Tommelen ned for sosial dumping-forskrift

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 34/2010 Fredag 8. oktober 1. Tommelen ned for sosial dumping-forskrift 2. Nøkkelområder for regjeringens innkjøpssatsing 3. KOFA delt i synet på egen fremtid 4. Skal øke antall ansatte i innkjøp i Sosial dumping, e-innkjøp og konferanser 6. Jakt på regelbrudd i bygg og anlegg 7. Ny strid om like vilkår i tevlingar 8. Utgreiing skapar stor glede hos innkjøparar Tommelen ned for sosial dumping-forskrift Kampen mot sosial dumping bør føres av staten gjennom allmenngjøring av aktuelle tariffavtaler, og ikke være et ansvar for kommunale og fylkeskommunale innkjøpere. Dette slår KS fast i en høringsuttalelse som gjelder regjeringens forslag til endring av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forslaget til forskriftsendring framstår ikke som noen god løsning, fastslår KS. Bakgrunnen for forslaget til forskriftsendring er at den opprinnelige forskriften, som nå gjelder, hadde formuleringer som ikke fant nåde for øynene til EFTAS overvåkingsorgan (ESA). I sin høringsuttalelse skriver KS at bruk av allmenngjøringsinstituttet er et bedre alternativ for å bekjempe sosial dumping innenfor de fire bransjene som forskriften tar sikte på å dekke, ifølge KS, som konstaterer: - Det er et tankekors at både bestiller- og leverandørsiden oppfatter forskriften som problematisk å etterleve, og at både KS og NHO gir anvisning på en annen og mer treffsikker måte å regulere bekjempelsen av sosial dumping på. Valg av tariffavtale KS fremholder at forskriften innebærer at kommunale og fylkeskommunale innkjøpere pålegges håndhevingsforpliktelser som bør ivaretas av statlige myndigheter. Det kan, heter det, være uheldig å pålegge oppdragsgiver et ansvar for å angi hvilken tariffavtale som skal legges til grunn, slik det er beskrevet i høringsbrevet. På enkelte områder finnes det konkurrerende landsdekkende tariffavtaler. I disse tilfellene bør det ikke være opp til den enkelte oppdragsgiver å bestemme hvilken avtale som skal gjøres gjeldende. Forskriften innebærer at konkurransen knyttet til kostnaden på arbeidskraft sterkt 1

2 reduseres, og i stedet fastsettes med referanse til landsdekkende tariffavtaler. Flere av de bransjene som nå foreslås omfattet av forskriften, er utpreget arbeidsintensive. - For innkjøperne, kommenterer KS, innebærer det at man kan miste de positive effektene av økt konkurranse som anskaffelsesreglene og reglene om fri fly i EØS-avtalen tar sikte på å medvirke til. I lys av dette mener KS at det er det bør være opp til statlige myndigheter å allmenngjøre landsdekkende tariffavtaler i bransjer hvor sosial dumping virkelig bidrar til et useriøst arbeidsliv. Ingen god løsning KS mener for øvrig at det ikke er noen god løsning at Arbeidstilsynet er tillagt oppgaven å informere om hvilke tariffavtaler og hvilke bestemmelser i den/de utpekte tariffavtale(r) som skal gjelde. KS har vanskelig for å se at Arbeidstilsynet skal kunne oppfylle den tiltenkte veiledningsrollen uten å framprovosere delikate problemstillinger knyttet til organisasjonstilhørighet. Uansett vil dette nødvendigvis påføre offentlige oppdragsgivere mer arbeid og mindre forutsigbarhet. - For de offentlige innkjøperne vil man kunne få en situasjon hvor tilbydere legger til grunn ulike landsdekkende tariffavtaler. De offentlige innkjøperne må ta stilling til om tilbydere oppfyller forskriften. Det kan ikke påregnes at Arbeidstilsynets veiledning løser alle tolkningsspørsmål. Dessuten er det oppdragsgiver som sitter med det hele og fulle ansvar for at anbudsprosessen skjer etter regelverket. Dersom det er tvil om tilbudene oppfyller forskriften - basert på Arbeidstilsynets veiledning vil oppdragsgiver kunne komme i en situasjon hvor det må tas stilling til om tilbudet skal avvises fra konkurransen - med den risiko det innebærer. Nøkkelområder for regjeringens innkjøpssatsing Instrument for politiske hensyn, økt samordning for å effektivisere innkjøpene, økt satsing på bruk av elektroniske verktøy, gjennomgang av rammevilkårene for den frivillige sektoren og avklaring av KOFAs fremtid. Dette er stikkord for regjeringens arbeid på området offentlige innkjøp neste år, ifølge forslag til statsbudsjett, som nå er fremlagt. I tillegg satser departementet på Difis rolle som nasjonalt kompetansesenter for offentlige anskaffelser. Bevilgninger til så vel Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fremgår av budsjettforslaget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Gjennom etableringen av Difi, med en egen avdeling for offentlige anskaffelser, la regjeringen i 2008 grunnlaget for et nasjonalt kompetansesenter for offentlige anskaffelser og arbeidet med å sikre bedre, enklere og sikrere innkjøp ble intensivert. 169 med avtale om KGV FAD opplyser bl.a. i budsjettforslaget at 169 offentlige virksomheter har inngått avtale om bruk av et av de elektroniske verktøyene for konkurransegjennomføring (KGV). Mange av virksomhetene har opptrådt sammen. Mer enn 500 konkurranser er gjennomført med bruk av verktøyene. Regjeringen sikter mot å gjennomføre en sterkere satsing på elektroniske handelsløsninger, slik som innføring av obligatorisk elektronisk 2

3 fakturaløsning, økt satsing på støttetjenester og økt sentral finansiering av e- handelsplattformen, heter det Departementet utreder effektiviseringspotensialet ved økt samordning av offentlige anskaffelser, fremgår det av budsjettforslaget. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere organisatoriske tiltak for økt samordning av anskaffelser. Likeledes varsler departementet at det skal følge med på utviklingen i EU og tendensen med at anskaffelsesregelverket brukes som et instrument for å fremme andre politiske hensyn enn dem anskaffelsesregelverket opprinnelig var ment å ivareta. Departementet skal, heter det, kritisk vurdere hvordan hensynet til mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser kan balanseres opp mot andre hensyn. I tillegg skal det være en særlig oppmerksomhet rettet mot utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse av sosiale tjenester. KOFAs rolle uavklart De siste årene har det vært en sterk vekst i antall nye saker til KOFA, samtidig som deler av sakene har blitt vesentlig mer komplekse som følge av at nemnda fikk kompetanse til å ilegge gebyr for ulovlig direkte anskaffelser. I flere år har det derfor vært nødvendig å øke budsjettrammen til klagenemnda ved til dels betydelige tilleggsbevilgninger gjennom året. Dette gjaldt også i I innstillingen fra håndhevingsutvalget foreslår et flertall blant annet at nemndas gebyrmyndighet legges til domstolene og at nemndas rolle som rådgivende organ rendyrkes. På denne bakgrunn er nemndas framtidige rolle uavklart. Departementet opplyser for øvrig at det vil vurdere å endre kravene til saksbehandlingstid. Nemndas budsjettramme er som følge av dette ikke endret. Departementet varsler ellers overfor Stortinget at det i 2011 vil komme med et lovforslag som følge av arbeidet til det såkalte håndhevingsutvalget. Innstillingen fra utvalget omfatter forslag til innfasing av EUs håndhevingsdirektiv, inklusive KOFAs fremtidige rolle, i norsk rett. Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats gjennom leveranser av tjenester innen helse-, sosial- og omsorgssektoren, skriver departementet i budsjettinnstillingen, og varsler at regjeringen vil igangsette et arbeid med en generell gjennomgang av rammevilkårene for denne sektoren. Arbeidets form og innhold skal vurderes nærmere. KOFA delt i synet på egen fremtid KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er splittet i synet på egen framtidige rolle. Flertallet ønsker at klagenemnda skal vende tilbake til dens opprinnelige rolle, nemlig som et rådgivende organ, og overlate samtlige sanksjoner til domstolene. Mindretallet går inn for å beholde retten til å ilegge overtredelsesgebyr for anskaffelse runder EU/EØS-terskelverdiene. Dette fremkommer at klagenemndas uttalelse til innstillingen fra håndhevingsutvalget. Også på andre omstridte områder, for eksempel fremtidig begrunnelsesplikt og adgangen til å utsette inngåelse av kontrakt, er KOFA det i sitt syn. Det er flertallet i KOFA. alle utenom nemndsmedlem Kai Krüger, som støtter forslaget fra håndhevingsutvalgets flertall om å innføre den såkalte suspensjonsregelen bare for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene. Krüger støtter mindretallet i 3

4 håndhevingsutvalget som vil at disse reglene innført for anskaffelser under EU/EØSterskelverdiene og for uprioriterte tjenester. Suspensjonsadgangen innebærer utsettelse av kontraktinngåelse ved begjæring om midlertidig forføyning. Klagenemnda er i sin høringsuttalelse delt på samme måter når det gjelder innføring av den nye sanksjonen, nemlig å erklære en kontrakt for uten virkning. Flertallet i håndhevingsutvalgets innstilling får støtte fra flertallet i KOFA om at denne sanksjonen bare skal gjelde for kontrakter med verdi over EU/EØS-terskelverdiene, og at overtredelsesgebyret skal være et supplement til denne. Nemndmedlem Krüger støtter mindretallet i håndhevingsutvalget, som tok til orde for at overtredelsesgebyret fremdeles skal gjelde for kontrakter med verdi under de nevnte terskelverdiene. KOFAs fremtid Også i synet på egen fremtid er klagenemnda delt i et flertall og et mindretall, der nemndsmedlem Krüger står alene mot resten av utvalget. KOFA-flertallet går inn for at klagenemnda får tilbake sin opprinnelige rolle. Da var nemnda rådgivende. Da kan den fortsatt uttale seg om ulovlige direkteanskaffelser, selv om den ikke lenger har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, heter det. Flertallet i håndhevingsutvalget har inntatt det samme standpunktet, i det en løsning med at KOFA skal beholde myndighet til å ilegge gebyr, innebærer vanskelig avgrensningsspørsmål og innebærer et system med særdomstoler. Dersom imidlertid antallet ulovelige direkteanskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene skulle øke når klagenemnda ikke lenger har mandat til å ilegge slikt gebyr, kan det likevel være verd å vurdere om KOFA fortsatt skal kunne ilegge gebyr. Mindretallet i KOFA minner om at flertallets løsning innebærer at anskaffelser under EØS/EU-terskelverdiene gjør at brudd på regelverket under EU/EØS-terskelverdiene verken rammes av den nye sanksjonen, uten virkning eller overtredelsesgebyr. Nemndsmedlem Krüger peker bl.a. på at EU/EØS-terskelverdiene for bygg og anlegg er på 40 mill. kroner, som er så høy at mange kommunale byggeprosjekter vil ligge under beløpsgrensen. Han går inn for at KOFA-ordningen med overtredelsesgebyr således får fortsette. Begrunnelsesplikten KOFA-flertallet mener at det i fremtiden får holde med èn pliktig begrunnelse, men at en oppdragsgiver selvfølgelig selv kan gi flere. Med bare èn begrunnelse for tildeling av kontrakt, mener imidlertid klagenemnda at denne begrunnelsen må være så utfyllende at den ivaretar kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet, og reelt setter leverandørene i stand til å vurdere om gjennomføringen av anskaffelsen har vært i samsvar med regelverket. Mindretallet mener prinsipalt at systemet med to begrunnelser kan beholdes slik de gjelder i dag, subsidiært at en eventuell forenkling til èn begrunnelse ikke bør medføre andre og lavere krav enn de som følger av regelverket og KOFAs praktisering. Det er imidlertid en samlet nemnd som g år inn for at offentlighetsloven endres slik at offentlighetens innsyn i anbudspapirer først åpnes når kontrakt er signert. 4

