Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post til marit.grotan@namsos.kommune.no eller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 30. januar 2014 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 PS 7/14 PS 8/14 Innhold Kommunevise hovedplaner for veger i skogbruket Uttalelse - forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven Søknad om kjøring med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Inge Gartland Søknad om kjøretillatelse med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Hans E Opdal Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Politisk organisering med komiteer Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer PS 9/14 Kontrollutvalgets årsrapport 2013 PS 10/14 PS 11/14 Statsbudsjettet Satsing på kommunalt barnevern Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkkjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos

2 PS 12/14 Tilsetting av ny administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune Oppnevning av utvalg til å gjennomføre prosess Referatsaker: RS 1/14 Møteprotokoll fra kontrollutvalget MNS RS 2/14 Møteprotokoll Kontrollutvalget RS 3/14 Saksprotokoll - plan for forvaltningsrevisjon kontrollutvalget i MNS RS 4/14 Saksprotokoll - kontrollutvalgets årsplan for 2014 Morten Stene Leder/sign. Tor Brenne Konstituert administrasjonssjef/sign.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 PS 7/14 PS 8/14 Innhold Kommunevise hovedplaner for veger i skogbruket Uttalelse - forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven Søknad om kjøring med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Inge Gartland Søknad om kjøretillatelse med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Hans E Opdal Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Politisk organisering med komiteer Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer PS 9/14 Kontrollutvalgets årsrapport 2013 PS 10/14 PS 11/14 Statsbudsjettet Satsing på kommunalt barnevern Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkkjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos PS 12/14 Tilsetting av ny administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune Oppnevning av utvalg til å gjennomføre prosess. Referatsaker: RS 1/14 RS 2/14 Møteprotokoll fra kontrollutvalget MNS Møteprotokoll Kontrollutvalget RS 3/14 Saksprotokoll - plan for forvaltningsrevisjon kontrollutvalget i MNS RS 4/14 Saksprotokoll - kontrollutvalgets årsplan for 2014

4 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Kommunevise hovedplaner for veger i skogbruket Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 1/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune godkjenner kommunevise hovedplaner for skogsveier i Midtre Namdal. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling Vedtak i Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommune godkjenner kommunevise hovedplaner for skogsveier i Midtre Namdal.

5 Saksopplysninger Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca. 17 milliarder kroner til ca. 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette understreker meldingen behovet for bygging av skogsveger. Kystskogmeldingen poengterer at alle fylker bør sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i fylkene, og på det grunnlag utarbeide et program for skogsbilveiutbygging. Dette er bakgrunnen for atfylkesmannen og kommunene i Nord Trøndelag i 2009 startet et arbeid med å utarbeide hovedplaner for kommunenei fylket. I Midtre Namdal engasjerte vi Bård Håvard Viken i arbeidet. Planene er utarbeidet i samarbeid med Institutt for skog og landskap, fylkesmannen, Kystskogbruket, Statens kartverk, lokal skogbruksleder og skogeierlag. Planer i fylket er utarbeidet etter en felles mal. Institutt for skog og landskap har utviklet beregningsmodeller for å kalkulere virkesverdiene som sogner til hvert veiprosjekt. Prosjektet har trukket ut i tid fordi det har tatt tid å bli enige om beregningsmetodikk og utvikle beregningsprogram for dette. Hovedplanen skal først og fremst synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. Planen skal også til dels synliggjøre mulige miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen. Hovedplanen skal vise hvor stor del av det produktiveskogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den skal gi et grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene i skogbruket. Hovedplanen er en oversiktsplan. Den er ikke juridisk bindende. Før veiene kan bygges må de behandles etter landbruksvegforskriften. Detaljer når det gjelder nytte, miljø og andre interesser, må da avklares nærmere. Dessuten må grunneier ha et ønske om bygging. Metode/ fremdrift: Planene ble lagd ved først å kartlegge ressursene. Eksisterende skogsbilveier og traktorveier ble kartlagt og registret i veibasen til Statens kartverk. Oversikt over skogressursene er hentet fra skogtakster eller en grovere satelittanalyse der takstene er eldst eller mangler. Ressursene danner grunnlag for vurdering av nytten av de enkelte vegene. Store usikkerheter pga av gamle skogbruksplaner tilsier at beregningene må gjøres grundigere når det bliraktuelt å realisere vegene. I planarbeidet delte vi kommunene inn i geografiske områder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, elver og fjorder, eller en bygdevis inndeling. Antall geografiske områder hos oss er 5 til 10 for hver kommune. Hver eksisterende og planlagt veg har fått definert et dekningsområde som er avgrenset av en linje som ligger 500 m fra vegen. Data knyttet til miljø, kulturminner og reindrift er hentet fra aktuelle nasjonale baser for temaene. Avveiningene mellom skogbruksnytte og forskjellige hensyn må gjøres ved behandlingen av hvert enkelt vegprosjekt. Hovedhensikten i denne omgang er å synliggjøre skogbrukets behov. Forslag til nye veger er basert på lokalkunnskap hos administrasjonen og tømmerkjøpere. Dessuten er det sendt ut brev til alle skogeiere. Vi fikk tilbakemelding fra 62 skogeiere.deres forslag og ønsker er innarbeidet i ferdig plan. Planene ble sendt på høring til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget og Reindriftsforvaltningen, de samme høringsinstansene som skal ha søknader om bygging av nye veger på høring. Hovedkonklusjonene fra svarene er at reindrift, samiske og andre kulturminner i liten grad var nevnt. Dette er rettet opp ved at temaene har fått omtale sammen med andre miljøutfordringer, og også fått egne kolonner i tabellarisk oversikt.

6 Oppbygging av planen Etter innledende kapitler med bakgrunn, prosess, metoder og beskrivelse av sentrale trekk ved skogbruket i kommunene kommer selve planen med Mål, strategier og handlingsplan. Det er satt felles og samlet mål for hele samkommunen. Målene samsvarer med Miljø- og landbruksforvaltningens strategiplan. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen. Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt å bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/oppmerksomhet på drift i bratt terreng Økt oppmerksomhet på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes) Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur. Handlingsplan Denne er beskrevet i form av tabell. Nedenfor er et eksempel på hvordan den er bygd opp:

7 Dokum Økonomiske Dekn Omr Teknisk enterte Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Justert parametre omr Veg nr Tiltak kubikmasse nr lengde, miljøve % Vegkostnad kostnad 5) Nytte nr vegkl m rdier Gran Furu Lauv Sum Ombygging Ja Nybygg vkl Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Ombygging Ja Nybygg vkl Nei 1 5 S67 Ombygging T59 Nybygg vkl Nei 2 1 Nybygg vkl Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei Ombygging Nei Nybygg vkl Ombygging Nei 4 1 Nybyg vkl Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl 7, lunneplass Nei 5 1 Nybygg vkl Nei ,22 Vegkl (vegklasse) 3, 4,5 er bilveger. Vegkl 7og 8 er traktorveger Områder med ressurser tilgjengelig og egnet for sjøleveranser og drift i bratt terreng er synliggjort i handlingsplanene på samme måte som vegene. Miljøverdier, kulturminner og reindrift Nedenfor eksempel på tabell som viser om dekningsområdene for hvert tiltak berørermiljøforhold, kulturminner eller reindrift Dekn nr MIS Vernet vassdrag INON Vernskog Andre I kolonnen dekn nr er første tallet geografisk område og andre tallet dekningsområde. MiS er miljøregistreringer i skog INON er inngrepsfri natur Andre, kolonne 6, er først og fremst data fra kartlegging av naturtyper Registrerte Kulturminner Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder 1.1 x 2.1 x 2.2 x x 2.3 x x 2.5 x 4.1 x x x 4.2 x x 4.3 x x x 4.4 x x x 5.1 x Kart Alle de geografiske områdene og dekningsområdene er synliggjort i kart. Kart er tilgjengelig på som vedlegg i saken. På gint.no zoomes inn på ønsket utsnitt. I menyen til venstre under landbruk hukes av på tre temaer tilknyttet hovedplan. I denne menyen kan man også velge tema tilknyttet til miljø, kulturminner og reindrift.

8 Eksempel på kartutsnitt Rød linje er avgrensning av geografisk område, her også kommunegrense Blått felt er dekningsområde for eksisterende veg Grønn stiplet linje avgrenser dekningsområde for ny veg Tall i dekningsområde, her 2-2, er nummer på geografisk område og nummer på dekningsområde Orange linje er vegtiltak, ny veg eller opprusting av eksisterende veg Samlet behov for vegbygging Tabellen viser et samlet behov for vegbygging Midtre Namdal. Her vises hva som kan være nødvendig og er mulig å bygge for å få ut virke, uavhengig av kostnader. Vegtype Namdalseid Namsos Fosnes Overhalla Midtre Namdal Nybygg Bilveg m m m m m Nybygg traktorveg kl m m m m m Nybygg traktorveg kl m m m m m Opprusting m m m m Kombinert nybygg og m opprusting Traktorveg kl 7: Solid veg med tilførte bærelagsmasser, bæresterk Traktorveg kl 8: Enkel veg med lokale masser, ofte bæresvak Opprusting er hovedsakelig utbedring av gamle bilveger, eller oppgradering fra traktorveg til bilveg. Kombinert opprusting og nybygg er hovedsaklig opprusting av gamle bilveger som blir forlenget med ny traktorveg. Her mangler fordeling mellom opprusting og nybygg når det gjelder lengde

9 1 Hovedplan skogsveier Namdalseid kommune Bilde: Fra skogsdrift ved Holderen i Verran, 2009 foto: Jan Olsen Utarbeidet av Bård Håvard Viken i samarbeid med Midtre Namdal samkommune og Fylkesmannen i Nord Trøndelag

10 2 Innhold side 1. Bakgrunn 3 2. Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Definisjon og bruk av hovedplan Planstatus Prosess i kommunen fram til ferdig produkt 5 3. Anvendte metoder 3.1 Registrering av eksisterende og fremtidige skogsveier Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Innhenting av skoglige ressursdata Innhenting av miljødata Økonomiske parametere 7 4. Sentrale trekk ved skogbruket i kommunen Nøkkeltall for skogbruket Beskrivelse av terrengforhold Eierforhold og eiendomsstruktur Hogst, veibygging og skogkultur siste 10 år Eksisterende skogsveier Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Flaskehalser på det offentlige veinett Miljøverdier i skogene i kommunen Kulturminner Reindrift Skogsveier og anna bruk av veien 13 5 Mål og strategi Handlingsprogram Planlagte tiltak Oppsummering 19 7 Kart. 21

11 3 1. Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008), som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter.utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging Helt konkret er det satt oppet mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, sefig.1.i fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt og ca. 30% av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggendee for kostnadsiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene, sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa.

12 4 2. Innledning 2.1Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er, som omtalt ovenfor,hovedårsakentil at det nå blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket.andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv ( ).Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket, Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet 2 veiledere for utføring av arbeidet.veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. I Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk er det satt opp som klar målsetting å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri. Det er skissert tiltak om å bidra til å øke avvirkningen i regionen gjennom å følge opp skogkartleggingen som er gjennomført, og avklare hvordan en eventuelt kan nå disse driftsmessig. Dette innebærer også fokus på vegplaner og samarbeidstiltak mellom skogbrukere. Videre skal det stimuleres til avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag vises det til at analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en langt høgere avvirkning enn det nivå det ligger på i dag.en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, har etter initiativ fra skogindustrien i fylket, utarbeidet en tiltaksplan for å øke avvirkningen fra Nord-Trøndelag. De har satt som viktige prioriterte punkt blant annet tiltak som øker tilgjengeligheten av skog, vegbygging, ny driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag viser tilat det i fylket ble bygd et stort antall skogsveger på tallet. Senere avtok aktiviteten betydelig og det ble en dreining fra nybygging til ombygging av eksisterende veger. Mange av de gamle bil- og traktorveiene i landbruket er ikke konstruert for dagens transportutstyr. Sammen med utfordringen som et mildere og våtere klima gir, gjør dette at vi har et omfattende behov for oppgradering, ombygging og fortetting av de gamle landbruksveiene i tiden fremover. I perioden utgjorde ombygging og modernisering om lag 35 % av byggeaktiviteten. Etter den tid har aktiviteten dreid mot ombygging og modernisering og andelen er økt til over 70 %. Nord-Trøndelag har i dag en vegdekning på om lag 8 meter pr hektar produktiv skogsmark. Innlandsfylkene har om lag 12 meter/hektar. Ut fra regionale forhold som store områder med bæresvak mark og bratt og vanskelig terreng, skulle vegtettheten minst være like stor som for innlandsfylkene, for å ha like god arealtilgjengelighet.

13 5 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonellog fremtidsrettet infrastruktur (tilpasset dagens driftsutstyr) for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen.planen skal også til dels synliggjøre miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen.synliggjøring av potensialet for verdiskapinger sentralt i planen, i tillegg til den positive klimagevinsten et aktivt skogbruk gir. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktiveskogarealeteksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivetsom følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 2.3Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan(temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen.hovedplanen vilikke være juridisk bindende fordi denikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er altså ikke en gjennomføringsplan, men en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har biståtti arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Det er gjennomført endel møter, både for å orientere om arbeidet og for å få innspill.det ble i forkant av arbeidet sendt brev til alle skogeierne med ønske om innspill til nye veier og andre infrastukturtiltak. Innspill er vurdert og innarbeidet i planen. Kommunen har også kommet med en del forslag til nye tiltak. Disse forslaga er sendt ut til berørte skogeiere, og tiltak er innarbeidet i planen etter nye innspill fra skogeierne. Høringsparter har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og Skogeierlaget i kommunen.

14 6 3. Anvendte metoder 3.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase.Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale.disse basene danner kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i denne hovedplanen. Det vises for øvrig til Veileder 1 som er utarbeidet i regi av Kystskogbruket der de skogfaglege vurderinger fremgår.fremtidige skogsveier er først tegna på manuskart og deretter digitalisert.for planlagte tiltak gir Veileder 2 bl.a. skogfaglige råd. 3.2Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 9 stk geografiske områder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, elver og fjorder. Det kan også være en bygdevis inndeling.for å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast horisontal avstand fra veilinjen ( buffer ).Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 3.3 Innhenting av skogligeressursdata Oversiktsdata kan alternativt hentes fra skogbruksplaner (Splan), satelittdata (SAT-SKOG) eller arealressurskart (AR5). I Namdalseid kommuneneer dataene hentet frasatelittdata (SAT- SKOG) og arealressurskart (AR5). 3.4 Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vasssdrag, villmarkspregede naturområder (INON),naturtypekartlegging, viltkartlegging, artsdatabanken og arealer med annen spesiell miljøstatussomer tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning. Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. Registrerte kulturminner finnes på kulturminnebasen Askeladden. 3.5 Økonomiske parametre En økonomisk vurdering av hver enkelt veg er utført og er viktig m.a. ved bergning av verdiskaping i kommunen. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkeltanlegg ved søknad om tilskudd til

15 7 bygging Byggekostnad Byggekostnad(kr/m) for aktuell veger er baser på erfaringstall for tilsvarendevegklasser i kommunen Gjennomsnittlig tømmerpris Gjennomsnittlig tømmerpris er brutto salgspris for aktuelt tømmer i dekningsområdet til vegen. Denne brutto salgspris samsvarer med verdiskapingsfaktor 1, - se under, da brukt som et snitt for kommunen for å kunne beregne verdiskapingstall for kommunen. 4. Sentrale trekk ved skogbruket i Namdalseid kommune Det er betydelig skogressurser i kommunene i Midtre Namdal. Det er avvirket mye første del av siste 20-årsperiode. Generelt har avvirkningen gått ned fra 1990-tallet. Til dels er det utfordringer å finne nok tømmer til industrien nå en periode fremover, inntil kulturskogen blir hogstmoden. Fra Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ser vi at Midtre Namdals andel av skogavvirkningen i fylket var høyere i 1999 (10,3 %) enn i 2004 (8,9 %). Fra 2004 til 2007 har total avvirkning i fylket gått opp med 21 % til omkring m3 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen). I samme periode har avvirkningen i Midtre Namdal gått opp med 50 % til m3. Det har vært en jevn årlig økning fra bunnen i Midtre Namdals andel av avvirkningen i fylket har dermed gått opp til 11 % i I 2008 var avvirkningen m3 i Midtre Namdal. Siste 5 år har den årlige avvirkningen i gjennomsnitt vært m3. I perioden 1998 til 2005 gikk planteaktiviteten ned med hele 76 prosent til planter. Dette var et historisk bunnivå, og aktiviteten har siden tredobla seg fra dette nivået fram til idag.siste 5 år har det blitt planta i gjennomsnitt planter pr år i Midtre Namdal.

16 8 4.1Nøkkeltall for skogarealet Tabell 1. Skogareal fordelt på bonitet og treslag. Kilde: AR5 Område Totalt areal (inkl vann) (daa) Produkti vt skogarea l (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar 1.Statland Tøttdal- Altin Sandmasslia Fosslia_ Åsneset Gryta- Brørsheia Furudalen Fautgården -Elda Tjønnåsen- Vålåvatnet Fjellbygda _Rørvatnet Bland ing Lauv Sum komm ) omfatter produktiv og uproduktiv skog Namdalseid har skogbruksplan fra , men det er nå ny skogbruksplan under utarbeidelse. Ifølge denne skogbruksplanen fra , samt data fra oversiktsplan for skogbruk vedtatt i 1997, har kommunen et produktivt skogareal på totalt dekar. Av dette arealet ble det beregnet at 49 % var i hkl. 4 og 5. Tabell 2. Kubikkmasserfordelt på treslag(skogbruksplandata/oversiktsplan for skogbruk 1997) Gran Furu Lauv Hogstklasse Sum M3 M3 M3 H.kl Tabell 3. Tilvekst fordelt på treslag. Kilde: Splan og oversiktsplan for skogbruk 1997 Gran Furu Lauv Hogstklasse Sum M3 M3 M3 H.kl

17 9 4.2Beskrivelse av terrengforhold Det meste av arealet kan drives helmekanisk, delvis dårlig bæreevne og milde vintrer tilsier at det er behov for en del driftsveger / traktorveger. I enkelte begrensede områder vil det være best egnet med taubanedrift. Spesielt i en del kystnære lier mot sjø. 4.3 Eierforhold og eiendomsstruktur. Skogarealet er fordelt på 220 gårdskogeiere og et større privat firma med tilsammen ca. 70 % av det produktive skogareal, og dette utgjør ca dekar. Resten er Statskog og statsallmenninger med ca dekar. For gårdskogbruket er gjennomsnittsarealet pr bruk på ca 760 dekar. Tabell 4. Eierstruktur i Namdalseid kommune (splan og oversiktsplan for skogbruk 1997) Type skog Antall skogeiere Produktivt skogareal (dekar) Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse (dekar prod skog) Privatskog Firmaskog Statskog Sum Hogst, vegbygging (bil og traktorveier) og skogkultur (planting ungskogpleie) siste 10 år Tabel 5. Skogbruksaktivitet i Namdalseid kommune siste 10 år (kilde: WEB-SKAS) Avvirkning, m Veibygging, m; bilvei traktorvei Planting, ant pl Ungskogpleie, da Årlig skogbruksaktiviteti Namdalseid kommune som et gjennomsnitt på de siste 5 år er avvirkning på m3, planting av planter og utført ungskogpleie på 479 dekar,og ferdigbygd til sammen 800 m skogsbilveg siste 5 år.

18 10 4.5Eksisterende skogsveier For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan definers som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier Tabell 6. Områdevis oversikt over produktivt skogareal innenfor buffer (fast horisontal avstand på 500 meter) for eksisterende skogsveier Omr Navn Eksisterende Uten Sum vegdekning Prod. Prod. Prod. skogareal % skogareal % skogareal % 1 Statland Tøttdal-Altin Sandmasslia Fosslia_Åsneset Gryta-Brørsheia Furudalen Fautgården-Elda Tjønnåsen- Vålåvatnet Fjellbygda_Rørvatnet Sum Tabellen ovenfor viser at det i noen områder er veldig lav veidekning (eks Statland og Sandmasslia). Derfor vil det være behov for nye veier/tiltak for å komme til skogarealene. I andre områder igjen er vegdekningen rimelig bra. I de viktigste skogområdene er imidlertid vegtettheten brukbar. 4.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Kommunen har betydelig antall og km skogsbilveier, jf tab 7. Mange har god standard, men en del av disse er imidlertid i en slik beskaffenhet at det trengs opprusting/ombygging. Ellers er også det offentlige veinettet, og mange private veier, av stor betydning for tømmertransport. En del av disse holder ikke den standard som er nødvendig, og har restriksjoner i forhold til uttransport av tømmer. Det offentlige veinettet i kommunen beskrives nærmere under 4.7.

19 11 Tabell7. Områdevis oversikt over eksisterende veger og offentlige veier - antall meter veg Område Europ a- veger Fylkes veger Komm veger Sum off veger Private veger Skogsbil veger Sum alle veger 1.Statland Tøttdal-Altin Sandmasslia Fosslia_Åsneset Gryta-Brørsheia Furudalen Fautgården-Elda Tjønnåsen- Vålåvatnet Fjellbygda_Rørvat net Sum meter % 4.7Flaskehalser på det offentlige veinettet Det vises til rapport Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010 Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar Prosjektet Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 (rapport fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon, 2003) viser flaskehalser i tømmertransporten, og hvor flaskehalsene befinner seg. Resultatene viser at de kommunale veiene i fylket utgjør 82 % av årlig transportgevinst for skognæringen i fylket år 2010 forutsatt opprusting av dimensjonerende flaskehalser til dagens optimale kjøretøybestemmelser. I Namdalseid er det en viss potensial transportgevinst for skognæringen forutsatt opprusting til dagens optimale vekt- og dimensjonsbestemmelser. Det utgjør kr årlig transportgevinst (kr. 1,60 pr m3). I rapporten er mange vegstrekninger nevnt (derav 5 kommunale veier), men de viktigste er: - XR v766 Sjøhølmoen - XR v766 - Morka - Fv 211 Helbostad - Derås - Rv 17 Sjøåsen-Namos/Namdalseid gr. Tabell 8. Årlig transportgevinst (kr/m3) fordelt på fylkes- og kommuneveier (Tallene hentet fra Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 ) Årlig transportgevinst Årlig volum (m 3 ) Fylkesveier Kommuneveier Sum Kr/ m ,60 I rapporten er det nærmere angitt veistrekning, årlig transportgevinst, lengde, vekt- og dimensjonsbestemmelser. Nye vektgrenser for tømmerbiler gjelder fra 2013, men det er det her ikke regnet på.

20 Miljøverdier i skogen Skogbruksloven av 2005, samt Forskrift om bærekraftig skogbruk fra 2006, gir bestemmelser om hvordan miljøverdier i skogen skal tas hensyn til i skogbehandlingen.forskriften sier at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier i samsvar med bestemmelsene i skogbruksloven. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø1 og nøkkelbiotoperblir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. Det som er kjent av spesielle biologiske verdier i Namdalseid er registret i DN-Naturbasen. Dette gjelder både kystbarskoglokaliteter, verna arealer i kommunen og annet botanisk mangfold. Botanisk mangfold er i hovedsk hentet fra HINT rapporten Botanisk mangfold i Namdalseid kommune, Det er 9 områder som er vernet etter naturvernloven og 2 vassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging. MIS registreringer er foretatt i områdetakst Viltkart oppdatert i Namdalseid har vernskoggrense både mot sjø og fjell. Med vernskog menes det skog som p.g.a. sin beliggenhet opp mot fjellet eller ut mot havet, har så vanskelige foryngelsesforhold eller liten veksterlighet at den kan ødelegges ved mishandling eller feilaktig hogst. På disse arealene skal skogsdrift drives med mindre flater og gjennomhogster, samt at det er meldeplikt til kommunen ved hogst. I forbindelse med verna vassdrag (Årgårdsvassdraget og Aursundavassdraget) henvises til egne planer. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Kartet viser freda areal i kommunen. Blant annet er det freda tre naturreservat med vernetema barskog (Øyenskavlen, Flåbekkåsen og Finnvollvatnet). I tillegg er det foreslått vern av flere naturreservat. Det er til sammen 86 kystgranskog-lokaliteter i MNR. I Namdalseid kommune er det 26 lokaliteter hvorav 1 er fredet. For de lokalitetene som ikke er fredet, er det meldeplikt til kommunen dersom det skal hogges i området. Krav om miljøhensyn ved avvirkning over verneskoggrensen, i lokaliteter med kystgranskog og andre spesielle områder. Krav i form av redusert uttak, igjensetting av lauv og mindreverdig virke, gruppehogst / bledningshogst, igjensetting av monumenttrær osv. Samtlige drifter i lokaliteter med meldeplikt befares av skogoppsynet sammen med skogeier og evt. entreprenør. Kartet viser også inngrepsfrie områder (INON), som er definert som et areal som ligg minimum 1 km frå tyngre, tekniske inngrep. Villmarksprega områder er de områdene som ligger lengst fra tyngre, tekniske inngrep (mer enn 5 km). INON ble etablert som en indikator på utviklingen av arealbruken og status for natur uten tyngre tekniske inngrep i Norge. Det er flere eksempler på hvordan hensynet til INON områder ivaretas i forvaltningen. I "Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket" framgår at det ikke skal gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av "villmarkspregede områder", dvs områder som ligger 5 km eller mer i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep.

21 13 4.9Kulturminner I og med at nybygging, ombygging og opprusting av veger er søknadspliktig, skal kulturminnemyndighetene for samiske og andre kulturminner høres. Det vil si at ingen av vegene i planen kan bygges før berøring av kulturminner er nærmere avklart. Selv om mange kulturminner er registrert, er det alltid muligheter for at et tiltak vil kunne berøre uregistrerte kulturminner. Der det finnes registrerte kulturminner i dekningsområdet for nye vegprosjekt i planen, er dette avkrysset i tabell Reindrift. Alle dekningsområdene for nye vegprosjekt ligger innenfor reinbeiteområder. Områdene kan ha større eller mindre betydning for reindrifta. Vegenes påvirkning på reindrifta er i første rekke økt tilgjengelighet og mulighet for mer forstyrrelse for rein. Dette vil forsterkes ved at en veg kan danne grunnlag for utbygging av hytter og annen aktivitet. Mulige påvirkninger må vurderes i hver enkelt sak. Konflikter og muligheter for å sette vilkår vil avklares i samråd med reindriftsinteressene under realitetsbehandling av det enkelte prosjekt Skogsveier og friluftsliv Skogens tilgjengelighet og infrastruktur er helt avgjørende for hvor mange som besøker skogen. Dette er dokumentert i en rapport fra Skog og Landskap (Gundersen 2004). Samme institutt skriver i en noe senere rapport (Gundersen og Nyeggen 2007) at av et totalt skogbesøk på ca 200 millioner i Norge kan det anslås at ca halvparten av disse benytter skogsvegen til deler av skogbesøket.verdien av dette er ennå ikke beregnet i Norge men det må antas at dette representerer et betydelig antall helsekroner. Rapporten påpeker at det trengs en svært differensiert tilrettelegging avhengig befolkningsgrunnlaget i nærområdet. I denne sammenheng er man godt dekket i alle kommunene i Midtre Namdal. Det er gode utgangspunkt for turer i skog og fjell. 5 Mål og strategier Felles mål for Midtre Namdal-kommunene: Midtre Namdal har en klar målsetting om å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri (Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ). Som tiltak er blant annet stimulering av avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 etter utførte prioriterte tiltak ( m3 i snitt siste 5 år) Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet

22 14 Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt å bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/fokus på drift i bratt terreng Økt fokus på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes) Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur.

23 15 6. Handlingsprogam Namdalseid kommune er delt inn i 9 områder, derav område 3 og 6 (Sandmasslia og Furudalen) der det ikke er foreslått nye veier/tiltak. Det er foreslått nye traktorveier i de fleste andre områdene, mens det bare er foreslått bygd 2 nye bilveier. Veidekningen varierer mye i mange av områdene, avhengig av blant annet terrengforhold og skogens beskaffenhet. For mange av de områdene det er foreslått nye tiltak er det i dag rimelig langt til bilveg og delvis bratt terreng. I noen områder er det aktuelt med delvis levering av tømmer til vassdrag. I hovedsak er skogen i kommunen godt utnyttet, der mye av den lettest tilgjengelige gammelskogen er tatt ut. Skogsveinettet i Namdalseid kommune er i stor del av kommunen bra utbygd, men det mangler både noen få bilveier og noen flere traktorveier for å nå til områder med hogstmoden skog. Delvis vil transporten til bilvei bli rimelig lang for flere slike områder med gjenstående hogstmoden skog, men kvantum og terrenget i endel slike områder medfører at nybygging av bilveg ikke blir lønnsomt. Det er behov for opprusting av en del eksisterende skogsbilveier i Namdalseid. Opprusting av 10 bilveier (totalt ca 24 km) er lagt inn som behov i hovedplanen. Når det gjelder traktorveier så er behov lagt inn i planen med til sammen ca 12 prosjekt med til sammen ca 10 km. I tillegg kommer en rekke tiltak som er kombinert ombygging av eksisterende veier og nybygging av traktorveier, jf tabell 11. Skal man utnytte det meste av hogstmoden skog, må tilgjengeligheten til skogen økes ved hjelp av skogsbilveier. På grunn av de krevende terrengforholdene mange steder vil bygging av skogsbilvei ofte være en tung investering, og traktorveier vil fortsatt i mange tilfeller være det beste alternativet. Flaskehalser på offentlig veinett bør det ses nærmere på, for å sette inn tiltak for å fjerne de viktigste flaskehalsene, jf tab 8. I tabellene går det frem lønnsomhet i hvert enkelt veganlegg ut fra veilengde, en standard veibyggekostnad lagt inn, m3-masser i dekningsområdet mv. Beregningene av veitrase og dekningsområde vil i hovedplanen være rimelig grov, og er ikke detaljplanlagt slik det må gjøres ved oppstart av videre planlegging av vegprosjektet. Kubikkmassene i dekningsområdet er hentet fra data fra satellitt-takst, og det er ikke lagt inn oppdateringer i forhold til tilvekst. I samarbeid med kommunen og skogbruksleder er det anslått areal der det er avvirket etter takst innenfor veiens dekningsområde, og ut fra det justert stående kubikkmasse. Dette vil selvsagt kun være et grovt anslag. Derfor vil disse anvisningene i tabellen være svært grov, og kun være et veiledende grunnlag for videre planlegging. Derfor kan lønnsomheten i veganleggene i prioritering mellom veganlegg også kun være et grovt utgangspunkt.

