Landbruket i Levanger
|
|
- Anne-Lise Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landbruket i Levanger
2 INNHOLD Landbruket i Levanger august Beskrivelse av kommunen Naturgrunnlaget Landskapet Klima Arealoversikt Eiendomsoversikt Skogbruket - oversikt Skogeierorganisasjonen Jordbruket - oversikt Utmarka i Levanger Sysselsetting og mekanisering Veiledningstjenesten Utviklingstrekk i landbruket Om heftet av 21
3 1. Beskrivelse av kommunen Landbruket i Levanger august Beliggenhet Levanger kommune ligger ved Trondheimsfjorden ca. 45 kilometer sør for Steinkjer. Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Meråker og Stjørdal i sør og øst og mot Frosta i sørvest. Ytterøy, som ligger ute i Trondheimsfjorden, er kommunikasjonsmessig forbundet med fastlandet med ferje Innbyggertall Det bor i dag innbyggere i Levanger kommune. Innbyggertallet er økende Næringsliv Levanger ble sentrum i storkommunen i Stedet har fra gammelt av vært sentrum for handelsvirksomhet på Innherred. Levanger er nevnt som markedsplass i 1473 og kjøpstad fra Levangermarkedet spilte inntil siste verdenskrig en viktig rolle i samhandelen med Jamtland. Arrangementene Marsimartnan og "Levangermartnan", som foregår hvert år, følger opp disse tradisjonene. Primærnæringene dominerer næringslivet, men kommunen har ellers et variert næringsliv. Norske Skog sin papirfabrikk på Fiborgtangen i Skogn er den største industribedriften i kommunen. Kommunen har et godt utbygd servicetilbud for stedets innbyggere og tilreisende. Sykehuset Levanger er ett av to sykehus i Helse Midt Norge. Kommunen har et godt skoletilbud ved høyskolen (HiNT) på Røstad og Levanger videregående skole. 2. Naturgrunnlaget 2.1. Geologi Mesteparten av berggrunnen i kommunen består av bergarter dannet i jordens oldtid - i Kambrium og Ordovicium - for 400 til 500 millioner år siden. Skjøtingdekket De eldste bergartene finner vi i det såkalte Skjøtingdekket i områdene fra Eidsbotn over Halsan og Skjøtingen og fram til Sjåstad og Tomtvatnet i Markabygda. Dette er sterkt omdannede mørke bergarter (amfibolitter). I Skjøtingområdet finner vi isprengt lysere bergarter som nærmest er å kalle for grove kvartsitter. De samme bergartene finner vi igjen ved Gustad og Elgåsen i Frol og langs bilveien til Vulusjøen fra Åselva og opp Jamtkneppet. Disse bergartene gir et dårlig jordsmonn. Eksempler på slik karrig jord finner en på de magre fururyggene ved Langåsdammen og opp mot Skjøtingen. Levangerdekket I de midtre delene av Frol finner vi en mørk og løs skiferbergart med store svarte korn eller nåler av mineralet hornblende. Denne skiferbergarten kalles garbenskifer og danner det vi kaller for Levangerdekket. Den ble dannet under fjellkjedefoldningen av avsetningsbergarten leirskifer. Den gir gjerne opphav til et godt og næringsrikt jordsmonn. Ronglan - Ekneområdet De yngste bergartene finner vi vest og nord for en linje fra Fiborgtangen, Lynvatnet, Hammervatnet og fram til Hopla. Dette er sterkt omdannede grågrønne leirskifre og sandsteiner. I veiskjæringene på tur til Ekne kan en studere disse bergartene. 3 av 21
4 Dette er harde bergarter som gir lite og næringsfattig jordsmonn. Dette kan en også se på de steile fjellsidene og den småvokste furuskogen i høyereliggende trakter i områdene fra Ronglan over Ekne mot Frosta. Åsen Ronglan Markabygda - Forraområdet Mellom de to adskilte bergartsområdene og 4 har vi et område med helt andre bergarter som er noe eldre enn sandsteinene på Ekne, og yngre enn bergartene i Skjøting- og Levangerdekket. Dette er løse bergarter som består av fyllitt og glimmerskifre. Ofte er det tynne lag med kalkstein mellom de mørke lagene. Ytterøy Norviksundet Rinnan Hestøya Eidsbotn Levanger Okkenhaug Ekne Skogn Gåssjøen Langåsdammen Sønningen Byavatnet Ronglan Nesvatnet Markabygd Tom tvatnet Hammervatnet Hoklingen Movatnet Reinsjøen Åsenfjord Åsen Grønningen Hovatnet Figur 1. Kart over kommunen En rygg fra Holåsen i Skogn, retning Movatnet, og over Stokkvola og Skurdalsvola i Åsen, består av grønnstein og grønnskifer. Det er ikke uvanlig å finne terninger av svovelkis i disse bergartene. Vestafor denne ryggen finner vi en konglomeratbergart. I denne bergarten finner en gjerne brunfiolette boller av mineralet jaspis. En vil også kunne finne boller av andre mineraler og bergarter. En kan studere disse bergartene i veiskjæringene langs E-6 fra Holsandlia til Ronglan. Ytterøy - Borgsåsen - Skjethølvola Praktisk talt alle disse områdene består av bergartene grønnstein og grønnskifer. Dette er omdannede mørke lava bergarter. Isprengt i disse bergartene finner en flere steder kalksteinsrygger. Dette er kalkstein av samme alder og sort som en finner i Tromsdalen i Verdal. Denne kalksteinen er forsteinede rester av et stort korallrev som for 400 milloner år siden ble dannet i et havområde med utstrekning vestover fra indre deler av Sverige, Finland og de baltiske landene. 4 av 21
