Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 29/2010 Fredag 3. september 1. Smartere innkjøp gir bedre bygg 2. Vil skjerpe kontroll med kontraktoppfølging 3. Konferanse, veiledning og tarifflønn 4. Foreslår innovasjonshensyn i alle innkjøp 5. Kompetente bestillere er gull verd 6. Offentlig kjøpermakt sjelden til skade for markedene 7. Gjer det lettare for dei små 8. Uroa over kommunale pristilbod Byggkonferansen 2. november Smartere innkjøp gir bedre bygg Mer omforente krav og økt kompetanse. Det er nøklene til mer valuta for pengene i enhver offentlig anskaffelse, også sett fra offentlige byggherrers ståsted. Dette er budskapet på den store byggkonferansen som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arrangerer 2. november. Her åpner Difi en nettbasert verktøykasse for anskaffelser innenfor bygg, anlegg og eiendom, og fra talerstolen vil en rekke bidragsytere gi det beste fra sin erfaring med planlegging og oppfølging av anskaffelser i byggeprosjekter. Egentlig er det bare å melde seg på for alle dem som har ambisjoner om å gjøre dette best mulig! Byggkonferansen i Oslo bærer tittelen Smartere innkjøp gir bedre bygg. Konferansen tar for seg gjennomføring og oppfølging av anskaffelser innenfor bygg, anlegg og eiendom. Samtidig blir den nye nettportalen for anskaffelser på de nevnte områdene lansert. Konferansen er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Byggenæringens miljøsekretariat Byggemiljø, Byggenæringens Landsforening, Norsk Kommunalteknisk Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Mer omforente krav Difis direktør, Hans Christian Holte, understreker i forbindelse med konferansen at offentlige byggherrer bør bli mer omforente i sine krav til leverandørene. - Da vil, sier han, det bli enklere å levere inn tilbud for leverandørene og lettere for oppdragsgiver å følge opp leveransene. Med konferansen og den nye portalen vil vi bidra til at offentlige byggherrer og byggeiere blir bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og følge opp offentlige anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendomsforvaltning. 1

2 Prosjektleder for konferansen, seniorrådgiver Cecilie Blytt Mietle, har sammen med representanter for de samarbeidende parter, lagt opp til et tettpakket program. Praktiske erfaringer, råd og veiledning skal det ikke mangle på! Anskaffelsesbrillene på - Konferansen er lagt opp slik at en byggeprosess med påfølgende eiendomsforvaltning følges med anskaffelsesbriller på, understreker prosjektleder Mietle. Innlederne skal legge vekt på utfordringer knyttet til ulike anskaffelser for hvert steg i byggeprosessen. Derfor representerer konferansen et helt nytt kompetansetilbud, noe ikke minst rekken av foredragsholdere bærer bud om! Noen av go bitene på programmet: Professor Per T. Eikeland ved NTNU, også prosjektleder i Statens bygningstekniske etat, skal ta for seg de langsiktige problemstillingene, mens Tromsø kommunes eiendomssjef, Beate Nemeth, går inn i anskaffelsesutfordringene knyttet til forberedelsesfasen i et prosjekt. Her smetter også Per Harbø inn med noen tips og råd om hvordan man i denne fasen kan legge opp til innovasjon og nyskaping. Harbø leder det femårige leverandørutviklingsprosjektet som NHO og KS samarbeider om med bl.a. Difi også på laget. Harald Bjørlykke er leder for eiendoms- og prosjektutvikling i Trondheim kommune, og han skal gi til beste hvordan et konkurransegrunnlag bør utformes. Bjørlykke er også leder av prosjektsjefnettverket for de ti største kommunene som NKF (Norges Kommunaltekniske forening) har. Kommunerevisjonen er også på plass: Daglig leder Ole Kristian Rogndokken i Norges Kommunerevisorforbund skal bidra med råd og erfaringer. Ikke få av hans medlemmer har funnet ett og annet å sette fingeren på her og der!.. og det er mange, mange flere bidragsytere. Program og påmeldingsskjema finner du her. Vil skjerpe kontroll med kontraktoppfølging Nye tiltak for å skjerpe kontrollen med offentlig sektor er til vurdering. Vi må sikre norske lønns- og arbeidsvilkår når det offentlige