Norge kritiserer EUs innkjøpsregler

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 33/2010 Fredag 1. oktober 1. Norge kritiserer EUs innkjøpsregler 2. Mest effektiv regelhåndheving med KOFA 3. Unødvendig tungrodd og ineffektivt 4. Vil ha utredet nemndmodell for håndheving 5. Tiltak for mer etikk inn i anskaffelsene 6. Regelfokus, konferanser og grønne innkjøp 7. Skatteattest frå heimlandet ikkje godt nok 8. IKT-konsulentar for ei krone timen Norge kritiserer EUs innkjøpsregler Reglene for offentlige anskaffelser er komplekse og skaper problemer. Strengere håndhevingsregler i tillegg kan føre til at offentlige oppdragsgivere blir mer opptatt av formaliteter enn gode innkjøp. Dette er ikke tilfredsstillende, skriver Næringsog handelsdepartementet i et brev til EU-kommisjonen. Samtidig peker departementet på at det er viktig å understreke at offentlige innkjøp bør kunne brukes som verktøy for å nå politiske mål. Brevet fra Nærings- og handelsdepartementet på vegne av den norske regjeringen inneholder kommentarer til den såkalte Monti-rapporten. Den er resultatet av et arbeid bestilt av EU-kommisjonen, som ønsket å få en gjennomgang av hvordan det indre markedet fungerer. Mario Monti, som ledet arbeidet, er tidligere kommissær for det indre markedet, nå professor ved en italiensk handelshøyskole. I rapporten pekes det på en rekke områder der det er muligheter og behov for forbedringer. De norske kommentarene spenner over flere områder, hvorav flere er knyttet til offentlige anskaffelses-regimet. Blant annet skriver departementet, underskrevet av statsråd Trond Giske, at spørsmålet om og i hvilken utstrekning man ønsker å benytte OPS (offentlig-privat samarbeid), må overlates til den enkelte nasjon å avgjøre. Skaper problemer De eksisterende direktiver for offentlige anskaffelser er komplekse, og bestemmelsene skaper problemer for offentlige oppdragsgivere og for små og mellomstore bedrifter, heter det i brevet. På grunn av kompleksiteten og en uklar legal situasjon kan oppdragsgivere komme til å bryte reglene på tross av en samvittighetsfull prosess og god tro. Denne situasjonen, kombinert med strengere håndhevingsregler, kan føre til at oppdragsgivere vier mer oppmerksomhet på formaliteter enn å få bedre og mer kostnadseffektive innkjøp. Det er ikke tilfredsstillende, konstaterer departementet. 1

2 Det er også et behov for å se nærmere på egenregi -konseptet i lys av rettspraksis fra EF-domstolen, ifølge de norske kommentarene til Monti-rapporten. Utgangspunktet må være utvidende muligheter for offentlige myndigheter til å organisere sine tjenestetilbud best mulig, for eksempel gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid. Verktøy for politiske mål Likeledes legger det norske synspunktet opp til bruk av offentlige innkjøp som verktøy til å nå politiske mål knyttet til for eksempel klimaendringer, energieffektivisering, innovasjon eller arbeidsvilkår. På den annen side vil mange tilleggsbindinger for å nå slike mål, lett lede til enda større utfordringer knyttet til offentlige innkjøp, heter det. Derfor er det viktig å utvikle verktøy som i praksis kan gjøre slike innkjøp enklere og forutsigbare. Avgjørelser i EF-domstolen i det siste, skriver Nærings- og handelsdepartementet, har demonstrert at det er behov for å understreke mulighetene som offentlige oppdragsgivere har til å basere sine innkjøp på sosiale kriterier, slike som betaling av lønninger og andre arbeidsvilkår på et relevant nivå. Dessuten mener departementet at regelverket som gjelder kjøp av sosiale tjenestetilbud burde åpne for mer fleksibilitet. Regelverket i dag er ikke alltid velegnet til å spesifisere slike tjenester. I tillegg er det vanskelig å trekke grenselinjen mellom tjenester