SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 51/58 Arkivsaksnr.: 14/ JOHAN J SVANEM - BYGGING AV LANDBRUKSVEG - GRASSKARDVEGEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 51/58 Arkivsaksnr.: 14/ JOHAN J SVANEM - BYGGING AV LANDBRUKSVEG - GRASSKARDVEGEN Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: - Søknad om bygging av landbruksvei, mottatt (14/1760-1) - Liste over berørte naboer og rettighetshavere (14/ ) - Kart (14/ ) - Brev til Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert (14/1760-2) - Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, (14/1760-3) - Notat: Naturfaglig vurdering, datert (14/1760-4) Saksopplysninger: Hemne kommune har mottatt søknad fra Johan J Svanem om bygging av skogsvei/traktorvei på ca meter fra Djupsætra til Grasskardet.

2 Med hjemmel i skogbruksloven og jordloven innførte Landbruksdepartementet i 1997 søknadsplikt og krav om godkjenning for bygging av nye landbruksveger og ombygging av eksisterende veger. Dette innebærer at bygging eller ombygging av landbruksveger ikke kan settes i gang før søknaden er godkjent av kommunen. Disse bestemmelsene finnes i forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Forskriften omfatter veier der jord- og skogbruksvirksomhet er hovedformålet. Dersom annen virksomhet knyttet til landbrukseiendom eller landbruksarealer utgjør en vesentlig del av formålet med veien (hytter, fritidsaktiviteter, foredlingsvirksomhet, boliger o.l.), forutsettes det at kommunen behandler søknaden etter plan- og bygningsloven. Formålet er i søknaden oppgitt til 80 % skogbruk, 10 % jordbruk og 10 % seter/beite. Søker opplyser at det er et stort ønske å kunne vedlikeholde sæterområdet og bygninger i Grasskardet, og da er det en forutsetning at en kan nå området på en sikker og skånsom måte. Berørte naboer og rettighetshavere er varslet. Liste over berørte parter er vedlagt søknaden. Det framkommer av søknaden tallfesta opplysninger vedr. dekningsområde, skogressurser, kostnader, transportgevinst, m.v. Oppgitte opplysninger stemmer godt overens med beregninger og opplysninger som saksbehandler har gjort. Målt på kart vil veien kunne bli 3806 meter. I søknaden opplyses dekningsområdet til veien å være 1400 daa. Saksbehandler kommer fram til et totalareal på 1412 daa, derav 1158 daa skogbevokst og 254 daa myr. Se kartutsnitt under. Antatt hogstmoden skog er oppgitt til 6000 kbm. Dette et reelt anslag da det gir et snitt på 5,1 kbm/daa. Til sammenligning var gjennomsnittlig kbm pr daa for hele Hemne ved forrige skogtakst på 6,7 kbm/daa. For å synliggjøre dette kan det i hogstmoden bestand av gran være kbm pr daa. Bilde fra befaring av veitraseen Bildet er tatt fra Grasskarsetra mot Oldervatnet og Djupsetra. Lønnsomhetsberegning er utført etter mal gitt av Landbruksdirektoratet, og viser at veianlegget er lønnsomt uten bruk av tilskudd og skogfond. Prosjektet er ikke en del av hovedplan for skogsveier for Hemne kommune fra Vernskoggrensen går ved den nordlige enden av Oldervatnet.

3 Kartet viser planlagt vei og dekningsområdet til veien. Rødt område er skogbevokst areal, mørkere blått myr og lysere blått vann. Etter delegasjonsbehandling i Kommunestyret sak 3/98 og hovedutvalg Teknisk, Landbruk og Miljø sak 45/01, har administrasjonen myndighet til å fatte vedtak etter nevnte forskrift. Delegasjonen begrenses til kurante saker i veiklasse 8 (enkel traktorvei) etter normaler for landbruksveier. På grunn av denne veiens lengde, noe marginale ressurser og at det er et område med få tekniske inngrep fra før, velger administrasjonen å fremme saken for politisk behandling. I henhold til normaler for landbruksveier (fastsatt av Landbruksdepartementet) beskrives veiklassen Enkel traktorveg slik: Veiklasse 8 er veier for transport av tømmer og landbruksprodukter med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Veiklassen omfatter enkle traktorveier som

