Ber om avklaring på regelkonflikt i innkjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 16/2011 Fredag 29. april 1. Ber om avklaring på regelkonflikt i innkjøp 2. Vil ha bedre innkjøpsregler for kommunene 3. Kartla om sosiale avtalekrav ble fulgt 4. E-fakturafrist, statsstøtte og leverandører 5. Kommunene vil ha kampanje, ikke tvang 6. Førebur dansk vegpakke på fire seks mrd 7. Treng ikkje få betaling frå kvar tenestebrukar Ber om avklaring på regelkonflikt i innkjøp Regelverket for offentlige anskaffelser må bli enklere, men tar man inn hensyn til andre, viktige politiske mål, kan det lett bli mer komplisert. Her ligger det en konflikt, påpeker den norske regjeringen i sin høringsuttalelse til EU-kommisjonens grønnbok om dette regelverket. Skal regelverket bare fortelle hvordan å kjøpe eller også hva skal man kjøpe? Regjeringen tar ellers til orde for mer bruk av forhandlinger, og mer frihet til kommunene når det gjelder å organisere sin tjenesteproduksjon uhindret av innkjøpsregelverket. I sin høringsuttalelse til grønnboka fra EU-kommisjonen om erfaringene med regelverket for offentlige anskaffelser, fremhever den norske regjeringen særlig tre forhold: Det er behov for et mer fleksibelt regime med mindre kompliserte regler. Dagens regelsett skaper store administrative byrder for offentlige oppdragsgivere og problemer for mindre bedrifter. Kompleksiteten og en strengere håndheving er blant forhold som kan føre til at oppdragsgiverne i større grad er opptatt av formalitetene enn av å oppå bedre og mer kostnadseffektive innkjøp. Dette er en utilfredsstillende situasjon, heter det. En ytterligere klargjøring av egenregi-begrepet er nødvendig, og den norske regjeringen ber om at EU-kommisjonen vurderer en utvidelse av handlingsrommet for lokale myndigheter i regelverket, slik at de lettere kan velge den beste måten å organisere sitt tjenestetilbud. Det kan for eksempel være gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid, og da må ikke innkjøpsregelverket stå i veien. Det er viktig at innkjøpsregelverket skal kunne brukes til å nå politiske mål, så som innovasjon, arbeidsvilkår, klimaendringer etc. Det er imidlertid konflikt mellom ulike mål her innkjøpsreglene er allerede svært komplekse og tillegg for å nå bredere politiske mål vil gjøre dette regelsettet enda mer komplekst. Av den 1

2 grunn må det vurderes om det er nødvendig med slike bindinger i innkjøpsregelverket eller om de aktuelle politiske målene bedre kan nås ved hjelp av andre midler. Forhandlinger Blant andre norske synspunkter på de i alt 110 spørsmålene som EU-kommisjonen stiller i grønnboken sin, er at EU/EØS-terskelverdiene ikke bør heves. Bruk av forhandlinger med forutgående kunngjøring bør kunne benyttes for alle typer kontrakter og av alle typer oppdragsgivere, men da trengs det nødvendige veiledninger. Dagens begrensninger i bruk av forhandlinger har, fremgår det av høringsuttalelsen, en negativ effekt innenfor området forskning og utvikling. Den norske regjeringen tar også til orde for utvidet bruk av ett-trinns forhandlinger, gjennom at interesserte tilbydere kommer med tilbud sammen med sin forespørsel om å få delta i forhandlingene. Da danner tilbudet grunnlaget for forhandlingene med de kvalifiserte leverandørene. Tildeling og kvalifisering Prosedyren for kjøp av kommersielle produkter (varer og tjenester) kan forenkles og foregå helelektronisk, foreslår den norske regjeringen, som òg tar til orde for at sjekk av kvalifikasjonene avgrenses til de tilbyderne som er utvalgt til å forhandle eller til vinneren i en åpen anbudskonkurranse. Norge ønsker ikke å lette på kravet om at tildelingskriteriene skal være knyttet til den gjenstanden som skal kjøpes, men antyder at Kommisjonen bør vurdere om dagens regelsett er for smalt når det gjelder mulighetene for å stille krav til produksjonsprosessen. I høringsuttalelsen tas det dessuten till orde for mer fleksibilitet i regelverket når det gjelder kjøp av sosiale tjenester. Blant annet er det her tale om brukere som trenger stabilitet i sin behandling. Og da er regelverket slik det er i dag, ikke alltid tilpassert for spesifikasjon av slike tjenester. Vil ha bedre innkjøpsregler for kommunene KS