Hovedplan skogsveier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2013-2020. Hovedplan skogsveier"

Transkript

1 Hovedplan skogsveier Levanger kommune Levanger kommune Innherred samkommune

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn Innledning Føringer for arbeidet Definisjoner og bruk av hovedplanen Planstatus Prosess i kommunen til ferdig produkt Mål og strategier Hovedmål for hovedplan veg Levanger Delmål Strategi for å nå målsetninger Anvendte metoder Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Innhenting av skogbruksfaglig ressursdata Innhenting av miljødata Økonomiske parametere Byggekostnader Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune Nøkkeltall for skogarealer Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting, ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger Eksisterende skogsveier Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Flaskehalser på det offentlige veinettet Miljøverdier i skogen Skogsveier, friluftsliv og helse Kulturminner Handlingsprogram Tiltaksplan og kart for planlagte veger Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene Oppsummering Vedlegg, kart og kildeinformasjon Vedlegg til «Hovedplan skogsbilveier Levanger kommune» Tiltaksplan for planlagte veger Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene

3 1.0 Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter. Utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging. Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, se fig.1. I fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt hvorav ca. 30 % av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggende for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa. 2

4 2.0 Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er som omtalt hovedårsaken til at det blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket. Andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv ( ). Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket, Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet to veiledere for utføring av arbeidet. Veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur tilpasset dagens driftsutstyr for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktive skogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning og hvilke områder man har med spesielle miljøverdier. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivet som følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 3

5 2.3 Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan (temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen. Hovedplanen vil ikke være juridisk bindende fordi den ikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Den overordnede prosessen Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har bistått i arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Prosessen i Levanger kommune I samarbeid med Fylkesmannen v/natalia Baydakova startet planarbeidet i 2008 med en gjennomgang av eksisterende bilveger med registrering av tilstanden på disse vegene. Videre er traktorvegene i kommunen registrert, digitalisert og lagt inn på kart. Arbeidet med forslaget til nye veger ble utført av skogbrukssjefen på møter i samarbeid med følgende: Skogbruksleder i Allskog/bestyrer for Frol bygdeallmenning Ivar Sagmo. Almenningsbestyrer i Skogn og Grønning allmenninger Gunnar Pettersen. Bestyrer for Åsen bygdealmenning Trond Revhaug. I tillegg deltok Alf Roar Eidesmo fra Allskog som konsulent i forhold til å vurdere behovet for nye veger. Statskog ble kontaktet for å få med eventuelle veiforslag på statsallmenningene. Landbruksrådgiver i Innherred samkommune, Ailin Wigelius har i samarbeid med skogbrukssjef Arne Ramdal hatt ansvaret for å skrive tekst og fylle ut tabeller og redigere planen. Aktivitetsrådgiver i skogbruk, Aage A. Berg, v/innherred skognettverk, har i samarbeid med Arne Ramdal hatt arbeidet med å arrangere informasjonsmøtene med de berørte skogeierne om planen, og på møtene gitt faglig informasjon i forhold til bygging og opprusting av skogsveger. For å forankre planen sterkere hos næringa og for å få inn innspill til planen har man på møter i Kontaktutvalget for skogbruk i Levanger og Frosta og på skogdager til skogeierlagene over flere år informert om arbeidet med hovedplanen. I sluttfasen av arbeidet med planen ble alle skogeiere som berøres av forslagene til nye skogsbilveger innkalt til informasjonsmøter om planen (4 møter). På disse møtene har skogeierne fått mulighet for å uttale seg i forhold til de enkelte forslag til nye veger og kommet med innspill til planen. Ingen skogeiere har ytret noe ønske om å fjerne veiforslag fra planen, men har gitt positive tilbakemeldinger på arbeidet som er utført. 4