som er økonomiske og ikke-økonomiske interesser. Mest effektiv regelhåndheving med KOFA NHO satser på å utvikle KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) til å bli klageorganet med bindende virkning for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette blir den mest effektive håndhevingsløsningen, fastslår NHO i sin høringsuttalelse til håndhevingsutvalgets innstilling. Dersom KOFA fratas denne rollen og bare skal være et rådgivende organ og lar domstolene overta, mener NHO at man legger veien åpen for en ny oppblomstring av ulovlige direkteanskaffelser. I sin høringsuttalelse til håndhevingsutvalgets innstilling understreker NHO at organisasjonen er opptatt av å sikre det gode innkjøp. NHO mener at bedre rettssikkerhet for bedriftene medfører effektiv offentlig innkjøpsvirksomhet: - Ved å være en profesjonell innkjøper som planlegger sine innkjøp godt og stiller klare krav til både produkt og leverandører, kan det offentlige skaffe bedre varer og tjenester og tilby mer brukervennlige tjenester til innbyggerne. Det er dette offentlige innkjøp handler om, heter det. Vil svekke kontrollen NHO mener at flertallets innstilling vil svekke kontrollen med offentlige anskaffelser fordi det ikke innføres like regler for alle anskaffelser, overtredelsesgebyret forsvinner 2

3 og domstolen blir det reelle håndhevingsorganet, og KOFAs rolle blir amputert. NHOs representant i utvalget, Arnhild Dordi Gjønnes, representerte mindretallet på disse punktene. NHO mener at det må være like håndhevelsesregler for like brudd på regelverket. KOFA må, fremholder NHO, etableres som et bindende administrativt klageorgan og beholde kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser. NHOs hovedsynspunkter Det må innføres en karensperiode på 15 dager for alle anskaffelser ned til NOK (eks. mva). Dagens regel om at kontrakt anses inngått ved signering av begge parter, skal beholdes. Det må innføres suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt for alle anskaffelser ned til NOK. Dette er en av de viktigste nyvinningene i håndhevelsesdirektivet, særlig hvis KOFA får avgjørelse med bindende virkning, poengter NHO. Dagens plikt til uoppfordret å begrunne valget av leverandør må bestå, samt muligheten til å be om nærmere begrunnelse. Det må ikke innføres frister for begjæring om midlertidig forføyning ved avvisning og forkastelse av leverandør. KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser skal beholdes. KOFA skal bli et klageorgan med bindende virkning. Unødvendig tungrodd og ineffektivt - Det er skapt en mistenksomhet rundt det offentlige som innkjøper som har gitt legitimitet til et regime som er blitt unødvendig tungrodd og ineffektivt, skriver Jernbaneverket (JBV), som mener det er på tide å forsterke fokuset på rasjonelle prosesser og rasjonell ressursbruk ved det videre arbeidet med utformingen av regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig mener JBV at innføring av nye håndhevingsregler vil skape ytterligere uforutsigbarhet og risiko for oppdragsgiver. I de avsluttende merknadene til sin høringsuttalelse til innstillingen fra håndhevingsutvalget skriver Jernbaneverket at anskaffelsesprosessen kan være krevende, selv for en profesjonell aktør som dem. I mange tilfeller finnes det ikke noen trygg løsning "home free". Oppdragsgiver risikerer sanksjoner uansett hvilket valg hun tar i et vanskelig spørsmål, heter det. Det kan gjelde for eksempel vurderingen av om en leverandør skal avvises: Avvises hun på feilaktig grunnlag, kan hun ha krav på erstatning. Skulle hun vært avvist, men oppdragsgiver ikke avviser, kan "leverandør nr 2" ha krav på erstatning. Tilsvarende spørsmål gjelder i evalueringssituasjonen. Skaper mer uforutsigbarhet Jernbaneverket mener at de nye reglene (håndhevingsreglene) skaper ytterligere uforutsigbarhet og risiko for oppdragsgiver. JBV peker i brevet på at det overordnede formålet med regelverket om offentlige anskaffelser er å sikre effektiv bruk av offentlige 3