4 inngår i det permanente landbruksveinettet. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr veien bygges for. Uttalelser: I henhold til forskriften har Hemne kommune innhentet uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune vurderer at det vil være liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner. De har derfor ingen spesielle merknader til den aktuelle landbruksveien, men minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens 8. Dersom det under opparbeidingen skulle komme fram noe spesielt som kan være spor etter eldre utnyttelse av utmarka, bes det om at arbeidet blir stanset og at kulturavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ikke hatt saken til uttale. Endring i landbruksveiforskriften fra , medfører at kommunene ikke lengre er pålagt å sende alle saker om bygging av bilveier til uttalelse til Fylkesmannen. Kommunene skal i hver sak vurdere om det er grunnlag for å sende saken på høring til fylkesmannen. I tilfeller når søknaden berører områder som har spesiell miljøstatus, kan det være nødvendig at fylkesmannen uttaler seg. En kan ikke se at det er grunnlag for å innhente ytterligere opplysninger fra sektormyndighetene i denne saken. Vurdering: Landbruksveiforskriften skal sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger og at det samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv samt andre interesser som blir berørt av veifremføringen. Med hjemmel i forskriften kan kommunen ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier sette vilkår for linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien. For veier til skogbruksformål kan det dessuten settes vilkår for skogsdrift på avgrensede arealer innen veiens dekningsområde dersom dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier. Vedtaket kan videre omfatte vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien, herunder stenging med bom. Vegen dekker et nytteområde med skogressurser som er avhengig av god adkomst for å kunne drives på en rasjonell, sikker og økonomisk måte. En slik adkomst beregnes ikke bare til fremdrift av tømmer, men også til skjøtsel av skogarealene på kort og lang sikt. Veier har også en viktig funksjon angående skogbrann, skogskader, jakt o.l. I visse sammenhenger vil skogsveier øke arealenes tilgjengelighet for friluftslivet. Også planlagt vedlikehold av seterstøl og bygninger i Grasskardet kan realiseres på en sikker og skånsom måte ved veiframføring. Tidligere har transport over isen på Oldervatnet vært eneste alternativ for å nå seterområdet med maskinelt utstyr. Selv med relativt marginale ressurser, spesielt i indre område av veien, er skogbrukets samlede transportgevinst beregnet til å være større enn det som er vurdert som kostnaden ved etablering av anlegget. Næringsinteressene knyttet til tradisjonelt landbruk er alene i stand til å kunne forsvare byggingen av veien, som er en av forutsetningene for at slike saker skal behandles etter nevnte forskrift.

5 Slik veien er planlagt bygd vil den få en fin linjeføring i forhold til terrenget. Veien er planlagt bygd på mest mulig fastmark. Byggingen vil ikke medføre større inngrep som sprenging, og det vil ikke være behov for større skjæringer/fyllinger. Kantvegetasjon mot myr og Oldervatnet skal bevares i størst mulig grad. Starten på Grasskarveien vil være fra eksisterende vei til Djupsetra. I enden på Djupseterveien er det en liten velte-/ snuplass. Denne er for liten til at tømmerbil kan snu. Hvis tømmer skal kunne leveres fra Grasskarveien må det lages snuplass for tømmerbil i enden av Djupsæterveien og starten av omsøkte vei. Veganlegget inklusive etterarbeider og opprydningsarbeider skal være godkjent skriftlig av skogoppsynet før arbeidet regnes som avsluttet. I henhold til forskriftens 3-3 skal det i vedtaket fastsettes en tidsfrist for gjennomføring av nybyggingen eller ombyggingen. Hvis fristen oversittes faller godkjenningen bort. I Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag regnes alle veier som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, som utmark. Loven setter forbud mot motorferdsel på traktorveier i skogen. Grunneiers spesielle interesser i motorferdsel antas i det vesentlige å være ivaretatt ved at ferdselsforbudet ikke omfatter nødvendig transport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Kommunen kan, etter søknad, tillate nyttekjøring for andre formål når det foreligger et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring. Økonomiske konsekvenser: Miljømessige konsekvenser: Alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jfr lovens 7). Saken er forelagt kommunens naturforvalter som har gitt følgende innspill til saken: I følge Landbruksdepartementet er vegklasse 8 enklere traktorveger, men byggingen av disse medfører varige terrenginngrep. Standarden tilpasses det formål og transportutstyr vegen bygges for. Vegbredden er minimum 2,5 meter. Vegen er ikke en del av Hemne kommunes plan for landbruksveger. Den omsøkte strekningen går i sørlig retning fra Djupsætra gjennom et myr- og skoglandskap, forbi vestsiden av Oldervatnet og opp til Grasskardet. Den planlagte traktorveien stiger 130 meter og ender på omtrent kote 215 moh ved Grasskardsetra. Oldervatnet er i naturbase registrert som hekkeområde for storlom. Voksen fugl med unger er over flere tiår observert i Oldervatnet, noe som indikerer tradisjonell hekkeplass. Storlom er oppført på rødlista med truethetskategori «nært truet» og er spesielt sensitiv for forstyrrelser i hekketida. Storlom er også definert som art med nasjonal forvaltningsinteresse. Hekkeområde for dvergfalk er registrert rett vest Oldervatnet. Dvergfalk er en av våre mer tallrike falker, men er også definert til å være art med nasjonal forvaltningsinteresse.dvergfalken bygger vanligvis ikke reir selv, men benytter eksisterende reir fra andre arter. Dette medfører at det kan være en utfordring å finne egnede reirplasser. For å ivareta fugl bør ev. bygging av traktorveg legges til ettersommer/høst.

