fakta/lærerassistent Barnehager, grunnskoler og videregående skoler kan ta imot en lærerassistent. Nytt er at ordningen skal omfatte fremtidige lærere i alle fag og ikke bare språklærere. Varigheten av en assistentperiode er utvidet fra 8 til 10 måneder. Oppholdet er uten kostnader for vertsskolen, men skolen må hjelpe assistenten med å finne bolig. Assistenten får dekket reiseutgifter og mottar et månedlig stipend fra sitt nasjonalkontor. Vertsskolen opplever at elevene får økt motivasjon for å lære fremmedspråk og interesse for assistentens hjemland og kultur. Ordningen gir de fremtidige lærerne økte språk- og undervisningsferdigheter og bedre kunnskap om andre land og skolesystemer. Søknadsfrist for vertsskoler og lærereassistenter er ikke fastsatt, men blir trolig i slutten av mars For mer informasjon: uker føltes litt lenge, men jeg ville ikke vært foruten denne erfaringen, sier Lisa. Det gjør at vi ser på oss selv litt utenifra, mener hun. Tekst: Jill Johannessen Fakta/skolepartnerskap Barnehager, grunnskoler og videregående skoler, inkludert yrkesfag, kan delta. Skolepartnerskap er et samarbeid mellom minst tre skoler fra minst tre deltakerland, hvorav minst ett EU-land. Partnerskap med spesiell vekt på språklæring og gjensidig elevutveksling er bilaterale. Partnerskap skal ha toårig varighet og kontrakt vil gjelde for hele perioden. Elevorienterte partnerskap bør la seg integrere i vanlige skoleaktiviteter. Skolerettede partnerskap tar for seg problemstillinger av pedagogisk eller administrativ karakter. Den økonomiske støtten vil bli gitt i form av et sekkebeløp for hele prosjektperioden. Skoler som startet treårsprosjekt i 2005 og 2006 får anledning til å fullføre prosjektene. Programmet er forvaltet av SIU. Neste frist for innlevering av prosjektsøknader er ikke fastsatt, men blir trolig i slutten av mars For mer informasjon: Elevrådet ved Kaupanger skule speler ei viktig rolle når skulen vert lagt under lupa i eit Comenius skuleutviklingsprosjekt. Rektor Geir Navarsete til høgre og prosjektkoordinator Ragnhild Vallaker til venstre. For å betre kvaliteten i skulen må lærarane bli vurderte og evaluerte, kvar einaste dag, meiner rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skule i Sogn. Skulen er med i eit Comenius skuleutviklingsprosjekt der evaluering av skulen er tema. Når vi skal vurdere kvalitet i skulen, er det først og fremst møtet mellom lærar og elev vi må sjå på, meiner Geir Navarsete. Etter to vellukka Comenius skuleprosjekt som sette skulen på kartet både i lokalsamfunnet og internasjonalt, har Kaupanger no skaffa seg heilt nye partnarar og gått i gang med eit skuleutviklingsprosjekt. Skular i Belgia, England og Austerrike er med, og målet er å utveksle røynsler om kvalitetsvurdering i skulen. Evaluering er eit vanskeleg område. Vi må skaffe oss erfaring og dele den. Viss noko vert mislukka, er det ikkje vits i at andre går i den same grøfta. Og sjølv om vi er komne langt her på vår skule, er det alltid noko å hente frå andre, seier Navarsete. Ja, kunnskap om andre er viktig med tanke på eigautvikling, seier lærar Ragnhild Vallaker, som er koordinator for prosjektet. Elevrådet er med i prosjektet Elevmedverknad er eit viktig punkt i handlingsplanen, og sjølv om dette er eit skuleutviklingsprosjekt, ønskjer Navarsete og dei andre lærarane at elevane skal delta. Europavegen får vere med på første møte i det nyvalde elevrådet for femte til sjuande klasse. De er valde for å hjelpe meg med å