5 Skal øke antall ansatte i innkjøp i 2011 Helse Midt-Norge har betydelig færre ansatte i innkjøpsfunksjonen enn de øvrige helseregionene, fremgår det av en orientering til styret i det regionale helseforetaket. Ressurssituasjonen må således forbedres vesentlig, heter det, om helseforetaksgruppen skal nå sine ambisiøse mål i 2014: 100 prosent avtaledekning og 100 prosent avtalelojalitet. I orienteringen opplyses det også at det er startet et nasjonalt prosjekt for å etablere en kompetanseenhet for anskaffelser i helseforetakene. Det er i en orientering til styret i det regionale helseforetaket at administrasjonen understreker at det er de tilgjengelige ressursene i foretaksgruppa som er den største begrensningen i gjennomføringen av den ambisiøse og krevende handlingsplanen for innkjøp. For å kunne ha mulighet til at målet skal nås, er det helt nødvendig at helseforetakene følger opp med en styrking av antall ansatte i innkjøpsfunksjonen gjennom budsjettarbeidet for 2011, heter det. Etter hvert som det nye håndhevingsdirektivet skal innfases i regelverket for offentlige anskaffelser, blir kravene strengere, og det vil kreve økt ressursbruk for å redusere risiko i innkjøpsprosessene, påpeker administrasjonen i sin rapport til styret. For få ansatte? En utredning har avdekket at Helse Midt-Norge har betydelig færre ansatte i innkjøpsfunksjonen enn de øvrige helseregionene. I dag har Helse Midt-Norge 15 ansatte i denne funksjonen, fremgår det av orienteringen til styret, mens Helse Vest og Helse Nord har 25 ansatte. HINAS (Helseforetakenes innkjøpsservice) planlegger en økning fra 15 til 31 ansatte fram til 2015, da HINAS vil kunne håndtere avtaler med tilsvarende verdi som Helse Midt-Norge har i dag, med halvparten så mange ansatte. Det regionale helseforetaket har ambisiøse mål: 100 prosent avtaledekning og 100 prosent avtalelojalitet innen I dette ligger et potensial på 50 mill. kroner. Handlingsplanen for innkjøp og logistikk ble framlagt for styret i desember i fjor, og denne gangen dreier det seg om å legge fram for styret hvor langt man er kommet med gjennomføringen av denne. Ett poeng er å etablere et samarbeid mellom helseforetakene i den regionale gruppen om regionale og nasjonale anskaffelser. Her er det inngått en forpliktende samarbeidsavtale, og det er utarbeidet en oversikt over eksiterende regionale avtaler. En prosjektplan, heter det, for de regionale anskaffelsene i 2011 er under utarbeidelse. I tillegg er det nå én ansvarlig direktør som er prosjekteier for alle regionale anskaffelser, heter det. Organisering Når det gjelder de ulike modellene for organisering av anskaffelsesfunksjonen i det regionale helseforetaket for øvrig, anbefaler en utredning at man skal fortsette med et forpliktende nettverkssamarbeid, slik som den nevnte samarbeidsavtalen er et uttrykk for. Likeledes pågår det et arbeid med standardisering av konkurransegrunnlag og avtaledokumenter, og et verktøy for elektronisk konkurransegjennomføring er tatt i bruk i flere anskaffelser. Et kvalitetssystem for anskaffelsesfunksjonen er planlagt ferdigstilt ved utgangen av året. Helse Midt-Norge sikter også mot en samordnet kartlegging av kompetansebehovet blant sine innkjøpere, og i den forbindelse pekes det i styreorienteringen på at et nasjonalt prosjekt for å etablere en kompetanseenhet for anskaffelser i helseforetakene er startet. 5