6 Før planen ferdigstilles for politisk behandling i samkommunestyret, vil den bli sendt på høring til Fylkesmannen. Andre høringsinstanser oppfattes som unødvendig da skogeierlagene i kommunen, og alle skogeierne som er berørt av planen er informert ved innkalling og deltagelse på informasjonsmøter, og planen er således forankret hos beslutningstakerne. 3.0 Mål og strategier Levanger kommune skal ha et bærekraftig skogbruk som bidrar til økt verdiskapning i skognæringa og samfunnet for øvrig. Et av virkemidlene for å oppnå dette er utbygging av rasjonelle skogsvegnett og det er med bakgrunn i dette «hovedplan for skogsveger» er utarbeidet. 3.1 Hovedmål for hovedplan veg Levanger Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett som bidrar til økt verdiskaping i skognæringen, samtidig som viktige miljøverdier hensynstas. 3.2 Delmål Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt og regionalt og dermed bidra til økt sysselsetting i skognæringa. Utnytte råstoff fra skogen til bioenergi. Bidra til at skogressursene blir best mulig utnyttet til inntekt for skogeierne. Fokus på størst mulig avvirkninga av gammelskog i planperioden for å ta ut potensialet på rundt m 3. Bygge 3 km med nye bilveger pr. år, samt bidra til opprusting av eksisterende bilveger og bygging av nye traktorveger. Tilrettelegge for et godt samarbeid mellom skogeierne og friluftsinteressene ved bygging og bruk av skogsveiene. 3.3 Strategi for å nå målsettinger Kommunen har hovedansvar for å følge opp planen og bidra i prosessene ved de enkelte vegprosjektene. Kommunens nettverk vil være av stor betydning for skogeier og vil være med på å sikre at skogeier tar beslutninger på grunnlag av kunnskap og kvalifiserte vurderinger. Utover dette legges det følgende strategi for å nå målsetningene: 5

7 Mange av veiforslagene er berørt av flere skogeiere. For å sikre rasjonelle driftstekniske løsninger vil et godt samarbeid mellom skogeierne derfor være avgjørende. Skogfaglig og økonomisk informasjon er viktig for å få dette til. Dette må skje ved kontaktmøter mellom de aktuelle skogeiere på de enkelte veganlegg, og at skogfaglig personell bidrar. Sikre at ansatte i kommunen har skogfaglig kompetanse og kapasitet til å kunne bidra med tilrettelegging i veibyggingsprosesser og utføre de lovpålagte oppgavene i forbindelse med bygging og opprusting av skogsveger. Det aktivitetsrådgiverarbeidet som nå drives ute i kommunene i regi av Innherred skognettverk må fortsetter dersom målsetningene skal nås. Oppsøkende aktivitet mot skogeiere som bidrar til å skape interesse for bygging av skogsveger. Virkemidlene vil være avgjørende. Det forutsettes akseptable tilskuddssatser, og bruk av skogfond med skattefordel dersom vegene skal bli bygd. Dette er en rikspolitisk sak. Vi har mange aktive skogeiere i kommunen. Det vil være viktig å få hjelp fra disse i arbeidet med gjennomføring av planen. 4.0 Anvendte metoder 4.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase. Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale. Disse basene danner videre kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i hovedplanen. Levanger kommune har benyttet metodikk beskrevet i «Veileder l og ll- hovedplan skogsveier, Nord-Trøndelag» gjennom planlegging av nye skogsveier og tiltak, noe som i korte trekk betyr: 6

8 - Hovedansvaret for hovedplanen i tett samarbeid opp mot Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. - Gjennomføring av planleggingsmøter med lokalkjente, tegne inn tiltak i manuskart. - Informere skogeiere om hovedplan og skape eierskap og forankring i dokumentet - Gjennomføre dialogmøter med skogeiere som berøres av planen - Lage tekstdel til hovedplanen - Presentere hovedplan som et samlet ferdig produkt 4.2 Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 5 geografiske områder; Frol, Skogn, Åsen, Åsenfjord- Ekne og Ytterøy. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, vassdrag og fjorder, og er samtidig en bygdevis inndeling. For å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast buffer. Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter. Dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 4.3 Innhenting av skogbruksfaglig ressursdata I Levanger kommune er dataene hentet fra skogbruksplaner og skogregisteringer fra Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON) og arealer med annen spesiell miljøstatus som er tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning. Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. For øvrig vises det også til og hvor man finner denne type informasjon. 4.5 Økonomiske parametere En økonomisk vurdering av hver enkel veg er utført. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkelt anlegg ved søknad om tilskudd til bygging. For beregning av transportgevinst benytter man vegbyggingskalkulator utarbeidet av Midtnorsk skog- og tresenter. 7