passe på at alle på skulen har det bra. Viss du veit om nokon som ikkje har det bra, må du seie frå, seier Navarsete til dei ferske elevrådsrepresentantane. Ragnhild Vallaker fortel elevane om det nye Comenius-prosjektet. Etterpå ber rektor elevane skrive ned tre gode og tre dårlege ting med Kaupanger skule. Dei får kvart sitt ark og sit og tenkjer ei stund. Dårleg drikkevatn Slik vert dei meir medvetne om skulemiljø og læring, kviskrar Navarsete til Europavegen. Han set elevane i grupper for å bli samde om kva for tre ting gruppa skal leggje fram. Når gruppene er ferdige å drøfte, les dei opp resultata. Det er dårlege dusjar, seier ein. Ja, og det er dårleg vatn i springen, seier ei anna, og rektor lovar å hugse på dette når han skal setje saman budsjettet. Elevane er langt meir nøgde med klasseromma og med at dei har midttime der dei får vere ute, og ei gruppe har notert at det er lite mobbing. Partnarane fekk hakeslepp Skulane i prosjektet har ulike utgangspunkt. Ved partnarskulen i Manchester har dei arbeidd mykje med elevdemokrati. Dei har òg drive med evaluering, men på ein annan måte enn oss, fortel Navarsete. Men då eg fortalde dei utanlandske partnarane om korleis lærarane mine vert vurderte, fekk dei hakeslepp. For belgiarane og austerrikarane er det nesten utenkjeleg å få inn andre lærarar i klasserommet for å Eit skuleutviklingsprosjekt er meir utfordrande vurdere undervisninga, seier han. Sjølv henta Navarsete inn personalsjefen ved Norsk Hydro i Årdal for å få tilbakemeldingar om leiarstilen sin. Både lærarane og eg må våge å utsetje oss for vurdering frå elevar, foreldre og andre, seier Navarsete, som er svært oppteken av at funna i undersøkingane vert brukt til å gjere skulen og undervisninga betre. Som alliansepartnar har Kaupanger fått med seg med pedagog Astrid Øydvin frå lærarutdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ho er los for prosjektet og kvalitetssikrar det vi gjer, og ho skal vere med når vi møter partnarskulane, seier Navarsete. Ein kjempesuksess Etter to skuleprosjekt er Navarsete glad for å gå vidare med eit skuleutviklingsprosjekt. Eit skuleutviklingsprosjekt er meir utfordrande. Her ligg det mellom anna krav om spreiingseffekt, seier han. Den driftige rektoren har arbeidd målretta for å byggje opp omdømmet til skulen, og han er ikkje ein augneblink i tvil om at det internasjonale arbeidet gjennom mange år har vore ein kjempesuksess. Eg er overtydd om at dette var ein av grunnane til at Kaupanger vart vald ut som demonstrasjonsskule, seier Geir Navarsete. Tekst og foto: Ingrid Dreyer

18 18 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning Rotfeste og vidsyn Sjøfartsbyen Farsund har vore retta mot havet og utlandet bortafor. Orienteringa utover lever vidare gjennom internasjonalt skulesamarbeid. Du skal vite kven du er og kor du kjem frå, men det hjelper lite om du ikkje kan opne vindauga og sjå ut, seier rektor Arvid Frøsland ved Eilert Sundt vidaregåande skule. Vidsynet på denne skulen er heilt konkret, der han tronar høgt i småbyen på Sørlandskysten. Frøsland fortel om historia som sjøfartsby, om nederlendarar som henta tømmeret sitt her, om stor utvandring til USA mange kom òg tilbake. Vi har svært mange elevar her med amerikanske namn, seier Frøsland. Bjørnson i Slovakia Ved Eilert Sundt tok internasjonaliseringa til for fullt i byrjinga av 1990-talet. Skulen kom i kontakt med ein skule i tidlegare Aust-Tyskland, og dei to partane har framleis elevutveksling. Skulen