6 Nyhetssveip offentlige innkjøp Sosial dumping, e-innkjøp og konferanser Hundrevis av påmeldte til de to store konferansene i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i høst er du blant disse? Hvis ikke, skynd deg å melde deg på! Ellers: Arbeidstilsynet melder at det blir ressurskrevende å være opplysningspunkt for offentlige innkjøpere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, Agder er i gang med Knutepunkt-arbeidet sitt, og i Oslo kommune er det etablert et tverrfaglig samarbeid om kjøp av barnevernstjenester. EU arrangerer høring om e-innkjøp med nordmenn i nøkkelroller, og i Danmark har de tre største kommunene inngått innkjøpssamarbeid. Årets anskaffelseskonferanse samler hundrevis Bli med på en av årets viktigste konferanser for virksomhetsledere og innkjøpere, 3. november! Da arrangerer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) den årlige anskaffelseskonferansen. Antallet påmeldte stiger dag for dag og har i skrivende stund passert 350. Er du blant disse? Hvis ikke, skynd deg å melde deg på! Program og påmeldingsinfo finner du på anskaffelser.no. Utsatt påmeldingsfrist til Byggkonferansen 2. november Eiendomssjefer, rådmenn og prosjektledere i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter samt leverandører fra rådgivere og entreprenører er invitert til dens tore byggkonferansen 2. november i Oslo i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Tallet på påmeldte stiger dag for dag også til denne konferanse. NB: Utsatt påmeldingsfrist, så kom igjen du også, dersom du ikke allerede har skaffet deg plass på konferansen! Program og påmeldingsinfo, se anskaffelser.no. Ressurskrevende rolle i sosial dumping -krav I forslaget til revidert forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er Arbeidstilsynet påtenkt en rolle som informasjonspunkt. I sin høringsuttalelse til forslaget skriver tilsynet selv bl.a. om dette: Å informere om innholdet i tariffavtaler som ikke er allmenngjort, ligger i dag utenfor Arbeidstilsynets oppgaver. Tolking og vurdering av disse ligger i dag til partene i arbeidslivet da dette er bestemmelser av privatrettslig art som ligger utenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde. Dersom Arbeidstilsynet skal ha denne oppgaven utenfor allmenngjort område, vil dette kreve et samarbeid med tariffpartene. Internt vil en slik oppgave kreve betydelige ressurser, heter det. Tverrfaglig samarbeid om kjøp av barnevernstjenester Etter at byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune i fjor tok initiativ til å bringe kjøp av hjelpetiltak i barnevernet inn i samsvar med regelverket, kunne Utviklings- og kompetanseetaten i midten av september i år presentere resultatet av arbeidet, fremgår det av en melding på kommunens nettside. Den nye avtalen omfatter 6

7 fem konkrete tiltak, hvor det innenfor hvert tiltak er inngått parallelle rammeavtaler med åtte leverandører. Anslått verdi over en fireårs-periode er 600 millioner kroner. Agder i gang med Knutepunkt Et treårig prosjekt med målsetningen å forbedre miljøbevissthet og atferd om miljø- og samfunnsansvar i regionens offentlige anskaffelsesprosesser er nå etablert hos innkjøpsfunksjonen i Vest-Agder fylkeskommune/offentlig Fellesinnkjøp på Agder. - Initiativet er en del av iverksetting av en nasjonal handlingsplan, sier prosjektleder Ylva Svedenmark i et oppslag på fylkeskommunens nettside. Det ligger store utfordringer i å informere og motivere alle til å ta miljøhensyn, sier prosjektlederen. Støtteknutepunktet er en ressurs som hovedsakelig skal jobbe med kompetanseheving for å gi ansatte nødvendige kunnskaper til å ta miljøhensyn ved innkjøp, og det kan gi veiledning ved enkeltinnkjøp og i utvikling av innkjøpsstrategier hvor miljø er inkludert. E-innkjøpshøring i EU med norske innslag 25. november trommer EU-kommisjonen sammen til en omfattende høring knyttet til utviklingen av elektroniske verktøy til bruk i offentlige innkjøpsprosesser. Høringen åpnes av kommissær for det indre marked og tjenester, Michel Barnier, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er på plass. Fagdirektør André Hoddevik skal så vel lede en del av konferansen som bidra i en paneldiskusjon, og seniorrådgiver Trygve Olavson Laake skal foredra om de legale barrierene for grenseoverskridende e-innkjøp. Kommisjonen har også i gang en elektronisk høring om samme tema, med deadline 31. januar Høringskonferansen har som tema hva EU kan gjøre for å få fart på e-innkjøp. Innkjøpssamarbeid mellom de tre største Danmarks tre største kommuner, København, Århus og Odense, er gått sammen i et nytt innkjøpssamarbeid. Formålet er å sikre kommunene både laver kostnader og flere storkundefordeler når de kjøper inn. I tillegg er målet å hjelpe til med å sette flere politiske dagsordenen, De tre kommunenes innkjøpsansvarlige er styringsgruppe for samarbeidet, og det er Odense som har påtatt seg ansvaret for den første felles innkjøpsprosessen, heter det i en omtale av samarbeidet på udbudsportalen.dk. Jakt på regelbrudd i bygg og anlegg Ikke før har svenskene fått på plass sitt regelverk med nye sanksjonsmuligheter, så setter konkurransemyndighetene, Konkurrensverket, i gang med jakt på alvorlige brudd på anskaffelsesreglene. Det skjer i form av et prosjekt, og det er anskaffelser innenfor bygg og anlegg søkelyset er rettet mot. Valget av bygg og anlegg er gjort fordi det dreier seg om store beløp, heter det, og fordi Konkurrensverket har registrert at det forekommer en del misforståelser der knyttet til bruk av anskaffelsesregelverket. Det er de nye svenske reglene for håndheving av innkjøpsregelverket som er mye av bakgrunnen for at Konkurrensverket nå setter i gang med sitt prosjekt, som skal munne ut i en rapport våren De nye svenske reglene trådte i kraft 15. juli, og de bygger 7

8 på det samme EU-direktivet som Norge etter hvert skal nedfelle i det hjemlige regelverket. Hos oss har håndhevingsutvalgets innstilling hos oss vært ute på høring, og i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er man nå i gang med å foreberede forslag til nye regler. I tillegg til sanksjoner som det å erklære en kontrakt for uten virkning og avkorting av kontraktperioden har Konkurrensverket fått muligheter for å trekke oppdragsgivere som har gjennomført ulovlig direkteanskaffelse, for domstolene (svenske klageorganer) med sikte på å ilegge såkalt markedsskadeavgift. Det er et gebyr av nær samme karakter som KOFAs overtredelsesgebyr. Store beløp Dette er noe av bakgrunnen for at Konkurrensverket har satt i gang sitt prosjekt, og prosjektlederen, Charlotte Brunlid, begrunner valget av bygg og anlegg slik: - Byggekontrakter handler ofte om store beløp og når de utføres på oppdrag av offentlige aktøre4r betales de med skattepenger. Da er det selvsagt viktig at anskaffelsene skjer slik regelverket foreskriver. Vi har lagt merke til at det i forbindelse med anskaffelser av byggekontrakter forekommer en del vanlige misforståelser om hvorledes man skal bruke anskaffelsesreglene og de unntakene som er. Formålet er, ifølge et intervju med Brunlid på Konkurrensverkets hjemmeside, at de svenske konkurransemyndighetene ønsker å markere hvordan de ser på hva som gjelder ved byggkontraheringer, slik at det blir tydelig hvorledes så vel leverandører som byggherrer skal forholde seg til disse reglene. Dermed ønsker konkurransemyndighetene å redusere risikoen for at noen foretar noe som kan vise seg å være en ulovlig direkteanskaffelse. Misforståelser Fram til nå har prosjektet gransket en del aktuelle anskaffelser i forbindelse med byggeprosjekter som er gjort av offentlige oppdragsgivere det gjelder samtlige statlige myndigheter, noen statseide selskaper og de aller fleste kommunene. Noe mønster er ikke avdekket så langt, men prosjektleder Brunlid gjør oppmerksom på at det forekommer misforståelser om hvilke grenser, respektive muligheter, som regelverket inneholder. Et eksempel er omfanget av eller muligheten til å benytte det såkalte leieunntaket i lovverket. Likeledes har de kommet over misforståelser om hva som ligger i ulike begreper, for eksempel i partnering. Det benyttes på forskjellig vis i bygganskaffelser, heter det. Selv om arbeidet skal munne ut i en rapport neste vår, legger Konkurrensverket ikke skjul på at man kan komme til å gjøre vedtak i ulike tilsynssaker underveis. I klartekst betyr det at dersom man kommer over alvorlige brudd på regelverket, kan det vanke en anmodning fra konkurransemyndighetene til klageorganene med påstand om ileggelse av gebyr som sanksjon. Ny strid om like vilkår i tevlingar Ein ny analyse i Danmark har ført til at det no er komen eit nytt ordskifte om det verkeleg er like vilkår når ein privat entreprenør kjempar om eit oppdrag med 8

9 entreprenøravdelinga hos kommunen, som er oppdragsgjevaren. Analysen som er gjord, syner at favorisering av eigen avdeling finn stad. Forklaringa ligg i dei såkalla kontrollboda som kommunane skal lage kva tar dei med av kostnader i desse, kva tar dei ikkje med og korleis reknar dei. Danske entreprenørar er ikkje nøgde med stoda. Revisjons- og konsulentselskapet KPMG har gjort ein analyse av entreprenørverksemda i dei danske kommunane på oppdrag frå Danske Anlægsentreprenører og Dansk Byggeri. Det går fram av ei pressemelding frå Dansk Byggeri at analysen har synt at det går føre seg ei favorisering av eigen entreprenøravdeling. I ni av ti kommunar vert 75 prosent av anleggsoppgåvene på vegområdet utført av private, medan drift og vedlikehald tek kommunane sjølv seg meir enn halvdelen av i to av tre kommunar. Kontrollbod Danskane har ein regel som seier at det skal reknast såkalla kontrollbod. Det vil seie at kommunane skal ha rekna på kor mykje det vil koste om dei sjølv skal ta seg av oppgåva som er tevlingsutsett. I desse reknestykka kan kommunane etter reglane ta med indirekte kostnader til eigen entreprenøravdeling i form av til dømes kostnader til lokalar, leiing, avskrivingar, forrenting og tenestemannspensjonar. Ingen av dei indirekte kostnadene som KPMG har spurt om, vert rekna inn av alle kommunane i kontrollboda deira. Såleis er det, heiter det i meldinga, berre kvar tredje kommune som til dømes reknar inn forrenting av drifts- og anleggskapital. Dette er ikkje godt nok, hevdar Dansk Byggeri /Danske Anlægsentreprenører i ein kommentar, fordi det tyder tevling på ulike vilkår mellom dei kommunale entreprenøravdelingane og dei private entreprenørane. Det gir kommunane eit falsk bilete som gjev inntrykk av at det er økonomiske føremonar ved å ha ein eigen entreprenøravdeling. Like vilkår Poenget med reglane for kontrollbod er å sikre at det vert tevling på like vilkår. Det er derfor dei to foreiningane har freista å finne ut av korleis kommunane reint faktisk reknar kontrollboda sine. Ofte står striden om dei kostnadene som kommunane legg over på private dersom oppgåva skal gjerast av dei sistnemnde. Dette er kostnader som kommunen har, men som dei ikkje kan sleppe unna med med ein gong. Då vert desse kostnadene lagt på tilboda frå dei private, og på den måten vert tilboda frå dei private eigentleg dyrare enn det dei er. Til dette seier dei to foreiningane som har private entreprenørar som medlemer, at det på eti vis er rett at kommunane kan rekne inn følgjekostnader, men på den andre sida inneber dette at kommunar som kjøper meir og dyrare materiell enn det som er driftsøkonomisk, vert premierte. Utgreiing skapar stor glede hos innkjøparar Endeleg, jublar dei svenske offentlege innkjøparane, får vi ei utgreiing med søkjeljos på om reglane eigentleg eignar seg til å gjere gode forretningar i innkjøpa. Dette har dei kjempa for i ei årrekkje. Den svenske utgreiinga kjem 9

10 nokolunde samstundes med at også EU-kommisjonens et i gang si undersøking om korleis reglene for offentlege innkjøp verkar. Svenskane tek sikte på at dei røynslene dei greier å få fram i utgreiinga skal vere med å påverke EU-undersøkinga. Dei svenske offentlege innkjøparane er svært glade for den utgreiinga som no skal gjerast i regi av Anders Wijkman som er ein røynd politikar og internasjonal leiar. I organisasjonen Sveriges Offentliga Inköpare (SOI) seier dei at denne utgreiinga har ein innretning som dei har hatt voner om i mange år. Wijkman skal vere ferdig med arbeidet seinast 28. juni Dei svenske innkjøparane legg merke til at det ikkje er reglane for offentlege innkjøp som no skal gåast etter i saumane. Eitt av dei spørsmåla som utgreiinga skal ta for seg, er om den svært regulerte offentlege innkjøpsprosessen verkeleg løner seg samanlikna med eit meir avregulert regime. Nokon seier at reglane står i vegen for oppdragsgjevarane som ønskjer å gjere gode forretningar, skriv regjeringa i det mandatet som utgreiinga har fått. Tyngande Like eins vert det hevda at bruken av regelverket er tyngande både for oppdragsgjevarane og leverandørane, og då er det naturleg å få undersøkt om innkjøpa til det offentlege har ført med seg innsparingar. Effektivisering kan til dømes vere innsparingar eller at kvaliteten på produkta har vorte betre utan at prisen vart så mykje høgare av den grunn. Men det er nærast umogeleg, skriv regjeringa, å rekne dei makroøkonomiske verknadene av regelverket, mellom anna fordi det ikkje er god nok statistikk på området. Utgreiinga skal òg ta for seg påstandar om at regelverket gjer at tilbydarar med tevleføre tilbod vert avvist av formalgrunnar som er mindre høvelege. Det gjeld dessutan at det berre i avgrensa grad er mogeleg å tinge med tilbydarar dersom kontrakten har ein verdi over EU/EØS-treskelverdiane. Det er elles ført fram innvendingar mot treskelverdiane, fordi det ikkje er gjeve empirisk grunnlag for storleiken på dei. Effektiv bruk av store pengar Wijkman som skal stå for utgreiinga seier i ein samtale med SOI at dei store summane som vert nytta til offentlege kjøp, sjølvsagt må nyttast på ein effektiv måte i samfunnsbygginga og for å så særskilde mål. Det er naudsynt å gjere noko med samfunnet med omsyn til klimaspørsmål og ressursbruken. Ressursane, seier han, er ikkje uendelege, sjølv om vi har nytta dei som om dei er det. Reglane slik dei er i dag, heiter det i mandatet frå regjeringa, har ført til innvendingar om at dei avgrensar mogeleg bruk av kjøpekrafta si til å betre miljøet, ta sosiale og etiske omsyn eller verke for at fleireine mindre verksemder skal kunne vere med i tevlingane. I utgreiinga skal ein også sjå om det kan vere motsetnad mellom ønsket om å få fleire mindre føretak med og det å stelle miljøkrav og ta sosiale og etiske omsyn. 10