9 4.5.1 Byggekostnad Byggekostnad (kr/m) for aktuell veger er baser på erfaringstall for tilsvarende vegklasser i kommunen/fylket. I Levanger kommune ser man at gjennomsnittlige byggekostnader for alle veger er på rundt 900 kr/m, derfor har man valgt å bruke dette snittet ved beregning av byggekostnadene. 5.0 Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune Skoggrensa i kommunen ligger på mellom 450 og 500 m.o.h. Det er for det meste barskogen som danner skoggrense mot fjellet. En stor del av skogarealet ligger i låglandet og i kulturlandskapet, og er viktig høgproduktivt areal. Veldrevet skogbruk gjennom de siste år har ført til stor økning i volumtilveksten som ved taksten i 2007 ble beregnet til m3. Det er mye yngre skog. 36 % av arealet er i hogstklasse II (plantefelt), 23 % i hogstklasse III (yngre produksjonsskog) og 8,5 % i hogstklasse IV (eldre produksjonsskog). Dette gir høg tilvekst, og tilveksten vil øke jevnt i ca. 25 år framover, inntil den flater ut på nivået for optimal produksjonsevne i ca. år Aldersfordelingen viser at det fortsatt er mye areal med hogstmoden skog, og således er det mulig og fortsatt kunne ha ei høg avvirking, men vi er nå inne i en periode hvor tilveksten er mye høyere enn det som er mulig å avvirke. Avvirkninga vil kunne øke kraftig når kulturskogen blir hogstmoden. 5.1 Nøkkeltall for skogarealer Nøkkeltallene baserer seg på skogtakseringen for Levanger kommune i 2007/2008. Statsallmenningene kommer utenom. Oversikten viser total m 3, herav utgjør hogstklasse lv og V m 3. 8

10 Tabell 1. Hogstklasser fordelt på areal og i prosent. Hogstklasse I II III IV V Sum Areal i da Andel i % 0, , Tabell 2. Skogareal fordelt på bonitet og treslag, inkludert Statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan og AR5 Område nr Totalt areal (daa) Produktivt skogareal (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar Blanding Lauv 1. Frol Skogn Åsen Åsenfj.- Ekne Ytterøy Sum ) Omfatter produktiv og uproduktiv skog 9

11 Tabell 3. Kubikkmasser fordelt på bonite, med statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan Bonitetsfordeling i Andel Stående Dekningsgrad Prod. i Hkl m 3 stående kubikkmasse i Hkl skogbruksplanskogareal IV og III, IV og Tilvekst Data 2) (%) (daa) V (%) V (m 3 ) m 3 /år (%) S H M L Sum ) Skogbruksplandata dekker hele kommunen Tabell 4. Stående kubikkmasse fordelt på treslag. Fremstillingen viser kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på treslag. 10

12 Tabell 5. Kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på bonitet og hogstklasse Tabell 6. Tilvekst fordelt på treslag. Kilde: Skogbruksplandata Gran Furu Lauv Hogstklasse Sum M3 M3 M3 Alle Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget Geologi Mesteparten av berggrunnen i kommunen består av bergarter dannet i jordens oldtid - i Kambrium og Ordovicium - for 400 til 500 millioner år siden. Under har Fr. Chr Wolff i 1975, sammenstilt bergrunnene i Levanger kommune i et berggrunns kart. Hvert enkelt område henvises ved nummer til dette kartet. Skjøtingdekket (nr 15 på berggrunn kartet) De eldste bergartene finner vi i det såkalte Skjøtingdekket i områdene fra Eidsbotn over til Halsan og Skjøtingen og fram til Sjåstad og Tomtvatnet i Markabygda. Dette er sterkt omdannede mørke bergarter (amfibolitter). I Skjøtingområdet finner vi isprengt lysere bergarter som nærmest er å kalle for grove kvartsitter. De samme bergartene finner vi igjen ved Austad og Elgåsen i Frol og langs bilveien til Vulusjøen fra Åselva og opp Jamtkneppet. Disse bergartene gir et dårlig jordsmonn. Eksempler på slik karrig jord finner en på de magre fururyggene ved Langåsdammen og opp mot Skjøtingen. Levangerdekket (nr 14 på berggrunn kartet) I de midtre delene av Frol finner vi en mørk og løs skiferbergart med store svarte kom eller nåler av mineralet hornblende. Denne skiferbergarten kalles garbenskifer og danner det vi kaller for Levangerdekket. Den ble dannet under fjellkjedefoldningen av avsetningsbergarten leirskifer. Den gir gjerne opphav til et godt og næringsrikt jordsmonn. Ronglan - Ekneområdet (nr 4 i berggrunn kartet) De yngste bergartene finner vi vest og nord for en linje fra Fiborgtangen, Lynvatnet, Hammervatnet og fram til Hopla. Dette er sterkt omdannede grågrønne leirskifre og sandsteiner. I veiskjæringene på tur til Ekne kan en studere disse bergartene. 11