kjøper tjenester, sier statsråd Hanne Bjurstrøm i Arbeidsdepartementet. Av de tiltakene statsråden vurderer, er å gi Arbeidstilsynet fullmakt til å kontrollere at offentlig sektor tar forpliktelsene sine på alvor. Samtidig er et forslag til endring av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter på høring. Statsråden har særlig tatt opp med kommunalministeren mulighetene for samarbeid om tiltak for å motvirke sosial dumping i offentlig sektor. Sosial dumping er en av de største utfordringene i samfunnet. Det handler ikke bare om at utenlandske arbeidstagere får uakseptabel lønn, men også at sosial dumping vil kunne forandre hele samfunnet, sier statsråden. 2

3 Forskrift Regjeringen har allerede vedtatt en forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i forbindelse med offentlige innkjøp som gjelder både for stat, kommune og fylkeskommune. I tillegg har det offentlige, som i privat sektor, en påseplikt og et solidaransvar der det gjelder allmenngjøringsforskrifter, for eksempel ved innkjøp av byggtjenester. Vi skal ikke legge skjul på at offentlig sektor, i likhet med privat sektor, er kjøper av tjenester som er uakseptable. Når noe er for billig, er det som regel noe galt, fastslår statsråden. På høring Samtidig har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Arbeidsdepartementet (AD) på høring forslag til endring av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Høringsfristen er 30. september. Forskriften skal bli klarere og tydeligere. I forslaget til endring presiseres det nå hvilke kontrakter som helt konkret skal med og hvilke lønns- og arbeidsvilkår denne forskriften skal omfatte. Bare landsomfattende tariffavtaler og allmenngjøringsregler skal legges til grunn, og forskriften skal ikke lenger gjelde arbeid utenfor landets grenser. Bakgrunnen er at EFTAs overvåkingsorgan i fjor åpnet sak mot Norge fordi man mente at forskriften var i strid med EØS-avtalen om fri bevegelse av tjenester og det såkalte utsendingsdirektivet. De to departementene mener at de foreslåtte tilpasningene i forskriften vil imøtekomme innvendingene fra overvåkingsorganet. Forskriften er, heter det i høringsbrevet, en viktig del av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Konferanse, veiledning og tarifflønn Ukens kortnytt fra det offentlige innkjøpsmarkedet: 15. september begynner påmeldingen til Difis store årskonferanse for offentlige anskaffelser, Oslo kommune har revidert sin innkjøpsveiledning og Statens senter for økonomistyring har laget veiledning for avrop og minikonkurranser. Ellers måtte leverandørutviklingsprogrammet avlyse sin konferanse 21. september, Mesta kapret en funksjonskontrakt verd 145 mill., og flere og flere tyske delstater tenker på tarifflønn ved offentlige kontrakter. I Sverige skal Konkurrensverket få en komplett samling dommer og avgjørelse om offentlige innkjøp, og i Danmark går det snart av stabelen en stor konferanse om offentlig-privat samarbeid. Snart starter påmelding til årskonferansen! Onsdag 15. september åpnes det for påmelding til årets utgave av årskonferansen for offentlige anskaffelser Konferansen går av stabelen 3. november, er i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og sikter seg inn mot virksomhetsledere og innkjøpere. Det blir spennende plenumsforedrag og parallellseminarer. Temaene for parallellseminarene blir bl. a. e-handelssatsingen, etisk handel, anskaffelser som virkemiddel for utvikling av fagområder. Årskonferansen 2010 avholdes på Radisson Blu Scandinavia i Holbergsgate i Oslo. 3

