Snart innspurt for sentrale innkjøpssaker

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 31/2010 Fredag 17. september 1. Snart innspurt for sentrale innkjøpssaker 2. Presiserer grenseoppgang for avklaringer 3. Konferanser, øko-innkjøp og sosiale hensyn 4. Ikkje alle innkjøpsråd er gode 5. Kan gi besparelser og økt konkurranse 6. Klager på dårlig OPS-framdrift 7. Svensk krav om tariffavtale ved kontrakter 8. Opp med tevlingsutsetjing, ikkje skattane Snart innspurt for sentrale innkjøpssaker Om få uker begynner innspurten i arbeidet med å forberede viktige elementer i hverdagen for alle offentlige innkjøpere og deres leverandører: Hva blir KOFAs (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fremtidige rolle, hvilke straffereaksjoner skal møte dem som foretar ulovlige direkteanskaffelser og hvor skal sosial dumping -reglene se ut? Høringsfristen for disse løper ut med ti dagers mellomrom i slutten av september, og både KOFA og sosial dumping er stikkord for forventet strid. Allerede mandag 20. september går høringsfristen ut for dem som ønsker å mene noe om forslagene fra håndhevingsutvalget (NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser). Utvalget, som ble ledet av professor Fredrik Sejersted, avgav sin innstilling før sommeren. Her er det forslag som gjelder innfasing i norsk lovgivning av EU-direktivet om håndhevelse av reglene for offentlige anskaffelser. I tillegg foreslås grep som vil avgjøre hva slags organ KOFA skal være i fremtiden. Håndheving av regelverket Våre nordiske naboer har allerede innført håndhevingsdirektivet i sin nasjonale lovgivning. Det betyr at ulovlige anskaffelser kan avstedkomme at en kontrakt kan erklæres for å være uten virkning, eventuelt at straffegebyr kan ilegges oppdragsgiveren bak anskaffelsen. Også andre alvorlig brudd på regelverket, kan medføre denne typen straff. I de øvrige nordiske landene har innføringen av straffetiltakene ikke budt på særlig debatt, heller ikke her hjemme, med unntak av ett forhold: Hvem skal ha rett til å råde over bruken av straffereaksjonene? Det store stridsspørsmålet er om det er KOFA som fremdeles skal ha anledning til å ilegge overtredelsesgebyr, slik de har i dag. Et mindretall, med NHO og Leverandørforeningen for helsesektoren i spissen, ønsker ikke at KOFA skal miste denne retten, og på politisk hold har det allerede ytret seg røster til fordel for samme. Flertallet 1

2 i håndhevingsutvalget går inn for at domstolene skal ha denne retten. Allerede da KOFA fikk anledning til å ilegge overtredelsesgebyr var det en diskusjon om klagenemnda både kunne være rådgivende og samtidig en form for dømmende instans. Mot sosial dumping Ti dager senere løper høringsfristen ut for regjeringens forslag til endringer i forskriften for lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. På grunn av at EFTAs overvåkingsorgan hadde problemer med formuleringene i gjeldende forskrift, har regjeringen valgt å endre den på flere punkter. Forskriften betraktes som en viktig del av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Regjeringen mener at den offentlige sektoren har et særlig ansvar for å motvirke sosial dumping og ikke medvirke til utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. Dette ansvaret, heter det, oppfylles blant annet ved å sikre at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtalene. Også her har NHO vært på banen, denne gang i spann med bl.a. HSH. Arbeidsgiverorganisasjonene har reist kritikk mot forskriften, og HSH har dessuten flagget at de heller ikke er tilfredse med formuleringene i forslaget til revidert forskrift. Mens håndhevingsutvalgets innstilling er en sak for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet alene i denne omgang, er sosial dumping -forskriften felles