13 Dette er harde bergarter som gir lite og næringsfattig jordsmonn. Dette kan en også se på de steile fjellsidene og den småvokste furuskogen i høyereliggende trakter i områdene fra Ronglan over Ekne mot Frosta. Åsen, Ronglan, Markabygda og Forraområdet (nr 6 i berggrunn kartet) Mellom de to adskilte bergartsområdene og 4, har vi et område med helt andre bergarter som er noe eldre enn sandsteinene på Ekne, og yngre enn bergartene i Skjøting- og Levangerdekket. Dette er løse bergarter som består av fyllitt og glimmerskifre. Ofte er det tynne lag med kalkstein mellom de mørke lagene. En rygg fra Holåsen i Skogn retning Movatnet og over Stokkvola og Skurdalsvola i Åsen, består av grønnstein og grønnskifer. Det er ikke uvanlig å finne terninger av svovelkis i disse bergartene. Vestafor denne ryggen finner vi en konglomeratbergart. I denne bergarten finner en gjerne brunfiolette boller av mineralet jaspis. En vil også kunne finne boller av andre mineraler og bergarter. En kan studere disse bergartene i veiskjæringene langs E-6 fra Holsandlia til Ronglan. Ytterøy Borgsåsen (nr 9 i berggrunn kartet) Praktisk talt alle disse områdene består av bergartene grønnstein og grønnskifer. Dette er omdannede mørke lava bergarter. Isprengt i disse bergartene finner en flere steder kalksteinsrygger. Dette er kalkstein av samme alder og sort som en finner i Tromsdalen i Verdal. Denne kalksteinen er forsteinede rester av et stort korallrev som for 400 milloner år siden ble dannet i et havområde med utstrekning vestover fra indre deler av Sverige, Finland og de Baltiske landene. Andre geologiske forhold I tillegg til de beskrevne hovedområdene finnes det andre interessante geologiske forhold i kommunen. En kan blant annet finne kopper- og svovelkisholdige bergarter flere steder. På Ytterøy ble det i eldre tider drevet ut kopper- og svovelkis. En finner også spor etter kis gruver i Frol og ved Bergvin på Levangernesset. Kvartærgeologi Løsavleiringene er grunnlaget for det jordsmonn som vegetasjon og klima har utviklet. De ble dannet under og like etter siste istid for rundt år siden. Like etter at isen trakk seg tilbake, og før landet rakk å heve seg etter nedtrykkingen av isen, trengte havet innover landet vårt. I Levangerområdet ligger den marine grense på 180 m.o.h. Under denne grense har vi store leiravsetninger som i dag gir grunnlaget for de fruktbare skog- og jordbruksområdene våre. Når breen smelta like raskt som den beveget seg nedover fra fjellene og ut mot havet, fikk vi ved enden av breen avsatt store grusrygger. Vi har slike grusrygger ved Høyslo, Hynne og i Strømsåsen mellom Movatnet og Hoklingen. Av spesiell interesse er kanskje den store grussletta fra Buran og utover mot Reistad i Frol. Dette er en stor sandslette avsatt av breelva som en gang munnet ut i enden av breen som lå bakover mot Kaldvassmyrene og Tromsdalen i Verdal. 12