4 Leverandørkonferanse 21. september avlyst Leverandørkonferansen Mulighetenes marked 21. september er avlyst på grunn av for få påmeldte, melder arrangøren, som er leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS. Samtidig henledes oppmerksomheten på konferansen Partnerskap for helseinnovasjon som gjennomføres under Oslo Innovation Week torsdag 21. oktober. Konferansen er bl.a. rettet inn mot innkjøpere i helse- og omsorgstjenesten. Bak denne konferansen står leverandørutviklingsprogrammet, KS, Oslo kommune og Norsk Form. Revidert Oslo-veiledning Oslo kommunes veiledning til anskaffelsesprosessen er revidert per august Den reviderte veiledningen inneholder det som er nytt innenfor anskaffelsesområdet på grunnlag av tre politiske saker siden høsten 2009: Dette er byrådssak om strakstiltak innenfor anskaffelsesområdet, ny konsernovergripende anskaffelsesstrategi og sak om nye standardkontrakter. I tillegg er teksten i veiledningen utbedret på bakgrunn av nye regler, ny praksis eller mer erfaring innen området, heter det i en melding fra Utviklingsog kompetanseetaten i kommunen.. Veiledning for avrop og minikonkurranser I forbindelse med nye rammeavtaler og tilleggsavtaler for betalings- og kontoholdstjenester for staten skal alle statlige virksomheter gjennomføre minikonkurranse før avrop (bestilling) på avtalene innen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har utarbeidet en veiledning som redegjør for prosessen som skal følges under avrop og i minikonkurransen. Vant veikontrakt til 145 mill. Entreprenørfirmaet Mesta Drift AS får ansvaret for drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegene i kommunene Etnedal, Nord Aurdal, Sør Aurdal, Vang, Vestre Slidre, og Øystre Slidre fra og med 1. september i år. Kontrakten er på vel 145 millioner kroner og går fram til 1. september 2015, melder Statens vegvesen. Kontrakten innebærer at Mesta Drift AS får driftsansvaret for 775,7 km veg i Valdres. Arbeidet som Mesta Drift AS skal utføre for Statens vegvesen fra høsten av, omfatter all brøyting, strøing, salting osv. om vinteren, trafikkberedskap, drift av grøfter og stikkrenner, lapping av faste dekker og generelt renhold. Mesta Drift AS fikk kontrakten etter en åpen tilbudskonkurranse. Tilbudet deres var på litt over 145 millioner kroner. Flere krever tarifflønn i anbudskonkurranse 10 av 16 tyske delstater har hittil i år enten innført, eller varslet at de kommer til å innføre, krav om at firmaer som deltar i offentlige anbudskonkurranser må dokumentere at de betaler sine ansatte tarifflønn eller minstelønn. Dette går fram av en fersk undersøkelse fra forskningssenteret Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf, ifølge Fri Fagbevegelse. Etter EF-domstolens avsigelse av den såkalte Rüffert-saken la en rekke tyske delstater som vurderte å innføre slike krav om tarifflønn, dette på is. EU-domstolen dømte i 2008 delstaten Niedersachsen for brudd på EUs tjenestedirektiv. Niedersachsen hadde lagt ut et oppdrag på anbud, men da de oppdaget at anbudsvinneren brukte polske leiearbeidere, som ble betalt med cirka 45 prosent av minstelønnssatsen for bygg og anlegg, ble avtalen hevet. Firmaet gikk imidlertid til EU-domstolen og vant. Rüffert- 4

5 dommen er også trukket inn i den norske debatten om utformingen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Komplett base med innkjøpsdommer Fra og med 15. juli er det obligatorisk for svenske domstoler å sende alle dommer og øvrige avgjørelser i saker som gjelder offentlige anskaffelser til Konkurrensverket. Formålet er at de svenske konkurransemyndighetene dermed får en komplett database når det gjelder domstolbeslutninger på dette området. Dansk konferanse om OPS For de som er interessert i å høre om danske erfaringer og synspunkter på OPS (offentlig-privat samarbeid) kan følgende være av interesse: Dansk Erhverv og Statens og Kommunernes Indkøbs Service A/S (SKI) inviterer til Danmarks største konferanse, ifølge arrangørene, om offentlig-privat samarbeid. Konferansen holdes i Falconer Center i København 23. september Nærmere informasjon, se: Foreslår innovasjonshensyn i alle innkjøp Sverige sikter seg inn på å få sving på innovasjonen i landet gjennom offensiv bruk av offentlige anskaffelser. Konkrete forslag for å få i gang denne satsingen er nå lagt på bordet i en fersk utvalgsutredning: Egen lov om før-kommersielle anskaffelser, og etablering av en form for direkteanskaffelse for å fremme innovasjon. Dessuten foreslås en lovendring med bør -krav til alle offentlige oppdragsgivere om å ta innovasjonshensyn, slik