sliper knivene i kampen for å få et regelverk for offentlige anskaffelser som kommune-norge er mer fornøyd med. Innsatsen skal konsentreres om tre prioriterte områder. Det ene er større frihet fra anskaffelsesregelverket for kommunene når det gjelder interkommunale løsninger. Et annet krav er et enklere regelverk der det for eksempel skal være frivillig å stille såkalte ikke-innkjøpsfaglige krav. Dessuten må det bli slutt på at Norge går vesentlig lenger i å lage regler enn det EU/EØS-reglene tilsier. Men KS lar denne gangen ligge sitt gamle krav om å heve den nasjonale terskelverdien til EU/EØS-nivå. Et notat som drøfter KS prioriteringer på området offentlige anskaffelser har vært til behandling i ulike fora i organisasjonen tidligere i år, inklusive i hovedstyret. Det er særskilt tre problemstillinger som kommunenes interesseorganisasjon nå ønsker å løfte. Disse er spesielt interessante for kommunene og fylkeskommunene, og tilsvarende problemstillinger drøftes også i andre EU/EØS-land. Den europeiske organisasjonen for kommuner og regionale myndigheter, CEMR, har også engasjert seg sterkt i to av 2

3 problemområdene KS tar opp: Anskaffelsesregelverket og interkommunalt samarbeid og en forenkling av regelverket. Timingen for KS engasjement kommer dels av at EU-kommisjonen har startet på arbeidet med en revisjon av regelverket, og dessuten er det ventet en stortingsdebatt om det fremtidige håndhevingsregimet i Norge før sommeren. Lovproposisjonen er varslet å komme i mai. Overimplementerer Av prioriteringsopplegget fremgår det at KS er tilbøyelig til å mene at Norge på enkelte områder overimplementerer reglene. For det første, heter det, er det satt strengere terskelverdier for når regelverket skal gjelde enn det som følger av EU/EØS-reglene. Imidlertid varsler KS at de vil la denne debatten hvile ved denne korsvei. Derimot tar de fatt i at norsk regelverk favner over flere områder enn det reglene krever. Først og fremst gjelder det de såkalte uprioriterte tjenestene, der det i EU/EØS bare er de grunnleggende prinsippene som skal gjelde for disse anskaffelsene, mens det i Norge er slik at regelverket tilnærmet gjelder fullt ut. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har lagt seg på en praksis som KS også knytter til overimplementering. Kritikken retter seg mot at KOFAs lov- og forskriftstolkninger i enkelte tilfeller trekkes så langt at nevnte betegnelse kan forsvares. Forenkling Forenkling av regelverket er annet prioriterte område for KS. Detaljgraden i regelverket er så stor at det fører til ytterligere byråkrati i stedet for effektiv ressursbruk, heter det i notat. Regelverket er også blitt alle gode formåls regelverk innovasjon, etiske, sosiale og miljømessige formål. Kommunene må selv gis mulighet til å vurdere hvilke formål som skal ivaretas i de enkelte anskaffelsene. Det må være frivillige ordninger, ikke pålagte krav. Det at regelverket er så detaljert, fører til at sunn og reell konkurranse hemmes ved at kommunene blir mer opptatt av å overholde regleverket enn å tilfredsstille gjennomføre de behov de har, på en god måte. Konkurransen hemmes også ved at mindre leverandører ikke har ressurser og kompetanse til å delta i konkurransene om offentlige kontrakter, ifølge KS notat. I tillegg vil kommuner vegre seg mot å konkurranseutstette tjenester på grunn av risikoen knyttet til gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og risiko for at de på grunn av rigide regler faktisk ikke får den beste løsningen. Interkommunalt samarbeid KS minner om at ulike former for interkommunalt samarbeid stadig blir mer aktuelt, men at anskaffelsesregelverket griper inn og setter begrensninger på enkelte former for slikt samarbeid. I tillegg er EU/EØS-regelverket uklart på flere punkter, blant annet når det gjelder kjøp av tjenester fra en annen kommune. I den kommende samhandlingsreformen på helseområdet er nettopp interkommunalt et viktig element, påpekes det i KS-notatet. 3