14 Berggrunns kart over Levanger kommune. Landskapet Nedre deler av kommunen er preget av et åpent og flatt landskap som skråner jevnt utover mot fjorden. I dette området finner vi det meste av dyrkajorda. Landskapet fra Levanger sentrum og opp gjennom Frol til Okkenhaug, Buran, Vulusjøen og Tomtvatnet er også et åpent landskap. Skogåsene som tar til utenfor dyrkamarka setter her allikevel sitt tydelige preg på landskapsbildet. Fra Skogn sentrum og oppover mot Markabygda, snevrer landskapet seg noe inn fra Sunde, opp gjennom Svartåsen, Langåsmyra og fram til Movatnet. Vel framme i Markabygda åpner landskapet seg igjen, og vi får store arealer med dyrkamark fra skogåsene i øst og nedover 13

15 mot Movatnet. Om vi ser bort fra Våttåberget mellom Skogn og Ekne, er også landskapet her åpent. Særlig er dette tilfelle ved Ronglan og ved Ekne sentrum. Resten av Ronglan - Ekneområdet består stort sett av skogåser som går over i snaufjell på Markhusskallen og Storheia mot Frosta. Inne mellom skogåsene har vi dyrka mark langs Byavatnet og noen mindre gårder ytterst på Ekne. De største sammenhengende skogområdene finner vi i indre deler av kommunen fra Buran i Frol, over Tomtvatnet og ned til Movatnet. Videre sør for Movatnet og Hoklingen fram til Stokkvola og Skurdalsvola, over Vuddudalen og ut til fjorden i Åsen. Et tredje mer eller mindre sammenhengende stort skogparti finner vi på nordsida av Hammervatnet over mot Byavatnet, Sønningen og ned til fjorden på Ekne. Klima Gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur i veksttida (juni, juli, august og september) er ca. 12 C i områdene ned mot fjorden. Til sammenligning så har Hamar 13 C. Nedbøren i områdene nede ved fjorden er 650 til 800 mm i året. I indre strøk er nedbørsmengden fra 1000 til 1200 mm. 5.3 Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt. Tabell 7. Fremstilling av eierstrukturen i Levanger kommune. Skogtaksering/skogregistrering 2007 og landbruksregisteret. Allmeninger og kommuneskog i Levanger Produktivt skogareal, da Derav areal med Nøkkelbiotoper - MiS Total-areal 1. Frol bygdealmenning Skogn og Grønning almenninger Åsen bygdealmenning Sum bygdealmenninger: Ørndal statsallmenning Mangler Migen statsallmenning 941 oversikt Lynum statsallmenning 784 MiS-figurer Reinsjø statsallmenning på Sum statsallmenninger: statsallmeningene Levanger kommuneskoger, Frol Levanger kommuneskoger, Åsen Sum kommuneskog: Sum allmeninger og kommuneskog: Allmenninger og kom.skog, areal i prosent 28,9 % 56,4 % 34,7 % Gårdsskoger, pluss firmaskoger, 652 eiendommer Gårdsskoger, pluss firmaskoger, areal i %: 71,1 43,6 % 14

16 Levanger kommune består av 3 bygdeallmenninger, 3 statsallmenninger i skogsdrift, 2 kommuneskoger og 652 gårdskoger og 3 firmaskoger som i sum gir 660 eiendommer. Grønning er statsallmenning, men virkesretten forvaltes som bygdeallmenning av Skogn bygdeallmenning. I skogsdrifta er Skogn bygdeallmenning og Grønning statsallmenning en driftsenhet/eiendom, Skogn og Grønning almenninger. Det meste av skogarealet i Reinsjø statsallmenning inngår i Øvre Forra naturreservat, derfor avvirkes det ikke i Reinsjø statsallmenning. Dette arealet er heller ikke tatt med skogareal i ressursoversikten, men totalarealet på allmenningen er med i oversikten. Gjennomsnittlig produktivt skogareal på gårdsskogene og firmaskogene er 284 da. Nedstående tabell (8) viser at det er 555 eiendommer som har et produktivt areal mindre enn 500 da, og det tilsvarer 35 % av det totale produktive arealet i kommunen. 240 skogeiere eier da. Det tilsvarer 50 da i gjennomsnittsstørrelse pr. eiendom, og er 4,6 % av arealet. Tabell 8. Eierstruktur i Levanger kommune, gitt etter størrelse på eiendommene. Antall konti Produktivt skogareal i Areal i % av Størrelseskategorier da sum areal 1: DA ,6 2: DA ,5 3: DA ,9 4: DA ,3 5: DA ,6 6: DA ,0 7: DA ,6 8: DA ,9 9: STØRRE ENN DA ,7 SUM I oversikten er kommuneskogen satt opp som 2 eiendommer, dvs. Levanger kommuneskoger, Frol, og Levanger kommuneskoger Åsen. De har hver sin skogbruksplan. I liste over innestående skogfond i Levanger er det 666 skogeiere. Noen er dobbel (kjøp og sammenslåing av eiendommer som enda ikke er slått sammen i skogfondsregisteret) slik at det riktige tallet er nært 660 skogeiere. 15