6 Rundt Hundsvatnet Flatvatnet er det oppført en del hytter, ellers finnes noen spredte setrer og fritidsboliger. Hovedinntrykket er at området Lifjellet Hundsvassknubben Oldervatnet Botnvatnet - Kjellerfjellet er et område med få inngrep og det er ingen kjente veier eller andre større tekniske inngrep her. At området er avsidesliggende gjenspeiles også i flere hekkelokaliteter for lom og rovfugl i området. Når det gjelder viktige naturtyper for biologisk mangfold finnes lite eksisterende kunnskap og det er ikke kjent at det er gjennomført naturtypekartlegging i området. Området brukes i friluftslivssammenheng. Konklusjon: Etablering av Grasskardveien medfører bygging av 4 km traktorvei i et relativt inngrepsfritt område, noe som i seg selv kan ansees som uheldig ut fra prinsippet om å samle inngrep. Det bør derfor foreligge tungtveiende landbruksnæringshensyn dersom veien skal etableres. Veien planlegges nært hekkeområde for hensynskrevende arter. Dette kan til en viss grad håndteres ved at det settes krav om opparbeidelse ettersommer/høst. Det berørte området ligger avsidesliggende til og antageligvis er det lite eksisterende kunnskap om naturmangfold i området, spesielt når det gjelder naturtyper som er viktige å ta vare på ut fra hensyn til naturmangfold. Ut fra traktorveiens relativt omfattende lengde, området intakthet og fraværet av naturtypeinformasjon er det usikkert om kunnskapsgrunnlaget når det gjelder naturverdier er godt nok i denne i saken jf. naturmangfoldlovens 8. I tilfeller hvor det foreligger lite eksisterende kunnskap sier naturmangfoldloven at «føre-var-prinsippet» kommer til anvendelse og det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, jf. nml 9. Mulige personalmessige konsekvenser: Konsekvenser for universell utforming: Konsekvenser for barn og unge: Rådmannens tilråding: Med hjemmel i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål godkjennes bygging av ca 4000 meter traktorvei klasse 8 på følgende betingelser: Veien skal bygges som omsøkt, og i henhold til Normaler for landbruksveier for veiklasse 8. Veiprosjektet skal være ferdig innen Veien skal ikke opparbeides for kjøring med bil. Velte og snuplass i starten av veien må bygges slik at den tilfredsstiller kravene i normaler for landbruksveier for veiklasse 3. Søker skal gi melding når anlegget er ferdigstilt og veien skal ferdiggodkjennes av skogoppsynet. Dersom det under arbeidet med veien skulle komme fram spor etter kulturminner, skal arbeidet stanse og Kulturavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune varsles i henhold til Kulturminnelovens 8.

7 Grunneier er ansvarlig for å overholde meldeplikten på hogst ovenfor vernskoggrensa. Det skal tas spesielle hensyn til håndtering av masser ved og etter bygging. Kantvegetasjon mot myr og mot Oldervatnet skal bevares i størst mulig grad. For å ivareta hensynskrevende fuglearter i området må opparbeidelse av veien skje på ettersommer/høst. Kommunens vedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser, og vedtaket har derfor oppsettende virkning inntil klagefristen har gått ut. Klagefrist i henhold til forvaltningsloven er 3 uker.