24 Planlagte tiltak Tabell 9. Oversikt over planlagte tiltak - vegdata, ressursdata og økonomiske data Omr nr Deknomr nr Veg nr Tiltak lengde, m Teknisk vegkl Dokumenterte miljøverdier Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Gran Furu Lauv Sum % Justert kubikmasse Økonomiske parametre Vegkostnad Nytte kostnad 5) Sleping over 1 1 vann Nei Ombygg vkl Nybygg vkl Nei Sleping Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg flerevkl8, ny lunnepl Ja 0 Ombygg vkl 3, vkl 8+lunnepl og Nei T 79, T 76 snupl S 26 Ombygg vkl Nei Ombygg vkl 8, Nybygg vkl Ja Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Ja , S 30 Ombygging 3 Nei snuplass vkl S 31 Ombygg 3 Nei snuplass vkl S 61 Ombygg vkl Nei 0

25 S 33 Ombygg vkl Ja Giltveien Ombygg vkl 3 Ca Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei Ombygg vkl Ja Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei 8 4 Nybygg vkl Nei og S 72 Ny snuplass vkl Nei 8 6 T 202 Ombygg og ny 1011 Nei vkl Ombygg vkl Nei S 66 Ombygg vkl Ja 9 3 S 33 Ombygg vkl Nei 9 4 T 185 Ombygg vkl 3 og 8 3) Skogbruksplandata, deknings prosent 4) SAT-SKOG: eldre skog; m3-masser innenfor dekn.omr. 5) Nytte kostnad med skogfond Nei Nytte/kostnadsfaktoren i Økonomiske parametre i tabell 9 kommer ut av et regneark utviklet av Midt-Norsk Skogsenter. Hvis faktoren er over 1,0 er tiltaket lønnsomt ved bruk av skogfond. Mange usikre faktorer er med i beregningen, så faktoren er bare i en viss grad egnet for å vurdere de ulike tiltak i kommunen i forhold til hverandre. Nytte/-kostnadsberegningen må beregnes mer konkret og nøyaktig ved en konkret søknad om vegbygging. I tabellen er mange tiltak ikke lønnsomme utfra denne faktoren, men hvis tilskudd regnes inn vil langt flere planlagte tiltak bli lønnsomme. I tabell 9 er det ikke beregnet kostnader på tiltak som har med ombygging eller kombinerte tiltak ombygging/nybygging da dette vil være svært vanskelig å anslå. Derfor er det heller ikke regnet på lønnsomhet (nytte/kostnad) på disse planlagte tiltak.

26 18 Tabell 10. Oversikt over miljøverdier, kulturminner og spesielle reindrifselementer i deknings områdene Registrerte Vernet Kulturminner Deknnr MIS INON Vernskog Andre vassdrag Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder 1.1 x 2.1 x 2.2 x x 2.3 x x 2.5 x 4.1 x x x 4.2 x x 4.3 x x x 4.4 x x x 5.1 x 5.2 x x 7.2 x x 7.3 x x 8.1 x x x 8.2 x x 9.1 x 9.2 x 9.3 x 9.4 x

27 19 Tabell 11. Sammendrag fra Tabell 9 for planlagte tiltak Tiltak Veglengde (meter) Volum (m 3 ) Kostnad Kr Nybygging vkl ? Nybygging vkl Nybygging vkl Kombinert Nybygg og Ombygging ? Ombygging ? Sum Kubikkmasse som sokner til en del planlagte veier/tiltak (spesielt ombyggingstiltak) kommer ikke frem i utført analysen (jf tab9), slik at oversikten i tabell 11 vil ikke gi et riktig bilde da dissekubikkmassene ikke er med. Kombinerte tiltak under tabell 11 er hovedsakelig ombygging av skogsbilveier som ikke holder tilfredsstillende standard eller oppklassifisering av eksisterende traktorveier til bilveier, og nye traktorveier i forlengelsen. 6.2 Oppsummering Avvirkningskvantumet i kommunen fremover vil nødvendigvis være avhengig av hva som blir investert i bygging av nye veier og ombygging/opprusting av eksisterende veier som ikke holder mål i forhold til uttransport. Mye av den mest tilgjengelige hogstmodne skogen er avvirket, og det blir vanskeligere å finne hogstmoden skog som sokner til eksisterende veier. Kubikkmasser som er innenfor dekningsområde til planlagte nye veier og kombinerte tiltak ombygging/nybygging er noe usikkert, da mange tiltak ikke har fått beregnet m3-masser i dekningsområdet. De m3-masser som er med i beregningen og som er med i dekningsområdene for nye tiltak er på ca m3. Hvis alle foreslåtte tiltak gjennomføres må en kunne anta at avvirkningen i kommunen vil øke. Om ingen av foreslåtte tiltak blir gjennomført må en anta at avvirkningen i kommunen går ned. En del av kubikkmassen kan tas ut ved lengre terrengtransport og utkjøring på dårlige skogsbilveier. Avvirkning uten brukbar veidekning vil medføre økte driftskostnader for skogeier, og gjør en eventuell framtidig vei i området mindre lønnsom. Selv om planen blir gjennomført med utbygging av alle foreslåtte tiltak vil 51 % av kommunens produktive skogareal ikke ha veidekning utfra beregningen (jf tabell 12). Disse områdene vil omfatte mange forskjellige skogområder med ulik lønnsomhet i forhold til avvirkning. En del vil være marginale områder, delvis med lav bestokning på lav bonitet. Andre områder vil ha behov for ny vei eller andre infrastruktur-tiltak for å gjøre de tilgjengelig, mens andre områder igjen vil ligge relativt nært vei. Dette fordi dekningsområdet for eksisterende veier er regnet ut fra en

28 20 buffer med 500 meters rekkevidde. I mange tilfeller vil eksisterende vei fange opp skogområder som ligger lengre fra veikant. Derfor vil en del av disse områdene pr i dag ha tilfredsstillende veidekning, der det ligger til rette for avvirkning. Noen områder som ikke inngår i planen ligger langt fra vei og er pr i dag tilgjengelige, og kan gi lønnsom drift med gode tilskuddsordninger for lang transport eller andre tiltak. Innenfor alle områdene vil det være mange mindre bestand eller områder med hogstmoden skog som egner seg best for manuell drift pga beliggenhet og kvantum mv. For slike områder vil spesielle virkemidler/tilskuddsordninger for manuell drift og ev andre virkemidler for vanskelig terreng/lang transport være viktige for at avvirkning skal kunne skje. Det bør også nevnes at det ikke er lagt inn buffer for riks-og fylkesveier, slik at alle m3- masser inntil disse regnes for ikke å ha adkomst. Dette pga at i mange tilfeller er det dårlig med avkjørsler/lunneplasser mv inntil veiene. Men i praksis har jo mye av denne m3-massen i realiteten god adkomst; kanskje med bare enkle tiltak. Tabell 12 viser at kun i område 4 Fosslia-Åsnesetmedfører planlagte tiltak en stor andel produktiv skog gis veidekning. I andre områder igjen medfører ikke planlagte tiltak store virkninger på dekningen. Fremdeles vil det ut fra denne beregningen komme ut store areal uten veidekning etter gjennomføring av planlagte tiltak. Som nevnt ovenfor sier vel ikke dette direkte at skogen ikke har adkomst, men veidekningen vil i mange tilfeller være lite tilfredsstillende. I tabell 13 er det under planlagte tiltak grovt trukket fra det som er avvirket etter takst, mens kubikkmasser under eksisterende veier ikke er korrigert i forhold til avvirkning etter takst. Flere planlagte tiltak/veger har ikke fått beregnet dekningsområde i analysen, så derfor er m3-massen noe ufullstendig i tabell 9, 11 og 13. Tabell 12 Areal, fordelt etter kategorier på geografiske områder(produktiv skog) Eksisterende veger Planlagte veger Ikke planlagt i perioden Totalt Nr Navn areal, daa % areal, daa % areal, daa % areal, daa % 1 Statland Tøttdal-Altin Sandmasslia Fosslia_Åsneset Gryta-Brørsheia Furudalen Fautgården-Elda Tjønnåsen- 8 Vålåvatnet Fjellbygda_Rørvatnet Sum

29 21 Tabell 13. Kubikkmasse, fordelt etter kategorier på geografiske områder Område Eksisterende veger* Planlagte tiltak Ikke planlagt i perioden Nr Navn volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % 1 Statland Tøttdal-Altin ? 3 Sandmasslia Fosslia_Åsneset ? 5 Gryta-Brørsheia ? 6 Furudalen Fautgården-Elda Tjønnåsen- 8 Vålåvatnet ? 9 Fjellbygda_Rørvatnet ? Sum ? *Eksisterende veger står for område/volum som dekkes av eksisterende vegnettet.. SAT-SKOG: eldre skog Totalt 7. Kart Kartet er utarbeidet av kommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Kartet er tilgjengelig på Aktuelt innhold; -eksisterende og planlagte skogsvegier - bonitet og hogstklasser - dekningsområder - vernskoggrenser - dokumenterte miljøverdier - INON over 5 km fra inngrep - kraftledninger - annet

30 1 Hovedplan skogsveier Namsoskommune Bilde: Fra skogsdrift ved Holderen i Verran, 2009 foto: Jan Olsen Utarbeidet av Bård Håvard Viken i samarbeid med Midtre Namdal samkommune og Fylkesmannen i Nord Trøndelag

31 2 Innholdsfortegnelse side 1. Bakgrunn 3 2. Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Definisjon og bruk av hovedplan Planstatus Prosess i kommunen fram til ferdig produkt 5 3. Anvendte metoder 3.1 Registrering av eksisterende og fremtidige skogsveier Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Innhenting av skogligeressursdata Innhenting av miljødata Økonomiske parametre 7 4. Sentrale trekk ved skogbruket i kommunen Nøkkeltall for skogbruket Beskrivelse av terrengforhold Eierforhold og eiendomsstruktur Hogst, veibygging og skogkultur siste 10 år Eksisterende skogsveier Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Flaskehalser på det offentlige veinett Miljøverdier i skogene i kommunen Kulturminner Reindrift 4.11 Skogsveier og anna bruk av veien 13 5 Mål og strategi Handlingsprogram Planlagte tiltak Oppsummering 22 7 Kart. 24

32 3 1. Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter.utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, sefig.1.i fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt og ca 30% av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggendee for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa.

33 4 2. Innledning 2.1Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er som omtalt ovenfor hovedårsaken til at det nå blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket.andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv ( ).Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket, Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet 2 veiledere for utføring av arbeidet.veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. I Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk er det satt opp som klar målsetting å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri. Det er skissert tiltak om å bidra til å øke avvirkningen i regionen gjennom å følge opp skogkartleggingen som er gjennomført, og avklare hvordan en eventuelt kan nå disse driftsmessig. Dette innebærer også fokus på vegplaner og samarbeidstiltak mellom skogbrukere. Videre skal det stimuleres til avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag vises det til at analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en langt høgere avvirkning enn det nivå det ligger på i dag.en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, har etter initiativ fra skogindustrien i fylket, utarbeidet en tiltaksplan for å øke avvirkningen fra Nord-Trøndelag. De har satt som viktige prioriterte punkt blant annet tiltak som øker tilgjengeligheten av skog, vegbygging, ny driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag viser tilat det i fylket ble bygd et stort antall skogsveger på tallet. Senere avtok aktiviteten betydelig og det ble en dreining fra nybygging til ombygging av eksisterende veger. Mange av de gamle bil- og traktorveiene i landbruket er ikke konstruert for dagens transportutstyr. Sammen med utfordringen som et mildere og våtere klima gir, gjør dette at vi har et omfattende behov for oppgradering, ombygging og fortetting av de gamle landbruksveiene i tiden fremover. I perioden utgjorde ombygging og modernisering om lag 35 % av byggeaktiviteten. Etter den tid har aktiviteten dreid mot ombygging og modernisering og andelen er økt til over 70 %. Nord-Trøndelag har i dag en vegdekning på om lag 8 meter pr hektar produktiv skogsmark. Innlandsfylkene har om lag 12 meter/hektar. Ut fra regionale forhold som store områder med bæresvak mark og bratt og vanskelig terreng, skulle vegtettheten minst være like stor som for innlandsfylkene, for å ha like god arealtilgjengelighet.

34 5 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonellog fremtidsrettet infrastruktur (tilpasset dagens driftsutstyr) for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen.planen skal også til dels synliggjøre miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen.synliggjøring av potensialet for verdiskapinger sentralt i planen, i tillegg til den positive klimagevinsten et aktivt skogbruk gir. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktiveskogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivetsom følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 2.3Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan (temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen.hovedplanen vil ikke være juridisk bindende fordi denikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er altså ikke en gjennomføringsplan, men en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har bistått i arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Det er gjennomført endel møter, både for å orientere om arbeidet og for å få innspill. Det ble i forkant av arbeidet sendt brev til alle skogeierne med ønske om innspill til nye veier og andre infrastrukturtiltak. Innspill er vurdert og innarbeidet i planen. I 2008 ble det gjennomført et arbeid i Overhalla og Namsos der stående skog i hogstklasse 4 og 5 ble analysert med tanke på tilgjengelighet. Konklusjonene var at disse gjenstående gammelskog-områdene står svært spredt over hele skogarealet. Det er få større konsentrerte områder med mye gammelskog, og det er i stor grad hogd i de lettest tilgjengelige områdene. Det er hogd svært lite av gammelskogen på lav bonitet. Relativt mye av gammelskogen som står igjen står i bratt terreng. Arbeidet viste at det er en del områder der det er behov for nye skogsbilveger, men i hovedsak er det nok størst behov for nye traktorveier. De største sammenhengende områdene med gammelskog ble valgt ut (28 områder i Overhalla og 47 områder i Namsos). Disse områdene er vurdert videre i arbeidet med hovedplanen. I de fleste av områdene tilgjengeligheten var dårlig, er det skissert behov for nye veier eller andre tiltak.

35 6 Etter at berørte skogeiere har gitt innspill til disse og andre nye tiltak kommunen har foreslått, er dette vurdert og innarbeidet i hovedplanen. Noen områder er befart med tanke på vurdering av veitrasé og mulighet for å gi hogstmoden skog økt tilgjengelighet via ny vei eller på andre måter. Høringsinstanser har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og Skogeierlaget i kommunen. 3. Anvendte metoder 3.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase.Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale.disse basene danner kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i denne hovedplanen. Det vises for øvrig til Veileder 1 som er utarbeidet i regi av Kystskogbruket der de skogfaglege vurderinger fremgår.fremtidige skogsveier er først tegna på manuskart og deretter digitalisert.for planlagte tiltak gir Veileder 2 bl.a. skogfaglige råd. 3.2Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 9 geografiskeområder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, elver og fjorder. Det kan også være en enbygdevis inndeling. For å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast horisontal avstand fra veilinjen ( buffer ). Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 3.3 Innhenting av skogligeressursdata Oversiktsdata kan alternativt hentes fra skogbruksplaner (Splan), satelittdata (SAT-SKOG) eller arealressurskart (AR5). I Namsos kommuneer dataene hentet fra alle disse kildene. 3.4 Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON), naturtypekartlegging, viltkartlegging, artsdatabanken og arealer med

36 7 annen spesiell miljøstatussomer tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning.det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. Registrerte kulturminner finnes på kulturminnebasen Askeladden. 3.5 Økonomiske parametre En økonomisk vurdering av hver enkelt veg er utført og er viktigm.a. ved beregning av verdiskaping i kommunen. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkeltanlegg ved søknad om tilskudd til bygging Byggekostnad Byggekostnad(kr/m) for aktuell veger er basert på erfaringstall for tilsvarendevegklasser i kommunen Gjennomsnittlig tømmerpris Gjennomsnittlig tømmerpris er brutto salgspris for aktuelt tømmer i dekningsområdet til vegen. Denne brutto salgspris samsvarer med verdiskapingsfaktor 1, - se under, da brukt som et snitt for kommunen for å kunne beregne verdiskapingstall for kommunen. 4. Sentrale trekk ved skogbruket inamsos kommune Det er betydelig skogressurser i kommunene i Midtre Namdal. Det er avvirket mye første del av siste 20-årsperiode. Generelt har avvirkningen gått ned fra 1990-tallet. Til dels er det utfordringer å finne nok tømmer til industrien nå en periode fremover, inntil kulturskogen blir hogstmoden. Fra Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ser vi at Midtre Namdals andel av skogavvirkningen i fylket var høyere i 1999 (10,3 %) enn i 2004 (8,9 %). Fra 2004 til 2007 har total avvirkning i fylket gått opp med 21 % til omkring m3 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen). I samme periode har avvirkningen i Midtre Namdal gått opp med 50 % til m3. Det har vært en jevn årlig økning fra bunnen i Midtre Namdals andel av avvirkningen i fylket har dermed gått opp til 11 % i I 2008 var avvirkningen m3 i Midtre Namdal. Siste 5 år har den årlige avvirkningen i gjennomsnitt vært m3. I perioden 1998 til 2005 gikk planteaktiviteten ned med hele 76 prosent til planter. Dette var et historisk bunnivå, og aktiviteten har siden tredobla seg fra dette nivået fram til idag. Siste 5 år har det blitt planta i gjennomsnitt planter pr år i Midtre Namdal.

37 8 4.1Nøkkeltall for skogarealet Tabell 1. Skogareal fordelt på bonitet og treslag. Kilde: AR5 Område Totalt areal (inkl vann) (daa) Produkt ivt skogare al (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar 1.Otterøya Elvalandet Hoddøya Botnan Vemundvik Hemna/ Stangaråa Klinga/Spill um Flakk/Reitan Bangdal/ Aursundli Bland ing Sum komm ) omfatter produktiv og uproduktiv skog Lauv Tabell 2. Kubikkmasser fordelt på bonitet. Kilde; kun Splan privateiendommene 2) Prod. skogareal (daa) Andel i h.kl. IV og V (%) Stående m 3 i h.kl III, IV og V (m 3 ) Bonitetsfordeling - i stående kubikkmasse (%) S H M L ) skogbruksplandata dekker deler av kommunen Tabell 3. Tilvekst fordelt på treslag(kun skogbruksplandata) Gran Furu Lauv Anna treslag Hogstklasse Sum M3 M3 M3 M3 H.kl Namsos har en skogtakst over private skogeiendommer fra Totalt areal produktiv privatskog på ca dekar. En del av skogen er av ulike årsaker tatt ut av prognosene, og av de gjenværende dekar som er tatt med i prognosene er 11 % høg bonitet, 59 % middels bonitet og 30 % lav bonitet. Av dette skogarealet er hele 49 % i hogstklasse 4 og 5,

38 9 men så mye som 49 % av dette arealet igjen er på lavbonitet. Taksten viser at stående kubikkmasse totalt er ca 1,57 mill m3. Tilveksten anslås til ca m3. Vernskogarealene både mot fjell og sjø utgjør en stor del av det produktive skogarealet i kommunen, og på disse arealene skal skogsdrift drives med mindre flater og gjennomhogster. Nå er det til dels utfordrende å finne tilfredsstillende kvantum tilgjengelig hogstmoden skog. 4.2Beskrivelse av terrengforhold Berggrunnen består av grunnfjell, gneis og granitt, og store deler av kommunens areal består av fjell med tynt jordsmonn. Disse arealene er for det meste bevokst med lavproduktiv furuskog. Næringstilgang fra forvitret fjell er liten. Den beste skogsmarka finnes på leir- og moreneavsetninger som det finnes mye av både i Klinga og i Vemundvik. Israndavsetninger finnes både i Klinga og Vemundvik. De indre delene av Bangdalen har på grunn av grusavsetninger gode forutsetninger for bygging av skogsveier. Klimaet i Namsos er typisk kystklima, med milde vintre og kjølige, regnfulle somre. Terrengforholdene er preget av grunnfjell med liten forvitring, og kommunen har således mye bratt og vanskelig terreng. 4.3 Eierforhold og eiendomsstruktur. Tabell 4. Eierstruktur i Namsos kommune Type skog Antall skogeiere(landbr.registeret) Produktivt skogareal (dekar) (skogbruksplaner) Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse (dekar prod skog) Privatskog Kommuneskog Statskog Firmaskog 1 (Namdal Bruk) Sum Hogst, vegbygging (bil og traktorveier) og skogkultur (planting ungskogpleie) siste 10 år Tabel 5. Skogbruksaktivitet i Namsos kommune siste 10 år (kilde: WEB-SKAS) Avvirkning, m Veibygging, m; bilvei traktorvei Planting, ant pl Ungskogpleie, da

39 10 Årlig skogbruksaktivitet i Namsos kommune som et gjennomsnitt på de siste 5 år er avvirkning på m3, planting av planter og utført ungskogpleie på 533 dekar, og til sammen ferdigstilt 1340 m skogsbilveg siste 5 år. 4.5Eksisterende skogsveier For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier Tabell 6. Områdevis oversikt over produktivt skogareal innenfor buffer (fast horisontal avstand på 500 meter) for eksisterende skogsveier Område Navn Eksisterende Uten vegdekning Sum Prod. Prod. Prod. skogareal % skogareal % skogareal % 1 Otterøya Elvalandet Hoddøya Botnan Vemundvik Hemna/Stangaråa Klinga/Spillum Flakk/Reitan Bangdal/Aursundli Sum Tabellen ovenfor viser at det er stor forskjell på veidekningen mellom områdene. I sørligere deler av kommunen (omr 7-9) er det brukbart utbygd veinett, der eksisterende veier gir relativt bra dekning av skogarelene sammenlignet med en del andre områder der til dels veidekning for produktiv skog mangler helt. 4.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Kommunen har betydelig antall og km skogsbilveier. Mange har god standard, men en del av disse er imidlertid i en slik beskaffenhet at det trengs opprusting/ombygging. Ellers er også det offentlige veinettet, og mange private veier, av stor betydning for tømmertransport. En del av disse holder ikke den standard som er nødvendig, og har restriksjoner i forhold til uttransport av tømmer. Det offentlige veinettet i kommunen beskrives nærmere under 4.7.

40 11 4.7Flaskehalser på det offentlige veinettet Det vises til rapport Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010 Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar Prosjektet Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 (rapport fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon, 2003) viser flaskehalser i tømmertransporten, og hvor flaskehalsene befinner seg. Resultatene viser at de kommunale veiene i fylket utgjør 82 % av årlig transportgevinst for skognæringen i fylket år 2010 forutsatt opprusting av dimensjonerende flaskehalser til dagens optimale kjøretøybestemmelser. I Namsos er det relativt stort potensial transportgevinst for skognæringen forutsatt opprusting til dagens optimale vekt- og dimensjonsbestemmelser. Det utgjør kr årlig transportgevinst (kr. 10,10 pr m3). I rapporten er mange vegstrekninger nevnt (derav 15 kommunale veier), men de viktigste er: - Bergum - Foss - Romstad - Solem - XRv17/Bangsund bru - Flakk - FV 464 Sørenget XRv769 - Bergum - RV 17 Namdalseid gr. - Bangsund bru Tabell 7. Områdevis oversikt over eksisterende bilveger og offentlige veger - antall meter veg Område Europaveger Fylkes veger Komm veger Sum off veger Private veger Skogsbil veger Sum alle veger 1.Otterøya Elvalandet Hoddøya Botnan Vemundvik Hemna/ Stangaråa Klinga/Spillum Flakk/Reitan Bangdal/ Aursundli meter Sum % Tabell 8. Årlig transportgevinst (kr/m3) fordelt på fylkes- og kommuneveier (Tallene hentet fra Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 ) Årlig transportgevinst Årlig volum (m 3 ) Fylkesveier Kommuneveier Sum Kr/ m ,10 I rapporten er det nærmere angitt veistrekning, årlig transportgevinst, lengde, vekt- og dimensjonsbestemmelser og om det er registrert flaskehalser på det offentlige vegnettet

41 12 Nye vektgrenser for tømmerbiler gjelder fra 2013, men det er det her ikke regnet på. 4.8 Miljøverdier i skogen Skogbruksloven av 2005, samt Forskrift om bærekraftig skogbruk fra 2006, gir bestemmelser om hvordan miljøverdier i skogen skal tas hensyn til i skogbehandlingen. Forskriften sier at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier i samsvar med bestemmelsene i skogbruksloven. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø1 og nøkkelbiotoperblir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. I Namsos utgjør vernskogarealene både mot fjell og sjø en stor del av det produktive arealet. Med vernskog menes det skog som p.g.a. sin beliggenhet opp mot fjellet eller ut mot havet, har så vanskelige foryngelsesforhold eller liten veksterlighet at den kan ødelegges ved mishandling eller feilaktig hogst. På disse arealene skal skogsdrift drives med mindre flater og gjennomhogster, samt at det er meldeplikt til kommunen ved hogst. Det er til sammen 86 kystgranskog-lokaliteter i MNR. Namsos har 28 lokaliteter hvorav 2 er fredet. For de lokalitetene som ikke er fredet, er det meldeplikt til kommunen dersom det skal hogges i området. I kommunen er det krav om miljøhensyn ved avvirkning over verneskoggrensen, i lokaliteter med kystgranskog og andre spesielle områder. Krav i form av redusert uttak, igjensetting av lauv og mindreverdig virke, gruppehogst / bledningshogst, igjensetting av monumenttrær osv. Samtlige drifter i lokaliteter med meldeplikt befares av skogoppsynet sammen med skogeier og evt. entreprenør. Miljøregistreringer (MIS) i skog inngår i dag som et ledd i utarbeidelse av skogbruksplaner. MIS-registreringer er gjennomført i Namsos. Kartlegging av naturtyper er gjennomført, og dekker til en viss grad skogarealene. Kartet viser freda areal i kommunen. Blant annet er det freda 6 naturreservat med vernetema barskog (Almdalen-Ekorndalen, Dølaelva, Landfallvika, Spillumsbekken, Fosnes prestegård og Røyklibotnet). Verna vassdrag i Namsos: Salsvassdraget og Aursunda. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Kartet viser også inngrepsfrie områder (INON), som er definert som et areal som ligger minimum 1 km frå tyngre, tekniske inngrep. Villmarksprega områder er de områdene som ligger lengst fra tyngre, tekniske inngrep (mer enn 5 km). INON ble etablert som en indikator på utviklingen av arealbruken og status for natur uten tyngre tekniske inngrep i Norge. Det er flere eksempler på hvordan hensynet til INON områder ivaretas i forvaltningen. I "Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket" framgår at det ikke skal gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av "villmarkspregede områder", dvs, områder som ligger 5 km eller mer i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep.

42 13 4.9Kulturminner I og med at nybygging, ombygging og opprusting av veger er søknadspliktig, skal kulturminnemyndighetene for samiske og andre kulturminner høres. Det vil si at ingen av vegene i planen kan bygges før berøring av kulturminner er nærmere avklart. Selv om mange kulturminner er registrert, er det alltid muligheter for at et tiltak vil kunne berøre uregistrerte kulturminner. Der det finnes registrerte kulturminner i dekningsområdet for nye vegprosjekt i planen, er dette avkrysset i tabell Reindrift. Alle dekningsområdene for nye vegprosjekt ligger innenfor reinbeiteområder. Områdene kan ha større eller mindre betydning for reindrifta. Vegenes påvirkning på reindrifta er i første rekke økt tilgjengelighet og mulighet for mer forstyrrelse for rein. Dette vil forsterkes ved at en veg kan danne grunnlag for utbygging av hytter og annen aktivitet. Mulige påvirkninger må vurderes i hver enkelt sak. Konflikter og muligheter for å sette vilkår vil avklares i samråd med reindriftsinteressene under realitetsbehandling av det enkelte prosjekt Skogsveier og friluftsliv Skogens tilgjengelighet og infrastruktur er helt avgjørende for hvor mange som besøker skogen. Dette er dokumentert i en rapport fra Skog og Landskap (Gundersen 2004). Samme institutt skriver i en noe senere rapport (Gundersen og Nyeggen 2007) at av et totalt skogbesøk på ca 200 millioner i Norge kan det anslås at ca halvparten av disse benytter skogsvegen til deler av skogbesøket.verdien av dette er ennå ikke beregnet i Norge men det må antas at dette representerer et betydelig antall helsekroner. Rapporten påpeker at det trengs en svært differensiert tilrettelegging avhengig av befolkningsgrunnlaget i nærområdet. I denne sammenheng er man godt dekket i alle kommunene i Midtre Namdal. Det er gode utgangspunkt for turer i skog og fjell. 5 Mål og strategier Felles mål for Midtre Namdal-kommunene: Midtre Namdal har en klar målsetting å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri (Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ). Som tiltak er blant annet stimulering av avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 etter utførte prioriterte tiltak ( m3 i snitt siste 5 år) Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet

43 14 Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/fokus på drift i bratt terreng Økt fokus på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes) Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur.

44 15 6. Handlingsprogam Namsos kommune er delt inn i 9 områder. I område 1-7 er det hovedsakelig bygging av nye traktorveier som anses aktuelt, mens i område 8 og 9 er det også en del planlagte tiltak som går på nye og opprusting av bilveier. Veidekningen varierer mye i mange av områdene, avhengig av blant annet terrengforhold og skogens beskaffenhet. For mange av de områdene det er foreslått nye tiltak er det i dag rimelig langt til bilveg og delvis bratt terreng. I noen områder er det aktuelt med delvis levering av tømmer til sjø. Skogsveinettet i Namsos kommune er i deler av kommunen bra utbygd, mens det i andre områder er dårlig veidekning. Men også i de viktigste skogområdene mangler både en del bilveier og traktorveier for å nå til områder med hogstmoden skog. Delvis vil transporten til bilvei bli rimelig lang for flere slike områder med gjenstående hogstmoden skog, men kvantum og terrenget i endel slike områder medfører at nybygging av bilveg ikke blir lønnsomt. Det er behov for opprusting av en del eksisterende skogsbilveier i Namsos. Opprusting av 9 bilveier og to bruer er lagt inn som behov i hovedplanen på til sammen 19 km. Behovet for nye bilveier for å øke tilgjengelighet for til dels nye områder er lagt inn med bare 5 nye bilvei-prosjekt (13 km). Når det gjelder traktorveier så er behov lagt inn i planen med til sammen 37 prosjekt på til sammen 43 km. Skal man utnytte det meste av hogstmoden skog, må tilgjengeligheten til skogen økes ved hjelp av skogsbilveier. På grunn av de krevende terrengforholdene mange steder vil bygging av skogsbilvei ofte være en tung investering, og traktorveier vil fortsatt i mange tilfeller være det beste alternativet. Langs kystlinjen er det mange skogområder med en del hogstmoden skog, men vanskelige terrengforhold og delvis marginalt potensielt hogstkvantum gjør bygging av bilvei ulønnsomt. Her vil i endel tilfeller gjøre sjølevering av tømmer svært aktuelt. For to områder (omr 3 Hoddøya og omr 6 Hemna/Stangaråa) vil levering til sjø og sleping trolig være det eneste alternativ. Flaskehalser på offentlig veinett er rimelig stort i kommunen. Her vil det være store utfordringer å ta tak i, spesielt på kommunale veier. I tabellene går det frem lønnsomhet i hvert enkelt veianlegg ut fra veilengde, en standard veibyggekostnad lagt inn, m3-masser i dekningsområdet mv. Beregningene av veitrase og dekningsområde vil i hovedplanen være rimelig grov, og er ikke detaljplanlagt slik det må gjøres ved oppstart av videre planlegging av veiprosjektet. Kubikkmassene i dekningsområdet er hentet fra skogbrukstakst fra 1997, og det er ikke lagt inn oppdateringer i forhold til tilvekst. I samarbeid med kommunen og skogbruksleder er det anslått areal der det er avvirket etter takst innenfor veiens dekningsområde, og ut fra det justert stående kubikkmasse. Dette vil selvsagt kun være et grovt anslag. Derfor vil disse anvisningene i tabellen være svært grov, og kun være et veiledende grunnlag for videre planlegging. Derfor kan lønnsomheten i veianleggene i prioritering mellom veianlegg også kun være et grovt utgangspunkt.