17 5.4 Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting, ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger. M Levanger Avvirkning- i alt Antall m I % av fylket 6,4 % 6,2 % 6,2 % 5,4 % 6,0 % 7,6 % 7,7 % 5,8 % 6,2 % 4,9 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Diagram 1, avvirkning i alt. I 2012 ble avvirkninga økt til m3. A n t a l l Levanger Planting, antall Antall planter I % av fylket 9,4 % 6,9 % 6,5 % 9,3 % 8,1 % 5,7 % 6,5 % 4,8 % 4,6 % 4,5 % Diagram 2, planting i antall. I 2012 ble det satt ut planter. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 16

18 Daa Levanger Planting, daa Antall daa I % av fylket 9,2 % 7,9 % 7,0 % 9,1 % 8,1 % 5,3 % 6,2 % 5,1 % 4,5 % 4,1 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Diagram 3, planting i antall dekar. I 2012 ble det plantet da. Resultatkontroll og kontroll med foryngelsesplikten viser at det aller meste av avirket areal blir plantet, noe som også er pålagt gjennom skogbruksloven. Daa Levanger Ungskogpleie Antall daa I % av fylket 7,6 % 6,2 % 8,8 % 10,3 %14,4 %10,6 % 6,4 % 11,8 %10,1 %14,3 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Diagram 4, ungskogpleie. I 2012 ble utført ungskogpleie på da. Det har i mange år vært drevet oppsøkende virksomhet mot skogeierne, spesielt i forhold til skogkultur, gjennom et samarbeid mellom kommunen, skogeierne, skogeierlagene og Allskog. Dette har hatt stor betydning for den høye aktiviteten på ungskogpleie i Levanger. Dersom man tenker at ungskogpleien kommer 10 år etter planting ble til sammenligning plantet da i

19 M Levanger Tynning Antall m I % av fylket 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 49,7 %16,4 % 8,1 % 2,3 % 0,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Diagram 5, tynning. De to siste årene har det ikke blitt utført mekanisert tynning. En oppfatter at dette skyldes mangel på enteprenør(er) for å utføre tynninga, og at det er gjort lite med å organisere mekanisert tynning. Kommunen gir ikke tilskudd til manuell tynning. Det vil således ikke foreligge noen statistikk over maunell tynning, men en vet at har vært minimal aktivitet på grunn av dårlig økonomi. Levanger Bilveger-ny/omb. M e t e r Antall meter I % av fylket 11,4 0,9 % 17,9 7,5 % 0,0 % 44,0 17,0 3,7 % 0,0 % 0,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Diagram 6, bilveger-ny/ombygging. Vegstatistikken blir veldig ujevn, da veganlegget registres når anlegget er godkjent for utbetaling av tilskudd. 2 anlegg med opprusting av skogsbilveg er godkjent ferdig i