5 Andre geologiske forhold I tillegg til de beskrevne hovedområdene finnes det andre interessante geologiske forhold i kommunen. En kan blant annet finne kopper- og svovelkisholdige bergarter flere steder. På Ytterøy ble det i eldre tider drevet ut kopper- og svovelkis. En finner også spor etter kis gruver i Frol og ved Bergvin på Levangernesset Kvartærgeologi Løsavleiringene er grunnlaget for det jordsmonn som vegetasjon og klima har utviklet. De ble dannet under og like etter siste istid for rundt år siden. Like etter at isen trakk seg tilbake, og før landet rakk å heve seg etter nedtrykkingen av isen, trengte havet innover landet vårt. I Levangerområdet ligger den marine grense på 180 m.o.h. Under denne grensa har vi store leiravsetninger som i dag gir grunnlaget for de fruktbare jordbruksområdene våre. Når breen smelta like fort som den beveget seg nedover fra fjellene og ut mot havet, fikk vi ved enden av breen avsatt store grusrygger. Vi har slike grusrygger ved Høyslo, Hynne og i Strømsåsen mellom Movatnet og Hoklingen. Av spesiell interesse er kanskje den store grussletta fra Buran og utover mot Reistad i Frol. Dette er en stor sandslette avsatt av breelva som en gang munnet ut i enden av breen som lå bakover mot kaldvassmyrene og Tromsdalen. Figur 2. Bergrunnskart med beskrivelse. 5 av 21
6 3. Landskapet Landbruket i Levanger august 2003 Nedre deler av kommunen er preget av et åpent og flatt landskap som skråner jevnt utover mot fjorden. I dette området finner vi det meste av dyrkajorda. Landskapet fra Levanger sentrum og opp gjennom Frol til Okkenhaug, Buran, Vulusjøen og Tomtvatnet er også et åpent landskap. Skogåsene som tar til utenfor dyrkamarka setter her allikevel sitt tydelige preg på landskapsbildet. Fra Skogn sentrum og oppover mot Markabygda, snevrer landskapet seg noe inn fra Sunde, opp gjennom Svartåsen, Langåsmyra og fram til Movatnet. Vel framme i Markabygda åpner landskapet seg igjen, og vi får store arealer med dyrkamark fra skogåsene i øst og nedover mot Movatnet. Om vi ser bort fra Våttåberget mellom Skogn og Ekne, er også landskapet her åpent. Særlig er dette tilfelle ved Ronglan og ved Ekne sentrum. Resten av Ronglan - Ekneområdet består stort sett av skogåser som går over i snaufjell på Markhusskallen og Storheia mot Frosta. Inne mellom skogåsene har vi dyrka mark langs Byavatnet og noen mindre gårder ytterst på Ekne. De største sammenhengende skogområdene finner vi i indre deler av kommunen fra Buran i Frol, over Tomtvatnet og ned til Movatnet. Videre sør for Movatnet og Hoklingen fram til Stokkvola og Skurdalsvola, over Vuddudalen og ut til fjorden i Åsen. Et tredje mer eller mindre sammenhengende stort skogparti finner vi på nordsida av Hammervatnet over mot Byavatnet, Sønningen og ned til fjorden på Ekne. 4. Klima Gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur i veksttida (juni til oktober) er ca. 12 C i områdene ned mot fjorden. Til sammenligning så har Hamar 13 C. Nedbøren i områdene nede ved fjorden er 650 til 800 mm i året. I indre strøk er nedbørsmengden fra 1000 til 1200 mm. 5. Arealoversikt Tabell 1. Totalt areal i Levanger kommune og hvordan arealene blir brukt. Type areal Areal i dekar Prosent av totalareal Jordbruksareal Produktivt skogareal Annet areal Sum areal Annet areal er bebygd areal, myrer, vatn, fjell m.v. 6. Eiendomsoversikt 6.1. Alle eiendommer Det er i Levanger registrert 674 jordbrukseiendommer over 5 dekar i Gjennomsnittseiendommen i Levanger disponerer i alt 204 dekar jordbruksareal 6 av 21
7 Tabell 2. Jordbruk. Fordeling på størrelsesgrupper Arealgruppe Størrelsesgruppe Antall driftsenheter med mer enn 5 da da da da da da da og mer Sum Tabell 3. Skogbruk. Fordeling på størrselsesgrupper og areal Arealgruppe Størrelse eiendom, ant. da Antall eiendommer Produktivt skogareal i da Over da Sum Gjennomsnittlig skogbruksareal pr. eiendom i Levanger er på 376 da Bygdeallmenningene Bygdeallmenningene er skoger som eies og drives av de gårdbrukere som har bruksrett i vedkommende allmenning. For å få bruksrett må gården ligge i det bygdelag som hører til allmenningen fra gammelt av. Bruksretten skal dekke det jordbruksmessige behov for tømmer og ved. Det betyr at gården må ha en viss jordbruksinntekt for å kunne utøve bruksretten. Allmenningsretten følger gården. 7 av 21