45 Planlagte tiltak Tabell 9. Oversikt over planlagte tiltak - vegdata, ressursdata og økonomiske data Omr nr Deknomr nr Veg nr Tiltak lengde, m Teknisk vegkl Dokumenterte miljøverdier Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Gran Furu Lauv Sum % Justert kubikmasse Økonomiske parametre Vegkostnad Nytte kostnad 5) Nybygg vkl 7 og Nei , sleping Nybygg vkl 7, Nei bratt terreng ,91 Nybygg vkl 7, Nei lunneplass, bratt terreng ,80 Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Ja , Sleping i sjø Nei Sleping i sjø Nei Sleping i sjø Nei Nybygg vkl Nei ,25 Bratt terreng, Nei 1 10 veibehov? Bratt terreng, Nei 1 11 veibehov? Bratt terreng, 1 12 veibehov? Ja Nybygg vkl 8, bru 1 13 og lunneplass Ja 2 1 Nybygg vkl Nei ,06

46 Nybygg vkl 7 og sleping Nei 2 3 Nybygg vkl Nei ,22 Nybygg vkl 8 og Nei 2 4 T52 opprusting vkl Sleping Nei Nybygg vkl Nei ,74 Nybygg vkl 8 og Nei ny lunneplass , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei 4 5 T17, T 18 Nybygg og Nei opprusting vkl T20 Nybygg og Nei opprusting vkl Nybygg vkl Nei 5 1 Nybygg vkl 7, ev Nei bilvei et stykke ,69 5 2* 39 Ombygg vkl Nei 5 2* Nybygg vkl * 36 Modernisering Nei vkl Taubane Nei * Nybygg vkl Nei (dekn.omr delvis i Overhalla ikke med her) Modernisering Ja 5 6 Nybygg vkl Nybygg vkl Nei (sjøleveranse) ,40

47 Nybygg vkl Nei Nybygg og Nei ombygging Nybygg og Nei ombygging 5 11 Nybygg vkl Nei 6 1** Nybygg vkl foruts. veib. Ja ,66 inntil. Ev sleping 7 1 Nybygg vkl og Ja , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl 7, Ja ,63 bratt terreng Taubane, til eks. Ja traktorvei 8 1 Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Ombygg vkl Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei , Vinsjing. Bratt Nei terreng, ev behov for vei? S86, 87,88 Ombygging bilvei 3 og Nei 6311 Nybygg vkl S94, T207 Ombygging, og ny snuplass Nei 9 1 Nybygg vkl Ja ,15

48 Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Ja , Ombygg vkl Nei Nybygg vkl Nei , Ombygg vkl Ja Taubane, ev Nei traktorvei 9 8 S108 Ombygg vkl Nei 9 9 S122 Ombygg vkl Nei 9 10 S118 Ombygg vkl Nei 9 11 Opprustn Nei Lisselvbrua Opprustn Nei Spjøtv.bekkbru Opprustn. bru over Bogna v Strandfossen 15? 7 Nei *Berører område tilbudt for frivillig vern i 2013 **Område med verneverdier, noe areal oppkjøpt av miljødirektoratet 3) Skogbruksplandata, deknings prosent 4) Skogbruksplan: hkl 4 og 5; SAT-SKOG: eldre skog; m3-masser innenfor dekn.områdene 5) Nytte kostnad med skogfond Nytte/kostnadsfaktoren i Økonomiske parametre i tabell 9 kommer ut av et regneark utviklet av Midt-Norsk Skogsenter. Hvis faktoren er over 1,0 er tiltaket lønnsomt ved bruk av skogfond. Mange usikre faktorer er med i beregningen, så faktoren er bare i en viss grad egnet for å vurdere de ulike tiltak i kommunen i forhold til hverandre. Nytte/-kostnadsberegningen må beregnes mer konkret og nøyaktig ved en konkret søknad om vegbygging. I tabellen er mange tiltak ikke lønnsomme utfra denne faktoren, men hvis tilskudd regnes inn vil langt flere planlagte tiltak bli lønnsomme. I tabell 9 er det ikke beregnet kostnader på tiltak som har med ombygging eller kombinerte tiltak ombygging/nybygging da dette vil være svært vanskelig å anslå. Derfor er det heller ikke regnet på lønnsomhet (nytte/kostnad) på disse planlagte tiltak.

49 20 Tabell 10. Oversikt over miljøverdier, kulturminner og spesielle reindrifselementer i deknings områdene Registrerte Vernet kulturminner Deknnr MIS INON Vernskog Andre vassdrag Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder 1.1 x 1.2 x x 1.3 x 1.4 x x 1.5 x x 1.6 x x x 1.7 x x 1.8 x x 1.9 x x 1.10 x 1.11 x x 1.12 x x 1.13 x x x 2.1 x 2.3 x x 3.1 x x 4.1 x x x 4.2 x x 4.3 x x 5.1 x x 5.2 x x 5.3 x x 5.4 x x 5.5 x x 5.6 x x x 5.7 x x

50 x 6.1 x x x 7.1 x x x 7.2 x x 7.3 x 7.4 x x 7.5 x x 8.2 x 8.3 x x 8.4 x 8.5 x x 8.6 x x 8.7 x 9.1 x x x x 9.2 x x x x 9.3 x x x 9.4 x x x 9.5 x x 9.6 x x 9.7 x 9.8 x 9.9 x Tabell 11. Sammendrag fra Tabell 9 for planlagte tiltak Tiltak Veglengde (meter) Volum (m 3 ) Kostnad Kr Nybygging vkl Nybygging vkl Nybygging vkl Kombinert Nybygg og Ombygging

51 22 (alle veiklasser) Ombygging Sum Kubikkmasse som sokner til en del planlagte veier/tiltak (spesielt ombyggingstiltak) kommer ikke frem i utført analysen (jf tab9), slik at oversikten i tabell 11 vil ikke gi et riktig bilde da disse kubikkmassene ikke er med. Kombinerte tiltak under tabell 11 er hovedsakelig ombygging av skogsbilveier som ikke holder tilfredsstillende standard eller oppklassifisering av eksisterende traktorveier til bilveier, og nye traktorveier i forlengelsen. 6.2 Oppsummering Avvirkningskvantumet i kommunen fremover vil nødvendigvis være avhengig av hva som blir investert i bygging av nye veier og ombygging/opprusting av eksisterende veier som ikke holder mål i forhold til uttransport. Mye av den mest tilgjengelige hogstmodne skogen er avvirket, og det blir vanskeligere å finne hogstmoden skog som sokner til eksisterende veier. Kubikkmasser som er innenfor dekningsområde til planlagte nye veier og kombinerte tiltak ombygging/nybygging er på ca m3 i h.kl. 4 og 5. I tillegg kommer kubikkmasser som sokner til veier der det er behov for ombygging, der analysen ikke gir noen god oversikt over kubikkmassene. Med full utbygging i forhold til planen vil avvirkningen i kommunen kunne øke betydelig. Hvis bare halvparten av kubikkmassen tas ut etter fullføring av alle tiltakene vil selv dette gi m3 pr år i en 8-årsperiode. Om ingen av foreslåtte tiltak blir gjennomført må en anta at avvirkningen i kommunen går ned. En del av kubikkmassen kan tas ut ved lengre terrengtransport og utkjøring på dårlige skogsbilveier. Avvirkning uten brukbar veidekning vil medføre økte driftskostnader for skogeier, og gjør en eventuell framtidig vei i området mindre lønnsom. Selv om planen blir gjennomført med utbygging av alle foreslåtte tiltak vil 44 % av kommunens produktive skogareal ikke ha veidekning utfra beregningen (jf. tabell 12). Disse områdene vil omfatte mange forskjellige skogområder med ulik lønnsomhet i forhold til avvirkning. En del vil være marginale områder, delvis med lav bestokning på lav bonitet. Andre områder vil ha behov for ny vei eller andre infrastruktur-tiltak for å gjøre de tilgjengelig, mens andre områder igjen vil ligge relativt nært vei. Dette fordi dekningsområdet for eksisterende veier er regnet ut fra en buffer med 500 meters rekkevidde. I mange tilfeller vil eksisterende vei fange opp skogområder som ligger lengre fra veikant. Derfor vil en del av disse områdene pr i dag ha tilfredsstillende veidekning, der det ligger til rette for avvirkning. Noen områder som ikke inngår i planen ligger langt fra vei og er pr i dag tilgjengelige, og kan gi lønnsom drift med gode tilskuddsordninger for lang transport eller andre tiltak. Innenfor alle områdene vil det være mange mindre bestand eller områder med hogstmoden skog som egner seg best for manuell drift pga beliggenhet og kvantum mv. For slike områder vil spesielle virkemidler/tilskuddsordninger for manuell drift og ev andre virkemidler for vanskelig terreng/lang transport være viktige for at avvirkning skal kunne skje. Det bør også nevnes at det ikke er lagt inn buffer for riks-og fylkesveier, slik at alle m3-

52 23 masser inntil disse regnes for ikke å ha adkomst. Dette pga at i mange tilfeller er det dårlig med avkjørsler/lunneplasser mv inntil veiene. Men i praksis har jo mye av denne m3-massen i realiteten god adkomst; kanskje med bare enkle tiltak. Totalt gis 14 % av den produktive skogen veidekning/adkomst hvis alle planlagte tiltak settes i verk. Tabell 12 viser at i mange områder medfører planlagte tiltak en stor andel produktiv skog gis veidekning. I andre områder igjen medfører ikke planlagte tiltak store virkninger på dekningen. Fremdeles vil det ut fra denne beregningen komme ut store areal uten veidekning etter gjennomføring av planlagte tiltak. Som nevnt ovenfor sier vel ikke dette direkte at skogen ikke har adkomst, men veidekningen vil i mange tilfeller være lite tilfredsstillende. I Namsos kommune vil videre utredninger for å se på løsninger med levering av tømmer til sjø og transport med lekter være svært aktuelt. I tabell 13 er det under planlagte tiltak grovt trukket fra det som er avvirket etter takst, mens kubikkmasser under eksisterende veier ikke er korrigert i forhold til avvirkning etter takst. Tabell 12 Areal, fordelt etter kategorier på geografiske områder(produktiv skog) Eksisterende veger Planlagte veger Ikke planlagt i perioden Totalt Nr Navn areal, daa % areal, daa % areal, daa % areal, daa % 1 Otterøya Elvalandet Hoddøya Botnan Vemundvik Hemna/Stangaråa Klinga/Spillum Flakk/Reitan Bangdal/Aursundli Sum

53 24 Tabell 13. Kubikkmasse, fordelt etter kategorier på geografiske områder (bare for fylkesoversikt?) Område Eksisterende veger* Planlagte tiltak Ikke planlagt i perioden Nr Navn volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % 1 Otterøya Elvalandet Hoddøya Botnan Vemundvik Hemna/Stangaråa Klinga/Spillum Flakk/Reitan Bangdal/Aursundli Sum ) *Eksisterende veger står for område/volum som dekkes av eksisterende vegnettet. Skogbruksplan: hkl 4 og 5; SAT-SKOG: eldre skog Totalt 7. Kart Kartet er utarbeidet av kommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Kartet er tilgjengelig på Aktuelt innhold; -eksisterende og planlagte skogsveger - bonitet og hogstklasser - dekningsområder - vernskoggrenser - dokumenterte miljøverdier - INON over 5 km fra inngrep - kraftledninger - annet

54 1 Hovedplan skogsveier Fosneskommune Bilde: Fra skogsdrift ved Holderen i Verran, 2009 foto: Jan Olsen

55 2 Innhold side 1. Bakgrunn 3 2. Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Definisjon og bruk av hovedplan Planstatus Prosess i kommunen fram til ferdig produkt 5 3. Anvendte metoder 3.1 Registrering av eksisterende og fremtidige skogsveier Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Innhenting av skoglige ressursdata Innhenting av miljødata Økonomiske parametere 7 4. Sentrale trekk ved skogbruket i kommunen Nøkkeltall for skogbruket Beskrivelse av terrengforhold Eierforhold og eiendomsstruktur Hogst, veibygging og skogkultur siste 10 år Eksisterende skogsveier Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Flaskehalser på det offentlige veinett Miljøverdier i skogene i kommunen Kulturminner Reindrift Skogsveier og anna bruk av veien 13 5 Mål og strategi Handlingsprogram Planlagte tiltak Oppsummering 20 7 Kart. 22

56 3

57 4 1. Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, - legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter.utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, sefig.1.i fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt og ca. 30% av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggendee for kostnadsiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa.

58 5 2. Innledning 2.1Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er som omtalt ovenfor hovedårsaken til at det nå blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket.andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv ( ).Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket, Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet 2 veiledere for utføring av arbeidet.veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. I Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk er det satt opp som klar målsetting å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri. Det er skissert tiltak om å bidra til å øke avvirkningen i regionen gjennom å følge opp skogkartleggingen som er gjennomført, og avklare hvordan en eventuelt kan nå disse driftsmessig. Dette innebærer også fokus på vegplaner og samarbeidstiltak mellom skogbrukere. Videre skal det stimuleres til avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag vises det til at analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en langt høgere avvirkning enn det nivå det ligger på i dag.en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, har etter initiativ fra skogindustrien i fylket, utarbeidet en tiltaksplan for å øke avvirkningen fra Nord-Trøndelag. De har satt som viktige prioriterte punkt blant annet tiltak som øker tilgjengeligheten av skog, vegbygging, ny driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag viser tilat det i fylket ble bygd et stort antall skogsveger på tallet. Senere avtok aktiviteten betydelig og det ble en dreining fra nybygging til ombygging av eksisterende veger. Mange av de gamle bil- og traktorveiene i landbruket er ikke konstruert for dagens transportutstyr. Sammen med utfordringen som et mildere og våtere klima gir, gjør dette at vi har et omfattende behov for oppgradering, ombygging og fortetting av de gamle landbruksveiene i tiden fremover. I perioden utgjorde ombygging og modernisering om lag 35 % av byggeaktiviteten. Etter den tid har aktiviteten dreid mot ombygging og modernisering og andelen er økt til over 70 %. Nord-Trøndelag har i dag en vegdekning på om lag 8 meter pr hektar produktiv skogsmark. Innlandsfylkene har om lag 12 meter/hektar. Ut fra regionale forhold som store områder med bæresvak mark og bratt og vanskelig terreng, skulle vegtettheten minst være like stor som for innlandsfylkene, for å ha like god arealtilgjengelighet. 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen

59 6 Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonellog fremtidsrettet infrastruktur (tilpasset dagens driftsutstyr) for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen.planen skal også til dels synliggjøre miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen.synliggjøring av potensialet for verdiskapinger sentralt i planen, i tillegg til den positive klimagevinsten et aktivt skogbruk gir. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktiveskogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivetsom følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 2.3Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan(temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen.hovedplanen vil ikke være juridisk bindende fordi denikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er altså ikke en gjennomføringsplan, men en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har biståtti arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Det er gjennomført endel møter, både for å orientere om arbeidet og for å få innspill. Det ble i forkant av arbeidet sendt brev til alle skogeierne med ønske om innspill til nye veier og andre infrastukturtiltak. Innspill er vurdert og innarbeidet i planen.kommunen har også kommet med en del forslag til nye tiltak. Disse forslaga er sendt ut til berørte skogeiere, og tiltak er innarbeidet i planen etter nye innspill fra skogeierne. Noen områder er befart med tanke på vurdering av veitrasé og mulighet for å gi hogstmoden skog økt tilgjengelighet via ny vei eller på andre måter. Høringsparter har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og Skogeierlaget i kommunen. 3. Anvendte metoder

60 7 3.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase.Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale.disse basene danner kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i denne hovedplanen. Det vises for øvrig til Veileder 1 som er utarbeidet i regi av Kystskogbruket der de skogfaglege vurderinger fremgår.fremtidige skogsveier er først tegna på manuskart og deretter digitalisert.for planlagte tiltak gir Veileder 2 bl.a. skogfaglige råd. 3.2Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 5 stk geografiskeområder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, elver og fjorder. Det kan også være en bygdevis inndeling.for å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast horisontal avstand fra veilinjen ( buffer ).Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand(buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 3.3 Innhenting av skogligeressursdata Oversiktsdata kan alternativt hentes fra skogbruksplaner (splan), satelittdata (satskog) eller arealressurskart (AR5). I Fosnes kommuneer dataene hentet frasatelittdata og arealressurskart. 3.4 Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON), naturtypekartlegging, viltkartlegging, artsdatabanken ogarealer med annen spesiell miljøstatus som er tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning. Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. Registrerte kulturminner finnes på kulturminnebasen Askeladden. 3.5 Økonomiske parametre En økonomisk vurdering av hver enkelt veg er utført og er viktig m.a. ved beregning av verdiskaping i kommunen. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkeltanlegg ved søknad om tilskudd til bygging.

61 8 (Kystskogbruket utvikler i samarbeid med Skog og Landskap en modell for beregning av nytte/kostnad (N/K tall). Denne er ikke klar enda og inntil videre kan kubikkmasser nyttes for prioritering mellom anlegg.) 3.5.1Byggekostnad Byggekostnad(kr/m) for aktuell veger er baser på erfaringstall for tilsvarendevegklasser i kommunen Gjennomsnittlig tømmerpris Gjennomsnittlig tømmerpris er brutto salgspris for aktuelt tømmer i dekningsområdet til vegen. Denne brutto salgspris samsvarer med verdiskapingsfaktor 1, - se under, da brukt som et snitt for kommunen for å kunne beregne verdiskapingstall for kommunen. 4. Sentrale trekk ved skogbruket ifosnes kommune Det er betydelig skogressurser i kommunene i Midtre Namdal. Det er avvirket mye første del av siste 20-årsperiode. Generelt har avvirkningen gått ned fra 1990-tallet. Til dels er det utfordringer å finne nok tømmer til industrien nå en periode fremover, inntil kulturskogen blir hogstmoden. Fra Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ser vi at Midtre Namdals andel av skogavvirkningen i fylket var høyere i 1999 (10,3 %) enn i 2004 (8,9 %). Fra 2004 til 2007 har total avvirkning i fylket gått opp med 21 % til omkring m3 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen). I samme periode har avvirkningen i Midtre Namdal gått opp med 50 % til m3. Det har vært en jevn årlig økning fra bunnen i Midtre Namdals andel av avvirkningen i fylket har dermed gått opp til 11 % i I 2008 var avvirkningen m3 i Midtre Namdal. Siste 5 år har den årlige avvirkningen i gjennomsnitt vært m3. I perioden 1998 til 2005 gikk planteaktiviteten ned med hele 76 prosent til planter. Dette var et historisk bunnivå, og aktiviteten har siden tredobla seg fra dette nivået fram til idag. Siste 5 år har det blitt planta i gjennomsnitt planter pr år i Midtre Namdal.

62 9 4.1Nøkkeltall for skogarealet Tabell 1. Skogareal fordelt på bonitet og treslag. Kilde: AR5 Område Totalt areal (inkl vann) (daa) Produktivt skogareal (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar 1.Jøa Elvalandet Vest for Vassleia Salsnes Firma Albert Collet Bland ing Lauv Sum komm ) omfatter produktiv og uproduktiv skog Det utarbeides nå skogbruksplaner for det private skogarealet i Fosnes kommune, men ennå er ikke arbeidet ferdig bearbeidet. Inntil videre foreligger det da ingen helhetlig takst som viser boniteter, kubikkmasser og tilvekst for hele kommunen. Landbrukstellingen 1979 antyder en fordeling på den produktive skogen i Fosnes kommune på 6 % høg bonitet, 33 % middels bonitet og 61 % lav bonitet. En fototakst over alle gårdsskogene, inkludert kommuneskog, utarbeidet i 1992 viser at stående kubikkmasse for disse skogene er ca m3 barskog. Stående kubikkmasse hos firma Albert Collett er anslått til ca m3. Tilveksten anslås til ca m3, hvorav en stor del er tilvekst i ungskog og ikke drivbart areal. Kommunen har en del ikke drivbart areal, som befinner seg i områdene sør for Salvatnet, samt i fjellbandet og i bratt terreng mot sjø ellers i kommunen. Vernskogarealene utgjør en stor del av det produktive skogarealet i kommunen. 4.2Beskrivelse av terrengforhold Berggrunnen består av grunnfjell, gneis og granitt, og store deler av kommunens areal består av bart fjell og fjell med tynt jordsmonn. Den beste skogsmarka finnes på leir- og moreneavsetninger. Israndavsetninger finnes flere steder i kommunen, med Salsnesavsetningen som den desidert største. På Jøa finnes store myrområder som delvis er grøftet og tilplantet med skog. Klimaet i Fosnes er typisk kystklima, med milde vintre og kjølige, regnfulle somre. Terrengforholdene er også preget av grunnfjell med liten forvitring, og kommunen har således mye bratt og vanskelig terreng. Unntaket er Salsnesområdet hvor morene og israndavsetninger har bygd opp et jevnt og lettdrevet terreng.

63 Eierforhold og eiendomsstruktur. Tabell 2: Eierstruktur i Fosnes kommune (skogeiere med mer enn 25 dekar skog) Type Antall skogeiere Produktivt skogareal (dekar) skog Privatskog Firmaskog Firma Albert Collett eier mye av skogen i kommunen, og er en aktiv skogeier og eiendomsforvalter. 4.4 Hogst, vegbygging (bil og traktorveier) og skogkultur (planting ungskogpleie) siste 10 år Tabel3. Skogbruksaktivitet i Fosnes kommune siste 10 år (kilde: WEB-SKAS) Avvirkning, m Veibygging, m; bilvei traktorvei 1950 Planting, ant pl Ungskogpleie, da Årlig skogbruksaktiviteti Fosnes kommune som et gjennomsnitt på de siste 5 år er avvirkning på943 m3, planting av planter og utført ungskogpleie på 443 dekar, men ingen ferdigstilt veibyggingsprosjekt. 4.5Eksisterende skogsveier For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter. Dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier Tabell 4. Områdevis oversikt over produktivt skogareal innenfor buffer (fast horisontal avstand på 500 meter) for eksisterende skogsveier Område Navn Eksisterende Uten vegdekning Sum Prod. Prod. Prod. skogareal % skogareal % skogareal % 1 Jøa Elvalandet Vest for Vassleia Salsnes Firma Albert Collet Sum

64 11 Tabellen ovenfor viser at det ikke for noen av områdene er brukbar veidekning. For store deler av kommunen er det i hovedsak store utfordringer med bratt terreng ned mot sjø og vassdrag, og store områder av kommunens skogarealer fremstår som utilgjengelig. 4.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Kommunen har betydelig antall og km skogsbilveier. Mange har god standard, men en del av disse er imidlertid i en slik beskaffenhet at det trengs opprusting/ombygging. Ellers er også det offentlige veinettet, og mange private veier, av stor betydning for tømmertransport. Det offentlige veinettet i kommunen beskrives nærmere under 4.7. Tabell5. Områdevis oversikt over eksisterende bilveger og offentlige veger - antall meter veg Område Europ a- veger Fylkes veger Komm veger Sum off veger Private veger Skogsbil veger Sum alle veger 1.Jøa Elvalandet Vest for Vassleia Salsnes Firma Albert Collet 0 Sum meter % Flaskehalser på det offentlige veinettet Det vises til rapport Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010 Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar Prosjektet Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 (rapport fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon, 2003) viser flaskehalser i tømmertransporten, og hvor flaskehalsene befinner seg. Resultatene viser at de kommunale veiene i fylket utgjør 82 % av årlig transportgevinst for skognæringen i fylket år 2010 forutsatt opprusting av dimensjonerende flaskehalser til dagens optimale kjøretøybestemmelser. For offentlige veier i Fosnes kommune er kun Rv 776 fra kommunegrensa Fosnes/Høylandet- Skrøyvstad nevnt med en mindre årlig transportgevinst. Tabell 6. Årlig transportgevinst (kr/m3) fordelt på fylkes- og kommuneveier (Tallene hentet fra Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 ) Årlig transportgevinst Årlig volum (m 3 ) Fylkesveier Kommuneveier Sum Kr/ m Nye vektgrenser for tømmerbiler gjelder fra 2013, men det er det her ikke regnet på.

65 Miljøverdier i skogen Skogbruksloven av 2005, samt Forskrift om bærekraftig skogbruk fra 2006, gir bestemmelser om hvordan miljøverdier i skogen skal tas hensyn til i skogbehandlingen.forskriften sier at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier i samsvar med bestemmelsene i skogbruksloven. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø1 og nøkkelbiotoperblir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. I kommunen er det krav om miljøhensyn ved avvirkning over verneskoggrensen, i lokaliteter med kystgranskog og andre spesielle områder. Krav i form av redusert uttak, igjensetting av lauv og mindreverdig virke, gruppehogst / bledningshogst, igjensetting av monumenttrær osv. Samtlige drifter i lokaliteter med meldeplikt befares av skogoppsynet sammen med skogeier og evt. entreprenør. Fosnes har 6 lokaliteter som omfattes av meldeplikt for kystgranskog. All skog på Jøa, Elvalandet og de ytre delene av Salen er klassifisert som vernskog. Øst for Andbudalen/ Breivika gjeler dette all skog som ligger høgere enn 150 m.o.h. Miljøregistreringer (MIS) i skog inngår i dag som et ledd i utarbeidelse av skogbruksplaner. MIS er ikke gjennomført i Fosnes fordi det ikke eksisterer skogbruksplaner, men arbeid med nye skogbruksplaner inkludert miljøregistreringer er nå under utarbeidelse for Fosnes kommune. Kartlegging av naturtyper ble gjennomført i Denne kartleggingen dekker til en viss grad skogarealene. Verna vassdrag i Fosnes: Salsvassdraget. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Kartet viser også inngrepsfrie områder (INON), som er definert som et areal som ligg minimum 1 km frå tyngre, tekniske inngrep. Villmarksprega områder er de områdene som ligger lengst fra tyngre, tekniske inngrep (mer enn 5 km). INON ble etablert som en indikator på utviklingen av arealbruken og status for natur uten tyngre tekniske inngrep i Norge. Det er flere eksempler på hvordan hensynet til INON områder ivaretas i forvaltningen. I "Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket" framgår at det ikke skal gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av "villmarkspregede områder", dvs, områder som ligger 5 km eller mer i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. 4.9Kulturminner I og med at nybygging, ombygging og opprusting av veger er søknadspliktig, skal kulturminnemyndighetene for samiske og andre kulturminner høres. Det vil si at ingen av vegene i planen kan bygges før berøring av kulturminner er nærmere avklart. Selv om mange kulturminner er registrert, er det alltid muligheter for at et tiltak vil kunne berøre uregistrerte kulturminner. Der det finnes registrerte kulturminner i dekningsområdet for nye vegprosjekt i planen, er dette avkrysset i tabell Reindrift. Alle dekningsområdene for nye vegprosjekt ligger innenfor reinbeiteområder. Områdene kan ha større eller mindre betydning for reindrifta. Vegenes påvirkning på reindrifta er i første rekke økt tilgjengelighet og mulighet for mer forstyrrelse for rein. Dette vil forsterkes ved at en veg kan danne grunnlag for utbygging av hytter og annen aktivitet. Mulige påvirkninger

66 13 må vurderes i hver enkelt sak. Konflikter og muligheter for å sette vilkår vil avklares i samråd med reindriftsinteresssene under realitetsbehandling av det enkelte prosjekt Skogsveier og friluftsliv Skogens tilgjengelighet og infrastruktur er helt avgjørende for hvor mange som besøker skogen. Dette er dokumentert i en rapport fra Skog og Landskap (Gundersen 2004) Samme institutt skriver i en noe senere rapport (Gundersen og Nyeggen 2007) at av et totalt skogbesøk på ca 200 millioner i Norge kan det anslås at ca halvparten av disse benytter skogsvegen til deler av skogbesøket.verdien av dette er ennå ikke beregnet i Norge men det må antas at dette representerer et betydelig antall helsekroner. Rapporten påpeker at det trengs en svært differensiert tilrettelegging avhengig befolkningsgrunnlaget i nærområdet. I denne sammenheng er man godt dekket i alle kommunene i Midtre Namdal. Det er gode utgangspunkt for turer i skog og fjell. 5 Mål og strategier Felles mål for Midtre Namdal-kommunene: Midtre Namdal har en klar målsetting om å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri (Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ). Som tiltak er blant annet stimulering av avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 etter utførte prioriterte tiltak ( m3 i snitt siste 5 år) Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt å bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/fokus på drift i bratt terreng Økt fokus på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes)

67 14 Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur.

68 15 6. Handlingsprogam Fosnes kommune er delt inn i fem områder, derav område 5 (Firma Albert Collet). Dette er det klart største og viktigste skogbruksområdet i kommunen. Området består av svært kupert og delvis bratt terreng med store vassdrag med lav vegdekning. Det er kun i dette området det er foreslått nye bilveger for å komme til nye skogområder. For de andre områdene er det kun foreslått nye traktorveier (fortetting av veinettet), da de viktigste skogarealene i stor grad er tilgjengelig med eksisterende bilveger supplert med nye traktorveier. For hele kommunen er det i hovedsak store utfordringer med bratt terreng ned mot sjø og vassdrag, og det vil være svært aktuelt med levering av tømmer til sjø og vassdrag. Tradisjonelt har disse områdene blitt drevet ut med fløyting. Ut fra blant annet dette fremgår store områder av kommunens skogarealer (også etter foreslåtte tiltak) som utilgjengelig, selv om det driftsmessig er mulig å avvirke mange slike områder. Derfor er det store utfordringer for å se på slike muligheter for levering til sjø/vassdrag for å kunne avvirke i slike skogområder. Mange nye traktorveier er lagt inn som nye tiltak, til sammen 27 tiltak på totalt 20 km. Det er behov for opprusting av en del eksisterende skogsbilveier i Fosnes, og dette er lagt inn med 2 km. Behovet for nye bilveier for å øke tilgjengelighet for til dels nye områder er lagt inn med bare 3 nye bilvei-prosjekt (9,5 km). I tillegg kommer en rekke tiltak som er kombinert ombygging av eksisterende veier og nybygging av traktorveier, jf tabell 11. Skal man utnytte det meste av hogstmoden skog, må tilgjengeligheten til skogen økes ved hjelp av skogsbilveier. På grunn av de krevende terrengforholdene mange steder vil bygging av skogsbilvei ofte være en tung investering, og traktorveier vil fortsatt i mange tilfeller være det beste alternativet. Langs kystlinjen er det mange skogområder med en del hogstmoden skog, men vanskelige terrengforhold og delvis marginalt potensielt hogstkvantum gjør bygging av bilvei ulønnsomt. Her vil i endel tilfeller gjøre sjølevering av tømmer svært aktuelt. I tabellene går det frem lønnsomhet i hvert enkelt veianlegg ut fra veilengde, en standard veibyggekostnad lagt inn, m3-masser i dekningsområdet mv. Beregningene av veitrase og dekningsområde vil i hovedplanen være rimelig grov, og er ikke detaljplanlagt slik det må gjøres ved oppstart av videre planlegging av veiprosjektet. Kubikkmassene i dekningsområdet er hentet fra data fra satellitt-takst, og det er ikke lagt inn oppdateringer i forhold til avvirkning og tilvekst. Derfor vil disse anvisningene i tabellen være svært grov, og kun være et veiledende grunnlag for videre planlegging. Derfor kan lønnsomheten i veianleggene i prioritering mellom veianlegg også kun være et grovt utgangspunkt.