20 Levanger Skogfond, innestående pr ,0 % Kr ,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Innest. pr I % av fylket 10,7 %10,2 %10,4 %9,8 % 8,8 % 7,9 % 7,3 % 7,3 % 7,5 % 7,2 % 0,0 % Diagram 8, skogfond innestående per Innestående skogfond har økt de de siste årene. Deler av dette kan tilskrives pristigning på kostnadene ved investeringer. På grunn av dette må skogeierne sette av mer på skogfond og får samtidig utnytte skattefordelen. 16,0 Levanger Skogfond - avsatt i % 140,0 % 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Avsatt i % 9,0 8,6 9,1 9,2 9,9 11,4 8,7 14,0 10,6 13,2 I % av fylket 94,3 86,4 91,2 98,8 97,2 89,8 76,2 131,0 98,0 109, S Diagram 9, skogfond avsatt i %. Diagrammet viser at det er avsatt en større andel skogfond de siste 3 årene. Informasjonen ut til skogeierne om skogfondsordninga har etter hvert gitt virkning, og mange har blitt mer bevist i forhold til bruk av skogfond ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 19

Landbruket i Levanger

Landbruket i Levanger Landbruket i Levanger INNHOLD Landbruket i Levanger august 2003 1. Beskrivelse av kommunen...3 2. Naturgrunnlaget...3 3. Landskapet...6 4. Klima...6 5. Arealoversikt...6 6. Eiendomsoversikt...6 7. Skogbruket

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Veileder III Hovedplan skogsveger

Veileder III Hovedplan skogsveger Veileder III Hovedplan skogsveger Planlegging av nye tiltak Denne veilederen beskriver metodikk for planlegging av nye skogsveier og tiltak i arbeidet med Hovedplan for skogsveier i Nord-Trøndelag. Her

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01.

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01. NOTAT Saksbehandler: Dag Okkenhaug Bævre Sak: 2013/6641 Dato: 30.01.2014 Tlf. direkte: 74 16 81 99 E-post: fmntdob@fylkesmannen.no Avdeling: Landbruksavdelingen Arkivnr: 531.5 Overordna retningslinjer

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002 NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

VEDLEGG: Kart, oversikt Verdal

VEDLEGG: Kart, oversikt Verdal VEDLEGG: Kart, oversikt Verdal Oversikt, kart Levanger Kommunalt/offentlig eide/sikrede kulturminne/friluftslivsområder/-anlegg: Skånes/Kaustangen kulturninnevern/friluftsliv (gravfelt, y.ja.). Holsanden

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik

Detaljer

Fremkommeligheten på skogsbilveiene.

Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Norges Lastebileier-forbund, Tømmerseminar 7.2.2015 Nils Olaf Kyllo Veiplanlegger/prosjektleder Skogsveiprosjektet i Sør-Trøndelag «Veiene er de årer der livet og virksomheten

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside: http://www.innherred-samkommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside: http://www.innherred-samkommune.no/ Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 20.11.2013 Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Roar Okkenhaug Grøttingvegen 28 7608 LEVANGER Deres ref: Vår ref: MARHOV 2015/6517 Dato: 09.11.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Miljøenheten. Hovedplan for skogsveger i Trondheim

Miljøenheten. Hovedplan for skogsveger i Trondheim Miljøenheten Hovedplan for skogsveger i Trondheim 2 Forord En god infrastruktur er en forutsetning for å drive et lønnsomt, rasjonelt og skjøtselsmessig godt skogbruk. Avvirkningstallene viser at skogressursene

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg næring og drift Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.06.2015 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging

Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging NIJOS dokument 1/02 Forsidefoto: Jan-Erik Nilsen NIJOS dokument 1/02 I Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Inndeling i metodeområder...

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. Honne 24.nov. 2010 Nils Olaf Kyllo Norsk institutt for skog og landskap UTFORDRINGENE. Teigblanding, mange skogeiere og bratt terreng Mangel på folk Mangel

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 1 1. Innledning Meld. St. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken vektlegger skogens viktige næringsog klimapolitiske rolle. Regjeringen har

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt

Detaljer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Jan Bjerketvedt Forsker «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer.» (Samset 1974) Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Tidsrom Diskontert

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Tiltaksplan for skogbruket

Tiltaksplan for skogbruket Tiltaksplan for skogbruket Lenvik kommune i Troms 2007 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 2. SKOGBRUKET I LENVIK 3 2.1. VEKSTFORHOLD 3 2.1.1. JORDSMONN 3 2.1.2. KLIMA 4 2.2. SKOGRESSURSENE 4 2.2.1.

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer