Få har konkurranseutsatt kommunerevisjonen

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 8/2009 Fredag 27. februar 1. Få har konkurranseutsatt kommunerevisjonen 2. Unntaksregel for ideelle gir ingen kontraktgaranti 3. Gratis konkurransegrunnlag for bygg og anlegg 4. Emballasjeretur, kompetanse og hesteveddeløp 5. Drøftar innsyn i samband med tenestekonsesjonar 6. Ingen virkning av å stille miljøkrav? 7. Mange kan ha løyve til å skrive under på eit tilbod 8. Samme regnemetode stikk motsatt resultat Få har konkurranseutsatt kommunerevisjonen For snart fem år siden ble det åpn et for konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester. En evalueringsrapport viser at bare noen få kommuner har benyttet seg av mulighetene. De langt fleste har i stedet tydd til interkommunalt samarbeid om revisjonstjenester. Rapporten, som nylig ble overlevert oppdragsgiveren, Kommunal- og regionaldepartementet, viser dessuten at et lite fåtall av kommunene som var med i evalueringen, fortsatt tar seg av revisjonstjenestene selv. Rapporten tar for seg konsekvenser av reformen fra 1. juli 2004 som åpner for at kommunale revisjonstjenester kan konkurranseutsettes og pålegger kontrollutvalgene å ha et eget sekretariat. Det er i hovedsak for å styrke kontrollutvalgenes bestillerfunksjon når det gjelder kontroll og tilsyn med den kommunale forvaltningen. Arbeidet som ligger til grunn for rapporten, er utført i samarbeid mellom SINTEF og PricewaterhouseCoopers (PwC). Som følge av reformen eksisterer det nå tre forskjellige modeller for å organisere kommunal revisjon. Disse tre typene kan illustreres på en akse som uttrykker økende grad av formalisert kjøp av spesifiserte tjenester: Revisjon i egenregi, i interkommunalt samarbeid og utført av privat leverandør. Studier og undersøkelser SINTEF og PwC har gjennomført litteraturstudier, gjennomgått sentrale dokumenter i utvalgte kommuner og gjennomført intervjuer med ordførere, rådmenn, ledere av kontrollutvalget, kontrollutvalgenes sekretariater, ledere av de utvalgte revisjonsenhetene. En nasjonal spørreundersøkelse er gjennomført om kommunenes erfaringer med valg av de ulike løsningene..

2 Basert på informasjonsinnhentingen presenteres bl.a. disse hovedfunnene i rapporten: Hele 92 % av kommunene har valgt å inngå i et interkommunalt samarbeid om revisjonstjenester. Det er i dag 26 kommuner som kjøper revisjonstjenester fra fem forskjellige leverandører. Bare sju kommuner har valgt å gjennomføre revisjonen i egen regi. Konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester innebærer en økende grad av spesifisering og kontraktsstyring av tjenestene. Lite kontroversiell Kostnadsbesparelser er et viktig motiv for valg av løsning, men det er vanskelig å se dette motivet atskilt fra ønsket om å skape en mer rasjonell, robust og kompetent tilgang på kommunens revisjonstjenester. Beslutning om endring av organisering av revisjonstjenester oppleves som lite kontroversiell, og blir ikke reversert selv om man får politisk regimeskifte i kommunene. Interessen for revisjon synes gjennomgående lav, men bevisstheten på innhold og kvalitet i revisjonstjenesten har økt med reformen. Reformen har også styrket kontrollutvalget, spesielt har ordingen med egne sekretariat ført til mer uavhengighet og styrket kontrolleffekten. Unntaksregel for ideelle gir ingen kontraktgaranti Det er ikke slik at man uten konkurranse kan anskaffe tjenester fra ideelle organisasjoner. De grunnleggende kravene i anskaffelsesforskriften om blant annet likebehandling og konkurranse gjelder uansett. Heller ikke en slik prosess vil sikre at alle institusjoner som ønsker en avtale, får tilbud om dette. Dette fastslo helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Det var Knut Arild Hareide (KrF) som stilte spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Han pekte på at det i anskaffelsesreglene ligger det mulighet for å unnta anskaffelser av helse- og omsorgstjenester fra regelverket. På det grunnlaget ville han vite om statsråden ville sikre at denne muligheten benyttes når Helse Midt, Helse Nord og Helse Vest skal inngå avtaler med ideelle aktører som driver institusjoner som tilbyr rusbehandling i Helse Sør-Øst har i år gitt signaler om at det vil benyttes direkteanskaffelse av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige fra ideelle aktører på området. Det er grunn til å tro at også Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest vil inngå avtaler om kjøp av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige i år. Ideelle aktører som driver behandlingstilbud for rusmiddelavhengige har lang erfaring og kunnskap på sitt felt. Dessverre kan mangel på avtale for noen av disse ha dramatiske konsekvenser. Flere aktører har, som følge av manglende avtale i 2008, redusert sitt behandlingstilbud. Flere driver nå med så få plasser at fremtidig drift blir svært usikker. Må vurdere kapasitet I sitt svar minnet statsråd Hanssen om at det ligger i selve sørge for -ansvaret til de Side 2

3 regionale helseforetakene at de skal tilby befolkningen i sin region de spesialisthelsetjenester de har behov for. - Det vil derfor, fremholdt han, være opp til de regionale helseforetakene selv å vurdere hvilken kapasitet på tjenestene som er nødvendig for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Samtidig må de selv vurdere hvorvidt tjenestene skal gis gjennom egne tjenesteytere, eller om tjenestene skal kjøpes fra private aktører. Gjennom kjøpsavtaler ytes i dag om lag 60 pst. av den totale døgnkapasiteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige av private aktører. Konkurranse gjelder - Anskaffelsesforskriften 2-1 tredje ledd bestemmer at for kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon er oppdragsgiver ikke forpliktet til å følge reglene i forskriftens del II eller III. De grunnleggende kravene i anskaffelsesforskriften del I om blant annet likebehandling og konkurranse gjelder uansett. Det er derfor ikke slik at man uten konkurranse kan anskaffe tjenester fra ideelle organisasjoner, understreket han, og fortsatte: - Som kjent har Helse Sør-Øst RHF for noe tid tilbake gjennomført en anskaffelsesprosess (konkurranse med forhandlinger) innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Departementet er fra Helse Sør-Øst RHF orientert om at denne prosessen ble gjennomført i tråd med gjeldende regelverk for offentlig anskaffelse. En slik prosess stiller blant annet krav til forutgående kunngjøring, slik at alle som ønsker å delta, vil få muligheten til dette. En konkurranse uten forutgående kunngjøring forutsetter at den som anskaffer må foreta utvelgelser, begrenset til ideelle, ikke kommersielle private aktører. Heller ikke en slik prosess vil sikre at alle institusjoner som ønsker en avtale, får tilbud om dette. Gratis konkurransegrunnlag for bygg og anlegg Et standard konkurransegrunnlag for bygge- og anleggsoppdrag er nå gratis tilgjengelig på nettstedet til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Dette er et ledd i arbeidet med å bygge opp den nye anskaffelsesportalen i regi av Difi, der det etter hvert skal tilbys gode arbeidsverktøy for det offentlige innkjøpsmarkedet. Bruk av NS 3450:2006 er en hjelp og støtte til å få fram struktur og huskeliste for et presist og uttømmende konkurransegrunnlag, slik kravet er. Det er fjerde utgaven av standarden det er snakk om. Den kom for et par-tre år siden, og den gjelder såkalte prosjektdokumenter for bygg og anlegg. Standarden fastsetter regler for redigering av og innhold i dokumenter som skal ligge til grunn for tilbud på eller avtale om utførelse av bygg, anlegg, installasjoner i tillegg til drift og vedlikehold. NS 3450:2006 kan benyttes uavhengig av terskelverdi og valg av prosedyreform og entrepriseform. Å gjøre denne standarden tilgjengelig på denne måten, er et ledd i forberedelsene til etableringen av Difis anskaffelsesportal, som etter hvert skal bli å finne på nett. Portalen skal bl.a. tilby en rekke verktøy til bruk i offentlige innkjøp. Side 3

4 På difi.no fins standarden i pdf-format. Ønsker du i stedet et trykt eksemplar må du fremdeles kjøpe den hos standardiseringens salgsselskap, Standard Online (tidligere Pronorm), eller direkte i nettbutikken på Tillatelse Tillatelse til fri tilgang til NS 3450:2006 er gitt av Standard Online AS 11/2008 etter avtale om frikjøp av standarden. Gjengivelse eller bruk av standarden i kommersielle produkter krever egen avtale med Standard Online AS. Standard Norge og Standard Online er ikke ansvarlige for ev. feil i gjengitt materiale. Salg av Norsk Standard gjør det mulig å finansiere utvikling av nye og reviderte standarder. Denne typen dokumenter konkurransegrunnlag eller prosjektdokumenter, skal være klare og uttømmende slik at de kan legges til grunn for en fullstendig avtale. De skal gi alle nødvendige opplysninger om prosjektet for å kunne forhåndsberegne kostnader og ressurser for de enkelte delene av prosjektet. Prosjektbeskrivelser som utarbeides og overføres elektronisk, skal tilfredsstille kravene i NS Standard I forskriften for offentlige anskaffelser er begrepet standard definert som en teknisk spesifikasjon godkjent av et anerkjent nasjonalt, europeisk eller internasjonalt standardiseringsorgan for gjentatt eller stadig bruk, men som det normalt ikke er obligatorisk å anvende og som er offentlig tilgjengelig, NS 3450 er dels nyttig fordi den er en slags huskeliste over alt som må med, samtidig som den inviterer til bruk av en ryddig struktur i et konkurransegrunnlag. Det anbefales i dokumentlisten å beholde nummer og overskrift også der dette ikke er relevant for den aktuelle anskaffelsen, men i det tilfelle skrive inn ikke relevant for denne leveransen ut for nummer og overskrift. NS 3450:2006 finner du her Emballasjeretur, kompetanse og hesteveddeløp Flere offentlige oppdragsgivere signaliserer nå at vil stille krav om miljømessig forsvarlig emballasjeretur. PÅ NIMA-dagene i år er det mange innslag myntet på offentlige innkjøpere, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arrangerer konferanse om de statlige standardavtalene for IKT-anskaffelser og konsulenttjenester. Dette er noe av det som for tiden rører seg på de offentlige innkjøpsmarkedene. Dessuten innfører danskene strenge miljøkrav ved kjøp av møbler til staten, og EU-kommisjonen truer Italia med EF-domstolen hvis de ikke rydder opp i tildeling av 329 konsesjoner for hesteveddeløp. Emballasje-offensiv gir resultater Den offensiven som Grønt Punkt Norge AS satte i gang for å få offentlige oppdragsgivere til å stille krav til sine leverandører om miljøriktig emballajeretur, har fått vind i seilene. NAV har sendt brev til sine leverandører der de ber leverandører som ikke er medlem av Grønt Punkt Norge eller tilsvarende returordning, om å sørge for dette snarest. Likeledes melder Barne- og likestillingsdepartementet at de er positive til, i likhet med Side 4