8 Bygdeallmenningene har et styre som er valgt av og blant de eiendoms- og bruksberettigede. Dette styret, i samarbeid med allmenningsbestyreren, bestemmer både over hogst, kulturarbeid, beite, jakt, fiske og hyttebygging i sin allmenning. I Levanger har vi tre bygdeallmenninger. Det er Frol, Skogn og Åsen bygdeallmenninger. Beliggenhet og størrelse fremgår av figur 3 og tabell 4. Grønning er statsallmenning, men blir drevet sammen med Skogn bygdeallmenning når det gjelder selve skogsdriften Statsallmenningene De fire statsallmenningene, utenom Grønning, har bare små arealer av produktiv skog. Statskog er grunneier i statsallmenningene, men det er gårdsbrukene i de samme områdene som har bruksretten til skogsvirke. Når det gjelder Reinsjø har også en del gårder i Verdal (Vinne) beiterett. Beliggenhet og størrelse går frem av figur 3 og tabell 4. Skogsdriften i statsallmenningene administreres av Statens skoger sammen med et allmenningsstyre som er valgt av og blant de bruksberettigede. Jakt, fiske, beite og seterrett i statsallmenningene administreres av et lokal valgt fjellstyre. Fjellstyret er på politisk grunnlag valgt av kommunestyret. Administrasjonsordningen for disse allmenningene må derfor sies å være komplisert Kommuneskogene. Levanger kommune er gjennom Levanger kommuneskoger eier av da skog og utmark fordelt på flere eiendommer i Frol og Åsen. Av dette totalarealet er da produktiv skog. Levanger kommuneskoger har eget styre valgt av kommunestyret. Skogene bestyres av de lokale skogbrukslederne i Skogeierforeninga Nord. Levanger kommuneskogers historie er gitt ut som bok høsten 2002 med tittelen Skogen vår. 8 av 21
9 Tabell 4. Størrelsen av allmenningene og kommuneskogene i dekar. Allmenninger og kommuneskogene Produktiv skog Totalareal 1. Frol bygdeallmenning Skogn bygdeallmenning Åsen bygdeallmenning Reinsjø statsallmenning Grønning statsallmenning Ørndal statsallmenning Migen statsallmenning Lynum statsallmenning Levanger kommuneskoger, Frol, sum: a. Hoveskogen. b. Vesterås. c. Reinsberg. d. Hallvaråsen. e. Nordås. 10. Levanger kommuneskoger, Åsen, sum: a. Strømsmarka. b. Haugamarka. c. Lauvtangen. d. Moslin. Sum: Det meste av arealet i Reinsjø statsallmenning inngår i Øvre Forra naturreservat. Det foregår således p.t. ingen skogavvirkning i denne allmenningen. 9 av 21
10 Ytterøy Norviksundet Rinnan Hestøya Eidsbotn Levanger Okkenhaug 9e Ekne Skogn Langåsdammen 9d 9c 9b 9a 6 Sønningen Byavatnet 7 Nesvatnet Ronglan 8 Gåssjøen Markabygd 2 Tom tvatnet 1 Åsenfjord Hammervatnet Åsen Hoklingen 10a 3 Movatnet 10c 10b 5 Grønningen 4 Reinsjøen Hovatnet 10d Figur 3. Kart som viser beliggenheten av bygdeallmenninene, statsallmenningene og kommuneskogene i Levanger, nummerert i henhold til tabell Skogbruket - oversikt 7.1 Skoggrensa Skoggrensa i kommunen ligger på mellom 450 og 500 m.o.h. Det er for det meste barskogen som danner skoggrense mot fjellet Arealoversikt med fordeling på områder, treslag, bonitet og hogstklasser. Alle tall vedrørende areal og kubikkmasse er hentet fra områdetakstene i 1992 og Eiendommene Migen-, Lynum-, og Ørndal Statsalmenninger er ikke med. Finsvik og Laupen Skog tilhørende A/S Meraker Bruk er medregnet. Tabell 5. Skogareal for Levanger fordelt på områder, alle tall i dekar. Arealkategori Frol Åsen Skogn Ytterøy Levanger totalt Produktivt areal Produktivt areal i bruk Myr Skrapskog Som tabellen viser, har Levanger et produktivt skogareal på ca dekar. Av dette er i overkant av dekar ikke i bruk. Dette er areal som ikke er økonomisk drivbart, og skog som ligger som en viktig del av kulturlandskapet. 10 av 21
11 Figur 4 Prosentvis fordeling av treslag etter volum i Levanger (areal i bruk) Figur 5 Prosentvis fordeling av produktivt areal i bruk på bonitet i Levanger Figur 4 viser at gran er det dominerende treslaget med 75% andel av kubikkmassen. Dette samsvarer godt med figur 5 som viser at 76% av arealet har middels og høy bonitet, markslag hvor grana trives godt. Fordeling av tilvekst på treslag viser samme fordeling som volum. Fordeling på hogstklasser (alder). Figur 6 Produktivt skogareal i bruk fordelt prosentvis på hogstklasser Som figur 6 viser, er andelen av hogstklasse II (plantefelt) stor. Hovedårsaken til dette er at det har vært høg avvirkning av gammelskog i kommunen i lang tid. Det var en kraftig økning i avvirkningen i forbindelse med orkanen i Figuren viser også at så mye som 36 % av det totale produktive skogarealet fortsatt var dekket av gammelskog i forbindelse med områdetakstene i 92 og 96. Den mest verdifulle gammelskogen er drevet, og en stor andel av denne resterende gammelskogen er i dag ikke økonomisk drivverdig. Mye areal blir også stående igjen ved flerbrukshensyn og ved sertifisert hogst hvor det er Levende skog standardene som er grunnlaget. I tillegg er det aktuelt med lukkede hogster på en del av de gjenstående arealene. Mye av gjenstående gammelskogareal hadde ikke blitt drevet uansett. Konsekvensen av dette blir at balansekvantumet vil gå mye ned framover. 11 av 21