med Arbeidsdepartementet. Presiserer grenseoppgang for avklaringer Det er ikke åpenbart at det i en åpen anbudskonkurranse alltid er slik at det kan innhentes nærmere opplysninger for å få avklart uklarheter eller ufullstendigheter. I en fersk avgjørelse setter KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) forskriftens bestemmelser om henholdsvis avvisning og avklaringsmuligheter opp mot hverandre og gir en tolkning av hva de to samlet sett innebærer. I KOFA-sak 2010/200 fremgår det at tilbyderne i en åpen anbudskonkurranse i regi av Lindås kommune skulle oppgi sine timepriser inkl. moms i et prisskjema. Konkurransen gjaldt inntil fem rammeavtaler for tjenester fra arkitekter og rådgivende ingeniører. Klageren mente at den valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av uklarheter i tilbudet. Klagenemnda kunne imidlertid ikke se at det forelå slike uklarheter. Dels fremgikk det av skjemaet at prisene skulle være inkl. moms, dels arv det heller ingen andre forhold ved tilbyderens opplysninger som skulle gi grunn for å måtte avklare om prisene var med eller uten moms, heter det. Rett nok var tilbyderens timepriser lavere enn de øvriges, men ikke påfallende, slik nemnda ser det. Dessuten er en valgt leverandør avtaleforpliktet til å levere til de oppgitte prisene i tilbudet, og var i denne saken ikke i posisjon til å påberope seg at de ved en feil hadde oppgitt priser uten moms all den tid dette utvetydig fremkommer av tilbudet. Ikke avvisningsgrunn På dette grunnlagt avviste KOFA påstanden om at den valgte leverandøren skulle vært avvist. Derimot fikk klageren medhold i sin andre påstand, nemlig at oppdragsgiveren 2

3 hadde brutt forhandlingsforbudet. Kommunen hadde nemlig bedt den valgte leverandøren presisere om prisene hans var med eller uten moms. Etter klagenemndas oppfatning var det etter regelverket ikke behov for en slik avklaring i denne saken, og da innebærer kommunens forespørsel til leverandøren brudd på forhandlingsforbudet ved åpne anbudskonkurranser. Etter forskriften skal et tilbud avvises dersom det på grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene ( 20-13, første ledd bokstav f). Avvisningsplikten avgrenses av en annen bestemmelse i forskriften, nemlig: oppdragsgiver kan innhente nærmere opplysninger hos leverandørene for å få klarlagt uklarheter og ufullstendigheter i tilbudene. Avklaring skal unnlates dersom uklarhetene og ufullstendighetene er slike at tilbudene skal avvises i henhold til (avvisning på grunn av forbehold ved tilbudet). Sammenheng mellom bestemmelser Med Lindås-saken som utgangspunkt, skisserer dermed nemnda sammenhengen mellom de to bestemmelsene. På den ene siden har en oppdragsgiver anledning til å innhente nærmere opplysninger for å avklare uklarheter og ufullstendigheter i tilbudene. Men, på den annen side gjelder ikke den anledningen dersom de aktuelle uklarhetene og ufullstendighetene kan medføre tvil om hvordan tilbudene skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene. Kort nytt om offentlige innkjøp Konferanser, øko-innkjøp og sosiale hensyn Viktige konferanser i november for alle som gjør innkjøp, fire fylker satser på innkjøp av økologiske grønnsaker, og Stavanger kommune med pilotprosjekt for leverandørutvikling. I årene framover er det flere store forsvarsanskaffelser i vente, og ønsket er å stimulere de mindre bedriftene til å delta i dette markedet. Til neste år kommer et verktøy som skal hjelpe bl.a. offentlige innkjøpere til å ta sosiale hensyn, og i Danmark er kommunaldirektørene oppgitte over alt administrativt bry som følger med konkurranseutsetting. Smartere innkjøp gir bedre bygg 2. november 2010 Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) inviterer til byggkonferanse om anskaffelser innenfor