69 16 6.1Planlagte tiltak Tabell 7. Oversikt over planlagte tiltak - vegdata, ressursdata og økonomiske data Omr nr Deknomr nr Veg nr Tiltak lengde, m Teknisk vegkl Dokumenterte miljøverdier Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Gran Furu Lauv Sum % Justert kubikmasse Økonomiske parametre Vegkostnad Nytte kostnad 5) 1 1 Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei 1 4 Nybygg vkl Ja 1 5 Nybygg vkl Nei 1 6 Nybygg vkl Nei 1 7 Nybygg vkl Nei 1 8 Nybygg vkl Nei 1 9 Nybygg vkl Nei 1 10 Nybygg vkl Nei 1 11 Nybygg vkl Nei 1 12 Nybygg vkl Nei Nybygg vkl 7, ev Nei kun sleping , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei 2 5 Nybygg vkl Nei 2 6 Nybygg vkl Nei 2 7 Nybygg vkl Nei 2 8 Nybygg vkl Nei

70 Nybygg vkl Nei 3 1 Nybygg vkl Nybygg vkl Ja 5 1 Nybygg vkl Nei , Ombygging Ja 5 3 Nybygg vkl Ombygg vkl Ja Nybygg vkl 3 Ombygg vkl 3 Ombygg vkl 3 Ombygg vkl 3 Ombygg vkl Ja Nybygg vkl Ja , Ombygg vkl Nybygg vkl Ja Nybygg vkl Ja , Ombygg vkl 3 og ny bru Ja Nybygg vkl 3, ev Ja sleping , Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei ,26 3) Skogbruksplandata, deknings prosent 4) SAT-SKOG: eldre skog,, m3-masser innenfor dekn.omr 5) Nytte kostnad med skogfond

71 18 Nytte/kostnadsfaktoren i Økonomiske parametre i tabell 9 kommer ut av et regneark utviklet av Midt-Norsk Skogsenter. Hvis faktoren er over 1,0 er tiltaket lønnsomt ved bruk av skogfond. Mange usikre faktorer er med i beregningen, så faktoren er bare i en viss grad egnet for å vurdere de ulike tiltak i kommunen i forhold til hverandre. Nytte/-kostnadsberegningen må beregnes mer konkret og nøyaktig ved en konkret søknad om vegbygging. I tabellen er mange tiltak ikke lønnsomme utfra denne faktoren, men hvis tilskudd regnes inn vil langt flere planlagte tiltak bli lønnsomme. I tabell 9 er det ikke beregnet kostnader på tiltak som har med ombygging eller kombinerte tiltak ombygging/nybygging da dette vil være svært vanskelig å anslå. Derfor er det heller ikke regnet på lønnsomhet (nytte/kostnad) på disse planlagte tiltak. Tabell 8. Oversikt over miljøverdier, kulturminner og spesielle reindrifselementer i deknings områdene Deknnr MIS Vernet vassdrag INON Vernskog Andre Registrerte kulturminner 1.1 x x 1.2 x 1.3 x 1.4 x x x 1.5 x 1.6 x 1.7 x 1.8 x 1.9 x x 1.10 x 1.11 x 1.12 x 2.1 x x 2.2 x 2.3 x 2.4 x 2.5 x Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder

72 x 2.7 x 2.8 x 2.9 x 5.1 x x x 5.2 x x x 5.3 x x x *5.4 x x x x 5.5 x x x 5.6 x x x 5.7 x x x x **5.9 x x 5.10 x x x x 5.11 x x x 5.12 x x 5.13 x x *Godkjent ett prosjekt nybygg bilveg 2012 **Tett med nøkkelbiotoper MiS ved enden av planlagt veg Tabell 9. Sammendrag fra tabell 7 for planlagte tiltak Tiltak Veglengde (meter) Volum (m 3 ) Kostnad Kr Nybygging vkl Nybygging vkl Nybygging vkl Kombinert Nybygg og Ombygging (alle veiklasser) Ombygging Sum

73 20 Kubikkmasse som sokner til en del planlagte veier/tiltak (spesielt ombyggingstiltak) kommer ikke frem i utført analysen (jf tab9), slik at oversikten i tabell 11 vil ikke gi et riktig bilde da dissekubikkmassene ikke er med. Kombinerte tiltak under tabell 11 er hovedsakelig ombygging av skogsbilveier som ikke holder tilfredsstillende standard eller oppklassifisering av eksisterende traktorveier til bilveier, og nye traktorveier i forlengelsen. 6.2 Oppsummering Avvirkningskvantumet i kommunen fremover vil nødvendigvis være avhengig av hva som blir investert i bygging av nye veier og ombygging/opprusting av eksisterende veier som ikke holder mål i forhold til uttransport. Mye av den mest tilgjengelige hogstmodne skogen er avvirket, og det blir vanskeligere å finne hogstmoden skog som sokner til eksisterende veier. Kubikkmasser som er innenfor dekningsområde til planlagte nye veier og kombinerte tiltak ombygging/nybygging er på ca m3 i eldre skog. I tillegg kommer kubikkmasser som sokner til veier der det er behov for ombygging, der analysen ikke gir noen god oversikt over kubikkmassene. Med full utbygging i forhold til planen vil avvirkningen i kommunen kunne øke betydelig. Hvis bare halvparten av kubikkmassen tas ut etter fullføring av alle tiltakene vil selv dette gi over m3 pr år i en 8-årsperiode. Om ingen av foreslåtte tiltak blir gjennomført må en anta at avvirkningen i kommunen går ned. En del av kubikkmassen kan tas ut ved lengre terrengtransport og utkjøring på dårlige skogsbilveier. Avvirkning uten brukbar veidekning vil medføre økte driftskostnader for skogeier, og gjør en eventuell framtidig vei i området mindre lønnsom. Selv om planen blir gjennomført med utbygging av alle foreslåtte tiltak vil 55 % av kommunens produktive skogareal ikke ha veidekning utfra beregningen (jf. tabell 10). Disse områdene vil omfatte mange forskjellige skogområder med ulik lønnsomhet i forhold til avvirkning. En del vil være marginale områder, delvis med lav bestokning på lav bonitet. Andre områder vil ha behov for ny vei eller andre infrastruktur-tiltak for å gjøre de tilgjengelig, mens andre områder igjen vil ligge relativt nært vei. Dette fordi dekningsområdet for eksisterende veier er regnet ut fra en buffer med 500 meters rekkevidde. I mange tilfeller vil eksisterende vei fange opp skogområder som ligger lengre fra veikant. Derfor vil en del av disse områdene pr i dag ha tilfredsstillende veidekning, der det ligger til rette for avvirkning. Noen områder som ikke inngår i planen ligger langt fra vei og er pr i dag tilgjengelige, og kan gi lønnsom drift med gode tilskuddsordninger for lang transport eller andre tiltak. Innenfor alle områdene vil det være mange mindre bestand eller områder med hogstmoden skog som egner seg best for manuell drift pga beliggenhet og kvantum mv. For slike områder vil spesielle virkemidler/tilskuddsordninger for manuell drift og ev andre virkemidler for vanskelig terreng/lang transport være viktige for at avvirkning skal kunne skje. Det bør også nevnes at det ikke er lagt inn buffer for riks-og fylkesveier, slik at alle m3- masser inntil disse regnes for ikke å ha adkomst. Dette pga at i mange tilfeller er det dårlig med avkjørsler/lunneplasser mv inntil veiene. Men i praksis har jo mye av denne m3-massen i realiteten god adkomst; kanskje med bare enkle tiltak. Tabell 10 viser at i to områder medfører planlagte tiltak en stor andel produktiv skog gis veidekning (Elvalandet og Firma Albert Collet). I andre områder igjen medfører ikke planlagte tiltak store virkninger på dekningen. Fremdeles vil det ut fra denne beregningen komme ut store areal uten veidekning etter gjennomføring av planlagte tiltak. Som nevnt ovenfor sier vel ikke dette direkte at skogen ikke har adkomst, men veidekningen

74 21 vil i mange tilfeller være lite tilfredsstillende.i Fosnes kommune vil videre utredninger for å se på løsninger med levering av tømmer til sjø og transport med lekter være svært aktuelt. En rekke planlagte traktorvei-tiltak som er med i tab 7 kommer ikke med i beregningen her, og derfor gis det liten/ingen utslag på økt tilgjengelig skogareal for flere geografiske områder i tabell 10. I tabell 11 er det ikke korrigert i forhold til avvirkning etter takst.under planlagte tiltak er ev avvirkning i dekningsområdene vurdert, men det er ikke opplysninger om at det er foretatt hogst etter takst. Tabell 10 Areal, fordelt etter kategorier på geografiske områder(produktiv skog) Eksisterende veger Planlagte veger Ikke planlagt i perioden Totalt Nr Navn areal, daa % areal, daa % areal, daa % areal, daa % 1 Jøa Elvalandet Vest for Vassleia Salsnes Firma Albert Collet Sum Tabell 11. Kubikkmasse, fordelt etter kategorier på geografiske områder Område Eksisterende veger* Planlagte tiltak Ikke planlagt i perioden Totalt Nr Navn volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % 1 Jøa Elvalandet Vest for 3 Vassleia ? 4 Salsnes 7 095? 5 Firma Albert Collet Sum *Eksisterende veger står for område/volum som dekkes av eksisterende vegnettet. SAT-SKOG:eldre skog

75 22

76 23 7. Kart Kartet er utarbeidet av kommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Kartet er tilgjengelig på Aktuelt innhold; - eksisterende og planlagte skogsvegier - bonitet og hogstklasser - dekningsområder - vernskoggrenser - dokumenterte miljøverdier - INON over 5 km fra inngrep - kraftledninger - annet

77 1 Hovedplan skogsveier Overhallakommune Bilde: Fra skogsdrift ved Holderen i Verran, 2009 foto: Jan Olsen Utarbeidet av Bård Håvard Viken i samarbeid med Midtre Namdal samkommune og Fylkesmannen i Nord Trøndelag

78 2 Innhold side 1. Bakgrunn 3 2. Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Definisjon og bruk av hovedplan Planstatus Prosess i kommunen fram til ferdig produkt 5 3. Anvendte metoder 3.1 Registrering av eksisterende og fremtidige skogsveier Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Innhenting av skoglige ressursdata Innhenting av miljødata Økonomiske parametere 7 4. Sentrale trekk ved skogbruket i kommunen Nøkkeltall for skogbruket Beskrivelse av terrengforhold Eierforhold og eiendomsstruktur Hogst, veibygging og skogkultur siste 10 år Eksisterende skogsveier Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Flaskehalser på det offentlige veinett Miljøverdier i skogene i kommunen Kulturminner Reindrift 4.11 Skogsveier og anna bruk av veien 13 5 Mål og strategi Handlingsprogram Planlagte tiltak Oppsummering 21 7 Kart. 23

79 3 1. Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, - legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca. 40 milliarder kroner i perioden For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter.utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging. Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innenlands nivå i Norge, sefig.1. I fylkenee langs kysten er terrenget ofte bratt og ca. 30% av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggendee for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignetmed innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa.

80 4 2. Innledning 2.1Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er som omtalt ovenfor hovedårsakentil at det nå blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket.andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv ( ).Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket,fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet 2 veiledere for utføring av arbeidet.veileder Itar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. I Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk er det satt opp som klar målsetting å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri. Det er skissert tiltak om å bidra til å øke avvirkningen i regionen gjennom å følge opp skogkartleggingen som er gjennomført, og avklare hvordan en eventuelt kan nå disse driftsmessig. Dette innebærer også fokus på vegplaner og samarbeidstiltak mellom skogbrukere. Videre skal det stimuleres til avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag vises det til at analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en langt høgere avvirkning enn det nivå det ligger på i dag.en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, har etter initiativ fra skogindustrien i fylket, utarbeidet en tiltaksplan for å øke avvirkningen fra Nord-Trøndelag. De har satt som viktige prioriterte punkt blant annet tiltak som øker tilgjengeligheten av skog, vegbygging, ny driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag viser tilat det i fylket ble bygd et stort antall skogsveger på tallet. Senere avtok aktiviteten betydelig og det ble en dreining fra nybygging til ombygging av eksisterende veger. Mange av de gamle bil- og traktorveiene i landbruket er ikke konstruert for dagens transportutstyr. Sammen med utfordringen som et mildere og våtere klima gir, gjør dette at vi har et omfattende behov for oppgradering, ombygging og fortetting av de gamle landbruksveiene i tiden fremover. I perioden utgjorde ombygging og modernisering om lag 35 % av byggeaktiviteten. Etter den tid har aktiviteten dreid mot ombygging og modernisering og andelen er økt til over 70 %. Nord-Trøndelag har i dag en vegdekning på om lag 8 meter pr hektar produktiv skogsmark. Innlandsfylkene har om lag 12 meter/hektar. Ut fra regionale forhold som store områder med bæresvak mark og bratt og vanskelig terreng, skulle

81 5 vegtettheten minst være like stor som for innlandsfylkene, for å ha like god arealtilgjengelighet. 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonellog fremtidsrettet infrastruktur (tilpasset dagens driftsutstyr) for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen.planen skal også til dels synliggjøre miljømessige konsekvenser av den foreslåtte veibyggingen.synliggjøring av potensialet for verdiskapinger sentralt i planen, i tillegg til den positive klimagevinsten et aktivt skogbruk gir. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktiveskogarealeteksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivetsom følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 2.3Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan(temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen.hovedplanen vilikke være juridisk bindende fordi denikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er altså ikke en gjennomføringsplan, men en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har biståtti arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Det er gjennomført endel møter, både for å orientere om arbeidet og for å få innspill.det ble i forkant av arbeidet sendt brev til alle skogeierne med ønske om innspill til nye veier og andre infrastukturtiltak. Innspill er vurdert og innarbeidet i planen. I 2008 ble det gjennomført et arbeid i Overhalla og Namsos der stående skog i hogstklasse 4 og 5 ble analysert med tanke på tilgjengelighet. Konklusjonene var at disse gjenstående gammelskog-områdene står svært spredt over hele skogarealet. Det er få større konsentrerte områder med mye gammelskog, og det er i stor grad hogd i de lettest tilgjengelige områdene. Det er hogd svært lite av gammelskogen på lav bonitet. Relativt mye av gammelskogen som

82 6 står igjen står i bratt terreng. Arbeidet viste at det er en del områder der det er behov for nye skogsbilveger, men i hovedsak er det nok størst behov for nye traktorveier. De største sammenhengende områdene med gammelskog ble valgt ut (28 områder i Overhalla og 47 områder i Namsos). Disse områdene er vurdert videre i arbeidet med hovedplanen. I de fleste av områdene tilgjengeligheten var dårlig, er det skissert behov for nye veier eller andre tiltak. Etter at berørte skogeiere har gitt innspill til disse og andre nye tiltak kommunen har foreslått, er dette vurdert og innarbeidet i hovedplanen. Noen områder er befart med tanke på vurdering av veitrasé og mulighet for å gi hogstmoden skog økt tilgjengelighet via ny vei eller på andre måter. Høringsparter har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og Skogeierlaget i kommunen. 3. Anvendte metoder 3.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase.Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale.disse basene danner kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i denne hovedplanen Det vises for øvrig til Veileder 1 som er utarbeidet i regi av Kystskogbruket der de skogfaglege vurderinger fremgår.fremtidige skogsveier er først tegna på manuskart og deretter digitalisert.for planlagte tiltak gir Veileder 2 bl.a. skogfaglige råd. 3.2Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 10 stk geografiske områder. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, elver og fjorder. Det kan også være en bygdevis inndeling. For å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast horisontal avstand fra veilinjen ( buffer ). Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en buffer på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 3.3 Innhenting av skoglige ressursdata Oversiktsdata kan alternativt hentes fra skogbruksplaner (Splan), satellittdata (SAT-SKOG) eller arealressurskart (AR5)

83 7 I Overhalla kommuneer dataene hentet fra alle disse kildene. 3.4 Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON), naturtypekartlegging, viltkartlegging, artsdatabanken og arealer med annen spesiell miljøstatus somer tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning. Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. Registrerte kulturminner finnes på kulturminnebasen Askeladden. 3.5 Økonomiske parametere En økonomisk vurdering av hver enkelt veg er utført og er viktig m.a. ved beregning av verdiskaping i kommunen. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkelt anlegg ved søknad om tilskudd til bygging Byggekostnad Byggekostnad (kr/m) for aktuell veger er basert på erfaringstall for tilsvarende vegklasser i kommunen Gjennomsnittlig tømmerpris Gjennomsnittlig tømmerpris er brutto salgspris for aktuelt tømmer i dekningsområdet til vegen. Denne brutto salgspris samsvarer med verdiskapingsfaktor 1, - se under, da brukt som et snitt for kommunen for å kunne beregne verdiskapingstall for kommunen. 4. Sentrale trekk ved skogbruket ioverhalla kommune Det er betydelig skogressurser i kommunene i Midtre Namdal. Det er avvirket mye første del av siste 20-årsperiode. Generelt har avvirkningen gått ned fra 1990-tallet. Til dels er det utfordringer å finne nok tømmer til industrien nå en periode fremover, inntil kulturskogen blir hogstmoden. Fra Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ser vi at Midtre Namdals andel av skogavvirkningen i fylket var høyere i 1999 (10,3 %) enn i 2004 (8,9 %). Fra 2004 til 2007 har total avvirkning i fylket gått opp med 21 % til omkring m3 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen). I samme periode har avvirkningen i Midtre Namdal gått opp med 50 % til m3. Det har vært en jevn årlig økning fra bunnen i Midtre Namdals andel av avvirkningen i fylket har dermed gått opp til 11 % i I 2008 var avvirkningen m3 i Midtre Namdal. Siste 5 år har den årlige avvirkningen i gjennomsnitt vært m3. I perioden 1998 til 2005 gikk planteaktiviteten ned med hele 76 prosent til planter. Dette var et historisk bunnivå, og aktiviteten har siden tredobla seg fra dette nivået fram til idag.siste 5 år har detblitt planta i gjennomsnitt planter pr år i Midtre Namdal.

84 8 4.1Nøkkeltall for skogarealet Tabell 1. Skogareal fordelt på bonitet og treslag. Kilde: AR5 Område Totalt areal (inkl vann) (daa) Produktivt skogareal (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar 1. Skage øst Sletta Nordfjellet Bjøra nord Spannfjellet Øysletta Ålvatnet Sørsia Vesterå, Statskog 10.Skage vest Bland ing Lauv Sum komm ) omfatter produktiv og uproduktiv skog Tabell 2. Kubikkmasser fordelt på bonitet. Privatskogene(Splan) 2) Prod. skogareal (daa) Andel i h.kl. IV og V (%) Stående m 3 i h.kl III, IV og V (m 3 ) Bonitetsfordeling - i stående kubikkmasse (%) S H M L ) skogbruksplandata dekker deler av kommunen Tabell 3. Tilvekst fordelt på treslag. Kilde: Splan Gran Furu Lauv Hogstklasse Sum M3 M3 M3 H.kl Etter siste takst fra 1993 over det private skogarealet er dekar klassifisert som produktiv skog i bruk. I tillegg er det ca dekar produktiv skog som er klassifisert som ikke i bruk (skog som av ulike årsaker er tatt ut av prognoseberegningene). Det økonomisk ikke drivbare arealet i kommunen er verken beregna eller kartfesta. Det er opp til hver enkelt skogeier å avgjøre hva som er ulønnsomt å drive.

85 9 Statskog har ca dekar produktiv skog (lasertakst, 2009). Ulvig Kiær har ca dekar produktiv skog i Overhalla kommune. Skogbrukstakst over privat skog i kommunen ble foretatt i Bonitetsfordelingen viser 21 % høy bonitet, 51 % middels bonitet og 28 % lav bonitet. Av dette skogarealetvar hele 44 % i hogstklasse 4 og 5, men så mye som 41% av det igjen på lavbonitet. Taksten viser at stående kubikkmasse er ca m3. Taksten viser en total tilvekst på ca m3, og et balansekvantum på ca m3. No er det til dels utfordrende å finne tilfredsstillende kvantum tilgjengelig hogstmoden skog. 4.2 Beskrivelse av terrengforhold Berggrunnen i Overhalla domineres av sure granitter og gneiser i sørvest, nord og øst, mens et større felt med amfibolitt og glimmerskifer strekker seg fra grensa til Steinkjer og Snåsa, tvers over hoveddalføret, nord til Veglofjellet og vest til grensa mot Namsos. I dette området (mest i sør) er det flere forekomster med kalkspatmarmor som gir et noe mer baserikt jordsmonn. Marine avsetninger og elveavsetninger dekker det meste av det meste av det lågtliggende arealet i kommunen, men breelvavsetninger av nokså stort omfang fins fra Einarsvatnet og østover til kommunegrensa mot Grong. Landskapet i kommunen preges av relativt låge åser og fjell med varierende topografi. 4.3 Eierforhold og eiendomsstruktur. Tabell 4. Eierstruktur i Overhalla kommune Type skog Antall skogeiere(landbruksregisteret) Produktivt skogareal (dekar) (skogbruksplan) Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse (dekar prod skog) Privatskog Statskog Firmaskog 1 (Ulvig Kiær) Sum Hogst, vegbygging (bil og traktorveier) og skogkultur (planting, ungskogpleie) siste 10 år Tabel 5. Skogbruksaktivitet i Overhalla kommune siste 10 år (kilde: WEB-SKAS) Avvirkning, m Veibygging, m; bilvei traktorvei Planting, ant pl Ungskogpleie, da Årlig skogbruksaktiviteti Overhalla kommune som et gjennomsnitt på de siste 5 år er avvirkning på m3, planting av planter og utført ungskogpleie på 703 dekar, men ingen ferdigstilt veibyggingsprosjekt.

86 Eksisterende skogsveier For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Tabell 6. Områdevis oversikt over produktivt skogareal innenfor buffer (fast horisontal avstand på 500 meter) for eksisterende skogsveier Område Navn Eksisterende Uten vegdekning Sum Prod. Prod. Prod. skogareal % skogareal % skogareal % 1 Skage øst Sletta Nordfjellet Bjøra nord Spannfjellet Øysletta Ålvatnet Sørsia Vesterå, Statskog 10 Skage vest Sum Tabellen ovenfor viser at det i noen områder er veldig lav veidekning (eks Ålvatnet og Nordfjellet). Derfor vil det være behov for nye veier/tiltak for å komme til skogarealene. I andre områder igjen er vedekningen rimelig bra (eks Vesterå). 4.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier Kommunen har betydelig antall og km skogsbilveier. Mange har god standard, men en del av disse er imidlertid i en slik beskaffenhet at det trengs opprusting/ombygging. Ellers er også det offentlige veinettet, og mange private veier, av stor betydning for tømmertransport. En del av disse holder ikke den standard som er nødvendig, og har restriksjoner i forhold til uttransport av tømmer. Det offentlige veinettet i kommunen beskrives nærmere under 4.7.

87 Flaskehalser på det offentlige veinettet Det vises til rapport Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010 Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar Prosjektet Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag år 2010 (rapport fra Transportbrukernes Fellesorganisasjon, 2003) viser flaskehalser i tømmertransporten, og hvor flaskehalsene befinner seg. Resultatene viser at de kommunale veiene i fylket utgjør 82 % av årlig transportgevinst for skognæringen i fylket år 2010 forutsatt opprusting av dimensjonerende flaskehalser til dagens optimale kjøretøybestemmelser. I Overhalla er det stort potensiell transportgevinst for skognæringen forutsatt opprusting til dagens optimale vekt- og dimensjonsbestemmelser. Det utgjør kr årlig transportgevinst (kr. 17,50 pr m3). I rapporten er mange vegstrekninger nevnt (derav 16 kommunale veier), men de viktigste er: - Hammer XFv436-Værnbua - XF v401/lilleberge - Skistad - AskillaunetXF Norddal - XFv431/Omla - Berg - XRv17/Kvalstad - Blengslia - FlasnesXRv17 - Risvik - GrytaXRv17 - Grytøyra - RV 760 SkogmoXR v17 - Grong grense Tabell7. Områdevis oversikt over eksisterende bilveger og offentlige veger - antall meter veg Område Europaveger Fylkes veger Komm veger Sum off veger Private veger Skogsbil veger Sum alle veger 1. Skage øst Sletta Nordfjellet Bjøra nord Spannfjellet Øysletta Ålvatnet Sørsia Vesterå, Statskog Skage vest meter Sum % Tabell 8. Årlig transportgevinst (kr/m3)fordelt på fylkes- og kommuneveier(tallene hentet fra Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelagår 2010 ) Årlig transportgevinst Årlig volum (m 3 ) Fylkesveier Kommuneveier Sum Kr/ m ,50

88 12 I rapporten er det nærmere angitt veistrekning, årlig transportgevinst, lengde, vekt- og dimensjonsbestemmelser og om det er registrert flaskehalser på det offentlige vegnettet Nye vektgrenser for tømmerbiler gjelder fra 2013, men det er det her ikke regnet på. 4.8 Miljøverdier i skogen Skogbruksloven av 2005, samt Forskrift om bærekraftig skogbruk fra 2006, gir bestemmelser om hvordan miljøverdier i skogen skal tas hensyn til i skogbehandlingen. Forskriften sier at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal tas nødvendige hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdier i samsvar med bestemmelsene i skogbruksloven. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø1 og nøkkelbiotoperblir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. I kommunen er det krav om miljøhensyn ved avvirkning over verneskoggrensen, i lokaliteter med kystgranskog og andre spesielle områder. Krav i form av redusert uttak, igjensetting av lauv og mindreverdig virke, gruppehogst / bledningshogst, igjensetting av monumenttrær osv. Samtlige drifter i lokaliteter med meldeplikt befares av skogoppsynet sammen med skogeier og evt. entreprenør. Miljøregistreringer(MIS) i skog inngår i dag som et ledd i utarbeidelse av skogbruksplaner. I Overhalla er MIS gjennomført, og ferdige kart til forvaltning og skogeiere forelå fra I tillegg er det utført kartlegging av naturtyper i kommunen. Denne kartleggingen dekker også skogarealene. Det er til sammen 86 kystgranskog-lokaliteter i MNR. Overhalla kommune har 26 lokaliteter hvorav 2 er fredet. For de lokalitetene som ikke er fredet, er det meldeplikt til kommunen dersom det skal hogges i området. Med lokale variasjoner som for en stor del skyldes jordbunnsforhold, ligger vernskoggrensa opp mot fjellet i Overhalla mellom 200 og 350 m.o.h. Verna vassdrag i Overhalla: Bjøra (Høylandsvassdraget) og Salsvassdraget. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Kartet viser freda areal i kommunen. Blant annet er det freda 7 naturreservat med vernetema barskog (Flenga, Langdalen, Almdalen/Ekorndalen, Bangsjøan, Jamtheimen, Finntjønnin og Klårtjønnhaugen). I tillegg er det foreslått vern av flere naturreservat. Kartet viser også inngrepsfrie områder (INON), som er definert som et areal som ligg minimum 1 km frå tyngre, tekniske inngrep. Villmarksprega områder er de områdene som ligger lengst fra tyngre, tekniske inngrep (mer enn 5 km). INON ble etablert som en indikator på utviklingen av arealbruken og status for natur uten tyngre tekniske inngrep i Norge. Det er flere eksempler på hvordan hensynet til INON områder ivaretas i forvaltningen. I "Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket" framgår at det ikke skal gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av "villmarkspregede områder", dvs, områder som ligger 5 km eller mer i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Overhalla kommune har en målsetting om ingen avgang av villmarksprega områder.

89 13 4.9Kulturminner I og med at nybygging, ombygging og opprusting av veger er søknadspliktig, skal kulturminnemyndighetene for samiske og andre kulturminner høres. Det vil si at ingen av vegene i planen kan bygges før berøring av kulturminner er nærmere avklart. Selv om mange kulturminner er registrert, er det alltid muligheter for at et tiltak vil kunne berøre uregistrerte kulturminner. Derdet finnes registrerte kulturminner i dekningsområdet for nye vegprosjekt i planen, er dette avkrysset i tabell Reindrift. Alle dekningsområdene for nye vegprosjekt ligger innenfor reinbeiteområder. Områdene kan ha større eller mindre betydning for reindrifta.vegenes påvirkning på reindrifta er i første rekke økt tilgjengelighet og mulighet for mer forstyrrelse for rein. Dette vil forsterkes ved at en veg kan danne grunnlag for utbygging av hytter og annen aktivitet. Mulige påvirkninger må vurderes i hver enkelt sak. Konflikter og muligheter for å sette vilkår vil avklares i samråd med reindriftsinteressene under realitetsbehandling av det enkelte prosjekt Skogsveier og friluftsliv Skogens tilgjengelighet og infrastruktur er helt avgjørende for hvor mange som besøker skogen. Dette er dokumentert i en rapport fra Skog og Landskap (Gundersen 2004) Samme institutt skriver i en noe senere rapport (Gundersen og Nyeggen 2007) at av et totalt skogbesøk på ca. 200 millioner i Norge kan det anslås at ca. halvparten av disse benytter skogsvegen til deler av skogbesøket.verdien av dette er ennå ikke beregnet i Norge men det må antas at dette representerer et betydelig antall helsekroner. Rapporten påpeker at det trengs en svært differensiert tilrettelegging avhengig befolkningsgrunnlaget i nærområdet. I denne sammenheng er man godt dekket i alle kommunene i Midtre Namdal. Det er gode utgangspunkt for turer i skog og fjell. 5 Mål og strategier Felles mål for Midtre Namdal-kommunene: Midtre Namdal har en klar målsetting om å bidra til å styrke regionens posisjon som skogregion gjennom å øke aktiviteten i skogbruket, og legge til rette for skogbasert foredlingsvirksomhet og industri (Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk ). Som tiltak er blant annet stimulering av avvirkningsfremmende tiltak som bygging av skogsveger, drift i vanskelig terreng og sjøleveranser gjennom planlegging og aktiv kontakt med skogeierne. Overordna mål hovedplan for skogsveier: Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett hvor det også tas hensyn til viktige miljøverdier og bidrar til økt samlet verdiskaping i skognæringen Delmål: Opprettholde avvirkninga totalt for Midtre Namdal til m3 pr år frem mot 2020 etter utførte prioriterte tiltak ( m3 i snitt siste 5 år)

90 14 Øke tilgjengeligheten spesielt for områder med mye skog i hogstklasse 4 og 5 Bedre utnytting av skogressursene med bedre veinett/økt veitetthet Viktige bilveger med lav standard må opprustes Viktige flaskehalser på offentlig vegnett må opprustes Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt, regionalt og nasjonalt og sikre/øke sysselsetting i skognæringen. Spesielt å bidra med virke for å opprettholde lokal og regional skogindustri i ei vårknipe. Økt aktivitet/fokus på drift i bratt terreng Økt fokus på sjøtransport og muligheter for å få ut skog som står vanskelig til mhp veiadkomst (først og fremst Namsos og Fosnes) Strategier: Prioritere infrastruktur-tiltak som løser ut mest aktivitet og avvirkning. Hovedplanen skal være retningsgivende for skogsveiutbygginga i kommunen, samt retningsgivende for offentlig prioritering av økonomiske virkemidler. Den skal være et hjelpemiddel til bruk i saksbehandling av veibyggingssaker og arealsaker. Aktivere og tilrettelegge for viktige/prioriterte tiltak. Stimulere til felles veiprosjekter (områdevise veiløsninger) med stor nytteverdi og lav veikostnad pr m3/store kubikkmasser. Arbeide for å minimalisere flaskehalser i transportsystemene Økt informasjon og veiledning til skogeiere og spesielt retta mot nye skogeiere. Punkt ovenfor skal sikre rasjonelle driftstekniske løsninger hvor det også tas hensyn til spesielle miljøverdier og andre interesser. Arbeide for økt innsats på veiplanlegging. Arbeide for mulighetene for økt levering til sjø/sjøtransport Stimulere til økte investeringer i infrastruktur Stimulere til og følge opp at skogsvegene vedlikeholdes tilfredsstillende Arbeide for skogbrukets rammevilkår spesielt med tanke på veibygging og bratt terreng. Kartlegge og vurdere tilstand på bruer i skogsbilveinettet. For å følge opp mange av punkt ovenfor arbeide for å få i gang prosjekt som blant annet kan drive med oppsøkende virksomhet i forhold til skogsveier og infrastruktur.