12 Figur 7 Produktivt areal i bruk fordelt på bonitet og hogstklasse Figur 7 viser at det meste av den produktive skogen står på middels bonitet (11-14). Figuren viser også at mye av skogen som skal avvirkes i nærmeste framtid (H.kl. IV og V), står på middels til lav bonitet. Dette er noe av årsaken til nedgangen i balansekvantumet. Hogstklassefordelingen viser at det er store arealer med ungskog, hogstklasse II og etter hvert hogstklasse III. Hogstklassefordelingen vil virke inn på hvor store arealer med gammelskog en årlig kan forynge i årene framover. I Levanger kommune har det vært høg avvirkning over lang tid, og da på de beste bonitetene og i det letteste terrenget, samtidig som tømmerprisene har gått nedover. Vi har derfor nå lite økonomisk drivbar gammelskog igjen, og årlig avvirkning reduseres for hvert år fram til en kan starte avvirkninga av kulturskogen Stående kubikkmasser, tilvekst og produksjonsevne Områdetakstene i 1992 og 1996 viste en stående kubikkmasse på m3 på areal med produktiv skog for drift. Tilveksten i hogstklasse 3 5 var på m3, mens den totale tilveksten (inkl. hogstklasse 2) var på m3. Produksjonsevnen er m3. 12 av 21
13 7.4. Balansekvantum Begrepet balansekvantum er et uttrykk som etter hvert blir mindre brukt i skogbruksfaget. Vi har allikevel brukt ordet balansekvantum her. I forbindelse med områdetakstene i 1992 og 1996 ble balansekvantumet beregnet til ca m3. Det forutsettes da lukkede hogster på en del marginale arealer. Med stadig mindre andel hogstmoden skog, lavere tømmerpriser, sertifisert hogst etter Levende skog standarder (flerbrukshensyn), og at mye av det letteste terrenget er drevet, gjør at økonomisk drivbart balansekvantum går nedover, og det antas nå å være ca m3, dvs. aktuelt driftskvantum. Når kulturskogen blir hogstmoden får vi en kraftig økning i balansekvantumet i kommunen. Mye av kulturskogen står på de beste bonitetene, og på arealer med lette driftsforhold. Landbruket i Levanger august 2003 Foto: En stor andel av den eldre naturskogen i Levanger er nå hogd. Etter hvert som kulturskogen vokser opp kan hogstkvantumet økes Hogstkvantum I 1960 ble det hogd m3. I 1970 var hogstkvantumet på m3, i m3, i 1990 på m3. I vindfallåret 1992 (etter orkanen) ble det avvirket m3. I 2002 ble det avvirket m3. Det hogges således i dag omtrent like mye som i 1960 og 70 årene. Spesielt i perioden var avvirkningen på et høgt i nivå i Levanger kommune. Hogstkvantumet er nå redusert til et nivå som tilsvarer kvantum av tilgjengelig gammelskog. Avvirkning i Levanger m3/år Figur 8. Nivået på avvirkningen i 10-årsperioder fra 1960 til 2000, pluss årene 2001 og av 21
14 7.6. Skogkultur. Landbruket i Levanger august 2003 Planting. I gjennomsnitt ble det i perioden utsatt pl./år, og i perioden , pl./år. I 2001 var plantetallet og i Normalt skal aktiviteten på nyplanting være en følge av nivået på avvirkninga. I Levanger var planteaktiviteten størst i 10-årsperioden , og siden har planteaktiviteten gått noe ned. Det skyldes bl.a. at plantetallet pr. da har blitt redusert. Skogbruksloven gir påbud om at feltene skal forynges på en tilfredstillende måte etter hogst. Resultatkontrollene for Nord-Trøndelag viser at 15 % av hogstfeltene allikevel ikke er tilfredstillende forynget, og tallet er det samme for Levanger. Det er da også en årsak til nedgangen i plantetallet. Nyplanting i Levanger Antall i 1000/år Figur 9. Nyplanting i Levanger i 10-årsperiodene og , og årene 2001 og Ungskogpleie. De siste ti årene, perioden er det i kommunen utført ungskogpleie på da pr. år i gj.snitt. For å kunne ha en høyest mulig produksjon og samtidig produsere kvalitetskog er det viktig å holde aktiviteten på ungskogpleie på et høgt nivå Skogsveier Det er i dag ca 110 kilometer med skogsbilveier, og ca 200 kilometer med traktorveier i kommunen. Det private skogsbilveinettet sammen med offentlige veier som går igjennom skogområdene, gjør at bilveidekningen må sies å være god. Det er fortsatt behov for utbygging av traktorveinettet. Skogsbilveiene tilsvarer en veidekning på 4,4 meter pr hektar Driftsplaner En regner med at mellom 75 og 80 % av det produktive skogarealet i kommunen har utarbeidet driftsplaner. Nye driftsplaner blir utarbeidet hvert år. Driftsplanene er et meget viktig redskap for å ha oversikt over ressursene, og et virkemiddel for å holde aktiviteten oppe i skogbruket. 14 av 21
15 8. Skogeierorganisasjonen Landbruket i Levanger august Skogeierorganisasjonens oppbygging I hele landet er det ca skogeiere. Disse skogeierne er organisert i 380 lokale skogeierlag. Skogeierlagene er tilsluttet distriktsvise skogeierforeninger. Det er i alt 8 slike her i landet. Skogeierne i Levanger er tilsluttet Skogeierforeninga Nord gjennom de lokale skogeierlagene. 119 skogeierlag er tilsluttet skogeierforeninga Nord. Skogeierforeningene er tilsluttet Norges Skogeierforbund. Skogeiersamvirket representerer i alt medlemmer og en tømmeromsetning på 5,9 mill. m3. En del av de større skogeierne i landet er organisert i en egen skogeierforening som heter Norskog. I Levanger er en skogeier medlem i denne foreningen Skogeierorganisasjoner i Levanger Tabell 6. Oversikt over skogeierlagene i Levanger. Antall medlemmer Stiftelsesår Frol skogeierlag Ytterøy skogeierlag Skogn skogeierlag Åsen skogeierlag Skogeierlagene organiserer i alt 394 skogeiere. Dette utgjør ca 57 % av totalt antall skogeiere (minst 10 da skog) i kommunen. 15 av 21
