Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

Transkript

1 Skogpolicy for Statskog SF DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap 1

2 INNHOLD 1 MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER LØNNSOMHETSBEREGNING AV ENKELTTILTAK Nyanlegg og opprusting av veger Enkeltdrifter Skogkultur PROGNOSEBEREGNING SKOGBRUK I MULIG KONFLIKTFYLTE OMRÅDER RESSURSREGNSKAP Årlig rapportering og statistikk

3 1 MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER Innenfor rammene av bransjestandard for et bærekraftig skogbruk og Statskogs policy, skal eiendommenes muligheter for skogproduksjon utnyttes fullt ut som grunnlag for økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomisk resultat og høge skogverdier. Målet skal nås ved gjennomføring av lønnsomme enkelttiltak, i hovedsak med sikte på leveranse av industriråstoff med kvalitetene skurtømmer, massevirke og energivirke. Enkelttiltakene faller i følgende hovedfunksjoner: Ressursdisponering og -forvaltning Avvirkning, tømmersalg, vegbygging/-vedlikehold, foryngelsesplikt. Den enkelte drift regnes som enkelttiltak. Skogkultur i etablert foryngelse og tiltak ut over foryngelsesplikten ved etablering av ny skog. Det enkelte skogkulturfeltet regnes som enkelttiltak Forretningsutvikling Forretningsutvikling kan foregå på alle ledd i verdikjeden; både oppstrøms og nedstrøms. Forretningsutvikling skal konsentreres om deler av verdikjeden som fungerer inoptimalt. 2 LØNNSOMHETSBEREGNING AV ENKELTTILTAK Det offentliges rammevilkår for skogbruket betraktes som myndighetenes virkemiddel for å sikre samsvar mellom privat-/bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske mål for skogbruksnæringen. Økonomiske virkemidler i form av tilskudd og skatteregler behandles som kostnadsreduksjoner/pristillegg i lønnsomberegninger. I beregningene skal sannsynlig varighet av de samfunnsmessige virkemidlene hensyntas. 2.1 Nyanlegg og opprusting av veger Valg i forbindelse med anlegg og opprusting av veger skal skje ved hjelp av en beregningsmodell for vegavkorting. Som utgangspunkt skal man legge til grunn kostnadene ved terrengtransport, inkl. nødvendige kostnader med en enkel traktorveg. Målsettingen er å velge en vegløsning som gir skogbruket de laveste, samlede anleggs- og transportkostnader. Nytten av vegen knyttes til nært forestående avvirkning. Ved beregning av nytten for framtidig avvirkning, skal det benyttes en diskonteringsrente på 4%. I forbindelse med skogbruk knyttes nytten bare til avvirkning i form av foryngelseshogst og tynning. 3

4 I tillegg til offentlige virkemidler, skal også investeringstilskudd fra andre, både eksterne og interne, tas med og behandles som kostnadsreduksjoner. Regnemodell Enkeltdrifter Lønnsomheten for de enkelte skogsdriftene beregnes etter følgende mal. Salgsinntekter + Inntekter virkessalg - Salgsomkostninger = + NETTO INNTEKTER Direkte henførbare kostnader Vegkostnader - Nyanlegg/opprusting alle vegklasser - Snøbrøyting - Istandsetting etter drift + Off. tilskudd = - Netto vegkostnader Avvirkningskostnader - Hogst - Kjøring + Off. tilskudd = - Netto avvirkningskostnader Skogkulturkostnader - Kostnader tilsvarende foryngelsesplikten + Off. tilskudd = - Netto skogkulturkostnader - Opprydding og driftsavslutning - Planlegging - Driftsledelse = +/- NETTO DIREKTE HENFØRBARE KOSTNADER + Skattemessige gevinster vedr. direkte henførbare kostnader = DEKNINGSBIDRAG Modellen skal fange opp alle inntekter og kostnader som kan knyttes direkte til den aktuelle drifta. Skogkulturkostnadene omfatter kun de kostnadene som er nødvendig for å overholde foryngelsesplikten og eventuelle offentlige tilskudd som er knyttet til denne. Skattemessige gevinster er knyttet til bruk av skogfondsordningen. Et driftsområde er økonomisk drivbar/lønnsomt dersom kalkylen viser et positivt dekningsbidrag. 4