deltok for fyrste gong i eit IKT-basert Comenius-samarbeid i Då var det ideelt at alle fyrsteklassingane samtidig hadde fått utdelt kvar sin berbare PC gjennom eit nasjonalt prosjekt. Emnet for samarbeidet var berekraftig utvikling, og dei andre deltakarskulane var skular i Polen, Slovakia og Finland. Skulane i Polen og Slovakia ligg i tungindustriområde der det ikkje utan vidare er så lett å tenkje på at industrien ikkje skal forureine. Eg trur både vi og dei lærte mykje av samarbeidet, seier Frøsland. Kommunikasjonen mellom skulane gjekk via e-post og Internett, og elevarbeida vart lagt ut på ei sams nettavis. Samarbeidet gav inspirasjon og ein pedagogisk meirverdi. Vi lærte mykje om oss sjølve òg, seier avdelingsleiar og lærar Øystein Sødal, som er ei drivkraft i det internasjonale arbeidet ved skulen. Nokre elevar og lærarar vitja alle samarbeidsskulane, og Sødal viser fram eit fotografi frå turen til Slovakia. Biletet viser eit gateskilt for «Bjørnsons gate». Bjørnstjerne Bjørnson har ei høg stjerne i Slovakia på grunn av at han var ein politisk agitator for rettane til små land. Ein lærar der belærte oss om dette fridomsstrevet, seier Sødal. Etter at dette samarbeidet var over, heldt skulen fram med bilateralt samarbeid med skulen i Slovakia. Framleis kan ein gå inn på dokumentet «Bjørnson og de små nasjoner» frå heimesida til Eilert Sundt. På tvers av fag For at slike prosjekt skal verte vellukka, må ein ha oppslutnad frå lærarane, understrekar Sødal. Lærarane får mange nye inntrykk, og det er slik sett ei form for etterutdanning. Men deltakinga må vere friviljug, seier Sødal som meiner ein må vurdere nøye korleis ein skal bruke tid og ressursar på samarbeidsprosjekt. Ein må vere realistisk, og ikkje late arbeidet ta overhand. Godt føre- og etterarbeid er eit suksesskriterium, og ein må ha ein tydeleg pedagogisk tanke med opplegget. Internasjonalisering går inn under den generelle delen av læreplanen, men det er òg viktig å knytte emna til læreplanen i dei enkelte faga, seier Sødal. «Rotfeste og vidsyn» er tittelen på eit dokument Vest-Agder fylkeskommune laga om internasjonalisering. Det er eit fantastisk namn, seier rektor Arvid Frøsland (t.v.) saman med lærar Øystein Sødal. No er skulen på terskelen til eit nytt Comenius-prosjekt med start neste haust. Eg var på eit kontaktseminar i Maastricht i mars. Der etablerte vi kontakt med skular i Frankrike, Irland, Nederland, Polen og Tyskland. Emnet denne gongen vert energi. Vi tek hovudsakleg utgangspunkt i naturfag, men temaet kan òg kome inn under geografi, samfunnsfag, økonomi og språkfag. Det er ei utfordring å knytte opplegget til Kor går vegen vidare etter deltaking i nokre Comeniusprosjekt? Nettverket ELOS er for skular som framleis vil leggje vekt på europeisk samarbeid. Eilert Sundt har nyleg slutta seg til ELOS eit nettverk og ein idébank for skular som er røynde innanfor europeisk skulesamarbeid. Seks norske, vidaregåande skular deltek, og Trond Vågmo ved Askim vidaregåande skule er norsk koordinator. Gjennom ELOS kan vi oppretthalde det som er skapt og ta vare på røynslene vi har. Elevane skal verte medvitne om den europeiske kulturarven og demokratiske verdiar, seier Vågmo, som legg vekt på at dette arbeidet går inn i den vanlege undervisinga. Skulen hans vart invitert med i nettverket då dei alt hadde samarbeid med ein læreplanane i dei ulike landa, seier Sødal. Rektor Frøsland meiner emnet er godt eigna for å lære av kvarandre: Her er det