91 15 6. Handlingsprogram Overhalla kommune er delt inn i ti områder, derav område 9 (Vesterå, Statskog) der det ikke er foreslått nye veier. I dette området har det tidligere vært drevet intensivt skogbruk, og det er bra utbygd med skogsveier. Det er foreslått nye traktorveier i alle de andre områdene. I sju av ti områder er det foreslått nye bilveier. Veidekningen varierer mye i mange av områdene, avhengig av blant annet terrengforhold og skogens beskaffenhet. For mange av de områdene det er foreslått nye tiltak er det i dag rimelig langt til bilveg og delvis bratt terreng. I noen områder er det aktuelt med delvis levering av tømmer til vassdrag. I hovedsak er skogen i kommunen godt utnyttet, der mye av den lettest tilgjengelige gammelskogen er tatt ut. Skogsveinettet i Overhalla kommune er i stor del av kommunen bra utbygd, men det mangler både en del bilveier og traktorveier for å nå til områder med hogstmoden skog. Delvis vil transporten til bilvei bli rimelig lang for flere slike områder med gjenstående hogstmoden skog, men kvantum og terrenget i endel slike områder medfører at nybygging av bilveg ikke blir lønnsomt. Det er behov for opprusting av en del eksisterende skogsbilveier i Overhalla. Opprusting av 7 bilveier (totalt ca 18 km) og to bruer er lagt inn som behov i hovedplanen. Behovet for nye bilveier for å øke tilgjengelighet for til dels nye områder er også relativt stort med ca. 12 nye bilvei-prosjekt (til sammen ca. 7 km) lagt inn. Når det gjelder traktorveier så er behov lagt inn i planen med til sammen ca 15 prosjekt med til sammen ca 17 km. I tillegg kommer en rekke tiltak som er kombinert ombygging av eksisterende veier og nybygging av traktorveier, jf tabell 11. Skal man utnytte det meste av hogstmoden skog, må tilgjengeligheten til skogen økes ved hjelp av skogsbilveier. På grunn av de krevende terrengforholdene mange steder vil bygging av skogsbilvei ofte være en tung investering, og traktorveier vil fortsatt i mange tilfeller være det beste alternativet. Flaskehalser på offentlig veinett er rimelig stort i kommunen. Her vil det være store utfordringer å ta tak i, spesielt på kommunale veier. I tabellene går det frem lønnsomhet i hvert enkelt veianlegg ut fra veilengde, en standard veibyggekostnad lagt inn, m3-masser i dekningsområdet mv. Beregningene av veitrase og dekningsområde vil i hovedplanen være rimelig grov, og er ikke detaljplanlagt slik det må gjøres ved oppstart av videre planlegging av veiprosjektet. Kubikkmassene i dekningsområdet er hentet fra skogbrukstakst fra 1993, og det er ikke lagt inn oppdateringer i forhold til tilvekst. I samarbeid med kommunen og skogbruksleder er det anslått areal der det er avvirket etter takst innenfor veiens dekningsområde, og ut fra det justert stående kubikkmasse. Dette vil selvsagt kun være et grovt anslag. Derfor vil disse anvisningene i tabellen være svært grov, og kun være et veiledende grunnlag for videre planlegging. Derfor kan lønnsomheten i veianleggene i prioritering mellom veianlegg også kun være et grovt utgangspunkt.

92 16 6.1Planlagtetiltak Tabell 9. Oversikt over planlagte tiltak - vegdata, ressursdata og økonomiske data Dokum Økonomiske Dekn Omr Teknisk enterte Kubikkmasser (m3) 4) Dekn 3) Justert parametre omr Veg nr Tiltak kubikmasse nr lengde, miljøve % Vegkostnad kostnad 5) Nytte nr vegkl m rdier Gran Furu Lauv Sum Ombygging Ja Nybygg vkl Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei , Ombygging Ja Nybygg vkl Nei 1 5 S67 Ombygging T59 Nybygg vkl Nei 2 1 Nybygg vkl Nei Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei Ombygging Nei Nybygg vkl Ombygging Nei Nybyg vkl Nybygg vkl Nei ,38 Nybygg vkl 7, Nei 4 3 lunneplass Nybygg vkl Nei ,22

93 Nybygg vkl Nei , Ombygging Nei Ombygging Ja Nybygg vkl Nei , Nybygg vkl Nei Nybygg vkl 7, Ja ev ny bru ,8 6 2 Nybygg vkl Ja ,38 Lang transp.; Nei tiltak usikkert Nybygg vkl Ja , Ombygging Ny bygg vkl Ja Nybygg vkl Ja , Ombygging Nybygg vkl Ja Ombygging Ombygging Nei Nybygg vkl Ombygging Nei Ombygging Nei 8 1 Ombygging Nybygg vkl Nei Nybygg vkl 8, lang transp. Ja Nybygg vkl Ja , Nybygg vkl Nei Nybygg vkl Ja , Ev taubane Ja Nybygg vkl Nei ,19

94 Bratt terreng Ja Bratt terreng Ja Moderniserin Nei g Opprusting 3 Nei bru Ny bru 3 Nei 10 1 Lang transp. Nei Lunnerom mangler Nei Nybygg bil- el 733? traktorvei Nei Ombygging Ja Moderniserin g Nybygg vkl Nei ) Skogbruksplandata, deknings prosent 4) Skogbruksplan: hkl 4 og 5; SAT-SKOG: eldre skog, m3-masser innenfor dekn.omr 5) Nytte kostnad med skogfond Nytte/kostnadsfaktoren i Økonomiske parametre i tabell 9 kommer ut av et regneark utviklet av Midt-Norsk Skogsenter. Hvis faktoren er over 1,0 er tiltaket lønnsomt ved bruk av skogfond. Mange usikre faktorer er med i beregningen, så faktoren er bare i en viss grad egnet for å vurdere de ulike tiltak i kommunen i forhold til hverandre. Nytte/-kostnadsberegningen må beregnes mer konkret og nøyaktig ved en konkret søknad om vegbygging. I tabellen er mange tiltak ikke lønnsomme utfra denne faktoren, men hvis tilskudd regnes inn vil langt flere planlagte tiltak bli lønnsomme. I tabell 9 er det ikke beregnet kostnader på tiltak som har med ombygging eller kombinerte tiltak ombygging/nybygging da dette vil være svært vanskelig å anslå. Derfor er det heller ikke regnet på lønnsomhet (nytte/kostnad) på disse planlagte tiltak.

95 19 Tabell 10. Oversikt over miljøverdier, kulturminner og spesielle reindrifselementer i deknings områdene Registrerte Dekn Vernet Kulturminner MIS INON Vernskog Andre nr vassdrag Reindrift: Flyttleier Trekk Samleområder Gjerder 1.1 x x x x 1.2 x 1.4 x 2.1 x 3.1* x x x 4.1 x x x 4.2 x x 4.3 x 5.1 x 5.2 x x 5.4 x x 5.5 x x 6.1 x x x x 6.2 x 6.3 x 6.4 x x 7.1 x x x x x 7.2 x x 7.3 x 7.5 x 7.6 x

96 x x 8.2 x x x x 8.3 x x 8.6 x 8.7 x x 8.9 x x 8.10 x x x x 10.1 x x 10.4 x x *Flybilder viser potensiale for naturmangfold, spesiet Nevra mot Nevervatnet. Usikkert om området har vært gjenstand for MiS-registreringer. Tabell 11. Sammendrag fra Tabell 9 for planlagte tiltak Tiltak Veglengde (meter) Volum (m 3 ) Kostnad Kr Nybygging vkl Nybygging vkl Nybygging vkl Kombinert (alle vkl): Nybygg Ombygging Ombygging Sum Kubikkmasse som sokner til en del planlagte veier/tiltak (spesielt ombyggingstiltak) kommer ikke frem i utført analysen (jf tab9), slik at oversikten i tabell 11 vil ikke gi et riktig bilde da dissekubikkmassene ikke er med. Kombinerte tiltak under tabell 11 er hovedsakelig ombygging av skogsbilveier som ikke holder tilfredsstillende standard eller oppklassifisering av eksisterende traktorveier til bilveier, og nye traktorveier i forlengelsen.

97 21

98 Oppsummering Avvirkningskvantumet i kommunen fremover vil nødvendigvis være avhengig av hva som blir investert i bygging av nye veier og ombygging/opprusting av eksisterende veier som ikke holder mål i forhold til uttransport. Mye av den mest tilgjengelige hogstmodne skogen er avvirket, og det blir vanskeligere å finne hogstmoden skog som sokner til eksisterende veier. Kubikkmasser som er innenfor dekningsområde til planlagte nye veier og kombinerte tiltak ombygging/nybygging er på ca m3 i h.kl. 4 og 5. I tillegg kommer kubikkmasser som sokner til veier der det er behov for ombygging, der analysen ikke gir noen god oversikt over kubikkmassene. Med full utbygging i forhold til planen vil avvirkningen i kommunen kunne øke betydelig. Hvis bare halvparten av kubikkmassen tas ut etter fullføring av alle tiltakene vil selv dette gi m3 pr år i en 8-årsperiode. Om ingen av foreslåtte tiltak blir gjennomført må en anta at avvirkningen i kommunen går ned. En del av kubikkmassen kan tas ut ved lengre terrengtransport og utkjøring på dårlige skogsbilveier. Avvirkning uten brukbar veidekning vil medføre økte driftskostnader for skogeier, og gjør en eventuell framtidig vei i området mindre lønnsom. Selv om planen blir gjennomført med utbygging av alle foreslåtte tiltak vil 45 % av kommunens produktive skogareal ikke ha veidekning utfra beregningen (jf tabell 12). Disse områdene vil omfatte mange forskjellige skogområder med ulik lønnsomhet i forhold til avvirkning. En del vil være marginale områder, delvis med lav bestokning på lav bonitet. Andre områder vil ha behov for ny vei eller andre infrastruktur-tiltak for å gjøre de tilgjengelig, mens andre områder igjen vil ligge relativt nært vei. Dette fordi dekningsområdet for eksisterende veier er regnet ut fra en buffer med 500 meters rekkevidde. I mange tilfeller vil eksisterende vei fange opp skogområder som ligger lengre fra veikant. Derfor vil en del av disse områdene pr i dag ha tilfredsstillende veidekning, der det ligger til rette for avvirkning. Noen områder som ikke inngår i planen ligger langt fra vei og er pr i dag tilgjengelige, og kan gi lønnsom drift med gode tilskuddsordninger for lang transport eller andre tiltak. Innenfor alle områdene vil det være mange mindre bestand eller områder med hogstmoden skog som egner seg best for manuell drift pga beliggenhet og kvantum mv. For slike områder vil spesielle virkemidler/tilskuddsordninger for manuell drift og ev andre virkemidler for vanskelig terreng/lang transport være viktige for at avvirkning skal kunne skje.det bør også nevnes at det ikke er lagt inn buffer for riks-og fylkesveier, slik at alle m3- masser inntil disse regnes for ikke å ha adkomst. Dette pga at i mange tilfeller er det dårlig med avkjørsler/lunneplasser mv inntil veiene. Men i praksis har jo mye av denne m3-massen i realiteten god adkomst; kanskje med bare enkle tiltak. Tabell 12 viser at i mange områder medfører planlagte tiltak en stor andel produktiv skog gis veidekning (spesielt Ålvatnet). I andre områder igjen medfører ikke planlagte tiltak store virkninger på dekningen. Fremdeles vil det ut fra denne beregningen komme ut store areal uten veidekning etter gjennomføring av planlagte tiltak. Som nevnt ovenfor sier vel ikke dettedirekte at skogen ikke har adkomst, men veidekningen vil i mange tilfeller være lite tilfredsstillende. I tabell 13 er det under planlagte tiltak grovt trekt fra det som er avvirket etter takst, mens kubikkmasser under eksisterende veier ikke er korrigert i forhold til avvirkning etter takst.

99 23 Tabell 12 Areal, fordelt etter kategorier på geografiske områder(produktiv skog) Eksisterende veger Planlagte veger Ikke planlagt i perioden Totalt Nr Navn areal, daa % areal, daa % areal, daa % areal, daa % 1 Skage øst Sletta Nordfjellet Bjøra nord Spannfjellet Øysletta Ålvatnet Sørsia Vesterå, Statskog Skage vest Sum

100 24 Tabell 13. Kubikkmasse, fordelt etter kategorier på geografiske områder Område Eksisterende veger* Planlagte tiltak Ikke planlagt i perioden Nr Navn volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % volum,m3 % 1 Skage øst Sletta Nordfjellet Bjøra nord Spannfjellet Øysletta Ålvatnet Sørsia Vesterå, Statskog Skage vest Sum ) *Eksisterende veger står for område/volum som dekkes av eksisterende vegnettet. Skogbruksplan: hkl 4 og 5; SAT-SKOG: eldre skog 7. Kart Kartet er utarbeidet av kommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Kartet er tilgjengelig på Aktuelt innhold: - eksisterende og planlagte skogsvegier - bonitet og hogstklasser - dekningsområder - vernskoggrenser - dokumenterte miljøverdier - INON over 5 km fra inngrep - kraftledninger - annet Totalt

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse - forslag om å oppheve bestemmelsen om "priskontroll" i konsesjonsloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 2/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune støtter ikke forslaget om endring i konsesjonsloven som omfatter opphevelse av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer. Vedtaket begrunnes med at en fjerning av priskontrollen sannsynligvis vil medføre økte priser på landbrukseiendommer, særlig i sentrale strøk. Dette vil igjen medføre at det blir økonomisk vanskeligere å etablere seg og drive som gårdbruker. Det kan igjen føre til at areal går ut av drift og redusert matproduksjon. Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Lill Solvi fremmet følgende forslag til innstilling: Midtre Namdal samkommune støtter forslaget om endring i konsesjonsloven som omfatter opphevelse av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer. Votering: Ved alternativ votering mellom administrasjonssjefens innstilling og Solvi s forslag, fikk innstillingen 5 stemmer, forslaget fikk 2 stemmer: Innstilling i Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommune støtter ikke forslaget om endring i konsesjonsloven som omfatter opphevelse av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer. Vedtaket begrunnes med at en fjerning av priskontrollen sannsynligvis vil medføre økte priser på landbrukseiendommer, særlig i sentrale strøk. Dette vil igjen medføre at det blir økonomisk vanskeligere å etablere seg og drive som gårdbruker. Det kan igjen føre til at areal går ut av drift og redusert matproduksjon.

111

112 Vedlegg 1 Høringsbrev - Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven SAKSOPPLYSNINGER LMDs endringsforslag Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98.Bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Dagens priskontroll gjelder bare eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom må eiendommen ha minst 25 daa dyrka mark eller 500 daa produktiv skog for at prisen skal vurderes. Det skal ikke foretas priskontroll der kjøpesummen er under kr Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, f.eks. tilleggsareal til annen landbrukseiendom, skal det alltid foretas priskontroll. Den største gruppen omsetninger av landbrukseiendommer skjer imidlertid ved avtale innad i familien. I 2009 ble det omsatt ca landbrukseiendommer. Av disse er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom gjenstand for priskontroll. I tillegg er ca. 200 overdragelser av ubebygd eiendom omfattet av priskontroll. Bakgrunn for endringsforslaget I følge forslaget vil oppheving av priskontrollen styrke bondens rett til fritt å disponere egen eiendom. I tillegg vil det virke urimelig med priskontroll for de relativt få som omfattes av kontrollen. Departementet mener videre at priskontrollen generelt kan virke hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Den har bidratt til at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de synes eiendommen er verdt. Priskontrollen har også bidratt til et redusert tilbud om kjøp av leid jord som tilleggsareal. Forslaget begrunnes også med at eiere av landbrukseiendom, særlig de som ikke har noen barn som skal overta, vil i mange tilfeller ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen innebærer et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil i følge departementet kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. Administrative og økonomiske konsekvenser Departementet hevder at opphevelsen ikke innebærer nye oppgaver. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Namsmyndigheten trenger ikke lenger konsultere konsesjonsmyndigheten om høyeste lovlige pris. VURDERING

113 Det er i dag svært få søknader om konsesjon som avslås pga at kjøpesummen er for høy. Dette kan tyde på at dagens bestemmelser om priskontroll virker prisdempende ved salg av landbrukseiendommer. MNS, Miljø og landbruks erfaring er at kjøpesummen i stor grad tilpasses nivået på en konsesjonspris som kan godtas av myndighetene. En effekt av priskontrollen kan være at priskontrollen generelt virker hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer, slik at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de har investert og det de synes eiendommen er verdt. Samtidig viser ulike undersøkelser at økonomiske hensyn ikke er den viktigst årsaken til at eiere av landbrukseiendommer ikke vil selge. Eiendommen er i også en boplass, og det er knyttet mye følelser til salg av slike eiendommer. I høringsnotatet hevdes det at priskontrollen demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Dette er ikke erfaringene fra Midtre Namdal. Her er det liten interesse for kjøp av landbrukseiendommer fra folk med mye kapital. Det er mangelen på kapital som er utfordringen for nye brukere som kjøper landbrukseiendommer i vårt område. Selv om det er et fåtall av totale eiendomsoverdragelser som er konsesjonspliktige, bidrar priskontrollen til at slike overdragelser gir en mulighet for å etablere seg som gårdbruker. Evt. fjerning av priskontroll vil bli en avveiing av om loven skal tilgodese de som er på tur ut av landbruket eller de som skal inn i landbruket. Et resultat av fjerning av priskontroll kan bli mye høyere priser på landbrukseiendommer, særlig i områder der det er attraktivt å bo eller å ha fritidsbolig. Prisene kan her bli så høye at det ikke lønner seg å drive dem, langt mindre å investere i driftsapparat. Konsekvensen av fjerning av priskontrollen vil da kunne bli at landbrukseiendommer blir investeringsobjekter, at eiendommene tas i bruk til annet formål enn landbruk og atlandbruksdrifta legges ned.dette vil igjen gi reduserte arealer for matproduksjon.

114 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høringsbrev forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Høringsfristen settes til 1. februar Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette NO-0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

115 Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

116 Høringsnotat Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1 Landbruks- og matdepartementet, 4. desember 2013 Innhold 1. Innledning Priskontroll Begrepet priskontroll Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Priskontroll ved tvangssalg Andre forhold som påvirker prisutviklingen Statistikk Hvorfor oppheve priskontrollen Innledning Begrunnelsen for priskontrollen Styrke eiendomsretten Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Øke investeringslysten Rekruttering og leiejord Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Tvangssalg Departementets forslag Konsekvenser Spørsmål knyttet til ikrafttredelsen Administrative og økonomiske konsekvenser

117 1. INNLEDNING Dette notatet inneholder forslag til endring i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsforslaget gjelder 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. I høringsnotatet legger departementet opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Departementet vil på et senere tidspunkt sende ut høringsnotater med forslag om andre lovendringer. 2. PRISKONTROLL 2.1 Begrepet priskontroll Gjeldende konsesjonslov bruker ikke begrepet priskontroll. Begrepet blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1. Det fremgår der at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Begrepet priskontroll blir i dette notatet brukt om denne vurderingen. 2.2 Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av konsesjonspliktig eiendom. Det framgikk av formålsbestemmelsen 1 nr. 4 at konsesjonsmyndighetene skulle vurdere prisen når de vurderte om det skulle gis konsesjon for erverv av en fast eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Gjeldende konsesjonslov er lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Hjemmelen for priskontroll er i denne loven plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Når begrepet særlig vekt er brukt, er det et 2

118 uttrykk for at hensynet skal tillegges stor vekt. Begrepet særlig vekt betyr imidlertid ikke at en må avslå alle søknader om konsesjon der den avtalte prisen er for høy sett i forhold til gjeldende retningslinjer. Det kan gis konsesjon selv om prisen er for høy i de tilfellene der andre relevante hensyn veier tyngre. Priskontrollen gjaldt etter konsesjonsloven fra 1974 for erverv av alle konsesjonspliktige eiendommer, uansett hva slags type eiendom det var tale om. Det skulle foretas konkrete verdiberegninger i alle konsesjonssaker der det var tvil til stede om den avtalte kjøpesum lå innenfor rammen for en samfunnsmessig forsvarlig pris. Slik var situasjonen fram til konsesjonsloven av 2003 tok til å gjelde. Konsesjonsloven fra 2003 har bare hjemmel for priskontroll ved erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Grunnen til at priskontrollen for andre eiendommer ble opphevet, var at det i praksis bare i liten grad ble ført priskontroll på slike eiendommer. Det hang sammen med mulighetene for å føre en effektiv kontroll. Det ble lagt til grunn at med de nye konsesjonsgrensene i konsesjonsloven fra 2003 ville hovedtyngden av andre eiendommer enn landbrukseiendommer bli omsatt uten at det oppsto konsesjonsplikt. Det hadde dessuten formodningen for seg at det ville være få likhetstrekk innenfor denne gruppen erverv. Dette gjorde det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kunne oppnås gjennom en priskontroll av andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Bebygd eiendom ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus og andre ubebygde arealer som i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn LNFR, er også unntatt fra konsesjonsplikt, jf første ledd nr 1, 2 og 3. Det går fram av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et krav at eiendommen må ha minst 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfelle hvor ervervet er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. 5 første ledd nr. 1 og 2. Når det gjelder landbrukseiendommer, ga Landbruksdepartementet i 1980 ut retningslinjer for vurderingen av om den avtalte prisen for en konsesjonspliktig 3

119 landbrukseiendom tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Retningslinjene for priskontrollen vedrørende landbrukseiendommer finnes nå hovedsakelig i et rundskriv fra Når det gjelder hvilke prinsipper for verdsetting som bør nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon, har departementet blant annet gitt uttrykk for at det for jord og skog bør nyttes avkastningsverdi, og for bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) bør nyttes kostnadsverdi. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen bør nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig vurdering av rettigheten eller ressursen. Kapitaliseringsrentefoten nyttes ved beregning av avkastningsverdi for jordbruksareal og skog. Den er endret en rekke ganger. I 1980 ble den fastsatt til 7 %. I 1989 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 9 % for så i 1997 å bli satt ned igjen til 7 %. I 2001 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 5 % for skog, og til 4 % i I 2004 ble kapitaliseringsrentefoten satt ned fra 7 % til 4 % også for jordbruksarealer. Det utviklet seg etter hvert en praksis hvor det i prisvurderingen ble lagt vekt på eiendommens boverdi. Denne praksisen knyttet seg til små landbrukseiendommer. Departementet ga i 1989 ut et rundskriv om priskontroll på små landbrukseiendommer. Rundskrivet tok sikte på å avklare i hvilke tilfelle det var plass for tillegg for boverdi. Boverdi er også tema i gjeldende retningslinjer fra Der pekes det blant annet på at mange eiendommer består av relativt små jord- og/eller skogarealer med begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted. Med hensyn til funksjon skiller de seg lite fra bebygde tomteeiendommer. I landbruksområder hvor det er press i boligmarkedet, vil det kunne være stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boligeiendommer i ett og samme område. Retningslinjene fra 2002 legger til rette for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået på tomteeiendommer i det området landbrukseiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Den som kjøper en landbrukseiendom med bolighus vil i de aller fleste tilfeller bruke bolighuset til boligformål. Konsesjonsloven legger ikke opp til at en skal sjekke om prisen for en ren boligeiendom er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dette må gjenspeile priskontrollen ved erverv av eiendommer til landbruksformål der det er en bolig som skal brukes til boligformål. Det er en forutsetning at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. 4

120 Det ble i 2002 satt en øvre ramme på kr ,- for tillegg av boverdi. Beløpet ble endret til kr ,- i Departementet ga i 2004 ut retningslinjer med sikte på å endre praksis. Departementet mente at det burde settes en nedre beløpsgrense for når konsesjonsmyndighetene skal vurdere prisen på en landbrukseiendom ervervet til landbruksformål. Departementet bestemte at en skulle unnlate å foreta priskontroll for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen var under kr ,-. Beløpet ble endret til kr ,- i Det ble dessuten bestemt at nedre beløpsgrense skulle gjelde bare i de tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål. I 2012 ble den nedre beløpsgrensen ytterligere hevet og er nå kr Ordningen med priskontroll er vurdert i flere sammenhenger. Spørsmålet om priskontrollen bør beholdes eller oppheves, ble drøftet i full bredde i St.meld. nr. 19 ( ). I meldingen la en til grunn at kontrollen virket etter sitt formål. I forbindelse med lovendringene i eiendomslovgivningen i 2009, la et flertall i Næringskomiteen til grunn at det er viktig å holde fast på at bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivå for landbruksbygg skal danne grunnlaget for prissetting Priskontroll ved tvangssalg Namsmyndigheten må ta hensyn til priskontrollen ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Etter tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd skal namsmyndigheten før auksjonen holdes bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert når ervervet av landbrukseiendommen er underlagt konsesjon. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsmyndigheten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Namsmyndigheten skal ikke holde auksjonen før klagefristen for denne uttalelsen er utløpt eller klagesaken er avgjort. Det er kommunen som avgir bindende uttalelse om høyeste lovlige pris. Kommunens avgjørelse kan påklages til fylkesmannen. 3. ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER PRISUTVIKLINGEN Prisdannelsen ved omsetning av landbrukseiendom skjer blant annet innenfor rammen av lov om odelsretten og åsetesretten og konsesjonsloven. Odelstakster er rettslige takster og må antas å ha betydning for prisutviklingen. Etter odelsloven 49 skal verdsetting ved odelstakst gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som kan samenes med at eiendommen hovedsakelig blir nyttet til landbruksformål. Dette 5

121 gjelder også for verdsettingen av odelseiendom når noen på arveskifte eller skifte mellom ektefeller tar over eiendom i kraft av odelsrett. Åsetestakster må også antas å ha betydning for prisutviklingen. Åsetesarvingen har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtagelsespris som er rimelig etter de forholdene som foreligger. Verdsettingen skal gjøres med særlig tanke på at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Åsetesprisen skal fastsettes konkret i forhold til den aktuelle arving og under hensyn til blant annet hans eller hennes økonomiske situasjon. Etter omstendighetene kan åsetestakst bety full pris. Den største gruppen omsetninger skjer ved avtale innad i familien. Reglene om priskontroll gjelder ikke i slike tilfelle, og det er heller ikke grunn til å anta at reglene har særlig indirekte betydning når avtale om overdragelse inngås. Kjøpesummen vil ofte bli bestemt ut fra at den som overtar skal ha råd til å være eier. I områder der boverdien eller verdien som fritidsbolig er høy, kan det tenkes at også forholdet til de barna som ikke skal overta blir trukket inn i noe større grad. Heller ikke i slike situasjoner er det grunn til å tro at det blir lagt nevneverdig vekt på verdsettingselementene fra priskontrollen. Det er ikke uvanlig at det i forbindelse med en overdragelse av landbrukseiendom blir avholdt en privat takst. Private takster påvirker i stor grad den prisen partene blir enige om. I tillegg til dette kommer skiftetakster og avtaleskjønn. 4. STATISTIKK I 1999 gjaldt priskontrollen trolig nær en femdel av omsetningen. Det skjedde en rekke endringer i lovgivningen i årene fra 1999 fram til 2010 som innebar en vesentlig reduksjon i antallet overdragelser som er gjenstand for priskontroll. I 2009 ble det omsatt ca landbrukseiendommer. Reglene om priskontroll gjaldt ved et begrenset antall av disse ervervene, og på grunn av endringen i priskontrollen i 2010 og 2012 gjelder priskontrollen for enda færre erverv i dag. Tar en utgangspunkt i statistikk for omsetning i fritt salg fra 2010, er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom gjenstand for priskontroll. I tillegg er ca. 200 overdragelser av ubebygd eiendom omfattet av priskontroll. Samlet dreier det seg bare om i underkant av 600 erverv. 5. HVORFOR OPPHEVE PRISKONTROLLEN 5.1 Innledning Når departementet i punkt 5.9 foreslår å oppheve reglene om priskontroll, skyldes det at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til 6

122 et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen er videre en inngripende ordning i forhold til eierens rett til å råde over eiendommen sin. Dessuten er priskontrollens regler kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Det er en krevende ordning som ikke står i forhold det en oppnår. En oppheving av priskontrollen vil frigi ressurser til andre oppgaver i kommunene. 5.2 Begrunnelsen for priskontrollen Det har vært regler om priskontroll ved konsesjonspliktige erverv siden konsesjonsloven av Reglene kom inn ved forslag fra Landbrukskomiteen under behandlingen av lovforslaget. Komiteen mente at konsesjonsloven burde brukes som et middel for å oppnå et rimelig prisnivå på faste eiendommer. En samfunnsmessig forsvarlig pris har blant annet vært sett på som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder blant annet mål om å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendom som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det er også et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Det har vært lagt til grunn at skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendom ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenandel. Prisen må kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for de som skal overta landbrukseiendommen. 5.3 Styrke eiendomsretten Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som blant annet respekten for privat eiendomsrett. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Priskontrollen er et inngrep i eierens råderett over egen fast eiendom og råderetten til partene i et kjøpsforhold. Ved å oppheve priskontrollen får partene større frihet til selv å bestemme prisen på eiendommen som skal overdras. Departementet vil ved å oppheve priskontrollen styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Denne avtalefriheten vil ikke kunne føre til en uforsvarlig prisutvikling. Partenes syn på pris vil gjenspeile hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Departementet mener dessuten at ordningen kan framstå som urimelig. En viser til at etter gjeldende regler er de fleste overdragelser av landbrukseiendommer unntatt priskontroll. Det kan virke urimelig med priskontroll for de relativt få som omfattes av kontrollen. 7

123 5.4 Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Departementet mener priskontrollen generelt kan virke hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Den har bidratt til at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de synes eiendommen er verdt. Priskontrollen har også bidratt til et redusert tilbud om kjøp av leid jord som tilleggsareal. Ved å oppheve priskontrollen bidrar en til økt omsetning. Landbruket trenger økt kapitaltilgang og bedre rekruttering. Det er i perioden fra 2001 til 2012 gjort endringer i eiendomslovgivningen med sikte på å stimulere til økt omsetning. En har ikke sett at de forholdsvis små endringene i retningslinjene for priskontrollen som har skjedd de siste årene har hatt noen innvirkning på omsetningen. Det er derfor grunn til å tro at prisreguleringen må fullstendig vekk for at det skal bli noen effekt på omsetningen. I sentrale områder, hvor prisene på boligeiendom er høye, kan det for enkelte være vanskelig å kjøpe seg en ny bolig. Det vil også være tilfelle dersom konsesjonsprisen på landbrukseiendommen som de evt. er avhengige av å selge, ligger langt under prisen på boliger. De kan da velge å bli sittende med landbrukseiendommen og bli boende der. 5.5 Øke investeringslysten Eiere av landbrukseiendom, særlig de som ikke har noen barn som skal overta, vil i mange tilfeller ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen innebærer et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. 5.6 Rekruttering og leiejord Et godt landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. 5.7 Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Det er et viktig mål for regjeringen å oppheve regler som i unødig grad hindrer omsetningen av landbrukseiendom. Priskontrollen er et slikt hinder, og den virker dessuten ikke etter hensikten. Gjeldende ordning med priskontroll er komplisert og en har i praksis sett at mange eiere og kjøpere har måttet bruke mye tid og penger på å få gjennomført kjøpet. Også 8

124 konsesjonsmyndighetene må bruke mye ressurser på en kontroll som har liten betydning for prisutviklingen vedrørende fast eiendom. Departementet peker dessuten på at andre forhold må formodes å påvirke prisutviklingen mer enn priskontrollen, se punkt 3, og at de forholdene formodentlig er viktigere for prisutviklingen enn priskontrollen. 5.8 Tvangssalg En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse om høyeste pris faller bort. Ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer vil det ikke lenger være nødvendig å avklare høyeste lovlige pris etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven Dette vil være en forenkling av regelverket og lette arbeidet for namsmyndighetene. Det innebærer at en kan gjennomføre tvangssalget raskere enn i dag og det er en fordel for partene. Dette vil også frigjøre noen ressurser i kommune og fylke. 5.9 Departementets forslag Departementet foreslår å oppheve reglene om priskontroll. 6. KONSEKVENSER En konsekvens av at priskontrollen oppheves er at tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd må oppheves. 7. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSEN Opphevelsen av priskontrollen innebærer at også konsesjonssøknader under behandling i førsteinstans og klageinstans ikke lenger skal undergis priskontroll. Er en søknad om konsesjon avslått på grunn av for høy pris, skal det etter opphevelsen av priskontrollen ikke være adgang til å sette frist for omgjøring og salg. Det skal heller ikke være adgang til å begjære tvangssalg i de tilfelle søknaden er avslått på grunn av for høy pris. 8. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Opphevelsen innebærer ingen nye oppgaver. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Namsmyndigheten trenger ikke lenger konsultere konsesjonsmyndigheten om høyeste lovlige pris. Et bedre fungerende eiendomsmarked med fri prisdannelse vil medføre samfunnsøkonomiske gevinster og tilføre næringen ny dynamikk, kapital og kompetanse. 9

125 En opphevelse av priskontrollen reiser ingen likestillingsspørsmål. Lovforslag: Konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 oppheves. Tvangsloven tredje ledd oppheves. 10

126 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/556-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøring med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Inge Gartland Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 3/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :Inge Gartland :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. :fra p-plass i Leirdalen langs skiløypetrase til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Periode : til og med Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite for Miljø og Landbruk I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til :Inge Gartland :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren.