bygg, anlegg og eiendom. Her får du informasjon som gjør deg bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og følge opp offentlige anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendomsforvaltning. Konferansen foregår i Oslo 2. november. For program og påmelding, se her. Årets anskaffelseskonferanse 3. november Nå er påmelding åpnet for konferansen "Anskaffelsesfaget som virkemiddel i møte med fremtidens utfordringer" i regi av Difi 3. november i Oslo. Offentlig sektor står ovenfor betydelige utfordringer i de kommende år. Utfordringene må løses med begrensede ressurser. Det offentlige må derfor opptre som en profesjonell innkjøper og sørge for at man får mest mulig igjen for fellesskapets penger. Effektive offentlige innkjøp kan 3

4 frigjøre ressurser som kan brukes til både fornying og økt velferd. For program og påmelding, se her. Foregangsfylke for økologisk grønnsakproduksjon Flere fylker setter nå inn en ekstra innsats for å øke det økologiske grønnsaksarealet. Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold har som mål å produsere økologiske kvalitetsgrønnsaker på 15 prosent av grønnsakarealet i fylkene innen I 2010 har fylkene prioritert å ha mest oppmerksomhet på offentlige innkjøp av økologiske grønnsaker. Vestfold, Buskerud og Telemark samarbeider om felles innkjøpsavtaler for det offentlige. Regjeringens mål er at 15 prosent av matproduksjonen og forbruket skal være økologisk i Dialogkonferanse for leverandører Stavanger kommune inviterer i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling til dialogkonferanse i Stavanger 26. oktober Kommunen planlegger å gjennomføre anskaffelse av system for mottak av driftsmeldinger og alarmer, som skal inngå som et pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Formålet med konferansen er å etablere tidlig dialog med markedet for dermed å oppnå en vellykket anskaffelse. Målet med prosessen er å få frem alternative løsninger som skal bidra til energibesparelser og mer effektiv drift av kommunen. Store forsvarsanskaffelser i vente I de kommende år vil det bli foretatt betydelige forsvarsanskaffelser i tillegg til kjøp av nye kampfly, sa statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet på et leverandørseminar i regi av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, som har 115 medlemsbedrifter. Dette, fremholdt han, vil skape muligheter for å styrke og videreutvikle et bredt industrielt samarbeid med utenlandske leverandører så vel som egen nasjonal industri. Det er viktig at de store bedriftenes suksess og posisjon på det internasjonale forsvarsmarkedet i enda større grad bidrar til å engasjere de små- og mellomstore bedriftene. Samlet mente statssekretæren at dette bør gi et godt grunnlag for videre vekst i norsk forsvarsindustri. Hjelp til å ta sosiale hensyn Et nytt verktøy som kostnadsfritt skal hjelpe næringsliv og offentlig sektor til å ta sosialt ansvar i sin virksomhet lanseres i begynnelsen av Verktøyet kalles CSR-kompasset og dreier seg i første rekke om produksjonsforhold i lavlønnsland. Nordisk ministerråd står for finansieringen av verktøyet, som kommer til å foreligge på alle nordiske språk, melder Miljöstyrningsrådet i Sverige. En endring i svenskenes innkjøpslovgivning i sommer åpner for å ta sosiale hensyn ved offentlige anskaffelser. Skaper mye administrativt bry Å legge offentlige oppgaver ut på anbud skaffer oss en hel masse administrativt bry. Slik svarer to av tre kommunaldirektører i danske kommuner i en rundspørring i regi av ukebrevet A4. Selv om konkurranseutseting også fører til besparelser, kan administrasjonsbryet føre til atb kommunene blir mer tilbakeholdne med å setet oppgaver ut på anbud. Klagesaker, innsyn, tilsyn og kontroll er bare noen av de forhold som gir kommunaldirektørene grå hår i hodet, heter det. Så vel Kommunernes landsforening som Dansk Industri krever forenklede regler. 4