lagt lokale planar for ein vindmøllepark, medan gardane i Irland har overproduksjon og i staden byrjar å produsere biodiesel. Dette går rett inn i problemstillinga. Tekst og foto: Ketil Brottveit Ta vare på røynslene nederlandsk ELOS-skule gjennom eit Comenius-prosjekt. Askim vidaregåande skule er svært internasjonalt orientert. Skulen har eigne internasjonale klassar med i alt 100 elevar, og desse samarbeider med skular i 12 andre land. Europeisk loggbok Dei norske ELOS-skulane arbeider med å lage ei eiga elevmappe for internasjonaliseringsarbeidet. Tanken er å innføre ei slags europeisk loggbok der elevane skildrar seg sjølv og kva dei kan til dømes språk. Etter kvart som dei deltek i europeiske samarbeidsprosjekt, fører ein dette inn i mappa, seier Vågmo. ELOS kan òg brukast til individuelle studieturar som byr på litt meir enn dei vanlege utvekslingane i Comenius: Dersom ein elev held på med eit prosjekt om arbeidsløyse, bør ein kunne sende Du skal vite kven du er og kor du kjem frå, men det hjelper lite om du ikkje kan opne vindauga og sjå ut eleven til ein ELOS-skule i eit anna land for å lære om emnet. Ein lærar hos oss skal ha eit opphald ved ein ELOS-skule i Tyrkia for å studere undervisinga der, seier Vågmo, som vonar at fleire norske skular søkjer seg til ELOS. ELOS vart oppretta av Nederland i 2004 då dei hadde presidentskapet i EU. Forkortinga ELOS er basert på nederlandsk, og er omsett til «Europa som læringsmiljø». ELOS er ei overbygging for europeisk samarbeid ved ein skule, og er ein arena for å vidareføre arbeidet utover Comenius-prosjekt med økonomisk stønad frå Kommisjonen. Skular og utdanningsinstitusjonar frå 12 land er så langt med på samarbeidet.

19 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning EUROPAVEGEN 2006/ Alt vi gjer i barnehagen er dominert av det interansjonale prosjektarbeidet, fortel ivrige førskulelærarar på Stord. F.v.: Anne Mari Vestvik Matre, Charlotte Stenersen, Vigdis Dahl og Hilde Grindevik. Ungane i Trodlahaugen barnehage på Stord har lært seg å seie ciao. Tek verda inn i barnehagen I barnehagen har vi tradisjon for å vere opptekne av det nære og kjære. Det er vi framleis, men det europeiske samarbeidet gjev det ein annan dimensjon. No ser vi arbeidet vårt i lys av kva dei gjer i dei andre landa, seier Vigdis Dahl i Trodlahaugen barnehage på Stord. Tre barnehagar i Stord kommune har hatt stor nytte av at Comenius er open også for dei. Barnehagane Trodlahaugen, Naustvågen og Sæ er med i kvart sitt europeiske skuleprosjekt, men har samstundes knytt tette band til kvarandre. Europavegen møter fire svært engasjerte førskulelærarar som er ivrige etter å fortelje kva dei får ut av å samarbeide med barnehagar i til saman ti andre europeiske land. Naturleg del av kvardagen Vi har stort utbytte av å vere tre. Vi samanliknar mykje oss i mellom, og det er godt å kunne ringje dei andre og be om råd, seier Anne Mari Vestvik Matre frå Naustvågen barnehage. Stord kommune satsar tungt på internasjonalisering og har slått fast at målet er at kvart barn i løpet av skuletida si skal vere med på eit internasjonalt samarbeidsprosjekt. I dei tre barnehagane er internasjonalt samarbeid allereie blitt ein naturleg del av kvardagen, og alle rundt bordet er samde om at det internasjonale aspektet utfyller den daglege drifta. Comenius driv oss veldig. Alt vi gjer, er dominert av dette, seier Hilde Grindevik frå Sæ barnehage. Syng på andre språk Sjølv om dei tre prosjekta er ulike, er mange