5 2.3 Skogkultur Skogkultur gjennomføres i samsvar med kvalitetsstandardene, se del 3. 3 PROGNOSEBEREGNING Vurderinger av lønnsomheten for enkeltdrifter skjer ut fra aktuelle virkespriser og offentlige rammevilkår. Med utgangspunkt i de historiske variasjonene i virkesprisene, viser et anslag at ca 10 % av Statskog produktive skogareal kan betegnes som økonomisk udrivbart, dvs. at en driftskalkyle vil vise et negativt dekningsbidrag selv i en situasjon med spesielt høge virkespriser udrivbare områder. 65 % av arealet vil være økonomisk drivbart selv med lave virkespriser. På 25 % av arealet er et positivt dekningsbidrag avhengig av gunstige virkespriser betinget drivbare områder. KALKYLEMODELL PÅ DRIFTSNIVÅ Salgsinntekter Salgsomkostninger NETTO INNTEKTER Direkte henførbare kostnader Vegkostnader Nyanlegg/opprusting alle vegklasser Snøbrøyting Istandsetting etter drift Off. tilskudd Netto vegkostnader Avvirkningskostnader Hogst Kjøring Off. tilskudd Netto avvirkningskostnader Skogkulturkostnader (tilsvarende foryngelsesplikten) Off. tilskudd Netto skogkulturkostnader Opprydding og driftsavslutning Planlegging Driftsledelse NETTO DIREKTE HENFØRBARE KOSTNADER Skattemessige gevinster Direkte henførbare kostnader TØMMERPRISER Høgt nivå Lavt nivå DEKNINGSBIDRAG <= 0 >= 0 UDRIVBART OMRÅDE BETINGET DRIVBART OMRÅDE DRIVBART OMRÅDE 5

6 4 SKOGBRUK I MULIG KONFLIKTFYLTE OMRÅDER Gjennomføring av enkelte skogbruksmessige tiltak kan utløse negative reaksjoner fra interesseorganisasjoner og enkeltpersoner, selv om tiltaket gjennomføres innenfor rammer gitt i lover, forskrifter og miljøstandarder. Det vil dermed oppstå en konflikt som må håndteres. Konflikthåndtering i forbindelse med enkelttiltak er en del av de kalkulerte kostnadene knyttet til gjennomføringen. Et høgt konfliktnivå kan dermed resultere i et negativt dekningsbidrag, og tiltaket skal følgelig ikke gjennomføres. Åpne konflikter kan også bidra til å endre Statskogs omdømme i negativ retning, føre til redusert utnytting av skogressursene og ha en negativ økonomisk effekt på kort og lang sikt. Mulige konflikter skal søkes identifiseres i forkant. Statskog skal involveres på et overordnet nivå når det blir avdekket potensielle konflikter som forventes å engasjere nasjonale og regionale interesseorganisasjoner eller som forventes å utløse stor oppmerksomhet fra media. Beslutninger og tiltak knyttet til en mulig konfliktsituasjon følger rutiner som framgår av flytkart Rutiner for skogbruk i mulig konfliktfylte områder 5 RESSURSREGNSKAP Flytkart 5.1 Årlig rapportering og statistikk Ressursrapportering skal skje innenfor følgende tema: Anleggsstatistikk. Nyanlegg og opprusting av veger, bruer og kaier Tømmerkvaliteter. Avvirket volum fordelt på treslag og kvaliteter Hogstformer. Avvirket volum fordelt på hogstformer Foryngelsestiltak etter avvirkning. Foryngelsestiltak etter ordinær avvirkning Kvalitetstiltak. Tiltak for forbedring av virkeskvaliteten Gjødsling av produksjonsskog. Gjødsling av produksjonsskog med vekstøkning som formål Skogreising og treslagskifte. Tiltak med skogreising og treslagsskifte som formål, herunder skogreising på myr i skogstrøk Rapportskjema 6