5 Ikkje alle innkjøpsråd er gode Göteborg kommune retta seg ikkje etter det som domstolen bad dei gjere i ei klagesak som gjaldt offentlege innkjøp. Det ser den svenske Justitieombudsmannen mykje alvorleg på, går det fram av ei utgreiing derfrå. Men det syner seg at grunnen til at kommunen ikkje gjorde som domstolen sa, skuldast eit råd frå ein jurist i kommunen. I eit brev til ombodsmannen seier den juridiske eininga seg lei for at eit slikt råd vart gjeve. Kommunen legg seg heilt flat i saka. Våren 2008 bestemde kulturforvaltinga i Göteborg kommune at dei skulle tinge eit monument, og dei inviterte tre kunstnarar til å kome med framlegg til utforming. I samband med denne avgrensa tevlinga vart framgangsmåten klaga inn for länsrätten, fordi klagaren meinte kommunen braut reglane for offentlege innkjøp. Tidleg på hausten 2008 kom svaret frå retten, som ikkje var samd i at tevlinga skulle gjerast om. Følgde ikkje domstolen Svaret frå länsrätten vart klaga inn for neste steget i klagesystemet i Sverige, kammarrätten. Der fekk klagaren medhald, og kommunen fekk pålegg om å gjere om tevlinga. Det gjorde ikkje kommunen, som rett nok klaga avgjerda i kammarrätten innfor øvste nivå i klagesystemet, Regeringsrätten. 18. september 2009 sa Regeringsrätten nei til å drøfte klaga frå kommunen, og då vart det avgjort kommunen måtte gjere tevlinga på nytt. Det var berre det at monumentet sto ferdig og vart synt fram tre veker før avgjerda frå retten kom. Og då fant ikkje kommunen grunn til å byrje med tevlinga ein gong til. Han som vann saka, klaga så kommunen inn for Justitieombudsmannen. Klagemålet gjekk ut på at kommunen hadde synt domstolstross. At styresmakter ikkje respekterer domstolsavgjerder er alvorleg og er i strid mot grunnleggjande krav til korleis offentlege organ skal oppføre seg. Eg er mykje kritisk til det som har funne stad, skriv ombodsmannen i si avgjerd. La seg flat Kommunen på si side har lagt seg flat. Kulturforvaltinga hadde, syner det seg, teke kontakt med ein jurist i den juridiske eininga i kommunen for å få eit råd om kva dei skulle gjere etter at kammarrätten hadde bede dei om å gjere tevlinga på nytt. Rådet var å halde fram med prosessen trass i domstolsavgjerda. Det synte seg at juristen, som ikkje lenger er tilsett i kommunen, gav rådet utan å rådføre seg med meir røynde kollegaer eller sjefar, heter det, og sjølvsagt er det gjeldande meining i den juridiske eininga at ei domstolsavgjerd skal følgjast sjølv om einskilde juristar måtte meine noko anna i saken enn domstolen. Grunngjevinga bak rådet har kommunen ikkje fått tak i, men: - Domstolstross er ikkje til å godta og er ikkje i samsvar med den etikken som set sitt preg på verksemda i den juridiske eininga, heiter det i svaret til Justitieombudsmannen frå kommunen. 5

6 Kan gi besparelser og økt konkurranse Sentraliserte offentlige innkjøp kan være en hensiktmessig motvekt til den betydelige markedsstyrken som enkelte medisinprodusenter har. Det kan gi besparelser og styrket konkurranse i markedene, viser en fersk dansk rapport. Danskenes svar på norske Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS), Amgros, står for 98 prosent av innkjøpene av legemidler til de offentlige sykehusene i Danmark. Det danske, tilnærmede innkjøpsmonopolet har sørget for en besparelse på nær 20 prosent i snitt. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har sett nærmere på konsekvensene av en sentralisering av offentlige innkjøp. Som en del av arbeidet har man sett nærmere på enkelte produktområder, blant disse innkjøp av medisin til de offentlige sykehusene. 