av røynslene dei same. For ungane i barnehagen er verda blitt litt større. Vi har opplevd at ungane gjekk heim og spurde foreldra etter atlas, seier Vigdis Dahl. Vi har opplevd at ungane gjekk heim og spurde foreldra etter atlas Då vi hadde besøk av partnarane, var ungane veldig opptekne av dei, og dei lærte seg å seie ciao, smiler Charlotte Stenersen. I alle barnehagane har dei opplevd at ungane er blitt interesserte i andre språk. Eg las høgt for dei på engelsk, og då gjorde dei store augo, ler Hilde Grindevik. Ungane har inga problem med å syngje på tysk. Foreldra vart veldig imponerte, seier Anne Mari Vestvik Matre. Vi spurde ungane kva språk dei snakkar i Slovenia, og ein av dei meinte at språket måtte heite «slo». Etter at dei hadde lært at det heiter slovensk, klarte dei sjølve å tenkje ut at språket i Tyrkia måtte heite tyrkisk, seier Vigdis Dahl. Ho fortel om elgen Toby, som er maskoten til prosjektet og vert sendt rundt til alle partnarane. Det vert veldig konkret for ungane, og dei slåss om å få han med seg heim, seier ho. Når du får litt kjennskap til dei andre landa, er det lettare å bli kjent med nye folk der seinare, meiner Vestvik Matre. Ja, på eit høgare nivå handlar jo dette om å lære toleranse og respekt, seier Dahl. Ser seg i spegelen For dei vaksne er det viktigaste å sjå barnehagen og pedagogikken med nye augo. Å sjå på likskapar og ulikskapar gjer at ein vert meir merksam på seg sjølv. Prosjektet gir oss ideer til kva vi kan gjere i kvardagen, seier Charlotte Stenersen. Trodlahaugen og Sæ barnehage driv etter Reggio Emilia-filosofien, som legg vekt på barn sin medverknad og at dei sjølve skal utforske verda. Den engelske partnarskulen vart veldig inspirert av dette, seier Vigdis Dahl. Ja, og i Tyskland vart dei inspirerte av at vi er så mykje ute. At ungane i barnehagen er utandørs i dårleg vêr er mindre vanleg når du kjem sørover i Europa, seier Hilde Grindevik. Oppglødd av å møte andre Det kan vere ei utfordring å få med seg heile personalet i den einskilde barnehagen. Dei som reiser på prosjektmøte blir gjerne svært inspirerte. Eg låg jamt med taklista i to månader etter at eg hadde vore på kontaktseminar. Det er det gøyaste eg har vore med på, ler Vigdis Dahl. Vi var fire hos oss som reiste på prosjektmøte i Brindisi. Vi var oppglødde då vi kom heim att, men det var først då partnarane kom hit at dei andre i barnehagen skjønte kvifor vi var så gira, seier Anne Mari Vestvik Matre. Ringar i vatn Det internasjonale samarbeidet har gjort barnehagane meir synlege på Stord, mellom anna gjennom kontakt med kommunen, høgskulen og pressen. Dei driftige damene har òg spreidd bodskapen om Comenius til andre barnehagar og skular på Stord. Dei vegrar seg ofte litt og lurer på om det ikkje er mykje ekstraarbeid, seier Anne Mari Vestvik Matre. Men det er jo mykje å gjere i ein barnehage anten ein held på med eit slikt prosjekt eller ikkje. Det vert litt ekstra arbeid i tida rundt rapporteringa, men elles er det ikkje så stor forskjell, påpeikar Hilde Grindevik. Tekst og foto: Ingrid Dreyer