5 Miljøverndepartementet, å bli kontrollmedlem av Grønt Punkt Norge. De ser nytten i ved selvsyn å kontrollere at leverandørene har gode returordninger. Konferanse om statlige standardavtaler Den årlige konferansen om Statens stan dardavtaler for IT-anskaffelser og konsulenttjenester (SSA) finner sted onsdag 11. og torsdag 12. mars på Felix konferansesenter i Oslo. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er arrangør. Standardavtalene brukes i alle deler av forvaltningen, og også enkelte private virksomheter har valgt å ta dem i bruk eller basere egne avtaler på dem. Konferansen er derfor aktuell for mange både i offentlig og privat sektor, på kundesiden og leverandørsiden. Avtalene blir revidert i disse dager, og endringer og nye bestemmelser i avtalene vil bli gjennomgått på konferansen. I tillegg vil tema som utforming av kravspesifikasjon og forhold knyttet til anskaffelsesprosessen bli dekket. Program, og påmelding her. NIMA-dager med offentlige innkjøp Årets utgave av de tradisjonsrike NIMA-dagene har tatt opp i seg NIMAs konferanse for offentlige innkjøpere. Etisk handel - samfunnsansvar i leverandørkjeden - både i privat og offentlig sektor står på dagsordenen på NIMA-dagene 2009, som gjennomføres 23.- og 24. april i Oslo. På programmet fins bl.a. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Initiativ for etisk handel, som skal fortelle om lover, reguleringer og ikke minst anbefalt fremgangsmåte for å stille etiske krav i innkjøp. Nevnes bør det også at en av verdens ledende på fagområdet, professor Richard Lamming, kommer for å snakke om snakker om nyskaping i leverandørkjeden. Program og påmelding her. Miljøkrav til statlige møbler I Danmark har Miljøministeriet i samarbeid med Økonomistyrelsen utarbeidet en rekke nye miljøkrav til statens innkjøp av møbler. De nye kravene betyr at statens kontormøbler skal leve opp til vilkårene i det nordiske miljømerket Svanen, til standardene hos enten FSC eller PEFC (to internasjonale merkeordninger for tre), og krav til menneske og arbeidstagerrettigheter m.m. formulert i FN s Global Compact. Den nye ordningen trådte i kraft ved årsskiftet. Også regioner og kommuner kan ta i bruk de nye kravene. Konsesjoner for hesteveddeløp EU-kommisjonen har anmodet Italia om å foreta endringer når det gjelder tildeling av konsesjoner for hesteveddeløp. For halvannet år siden kom EF-domstolen til at landet måtte gjøre om de 329 konsesjonene, som var tildelt uten noen form for konkurranse. Selv om Italia etterpå endret sitt regelverk til å åpne for slik fornyelse, har det ikke skjedd noe i praksis. Det er det EU-kommisjonen nå ber Italia gjøre noe med, ellers kan det bære inn i EF-domstolen igjen. Tilsvarende gjelder for en kontrakt for avfallshåndtering, som ble tildelt uten forutgående kunngjøring. Side 5

6 Drøftar innsyn i samband med tenestekonsesjonar I heile EØS-området er det for tida stor interesse knytt til kor mykje innsyn ein oppdragsgjevar som skal gjere ein tenestekonsesjonskontrakt, må opne for dersom han skal kunne prove at han har etterlevt EU-prinsippet om like vilkår for mogelege tilbydarar. Slike konsesjonar treng ikkje å følgje noko bestemt innkjøpsregelverk, men må tildelast etter dei vanlege EU-prinsippa. Korleis skal ein kunne kontrollere det? EF-domstolen er oppteken av dette, og overvakingsorganet i EFTA har skrive brev om det til domstolen. Overvakingsorganet til EFTA skriv i årsmeldinga si for 2008 om eit brev dei sende til EFdomstolen om saka, Ho gjeld grensene for innsyn når det gjeld tildeling av konsesjonar. Her gjeld ikkje reglane for offentlege innkjøp, men dei grunnleggjande og generelle prinsippa i EU. Mellom desse er krav til innsyn, like vilkår osb. Utan mogeleg innsyn i tildelingsprosessane er det vanskeleg å sjå om oppdragsgjevaren har etterlevd dei grunnleggjande prinsippa. Kravet om like vilkår inneber såleis at ein oppdragsgjevar må leggje til rette for innsyn når dei gjev konsesjonar, slik at dei kan godtgjere at dei har følgt dei grunnleggjande prinsippa. I praksis vil det seie ei viss form for kunngjering, slik at tildelinga kan opnast for ein viss grad av tevling og for mogeleg etterprøving. Kor grensene går Den saka som EF-domstolen var oppteken med i denne samanhangen, gjaldt