4 ressurser gjennom rasjonelle og kostnadseffektive offentlige anskaffelser. Og Jernbaneverket fortsetter: - Slik regelverket og sanksjonssystemet har utviklet seg, er det etablert et system som til dels virker mot sin opprinnelige hensikt. Offentlige innkjøpsorganer bruker uforholdsmessige ressurser på prosedyrene rundt anskaffelsene. I debattene omkring offentlige anskaffelser hører man oftere og oftere at leverandørenes rettigheter fremholdes som regelverkets hovedmotiv. JBV vil på ingen måte underkjenne leverandørenes rettigheter og hensynet til likebehandling og konkurranse, fremgår det av merknadene i høringsuttalelsen, men mener imidlertid det er viktig å huske at dette er midler for å oppnå rasjonell bruk av det offentliges ressurser, og ikke det overordnede målet. Skapt en mistenksomhet - Det er i de siste årene blitt vanlig og "legitimt" å snakke om korrupsjon" hvis en offentlig innkjøper ved en feil har foretatt en anskaffelse i strid med regelverket selv om noen personlig fortjeneste av kontraktsinngåelsen ikke har vært inne i bildet overhodet. JBV vil, skriver etaten, på ingen måte feie under teppet at det har foregått misligheter av ulike slag knyttet til forvaltningen av offentlige midler og kontraktstildelinger. JBV tar naturligvis sterkt avstand fra denne type atferd og støtter fullt ut et regelverk som sikrer gjennomsiktighet og for øvrig gode innkjøpsprosesser. Det er imidlertid skapt en mistenksomhet rundt det offentlige som innkjøper som har gitt legitimitet til et regime som er blitt unødvendig tungrodd og ineffektivt. JBV mener det er på tide å forsterke fokuset på rasjonelle prosesser og rasjonell ressursbruk ved det videre arbeidet med utformingen av regelverket om offentlige anskaffelser. Vil ha utredet nemndmodell for håndheving Å velge om det er domstolene eller nye KOFA som skal være håndhevingsorgan for praktisering av regelverket for offentlige anskaffelser er ikke lett, poengterer HSH i sin høringsuttalelse til håndhevingsutvalgets innstilling. Det er argumenter for begge løsninger. HSH ønsker et håndhevingssystem som fungerer effektivt og raskt og med lav terskel for bruk. Derfor ber de om at en såkalte nemndmodell som f.eks. nye KOFA utredes nærmere. Som grunnlag for sin høringsuttalelse har HSH gjennomført en relativt omfattende høringsrunde blant egne medlemmer. I spørsmålet om det er domstolene eller KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) som skal være håndhevingsorgan, er det argumenter både for den ene og den andre løsningen i HSHs rekker. Organisasjonen faller derfor ned på et forslag om å utrede nemndsmodellen nærmere. - Det er for HSH et mål at det skal være en relativt lav terskel i forhold til å reise spørsmål mot oppdragsgiver, og det kan tilsi at en nemndmodell med et nytt KOFA er veien å gå, heter det i HSHs høringsuttalelse. Erfaringer viser at mange leverandører kvier seg for å ta denne type saker til domstolene. På den annen side vil det måtte stilles så mange nye krav til nye KOFA at det nærmest vil bli en spesialdomstol og ikke en enkelt tilgjengelig nemnd, og at det eneste man oppnår er å miste muligheten for at eksisterende KOFA kan opprettholdes som et rådgivende lavterskeltilbud. 4