det i dag gjelder for miljø og sosiale hensyn. Innovationsupphandlingsutredningen har vært i sving i Sverige siden desember i fjor, og overleverte forleden dag sin innstilling til sin oppdragsgiver, regjeringen representert ved næringsminister Maud Olofsson. Formålet med utredningsarbeidet var å se på forutsetningene for offentlige innovasjonsanskaffelser og komme med forslag til tiltak som kunne øke satsingen på slike. I utredningen skiller man mellom tre typer anskaffelser, og slår fast at det aller viktigste er at alle offentlige anskaffelser må bli innovasjonsvennlige. Det betyr at anskaffelsen gjennomføres slik at innovative løsninger verken utestenges eller legges til side. Derfor tar utredningen til orde for at lovverket for offentlige anskaffelser i Sverige endres dit hen at det kommer inn en formulering om at offentlige enheter skal ta innovasjonshensyn på samme måte som til miljøet og sosiale hensyn. Imidlertid er det ikke nok med en bør -formulering i regelverket hvis ikke det samtidig satses på informasjon og veiledning. Før-kommersielle anskaffelser Den andre typen anskaffelser som utredningen omtaler, er de før-kommersielle, og det fremmes forslag om en egen lov for denne typen anskaffelser. Hvis regjeringen følger opp, blir det den fjerde svenske lov som berører offentlige anskaffelser. Førkommersielle anskaffelser er et verktøy som en offentlig myndighet kan bruke for å søke etter innovasjoner for å løse et problem i tilknytning til egen virksomhet. 5

6 Den eventuelle loven om før-kommersielle anskaffelser skal åpne for en prosess i tre steg. Først skal oppdragsgiver gjøre kontrakt med minst to leverandører som via søknad etter kunngjøring i en nasjonal database, anses som egnede til å gjennomføre oppdraget. En slik kontrakt vil oftest dreie seg om en forstudie, heter de. Neste fase er en såkalt prototype-fase. Her er det meningen at oppdragsgiveren tilbyr kontrakt til de leverandørene som har levert de mest formålstjenlige løsningene. Samme utvelgelsesprosedyre benyttes for deltakelse i en tredje fase, nemlig utvikling av en avgrenset første serie produkter i form av en testserie. En slags direkteanskaffelse Den tredje anskaffelsesformen som utredningen åpner for, er kalt katalytisk anskaffelse en slags direkteanskaffelse. Det innebærer at en oppdragsgiver, med oppgave å påvirke samfunnet i en viss retning, kan etablere samarbeid med en eller flere leverandører med sikte på å utvikle nye produkter. Et eksempel er Energimyndighetens årelange såkalte teknikk-konkurranser der de har forsøkt å få fram energibesparende produkter. Utredningen understreker at denne typen anskaffelser må benyttes ned varsomhet ettersom den bryter med prinsippet om at offentlige myndigheter ikke uten videre skal anskaffe varer og tjenester fra et avgrenset antall produsenter. Spesielt innenfor områdene infrastruktur, omsorg og miljø er det, ifølge utredningen, et potensial for innovasjonsanskaffelser. Ettersom alle typer innovasjonsanskaffelser kan være krevende, trengs kompetanse og i mange tilfeller offentlig støtte. Derfor foreslås det at det overordnede ansvaret for å fremme denne typen anskaffelser legges til Vinnova (Verket for innovationssystem). Det er en statlig myndighet som sorterer under Näringsdepartementet og har som spesielt arbeidsområde å stimulere og finansiere forskning og utvikling til beste for næringslivet. Offentlig kjøpermakt sjelden til skade for markedene I de fleste tilfellene vil en sentralisering av offentlige innkjøp ikke påvirke konkurransen i det aktuelle markedet på lengre slikt. Dette er konklusjonen i en fersk dansk rapport. I rapporten er det situasjonen i Danmark som er analysert. Her pågår en utvikling i retning av mer sentraliserte innkjøp. Det viser seg at det offentlige på de fleste markeder bare er en mindre aktør, og da har deres innkjøp, ifølge rapporten, intet å si for utviklingen av konkurransen. Der det er stor offentlig kjøpermakt, bør oppdragsgiverne imidlertid ta hensyn til virkningene for markedet når de bruker kjøpermakten. Det var i fjor at Økonomi- og Erhvervsministeriet iverksatte et prosjekt for å avdekke hva slags konsekvenser den offentlige innkjøpspolitikken kunne ha for konkurransen i markedene. Prosjektet har vært forankret i nåværende Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Bakgrunnen for prosjektet var påstander om at den stadig tiltagende sentraliseringen av innkjøpene i det offentlige kunne være negativt for konkurransen på lengre sikt. I tillegg er det blitt hevdet at en slik sentralisering fører til at mindre bedrifter taper mulighetene til å kapre offentlige kontrakter. 6

