Rekordstraff til Oslo kommune: 42 mill. i gebyr

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 10/2009 Fredag 12. mars 1. Rekordstraff til Oslo kommune: 42 mill. i gebyr 2. Bom for bruk av offentlig-private løsninger 3. Brot på prinsipp og varslingsplikt 4. Årskonferanse, leverandørutvikling og e-faktura 5. Innovasjonsvind i nordiske offentlige innkjøp 6. Modell for vurdering for OPS-risiko 7. Auke i talet på aggressive taparar 8. Svensk plan for hjelpetiltak for anskaffelser Rekordstraff til Oslo kommune: 42 mill. i gebyr Både i beløpets størrelse og i prosent av kontraktverdien troner nå Oslo kommune på toppen av listen over dem som KOFA (Klagenemnda form offentlige anskaffelser) har ønsket å straffe fordi de foretatt en ulovlig direkteanskaffelse. 13, 9 prosent av aktuell kontraktverdi (15 pst. er maks) og 42 millioner kroner er vesentlig høyere enn noen gang tidligere. KOFA begrunner det skyhøye gebyret bl.a. med kommunens ressurser og tilgang til ekspertise om regelverket, at ulovligheten har pågått i årevis, og kommunens bevisste holdning til at ordningen kunne stride både mot loven og reglene om kunngjøringsplikt. KOFA-sak 2009/14 gjelder den såkalte TT-ordningen som Oslo kommune har hatt siden I 1991 gjorde kommunen kontrakt med daværende Oslo taxisentral (nå Oslo Taxi) om transport av funksjonshemmede personer. Begge parter har kunnet si opp avtalen med tolv måneders varsel. Da kontrakten ble inngått var Oslo taxisentral den eneste på drosjemarkedet, men etter 1998 endret det seg. Flere operatører kom til i markedet. I 2005 gav byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester beskjed til den etaten som administrerte TT-ordningen om å konkurranseutsette alle transportkontraktene for TTordningen. To år senere var konkurransegrunnlaget klart, men da vedtok bystyret å utsette anbudskonkurransen. Unndratt konkurranse Klagenemnda konstaterer at Oslo kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å forsømme oppsigelse av transportoppdragene, med den virkning at tjenestene ble unndratt konkurranse. Dessuten peker nemnda på at avtalen kan sees på som en rammeavtale inngått med en leverandør, der hver bestilling fra brukernes side

2 kan anses som avrop. Det betyr at hvert av disse avropene fra den tid plikten til å si op avtalen inntrådte, er for ulovlig direktekjøp å regne. I sine vurderinger må KOFA ta hensyn til at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakten er inngått. I TT-saken betyr det at det kan ilegges gebyr fra 24. juni 2007 og fram til forhåndsvarselet for gebyrileggelse, 9. februar i år. I tillegg fikk nemnda først anledning til å ilegge gebyr fra 1. januar Klagenemnda fremholder at kommunen i flere år har vært kjent med betenkeligheter ved ikke å konkurranseutsette transporttjenestene i TT-ordningen. Kommunens valg om ikke å konkurranseutsette da man i 2007 la til side et ferdig konkurransegrunnlag, er, heter det, fra dette tidspunkt gjort mer eller mindre bevisst. Det foreligger enten forsett eller bevisst grov uaktsomhet, konstaterer nemnda, og gir begrunnelse for hvorfor det bør ilegges gebyr: 300 mill. på 2 1/2 år - Kontrakten med Oslo Taxi AS er forlenget over et stort antall år, uten at det er tatt hensyn til at det kom flere potensielle leverandører i markedet, også senere enn 1. januar 2007, da loven 7b om overtredelsesgebyr trådte i kraft. Anskaffelsen har hatt et betydelig økonomisk omfang, fra juni 2007 til desember 2009, over 300 millioner kroner. Dersom disse tjenestene hadde vært konkurranseutsatt, slik loven 5 krever, kunne besparelsene ha vært betydelige. Til det kommer at de forhold innklagede påberoper seg for sin handlemåte, må sies å ha vært både forutsigbare og selvforskyldte. KOFA fremholder at det å bli tildelt kontrakter av slikt omfang utvilsomt har gitt Oslo Taxi AS et konkurransefortrinn i forhold til de nye aktørene som er