5 Regelverksharmoni HSH er opptatt av regelverksharmoni, og går av den grunn for at det skal være en relativ frist for ventetiden fra varsel om kontrakttildeling til inngåelse av kontrakt både over og under EU/EØS-terskelverdiene. Mindretallet i håndhevingsutvalget går inn for 15 dagers frist både over og under disse terskelverdiene, men får ikke HSHs støtte til det. Årsaken er at HSH mener behovet for lengde på en slik frist kan variere avhengig av hvor mye oppdraget haster, hvor komplekst det er osv. På samme måten ønsker HSH samme bestemmelse for kontrakter under som over EU/EØS-terskelverdiene når det gjelder adgangen til å suspendere kontraktinngåelsen inntil klage er behandlet. Slik bestemmelse foreslår håndhevingsutvalget skal gjelde over de nevnte terskelverdiene, men HSH vil ha den samme også for kontrakter under. Ikke bare ulovlig direkteanskaffelse Derimot ønsker ikke HSH den nye sanksjonsformen, å erklære en kontrakt for ikke gyldig, velkommen under EU/EØS-terskelverdiene. Her, mener organisasjonen, er det nok med mulighetene til å avkorte en kontrakt, eventuelt ilegge bot/gebyr, får holde. Disse sanksjonsformene bør imidlertid ikke bare kunne benyttes ved ulovlige direkteanskaffelser, men også ved andre, alvorlige brudd på regelverket. For øvrig går HSH inn for å beholde dagens system med to begrunnelser i kjølvannet av varsel om kontrakttildeling. Det innebærer en fortsatt plikt for en oppdragsgiver å gi leverandøren en nærmere begrunnelse på forespørsel. HSH er ellers enig i håndhevingsutvalgets anmodning om å endre offentlighetsloven slik at innsynsretten først oppstår etter utløpet av ventetiden. Tiltak for mer etikk inn i anskaffelsene Tiltak på tiltak iverksettes i forsvarssektoren for å profesjonalisere innkjøpene, ikke minst når det gjelder etisk bærekraftige anskaffelser, opplyste forsvarsminister Grete Faremo (bildet) i et foredrag forleden. For eksempel omfatter Sertifiseringshuset i Forsvaret nå også anskaffelsesområdet, og Forsvarsdepartementet er først ute blant departementene i å innlemme krav om etisk handel i sine anskaffelsesregler. Gjennom et e-læringsprogram om etikk kan ansatte styrket sin kunnskap på området. Forsvarsministeren pekte i sitt foredrag på dialogkonferansen nylig på at regelverket for anskaffelser er krevende og forsvarssektoren er stor. - Vi bruker, opplyste hun, 35 milliarder kroner og årlig og kjøper inn for til sammen milliarder kroner pr år. Det foretas i underkant av bestillinger årlig. Fortsatt grunnlag for bekymring De fleste anskaffelsene gjøres riktig. Vi vet imidlertid også at det er lett å trå feil. Og det trås feil, konstaterte statsråden: - Rapporten fra departementets internrevisjon om utvalgte driftsanskaffelser i Forsvaret i 2009, som kom for få uker siden, gir fortsatt grunnlag for bekymring, til tross for at vi 5

6 har jobbet med å forbedre anskaffelsesregimet i mange år. Vi er nødt til å finne bedre løsninger på de utfordringene som rapporten avdekket. Dette jobber vi med nå sammen med Forsvarets ledelse om og må komme tilbake til. Tiltak settes i verk En rekke tiltak settes også i verk: - Blant annet har vi fått på plass et e-læringsprogram om etikk for de ansatte i Forsvarsdepartementet, opplyste statsråd Faremo. Det handler om varsling, anskaffelser og omstillingsprosesser, og om hvordan vi håndterer uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing og trakassering. Det skal implementeres i hele forsvarssektoren i løpet av 2010 og Forsvarsdepartementet har dessuten som det første av departementene, innarbeidet krav om etisk handel i Forsvarets eget anskaffelsesregelverk. Dette er et krav som alle våre leverandører og underleverandører må forholde seg til hvis de vil levere varer til oss. Vi skal bruke den nylig reviderte handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse aktivt. Risikostyring og kontroll 1. november legges fullmaktssystemet for Forsvarets anskaffelser om, og av det følger bedre krysskontroll med et klarere skille mellom