127 Strekning :fra p-plass i Leirdalen langs skiløypetrase til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Periode : til og med Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes

128 Saksopplysninger Inge Gartland søker om å få benytte snøscooter for transport av utstyr og proviant fra p-plass i Leirdalen til Overhalla Fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Hytta er leid for perioden til og med Saken må behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, blir forholdet leie av hytte behandlet i punkt 2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstanden mellom brøyta bilveg og leid hytte skal være mer enn 2,5 km. 2. Transportbehovet skal oppgis i søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvises til nærmeste kjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogs hytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteres at hytteeier driver hytteutleie som næring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Vurdering Søker fyller de nødvendige krav i forskriften og når det gjelder retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, punkt 2 som omhandler leie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring med lett beltegående kjøretøy på snødekt mark tilsier lite skadepotensiale på vegetasjon, dyreliv og terreng med det omfanget av trafikk som forventes i området. Det anbefales derfor at søker gis kjøretillatelse fra p-plass i Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen for omsøkt periode.

129 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/764-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøretillatelse med snøscooter fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Hans E Opdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 4/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker :Hans Erling Opdal Tillatelse til :bruk av en snøscooteren tur en veg, for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. Strekning :fra p-plass i Leirdalen langs skiløypetrase til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Periode : eller Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes Det kan benyttes leiekjører Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Miljø og Landbruk Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite for Miljø og Landbruk I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker :Hans Erling Opdal

130 Tillatelse til Strekning :bruk av en snøscooteren tur en veg, for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. :fra p-plass i Leirdalen langs skiløypetrase til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Periode : eller Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes Det kan benyttes leiekjører

131 Saksopplysninger / vurdering Hans Erling Opdal søker om å få benytte snøscooter for transport av utstyr og proviant fra p- plass i Leirdalen til Overhalla Fjellstyres hytte ved Reinsjøen. Hytta er leid for perioden til og med Det ønskes å benytte leiekjører, og det er kun behov for transport en veg. Transporten ønskes foretatt eller Saken må behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, blir forholdet leie av hytte behandlet i punkt 2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstanden mellom brøyta bilveg og leid hytte skal være mer enn 2,5 km. 2. Transportbehovet skal oppgis i søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvises til nærmeste kjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogs hytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteres at hytteeier driver hytteutleie som næring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Vurdering Søker fyller de nødvendige krav i forskriften og når det gjelder retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, punkt 2 som omhandler leie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring med lett beltegående kjøretøy på snødekt mark tilsier lite skadepotensiale på vegetasjon, dyreliv og terreng med det omfanget av trafikk som forventes i området. Det anbefales derfor at søker gis kjøretillatelse fra p-plass i Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen for omsøkt periode.

132 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/171-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 5/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens 2-8.

133 Vedlegg 1 Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger / vurdering Samarbeidsavtalen er nå vedtatt av kommunestyrene og samkommunestyret må derfor vedta et nytt delegasjonsreglement som er hjemlet i den nye samarbeidsavtalen. Det nye forslaget til delegasjonsreglement baserer seg på det gamle reglementet. Det er gjort endringer i lov-, forskrifts- og avtalehenvisninger samt noen redaksjonelle endringer. I tillegg er delegasjonsbestemmelser knyttet til de nye MNS-tjenestene (NAV, PPT, Lønn og regnskap)tatt med.

134 Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Vedtatt av Midtre Namdal samkommunestyre i møte xx.xx.xxxx, sak nr. xx/14. 1 Generelle bestemmelser 1.1 Rettsgrunnlag og virkeområde Delegasjonsreglementet er vedtatt med hjemmel i samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret fastsetter selv delegasjon til underordnede organ opprettet etter samarbeidsavtalens 2-3 og til administrasjonssjefen etter samarbeidsavtalens 2-8. Administrasjonssjefen treffer selv avgjørelse om videredelegasjon av delegert myndighet til øvrige ledere i medhold av samme bestemmelse. 1.2 Regler for utøvelse av delegert myndighet Delegert myndighet skal utøves i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ. Videre innenfor budsjettets rammer og forutsetninger, og i tråd med overordnede planer. Alle enkeltvedtak skal oppfylle forvaltningslovens krav og som hovedregel bygge på en framstilling av sakens faktiske forhold og en vurdering som begrunner vedtaket samtidig med at vedtak treffes, jfr. forvaltningslovens 24. Alle enkeltvedtak kan påklages av part eller andre med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningslovens 28. Parter skal samtidig med opplysning om vedtak gis opplysninger om klageadgang, klagefrist og klagebehandling, jfr. forvaltningslovens 27 og Tilbakekalling og overlatelse av delegert myndighet Overordnet organ eller overordnet leder i samkommunen kan i spesielle tilfeller kreve å få seg forelagt, til uttalelse eller avgjørelse en konkret sak som et underordnet organ eller underordnet medarbeider har til behandling etter delegert myndighet. Den som er gitt delegert myndighet kan overlate til overordnet organ eller overordnet leder å treffe avgjørelser i spesielle saker. 1.4 Omgjøring av underordnet organs vedtak Overordnet organ eller overordnet leder i samkommunen kan i spesielle tilfeller på eget initiativ avgjøre underordnet organs vedtak eller underordnet medarbeiders vedtak med de

135 Midtre Namdal samkommune Delegasjonsreglement begrensninger som følger av forvaltningslovens 35 og de lovbestemmelser som ellers gjelder for saken. 1.5 Saker av ikke prinsipiell karakter (kurante saker) - definisjon Sakens prinsipielle betydning vurderes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser og i forhold til om avgjørelsen kan anses klarlagt gjennom retningslinjer, tidligere praksis eller tidligere politiske vedtak. En sak er å anse som kurant når det foreligger retningslinjer for hvordan den skal behandles, man har praksis fra behandling av tilsvarende saker, når saken ligger innenfor rammer og forutsetninger for vedtatt budsjett, eller saken kan avgjøres med bakgrunn i overordnede kommunale planer. 1.6 Klagebehandling Behandling av klage følger bestemmelsene særlovgiving eller, der annet ikke er angitt, forvaltningsloven Samkommunestyret selv er underinstans etter forvaltningslovens 33 annet ledd ved behandling av klager der samkommunestyret selv har fattet vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd. Underinstans etter forvaltningslovens 33 annet ledd ved behandling av klager er ellers det organ i samkommunen som har truffet vedtaket i medhold av delegert eller videredelegert myndighet eller myndighet etter lov. 2 Delegasjon til ordfører i samkommunen Ordførerens oppgaver og myndighet framgår av kommunelovens 9. Ordfører i samkommunestyret er rettslig representant for samkommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Ordfører har myndighet til å foreta anmeldelse, begjære påtale og inngi stevning på vegne av samkommunen i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. 3 Delegasjon til politiske utvalg under samkommunestyret 3.1 Fast utvalg for behandling av hastesaker Samkommunestyret skal oppnevne hasteutvalg bestående av deltakerkommunenes ordførere som skal ha myndighet til å treffe vedtak i hastesaker, jfr. samarbeidsavtalen 2-5 og kommunelovens 13. Når slikt utvalg er opprettet, plikter leder i samkommunestyret å sammenkalle utvalget når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle til ordinært møte i samkommunestyret eller ordinert møte i det organ under samkommunestyret som er delegert myndighet til å avgjøre saken. Det vises også til kommunelovens 13 pkt 2. 4 Delegasjon til administrasjonssjefen 4.1 Delegasjon etter Kommuneloven I medhold av kommuneloven 23 nr 4 delegeres det til administrasjonssjefen å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning (kurante saker). Dersom det kan være tvil om et vedtak er av prinsipiell betydning har administrasjonssjefen plikt til å legge saken fram for samkommunestyret eller det politiske organ oppnevnt av samkommunestyret som er tillagt avgjørelsesmyndigheten for vedkommende saksområde. I medhold av kommuneloven 24 nr 1 delegeres det til administrasjonssjefen å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Myndigheten gjelder avgjørelser som ikke er av prinsipiell betydning innenfor rammen av samarbeidsavtalen av 6

136 Midtre Namdal samkommune Delegasjonsreglement 4.2 Delegasjon etter særlover 1) LOV OM BARNEVERNTJENESTER AV NR. 100 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å ansette og oppnevne barnevernleder i samkommunen med ansvar for barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven, jfr. samarbeidsavtalen 6-4. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å føre tilsyn med at barnevernleder og barneverntjenesten utfører oppgavene i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. 2) LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER AV NR. 30 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å oppnevne kommuneoverlege til å utføre særskilte oppgaver etter helse- og omsorgsloven, jfr. lovens 5-5. Kommuneoverlegens myndighet følger av samarbeidsavtalens ) LOV OM FOLKEHELSEARBEID AV NR. 29. Administrasjonssjefen delegeres myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning etter folkehelselovens kapittel 3 om miljøretta helsevern. 4) LOV OM VERN MOT SMITTSOMME SYKDOMMER AV NR. 55 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å føre tilsyn og sørge for at lovens bestemmelser blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført ( 7-1). Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å oppnevne kommuneoverlege og stedfortreder for denne til å utføre særskilte oppgaver etter smittevernlovens 7-2. Kommuneoverlegens myndighet følger av samarbeidsavtalen ) LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN AV NR. 62 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å oppnevne kommuneoverlege til å utføre særskilte oppgaver etter loven, jfr. lovens 1-3. Kommuneoverlegens myndighet følger av samarbeidsavtalen ) LOV OM JORD AV NR. 23 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, der myndigheten er overført til samkommunen i medhold av samarbeidsavtalen 6-3, pk, a og gjeldende rundskriv M-6/ ) LOV OM SKOGBRUK AV Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, der myndigheten er overført til samkommunen i medhold av samarbeidsavtalen 6-3, pk. b. 8) LOV OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM AV NR. 98 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, der myndigheten er overført til samkommunen i medhold av samarbeidsavtalen 6-3, pk. d og gjeldende rundskriv M-6/ ) LOV OM ODELSRETTEN OG ÅSETESRETTEN AV NR 58 3 av 6

137 Midtre Namdal samkommune Delegasjonsreglement Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, der myndigheten er overført til samkommunen i medhold av samarbeidsavtalen 6-3, pk. c og gjeldende rundskriv M-6/ ) LOV OM REGULERING AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJON AV NR. 5 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelse på samkommunens vegne. 11) LOV OM FORPAKTING AV NR. 1 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å godkjenne forpaktningsavtaler etter 4 og fastsette forpaktningsavgift etter 6 dersom partene ikke kommer til en frivillig ordning, jfr samarbeidsavtalens 6-3, pk. e. 12) LOV OM FRILUFTSLIVET AV NR. 16 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. samarbeidsavtalen 6-2, pk. e. 13) LOV OM JAKT OG FANGST AV VILT AV NR. 38 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. samarbeidsavtalen 6-2, pk b. 14) LOV OM LAKSEFISK OG INNLANDSFISK AV NR. 47 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. samarbeidsavtalen 6-2, pk. c. 15) LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD AV NR. 100 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å gi uttalelser og treffe vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Administrasjonssjefen har herunder myndighet i saker av ikke prinsipiell betydning etter lovens 77 og forskrifter i medhold av lovens 62, jfr. samarbeidsavtalens 6-2, pk. a. 16) LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG AV NR. 82 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning etter motorferdselslovens 6, myndighet til å fatte vedtak i saker etter Nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 og 5A, og myndighet til å fatte vedtak etter forskrift fastsatt av samkommunestyret i medhold av motorferdsellovens 5, jfr. samarbeidsavtalen 6-2, pk. d. 17) LOV OM BETALING OG INNKREVING AV SKATTE- OG AVGIFTSKRAV AV NR. 67 Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å oppnevne skatteoppkrever. Skatteoppkreverens myndighet er fastsatt i samarbeidsavtalen ) LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN AV , NR. 131 Administrasjonssjefen delegeres den myndighet og de oppgaver som samkommunen er tillagt etter Sosialtjenesteloven, jfr. samarbeidsavtalens ) LOV OM HUSBANKEN AV , NR av 6

138 Midtre Namdal samkommune Delegasjonsreglement Administrasjonssjefen delegeres den myndighet og de oppgaver som samkommunen er tillagt etter Lov om husbanken 10, om rett til statlig bostøtte, jfr. samarbeidsavtalens ) LOV OM GRUNNSKOLE OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING AV , NR. 61. Administrasjonssjefen delegeres den myndighet og de oppgaver som samkommunen er tillagt etter Opplæringslovens 5-6 om pedagogisk psykologisk tjeneste, jfr. samarbeidsavtalens ) LOV OM INKASSOVRIKSOMHET OG ANNEN INNDRIVELSE AV FORFALTE PENGEKRAV AV NR. 26. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til på vegne av kommunene å drive inn utestående fordringer etter Inkassolovens bestemmelser, jfr. samarbeidsavtalens ) FORSKRIFTER OG ANDRE LOVER Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å treffe vedtak etter forskrifter når saken ligger innenfor samkommunestyrets ansvarsområde, vedtaket gjelder enkeltsak eller type sak som ikke er av prinsipiell betydning og delegasjon ikke er i strid med lov og forskrift. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å treffe vedtak etter andre lover enn de som er nevnt ovenfor når saken ligger innenfor samkommunestyrets ansvarsområde, vedtaket gjelder enkeltsak eller type saker som ikke er av prinsipiell betydning og delegasjon ikke er i strid med lov og forskrift. 4.3 Delegasjon i budsjett- og økonomisaker Administrasjonssjefen gis fullmakt til å overføre beløp i samkommunens driftsbudsjett mellom artsgruppe 10xxx til 15xxx, og fullmakt til å øke utgiftsposter i driftsbudsjettet tilsvarende økte inntekter i artsgruppene 16xxx til 19xxx. Fullmakten er begrenset til utgifter og inntekter innen samme KOSTRA-funksjon. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å treffe vedtak i saker som gjelder søknad om tildeling av tilskudd mv fra næringsfondet i Midtre Namdal når saken gjelder formål som er i samsvar med fondets vedtekter og retningslinjer, og saken ikke er av prinsipiell betydning. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å foreta låneopptak som er vedtatt av samkommunestyret og godkjent i samsvar med samarbeidsavtalens 5-5. Administrasjonssjefen delegeres myndighet til å opptre på samkommunens vegne ved innfordring av privatrettslige og offentligrettslige krav. 5 Delegasjon til barnevernleder 5.1 Delegasjon etter Kommuneloven Barnevernleder i samkommunen delegeres myndighet til å foreta anmeldelse, inngi stevning og representere samkommunen med søksmåls- og ankekompetanse i tvangssaker etter barnevernloven. 5.2 Delegasjon etter særlover 1) LOV OM BARNEVERNTJENESTER AV NR. 100 Barnevernleder i samkommunen utøver samkommunens myndighet etter loven, jfr. barnevernlovens 2-1. Barnevernleder kan videredelegere sin myndighet til underordnede 5 av 6

139 Midtre Namdal samkommune Delegasjonsreglement medarbeidere i samkommunens barneverntjeneste etter normale forvaltningsmessige prinsipper. 6 Delegasjon til leder for NAV 6.1 Delegasjon etter Kommuneloven Leder for NAV i samkommunen delegeres myndighet til å foreta anmeldelse, begjære påtale og inngi stevning på vegne av samkommunen for brukere av kommunale tjenester i NAV. 6 av 6

140 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/151-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 6/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens 2-7.

141 Saksopplysninger / vurdering Som følge av at samkommunen nå er vedtatt som fast ordning hjemlet i kommunelovens kap. 5 B og ny samarbeidsavtale er vedtatt i kommunene, er det nødvendig med en oppdatering av reglement for folkevalgte organ i MNS. Det er kun gjort endringer knyttet til lov- og avtalehenvisninger, samt mindre redaksjonelle endringer. Forslaget følger vedlagt.

142 REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Vedtatt av samkommunestyret i Midtre Namdal xx.xx.xxxx. 1 Virkeområde og rettsgrunnlag Reglementet for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune er opprettet med hjemmel i samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret valg og sammensetning Samkommunestyret består av 23 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyrene i deltakerkommunene. Samkommunestyret velger ordfører og varaordfører i samkommunen. Det vises til samarbeidsavtalen 2-1 og Samkommunestyrets ansvarsområde Samkommunestyret er det øverste organ i Midtre Namdal samkommune, og treffer vedtak på vegne av samkommunen så langt annet ikke følger av lov og samarbeidsavtale. Innen sitt arbeidsområde har samkommunestyret avgjørelsesmyndighet i alle saker. Avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til underordnet organ eller til administrasjonssjefen i alle saker hvor annet ikke følger av lov. Det vises til samarbeidsavtalen 2-8. Samkommunestyret kan innenfor rammen av forvaltningslovens bestemmelser omgjøre vedtak fattet av underliggende organer i henhold til delegert myndighet. Det vises til forvaltningslovens 23 første ledd, 33 og Faste utvalg, nemnder og komiteer Samkommunestyret kan selv opprette utvalg og komiteer etter kommuneloven 10, 10a og institusjonsstyrer etter kommuneloven 11, jfr. også samarbeidsavtalens 2-3. Samkommunestyret skal oppnevne et eget kontrollutvalg, jfr. samarbeidsavtalens 2-4, og fast utvalg skal ha myndighet til å treffe vedtak i hastesaker, jfr. samarbeidsavtalen 2-5. Samkommunestyret skal opprette partssammensatt utvalg etter kommuneloven 25 (administrasjonsutvalg). Organer opprettet av samkommunestyret behandler saker innenfor sine arbeids- og myndighetsområder. Samkommunestyret fastsetter arbeids- og myndighetsområdet gjennom delegasjonsreglement og økonomireglement. Organet innstiller til samkommunestyret i saker innen sitt arbeidsområde når avgjørelsesmyndighet innenfor arbeidsområdet ikke er delegert.

143 Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret skal alltid behandle saker som fraviker fra overordnede planer, og saker som har klare overordnede styringsformål. 5 Generelle regler Kommuneloven gjelder tilsvarende for samkommunen så langt den passer med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/ eller endringer som følger av kommunelovens 5 B. Samkommunestyret og andre folkevalgte organer i samkommunen skal føre kontroll med at vedtak blir gjennomført i tråd med lov, forskrift og overordnede planer og at det blir utarbeidet virksomhetsmål for arbeids- og myndighetsområdene. I saker hvor underordnet organ er delegert avgjørelsesmyndighet, kan et mindretall av medlemmene, ordfører eller administrasjonssjefen, når annet ikke følger av lov, anke et vedtak inn for samkommunestyret innen møtets slutt. Samkommunestyret skal for hvert kalenderår avlegge årsregnskap og årsmelding og legge til rette for deltakerkommunenes rapportering til nasjonale informasjonssystemer på samkommunens ansvarsområder. Samkommunestyret og andre folkevalgte organ i samkommunen plikter videre fortløpende å underrette deltakerkommunene om sine vedtak og rapportere om resultatene av samkommunens virksomhet. Samkommunestyret er ansvarlig for å etterkomme pålegg eller andre sanksjoner fra statlig myndighet. Det vises samarbeidsavtalen 4-3 og 5-2. Ordfører eller den ordfører bemyndiger i sitt sted, administrasjonssjefen eller den administrasjonssjefen bemyndiger i sitt sted og deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens folkevalgte organer. 6 Møteinnkalling Samkommunestyret og andre faste folkevalgte organ har møter etter oppsatt møteplan, eller når ordfører/leder eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Ordfører/ leder setter opp sakslista for det enkelte møte. Innkallingen sendes medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett med høvelig varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Møtene holdes for åpne dører og gjøres kjent på hensiktsmessig måte, dersom ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak jfr. Kl. 31. Samtidig som innkalling kunngjøres, legges alle saker som ikke er unntatt fra offentlighet ut til gjennomsyn hos administrasjonen i samkommunen og på deltakerkommunenes nettsider. Dokumenter som er unntatt fra offentlighet kan samkommunestyrets/ organets medlemmer gjennomgå hos administrasjonen i samkommunen. 7 Forfall Når et medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte, skal det snarest meldes til administrasjonen i samkommunen som kaller inn varamedlem. Det samme gjelder når det er kjent at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. 8 Møteledelse Side 2 av 5

144 Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Samkommunestyret ledes av ordfører eller varaordfører. Møter i underordnede organ ledes av organets leder eller nestleder. Har ordfører og varaordfører i samkommunestyret eller leder og nestleder i underordnet organ forfall, velges setteleder og settenestleder ved flertallsvalg. Til den tid møtet er berammet holder ordfører/ leder navneopprop for medlemmer og varamedlemmer som skal møte. Samkommunestyret og andre faste organ i samkommunen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Fra dette tidspunkt kan ingen av forsamlingen forlate møtelokalet for kortere eller lenger tid uten å melde fra til møteleder. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, skal melde seg til møtelederen før de tar sete. Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet med mindre dette skjer for å rette opp misforståelser fra talerens side, eller for å opprettholde bestemmelser som er gitt i dette reglement. Møtelederen skal sørge for å opprettholde ro og orden i møtesalen. Verken hørbare eller synlige demonstrasjoner i møtesalen skal forekomme. Når ordfører/leder tar del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, og når ordfører/leder har satt seg selv på talelisten, skal møteledelsen overlates til varaordfører/nestleder. Når møte i samkommunestyret eller underordnet organ settes, bestemmer ordfører/ leder møtets varighet. 9 Endring av sakliste Samkommunestyret og underordnede organ kan vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saksliste. Det kan også fattes vedtak i sak som ikke oppført på saksliste når ordfører/møteleder og minst 2/3 av de møtende medlemmer ikke motsetter seg dette. 10 Forespørsler Ethvert medlem kan rette forespørsler til ordfører/leder om saker som ikke står på sakslisten. Spørsmålsstilleren avgjør om forespørselen skal stilles i form av grunngitt spørsmål eller interpellasjon. Forespørsler behandles normalt først i møtene. Grunngitt spørsmål: Grunngitte spørsmål er forespørsler som gjelder konkrete forhold og som fremmes skriftlig av et medlem overfor ordfører/leder minimum 3 hverdager før møtet. Medlemmets spørsmål og svaret legges ut på medlemmenes bord til møtet. Det fremmes ikke forlag ved grunngitte spørsmål. Spørsmålsstilleren gis anledning til kort å fremføre spørsmålet. Deretter gis svareren, som regel ordfører/leder, ordet til svar. Spørsmålsstilleren får anledning til et kort tilleggsspørsmål og svareren anledning til et kort tilleggssvar. Interpellasjon: Interpellasjon er en forespørsel som gjelder prinsipielle spørsmål, og der både interpellanten og svareren, som regel ordfører/leder, kan fremme forslag som tas opp til votering. Slike forslag skal i hovedsak vedtas oversendt annen instans for utredning og videre behandling. Interpellasjon skal fremmes skriftlig til ordfører/leder minimum 10 dager før møtet. Interpellasjon og svar med forslag sendes ut som sak sammen med de øvrige saker, eller som Side 3 av 5

145 Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune tilleggssak, så fremt dette er mulig. Forslag som settes frem under interpellasjonsdebatt kan ikke tas opp til avstemming dersom ordfører/leder eller minst 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Total behandlingstid av interpellasjon er maks. 30 min. Interpellanten og svarer, som regel ordfører/leder får ordet to ganger og øvrige talere en gang hver innenfor rammen av maks. behandlingstid. 11 Offentlig spørreordning Før møte settes, kan det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretid i møtesalen. Dette gjelder ikke i samkommunestyrets budsjettmøter. Det føres ikke referat/protokoll fra den offentlige spørreordningen. Spørretiden bortfaller straks møtet er satt. Personer som er bosatt i deltakerkommunene kan stille spørsmål til ordfører/leder. Organets medlemmer kan ikke selv delta som spørrer. Spørsmålene må gjelde kommunale forhold innenfor samkommunestyrets/organets arbeidsområde. Spørsmål skal om mulig meldes til administrasjonen i samkommunen, muntlig eller skriftlig, minst 3 dager før møtet. Spørsmål leses opp av ordfører/leder før de blir besvart. Etter at spørsmålene er blitt besvart, gis det anledning til 2 replikker mellom spørrer og ordfører/ leder. Er et medlem ikke enig i ordførerens/ lederens svar, kan medlemmet etter spørretiden forlange at spørsmålet tas opp på nytt i neste møte. Oppstår tvil om forståelse av disse retningslinjene, avgjør ordfører/ lederen spørsmålet. 12 Inhabilitet Om inhabilitet gjelder forvaltningslovens bestemmelser kapittel II med de særregler som følger av kommunelovens 40 nr. 3 og 4. Når spørsmålet om inhabilitet først er reist, skal organet votere over habilitetsspørsmålet. 13 Ordskifte Ordfører/ leder leser opp navnet saken har fått på innkallingen og redegjør for saken så langt det er påkrevet. Deretter er ordet fritt, og representantene får ordet i den rekkefølge de har bedt om det. Dersom flere ber om ordet samtidig, avgjør lederen rekkefølgen. Taleren skal henvende seg til lederen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken ordskiftet gjelder. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er heller ikke lov å lage uro som uttrykker misnøye eller bifall. De folkevalgte organ kan vedta at taletiden skal begrenses til et bestemt antall minutter for hver taler, eventuelt med forskjellige antall minutter for ordfører/ leder og øvrige med talerett. 14 Forslag Forslag settes frem skriftlig til ordfører/ leder og skal være underskrevet av forslagsstilleren. Forslag som gjelder valg, utsettelse av saken, oversendelse av saken til annet organ, eller at et forslag ikke kan vedtas, kan gis muntlig. 15 Votering Samkommunestyret og underordnede organ opprettet av samkommunestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig flertall, dersom ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er ordfører/leders stemme avgjørende. Side 4 av 5

146 Reglement for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune Når ordskiftet er ferdig, sier ordfører/leder fra om at saken tas opp til votering. Fra da av og til saken er avgjort er det ikke anledning til mer ordskifte om saken, eller fremsetting av nye forslag i saken. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter ordfører/ leder frem forslag om rekkefølge i voteringen. Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøvevotering som ikke er bindende. Bare de medlemmer som er til stede når saken tas opp til votering har rett til å stemme. Organets medlemmer kan ikke forlate møtesalen før voteringen er over, og plikter å stemme. Ved valg kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig votering, og det er anledning å stemme blankt. Votering kan foregå på flere måter; ved stilltiende godkjenning, ved håndsopprekning, ved å reise seg, ved navneopprop eller ved skriftlig votering. 16 Møtebok Det skal føres møtebok. Møteboka skal inneholde tid og sted for møtet, hvem som møtte og hvem som var fraværende, hvilke saker som ble behandlet og alle fremsatte forslag og avstemningsresultatet. Et medlem eller en gruppe av medlemmer har rett til protokolltilførsel i saker som blir behandlet. Møteprotokoll refereres i møtet og godkjennes av medlemmene med underskrift. Utskrift av møteprotokoll sendes medlemmer, varamedlemmer og deltakerkommunene innen rimelig tid. Møteprotokoll offentliggjøres så snart det lar seg gjøre. 17 Administrasjonssjefen Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal fremme innstilling i saker som er utredet av administrasjonen. Administrasjonssjefen har ansvaret for sekretariatsfunksjonen til samkommunestyret og øvrige organ i samkommunen. Side 5 av 5

147 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/745-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Politisk organisering med komiteer Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 7/ Administrasjonssjefens innstilling Det etableres tre komiteer der medlemmene velges av og blant samkommunestyrets medlemmer. 1. Komité plan og økonomi med 8 representanter 2. Komité barn, helse og velferd med 8 representanter 3. Komité næring, landbruk og miljø med 8 representanter Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens 2-3.