16 9. Jordbruket - oversikt 9.1. Planteproduksjon Korn på staur og beitende røde kyr var typisk for Frol, Skogn, Åsen og Ytterøy i gamle dager. Fortsatt har vi nesten halvparten av dyrkajorda vår i kornproduksjon, men kornstauren er nå ikke lenger å se ute på åkrene. Klimaet vårt setter en grense ved kveitedyrkinga. Det er spesielt innhøstingsværet som reduserer kvaliteten, men noe kveite dyrker vi allikevel. Vi har meget gode voksemuligheter for grasvekster både på fulldyrka jord og beite. Poteter og grovere grønnsaker gir også gode avlinger av god kvalitet. Innhøstingsforholdene er ofte problemfylt, men til gjengjeld har vi årsikre avlinger. Tabell 7. Planteproduksjonen i 2002 Vekster Antall dekar Avling kg/da Avling totalt i tonn Kveite Bygg Havre Annet korn og oljevekster 781 Eng Avlingsnivået er gjennomsnittsavling for området. Såtid regner vi normalt med fra 25. april til 25. mai og høstetid fra 15. august til 10. oktober. Salgsproduksjon av poteter har lange tradisjoner i Levanger og foregår for det meste omkring Levanger sentrum. Her dyrker vi poteter til konsum, til industriproduksjon som sprit og chips, potetmos og potetmel. I tillegg til at vi markedsfører matpotetene våre i Trøndelag er også Nord- Norge og Oslo våre markeder. Mange brukere driver også med gulrotproduksjon. Den beste kvaliteten får vi på frisk myrjord. For å få tak i denne jordtypen skjer det utstrakt jordleie og jordbytte mellom gårdbrukerne. Tabell 8. Potet- og grønnsak- og bærproduksjonen i Produksjon Antall dekar Kommentar Veksthus 8 Blomster, tomat og salat Grønnsaker på friland 1182 Lagervare og vintersalg. Poteter 3341 Skrellepoteter, matpoteter og fabrikkpoteter. Jordbær 71 Andre bærslag 16 Sum av 21
17 De fleste produktene produseres for høst og vintersalg og lagres heime på gården. Landbruket i Levanger august Husdyrproduksjon Levanger har alltid hatt et godt husdyrmiljø både faglig og klimatisk. I uminnelige tider har melk, sau- storfe- og grisekjøtt vært "eksportvarer". Det produseres nå også mye egg og fjørfekjøtt. Tabell 9. Omfang av husdyrproduksjonen i Dyreslag Antall dyr Antall besetninger Melkekyr * Ammekyr Slaktekyllinger 2 mill. 22 Purker Slaktegriser pr. år Vinterfora sauer Foto: I Levanger er det dalasau og spelsau som er de vanlige rasene, men det finnes også utgangarsau. Verpehøns Pelsdyr * Tallet inkluderer ca. 25 samdrifter. Selv om antall kyr og besetninger er redusert de siste åra, har melkemengden holdt seg oppe på ca. 22 mill. kg. 11.Utmarka i Levanger Organisering av jakt og fiske Kommunen er inndelt i 7 vald for elg og hjort, og ca 110 vald for rådyr. Årlig felles ca 230 elg, ca 430 rådyr og 1-2 hjort. Elgvaldene er organisert i store vald med bestandsplan. En stor andel av rådyrjakta forvaltes i store områder som har kvotefri jakt. Ett av disse områdene er Ytterøy utmarkslag som har spesialisert seg på utleie av rådyrjakt. Tilgangen til jakt og fiske i Levanger er god. Frol bygdeallmenning, Skogn bygdeallmenning og Reinsjø, Grønning, Miga og Lynum statsallmenninger er organisert i felles jakt og fiskekortordning. I tillegg selges fiskekort i Hoplavassdraget og Levangerelva samt jaktkort på Åsen bygdeallmenning. Det ligger et forholdsvis stort potensiale for videre utnytting av småvilt- og storviltjakt. 3 grunneierlag driver bare med fiskeforvaltning. Disse er Hoplavassdraget, Lynvatnet og Levangerelva grunneierlag. Disse disponerer ca dekar med fiskevann. Levangerelva er en brukbar "smålakselv". De andre to lagene forvalter ørret, røye og ål. 17 av 21
18 Fellingstall for elg og rådyr i Levanger Antall felte dyr Figur 10. Fellingstall for elg og rådyr i Levanger 1990 Årstall Elg Rådyr Naturverdier Levanger har mange spennende naturområder. Lavlandet preges av kulturlandskapet, og noen steder finner vi sjeldne arter som er avhengige av beiting. Langs fjorden finner vi store fjæreområder som er viktige for fugl. Rinnleiret og Eidsbotn er i dag vernet og har internasjonal status, i tillegg forventes det at Tynesfjæra, Alnesfjæra og Falstadbukta blir vernet i løpet av Disse fjæreområdene er spesielt viktige for fugl på trekk. De fleste forbinder Levanger med kulturlandskapet langs E6, men kommer man lenger øst finner vi fjellområder av spesiell karakter. Foto: Canadagås er en ny art i Norge, de første individene ble innført til Nord-Trøndelag i Opprinnelig kommer Canadagåsa fra Nord-Amerika. Hårskallen er den høyeste toppen i Levanger, og rundt denne finner vi kalkområder som gir grunnlaget for en spesiell flora. Bak Hårskallen finner vi store myrområder som er viktige for fugl og planter. Her finner vi også Øvre Forra naturreservat som er 108 km 2 og dermed Norges nest største naturreservat. Reservatet strekker seg inn i Verdal, Stjørdal og Meråker. Reservatet har internasjonal vernestatus som Ramsar-område. 18 av 21
