Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Kommunevise hovedplaner for veger i skogbruket Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune godkjenner kommunevise hovedplaner for skogsveier i Midtre Namdal. Hjemmel for vedtaket er:

2 Saksopplysninger Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca. 17 milliarder kroner til ca. 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette understreker meldingen behovet for bygging av skogsveger. Kystskogmeldingen poengterer at alle fylker bør sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i fylkene, og på det grunnlag utarbeide et program for skogsbilveiutbygging. Dette er bakgrunnen for atfylkesmannen og kommunene i Nord Trøndelag i 2009 startet et arbeid med å utarbeide hovedplaner for kommunenei fylket. I Midtre Namdal engasjerte vi Bård Håvard Viken i arbeidet. Planene er utarbeidet i samarbeid med Institutt for skog og landskap, fylkesmannen, Kystskogbruket, Statens kartverk, lokal skogbruksleder og skogeierlag. Planer i fylket er utarbeidet etter en felles mal. Institutt for skog og landskap har utviklet beregningsmodeller for å kalkulere virkesverdiene som sogner til hvert veiprosjekt. Prosjektet har trukket ut i tid fordi det har tatt tid å bli enige om beregningsmetodikk og utvikle beregningsprogram for dette. Hovedplanen skal først og fremst synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. Planen skal også til dels synliggjøre mulige miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen. Hovedplanen skal vise hvor stor del av det produktiveskogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den skal gi et grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene i skogbruket. Hovedplanen er en oversiktsplan. Den er ikke juridisk bindende. Før veiene kan bygges må de behandles etter landbruksvegforskriften. Detaljer når det gjelder nytte, miljø og andre interesser, må da avklares nærmere. Dessuten må grunneier ha et ønske om bygging. Metode/ fremdrift: Planene ble lagd ved først å kartlegge ressursene. Eksisterende skogsbilveier og traktorveier ble kartlagt og registret i veibasen til Statens kartverk. Oversikt over skogressursene er hentet fra skogtakster eller en grovere satelittanalyse der takstene er eldst eller mangler. Ressursene danner grunnlag for vurdering av nytten av de enkelte vegene. Store usikkerheter pga av gamle skogbruksplaner tilsier at beregningene må gjøres grundigere når det bliraktuelt å realisere vegene. I planarbeidet delte vi kommunene inn i geografiske områder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, elver og fjorder, eller en bygdevis inndeling. Antall geografiske områder hos oss er 5 til 10 for hver kommune. Hver eksisterende og planlagt veg har fått definert et dekningsområde som er avgrenset av en linje som ligger 500 m fra vegen. Data knyttet til miljø, kulturminner og reindrift er hentet fra aktuelle nasjonale baser for temaene. Avveiningene mellom skogbruksnytte og forskjellige hensyn må gjøres ved behandlingen av hvert enkelt vegprosjekt. Hovedhensikten i denne omgang er å synliggjøre skogbrukets behov. Forslag til nye veger er basert på lokalkunnskap hos administrasjonen og tømmerkjøpere. Dessuten er det sendt ut brev til alle skogeiere. Vi fikk tilbakemelding fra 62 skogeiere.deres forslag og ønsker er innarbeidet i ferdig plan. Planene ble sendt på høring til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget og Reindriftsforvaltningen, de samme høringsinstansene som skal ha søknader om bygging av nye veger på høring. Hovedkonklusjonene fra svarene er at reindrift, samiske og andre kulturminner i liten grad var nevnt. Dette er rettet opp ved at temaene har fått omtale sammen med andre miljøutfordringer, og også fått egne kolonner i tabellarisk oversikt.

3 Oppbygging av planen Etter innledende kapitler med bakgrunn, prosess, metoder og beskrivelse av sentrale trekk ved skogbruket i kommunene kommer selve planen med Mål, strategier og handlingsplan. Det er satt felles og samlet mål for hele samkommunen. Målene samsvarer med Miljø- og landbruksforvaltningens strategiplan. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen. Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt å bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/oppmerksomhet på drift i bratt terreng Økt oppmerksomhet på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes) Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur. Handlingsplan Denne er beskrevet i form av tabell. Nedenfor er et eksempel på hvordan den er bygd opp:

4 Dokum Økonomiske Dekn Omr Teknisk enterte Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Justert parametre omr Veg nr Tiltak kubikmasse nr lengde, miljøve % Vegkostnad kostnad 5) Nytte nr vegkl m rdier Gran Furu Lauv Sum Ombygging Ja Nybygg vkl Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Ombygging Ja Nybygg vkl Nei 1 5 S67 Ombygging T59 Nybygg vkl Nei 2 1 Nybygg vkl Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei Ombygging Nei Nybygg vkl Ombygging Nei 4 1 Nybyg vkl Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl 7, lunneplass Nei 5 1 Nybygg vkl Nei ,22 Vegkl (vegklasse) 3, 4,5 er bilveger. Vegkl 7og 8 er traktorveger Områder med ressurser tilgjengelig og egnet for sjøleveranser og drift i bratt terreng er synliggjort i handlingsplanene på samme måte som vegene. Miljøverdier, kulturminner og reindrift Nedenfor eksempel på tabell som viser om dekningsområdene for hvert tiltak berørermiljøforhold, kulturminner eller reindrift Deknnr MIS Vernet vassdrag INON Vernskog Andre I kolonnen deknnr er første tallet geografisk område og andre tallet dekningsområde. MiS er miljøregistreringer i skog INON er inngrepsfri natur Andre, kolonne 6, er først og fremst data fra kartlegging av naturtyper Registrerte Kulturminner Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder 1.1 x 2.1 x 2.2 x x 2.3 x x 2.5 x 4.1 x x x 4.2 x x 4.3 x x x 4.4 x x x 5.1 x Kart Alle de geografiske områdene og dekningsområdene er synliggjort i kart. Kart er tilgjengelig på som vedlegg i saken. På gint.no zoomes inn på ønsket utsnitt. I menyen til venstre under landbruk hukes av på tre temaer tilknyttet hovedplan. I denne menyen kan man også velge tema tilknyttet til miljø, kulturminner og reindrift.

5 Eksempel på kartutsnitt Rød linje er avgrensning av geografisk område, her også kommunegrense Blått felt er dekningsområde for eksisterende veg Grønn stiplet linje avgrenser dekningsområde for ny veg Tall i dekningsområde, her 2-2, er nummer på geografisk område og nummer på dekningsområde Orange linje er vegtiltak, ny veg eller opprusting av eksisterende veg Samlet behov for vegbygging Tabellen viser et samlet behov for vegbygging Midtre Namdal. Her vises hva som kan være nødvendig og er mulig å bygge for å få ut virke, uavhengig av kostnader. Vegtype Namdalseid Namsos Fosnes Overhalla Midtre Namdal Nybygg Bilveg m m m m m Nybygg traktorvegkl m m m m m Nybygg traktorvegkl m m m m m Opprusting m m m m Kombinert nybygg og m opprusting Traktorvegkl 7: Solid veg med tilførte bærelagsmasser, bæresterk Traktorvegkl 8: Enkel veg med lokale masser, ofte bæresvak Opprusting er hovedsakelig utbedring av gamle bilveger, eller oppgradering fra traktorveg til bilveg. Kombinert opprusting og nybygg er hovedsaklig opprusting av gamle bilveger som blir forlenget med nytraktorveg. Her mangler fordeling mellom opprusting og nybygg når det gjelder lengde