20 20 EUROPAVEGEN 2006/2007 EUs utdanningsprogram COMENIUS Allmennutdanning God stemming, stor velvilje og spennende prosjekter preget Comenius-kontaktseminaret i Trondheim som samlet førti lærere fra hele Europa. Fant tonen De har kommet for å bli inspirert, for å få nye ideer til samarbeidsprosjekt og viktigst av alt, for å treffe aktuelle skolepartnere på tvers av nasjonale grenser. Noen deltakere har tidligere erfaringer å bygge på, andre er mer famlende i sine første forsøk. Uansett utgangspunkt; tre dager senere ligger seks spennende og gjennomtenkte prosjekter på bordet. Vi fant tonen med en gang, sier Henning Astvedt fra Porsholen skole i Sandes om sin prosjektpartner fra England. Jeg vet at vi vil lykkes, det er derfor jeg gjør dette, sier briten Keith A. Todd begeistret. Han er rektor og matematikklærer ved Greenway School. Partnerne fra Lativa og Litauen nikker samstemmende. - Her har vi mye å hente, ikke minst fra våre lærerfeller i øst, legger Astvedt til. Til sammen er de seks skoler fra seks land som har gått sammen om prosjektet. Deltakerne fra Norge, England, Litauen og Latvia traff hverandre i Trondheim, mens en polsk og en tysk forbindelse var kontakter de hadde fra tidligere. Aastvedt var rask med å melde inn tema første dagen, som dannet utgangspunktet for prosjektet «Cultural diversity of mathematics». Målet har deltakerne allerede definert, nemlig å heve nivået på læring og aktiviteter på tvers av partnerlandene. nærming vil vi også heve det faglige nivået, sier Keith. Hvis vi føler oss bra, vil vi også gjøre det bra, er hans motto. Vi ønsker å skape en arena hvor elevene kan føle seg vel og hvor de er mottakelige for læring ved at vi fokuserer på det positive barna gjør og bruker deres sterke sider i læringsprosessen, understreker Keith. Prosjektet skal også gi økt motivasjon til lærerne og dermed forbedre deres pedagogiske muligheter for å lære bort matematikk. Ved vår skole vil prosjektet inngå som en del av et større utviklingsprosjekt, fortel ler Aastvedt. Et internasjonalt prosjekt vil tilføre oss ny kunnskap og gi inspirasjon til å videreutvikle våre egne metoder til læring. Gjennom prosjektet ønsker vi også å øke bevisstheten om likheter og ulikheter mellom landene, sier han videre. Ny giv til matematikkfaget Tema for kontaktseminaret var å finne måter å heve interessen for matematikkfaget for barne- og ungdomsskoleelever. Å få opp interessen og det faglige nivået innen matematikkfaget er en felles utfordring for mange europeiske land. Dette er spesielt viktig i en tid hvor behovet for fagfolk med realfagskompetanse er skrikende. Skal Europa være konkurransedyktig på linje med resten av verden må vi satse på kunnskap og teknologi som drivkrefter i samfunnsutviklingen, sier Egil Eiene som er programansvarlig for Comenius ved SIU. Tekst: Jill Johannessen Hvis vi føler oss bra, vil vi også gjøre det bra Fra pugg til lek Gjennom prosjektet ønsker deltakerlandene å teste ut nye metoder i klasserommet, som bordspill og det å bruke situasjoner elever kan kjenne igjen fra dagliglivet. Vi har stor tro på at ved å øke elevenes engasjement gjennom en mer lekende til Kristiansten festning: Besøk på festningen i Trondheim vakte stor begistring blant deltakerne på kontaktseminaret. Her fikk de demonstrert hvordan matematikk utendørs kan gi mange konkrete utfordringer. Foto: Einar Hugnes Fallskjerm: Med denne kløktige fallskjermen kan elever teste ut hvilken form og størrelse som er mest svevedyktig. Foto: Pål Erik Ekholm Tradisjonell undervisning holder ikke Nye metoder skal få barna mer interessert i matematikk. En måte er å bringe deler av undervisningen utendørs. Dagens samfunn trenger kreative mennesker som kan finne nye løsninger. Da er ikke den tradisjonelle undervisningen med pugging av gangetabellen nok, sier Gerd Bones som holdt et glødende innlegg på kontaktseminaret i Trondheim. Hun jobber på Nasjonalt