kor grensene for innsyn går, og då særleg kva slags tilpassingar ein treng gjere i ein konsesjonskontrakt for å ta omsyn til dei som tapte i tevlinga og til mogelege tilbydarar. Domstolen ser tilpassinga av innsynskravet opp mot eit anna EU-prinsipp, nemleg fridomen til å etablere seg i eit land og til å levere tenester der anten ein er frå landet sjølv eller frå eit anna EU-land. Overvakingsorganet meiner at innsynet vert illusorisk dersom ein konsesjonskontrakt som skal tildelast, kan endrast utan å at oppdragsgjevaren må gjennom ein ny runde prega av innsyn. Det gjeld, heiter det, anten tildelinga går føre seg etter reglane for offentlege innkjøp eller berre er i samsvar med dei grunnleggjande EU-prinsippa om like vilkår. Ikkje fleire reglar Samstundes peikar overvakingsorganet på at ein ikkje treng å utvikle fleire reglar for å handheve prinsippet om fri etableringsrett i pakt med kravet om innsyn. Handhevinga er allereie til stades i samband med brot på dei grunnleggjande prisnippa som effektivitet, like vilkår, juridisk vern osb. Det er stor interesse for spørsmåla om innsyn med sikte på å tryggje like vilkår for tilbydarar, går det fram av det overvakingsorganet skriv i årsmeldinga for 2008, og dei reknar med at det vert ei munnleg høyring om saka ein eller annan gong i år. Side 6

7 Ingen virkning av å stille miljøkrav? Det å stille miljøkrav ved offentlige innkjøp har ingen statistisk påviselig effekt verken når det gjelder å skjerpe konkurransen mellom leverandører eller å oppnå miljøeffekter i pakt med myndighetenes miljøkvalitetsmål. Slik konkluderer tre forskere i en fersk svensk rapport. Bakgrunnen er en analyse av om lag 80 offentlige anskaffelser i perioden Men uvissheten knyttet til deres konklusjoner er svært stor, understreker de alt fra mangelfull statistikktilgang til at kravene som stilles, er for lave. Tre forskere har laget en rapport for Konkurrensverket. Det er professor Runar Brännlund, fil.dr. Per-Olov Marklund og fil.dr. Sofia Lundberg alle ved Umeå Universitet. De konkluderer med at det nok kan nås ulike miljøpolitiske mål ved å stile miljøkrav ved offentlige innkjøp. Imidlertid kan andre tiltak for å komme til livs de samme miljøproblemene være vel så effektive. For å se om det å stille miljøkrav er konkurransebegrensende, har de tre sett nærmere på konkrete anskaffelser i perioden Innenfor håndtering og transport av avfall har de studert 37 anskaffelser i hovedsak transport av avfall som resulterte i 47 kontrakter, og der konkurransegrunnlagene inneholdt varierende grad av miljøkrav. I tillegg har de tatt for seg 44 anskaffelser innenfor området næringsmidler. Generelt ble miljøkravene vektet lavt, bare i ett tilfelle over 10 prosent ved kontrakttildelingen. I 80 prosent av anskaffelsene ble det ikke stilt miljøkrav. Ikke dokumentert Ut fra deres analyse kommer de til at det å stille miljøkrav kan påvirke graden av konkurranse, men at funnene ikke er statistisk dokumentert. Det er flere grunner til det, blant annet at antallet observasjoner som forskerne gjorde seg nytte av i sin analyse, var for få. Dette kan man få orden på, heter det, men det er svært tidkrevende å samle inn og bearbeide ytterligere informasjon på innkjøpsområdet. Kanskje, fremholder forskerne, har de utelatt viktige variabler i vår analyse. Det kan være andre miljøkriterier enn de som ble plukket ut for analysen eller det kan være ulike volumstørrelser. En tredje forklaring kan være at en leverandør allerede har tilpasset seg ulike miljøkrav ved for eksempel å la seg ISO-sertifisere. I slike tilfeller kan det være at det offentliges krav til miljøtilpasning ikke har hatt noen betydning. Dessuten kan det være, heter det, at det offentliges krav kan være for beskjedne til å kunne påvirke foretakenes atferd. Ettersom det