STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER

Transkript

1 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER Vedtatt - februar 2007

2 Side 2/6 I. INNLEDNING Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket ble fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr.31 om skogbruk (skogbrukslova). Forskriften ble sist endret 18. desember I forskriftens 3. Administrasjon, vedtak og vilkår, heter det: Vedtak om tildeling av tilskudd etter 5 og 7 i denne forskrift fattes av Fylkesmannen.... Fylkesmannen har etter siste endring av forskriften overtatt vedtaksmyndigheten om tildeling av tilskudd til skogsveier. Endringen er gjeldende fra og innbærer en tilbakeføring av tilnærmet den praksis som var gjeldene fram til og med I den nevnte 3 heter det videre: Det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Dette er bakgrunnen for den følgende rapport som er utarbeidet av Fylkesmannen etter dialog med kommunene og skogbrukets lokale næringsorganisasjon AT-Skog BA. II. LOV OG FORSKRIFTSGRUNNLAG Det er 5 i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket som hjemler tilskuddsforvaltningen av skogsveier: 5. Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er videre et vilkår at veien blir bygd i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidstiltak bør prioriteres. Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd. Tilsatte knyttet til offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har fått tilskudd.

3 Side 3/6 III. UTBYGGINGSBEHOV OG UTFORDRINGER I AUST-AGDER Fylkets veinett Offentlige veier Skogsbilveier Andre veier Sum km km 320 km km Fylkets veinett gir en gjennomsnittlig veidekning på 1.3 m/daa for produktiv skogsmark for fylket under ett. Det er bare Vestfold fylke som har høyere veitetthet med 1.5 m/daa, mens gjennomsnittet for skogfylkene er 1.0. Aust-Agder har en høy andel av det produktive skogarealet i de to laveste bonitetsklassene ettersom 36 % er i 6 og 8 bonitet. Dersom en også tar med 11-boniteten utgjør de tre laveste bonitetsklassene hele 62 % av arealet. Den framtidige utbygging av skogsbilveier skal styres til de deler av skogarealene som er egnet for et aktivt og lønnsomt skogbruk. Målet er et rasjonelt og miljøtilpasset veinett der veitettheten er differensiert etter arealenes økonomiske bæreevne. På arealer med grunnlag for intensivt skogbruk innebærer dette et relativt tett veinett med veitetthet 1,2-2,0 m /daa. På arealer med svakere grunnlag bør veitettheten være 0,5-1,0 m/daa. En kan fastslå at fylket vårt har en høy veitetthet sett i forhold til skogarealenes produktivitet. I Aust-Agder regner vi nå med at % av fylkets skogsbilveier er utbygd. Denne konklusjonen er trukket etter at hovedplan for skogsveier ble utarbeidet for nær alle kommunene på slutten av 90-tallet. Utfordringen framover ligger i å øke ombyggingen av eldre veier med lav standard, samtidig som det utføres et godt vedlikehold på resten av veinettet. Undersøkelser av veistandarden i fylket indikerer et ombyggingsbehov på ca % av det eksisterende skogsbilveinettet. Det innebærer en samlet veilengde på ca 850 km med ombyggingsveier. Under våre veibyggingsforhold faller ombygging svært kostbart. Kostnadsnivået ligger på 60-90% av meterprisen på nyanlegg. Hovedutfordringer: 1. Opprettholde en hensiktsmessig tempoplan på ombygging av de viktigste hovedveiene i skogsbilveinett. En realistisk målsetning tilsier et nivå av km årlig. Ombygging er spesielt sårbart i forhold til svingninger i næringens lønnsomhet og øvrige rammevilkår. 2. Behovet for nyanlegg bilveier er marginalt. Prioriterte anlegg er leveringsplasser/ tømmerlommer som avlaster tømmerlevering direkte til offentlig vei. 3. Traktorveier (tunge traktorveier med helårs bæreevne, veiklasse 7). Utbyggingen av det viktigste basveinettet av traktorveier er også i stor grad gjennomført. Standarden og spesielt bæreevnen er høyst variabel. Prioritering og utfordring ligger også her i å bygge om det viktigste basveinettet til en standard med helårs bæreevne (bærelag av sprengstein e.l.). Konkrete årlige måltall i samme størrelsesorden km årlig. 4. Enkle traktorveier. Det er vanskelig å stille et fornuftig mål for behovet. Det vil variere med driftsforhold, driftsmetoder og en rekke andre varierende faktorer. Disse enkle veiene bygges uten tilskudd og vurderes ikke nærmere i denne sammenheng.