148 Saksopplysninger / vurdering I forbindelse med evalueringen av samkommuneorganiseringen (samkommunestyresak 31/13) ble også den politiske organiseringen med komiteer vurdert. Opprettelse av utvalg, komiteer og nemnder er regulert i samarbeidsavtalens 2-3, jfr. kommuneloven 10. Samkommunestyret kan selv opprette utvalg, komiteer og nemnder. I forbindelse med behandling av sak om samarbeidsavtale (samkommunestyresak 42/13) vedtok samkommunestyret følgende i pk. 2: Komitestrukturen videreføres. Arbeidsgruppa (ordførere) med komplettering avkomitélederne får i oppdrag å utarbeide et forslag til eventuell nyorganisering avkomiteene med tanke på politiske fagområder og dimensjon. Forslaget framsettes forsamkommunestyret på nyåret Arbeidsgruppen har hatt to møter og har konkludert på følgende måte: Forslag til politisk organisering. Det opprettes tre komiteer. Alle representanter i samkommunestyret skal ha verv i en komité. Det velges ikke vara. 1. Komité plan og økonomi. a. Representasjon: 8 medlemmer. 2 repr. fra hver kommune. Ordførerne skal inngå i komiteen. Komiteen ledes av samkommunestyrets ordfører med varaordfører som nestleder. b. Oppgave: Komiteen skal ha overordnet ansvar for samkommunen og utvikling av denne som organisasjon for interkommunal virksomhet. Komiteen skal ha ansvar for de felles målsettinger nedfelt i samarbeidsavtalen herunder generell samfunnsutvikling i Midtre Namdal og forholdet til nabokommuner, fylkeskommune og stat. Innstilling saker av generell karakter som tertialmeldinger, årsmeldinger, handlingsplaner og budsjett samt i saker som ikke dekkes av de andre to komiteene. 2. Komité barn, helse og velferd a. Representasjon: 8 medlemmer. Leder og nestleder velges av samkommunestyret b. Oppgave: Fagkomite og innstillende myndighet for alle saker vedr barn, helse og velferd knyttet til virksomhetene i. PPT (samarbeidsavtalens 6-11) ii. Barnevern (samarbeidsavtalens 6-4) iii. Sosiale tjenester i Nav (samarbeidsavtalens 6-10) iv. Kommuneoverleges ansvarsområde (samarbeidsavtalens 6-5, 6-6, 6-7 og 6-8) inkl. også folkehelse og legevakt

149 3. Komité næring, landbruk og miljø a. Representasjon: 8 medlemmer. Leder og nestleder velges av samkommunestyret b. Oppgave: Fagkomite og innstillende myndighet for alle saker vedr. næringsdrift og næringsutvikling samt i miljøsaker knyttet til virksomhetene: i. Miljø og landbruk (samarbeidsavtalens 6-1 og 6-2) ii. Utvikling (samarbeidsavtalens 6-12) Kartet kan da tegnes slik: Politisk organisering Fosnes kommunestyre Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Overhalla kommunestyre Midtre Namdal samkommunestyre Kontrollutvalg Hasteutvalg Komité næring, landbruk og miljø Komité plan og økonomi Komité barn, helse og velferd Forslaget er utformet slik at alle saker til samkommunestyret skal ha en forutgående behandling i og innstilling fra en komité. Alle medlemmer i samkommunestyret blir også medlem i en komité. Alle kommuner skal være representert i alle komiteer. 24 plasser skal da dekkes. I og med at Fosnes har kun 3 medlemmer i samkommunestyret, må en repr. fra Fosnes delta i to komiteer. Alternativt kan varalisten til samkommunestyret brukes for å dekke opp den 4. plassen i komiteene for Fosnes. Det velges ikke vara til komiteene fra varalisten til samkommunestyret. Ordfører og varaordfører blir også med i komité i dette forslaget. Komité plan og økonomi overtar ordførergruppens oppgaver og ansvar for generelle saker og overordnet politikkutforming. Administrasjonssjefen blir administrasjonens representant i alle komiteer. Det betyr også at tidspunktene for komitémøtene må legges om. Forslag til møtetidspunkt: Komité plan og økonomi mandag før samkommunestyremøte Komité barn, helse og velferd mandag før samkommunestyremøte Komité næring, landbruk og miljø mandag før samkommunestyremøte

150 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/745-2 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Valg av medlemmer i samkommunestyrets komiteer Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 8/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret velger følgende representanter og ledere i komiteene: Plan og økonomi Morten Stene Lill Solvi Per Olav Tyldum Annlaug Sellæg Asbøll Bjørg Tingstad Eva Tranås Steinar Lyngstad Arne Bratberg Barn, helse og velferd Marit Haukø Tom Prytz Terje Tranaas Stein Tore Wolff Mai Kristin Engblom Skaret Jorun Hansen Bjørg Tingstad Kjersti Tommelstad Næring, landbruk og miljø Randi Dille Tove Nyborg Håvard Sunde Trond Petter Ristad Nina Edel Damås Jarle Elden Ragnar Prestvik Kåre Aalberg Leder Nestleder Leder Nestleder Nestleder Leder

151 Saksopplysninger / vurdering Det vises til forrige sak i samkommunestyret. Saken fremmes under forutsetning av vedtaket i forrige sak. Arbeidsgruppen har arbeidet fram et forslag til fordeling av vervene i komiteene. Det er forsøkt å ta hensyn til geografi, kjønn og politisk parti i oppsettet. Forslaget gjengis i innstillingen fra administrasjonssjefen.

152 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Kontrollutvalgets årsrapport 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 9/ Kontrollutvalgets innstilling Midtre Namdal samkommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering.

153 Saksopplysninger / vurdering Saken ble behandlet i kontrollutvalget i sak 6/14. Årsrapporten følger vedlagt.

154 Midtre Namdal samkommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til Midtre Namdal Samkommunestyre Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 006/14

155 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET 3 2 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET I MØTER BEHANDL1NG AV SAMKOMMUNENS REGNSKAPER FORVALTNINGSREVISJON SELSKAPSKONTROLL GJENNOMGANG AV MOTEPROTOKOLLER TILSYN MED REVISJONEN ORIENTERING FRA SAMKOMMUNENS ADMINISTRASJON BEFAR1NG/BESOK 5 3 AVSLUTNING 5 VEDLEGG - OVERSIKT OVER KONTROLLUTVALGETS SAKER I KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORTFOR2013 SIDE2 AV6

156 INNLEDNING Samkommunestyret har det overste tilsyn med forvaltninuen i samkommunen. og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orienterinu eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre oruaner eller administrasjonen i samme utstrekninu som disse kunne omujøre vedtaket selv. Samkommunestyret skal påse at samkommunens regnskaper revideres på betryggende måte. Med hjemmel i kommunelovens 28-2 o ou 77 velger samkommunestyret et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med forvaltninuen på sine veune. Den kommunale euenkontrollen som utøves av kontrollutvalget må ikke forveksles med samkommunens internkontroll. Samkommunens internkontroll er administrasjonssjefens ansvar. 1 KONTROLLUTVALGET På møtet den sak PS 34/11, valgte Midtre Namdal Samkommunestyre et nytt kontrollutvalg på 4 faste medlemmer og 4 varamedlemmer for perioden : Faste medlemmer Kommune Hilde Vatnar Selnes Namsos Nils Kristian Lie Namdalseid Ann Gregersen Overhalla Egill Vatne Fosnes Varamedlemmer Kommune Jørgen Hoffmann Namsos Per Arve Lie Namdalseid Øystein Mørkved Overhalla Aase Helene Aglen Fosnes 2 KONTROLLUTVALGETSVIRKSOMHET I 2013 Sekretariatstjenesten for kontrollutvalget utføres av KomSek Trøndelag IKS. Revisjonsoppdraget (regnskapsrevisjon. forvaltningsrevisjon og selskapskontroll) utføres av KomRev Trøndeho IKS. 2.1 MØTER Møtene i kontrollutvaluet er åpne. Møtene vil være lukket i saker/orienteringer der lov- og reuelverk hjemler taushetsplikt. Kontrollutvaluet har i 2013 holdt 4 møter, og behandlet 21 saker, se vedlegg. Tilsvarende for 2012 var 5 møter og 25 saker. Samkommunens revisor benytter seg av sin møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Samkommunens ordfører, samt deltakerkommunenes ordførere har møte- og talerett i kontrollutvalget, og mottar møteinnkalling og møteprotokoll. Administrasjonssjefen i samkommunen mottar kopi av møteinnkallinu og møteprotokoll. men møter kun etter innkalling. KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2013 SIDE 3 AV 6

157 2.2 BEHANDLING AV SAMKOMMUNENS REGNSKAPER 2011 var samkommunens andre driftsår. Årsregnskap og årsberetning ble behandlet på møtet den sak 012/ FORVALTNINGSREVISJON Plan for forvaltningsrevisjon for ble behandlet av kontrollutvalget i sak 015/12 og vedtatt av samkommunestyret den med slik prioritering: Utvikling saksbehandlingsrutiner pa avdelinglor næring. Kartlegging og testing av rutiner med næringsfondet (levert 2013) Folkehelse Barnevern - Se pa saksbehandlingsrutiner innenfor barnevernet. Kartlegging og testing av rutiner. Er dei mulig å oppffile lovpålagte oppgaver med de tilgjengelig ressusrer? KontrollutvalQet vedtok prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjekt på næringsstøtte i sak 025/12 den Rapporten ble behandlet kontrollutvalget den , sak 010/13. Kontrollutvalget behandlet den sak 019/13, rullering av plan forvaltningsrevisjon ut fra blant annet følgende: «Samkommunestyret ga. i sitt vedtak den i sak Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon kontrollutvalget fullmakt til å gjøre endringer og omprioriteringer i vedtatt plan. Bakgrunnen for kontrollutvalgets vedtak var at næringsarbeidet har vært undergitt forvaltningsrevisjon, samt at barnevernet har hatt en omfattende og krevende tilsynsprosess fra fylkesmannen. Således har 2 av 3 prioriterte områdene vært gjenstand for konkret kontroll og tilsyn.» Det ble fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan ibr. forvaltningsrevisjon : IKT, kvalitetssikring, tlenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV Mål og resuhater i milloarbeidet 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering 2.4 SELSKAPSKONTROLL Samkommunen er ikke eier av, eller medeier i selskaper. Det er derfor ikke gjennomført kontroll i GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER På oppdrag fra kontrollutvalqet gjennomgår revisor jevnliq møteprotokoller fra kommunestyret, formannskapet ou komité plan. Primært er fokuset på saker av vesentliu økonomisk betydning. Hensikten med gjennomganuen er å påse at vedtakene fattes i tråd med lov. forskrift. regelverk og overordnede planer. Dersom revisor ikke har merknader som kontrollutvalget bør føl.ezeopp videre, tas denne rapporteringen som et ledd i revisors ordinære KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2013 S1DE 4 AV 6

158 statusrapportering. Kontrollutvalget har i 2013, sak 010/13, behandlet rapport 2. halvår 2012 etter slik gjennomgang. 2.6 TILSYN MED REVISJONEN Utvalget påser gjennom behandling av revisjonsstrategier og statusrapporter fra re\ isjonen at revisjonsarbeidet er å jour og foregår i samsvar med god kommunal revisjonsskikk. I løpet av året er det jevnlige møter mellom KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag IKS. Oppdragsansvarlig revisor skal årlig avgi en vurdering av sin uavhengighet i forhold til samkommunen. jfr. forskrift om revisjon 15. Vurderingen for 2013 ble avgitt av oppdragsansvarlig revisor den , og lagt frem for kontrollutvalget i møtet den sak 013/ ORIENTERING FRA SAMKOMMUNENS ADMINISTRASJON Administrasjonssjefen orienterte i sak 005/13 særskilt om samkommunens arbeid med misligheter og korrupsjon. I de øvrige orienteringene og 3 møtene, har oppfølgingen av fylkesmannens tilsyn, samt politiets etterforskning, av barnevernstjenesten stått sentralt. 2.8 BEFARING/BESØK I 2013 ble det ikke gjennomført besøk ved noen av samkommunens avdelinger. 3 AVSLUTNING På samkommunestyrets vegne har kontrollutvalget det øverste ansvaret for å føre tilsyn med samkommunens administrasjon, avdelinger og forvaltning. I praksis blir forhold som kontroll og tilsyn avdekker, løst på lavest mulig nivå, og bare unntaksvis formelt rapportert til samkommunestyret. Kontrollutvalget vurderer fortløpende hvilke saker og hvilken informasjon som bør presenteres for samkommunestyret. Kontrollutvalget ser positivt på innspill fra samkommunestyret i form av forslag på oppgaver det vil være ønskelig at kontrollutvalget ser nærmere på. Namsos den 20. januar L.)( (c) - Hilde Vatnar Selnes Ann'Gregersen Nils Kristian Lie leder nestleder medlem Magnus Elden medlem KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2013 SIDE 5 AV 6

159 4. VEDLEGG OVERSIKT OVER KONTROLLUTVALGETS SAKER I 2013 Møtedato Saksnr. Sakstittel /13 Referatsaker 002/13 Orientering fra revisor U.off. 13, jfr. Fv /13 Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 til MNS samkommunestyre 004/13 Orientering om beredskap og sammfunnsikkerhetsarbeidet i MNS 005/13 Orientering fra admi.sjefen om Samkommunens arbeid med korrupsjon og økonomiske misligheter /13 Referatsaker 007/13 Kontrollutvalgets uttalelse til Midtre Namdal Samkommune årsregnskap for /13 Administrasjonssjefen orienterer 009/13 Rapport fra gjennomgang av saker i samkommunestyret 2. halvår /13 Forvaltningsrevisjonsrapport «Næringsfondet saksbehandling» /13 Referatsaker 012/13 Administrasjonssjefen orienterer 013/13 Revisor orienterer U.off/Fv /13 Budsjett 2014 Kontroll og tilsyn MNS /13 Referatsaker 016/13 Administrasjonssjefen orienterer 017/13 Ordfører orienterer 018/13 Revisor orienterer lukket sak jfr.fv1. 13 og Koml. 31 nr /13 Rullering av plan forvaltningsrevisjon /13 Kontrollutvalget sin årsplan /13 Nummerert brev. Nr. 3 - U.offl/Fv1. 13 KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR2013 SIDE 6 AV 6

160 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Statsbudsjettet Satsing på kommunalt barnevern Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse, barn og velferd 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 10/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar å søke om tilskudd fra statlige midler til styrking av kommunalt barnevern til opprettelse av 1 ny stilling. Videre søkes om kr i tilskudd til kompetansehevingstiltak i forhold til oppfølging av kompetansehevingsplaner for nytilsatte og fagutvikling for ansatte. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite for Helse, barn og velferd Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite for Helse, barn og velferd Samkommunestyret vedtar å søke om tilskudd fra statlige midler til styrking av kommunalt barnevern til opprettelse av 1 ny stilling. Videre søkes om kr i tilskudd til kompetansehevingstiltak i forhold til oppfølging av kompetansehevingsplaner for nytilsatte og fagutvikling for ansatte. Hjemmel for vedtaket er:

161 Saksopplysninger / vurdering I forbindelse med statsbudsjettet for 2014 vedtok stortinget å øremerke bevilgninger til nye stillinger i barnevernet samt til kompetansehevingstiltak og samrbeidstiltak. Det vises til rundskriv Q-31/2014. (Link: Regjeringen har hatt tilsvarende satsinger hvert år siden MNS barnevern har fått tildelt 1,75 stilling gjennom dette programmet i 2011, 0,7 stilling i 2012 (som følge av at MNS fra det tidspunktet inngikk vertskommuneavtale med Flatanger kommune) og 1,0 stilling i Nord-Trøndelag er for 2014 tildelt 4,2 nye stillinger. Dette kan både være til saksbehandlerstillinger og til stillinger knyttet til tiltak. I tillegg er det satt av til sammen 10 mill kroner i kompetansehevingstiltak. Søknadsfrist er 18. februar. Søknadene skal forankres i vedtak i ansvarlig politisk organ, dvs. for oss samkommunestyret. Det har vært sterkt fokus på barnevern de siste årene. MNS barnevern har hatt en tilsynssak fra Fylkesmannen gående de siste par årene. Det har vært avdekket systemfeil og flere saker er gjenopptatt. I tillegg er det påpekt vedvarende fristoversittelser. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Vi har i tillegg hatt et sterkt fokus på tiltak overfor de barna med størst hjelpebehov som i sin tur har ført en kraftig økning i antallet barn med omsorgstiltak. Vi har fulgt en plan for utvikling av MNS barnevern som bl.a. beskriver tiltak for å styrke ledelseskompetansen, juridisk og psykologisk kompetanse samt iverksetting av et systematisk kompetansehevingsarbeid rettet mor nytilsatte, nyutdannede medarbeidere, et arbeid som må fortsette også i årene framover. Jurist er på plass og barnevernet er styrket med to tiltaksstillinger. Vi utfordres fortsatt på tiltaksarbeidet både kvantitativt og kompetansemessig. Fokus framover vil bli på de barna som både har psykiske problemer og har behov for tiltak fra barnevernet. Etablering av Akutten som en ny institusjon i et samarbeid mellom BUF-etat og HNT/BUP er et viktig bidrag i tiltakskjeden for disse barna. Men vi må også utvikle tiltakene lokalt. Vi har innledet et mer systematisk samarbeid med Sykehuset Namsos/BUPP. Det er Fortsatt behov for og ønskelig å utvikle egen tiltakskapasitet og bedre den samlede kompetansen ytterligere for å styrke og målrette tiltakene rettet direkte mot disse barna og ungdommene. Oppsummert søkes det om følgende: 1. 1,0 stilling som tiltaksarbeider fortrinnsvis med psykologkompetanse, eller, dersom dette ikke kan rekrutteres, annen fagperson med relevant spisskompetanse. 2. Kompetansehevingsmidler kr a. Introduksjonsprogram for nytilsatte. b. Fagutvikling for ansatte knyttet til tiltaksarbeidet.

162 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 11/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 1/14 søknad fra Namsos kommunes bedriftsidrettslag om tillatelse til bruk av traktor for frakt av grus mellom Kjell Hals vei og 300 meter inn på stien til Vattafjellet. Det gis også tillatelse til en tur med minigraver for grøfting av deler av stien. Tillatelsen gjelder til 1. juli Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

163 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om barmarkskjøring Namsos Namsos kommunes bedriftsidrettslag S Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan N Svar til hasteutvalget Marit Grøtan X Særutskrift - Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. U Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. U Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om barmarkkjøring med traktor og minigraver for utbedrding av tursti til Vattafjellet i Namsos Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 1/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

164 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/676-2 Saksbehandler: PerOlavMeosli Saksfr amlegg Søknad om barmarkskjøring med traktor og minigraver for utbedring av tursti til Vattafjellet i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 1/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkav 1988gis Namsoskommunes bedriftsidrettslagtillatelsetil bruk av traktorfor frakt av grusmellomkjell Hals vei og 300 meterinn påstientil Vattafjellet.Det gis ogsåtillatelsetil entur medminigraverfor grøftingav delerav stien.tillatelsengjeldertil 1. juli Det skaltashensyn til turgåere. Skadepåvegenskalunngås. Forutsetterat grunneieregir tillatelsetil kjøring påegeneiendom. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav nasjonalforskrift om motorferdseli utmarkav 1988gis Namsoskommunes bedriftsidrettslagtillatelsetil bruk av traktorfor frakt av grusmellomkjell Halsvei og 300 meterinn påstientil Vattafjellet.Detgisogsåtillatelsetil enturmedminigraverfor grøftingav delerav stien.tillatelsengjeldertil 1. juli Det skaltashensyn til turgåere. Skadepåvegenskalunngås. Forutsetterat grunneieregir tillatelsetil kjøring påegeneiendom. Hjemmel for vedtaket er:

165 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I S Søknadom barmarkskjøring Namsos Søknadom barmarkskjøringmed traktorog minigraverfor utbedring av tursti til Vattafjelleti Namsos. Namsoskommunes bedriftsidrettslag Saksopplysninger / vurdering Namsoskommunesbedriftsidrettslagv/VencheMyrvik søkerom å få benyttetraktortil transportav grusfra endenav Kjell Halsvei, langstraktorveitil stientil Vattafjellet,også viderelangsstieni enstrekningpå2-300m. Bakgrunnenfor søknadenerbehovetfor åruste oppstiendadenneblir sværtgjørmetevednedbør.det søkessamtidigom entur med minigraverlangssammetrasefor ågrøftedeler av stien. Søknadenskalbehandlesetternasjonalforskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer- etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementet presiserernærmerehvordanforskriftenskal tolkes.følgendemomenterer hentetherfra: Søkermåpåviseet særligbehov Behovetmåikke knyttesegtil turkjøring Behovetmåikke kunnedekkespåannenmåte Behovetmåvurderesmot muligeskaderog ulemperut fra måletom å redusere motorferdselentil et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisenværefor tillatelsertil barmarkskjøring. Kjøring påvegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger)etter lovens 2, vil ofte væredentrasédermotorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenårdenkanforegåpåslike veger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantalltilsvarendesøknader. Selvom denenkeltetillatelseikke vil by påvesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyn til samletekonsekvenserav å innvilge tilsvarendesøknader. Gjeldersøknadenbarmarkskjøring,børkommunenspesieltpåseat alternative transportmåterer vurdert MotorferdselssakerskalogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8 12medtankepåskade pånaturmiljøet. Vurdering Selvom detskalkjørespåentraktorveiog etablertsti, er detteetterdefinisjoneni motorferdsellovenå regnesombarmarkskjøringi utmark.formåletvurderestil å tilfredsstille særligebehov,ikke turkjøring,og behovetkanvanskeligdekkespåandremåter.mulighetene for terrengskaderansessomsmå,dakjøretøyenesomskalbrukeser letteog at kjøretraseni storgrader opparbeidet.bedriftsidrettslagetharønskeom å få gjennomførtgruskjøringapå

166 frossenmark,menhelstfør detkommerfor mye snø.hensiktenmedarbeideter å leggebedretil rettefor trim og trening. Kjøring påopparbeidetrasé,derdetvil ferdesendelfolk tilsierikke attiltaketertil skadefor naturmiljøet.naturmangfoldlovens 8 12 vil i liten gradhabetydningfor tiltaket. Skadepotensialet ansessomminimalt nårkjøring av grusforegårmensdeter telei bakken. Konklusjon: Det børkunnegis tillatelsetil kjøring medtraktorog minigraveri detomfangdet søkesom,og medentidsfrist til 1. juni 2013.Vi forutsetterat dettashensyntil turgåereog at skaderpåturvegenunngås.det er absoluttenfordel at gruskjøringforegårpåfrossetmark.

167 Midtre Namdal samkommune Ordfører Saksmappe:2014/893-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Tilsetting av ny administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune - Oppnevning av utvalg til å gjennomføre prosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 12/ Stedfortredende administrasjonssjefs innstilling 1. Samkommunestyret i Midtre Namdal samkommune oppnevner et utvalg på fem medlemmer til å gjennomføre prosessen med rekruttering av ny administrasjonssjef i Midtre Namdal Samkommune i 2014 og utarbeide en anbefaling som innstilling i sak om tilsetting i samkommunestyret. Utvalget medlemmer: 1., leder ,fellesrepresentant oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene i kommunene Stedfortredende administrasjonssjef er utvalgets sekretær 2. Utvalgets mandat er bl.a.: - Utarbeide kravspesifikasjon/krav til stillingen som administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune. - Utforme stillingsannonse og beslutte omfang av annonsering. - Utarbeide forslag til arbeidsavtale for ny administrasjonssjef. - Gjennomføre intervju og utarbeide en anbefaling til samkommunestyret. - Avgjøre eventuell ny kunngjøring. 3. Det er ikke avsatt midler til rekrutteringsprosessen. De samlede kostnader ved rekrutteringsprosessen dekkes innenfor samkommunes budsjettramme for Hjemmel for vedtaket er: Samkommunestyrets vedtak av om organisering av administrasjon i samkommunen.

168 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tilsetting av ny administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune - Oppnevning av utvalg til å gjennomføre prosess Vedlegg 1 Vedlegg - kravspekk og annonser Saksopplysninger / vurdering Formålet med saken er oppnevning av utvalg til å gjennomføre rekrutteringsprosess forut for tilsetting av ny administrasjonssjef i samkommunen. Utvalgets anbefaling skal legges frem som innstilling til samkommunestyret 28. mars. Bakgrunn Samkommunestyret og de fire kommunestyrene i medlemskommunene har vedtatt at samkommunens administrasjon skal ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunen reguleres av kommuneloven 23. Stedfortreder for administrasjonssjefen er den til enhver tid som er rådmannen i den kommunen som har ordfører i Samkommunen. Samkommuneorganiseringen er nå hjemlet i kommunelovens kap 5 B.Det vises til utredning og sak om dette i samkommunestyresak 34/13. Hovedpunkter i en tilsettingsprosess: - Utarbeide kravspesifikasjon; forventninger til egnethet og til oppdragsforståelsen, krav og innhold annonse og i stillingsbeskrivelse. - Utarbeide stillingsannonse, beslutte annonserings-sted og omfang - Ta i mot og behandle søknader, herunder informere søkerne - Utarbeide søkerliste - Gjennomføre intervju og bl.a. avstemme søkernes og arbeidsgivers forventninger, bl.a. om lønns- og arbeidsbetingelser, kontraktsforhold, tiltredelsestidspunkt mv. - Gjennomføre referansesjekk - Utforme utvalgets konklusjon og anbefaling som innstilling til samkommunestyret - Etter tilsettingsvedtak, sørge for signering av tilsettingspapirer - Oppfølging av avviste kandidater mv. Lokal prosess Kravspesifikasjon er arbeidsgivers beskrivelse bl.a. av formelle utdanningskrav, krav til erfaringer, kvalitets- og kompetansekrav og egnethet. I tillegg skal også arbeidsgivers forventninger til den som skal ansettes beskrives, bl.a. i forhold til arbeidsform, evne til dialog med ansatte og folkevalgte og arbeidsmåte i forhold til de utfordringer samkommunen og medlemskommunen står overfor og forventninger til problemløsning. Det er naturlig at forholdet mellom samkommunen og medlemskommunene er et tema. Kravspesifikasjonen må si noe om kommunenes verdigrunnlag. Det er viktig å legge vekt på arbeidet med kravspesifikasjon fordi den skal ha en viktig funksjon både før, under og etter tilsettingen av ny administrasjonssjef.

169 Kravspesifikasjon skal bl.a. også: Være bidrag til utvalgets mandat Danne grunnlag for tekst i stillingsannonse, første plukk blant søkere, valg av egnede kandidater, intervju, referansesjekk, innhold i arbeidsavtale mm. Danne grunnlaget for flere utviklings- og medarbeidersamtaler i prøveperioden om måloppnåelse og egnethet som skal resultere i en uttalt godkjenning/korrigering/oppsigelse i prøveperioden. Danne grunnlaget for regelmessige medarbeidersamtaler/utviklingssamtaler fast årlig etter prøveperioden. De fire ordførerne med stedfortredende administrasjonssjef som sekretær og med innspill fra rådmannsgruppa har i innledende prosess utarbeidet utkast til kravspesifikasjon og stillingsannonse. I samkommunestyremøte 7. februar oppfordres samkommunestyret til å komme med evt. innspill som tillegg til utvalgets utkast til kravspekk. Utvalget har i innledende prosess drøftet og besluttet å ikke anbefale for samkommunestyre at det benyttes eksterne konsulenter til rekrutteringsprosessen. Rådmanngruppa støtter utvalget i denne vurderingen, bl.a. med bakgrunn i erfaringer og kost/nyttevurderinger fra andre tilsvarende lokale prosesser. Eksempel på tidsplan (enkel prosess) Innledende prosess: Uke 2/14: Ordførerne møtes onsdag 8. januar. Beslutter prosess, organisering og oppstart. Rådmannsgruppa orienteres samme dag v/epost. Fagforbundet får bestilling på etablering av en fellesrepresentant HTV til rekrutteringsutvalget. Uke 3/14: Rådmannsgruppa er i prosess med kravspekk og stillingsannonse. Ketil sender ut førsteutkast. Uke 4/14 Rådmannsgruppa er i prosess med kravspekk og stillingsannonse. Uke 5/14 Utvalget godkjenner kravspekk og stillingsannonse. Uke 6/14 Nødvendige avtaler inngås med annonsemedium. Samkommunestyret behandler fredag 7. februar sak om oppnevning av rekrutteringsutvalg, mandat mm., innspill til kravspekk/annonse. Nødvendige avtaler inngås med annonsemedium. Uke 7/14 Utvalget korrigerer i tråd med innspill til kravspekk og annonse fra samkommunestyret. Oversender annonser. Annonse i media lørdag 15. februar. Uke 8/14 Stille uke/reserve Uke 9/14 Personalavdelingen i Namsos (Personal) skal bistå utvalget med praktisk oppfølging av søknader og søkere. (Vatne tilbake 25. febr.) Uke 10/14 Søknadsfristen går ut fredag 7. mars kl Uke 11/14 Utvalget og Personal grovsorterer ogevt. gjennomfører første intervjuer. Uke 12/14 Utvalget i prosess. Evt. gjennomføring av annengangsintervju. Uke 13/14 Samkommunestyret tilsetter administrasjonssjef fredag 28. mars. Uke 14/14 Personal. Etterarbeid; varsling av alle søkere. Signering.