offentlige i lengre tid har stilt miljøkrav, kan situasjonen i den undersøkte perioden være at de aktuelle leverandørene er à jour med kravene. Endelig peker forskerne bak rapporten på at det er langt fra alle som kunngjør sine anskaffelser. De trekker bl.a. fram det relativt store omfang som direktekjøp har, så vel lovlige som ulovlige. Således utelukker de ikke at det kan være offentlige myndigheter som virkelig stiller krav som foretakene må strekke seg etter for å lykkes. I en viss grad - Gitt at det ikke hefter noe ved de data vi har lagt til grunn, konkluderer forskerne, er en mulig konklusjon innenfor de to utvalgte sektorene at miljøkravene som ble stilt, ikke har hatt positive miljøeffekter og derfor ikke har bidratt til de svenske miljøkvalitetsmålene. Derimot fins det i analysen en indikasjon på at disse kravene i en viss grad kan ha påvirket konkurransegraden positivt. Det siste er det imidlertid ikke statistisk belegg for, og således understreker vi at dette resultatet ikke kan anses for å være en generell konklusjon. Side 7

8 Mange kan ha løyve til å skrive under på eit tilbod Han som skriv under eit tilbod, treng ikkje vere registrert i eit offentleg register som lovleg representant for tilbydaren for at tilbodet skal vere formelt i orden. Det held med eit munnleg løyve eller ein stillingsinstruks. Dette slår eit svensk klageorgan fast etter at ein offentleg arbeidsgjevar var klaga inn fordi han hadde godteke ei underskrift av ein person som ikkje var registrert som offisiell representant. Han som klaga, hadde òg fått kontrakt, men berre som nr. 2. Det var underskrifta til nr. 1 på kontraktlista som var tema for klagesaka. Arbetsförmedlingen hadde gjort kontrakt med konsulentar som skulle hjelpe dei som ønskte å ta til med næringsverksemd. Prosessen vart gjennomførd som ei forenkla tevling etter dei svenske reglane, og det vart gjort kontrakt med tre av tilbydarane. Dei stod i prioritert rekkefølgje, og det var nr. 2 som klaga oppdragsgjevaren inn for klageorgana. Han meinte at det ikkje var rett av oppdragsgjevaren å godta tilbodet frå han som sto øvst på kontraktlista fordi tilbodet hans var underskrive av ein som ikkje stod ansvarleg for firmaet. Nr. 1 på lista var ei stifting, og han som hadde skrive under på tilbodet, var på den tida ikkje den personen som skreiv under for firmaet. Når Arbetsförmedlingen hadde godteke tilbodet, var det fordi dei var visse på at han som skreiv under, var rett representant for verksemda. Dei hadde òg henta inn informasjon om at underskrivaren for tida var sjef og dagleg leiar der og såleis måtte ha rett til å skrive under slike tilbod. Ikkje mykje støtte I den første klageinstansen, länsrätten, var det ikkje mykje støtte å hente for oppdragsgjevaren i dette spørsmålet. Etter dei offisielle dokumenta skulle stiftinga la seg representere ved to av dei tre personane som stod som oppførde i dei offentlege registra. Retten kunne ikkje finne noko der som synte at han som skreiv under, verkeleg kunne gjere dette åleine. Dessutan såg klageorganet handlinga ikkje som ein vanleg forvaltingsaktivitet, og etter dette, heiter det i avgjerda, har tilbydaren ikkje oppfylt krava på dette punktet, og det ligg føre eit brot på prinsippet om like vilkår. Saka snudde Men Arbetsförmedlingen gav seg ikkje og klaga avgjerda i länsrätten inn for kammarrätten. Og her snudde saka. Kammarrätten peika mellom anna på at Arbetsformedlingen ved fleire høve hadde godteke tilbod frå den same stiftinga med den same underskrifta utan at nokon hadde klaga eller meint at det trongst ei underskrift til. Oppdragsgjevaren hadde såleis fått stadfest at underskrivaren hadde naudsynt løyve frå stiftinga til å skrive under på tilbodet. Rett nok var det ikkje på vanleg formelt vis, men fullnøyande var det, slik klageorganet såg det. Kammarrätten sette då avgjerda i länsrätten til side, og Arbetsförmedlingen kom ut av klagesaka med retten på si side. I ein kommentar skriv Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) at det er svært vanleg at ein som skriv under på eit tilbod, gjer det etter munnleg løyve eller ut frå stillingsinstruksen. Såleis er det mogeleg for andre personar i verksemda å skrive under Side 8