attestant og anviser, og: - Risikostyring av anskaffelsesvirksomheten skal innføres i Forsvarets driftsenheter, på toppnivå i 2010, og for nivåene nedover i Sertifiseringshuset i Forsvaret er et strukturert system for systematisk oppbygging av kompetanse i de enkelte stillingstyper. Dette systemet utvides i disse dager til også å gjelde anskaffelsesområdet. Jeg forventer at disse tiltakene vil bidra til økt profesjonalisering av anskaffelsesvirksomheten, understreket hun i foredraget der hun også nevnte prosjektet Bedre Anskaffelser som ble igangsatt i 2009 med sikte på å effektivisere anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret. Nyheter i kortform om offentlige innkjøp Regelfokus, konferanser og grønne innkjøp Stor tilstrømning til Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) store konferanser i begynnelsen av november, Norge ber om bedre samordning av reglene for offentlig støtte og anskaffelser, og Kommunal- og regionaldepartementet vil ha utredet administrative og økonomiske konsekvenser av håndhevingsutvalgets forslag. En konferanse med innkjøpsinnslag retter søkelyset mot partnerskap og innovasjon, Oslo kommune skal ha sin innkjøperdag, og Østersjølandene styrker innsatsen for grønne innkjøp. I Danmark kommenterer man norsk OPSkonklusjon. Har du meldt deg på høstens to store Difi-konferanser? Anskaffelseskonferansen 3. november årets viktigste konferanse for virksomhetsledere og innkjøpere. Antall påmeldte nær fordoblet på en uke nå over 250. "Smarte bygganskaffelser" - byggkonferanse 2. nov. 6

7 Program finner du og påmelding ordner du for begge konferansene, på Bedre samordning av regler Det trengs en bedre samordning av regelsettene om offentlig støtte og offentlige anskaffelser, skriver Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i et brev til EU-kommisjonen, der det blir redegjort for norske erfaringer som gjelder forholdet mellom reglene for offentlig støtte og tjenester av allmenn økonomisk interesse (SGEI). Kriteriene for lovlig kompensasjon oppleves som rigide og kompliserte, heter det, det gjelder særlig kravene om forhåndsfastsettelse av beregningskriteriene, og beregningen av lovlig kompensasjon når man ikke gjennomfører en offentlig innkjøpsprosedyre. Konferanse om partnerskap for innovasjon Flere foredrag knyttet til offentlige anskaffelser er å finne på konferansen Partnerskap for helseinnovasjon som arrangeres i Oslo 21. oktober. Det er NHO, KS, Norsk Form, Oslo kommune og Innovasjonsalliansen som er gått sammen om arrangementet. Prosjektleder Tore André Sines, NHO, og spesialrådgiver Gunnar Horn fra NAV tar for seg Mulighetsrommet ny metode for innovative anskaffelser. Dessuten blir temaet Bærekraftige innkjøpsprosesser belyst av fagsjef Eva Hurtig i byrådsavdelingen i Oslo kommune for eldre og sosiale tjenester. Formålet med konferansen er å rette søkelyset mot den nytten man har av partnerskap for å finne gode, innovative løsninger for helsesektoren spesielt. Vil ha utredet konsekvensene av regelendringer I sin uttalelse til forslagene fra håndhevingsutvalgets innstilling peker Kommunal- og regionaldepartementet på at endringsforslagene vil medføre transaksjonskostnader og kunne ha mange indirekte effekter. Departementet understreker derfor at det ved eventuelt videre arbeid med de foreslåtte endringsforslagene er viktig at det gjøres en grundig utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene for de berørte aktørene, blant annet kommunal sektor. Oslo kommune med egen innkjøperdag Oslo kommune har sin innkjøperdag 20. oktober. Det er Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling for konserninnkjøp som inviterer. Dagen er en arena for medarbeidere i Oslo kommune som arbeider med innkjøp og anskaffelser. Sentralt på årets utgave av innkjøperdagen står Oslo kommunes nye anskaffelsesstrategi, samfunnsansvar i anskaffelsene og informasjon om Nasjonalt program for leverandørutvikling. Østersjø-nettverk for grønne innkjøp Østersjølandene skal styrke arbeidet med grønne offentlige innkjøp gjennom et felles nettverk, melder Miljöstyrningsrådet i Sverige. Nettverket skal ledes av svenske Naturvårdsverket i samarbeid med Miljöstyrningsrådet og Council of the Baltic Sea States. 7