7 Av rapporten fra prosjektet, som nå foreligger, fremgår det at sentraliseringen under noen omstendigheter kan være uheldig for konkurransen på lengre sikt. Det er imidlertid bare tilfelle dersom den offentlige kjøpermakten utøves slik at den forringer tilbudet i markedet gjennom så lave priser at det er til skade for andre kjøpere og form samfunnet som helhet. Det kan òg, heter det i rapporten, være skadelig dersom markedsmakten utøves slik at den avstedkommer strukturelle endringer i form av for eksempel selgerdominans eller økt selgerdominans. Positiv kjøpermakt Dette må den offentlige oppdragsgiver ta hensyn til når man legger sin innkjøpspolitikk, understrekes det i rapporten. På den annen side kan det være situasjoner at en styrket offentlig kjøpermakt nettopp kan være positivt med sikte på å få markedet til å fungere bedre, og således sikre best mulig kvalitet til best mulig pris. Det gjelder markeder der det fra før av er betydelig selgerdominans. I forbindelse med utarbeidelsen av en rapport har Udbudsrådet gjort en stikkprøve i noen bransjer industri, bygg og anlegg, handel, transport og service og avdekket at 75 prosent av bedriftene anslår at det offentliges innkjøp er under 20 prosent av det samlede markedet. Bare 10 prosent av de 80 prosentene av virksomhetene som var leverandører til det offentlige, oppgav en offentlig kjøperandel på mer enn 50 prosent. Bare en mindre del Således fremgår det av den nå fremlagte konkurranserapporten at det på mange områder der det offentlige er kjøper, utgjør deres kjøperandel bare en mindre del. Ikke minst gjelder det internasjonale markeder. Når det er tilfelle, poengteres det i rapporten, har det offentlige innkjøp ingen betydning form konkurransen. Da kan innkjøpspolitikken legges opp et hav som er målsettingen for oppdragsgiveren, i tillegg til å bake inn hensyn til politiske målsettinger som for eksempel å legge til rette for små og mellomstore bedrifter. Det kan for eksempel gjøres ved å dele opp store entrepriser i mindre delentrepriser. Ifølge konkurranserapporten er det ikke mulig å si noe generelt om virkningen av sentralisering av innkjøp med styrket markedsmakt når det gjelder virkningen for konkurransen i markedet på lengre sikt. Derfor er det viktig at oppdragsgiveren sørger for grundig markedsundersøkelser med påfølgende analyser, for å finne ut hva slags marked man skal forholde seg til på det området man ønsker å gjøre innkjøp. På den bakgrunn legges politikk og strategi, og da må man i noen tilfeller vurdere konsekvensene for utviklingen av markedet, slik at man også ved neste korsvei sikrer målet om best mulig kvalitet til best mulig pris. Gjer det lettare for dei små Den nasjonale kunngjeringsgrensa vert sett ned til kroner. Det skal ikkje lenger vere førehandskvalifisering i kunngjorde tevlingar under ein million kroner, og det er berre dei som er nære ved å vinne, som frå no av skal leggje fram dokumentasjon på den tekniske og økonomiske kapasiteten sin. Dette er nokre av tiltaka som den irske regjeringa har lagt fram for å få fleire småverksemder inn på den offentlege innkjøpsmarknaden. 7