senter for matematikkopplæring i Trondheim og har en rekke år bak seg som lærer. I følge henne er det mange barn og unge som tror at matematikk er et fag som kun foregår på skolen. Gerd Bones vil igjen gjøre matematikken til en del av barns hverdag. Hva tror du er årsaken til den synkende interessen for matte blant norske skolebarn? Barna som vokser opp i velferdssamfunnet trenger ikke streve på samme måte som tidligere for å skaffe seg et godt liv. Dette kommer kanskje spesielt godt til uttrykk i Norge. Det er ikke lenger slik at veien til velstand og status er å bli for eksempel sivilingeniør. Dagens samfunn trenger kreative mennesker, som kan finne nye løsninger En annen årsak er at barn som vokser opp i dag får mindre hverdagserfaringer hvor matematikk er anvendt. Før i tiden ville for eksempel den lokale kjøpmannen måle opp ett kilo mel rett foran øynene på ungene og så ville de gå hjem og være med og bake, mens i dag ser barna vanligvis bare det ferdige resultatet i butikkhyllene. Derfor et det særlig viktig at lærere i dag setter i scene situasjoner hvor barna involveres i konkrete oppgaver, sier Bones. Hvordan skal elevene motiveres? For å få elevene mer motiverte og til å strekke seg lenger for å løse matematiske problemer, foreslår Bones en kombinasjon av utendørsaktiviteter med undervisning innendørs. Hun understreker viktigheten av at lærere trekker paralleller mellom regnestykkene i boken og erfaringene de har gjort seg ute. Skal vi klare å snu den negative trenden vi har sett innenfor matematikkfaget, må matematiske elementer settes inn i en sammenheng som elevene kan begripe og som er en del av barns virkelighet. Ute kan man utforske både naturen og omgivelser som trigger matematisk tenkning, samtidig som barna får bevege seg mer fritt. Gi elevene erfaringer som de kan bruke til å sortere, veie, måle, telle her er det bare fantasien som setter grenser, sier Bones. Ta elevene på alvor Mange tror at en undervisningsform som er forankret i mer konkrete hendelser og situasjoner krever mye forarbeid. Det gjør det ikke! Elevene utgjør en stor ressurs og ved å lytte til dem finner man mange gode situasjoner hvor vi kan trene på matematikk. De opplever stor glede og følelse av mestring ved å få være med å definere disse situasjonene, sier Bones. Hvordan kan internasjonalt samarbeid hjelpe? Internasjonalt samarbeid vil gjøre oss mer bevisst på vår egen praksis og hvordan historiske og kulturelle forhold virker inn på undervisningsmetoder, sier Bones. For Norges Fakta/Kontaktseminar Et kontaktseminar er en møteplass for skoler, institusjoner og organisasjoner som ønsker å delta i europeiske samarbeidsprosjekt. På seminaret får deltakerne informasjon om programmet og mulighet til å finne prosjektpartnere blant de andre deltakerne som kommer fra hele Europa. Reise og opphold for én deltaker per institusjon blir betalt av SIU. Skoler og institusjoner som ikke har deltatt i prosjekt tidligere er prioritert. Kontaktseminarene arrangeres av nasjonalkontorene i deltakerlandene og varer i tre-fire dager. Det arrangeres kontaktseminar innen både Comenius (skole) og Grundtvig (voksnes læring). Informasjon om kommende kontaktseminar finner du på siu. no/comenius og siu.no/grundtvig. del tror jeg at vi har mye å lære av andre land om betydningen av spisskompetanse innenfor sitt fagområde. For å kunne utnytte de små tingene og situasjonene trengs lærere som også har faglig oversikt mener hun. Tekst og foto: Jill Johannessen