kommet inn i markedet siden Slik direkte tildeling av kontrakter hindrer optimal bruk av samfunnets økonomiske midler, som er et av hovedhensynene bak reglene om offentlige anskaffelser, jf. loven 1. Bom for bruk av offentlig-private løsninger Operative forhold har vært tilfredsstillende tatt vare på, samtidig som det ble identifisert bedre kontroll og styring med kostnadene og økt fleksibilitet. Slik konkluderer Forsvarets egen evaluering av bruken av ulike former for offentligprivate løsninger. Likevel er det senere blitt lagt vekt på å prioritere effektivisering internt i Forsvarets militære organisasjon, der det er mulig og hensiktsmessig, fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Totaløkonomi, ikke bare bedriftsmessige innsparinger skal legges til grunn, heter det. Opplysningene er hentet fra Forsvarsdepartementets rapport om gjennomføringen av moderniseringen av Forsvaret Gjennomføringen av St.prp. nr. 42 ( ) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden En samlet vurdering Her heter det bl.a.: - For å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomhet og reelle kostnadsreduksjoner la man i St.prp. nr. 42 opp til at Forsvaret skulle benytte ulike former for offentlig-private løsninger (bortsetting, partnering og offentlig-privat samarbeid) der dette var hensiktsmessig. Dette skulle blant annet nyttes i den videre Side 2

3 utviklingen av FLO. Senere i perioden gjennomgikk regjeringen Forsvarets bruk av bortsetting som virkemiddel og hvorvidt disse er totaløkonomiske i et lengre tidsperspektiv, jf. Innst. S. nr 30 ( ) til St.prp. nr. 78 ( ). Dette var en del i oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen som anførte at det ville foretas en gjennomgang av erfaringene fra nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandel. FLO er en forkortelse for Forsvarets logistikkorganisasjon. Egen evaluering i Forsvaret Som ledd i denne gjennomgangen ble det gjennomført en egen evaluering i Forsvaret av gjennomførte bortsettingsprosjekter. For alle prosjektene enten de resulterte i interne effektiviseringer eller i bortsetting konkluderte Forsvarets evaluering med at operative forhold hadde vært tilfredsstillende tatt vare på, samtidig som det ble identifisert bedre kontroll og styring med kostnadene og økt fleksibilitet. Og: - Likevel var det samlet sett vanskelig å si noe entydig om i hvilken grad de valgte løsningene faktisk var de totaløkonomisk beste i et lengre tidsperspektiv. Det var videre vanskelig å si i hvilken grad de gjennomførte prosessene kvalitativt hadde støttet opp under fornyingen av Forsvaret gjennom økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernefunksjoner og reelle kostnadsreduksjoner, står det i rapporten fra Forsvarsdepartementet.. Også samfunnsøkonomiske forhold Det har på bakgrunn av det som beskrives i rapporten, blitt lagt vekt på å prioritere effektivisering internt i Forsvarets militære organisasjon, der det er mulig og hensiktsmessig, fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. I vurderingen av hva som er formålstjenlige moderniseringstiltak, skal totaløkonomiske forhold legges til grunn, ikke bare bedriftsøkonomiske innsparinger. Beslutninger om iverksetting av utvidet næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter skal baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, også samfunnsøkonomiske. Det forutsettes at valgte løsninger alltid skal være fordelaktige for forsvarssektoren, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et levetidsperspektiv. Brot på prinsipp og varslingsplikt Dersom ein oppdragsgjevar gjer endringar i tevlingsunderlaget før fristen for tilbod går ut, skal alle som har fått tevlingsunderlaget varslast så snøgt råd er. Denne varslingsplikta vart ikkje følgd, og KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) fann at dette var eit brot på reglane for offentlege innkjøp. Og kommunen bomma ein gong til: Under tilbodsevalueringa vart eit av dei grunnleggjande prinsippa ikkje følgt. Saka (KOFA-sak 2009/146) gjaldt Akershus-kommunen Aurskog Høland som skulle byggje om ein skole. Ei open tilbodstevling vart skipa til, og lågaste pris skulle vere tildelingskriteriet. Kontraktverdien var 41 millionar kroner. Side 3

4 Før fristen for tilbodslevering gjekk ut, vart oppdragsgjevaren kontakta av ein mogeleg tilbydar. Han spurde og fekk ja frå kommunen på han berre trengte å gje pris på hovudarbeidet som var knytt til rigg og drift -kostnadene. Opphavleg var kravet frå oppdragsgjevaren at det skulle gjevast pris for både hovud- og opsjonsarbeidet. Det er ikkje høve til å gje tilbod på delar av entreprisen, stod det i tevlingsunderlaget. Etter det klagenemnda skriv er det lovleg å endre, rette eller leggje til i tevlingsunderlaget før tilbodsfristen er ute. Endringane må då ikkje vere vesentlege. Lovleg endring Samstundes er det slik at dersom det vert gjort lovlege endringar i tevlingsunderlaget, skal desse så snøgt som råd er, varslast til alle som har motteke tevlingsunderlaget. Det gjorde ikkje Aurskog Høland i dette tilfellet, og sjølv om KOFA meiner at endringane var lovlege, svikta oppdragsgjevaren varslingsplikta si. Det er bort på reglane. Og det kom eit regelbrot til. Han som klaga kommunen inn for nemnda, hevda at det ikkje er høve for oppdragsgjevaren å halde opsjonsarbeidet utanfor i vurderinga av tilboda fordi det opphavleg vart kravd eit samla pristilbod på rigg og drift -kostnadene. Då, heiter det, er det ikkje mogeleg for oppdragsgjevaren å vite kor stor del av den samla kostnaden som gjeld hovudarbeidet. Ulovleg endring Til sette skriv klagenemnda at det er den innkjøpsfaglege vurderinga til oppdragsgjevaren som avgjer prissettinga. KOFA kan berre overprøve denne vurderinga dersom det er grunn til å meine at det er lagt feil faktum til grunn eller dersom vurderinga er usakleg, sterkt urimeleg eller vilkårleg. I denne saka tek KOFA fram eit av dei grunnleggjande prinsippa, nemleg at dei som er med i ei tevling, skal vere kjende med spelereglane og kunne gjere rekning med at desse vert følgde gjennom heile tevlinga. Spelereglane skal vere førutseielege, og oppdragsgjevaren skal ha gjort greie for desse i tevlingsunderlaget. I denne saka vart det kravd eit samla pristilbod, og når oppdragsgjevaren i si evaluering justerer prisen i eit tilbod ved å trekkje frå ein sum frå den opphavlege prisen, er dette i strid med tevlingsunderlaget, skriv KOFA. Såleis er dette eit regelbrot fordi det er i strid med prinsippet om førutseielege spelereglar. Årskonferanse, leverandørutvikling og e-faktura Dato for 2010-utgaven av årskonferansen for offentlige innkjøpere er nå fastlagt sørg for å merke den av i kalenderen! Og det er mer på konferansefronten: Om e-faktura, og kick-off for leverandørutviklingsprogrammet til NHO og KS. Ute i Europa ellers gjennomfører EU et roadshow for å fremme miljøkrav i offentlige anskaffelser. Bergen registrerer økt kunngjøringsaktivitet på doffin, en av Sveriges største innkjøpere skal la eksterne sjekke om innkjøpene holder mål, og i England kan nå den enkelte innkjøper teste om sin egen kompetanse er på høyden. Side 4

5 Notér datoen for Årskonferansen 2010! Årskonferansen for offentlige anskaffelser blir den 3. november på Radisson Blue Skandinavia Hotel - Holbergs plass i Oslo, melder Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Det blir tredje året som Difi arrangerer en storsamling for virksomhetsledere og innkjøpere. Takket være mange gode innspill fra fjorårets konferanse har arrangøren nå et meget godt utgangspunkt for å arrangere et meget interessant og variert program som forøvrig er under utarbeidelse, heter det. Konferanse om e-faktura Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inviterer til konferanse om elektronisk faktura med standard format som vil være obligatorisk for leveranser til statlig og trolig også kommunal sektor fra 1.juli Konferansens målgruppe er primært alle som arbeider innenfor innkjøp og fakturering i offentlig og privat sektor, samt ERP leverandører. Konferansen finner sted 29. april 2010 på Radisson Blue Plaza Hotel i Oslo. Mer info finner du her Kick off - Nasjonalt program for leverandørutvikling Tirsdag 23. mars er det offisiell start kick-off for det femårige nasjonale programmet for leverandørutvikling. NHO og KS er hovedaktørene bak programmet. Og de to ønsker deg velkommen til å ta del i markeringen for programmets oppstart. Her vil du bl.a. få informasjon om betydningen av gode offentlige innkjøp og praktiske eksempler på hvordan dette kan gjøres. Stedet for arrangementet er NHO konferansesenter, Næringslivets hus, Middelthuns gate 27, og tidspunktet: Tirsdag 23. mars kl Påmelding innen 15. mars til nina.ellingsen@nho.no. Ingen deltageravgift. Bergen med jevn økning i kunngjøringer på Doffin I løpet av de fire siste årene har Bergen kommune hatt en positiv trend når det gjelder antall kunngjøringer i Doffin. I 2006 var antallet 135, mens det i 2009 var hele 264. Dette kan, skriver kommunen på sitt nettsted, tyde på at mange enheter har fått større fokus på konkurranse i sine anskaffelser. Det er spesielt utlysningene på anskaffelser over kr, samt EØS-utlysningene over kr som har økt. Konferanse om grønne innkjøp i 20 land I løpet av ¾ år skal EU gjennomføre konferanser i 20 land for å fremme broken av grønne innkjøp. Roadshow et bærer navnet Green public procurement (GPP) - Lead the change. Poenget er å bringe sammen personer og virksomheter som spiller en rolle når det gjelder utvikling og gjennomføring av miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Ingen nordiske land står på konferanseplanen. Vil sjekke om anskaffelsene holder mål Holder Stockholms läns landstings anskaffelser mål juridisk og bidrar de til effektive forretninger? Det spørsmålet ønsker nå landstinget (fylkeskommunen) nå å få svar på, og derfor lar landstingets revisorer en ekstern aktør gjennomgå utvalgte anskaffelser, fremgår det av en pressemelding. Landstinget er en av Sveriges største offentlige innkjøpere, og det bor om lag to millioner mennesker innenfor landstingets grenser. Side 5

6 Selvsjekk av kompetansenivå Kontoret for offentlig handel (Office of Government Commerce) i den britiske regjeringen er ute med et nytt tiltak i arbeidet med å forbedre kvaliteten på de offentlige innkjøpene. Denne gangen lanseres et nettbasert tilbud, der den enkelte kan sjekke om han eller hun holder mål når det gjelder kompetanse. Man kan i tillegg få hjelp gjennom dette nettilbudet dersom man skulle ønske å legge til rette for karriereplanlegging og ytterligere kompetanseheving på egne vegne. Innovasjonsvind i nordiske offentlige innkjøp I tillegg til EU-kommisjonens vedvarende trykk blåser det for tiden en innovasjonsvind i de offentlige innkjøpsmiljøene i Norge og Sverige samtidig. I Sverige er det satt i gang en utredning for å finne ut og teste ut såkalte innovasjonsanskaffelser, og i Norge er det i ferd med å bli bygget opp et femårig program med samme mål for øyet. Mye dreier seg om å bruke den makten det offentlige har i egenskap av stor kjøper av varer og tjenester, til å styrke konkurransekraften i det respektive lands næringsliv. Beslutningen om å sette i gang en utredning om innovasjonsanskaffelser, ble tatt av den svenske regjeringen kort tid før sist årsskifte. For tiden holder den oppnevnte utredaren, Hans Jeppson, på å knytte til seg ulike eksperter og interesseorganisasjoner. Det er Näringsdepartementet som er oppdragsgiveren, og resultatet av arbeidet skal leveres innen utgangen av august i år. Dette skjer på samme tid som NHO, KS mfl. er i ferd med å få på plass et femårig leverandørutviklingsprogram der innovasjon står sentralt. Hovedmålet er å fremme forståelse for nyskaping i offentlige anskaffelser, og å øke gjennomføringen av slike. Blant programmets mål er å få i gang minst 40 pilotprosjekter i det offentlige innen det avsluttes i En lang rekke store aktører innenfor offentlige anskaffelser har allerede meldt seg som støttespillere. Budsjettet for programmet ligger mellom tre og fire millioner kroner årlig. Styrket konkurransekraft Også EU-kommisjonen virker som en pådriver for å benytte offentlige anskaffelser til å fremme innovasjon. Her tenker man først og fremst på å styrke konkurransekraften til det europeiske næringsliv sammenliknet med tilsvarende i USA og Asia. I de to sistnevnte områdene satses det vesentlig sterkere på forskning og utvikling enn generelt i Europa. Ifølge mandatet skal den svenske utredningen ta rede på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for innovasjonsanskaffelser, i tillegg til forslag til tiltak som kan øke bruken av denne typen anskaffelser. Produktområder som energi, helse og omsorg sammen med infrastruktur er spesielt ønsket når det gjelder innovasjonsanskaffelser, og det er anledning for utredningen å utpeke mulige pilotvirksomheter, dvs., offentlige virksomheter som kan teste ut bruken av slike anskaffelser. Hvor mange og hvilke er det opp til utredningen å foreslå. Side 6

7 Regelunntak I den norske forskriften til loven om offentlige anskaffelser står det om ulike unntak fra regleverket, og ett av disse er:.. forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet,... I svensk lovgivning fins et liknende unntak. I utredningsmandatet pekes det også på bruk av konkurransepreget dialog, som den svenske regjeringen for tiden forbereder tatt i bruk etter regelverket i vårt naboland i øst. Hos oss har denne metoden vært tillatt helt siden dagens lovgivning trådte i kraft. Utredningen tar ikke tomhendt fatt på arbeidet. Det finnes flere rapporter om hvorledes offentlige anskaffelser kan bidra til økt innovasjon fra så vel Nutek (nå: Tillväxtverket) som Vinnova (statlig virksomhet med fremme av innovasjoner som hovedfokus). Sistnevnte innledet dessuten i 2008 et pilotprogram for å studere varianter av innovasjonsanskaffelser. Modell for vurdering for OPS-risiko En modell i seks steg for vurdering av risiko ved bruk av OPS (Offentlig-privat samarbeid) er nå lansert. Det er Sveriges Kommuner och Landsting) som står bak modellen, som finnes i en nylig fremlagt rapport. Grunnprinsippet er at den som best til å bære risiko, skal gjøre det. Samtidig skal risiko og mulighet henge sammen, heter det, og det innebærer at den av partene som tar risiko skal også ha eller gis de beste forutsetningene for å håndtere den. Det er Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), som er søsterorganisasjon til KS, som står bak rapporten. Formålet med rapporten er å introdusere for kommuner og landsting (fylkeskommuner) risiko og risikohåndtering knyttet til ulike samhandlingsformer mellom offentlige oppdragsgivere og private leverandører. Det er særskilt OPS (offentlig-privat samarbeid) SKL har i tankene. Et OPS-prosjekt varer ofte gjennom hele byggets livsløp, og det er mange ulike typer risiko å ta hensyn til. Det kan være risiko knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet, eller til forhold som ligger i selve prosjektet eller i anlegget uansett gjennomførings- og finansieringsform. I rapporten rettes søkelyset spesielt mot tre risikogrupper som er spesielt knyttet til OPS: Den relativt begrensede erfaringen man ahr, de komplekse tjenestene som skal anskaffes i en totalløsning og dessuten beskrives med funksjonskrav, og de lange avtaleperiodene. I ethvert prosjekt fins det risiko, enten det er å bygge skoler, sykehus, motorvei eller et bo-område, og uaktet gjennomførings- eller finansieringsform. Prosjektrisiko kan diskuteres, heter det i rapporten, ut fra tre dimensjoner: Tid, budsjett/kostnader og kvalitet. Modell for risikovurdering SKL-rapporten inneholder en anbefaling i seks steg som en modell for systematisk arbeide med risiko dersom man velger en OPS-løsning: Side 7

8 Identifisering av aktuelle prosesser og aktiviteter. Det innebærer å beskrive prosjektets faser mer detaljert, som for eksempel planlegging, utforming, bygging, finansiering osv. Neste steg er å identifisere risiko knyttet til prosjektet og til løsningsvalgene. Det kan f.eks foregå gjennom en risiko-workshop der berørte parter sammen med nødvendig kompetanse deltar. Steg nr. 3 er da en vurdering av de enkelte risikoelementene ut fra sannsynlighet og konsekvenser. Deretter er tiden kommet til pengene, nemlig i den grad det er mulig å vurdere risikoen i penger. Dermed kan det gjøres en kalkyle som viser om det er mest kostnadseffektivt at man selv bærer en viss risiko eller lar noen annen ta den. Da er tiden kommet til konkurransegrunnlaget, der finansiering og risikoplassering beskrives inn i den totalløsningen man ønsker eventuelle leverandører skal komme med tilbud på. Leverandørene utformer således en finansieringsløsning som baserer seg på den risikofordeling som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Etter at kontrakt er gjort, gjenstår det løpende risikoarbeidet. Det dreier seg om for eksempel år med håndtering og overvåking av risikoutviklingen. Siktemålet er å redusere gjenværende risiko. Rapporten kan du finne her Auke i talet på aggressive taparar Innkjøparar i det offentlege Danmark har i det siste sett ei meir aggressiv line får tilbydarar som ikkje har fått kontrakt. Særleg har det vore ein auke i kravet om innsyn i dokumenta, og oftast er det prisane til dei andre i tevlinga, som er målet. Utviklinga har førd til at foreininga til dei offentlege innkjøparane, IKA, har tatt opp tilhøva. I staden for ei konfronterande line oppmodar dei til god dialog. På årskonferansen til IKA-foreininga for danske offentlege innkjøparar for ei tid sidan var den gode dialogen eit hovudtema. Bakgrunnen er at foreininga har fått rapportar om at tilbydarar som ikkje har fått kontrakt, i det siste har klaga meir aggressivt enn før og i aukande grad kravd innsyn i dokumenta. Ofte er det utan grunn, det tek tid og det kostar skatteborgarane pengar, slik IKA ser det. I mange år har det vore god praksis for at dei tilbydarane som ikkje vinn, tek kontakt med den kommunen eller regionane som dei fekk avslag frå. IKA meiner at alle dei offentlege oppdragsgjevarane som har fått ein slik førespurnad, velviljug tilbaud ein gjennomgang av tilbodet frå tilbydaren. Ofte har det gått for seg munnleg, men IKA har inntrykk av at begge partar har hatt føremoner av ein slik aktiv kommunikasjon. Tilbydaren har, heiter det på nettstaden til IKA, fått ein detaljert og dokumentert gjennomgang av vurderinga av tilbodet, medan oppdragsgjevaren på ein effektiv måte har gjort det mogeleg med ein fornuftig bruk av offentlege midlar. Side 8

9 Konfronterande line - Dessverre vel no fleire og fleire tilbydarar som ikkje har fått kontrakt, ei meir konfronterande line i kontakten med den offentlege oppdragsgjevaren. Vi høyrer stendig oftare at eit avslag i ein innkjøpsprosess vert møtt med trugsmål om prisauke på andre samarbeidsområde, om innlevering av klage, krav om innsyn og i nokre høve freistnad på å undergrave dei kontraktane som nyleg er gjorde, seier formannen for IKA, Tom Wienke. Det er særlig krav om auka innsyn i dokumenta det går på: - Det er sjølvsagt heilt i orden, held Wienke fram, men ofte sit vi att med det inntrykket at det berre er prisane til dei andre som var med i tevlinga, dei ønskjer å få greie på. Når medtevlarane får vite det, så kjem dei òg med krav om innsyn. Resultatet av ein slik prosess i tillegg til den store tidsbruken hos oppdragsgjevaren, at pristevlinga i marknaden i verste fall kan verte skadelidande, og at prisane ved komande tilbodstevlingar kjem til å finnast innanfor eit svært lite rom. Dialog først IKA ønskjer ikkje at ein tilbodsgjevar skal la vere å klage dersom han meiner at den offentlege oppdragsgjevaren har gjort noko gale: - Men vil oppmodar gjerne alle tilbodsgjevarar om å byrje med ein direkte dialog, seier IKA-formannen. Oftast er det jo ein god og veldokumentert forklaring på avgjerda som oppdragsgjevaren har gjort,. I dialogen er det òg mogeleg å vurdere om det ein tilbodsgjevar meiner er ein feil i prosessen, er slik at det ville ha gjeve eit anna resultat dersom feilen ikkje vart gjord. Svensk plan for hjelpetiltak for anskaffelser En helelektronisk anskaffelsesprosess, korrekte direkteanskaffelser og rammeavtaleavrop og anskaffelsens strategiske betydning sett ut fra et ledelsessynspunkt. Dette oppsummerer hva den svenske produksjonen av verktøy, veiledninger og andre virkemidler skal omfatte i Det er Kammarkollegiet som skal få fram, hjelp og støtte, og det er områdene helse og omsorg i tillegg til bygg og anlegg som er prioritert. Dessuten er det små og mellomstore virksomheter som er målgruppene. Kammarkollegiet er en statlig forvaltningsmyndighet med en rekke oppgaver å ta vare på, blant disse på inngå og forvalte statlige IKT-avtaler. I tillegg har myndigheten ansvaret for å støtte utviklingen av elektroniske innkjøpsprosesser. I fjor fikk Kammarkollegiet dessuten et noe bredere mandat når det gjelder å yte støtte og hjelp for offentlige anskaffelser. Det omfatter hele offentlig sektor, og går ut over elektronisk innkjøp og kjøp av IKT-produkter. Det fremgår av tildelingsbrevet fra regjeringen for 2010 at arbeidet med å utvikle verktøy, metoder osv. skal sikte mot å forenkle anskaffelsesprosessen, og det er kompetanse, kvalitet, innovasjon, små og mellomstore virksomheter og bærekraftig utvikling, som er stikkord for prioriteringene. Kammarkollegiet skal særlig se hen til de Side 9

10 behov som måtte finnes for anskaffelsesstøtte innenfor bygg og anlegg, heter det, og fristen for å komme opp med tiltak er utgangen av november i år. Utviklingsarbeid Også et par andre mer langsiktige utviklingsarbeider er i gang. Det ene oppdraget er å lage en veiledning for anskaffelser innenfor helse og omsorg. Her skal det gis konkrete forslag til formuleringer av krav og vilkår, og ifølge planen skal arbeidets første del avsluttes i disse dager. Kravspesifikasjoner for primærhelsetjenesten skal prioriteres og rapporteres senest 1. september i år. Svenskene har en egen lov som gjelder anskaffelse av leverandører som skal være med i et valgfrihetssystem, det vil si hva vi kaller fritt valg, fortrinnsvis innenfor helse og omsorg. Kammarkollegiet fikk i 2008 ansvaret for å etablere og drifte en database for kunngjøring av slike anskaffelser. Første fase i arbeidet skal være klart i løpet av inneværende måned, mens man medio august skal rapportere om bruken av denne databasen. Innholdet i basen skal være offentlig og tilgjengelig uten avgifter, heter det. Det gode innkjøp På bakgrunn av årets tildelingsbrev har Kammarkollegiet oppsummert sitt oppdrag under visse hovedrubrikker, der det overgripende er det gode innkjøp. Et sentralt perspektiv er innkjøpets strategiske betydning sett ut fra et ledelsessynspunkt. Det skal gjøres letter for leverandører å levere tilbud, og de konkrete kjøpene skal bli mer effektive. I tillegg kommer korrekte innkjøp som for Kammarkollegiet i denne sammenheng gjelder direktekjøp og avrop på rammeavtaler. For å bidra til best mulig spredning av verktøy og virkemiddel har de som steller med anskaffelsesstøtte i Kammarkollegiet lansert et eget nettsted, upphandlingsstod.se. Meningen er at dette skal være et sted der alle kan finne alle de tiltakene som Kammarkollegiet kan tilby, som en førstelinjetjeneste. Side 10