8 Dei nye retningslinene frå regjeringa i Irland skal gjere den offentlege innkjøpsmarknaden lettare tilgjengeleg for dei mindre verksemdene, samstundes som det framleis skal vere slik at skattebetalarane får valuta for pengane, som det heiter. På nettstaden der offentlege oppdragsgjevarar kan kunngjere, er tresklane no senka frå om lag til kroner. Det vil seie at irane no har ei nasjonal kunngjeringsgrense på kroner. Styresmaktene oppmodar dessutan oppdragsgjevarane òg til å kunngjere tevlingar om kontraktar med enda lågare verdi. Dette gjelder vare- og tenestekontraktar. Utan førehandskvalifisering Alle tevlingar som er kunngjorde og som har ein verdi opp til to millionar kroner for bygg og anlegg og til ein million kroner for varer og tenester skal frå no av vere opne for alle mogelege tilbydarar utan ein prosess med førehandskvalifisering. Regjeringa i Irland legg elles ned forbod for alle offentlege einingar mot å skipe til ordningar som inneber at tilbydarar må betale pengar for å få tilgjenge til offentlige kontrakttevlingar. Dokumentasjonskrav Papirarbeidet skal òg reduserast, går det fram av retningslinene. Mykje av dokumentasjonskravet som gjeld den tekniske og økonomiske kapasitet til tilbydaren og som vert kravd tidleg i ei tilbodstevling, fell no bort. I staden kjem tilbydarane til å bli oppmoda til å skrive under på at dei har den kapasiteten som trengst for å handtere kontrakten som det vert tevla om. Samstundes skal dei seie seg klare for å leggje fram den dokumentasjonen som er naudsynt, om og når dei vert spurde om det. Dette gjeld til dømes bankutskriftar, revisjonsrapportar, sin profesjonelle kompetanse osb. Ein oppdragsgjevar skal, etter dei nye retningslinene, berre kunne krevje slik dokumentasjon dersom og når ein tilbydar er nær ved å verte tildelt kontrakten. - Dette kjem til å redusere mengda med papirarbeid som er ein del av arbeidet med å utarbeide tilbod i offentlege tilbodstevlingar, skriv regjeringa i pressemeldinga si. På den måten vert den administrative børa som i dag ligg på verksemder som ønskjer å tevle om offentlege kontraktar, monaleg mindre. Uroa over kommunale pristilbod Trass i at regjeringa for eit par år sidan gav retningsliner for det, er det framleis vanskeleg å få godt innsyn i korleis danske kommunane reknar prisane i eigne bod i ei tevlingsutsetjing. Leverandørane er uroa over stoda, fordi dei meiner at mangelen på innsyn gjer at dei ikkje kan vere trygge for at tevlingane går føre seg på like vilkår når ein kommune er ein av dei som kjempar om kontrakten. I haust skal ein klagesak i Danmark om kommunale reknestykke opp til drøfting og avgjerd. Undersøkingar som Dansk Industri har gjort, tyder på at private vann meir enn 99 prosent av dei kommunale oppgåvane som var tevlingsutsett førre året. Berre 0.5 prosent vert kapra av kommunane sjølv. København er den kommunen som, målt i 8

9 kroner og øre, tek heim den største delen av dei tevlingsutsette oppgåvene. Det er særleg oppgåver innanfor reingjering, redningsteneste og vedlikehald av grøne område at kommunane har vunne tevlingar. Til bladet Kommunen seier Ole Helby Petersen frå Anvendt Kommunal Forskning (AKF), peikar på at vi òg må sjå på kor mange kommunar som legg inn bod i tevlingar dei skipar til. Det er mogeleg at ein kommune som tevlingsutsett ei oppgåve, har teke avgjerd om at oppgåva skal takast hand om av eksterne. Tevlinga skal berre hjelpe til me då finne den rette tenesteytaren. I slike høve kjem ikkje kommunen med eit eige tilbod. Helby Petersen er med andre ord ikkje trygg for at tala frå Dansk Industri eigentleg seier noko om kort tevleføre danske kommunar er. Kontrollbod Tilboda frå kommunane, som vert kalla kontrollbod, fører dessutan til grå hår i hovudet på mange private leverandørar i tevlingar. Det er umogeleg å få godt nok innsyn i dei kommunale tilboda som vinn tevlingane, heiter det mellom anna frå Dansk Byggeri, også i ein reportasje i Kommunen. Særleg gjev postar som avskriving, lokalleige og forsikringar grunn for uro. Heller ikkje er det mogeleg å følgje med på om den kommunale sigerherren følgjer dei prisane han vann med, under gjennomføringa av kontrakten, held Dansk Byggeri fram. Til hausen skal Klagenævnet for Udbud drøfte ei sak der to kommunar valde dei kommunale brannkorpsa i ei tevling som gjaldt brannsløkking. Ein privat leverandør klaga avgjerda inn for klageinstansen med spørsmål om reknestykka til kommunane heldt mål og om tilboda er reelt er gjeve på same vilkår som dei private. Retningsliner For eit par år sidan sende den danske regjeringa ut retningsliner til kommunar og regionar om korleis kontrollbod skulle reknast og utformast når desse verksemdene ønskte å vere med i ei tevling. Etter det professor i innkjøpsrett ved Syddansk Universitet, Michael Steinicke seier til Kommunen har desse retningslinene berre løyst ein del av problemet. Det går den rette vegen, strekar han under, men det er framleis vanskeleg å få til godt nok innsyn. Kompetente bestillere er gull verd En drivende dyktig bestillerkompetanse i det offentlige kan gi nyskaping som kaster av seg det flerfoldige av investeringen tilbake til samfunnet. Dette fremgår av en bok som nylig ble lansert i Sverige. Staten har, heter det der, en egeninteresse av å legge til rette en politikk for å fremme slik kvalitet i sitt bestillermiljø. Det bør være en del av industripolitikken, men spørsmålet er om prinsippene for tradisjonelle offentlige anskaffelser holder mål på dette området. Forfatteren av boken Synliga kostnader osynliga kostander er Gunnar Eliasson, som er professor emeritus i industriell økonomi/dynamikk ved den tekniske høyskolen i Stockholm. Han har også vært sjef for det som i dag heter Institutet för Näringslivsforskning i Sverige. 9

10 Poenget med boken er å vise den makroøkonomiske betydningen av spillover-effektene som følger i kjølvannet av avansert teknologisk produksjon. For å belyse spørsmålet har forfatteren tatt for seg utviklingen av flytypen JAS39Gripen og funnet ut at investeringene har kastet av seg 2,6 ganger til glede for det svenske samfunnet. Det dreier seg om overføring av teknologisk kompetanse, som både har kommet store som små leverandører til gode. Investering i kompetanse Eliasson avgrenser ikke sin problemstilling til store og sjeldne anskaffelser, men til anskaffelser der det offentlige etterspør noe som ikke kan tilbys i dag. Det betyr at det må bestilles noe som inneholder betydelig investering i kompetanse og utvikling. Slikt kaster av seg! Bestillerkompetanse er derfor et sentralt element i boken. Den er avgjørende for kvaliteten i spillover-effektene, ifølge erfaringene i Sverige. Poenget er å ha såpass innsikt og kapasitet at man kan oppdage, finansiere og kommersialisere den nye teknikken. Staten har, ifølge Eliasson, egeninteresse i å legge til rette for en politikk som fremmer bestillerkompetansen. I boken drøfter Eliasson om utvikling av kompetente offentlige anskaffelser egentlig bør være en del av en nasjons industripolitikk, og han stiller spørsmål ved om prinsippene for vanlige anskaffelser med konkurranse og kjøp av hyllevarer egentlig er egnet til de formål han er opptatt av. Her samarbeider nemlig den offentlige bestilleren med den private produsenten i lang tid for å utvikle et produkt med egenskaper som først etter en tid blir klare og tydelige. Dobbeltrolle Den offentlige bestilleren er dermed i en dobbeltrolle. Først må han sikre en anskaffelse som sine oppdragsgivere er tilfreds med og som samsvarer med deres mål og forutsetninger. Dessuten skal prosess og resultat smitte over på næringslivet, slik at bedriftene kan nyttiggjøre seg den spillover-effekten som er kommet. Det skal føre til mer konkurransekraftige leverandører, og dermed kanskje økt eksport, skatteinntekter og arbeidsplasser. Fordi staten har denne dobbeltinteressen her, mener Eliasson at de statlige myndighetene burde være innstilt på å betale ekstra for denne spillover-effekten. Den private leverandøren som er med på utviklingen av produktet, er imidlertid ikke interessert i annen spillover-effekt enn den han kommersielt kan utnytte, skriver professoren. Men et sentralt spørsmål for ham er hvorledes dobbeltproduktet skal markedsføres. Det dreier seg dels om resultatet av den konkrete anskaffelsen, men i tillegg kommer spillover-verdiene, som gjelder kompetanse i første rekke. Noe av dette kan det tenkes at produsenten ikke er så opptatt av å spre til konkurrenter i markedet. 10