98 prosent av disse innkjøpene står Amgros for, et interessentselskap som regionene eier. Selskapet forestår forberedelse og gjennomføring av anskaffelseskonkurranser, i tillegg til at de gjør avtaler med produsenter og parallellimportører. Amgros har tidvis et samarbeid med norske LIS (Legemiddelinnkjøpsamarbeid), som har samme oppbygning og struktur som sine danske kollegaer. Samarbeidet går gjerne på felles innkjøp av ulike medisiner. Det samlede danske markedet for medisinkjøp til menneskebruk er på ca. 16 milliarder kroner, hvorav sykehusmedisin utgjør nær fem milliarder. 19 pst. i besparelser Målt i forhold til de offisielle listeprisene til produsentene, som er de prisene sykehusapotekene gjør innkjøp etter, har Amgros oppnådd gjennomsnittlige rabatter på 19 prosent. Ifølge rapporten fra Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen består besparelsene dels av sparte transaksjonskostnader for det enkelte sykehus og dels prisrabatter. Rabattene i priser kommer av Amgros posisjon som sentral innkjøper, slik at leverandørene får en viss trygghet for salg. Amgros forplikter seg til å kjøpe leverandørens produkt i en bestemt periode. Ved å satse enda mer på fastmengde-tilbud regner Amgros med å kunne oppnå ytterligere besparelser. Bare i begrenset grad avspeiler rabattene besparelser på leverandørens hånd, da bestillinger og leveranser skjer mellom det enkelte sykehus og leverandøren. Det er hensiktsmessig med sentralisering av offentlige innkjøp av medisin, fremholder konkurransemyndighetene i sin rapport. Det gjelder både ut fra hensynet til besparelser, men også for å fremme konkurransen på det danske markedet for medisinprodukter. For eksempel kan sentraliseringen gi muligheter for flere til å slippe inn på det danske markedet. Motvekt mot markedsstyrke På markeder med relativt få tilbydere med en viss markedsstyrke kan sentraliserte innkjøp skape en motvekt i kjøpermakt, som vil kunne dempe de priser som selgerne ellers ville kunne oppnå i kraft av sin markedsstyrke. På medisinområdet er det mange markeder, hvor medisinprodusentene har en betydelig markedsstyrke, heter det. Amgros vurderer løpende nye anskaffelses- og kontraktformer for å skape større konkurranse og dynamikk på det danske markedet. Blant disse er regionale anskaffelser, som vil gi bedre adgang for de små parallellimportører. Regionale løsninger kan også 6

7 avstedkomme anskaffelser og kontrakter fordelt mer over tid, slik at aktørene kan forbli på det danske markedet. Klager på dårlig OPS-framdrift Nå må dere få opp farten! Det er budskapet i et brev fra BUSINESSEUROPE til EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, der den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen klager over den manglende framdriften i Kommisjonens OPS-initiativ (offentlig-privat samarbeid). Bruk av et slikt samarbeid er viktig for å få Europa på fote igjen, heter det, og det etterlyses hurtig og målrettet handling fra Kommisjonens side. BUSINESSEUROPE, der bl.a. NHO er medlem, går helt til topps i EU-kommisjonen med sin utålmodighet gjennom å sende brevet til kommisjonens president, José Manuel Barroso. Tiden er inne, heter det, til å sørge for en skikkelig oppfølging av dette fundamentale makroøkonomiske teamet. Det vises til OPS-høringsnotatet som Kommisjonen publiserte medio november i fjor. Her erkjente Kommisjonen tydelig at det ligger uforløst potensial i offentlig-privat samarbeid, og det ble uttrykt behov for å skape en kultur som gjøre det enklere å etablere ulike former for OPS. Gjenreising av økonomien OPS blir i brevet sett på som et verktøy som kan bidra til gjenreisingen av Europas økonomi, bl.a. gjennom å lette presset på de offentlige finansene. Det er nødvendig å gå til aksjon nå, skriver BUSINESSEUROPE, som peker på innbyggernes og næringslivets forventinger