19 11.3. Utfartsområder Det er en rekke utfartsområder i kommunen. De fleste er preget av middels til stor utfart hele året. Frolfjellet er det mest brukte. Tabell 10. Områder med idrettslaghytter kombinert med annen virksomhet Hytter Vulusjøen Roknesvolden Torsbustaden Skjøtingen Grønningen Sønningen Frol i.l. Frol i.l. Skogn i.l. Skogn i.l. Markabygda i.l. Ekne i.l. I 2003 var det 2200 hytter og fritidshus i kommunen. Det tilsvarer ca. 1 hytte for hver 7. innbygger. På landsbasis er forholdstallet 1 : 13. En stor del av hyttene eies av utenbygdsboende. Særlig gjelder dette hyttene ved sjøen. Det er særlig sterk konsentrasjon i Åsenfjorden. I innlandet finnes de største konsentrasjonene ved Vulusjøen - Heståsdalen, Tomtvatnet og Mossingvatnet, Sagtjønna, Håvatnet og Haugtjønna i Åsen. 12. Sysselsetting og mekanisering Skogbruket Den primære sysselsettingen i skogbruket er i Levanger er kraftig redusert, og er nå på anslagsvis 30 årsverk. I tillegg kommer sysselsetting i sagbruks- og treforedlingsindustrien og andre næringer som er avhengig av skogbruket. Skogeierforeningen disponerer et driftsapparat. De sysselsetter 3 faste skogsarbeidere i området Levanger Verdal - Frosta, og i tillegg sesongansatte i plantesesongen. Skogeierforeningen har arbeidsavtaler med entreprenører som utfører maskindrifter, og maskinhogstene utgjør i dag omtrent 80 % av hogstkvantumet i kommunen Jordbruket Primærsysselsettingen i jordbruket i Levanger i 1999 er 930 årsverk fordelt på 674 bruk. I tillegg kommer en del små ikke registrerte brukere. Tilsvarende var det i årsverk utført på 787 bruk. Antall bruk reduseres raskere enn antall årsverk. Det tas forbehold om at det ligger ulikt antall timer bak hvert årsverk i 1989 og av 21
20 I 2002 var det 553 bruk som søkte om produksjonstillegg. Nedgangen kommer av at flere nå driver i samdrift og et det er innført krav om omsetning på min kr for å søke om tilskudd. Nedgangen i sysselsettinga viser seg slik: Tabell 11. Fordeling av antall bruk i 1999 etter antall årsverk Størrelsesgruppe Antall bruk 0,1 og 0,5 årsverk 173 0,5 og 1 årsverk og 2 årsverk 225 Mer enn 2 årsverk 165 I tillegg kommer alle de som sekundært er tilknyttet næringa gjennom service, omsetning og forvaltning. 13.Veiledningstjenesten Landbruksenheten i kommunen I Levanger kommune er det en landbruksenhet. Enheten ledes av en landbrukssjef. Kontoret er ellers bemannet med 1 skogbrukssjef, 2 landbruksveiledere og 1 utmarkskonsulent. Videre har enheten en landbruksvikar som står for sykdoms-/ferieavløsning hos bøndene. Administrativt er landbruksenheten underlagt rådmannen i kommunen. Enheten er betjent alle dager mellom kl og kl Landbruksenheten har ansvaret for at landbrukspolitikken som trekkes opp av sentrale myndigheter blir fulgt opp i kommunen. Hovedarbeidsområdet til enhet landbruk er forvaltning av det lovverk og de tilskuddsordninger som til en hver tid gjelder for landbruket. Veilednings- og informasjonsarbeid er også sentrale arbeidsoppgaver. Landbruk er ett av flere områder som vurderes lagt inn i Innherred samkommune (Frosta, Levanger, Verdal) fra Skogeierforeningen Skogeierorganisasjonens veiledningsapparat ble utbygd over hele landet i 1950-åra. Før den tid drev organisasjonen i hovedsak med prisforhandlingsspørsmål og virkesomsetning. Etter hvert som veiledningstjenesten ble utbygd, kom lokallagenes betydning for skogeierne sterkere fram. Distriktstjenesten ble en av de viktigste oppgavene for skogeierorganisasjonen. I Levanger er skogeierorganisasjonens veiledningstjeneste fra 1987 etablert gjennom et regionkontor. Kontoret betjener skogeierlagene i Levanger, Frosta og Verdal. Kontoret har tre ansatte,- to skogbruksledere og en kontorfullmektig. Kontoret er betjent i ukedagene mandag, onsdag og fredag fra kl til kl Skogeierforeningens ansatte arbeider med virkesomsetning, oppdrag vedr. avvirkning og skogkultur, skogfaglig virksomhet og næringspolitikk. Kontoret har bestyreroppgaver for bygdeallmenningene Frol og Skogn samt Levanger kommuneskoger. 20 av 21