170 Tidsplan er selvsagt foreløpig og avhengig av flere faktorer undervegs, bl.a. av tilgangen på egnede kandidater. Vurdering: Administrasjonssjefen er samkommunens øverste administrative leder og ansvarlig for at produksjonsapparatet har en hensiktsmessig organisering, og at organisasjonens totale bemanning og kompetanse til enhver tid er tilpasset samkommunens økonomiske rammer, utfordringer og vedtatte mål. Administrasjonssjefen skal videreutvikle og bidra til en helhetlig styring av en effektiv, serviceorientert og tjenesteytende organisasjon, og ha et ryddig, godt og konstruktivt samarbeid med det politiske nivå. Administrasjonssjefen skal ha evnen til dialog både med kolleger i administrasjonen og med politisk ledelse, og skal gå foran som et godt eksempel for alle ansatte og bidra til en god og sunn bedriftskultur. Utarbeiding av kravspesifikasjon til stillingen som administrasjonssjef vil være rekrutteringsutvalgets første og viktigste utfordring. Undervegs i prosessen skal utvalget i nødvendig grad ha dialog med rådmannsgruppa og samkommunestyrets medlemmer. Konklusjon: Samkommunestyret oppnevner et utvalg på fem medlemmer som gis fullmakter i tråd med innstillingen, herunder også utarbeide et utkast til arbeidsavtale med ny administrasjonssjef. Fagforbundets representant i Namsos, Torunn Pedersen, er av de største organisasjonene i alle kommunene valg som arbeidstakerorganisasjonenesfellesrepresentant til rekrutteringsutvalget. Utvalgets anbefaling legges frem som innstilling til samkommunestyret. Namsos Morten Stene Ordfører Midtre Namdal Samkommune

171 Vedlegg til sak om ny administrasjonssjef i samkommunen. Samkommunestyret 7. februar 2014 (Linjene er nummeret fortløpende for å forenkle dialog om innholdet) 1. KRAVSPEKKEN Krav til egenskaper, kvaliteter og type som grunnlag for vurdering av egnethet. 2. Høyere relevant utdanning 3. Bred ledererfaring 4. God kjennskap til kommunal virksomhet 5. Evne til gjennomføring 6. Utviklingsorientert 7. Strategisk 8. Evne til å inspirere og samle organisasjonen 9. Evne å se muligheter og løsninger 10. God kommunikator 11. Samarbeidsegenskaper. 12. Evne til å lede og gjennomføre utviklingsprosesser 13. Evne til å skape tillit 14. Åpen og inkluderende 15. Evne å forstå administrasjonssjefens rolle som tillitsskapende faktor i samspillet med politisk og administrativ ledelse, her under evne til skape involvering, åpenhet og løpende kommunikasjon/informasjon 16. Evne å forstå kompleksiteten i de felles utfordringer som samkommunen og medlemskommunene har i en helhetlig sammenheng. Administrasjonssjefens oppdrag 17. Videreutvikle kvalitet og service på eksisterende tjenester i MNS 18. Optimalisere ressursbruk og uttak av stordriftsfordeler. 19. Motivere medarbeiderne til helhetstenkning og felles forståelse for mål og virkemidler og 20. Etablere konstruktivt samarbeid med politikerne og medlemskommunene 21. Dimensjonere og organisere drifts og utviklingsoppgavene i forhold til rammer og ressurser. 22. Effektivisere og utvikle regionsamarbeidet til det beste for samkommunen og medlemskommunene samlet sett. Pkt.ene1-22 skal benyttes i intervju som grunnlag for å velge kandidat med den rette egnethet og den rette forståelse for oppdraget i tilsettingsprosessen. Etter tilsetting skal 1-22 og sammen med referat fra intervju benyttes i alle utviklingssamtaler både i prøveperioden og deretter i utviklings- og evt. korrigeringssamtaler. 1

172 23. FULL NETTANNONSENKUN PÅ EGNE NETT: LOGO Midtre Namdal samkommune (MNS) ble etablert som en forsøksordning av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Samkommunen som i dag er en egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og ordninger for de 4 kommunene. De interkommunale tjenestene er barnevern, skatteoppkreving, miljø og landbruk, legevakt, kommuneoverlege, utviklingskontor, IKT, sosiale tjenester i NAV og planlegging og implementering av samhandlingsreformen.midtre Namdal samkommunen er politisk styrt av et samkommunestyre med 23 medlemmer og som ledes av ordfører. Ordføreroppgaven går på omgang mellom ordførerne i medlemskommunene i Midtre Namdal. Fra er Midtre Namdal samkommune en fast organisering av de interkommunale tjenestene i Midtre Namdal region. Administrasjonssjef Midtre Namdal Samkommune tilbyr en viktig og attraktive topplederstilling i offentlig sektor for den som ønsker en sentral rolle i utvikling av tjenesteproduksjon i regionen. Samkommunen søker en leder som evner å forstå kompleksiteten i de felles utfordringene som samkommunen og medlemskommunene har i en helhetlig sammenheng. Samkommunen søker en leder med høyere utdanning, bred ledererfaring og god kjennskap til kommunal virksomhet. Du er en strategisk leder med evne til gjennomføring. Du er god til å skape dialog og kan inspirere og samle organisasjonen om felles mål og utfordringer. Oppdraget som administrasjonssjef vil omfatte Profesjonalisere organisasjonen med vekt på effektivitet og god kvalitet Videreutvikle tjenestene som er lagt til samkommunen innenfor de til enhver tid gitte økonomiske rammer Bidra til godt samspill og helhetlige løsninger for de interkommunale tjenestene i samkommunen Er dette spennende utfordringer for deg? Ta gjerne kontakt med ordfører Morten Stene, MNS, tlf , eller stedfortredende administrasjonssjef MNS Ketil Sørvig, tlf Søknadsfrist er 7. mars 2014 kl Det skal søkes elektronisk via Namsos kommunes hjemmeside HENVISNINGSANNONSE I KUN ET UTVALG AVISER: NA, TA, Adressa. I tillegg på nettsteder som FINN, NAV osv. LOGOAdministrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune En av regions mest attraktive topplederjobber er ledig. Søknadsfrist er 7. mars 2014 kl Fullstendig utlysning og påkrevet elektronisk søknad på/via Namsos kommunes hjemmeside /ketilsørvig 2

173 Midtre Namdal 13 i samkommune Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL 1.orn5e1 Trøpde14 -ss*ret.ariat for rtrollutuale9/ I s 59/ Møtedato: Torsdag Møtetid: Kl :30 Møtested: Namsos kommune, Hudiksvall Saker: /13 Av 4 medlemmer møtte 4 Følgende medlemmer møtte Hilde Vatnar Selnes Ann Gregersen Nils Kristian Lie Egill Vatne Forfall Andre Einar Sandlund, KomSek Trøndelag IKS Sissel Pettersen. KomRev Trøndelag IKS Ordfører Steinar Lyngstad, sak 016 og 017/13 Tor Brenna, ass. Adm.sjef MNS. sak 016 og 017/13 Merknader Innkalling ble enstemmig godkjent. Saklisten godkjennes med slike endringer: Ny sak: 021/13 Nummerert brev nr. 3 - Fvl. 13 og Koml. 31 nr Sakene 016 og 017/13 ble behandlet før 015/13. Underskrifter ', Hilde Vatnar Selnes Leder 1LLI L Ann Gregersen Medlem Kr..Lie medlem ' / Egill Vatne Medlem

174 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 015/13 Referatsaker 016/13 Administrasjonssjefen orienterer 017/13 Ordfører orienterer 018/13 Revisor orienterer lukket sak jfr.fv1. 13 og Koml. 31 nr /13 Rullering av plan forvaltningsrevisjon /13 Kontrollutvalget sin årsplan /13 Nummerert brev. Nr. 3 - U.offl/Fv1. 13

175 SAK 015/13 REFERATSAKER Saksgang Motedato Saksbehandler, Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund1015/ Saksbehandlers forslag til vedtak : De fremlagte referater tas til orientering Referat Nr Avsender/mottaker Tittel Vedlagt 1 KomSek Trøndelag IKS Ny medarbeider i KomSek Trøndelag IKS X 2 NKRF Kontrollutvalgskonferansen X 3. Forum for Kontroll Fagkonferansen X og Tilsyn 4 MNS Regnskapsrapport tjeneste Kontr./revisjon X 5 KomRev Trøndela2 IKS Nummerert brev nr. 3 U.offl./Fv1. 13 X Behandling Forslag i møtet: Kontrollutvalgsleder fremmet slikt endringsforslag: Fremlagte referater nr. I 4 tas til orientering. Referat nr. 5 behandles som egen sak, nr. 021/13. Vatne fremmet slikt tilleggsforslag: Til neste møte utarbeider sekretariatet godtgjørsle 0.1. til kontrollutvalget. et notat på oversikt, reglement og rutiner på Avstemming: Enstemmig med tilleggsforslag. Kontrollutvalgets vedtak: Fremlagte referater nr. 1 4 tas til orientering. Referat nr. 5 behandles som egen sak, nr. 021/13. Til neste møte utarbeider sekretariatet et notat på oversikt, reglement og rutiner på godtgjørsle o.l. til kontrollutvalget.

176 SAK 016/13 ADMINISTRASJONSSJEFEN ORIENTERER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 016/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til orientering Behandling Administrasjonssjefen orienterte om: Fra blir MNS fast organisert som samkommune og ny samarbeidsavtale; forutsatt deltakerkommunenes kommunestyrer sin godkjenning. Fra samme tidspunkt gjennomføres evt. virksomhetsovderdragelse slik at ansatte ansettes i MNS. Utfordringer organisering brukerstøtte og drift i IKT-samarbeidet Status vedr. beredskapsplanleggingsprosjektet Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til orientering SAK 017/13 ORDFØREREN ORIENTERER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 017/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til orientering Behandling Ordfører orienterte om:

177 Videre utdyping av prosessen rundt samarbeidsavtale og fast oranisering MNS. Effektiv drift av overførte tjenester til MNS MNS får egen fast administrasjonssjef; stillingen utlyses. Inntil videre konstitueres ass. adm.sjef i stillingen. Morten Stene og Per Olav Tyldum overtar som hhv. Samkommuneordfører og samkommunevaraordfører fra Utfordringer og status samhandlingsreformen Det vurderes ytterligere salg av, og samarbeid på, tjenester til kommuner utenom MNS. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Kontrollutvalgets Kontrollutvalget vedtak: tar den gitte informasjon til orientering SAK 018/13 ORIENTERING FRA REVISOR Lukket jfr. Fv1. 13 og Koml. 31 nr.2 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 013/ Saksbehandlers Kontrollutvalget forslag til vedtak: tar den gitte informasjon fra revisor til orientering. Behandling Orienteringen gis i lukket møte, jf. koml. 31 nr 2, og fvl. 13. Revisor la frem og orienterte om statusrapport pr Utlevert statusrapport ble tilbakelevert revisor euer endt orientering. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig

178 Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til orientering SAK 019/13 RULLERING AV PLAN FORVALTNINGSREVISJON Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 019/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : 2 3 Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering Forslag i møtet: Lie fremmet slikt forslag som prioritet nr. 1, evt. prioritet nr. 2, osv. Saksbehandlingsrutiner på opprettelse, endringer og nedleggelser av samdruler i landbruket. Kontrollutvalgsleder fremmet slikt forslag 1. Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering Gregersen fremmet slikt forslag til prioritet nr. 3: Mål og resultater i miljoarbeidet Avstemming: Lie sitt forslag falt med 1 stemme mot 3 stemmer avgitt for kontrollutvalgsleder til prioritet nr, 1 Kontrollutvalgsleder sitt forslag til prioritet nr. 2 vedtatt med 3 stemmer og 1 stemme avgitt for Lie sitt forslag Gregersen sitt forslag til prioritet nr. 3 vedtatt med 3 stemmer og 1 stemme avgitt for Lie sitt forslag.

179 Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvaluet vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltninqsrevisjon : IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV Mål og resultater i miljøarbeidet 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering SAK 020/13 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2014 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 020/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 for sin virksomhet i Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering. Behandling Forslag i møtet: Lie fremmet slikt tilleggsforslag: Pkt. 3.3 endres tilsvarende pkt. 1 i vedtaket KU-sak 019/13. Pkt : Kontrollutvalget legger opp til å besøke en samkommunal enhet i løpet av Avstemming: Enstemmig Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 for sin virksomhet i 2014 med slike endringer: Pkt. 3.3 endres tilsvarende pkt. 1 i vedtaket KU-sak 019/13. Pkt : Kontrollutvalget legger opp til å besøke en samkommunal enhet i løpet av Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering

180 SAK 021/13 NUMMERERT BREV. NR. 3 - U.OFFL/FVL. 13 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 021/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak Behandling Kontrollutvalget vedtok i sak 015/13 at referat nr. 5 skulle behandles som egen sak, 021/13. Møtet ble lukket, jfr. Fv1. 13 og Koml. 31 nr. 2. Revisor orienterte om bakgrunnen for brevet. Forslag i møtet: Det ble fremmet slikt omforent forslag: Kontrollutvalget ber administrasjonssjefen folge opp de påpekte forhold i nummerert brev nr. 3 Kontrollutvalget ber om skriftlig tilbakemelding fra administrasjonssjefen innen på hvordan de påpekte forhold er fulgt opp. Avstemming: Enstemmig Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget ber administrasjonssjefen følge opp de påpekte forhold i nummerert brev nr. 3 Kontrollutvalget ber om skriftlig tilbakemelding fra administrasjonssjefen innen på hvordan de påpekte forhold er fulgt opp.

181 444e- Midtre Namdal '3(rJ samkommune Kontrollutvalget /2:2 1.om5eK Irøpdela115 -selretariat forloptrollutualepe MØTEPROTOKOLL Møtedato: Møtetid: Møtested: Møteleder: Saker: Av 4 medlemmer møtte januar Namsos rådhus, Hudiksvall Hilde Vatnar Selnes 001/14 007/14 Følgende medlemmer møtte: Hilde Vatnar Selnes Magnus Elden Nils Kr. Lie Ann Gregersen Forfall Egill Vatne hadde meldt forfall. Vara Magnus Elden møtte i stede Andre: Linda Pettersen. KomRev Trøndelag IKS Unni Romstad, KomRev Trøndelag IKS(sak 002/14) Einar Sandlund, KomSek Trøndelag IKS Tor Brenna. adm.sjef MNS(sakene og 005/14) Merknader: Det var ingen merknader til innkalling og sakliste. Sakene 002, 003 og 005/14 ble behandlet først. Møtet ble lukket under behandlingen av sakene 004 og 005/14, jf. koml og fv Underskrifter Nils Kr. Lie, --"Magnus Elden Ann GreerSen t

182 I. SAK 001/14 REFERATSAKER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 001/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Referatene tas til orientering. Referat Nr Fra/Til Tittel på dokumentet Vedlagt/Ikke vedlagt 1 KomRev Trøndelag IKS Regnskapsavslutningen 2013 Vedlagt 2 Kontrollutvalget MNS Postjournal 2013 u.off./fv.1 13 Vedlagt 3 Kommunal- og Oppnevnelse av ekspertutvalg Vedlagt Moderniseringsdep. Behandling Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Referatene tas til orienteritw. SAK 002/14 NOTAT VEDR. UNDERSØKELSE AV SAMKOMMUNENS TJENESTER Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 002/ i Saksbehandlers forslag til vedtak: Presentasjonen tas til orientering Behandling Revisjonen la frem og presenterte notat. jfr. KU-sak 011/13.

183 SAK 004/14 ORIENTERING FRA REVISOR Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 004/ Saksbehandlers Kontrollutvalget forslag til vedtak: tar den gitte informasjon til orientering. Behandling Revisjonen vil orientere om status for revisjonsarbeidet. Orienteringen gis i lukket møte med hjemmel i Koml. 31 nr 2, jfr. Off,lovens 13 og Fvl. 13. Revisor orienterte om: - Oppfølging av rutiner lønnsjournal - Oppfølging nr. brev nr. 3 Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget tar den gitte informasjon til orientering. SAK 005/14 ADM.SJEFENS SVAR PÅ NUMMERERT BREV NR. 3 Saksgang Møtedato Sak.sbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 005/ Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar administrasjonssjefens svar av til orientering. Kontrollutvalget ber revisjonen følge opp de tiltak som er angitt i administrasjonssjefens svar til kontrollutvalget Behandling Møtet ble lukket iht. koml. 31 nr.2 og fv Forslag i møtet:

184 9 SAK 007/14 OPPFØLGING AV SAKER FRA KONTROLLUTVALGET Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 007/ Saksbehandlers Kontrollutvalget forslag til vedtak tar saken til orientering. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Neste møte i MNS Kontrollutvalget ble enstemmig flyttet fra til

185 [øm5e7rødaia. -8cretaria for. kprgroliltual CpC Orgnr Postboks Steinkjer Tlf KomRev Trøndelag IKS Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos FJE Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 13/ Einar Sandlund OVERSENDELSESBREV SAK KONTROLLUTVALGET I MNS Vedlagt følger saksprotokoll i sak 019/13, fra kontrollutvalgets møte i MNS den, I Plan for forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget i MNS, jfr. delegert myndighet, gjort slik endring av planlagte forvaltningsrevisjonsprosjekter: IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner K4 V Mål og resultater i miljoarbeidet Ta for all del kontakt om det er noe dere lurer på. Med hilsen 3(..< Einar Sandlund Kontrollsekretær e-post: einar.sandlundrdkomsek.no Dir.tlf: 74 I I / Kopi: Samkommunetyret i Midtre Namdal Samkommune, jfr. vedtakets pkt. 2. Felles e-post: postdkomsek.no - Hjemmeside:

186 f+.'e Midtre Namdal samkommune Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL Møtedato: Sak: 019/13 SAK 019/13 RULLERING AV PLAN FORVALTNINGSREVISJON I Saksgang Møtedato Saksbehandler 1Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget r Einar Sandlund 019/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting oz organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV Mål og resultater i miljøarbeidet 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orienterin

187 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : 2 3 Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering Forslag i møtet: Lie fremmet slikt forslag som prioritet nr. 1, evt. prioritet nr. 2. osv. Saksbehandlingsrutiner på opprettelse, endringer og nedleggelser av samdrifter i landbruket. Kontrollutvalgsleder fremmet slikt forslag 1. Kontrollurvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering Gregersen fremmet slikt forslag til prioritet nr. 3: Mål og resultater i miljoarbeidet Avstemming: Lie sitt forslag falt med 1 stemme mot 3 stemmer avgitt for kontrollutvalgsleder til prioritet nr, 1 Kontrollutvalgsleder sitt forslag til prioritet nr. 2 vedtatt med 3 stemmer og 1 stemme avgitt for Lie sitt forslag Gregersen sitt forslag til prioritet nr. 3 vedtatt med 3 stemmer og 1 stemme avgitt for Lie sitt forslag. Endelig vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar slik endring av forvaltningsrevisjonsprosjekter i plan for forvaltningsrevisjon : IKT, kvalitetssikring. tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV Mål og resultater i miljøarbeidet 2. Kontrollutvalgets vedtak sendes samkommunestyret til orientering

188 Vedlegg Vedtatt plan forvaltningsrevisjon Notat fra KomRev Trøndelag IKS datert Andre saksdokumenter ikke vedlagt. Saksbehandling Kontrollutvalgets vedtak i sak 011/13 lyder blant annet slik: Kontrollutvalget ber om at det fremmes egen sak på rullering av plan for forvaltningsrevisjon på neste mote. Samkommunestyret ga, i sitt vedtak den i sak Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon kontrollutvalget fullmakt til å gjøre endringer og omprioriteringer i vedtatt plan. Bakgrunnen for kontrollutvalgets vedtak var at næringsarbeidet har vært undergitt forvaltningsrevisjon, samt at barnevernet har hatt en omfattende og krevende tilsynsprosess fra fylkesmannen. Således har 2 av 3 prioriterte områdene vært gjenstand for konkret kontrol1 og tilsyn. På inneværende plan gjenstår kun området folkehelse hvor en evt. skal se på hvordan MNS ivaretar folkehelseperspektivet ved å se på måloppnåelse opp mot vedtatt plan. KomRev Trøndelag IKS har ut fra risiko og vesentlighet tjenester som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon. i sitt notat av vurdert Vurdering Forvaltningsrevisjon er et godt verktøy for å sikre at samkommunen etterlever lov, forskrift og egne vedtak, og med gode forvaltningsrevisjonsprosjekter vil det kunne oppnås en enda mer effektiv og målrettet virksomhet. Det fremdr klart av kontrollutvalgsforskriften at virksomheten skal vurderes på et overordnet nivå, og at temaer og problemstillinger skal vurderes mot hverandre ut fra vesentlighet og risiko for avvik. Saksbehandler er av den oppfatning at KomRev Trøndelag IKS sitt notat av legger et godt grunnlag for de vurderinger kontrollutvalget må gjøre ved utvelgelse av aktuelle områder som bør gjøres gjenstand for forvaltningsrevisjon. I tillegg viser saksbehandler også til at statlige myndigheter føre tilsyn og kontroll med flere av samkommunens tjenester. Saken legges frem for kontrollutvalget uten forslag til prioritering.

189 Trør?de1a 1 --3ek,reari2t. for çort'rollutuale e Orgnr Postboks Steinkjer Tlf Midtre Namdal Samkommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 13/ Einar Sandlund OVERSENDELSESBREV SAK 020/13 KONTROLLUTVALGET I MNS Vedlagt følger vedtatt årsplan for kontrollutvalget Kontrollutvalget behandlet saken 020/13, i sitt møte den Jfr. kontrollutvalgets vedtak pkt. 2 oversendes vedtatt årsplan samkommunestyret til orientering. Ta for all del kontakt om det skulle være spørsmål. Med hilsen Einar Sandlund Kontrollsekretær c-t e-post: einar.sandlund@komsek.no Dir.tlf: 74 I / Felles e - post: post(d;komsek.no - Hjemmeside:

190 144e Midtre Namdal samkommune Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL Møtedato: Sak: 020/13 SAK 020/13 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2014 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 020/ Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 for sin virksomhet i 2014 med slike endringer: Pkt. 3.3 endres tilsvarende pkt. 1 i vedtaket KU-sak 019/13. Pkt : Kontrollutvalget legger opp til å besøke en samkommunal enhet i løpet av Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering

191 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 for sin virksomhet i Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering. Behandling Forslag i motet: Lie fremmet slikt tilleggsforslag: Pkt. 3.3 endres tilsvarende pkt. 1 i vedtaket KU-sak 019/13. Pkt : Kontrollutvalget legger opp til å besoke en samkommunal enhet i lopet av Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 for sin virksomhet i 2014 med slike endringer: Pkt. 3.3 endres tilsvarende pkt. 1 i vedtaket KU-sak 019/13. Pkt : Kontrollutvalget legger opp til å besøke en samkommunal enhet i løpet av Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering Vedlegg Forslag til Kontrollutvalgets årsplan for 2014 Andre saksdokumenter ikke vedlagt Kommuneloven Forskrift om kontrollutvalg Saksopplysninger Forslag til kontrollutvalgets årsplan for 2014 følger vedlagt. Årsplanen for 2014 skal gi uttrykk for kontrollutvalgets virksomhet og er utarbeidet på et overordnet nivå. Planen inneholder derfor ikke en detaljert beskrivelse av utvalgets virksomhet. Det legges opp til 4 møter i Antallet møter kan endres etter behov.utkast til årsplan må ses på som en skisse over de aktiviteter kontrollutvalget vil ta for seg i løpet av året. Kontrollutvalget bør alltid innenfor planen ha rom til å ta inn saker som skulle komme frem gjennom revisors arbeid eller på annen måte.plan for forvaltningsrevisjon , sak 015/12, er med i grunnlaget for kontroll-utvalgets virksomhet i Årsplanen skal ikke vedtas av samkommunestyret, men sendes samkommunestyret til orientering.

192 +44e Midtre Namdal 139 samkommune Årsplan for 2014 Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 020/13 orn5e(k TrØpdela -sekretariat for oritrolkituale.per Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon E- post: postfii:komselcno Web: SIDE I AV 7

193 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL KONTROLLUTVA LGETS ANS VAR 3 2 KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE 4 3 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET MOTER I KONTROLLUTVALGET REGNSKAPSREVISJON FORVALTNINGSREV1SJON SELSKAPSKONTROLL ANDRE OPPGAVER GJENNOMGANG AV MOTEPROTOKOLLER BEFARING/BESOK ORIENTERING FRA POLIT1SK OG ADMIN1STRATIV LEDELSE BESTILLING FRA SAMKOMMUNESTYRET HENVENDELSER FRA PUBLIKUM TILSYN MED REVISJONEN RA PPORTERING 5 4 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I KONTROLLUTVALGETS ARSPLAN FOR 2014 SIDE 2 AV 7

194 INNLEDNING Samkommunestyret har det øverste tilsyn med forvaltninaen i samkommunen, og kan forlange enhver sak lagt fram for se.9, til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Samkommunestyret skal påse at samkommunens regnskaper revideres på betryggende måte. Med hjemmel i forsøksforskrift med interkommunalt samarbeid (samkommuneforskriften) (FOR nr. 1162) 3-7 valgte samkommunestyret et kontrollutvala til å forestå det løpende tilsyn med forvaltningen på sine vegne. Den kommunale egenkontrollen som utøves av kontrollutvalaet må ikke forveksles med samkommunens internkontroll. Samkommunens internkontroll er administrasjonssjefens ansvar. 1 KONTROLLUTVALGET Med hjemmel i samkornmuneforskriften (FOR nr. 1162) 3-7 valgte Midtre Namdal samkommunestyre et kontrollutvalg for Midtre Namdal Samkommune på 4 faste medlemmer i sitt møte den 25. november 2011, Sak PS 34/11. Varamedlemmene er valgt av kommunestyret i den enkelte kommune. Faste medlemmer: Kommune: Leder Hilde Vatnar Selnes Namsos Nestleder Ann Gregersen Overhalla Medlem Nils Kristian Lie Namdalseid Medlem Egill Vatne Fosnes Varamedlemmer: Jøraen Hoffmann Oystein Mørkved Per Arve Lie Magnus Elden Kommune: Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL Kontrollutvalgets arbeid er regulert av: Kommunelovens 76 til 80 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner Kommunestyret kan i tillegg til de lovpålaate oppgaver og prosedyrer fastsette eget realement for kontrollutvalaet som vil kunne ai nærmere regler for kontrollutvalaet. 1.2 KONTROLLUTVALGETS ANSVAR På vegne av samkommunestyret skal kontrollutvalget føre det løpende tilsyn og kontroll med samkommunens forvaltning, herunder påse at samkommunen har en forsvarlig revisjonsordning, jfr. Forskrift om kontrollulvalg 4. Kontrollutvalget skal påse at samkommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. KONTROLLUTVALGETS ARSPLAN FOR 2014 SIDE 3 AV 7

195 Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser oa vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra samkommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av samkommunens interesser i selskaper. dersom slike finnes. Kontrollutvalget skal ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av samkom-munens folkevalgte organer. 2 KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE Kontrollutvalget samkommunen. skal føre det løpende tilsyn og kontroll med hele forvaltningen i 3 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET 3.1 MØTER I KONTROLLUTVALGET Møtene i kontrollutvalget er åpne. Møtene vil være lukket i saker/orienteringer der lov- og regelverk hjemler taushetsplikt. Kommunenes ordførere og samkommunens revisor har møteog talerett i kontrollutvalgets møter. Det legges opp til 4 møter i 2014, se vedlegg. 3.2 REGNSKAPSREVISJON Kontrollutvalget skal påse at samkommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at det foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Kontrollutvalget skal avai uttalelse om årsreanskap oa årsmelding til samkommunestyret før det tas opp til behandlina. Kontrollutvalaet skal følge opp revisors merknader til regnskapet. 3.3 FORVALTNINGSREVISJON Kontrollutvalget behandlet og vedtok endring i Plan for forvaltningsrevisjon i møtet den 29.11, sak 019/13, med slikt innhold: IKT, kvalitetssikring, tjenesteyting og organisering, Saksbehandlingsrutiner NAV Mål og resultater i miljoarbeidet Samkommunestyret har gitt kontrollutvalaet myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Kontrollutvalget fattet i sak 011/13 vedtak om rullering av plan for forvaltningsrevisjon. 3.4 SELSKAPSKONTROLL Samkommunen er ikke medeier i selskaper. Således skal selskapskontroll gjennomføres i den enkelte kommune etter vedtatte planer. KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2014 SIDE 4 AV 7

196 3.5 ANDRE OPPGAVER Kontrollutvalget kan til enhver tid ta opp saker som ligger innenfor dets ansvars- og kompetanseområde GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER På oppdrag fra kontrollutvalget gjennomgår revisor jevnlig møteprotokoller fra samkommunestyret. Primært er fokuset på saker av vesentlig økonomisk betydning. Hensikten med gjennomgangen er å påse at vedtakene fattes i tråd med lov, forskrift, regelverk og overordnede planer. Dersom revisor ikke har merknader som kontrollutvalget bør følge opp videre, tas denne rapporteringen som et ledd i revisors ordinære statusrapportering BEFARING/BESØK Kontrollutvalget legger opp til å besøke en samkommunal enhet i løpet av ORIENTERING FRA POLITISK OG ADMINISTRATIV LEDELSE Kontrollutvalget kan hos samkommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene, jfr. kl Dersom det er ønskelig av hensyn til behov for saksopplysninger, kan kontrollutvalget også innkalle samkommunens administrasjonssjef i forbindelse med behandling av saker i møtene. Administrativ ledelse bør normalt være til stedet ved kontrollutvalgets møte når regnskap og årsberetning for foregående år skal behandles BESTILLING FRA SAMKOMMUNESTYRET Kontrollutvalget skal føre tilsyn med forvaltningen på vegne av samkommunestyret, og vil følge opp saker / prosjekter samkommunestyret ønsker skal følges opp HENVENDELSER FRA PUBLIKUM Kontrollutvalget kan ta i mot henvendelser fra publikum, men kontrollutvalget er imidlertid ikke et klageorgan og har ikke avgjørelsesmyndighet på forvaltningsområdet. Kontrollutvalget avgjør selv i hvilken form og grad henvendelser fra publikum skal følges opp TILSYN MED REVISJONEN Kontrollutvalget er pålagt å føre tilsyn med revisjonens arbeid. Denne funksjonen utøves gjennom sekretariatet for den enkelte kommune i samkommunen RAPPORTERING Kontrollutvalget skal rapportere årlig til samkommunestyret om sin virksomhet. 4 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT 2014 Kontrollutvalget har utarbeidet forslag til eget budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i 2014, jfr. sak 014/13. KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2014 SIDE 5 AV 7

197 Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeidet skal behandles av samkommunestyret. 5 PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I 2014 Se vedlegg med kontrollutvalgets møteplan. Denne gir en oversikt over behandling av faste saker. Kontrollutvalget forbeholder seg retten til på eget initiativ å foreta endringer i planen og evt. gå inn på andre saker eller prosjekter som ikke er nevnt. Endring av møteplan kan også bli nødvendig av hensyn til saksgang eller av andre årsaker. Dersom ikke annet blir bestemt, holdes møtene i Namsos. KONTROLLUTVALGETS ARSPLAN FOR 2014 SIDE 6 AV 7

198 Vedlegg Kontrollutvalgets moteplan 2014 Temaer til behandling Referatsaker X X X X Orientering fra sekretær(rapport kontaktmøte med revisjonen) X Orientering fra revisjonen X X Statusrapport revisjonsarbeidet X X Kontrollutvalgets årsrapport 2013 X Orientering fra adm.sjef/administrasjonen(når KU ber om X det) Barnevern, oppfølgina Planlagte av statlig tilsyn m.v. orienteringer fra X administrasjonen Beredskap/kriseplaner X Besøk samkommunal enhet X Uttalelse til årsregnskap/årsmelding 2014 X Forvaltningsrevisjon(rapporter) Revisjonsstrategi mv. X Oppdragsansvarlig revisors uavhengighet X Kontrollutvalgets årsplanlrnøteplan for 2015 Budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet X Oppfølging av saker(inkl. eksterne tilsyn) Andre saker(når det foreligger saker) X X X X KONTROLLUTVALGETS ARSPLAN FOR 2014 SIDE 7 AV 7