4 Kartla om sosiale avtalekrav ble fulgt Som den første offentlige aktør i Norge har Helse Sør-Øst fulgt opp sine sosiale krav i en rammeavtale med å kartlegge arbeidsforhold ved en fabrikk i India. Organisasjonen Level Works har på oppdrag fra Helse Sør-Øst gjennomført en to-dagers kartlegging ved en tekstilfabrikk i India hvor tekstiler til norske sykehus blir produsert. Samtidig setter alle de fire regionale helseforetakene i gang et samarbeidsprosjekt for sammen å være pådrivere for leverandørkjeder med sosialt ansvar for varer til norske sykehus. Helse Sør-Øst startet i 2009 med å utføre risikovurderinger og sette krav til leverandørkjeder med sosialt ansvar i regionale anskaffelser. I 2010 gjennomførte foretaket flere oppfølginger av leverandørers systemer for dette området og initierte også en stedlig kontroll. Denne ble altså utført i februar 2011 i India. I løpet av dette året vil flere slike kartlegginger i ulike anskaffelser bli utført. - Vi bestemte oss tidlig for å gjøre vår første kartlegging i en tekstilanskaffelse, sier spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli i en kommentar på foretakets nettsider. Tekstilbransjen har vært i risikosonen for denne type utfordringer i flere år, men har også derfor tatt ganske mange grep. Vår leverandør Sverre W Monsen har vært veldig samarbeidsvillig rundt vårt krav om kartlegging av en produksjonsfabrikk, og vi var godt fornøyd med all dokumentasjon de framskaffet om de ulike produksjonsstedene sine. At nettopp denne fabrikken ble valgt ut til kontroll, er et resultat av en risikoanalyse som anser den til å ligge i risikosonen for brudd på våre krav på grunn av blant annet produksjonslandet den ligger i. Resultat av kartleggingen Kartleggingen avslørte ikke uventede ting, men et alt for stort antall arbeidstimer i uka samt for få fridager i måneden for enkelte arbeidere, var de alvorligste. Disse bruddene på landets egne arbeidstidsbestemmelser, samt noen andre brudd, ble etter kartleggingen gjennomgått med fabrikkeier som samtykket i en forbedringsplan. - Helse Sør-Øst har gjort en god jobb i oppfølgingen av leverandører, sier rådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), Magne Paulsrud. IEH har vært med gjennom hele prosessen og gir nå råd knyttet til forbedringsarbeidet hos produsenten. Denne første kartleggingen i utlandet har vært viktig læring for Helse Sør-Øst og vi ser fram til at de vil gjøre oppfølginger også innen andre områder, som for eksempel medisinsk utstyr. Hele sykehus-norge Samtidig setter de fire regionale helseforetakene, Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest, i gang et samarbeidsprosjekt for sammen å være pådrivere for leverandørkjeder med sosialt ansvar for varer til norske sykehus. Regionene skal samlet gjøre risikovurderinger ved større anskaffelser ut i fra produkt og produksjonsland og sette krav til leverandører der hvor det er stor fare for brudd. De skal også samarbeide om å følge opp leverandørene og vil begynne med å arrangere et leverandørseminar i mai. Senere vil det komme oppfølgingsmøter ute hos leverandører og kontroller på fabrikker i produksjonslandene. 4

5 Nyheter i kortform om offentlige innkjøp E-fakturafrist, statsstøtte og leverandører Altfor få i staten ser ut til å rekke fristen for å være i stand til å motta elektronisk faktura på standard format. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) gir tilgang til europeisk infrastruktur og håper tiltaket på sikt skal gjøre det lettere å utveksle elektroniske handelsmeldinger. Nasjonalt program for leverandørutvikling får mer statsstøtte, mens kvalifikasjonsordningene Sellihca og Trans-Q får nye medlemmer. På Øvre Romerike skal innkjøpssamarbeidet evalueres, og i Danmark ber kommunalt ansatte om en grundig undersøkelse av effekten av bruk av konkurranse. Altfor få i staten rekker e-fakturafrist? Statlige etater og helseforetak skal være i stand til å motta faktura elektronisk på standardformat fra 1. juli En oversikt fra Difi viser at altfor få ser ut til å rekke denne tidsfristen. Samtidig viser oversikten at mange virksomheter er i gang med planer for tilretteleggingen, og håpet er fortsatt at mange vil være klare innen fristen og resten utover høsten. Difi vil følge nøye med i utviklingen i tiden fremover. Lettere å utveksle e-faktura Difi åpner for at virksomheter som f.eks. meldingsformidlere og store fakturautstedere og -mottakere kan ta i bruk PEPPOLs infrastruktur for utveksling av elektroniske handelsmeldinger på standardformat. Det betyr at alle utstedere av elektroniskfaktura kan nå alle mottakere. I dag er dette vanskelig på grunn av ulik infrastruktur og mange forskjellige løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. PEPPOL (Pan-European Public Produrement Online) er et Difi-ledet EU-prosjekt med formål å fremme grenseoverskridende e-handel. Difi holder et informasjonsmøte om temaet mandag 2. mai klokken i sine lokaler i Oslo. Mer støtte til leverandørutviklingsprogram Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har besluttet å fortsette som finansiell bidragsyter til Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det innebærer en ny enkeltutbetaling fra departementet på kroner. FAD viser til stortingsmeldingene Det gode innkjøp og Et nyskapende og bærekraftig Norge i sin begrunnelse. Departementet mener at den beste måten å følge opp intensjonene i de to meldingene er å støtte programmet som NHO og KS har i gang. Regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, heter det i brevet fra FAD til programmet. Nye brukere av kvalifikasjonsordningen Sellihca Sellihca ønsker 2 nye energiselskaper velkommen som brukere av kvalifikasjonsordningen. ECO Kraft signerte avtale 1. desember, og bruker nå Sellihca i forbindelse med utvelgelse av leverandører til forespørsler. Ringeriks Kraft signerte avtale 1. februar, og bare kort tid etter var de i gang med leverandørutvelgelse og utsending av equal (pre-forespørsel) gjennom Sellihca. 5

6 Evaluering av innkjøpssamarbeid Det er fattet en politisk beslutning av eierkommunene at det skal gjennomføres en evaluering av Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid. Øvre Romerike Utvikling innbyr som følge av dette til konkurranse med forhandlinger i forbindelse med gjennomføring av evalueringen. Siste frist for innlevering av tilbud er kl Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de 6 kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Nytt medlem i TransQ-samarbeidet SL, AB Storstockholms Lokaltrafik, kommer inn som ny bruker av TransQ. De vil benytte denne ordningen for å kvalifisere leverandører og for å gjøre utvalg blant leverandører ved innkjøp. Dette skaper naturligvis også flere forretningsmuligheter for leverandører som allerede er kvalifisert i TransQ. SL er en innkjøpsorganisasjon som har ansvar for at det finnes et godt system for kollektive reisemuligheter i Stockholms-området, som vokser med ca innbyggere per år. For å møte disse behovene gjør SL milliardinvesteringer hvert år. Kan ikke tvinge gjennom OPS Det er stort potensial i offentlig-privat samarbeid, men det kan ikke skje ved tang slik den danske regjeringen legger opp til. Det mener FTF, som er hovedorganisasjon for ca offentlige og privat ansatte i Danmark, i en melding. Regjeringen vil tvinge kommunene til å øke anbudsbruk og konkurranseutsetting år for år også på de bløte velferdsområder. Det til tross for at det stadig er mangel på kunnskap om de reelle konsekvenser av konkurranse for økonomi, kvalitet og medarbeidere. Det trengs nå en grundig, uhildet undersøkelse av konkurranseutsettelsen, heter det fra FTF. Dansk konkurranseutsetting skal økes Kommunene vil ha kampanje, ikke tvang En flerårig kampanje for økt konkurranseutseting i kommunene, sammen med nye, omforente mål for omfanget av konkurranseutsettingen. Det er Kommune- Danmarks svar på regjeringens utspill om tvungen konkurranseutsetting fra tidligere i år. For tiden knytter det seg spenning til den konkurransepakken det er ventet at Folketinget om kort tid vil vedta. Det er i den kommunene får beskjed om det blir tvang eller kampanje når konkurranseutsettingen skal økes. Tidligere i år la den danske regjeringen fram et forslag med 21 initiativer for å få mer fart i konkurranseutsettingen i kommunene. Blant initiativene falt særlig kravet om tvungen konkurranseutsetting kommunene tungt for brystet. I følge forslaget skulle kommunene allerede i år forplikte seg til å konkurranseutsette fem - åtte områder, og omfanget skulle økes neste år. Med Kommunernes Landsforening (KL) protesterte kommunene sterkt mot forslaget, og spesielt når det gjelder hjemmehjelpsområdet. Regjeringens forslag er tema for forhandlinger i Folketinget, og bladet Licitationen melder at regjeringen der har gitt seg i kravet omtvungen konkurranseutsetting av hjemmehjelpen. Fram til sist årsskifte har det vært en avtale mellom regjeringen og 6

7 kommunene om en årlig prosentvis økning i omfanget av konkurranseutsettingen. Disse avtalene forhandles for tre år av gangen. Etter avtalen for skulle man opp i 26,5 prosent i Prosentandelen innebærer hvor stor del av kommunebudsjettene som går med på å honorere private som utfører kommunale oppgaver på kontrakt. Regjeringen vil ha prosentandelen opp i 31,5 prosent i Foreløpig er det ikke laget ny avtale for 2010 og de kommende årene. Brev til regjeringen Men KL har sendt brev til regjeringen der man ber den legge bort planene om tvungen konkurranseutsetting og i stedet inngå i dialog med sikte på en mulig ny avtale. Fire konkrete punkter fremføres i KL-brevet: Et nytt mål for konkurranseutdettingen bør drøftes, inklusive forutsetningene for å nå et nytt, avtalt mål. En flerårig kampanjevirksomhet om å øke konkurranseutsettelsen på sentrale områder, et nytt mål om å redusere spredningen i konkurranseutsettelse mellom kommunene, og en revisjon av reglene for anbudskonkurranser på eldreområdet. Risiko for lokal politisering I brevet peker KL på at regjeringens forslag om tvungen konkurranseutsetting innebærer en risiko for lokal politisering på et område, der det i der senere årene har vært en stigende konsensus om å prøve nye veier. Forslaget innebærer også, heter det, en stor risiko for kapasitetsproblemer når et stort antall kommuner kunngjør oppgaver på samme tidspunkt. Det kan føre til stigende priser og dårligere løsninger. Samtidig vil det være en stor praktisk oppgave å avgrense oppgavene. I tillegg ønsker kommuneorganisasjonen at regjeringen må arbeide for en forenkling av anskaffelsesreglene, da både kommuner og leverandører i dag bruker unødig mange ressurser på formalia i en rekke anskaffelsesprosesser. Grunnleggende bidrar denne slags virksomhet ikke til økt konkurranse, men derimot til mer byråkrati, skriver KL til regjeringen. Førebur dansk vegpakke på fire seks mrd Om eit år kjem det offentlege vegkontraktar til ein verdi på mellom fire og seks milliardar kroner ut i marknaden på ein gong. Det er det danske Vejdirektoratet som då kunngjer alle sine fireårige drifts- og vedlikehaldskontraktar for statsvegane på ein gong i ei samla tevling. Allereie no har dei byrja å førebu entreprenørane på det som kjem. Det er von om stordriftsføremoner og nyskaping fordi dei utmanar entreprenørbransjen til på finne smartare løysingar på desse oppgåvene. Noko liknande som dette har ikkje det danske Vejdirektoratet gjort nokon gong tidlegare. Dei kjem til å kunngjøre alle drifts- og vedlikhaldsoppgåvene som gjeld så å seie heile det statlege vegnettet på ein gong. Det gjeld om lag 3800 kilometer statsveg, og kontraktane kjem til å ha ein verdi på mellom fire og seks milliardar danske kroner. Kontrakttida skal vere fire år med ein opsjon for forlenging i to år til. Tevlingsunderlaget er klart nærare komande årsskifte, og kontraktane skal gjelde frå 1. januar 2013, heiter det i meldinga frå direktoratet. I år skal dei ha ei lang rekkje møte og arbeidsseminar me dei interesserte partane. 7

8 Ta i bruk kompetanse Når vegstyresmaktene i Danmark gjer det på denne måten er det fordi dei vonar å skape ein marknad der dei kan ta i bruk den kompetansen og dei prisstrukturane som entreprenørane har. Samstundes ønskjer dei å gjere det mogeleg for entreprenørane å løyse driftsoppgåvene på ein smartare og meir føremålstenleg måte. Dessutan har oppdragsgjevaren tru for at stordriftsføremonar og synergiverknader kan oppnåast, og dei vonar at det òg kan føre til nyskaping og produktutvikling i bransjen. Entreprenørane skal i større gard enn tidlegare få avgjere samansetninga av entreprisane og den konkrete oppgåveløysinga, går det fram av meldinga frå direktoratet. Utanlandske entreprenørar I eit intervju med bladet Licitationen legg Vejdirektoratet ikkje skjul på at det nok ikkje er småverksemdene dei vender seg til med dette opplegget. Men dei er interesserte i entreprenørar som høyrer heime andre stader enn i Danmark. Oppdragsgjevaren ønskjer seg god tevling i marknaden, og går gjerne i dialog med utanlandske entreprenørar som har dei kvalifikasjonane som trengst. Det skal verte mogeleg å kome med bod på einskilde entreprisar, og så skal det kunne leverast bod på særskilte funksjonar for hele vegnettet. Drift og vedlikehald dekkjer alle tenkjelege sider ved vegdrift, som grasklipping, skilting, kloakkarbeid, slitelag med asfalt, striper i vegen, lys osb. Vil ha meir dialog Vejdirektoratet seier i pressemeldinga si at dette opplegget ikkje hadde vore mogeleg utan tett kontakt med entreprenørbransjen. Med det dei no har lagt opp til, ønskjer dei enda tettare kontakt slik at dei kan utvide marknadskunnskapen sin og verte betre til å setje saman kontraktane på ein best mogeleg måte, heiter det. Kriterium for konsesjon Treng ikkje få betaling frå kvar tenestebrukar Berre ein leverandør får betalt av ein annan enn den oppdragsgjevaren som han har kontrakt med, og tek ein viss risiko med oppdraget, er det ein tenestekonsesjon og ikkje ein tenestekontrakt. Det har EU-domstolen slått fast i ei ny avgjerd. Poenget i saka var at betalinga til tenesteytaren kom samla frå eit sentralt kontor som ikkje var oppdraggjevaren, og der grunnsatsane for betalinga for det einskilde oppdraget var tinga fram med ein tredje juridisk person. Saka C-274/09 gjeld skilnaden på ein tenestekontrakt og ein tenestekonsesjon. Det var ein tysk domstol som hadde spurt EU-domstolen i saka. Ein interkommunal samanslutning i Bayern hadde gjort kontrakt med ein tenesteleverandør når det gjeld redningsteneste etter den såkalla konsesjonsmodellen. Dei avgiftene som skal betalast for bruken av redningstenesta, vert bestemde etter tingingar mellom den utvalde tenesteleverandøren og ein tredje part, eit sosialforsikringsorgan. 8

9 Pengane som går til leverandøren, vert dekte av dei avgiftene som vert betalte i samband med den einskilde redningsinnsats, pasienttransportar med lækjar til stades og sjuketransportar elles. Desse går ikkje til leverandøren men til sosialforsikringa. Dei pasientane som er privatforsikra eller utan forsikring, må betale tilsvarande avgift som dei som er obligatorisk forsikra. Gruppa med privatforsikra eller ikkje-forsikra personar utgjer om lag 10 prosent av alle transportane som er med i reknestykket. Ikkje frå oppdragsgjevaren Betalingane kjem frå eit sentralt kontor som er peikt ut av delstatsregjeringa, og dei er rekna utan at det vert teke omsyn til kor mange tenesteoppdrag som leverandøren har gjort. Etter det den tyske domstolen har gjort greie for, tek tenesteleverandøren berre ein avgrensa risiko ved den modellen som vert lagt til grunn for konsesjonen. Eit sentralt poeng er at det ikkje er pengar frå oppdragsgjevaren som kjem til leverandøren, men pengar frå ein tredje part. EU-domstolen meiner at det her gjeld ein konsesjonskontrakt. Det er fleire grunnar for det. For det første får tenesteleverandøren betalt av andre enn den oppdragsgjevaren han gjorde kontrakt med. Samstundes har leverandøren risikoen for verksemda, sjølv om risikoen er svært avgrensa i dette høve. Avgrensa risiko Som døme på den avgrensa risikoen nemner domstolen at brukaravgiftene vert avgjorde ved tingingar med ein tredje aktør og at leverandøren ikkje er garantert full dekning av dei kostnadene som ha får ved å drive verksemda etter dei krav og prinsipp som oppdragsgjevaren har bestemt. Ordninga er til dømes slik at dersom leverandøren går med eit underskot eitt år, skal dette takast opp i tingingane med sosialforsikringa. Leverandøren er med andre ord ikkje viss på at han får dekt inn underskotet. Etterspurnaden på redningstenester kan dessutan variere, skriv EU-domstolen. Når EU-domstolen nemner risiko, meiner han den risikoen som kjem av det som går føre seg i marknaden, ikkje slikt som til dømes ei føretaksleiing som ikkje gjer jobben sin. Grunnleggjande er det slik, etter det EU-domstolen skriv, at ved ein tenestekontrakt får leverandøren betalt direkte frå oppdragsgjevaren. Betalinga ved ein tenestekonsesjon kjem frå den retten leverandøren får til å drive tenesta eller dels frå det å drive tenesta, dels som betaling frå oppdragsgjevar. 9