9 på til dømes tilbod, og ei underskrift kan dessutan, heiter det, godkjennast i etterhand dersom nokon reiser tvil om tilbodet kan godkjennast med den underskrifta som er der. Konkurranseutsetting Samme regnemetode stikk motsatt resultat De brukte stort sett samme metode for å beregne virkningene av konkurranseutsetting i danske kommuner, men kom til stikk motsatt konklusjon: Regjeringens vise menn på økonomiområdet kom til at konkurranseutsetting kan føre til besparelser på opptil 4,4 milliarder kroner, mens fagforbunds-eksperter kom til at bare på sosialområdene ville konkurranseutsetting gi ekstrakostnader for kommunene på opptil fire milliarder kroner. Dette har ført til kraftig ordkrig i Danmark, og savnet av empiriske undersøkelser av effektene av konkurranseutsetting er allerede markert. Fagforeningen FOA (Fag og Arbejde) er Danmarks tredje største fagforbund med noe i overkant av medlemmer. Størstedelen av medlemmene er ansatt i kommuner og regioner. I en analyse er de kommet fram til at dersom kommunene reduserer omfanget av konkurranseutsettingen med fem prosentpoeng, vil det føre til en besparelse på mellom tre og fire milliarder kroner. Det gjelder på det sosiale området i kommune-danmark. Tilsvarende kommer de til at en tilsvarende reduksjon på området eldre- og handikapomsorg, der beregnet besparelse løper opp i et sted mellom 600 og 700 millioner kroner. Analysen har vakt betydelig oppsikt i Danmark, og Konkurrencestyrelsen og Udbudsrådet er ute med en pressemelding der de bl.a. peker på at den metoden som FOA har benyttet, stort sett er den samme som Det Økonomiske Råd benyttet i da de kom til at det kunne spares mellom 2,2 og 4,4 milliarder kroner ved å konkurranseutsette flere av de kommunale oppgavene. Motstridende konklusjoner - De motstridende konklusjonene fra FOA og Det Økonomiske Råd tyder på, heter det i pressemeldingen, at det på sosialområdet i høy grad mangler empiriske undersøkelser, som går helt til bunns i å dokumentere konsekvensene av konkurranseutsettelse. FOA peker på at de data som er benyttet, er basert på kommunale nøkkeltall fra Velferdsministeriet og udbudsportalen.dk, som bl.a. Kommunernes Landsforening (KL) står bak. Men fagforbundet peker på at konklusjonene må tas med en klype salt, men at analysene er de eneste statistiske analyser som er gjennomført for alle kommunene i Danmark. Generelt, heter det i en melding fra FOA, forklarer de undersøkte sammenhengene bare en del av det samlede bilde. Tall på hodet? KL, som er dansk søsterorganisasjon til KS her hjemme, mener FOA setter tallene på hodet og at undersøkelsen er misvisende, men: Side 9

10 - Det er KL s oppfatning at virkningene av konkurranseutsettelse skal måles, heter det i kommentarene til FOA-rapporten. Det krever en solid kunnskap om den enkelte anskaffelse for å kunne konkludere på hva som er de nøyaktige virkningene av en konkurranseutsetting. Derfor har KL sammen med sju kommuner utviklet en ny dokumentasjonsdatabase, hvor man kan måle effektene av konkrete anskaffelser så vel økonomisk som kvalitativt. Som en del av en avtale mellom kommunene og regjeringen er det satt mål for omfanget av konkurranseutsettingen, og i følge KL har kommunene de seneste årene satt opp farten når det gjelder konkurranseutsetting. De er på god vei til å nå målene i avtalen med regjeringen om økt konkurranseutsetting, heter det. Side 10