8 OPS metode for effektiv samordning Ingen har noensinne sagt at OPS er en mirakelkur, er kommentaren fra sjefen for offentlig-privat i Dansk Industri, Henrik Friis, til norske OPS-konklusjoner. Dagbladet Licitationen har konfrontert Friis med disse konklusjonene, som går ut på at OPS (offentlig-privat samarbeid) ikke gir billigere oppgaveløsninger, og derfor er ytterligere bruk av OPS inntil videre stoppet. OPS er først og fremst en metode for å oppnå en mer effektiv samordning av anlegg og drift, konstaterer Friis. Skatteattest frå heimlandet ikkje godt nok Det er ikkje i strid med EU-reglane dersom ein oppdragsgjevar krev at ein utanlandsk tilbydar lar seg registrere hos skattestyresmaktene der oppdraget skal gjennomførast. Oppdragsgjevaren kan ikkje kjenne til om tilbydaren tidlegare har gjort oppdrag i landet, og då kan det tenkjast at tilbydaren kanskje ikkje har betalt skattar eller sosiale avgifter. Dette slår EF-domstolen fast i ei avgjerd nyleg. Såleis er det ikkje godt nok berre å kome med prov frå skattestyresmaktene der tilbydaren høyrer heime. Det var to spørsmål den belgiske domstolen ønskte at EF-domstolen skulle seie noko om. I begge tilfelle gjaldt avklaringa om dei tilhøva som var klaga inn, var i strid med EU-retten. Saka gjaldt ein stor kontrakt i Belgia, der det i tevlingsunderlaget vart kravd at tilbydarane skulle leggje fram prov på at dei i det minste hadde søkt om registrering hos dei belgiske skattestyresmaktene. Føremålet til oppdragsgjevaren var å verte viss på at den leverandøren som fekk kontrakten, ville følgje dei belgiske reglane om sosial tryggleik for arbeidarane. Dokumentasjon Ein av tilbydarane, som ikkje fekk kontrakten, la fram dokumentasjon frå heimlandet om at dei ikkje hadde noko uteståande av skattar eller sosiale avgifter. Først etter tilbodsfristen kom søknad om registrering hos belgiske skattestyresmakter, og registreringa vart først klar etter at oppdragsgjevaren hadde tildelt kontrakt. Då klaga dei, og spørsmålet var om det ikkje er nok at ein tilbydar legg fram prov frå eigen skattestyresmakter om at skatar og sosiale avgifter er betalde. EF-domstolen slår fast (sak C-74/09) at eit krav om at ein tilbydar i ei sak som dette óg legg fram prov for at han har søkt om registrering hos skattestyresmaktene der oppdragsgjevaren høyrer heime og der oppdraget skal gjennomførast, ikkje er i strid med EU-reglane. Føresetnaden er at dette ikkje hindrar eller medverkar til forseinkingar for entreprenøren som ønskjer å vere med i tevlinga, at det ikkje fører med seg for mykje administrasjonen og at føremålet med kravet berre er å sjå om entreprenøren på dette området er eigna. Grunngjevinga frå domstolen er at oppdragsgjevaren kan ikkje vite om entreprenøren tidlegare har hatt oppdrag i landet, anten på oppdrag frå det offentlege eller i det private. I så måte kan ein tenkje seg at det var mogeleg at entreprenøren til dømes ikkje hadde betalt det han skulle av skattar og sosiale avgifter. 8

9 Kontroll Det andre spørsmålet gjaldt kontrollen med dei opplysningane som skattestyresmaktene i heimlandet til entreprenøren hadde kome med. I belgisk lov heiter det at det er eit anna organ enn oppdragsgjevaren som skal gjere slik kontroll, og det er ikkje i strid med EUreglane, meinte EF-domstolen på to vilkår: Kontrollen må berre vere summarisk, og han må ikkje opne for at dette organet kan gjere vurderingar etter eige skjøn. Det må mellom anna vere ei nøytral nemnd, og kontrollen gjeld berre om dokumenta som er lagde fram, er ekte. Her la domstolen til at det kan vere føremålstenleg for til dømes mindre kommunar eller ei anna offentleg verksemd med avgrensa personalressursar, å la eit spesialistorgan ta seg av kontroll av dei prova som kjem frå tilbodsgjevarane når det gjeld deira profesjonelle standard i yrket. IKT-konsulentar for ei krone timen Dei baud fram IKT-konsulentar til ei krone timen, og kapra med det ein plass mellom dei selskapa som fekk vere med på ein rameavtale til 630 millionar kroner. Taktisk tilbodsgjeving, seier mange, men selskapet som stod bak tilbodet, avviser dette. Vi er internasjonale og har god økonomi, er deira grunngjeving. Men kontrakttildelinga er klaga inn for domstolane i Sverige, mellom anna for den prismodellen som oppdragsgjevaren har nytta. Det var Försäkringskassan som skulle gjere rammeavtale for kjøp av konsulenttenester innanfor IKT-området. Avtalen er treårig med ein samla verdi på 630 millionar kroner. Oppdragsgjevaren hadde delt konsulenttenestene inn i ulike område, og sette som vilkår at dei selskapa som kom med dei lågaste pristilboda innanfor kvar kategori, skulle få kome med på rammeavtalen. For å avgjere tildeling av kvart oppdrag innanfor rammeavtalen er det meininga å gjennomføre minitevlingar. Dumpe prisane I heile 50 av dei 120 ulike konsulenttypane som Försäkringskassan var interessert i, leverte så CapGemini ein pris pr. time på 1 krone. Ved å dumpe prisane på mange av dei mindre, ofte mindre spesialiserte tenestene, lukkast tilbydaren med å kome ned i ein snittpris som få andre i tevlinga greidde. Tilbydaren kom lågast i fire av seks kategoriar, og vart nummer to og tre i dei andre. Snittprisen vart 450 kroner i timen, medan andre av dei store IKT-selskapa i tevlinga låg mellom 700 og 1150 pr. time. Ei lang rekke av dei sistnemnde fekk ingen avtale. Ved sidan av CapGemini var det for det meste mindre og ukjende selskap som fekk kontrakt. Det var 25 selskap som fekk vere med på rammeavtalen, etter meldinga om kontrakttildelinga. Eit av dei 62 andre som var med i tevlinga, har valt å klage tildelinga inn for dei svenske klageorgana. Klagaren meiner at prismodellen ikkje samsvarer med intensjonane i loven om offentlege innkjøp, og like eins meiner klagaren at ikkje alle tilbydarane hadde gjeve melding om forlenging av tilboda sine før tildelingsvedtaket vart gjort kjend. Kravet er at heile tilbodstevlinga må gjerast på nytt. Grunngjevinga 9

10 Til svensk presse grunngjev CapGemini si bodgjeving med den sterke økonomien som selskapet har, i tillegg til at dei har internasjonalt forankring. Men spekulasjonane går. Sjølv kommenterer Försäkringskassen med å seie at ein oppdragsgjevar reknar med at ein tilbydar kjem med realistiske prisar og ikkje driv med taktisk prissetting. Samstundes strekar dei under at tenestene må leverast til dei prisane som går fram av tilboda gjennom alle dei tre åra som avtalen gjeld. Men kva kan CapGemini gjere? Jau, dei kan til dømes seie nei til å vere med i minitevlingane som gjeld dei tenestene dei har prisa til ein krone timen, og i staden tevle om dei andre. Det er i desse kategoriane selskapet har sine meir kvalifiserte medarbeidarar, og her kan timeprisen snøgt kome opp i 900 kroner i timen. Försäkringskassan kan, som følgje av klagen til domstolane, måtte gjere om heile tevlinga dersom klagaren får medhald. Rett nok kan ei avgjerd klagast til høgare instansar, men det er ikkje noko garanti for at oppdragsgjevaren får medhald der. 10