21 13.3. Andre organisasjoner i landbruket En rekke av de faglag og samvirkeorganisasjoner en har i landbruket driver med planleggings- og veiledningsarbeid for brukerne i kommunen. Gjennom regnskapskontorene kan brukerne få veiledning i økonomiske disposisjoner ved drifta. Omsetningsorganisasjonene gir råd om økonomiske og produksjonstekniske forhold. Gjennom det arbeide forsøksringene driver, kan medlemmene blant annet få produksjonsfaglige råd om dyrkningsmetoder, sortsvalg og økonomisk veiledning. Dette veiledningsapparatet finnes på regionalt nivå. 14. Utviklingstrekk i landbruket Skogbruket Mekaniseringsgraden ved at det meste blir avvirket med hogstmaskin og tømmeret kjørt fram med store lassbærere har ført til kraftig nedgang i sysselsettingen i skogbruket. Stadig større andel av av skogbruksaktiviteten, både avvirkning og skogkulturarbeid blir satt bort til Skogeierforeninga Nord. Skogbrukets samfunnsmessige betydning er nå størst som virkesleverandør til skogindustrien og gjennom valuta til landet ved at skogbruket i stor grad er ei eksportnæring. Gårdsskogens betydning som grunnlag for arbeid og på inntekt på bruket er kraftig redusert, og mekaniseringsgraden er like stor på de minste skogeiendommene. Interessen for skogbruk og skogbrukskompetansen blir svekket ved at det er mange små skogeiendommer og mange deltidsbrukere Jordbruket Stadig flere tar seg arbeid utenom gården og derved er det færre og færre som er avhengig av gårdsdrifta som eneste inntektskilde. Det er videre tendens til at husdyrproduksjonene avtar. Leie av jord øker stadig og i 1999 var det 19 % leid jordbruksareal. Det er attraktivt å bo i Levanger og tilnærmet alle de 1080 eiendommene er bebodd. Vi har altså en fastlåst eierstruktur og en annen drifts struktur som baserer seg mer og mer på leid jord og samdrift av flere gårder. Ulike former for driftssamarbeid utvikler seg stadig. 15. Om heftet Dette heftet er en revidert utgave av trykksak produsert i 1990, den gang gjennom et samarbeid mellom jordbruksetaten, skogbruksetaten, skogeierforeningen, skogbestyreren for Skogn og Åsen allmenninger og utmarkskonsulenten ved landbrukskontoret. Revideringen er gjort av landbruksenheten i kommunen i av 21
Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerSaksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000
DetaljerUtredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske
Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:
DetaljerKurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/2376-2 Arkiv: LBR 262/3 SØKNAD PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 262/3 OG 261/7 RINGERIKE KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 13/2376-2 Arkiv: LBR 262/3 SØKNAD PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 262/3 OG 261/7 RINGERIKE KOMMUNE Forslag til vedtak:
DetaljerVEDLEGG: Kart, oversikt Verdal
VEDLEGG: Kart, oversikt Verdal Oversikt, kart Levanger Kommunalt/offentlig eide/sikrede kulturminne/friluftslivsområder/-anlegg: Skånes/Kaustangen kulturninnevern/friluftsliv (gravfelt, y.ja.). Holsanden
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
Detaljer5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN
5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerLANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND
LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerFramtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud
Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SØKNAD OM KONSESJON, NORDRE KVISLE 7/2 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00
Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling
DetaljerLevanger kommune Møteprotokoll
Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Møterom Herredshuset 3 etg Dato: 05.06.2014 Tid: 09:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Sirum Leder
DetaljerVerdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold
Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerLandbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012
Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerInnspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen
Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerTeig 4, Våttån. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Våttan, Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:
Verditakst av eiendom Teig 4, Våttån Våttan, Ås 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:
DetaljerFra: Anne Bruun Dahle[anne.bruun.dahle@gmail.com] Dato: 31.03.2014 14:28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel
Fra: Anne Bruun Dahle[anne.bruun.dahle@gmail.com] Dato: 31.03.2014 14:28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel Til Risør kommune v/enheten for plan- og byggesak Vi
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerRaet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen
Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag
DetaljerTeig 1, sør for Nea. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Henneset 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:
Verditakst av eiendom Teig 1, sør for Nea Henneset 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerLevanger kommune Møteprotokoll
Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Møterom 3 etg Herredhuset i Verdal, Verdal Dato: 16.06.2011 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Henrik
DetaljerSkarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv
SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerRESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerNord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008
Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Befolkning (antall) Driftsenheter (antall) Verpehøner (antall) Slaktekyllinger (antall) Gris (antall) Sau (antall) Øvrige
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerSaksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2
Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.
Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerBørsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1
Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerKjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?
Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg
DetaljerSøknad om konsesjon på erverv av Hindbjørgen gbnr 231/2
Saksframlegg Arkivnr. V62 Saksnr. 2010/1236-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av Hindbjørgen gbnr Dokumenter i saken:
DetaljerSaksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk
Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato
DetaljerSøknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen
Saksframlegg Arkivnr. 123/8 Saksnr. 2014/723-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8
DetaljerHar du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!
Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN
Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.
DetaljerHardangerrådet 13.02.15. Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband
Hardangerrådet 13.02.15 Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband Hva er et fjellstyre? Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. I hver kommune der det er
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerFELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE
Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
DetaljerSpøneset. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4. Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:
Verditakst av eiendom Spøneset Ås 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/4 Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse: Ressveien 58, 7336 Meldal
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg
DetaljerSAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2443 Arkivnummer: SNR gnr. 163 bnr. 4 og 27 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22,
DetaljerRåvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan
DetaljerKap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer
Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring
DetaljerVEDLEGG: Kart, oversikt Verdal
VEDLEGG: Kart, oversikt Verdal Oversikt, kart Levanger Kommunalt/offentlig eide/sikrede kulturminne/friluftslivsområder/-anlegg: Skånes/Kaustangen kulturninnevern/friluftsliv (gravfelt, y.ja.).
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerFORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.
DetaljerSKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold
DetaljerSAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2510 Arkivnummer: SNR gnr. 59 bnr. 1 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
DetaljerTILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL 2013-2016
TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL 2013-2016 VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
Detaljer2013-2020. Hovedplan skogsveier
2013-2020 Hovedplan skogsveier Levanger kommune Levanger kommune Innherred samkommune Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn...2 2.0 Innledning...3 2.1 Føringer for arbeidet...3 2.2 Definisjoner og bruk av hovedplanen...3
DetaljerHøring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerStrategier for miljø- og næringstiltak i landbruket i Fauske kommune 2009-2012
Strategier for miljø- og næringstiltak i landbruket i Fauske kommune 2009-2012 Bakgrunn Kommunene fikk ansvaret for nærings- og miljøvikemidlene i landbruket (SMIL OG NMSK) med virkning fra 1.1.2004. Kommune
DetaljerTildeling av NMSK midler til kommunene i 2019
Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong
Detaljer8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser
8 Gardsskogbruket Gardsskogbruket er representert ved et eget utvalg blant de brukene som er med i driftsgranskingene for jordbruket, der det er satt spesielle krav til skogstørrelse (minst 5 m 3 balansekvantum).
DetaljerALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011
ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerGNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:
Detaljer