4 Side 4/6 IV. TILSKUDDSSTRATEGI Hovedprinsipp: Det er en forutsetning at tilskudd til skogsveiprosjekter i Aust-Agder skal utløse aktivitetsøkning og bidra til økt ressursutnyttelse i dekningsområdet for veien. Viktige momenter Investeringen skal være lønnsom. Veitilskudd skal begrenses til prosjekter i områder der det kan drives et langsiktig og bærekraftig skogbruk. Utbyggingen av et rasjonelt hovedveinett har høyest prioritet. Mindre traktorveianlegg som skogeier kan bygge uten samarbeid med naboer, og som bygges for drifta ett enkelt eller noen få år, skal i hovedsak finansieres av den enkelte skogeier. Det gis bare tilskudd til anlegg som er planlagt, bygd og godkjent etter Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse (LMD 1997). Dvs. bilveianlegg i veiklasse og traktorveier i veiklasse 7 med helårs bæreevne. Sistnevnte punkt betinger under våre forhold bærelag av sprengstein eller av materiale med tilnærmet samme bæreevne. Andre kriterier i søknadsprioriteringen Bilveianlegg som inngår i hovedplan for skogsveier som en optimal løsning uavhengig av eiendomsgrenser prioriteres. Større samarbeidsprosjekter med mange skogeiere i overordnet felleskapsløsning prioriteres. Store og kostbare utbygginger som gir veiløsning for store skogområder prioriteres. Tilskuddsprosenter Etter de prioriteringskriterier som er skissert ovenfor differensieres tilskuddsprosenten slik: Bilveier: 30-50%. Maksimal tilskuddssats er 50 %. Den brukes bare unntaksvis på de aller høyest prioriterte fellesveianleggene. Traktorveier: 25-35%. Søknadsgrense-kostnad Grense for søknad settes til en kalkulert minstekostnad på kr ,-. Det kan etter avtale dispenseres for denne grensen for spesifikke flaskehalsutbedringer som for eksempel snuplasser, bruer, kulverter og velteplasser langs offentlig vei.

5 Side 5/6 V. RUTINER I SØKNADSBEHANDLINGEN- KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR Legaliteten til et veiprosjekt skal avgjøres gjennom planbehandlingen som må skje etter Landbruksveiforskriften eller Plan- og bygningslov, og ikke ved forvaltning av tilskuddsordningen. Før innsending av tilskuddssøknader til Fylkesmannen kreves kommunal godkjenning av veiplanen etter en av de nevnte lov/forskrifter. Krav til søknad Søknader om tilskudd til skogsveier går fra søker til kommunen, som videresender disse til Fylkesmannen i Aust-Agder for behandling. Prioriteringer og kommentarer fra kommunen legges ved sammen med følgende dokumentasjon: 1. Standard søknadsskjema Søknad om tilskudd til vegbygging M-009 B nyttes og alle forespurte opplysninger fylles ut. Søknadsformularet skal være underskrevet av alle veieierne. 2. Kartvedlegg i ØK= 1:5000 med inntegnet trase og dekningsområde 3. Kopi av vedtak fra planbehandlingen 4. Kopi av byggeplan godkjent av kommunen 5. Søknader på veiprosjekter med mer enn en eier skal ha underskrevet avtale om framtidig vedlikehold. Søknadsfrister Søknadene sendes fortløpende gjennom året uten spesiell frist. Søknadsbehandling Fylkesmannen behandler søknadene etter hvert som de kommer inn fra kommunene. For prioriterte anlegg sendes som hovedregel svarbrev i løpet av tre uker etter mottak. Svarbrev sendes på standardisert tilsagnsbrev til søker med kopi til kommunen. I brevet opplyses det om fastsatt tilskuddsprosent, tilsagn om beløp, byggefrist og orientering om klageadgang. Søknader på anlegg som oppnår svak prioritet etter de gitte kriterier, kan unntaksvis samles opp til en samlet vurdering i slutten av året.

6 Side 6/6 Utbetaling Utbetalingsanmodning sendes Fylkesmannen på standard skjema Regnskapsammendrag for skogsveianlegg M Skjemaet skal være underskrevet av skogeier /veiformann og attestert av skogbruksansvarlig i kommunen. Dette sendes inn når anlegget er ferdig godkjent teknisk sett samt at endelig revidert sluttregnskap foreligger. På større bilveianlegg der anleggsperioden går over noe tid, kan det etter nærmere avtale sendes inn anmodninger om delutebetalinger underveis i byggeperioden. Sluttgodkjenning og resultatkontroll Kommunen har ansvar for oppfølgingen av veianlegget gjennom anleggsperioden med tilfredsstillende kontrollrutiner. Sluttgodkjenningen med siste regnskapssammendrag skal medfølges av resultatkontroll skogsveier. Standard skjema Bygging av skogsveger- Resultatkontroll SLF-913 B. Fylkesskogmester vil så langt det et er praktisk mulig delta på sluttgodkjenninger av større prosjekter. Resultatkontroll kan da avtales direkte. Arendal februar 2007 Leif Løhaugen landbruksdirektør Jens Arild Kroken fylkesskogmester