om offentlige tjenester av høy kvalitet i tillegg til de store investeringene som trengs for å drifte og vedlikeholde infrastrukturen og til å utvikle denne infrastrukturen. OPS kan dessuten bidra til å fremme innovasjon til nytte i miljøsammenheng, og at bruk av offentlig-privat samarbeid også kan bidra til økt kvalitet på tjenester og infrastruktur i et lengre perspektiv. I brevet til Barroso understreker BUSINESSEUROPE at de sterkt støtter innholdet i OPShøringsnotatet, og oppfordrer Kommisjonen til å sørge for oppfølging av de fleste varslede tiltakene raskt. Tre tiltak Det er i hovedsak tre tiltak som Kommisjonen satser på, og som BUSINESSEUROPE støtter. Det ene er å sette opp en ekspertgruppe som skal identifisere utfordringer ved og fremme en samarbeidskultur. Selv er euro-nho i gang med å etablere en medlemsforankret, bred plattform med det formål å komme med innspill til Kommisjonen på en lang rekke områder relatert til offentlig-privat samarbeid i en eller annen form. Vi er klare, konstaterer BUSINESSEUROPE. Et annet tiltak er å bidra til etablering av en arena der offentlige og private interesser knyttet til tjenester og infrastruktur kan møtes, oppbygging av nødvendig kapasitet i det enkelte medlemsland og bedre utnyttelse av eksisterende finansieringsmuligheter, så som strukturfondene. BUSINESSEUROPE fremholder dessuten betydningen av Kommisjonens forslag om tiltak som kan stimulere offentlig-privat samarbeid ved å utvikle nye verktøy, fremme 7

8 pilotprosjekter og støtte organiseringen av langsiktige markeder for finansiering av infrastrukturtiltak. Svensk krav om tariffavtale ved kontrakter I en rapport fra Landsorganisasjonen i Sverige (LO) slås det til lyd for at offentlige oppdragsgivere skal kunne kreve tariffavtale (kollektivavtale) ve d inngåelse kontrakter. Offentlige midler skal ikke brukes til lønnsdumping, heter det i rapporten. Bakgrunnen er analyser av lønns- og arbeidsvilkår ved tre store infrastrukturprosjekter der nær 45 prosent var utenlandske arbeidstagere med mellom 55 og 80 prosent av svenske arbeideres lønn. Et resultat av at de offentlige oppdragsgiverne presser priser gjennom sine anbudskonkurranser. Den svenske LO-rapporten heter När arbetskostnaderna pressar priset en genomlysning av offentliga investeringar i infrastruktur. Utgangspunktet i rapporten er tre store infrastrukturprosjekt i regi av daværende Banverket og Vägverket (de ble i april i år slått sammen til Trafikverket): Citytunneln i Malmö, og Norra Länken og Citybanan i Stockholm. Det heter i rapporten at de to store offentlige oppdragsgiverne har medvirket til og aktivt arbeidet for å presse kostnadene i de nevnte prosjektene. Dermed har hovedentreprenører som i stor grad benytter underentreprenører med stor andel utenlandsk arbeidskraft får en stor del av de offentlige kontraktene. Den utenlandske arbeidskraften kommer for en stor del fra Polen via polske eller irske bemanningsforetak. Arbeidskraften leveres til en klav pris og dermed kan underentreprenørene tilby en billig pris, konstateres det i LO-rapporten. Totalentrepriser I de fleste tilfelle dreier det seg om totalentrepriser, og da har oppdragsgiveren byggherren, generelt sett et begrenset ansvar for hovedentreprenørens kontrahering av underentreprenører. Det betyr at etter hver kontraheringsrunde skyves ansvaret for lovog regeletterlevelse lenger ned i entreprenørkjeden. Ansvaret overlates, ifølge rapporten, dermed til faglige organisasjoner og statlige tilsynsmyndigheter. LO-rapporten fremhever dessuten at den svenske lovgivningen har valgt en forsiktighetslinje ved offentlige anskaffelser, dvs. at økonomisk bevegelse på tvers av landegrensene prioriteres fremfor sosiale hensyn. Denne linjen, poengteres det, bidrar i dette tilfellet til å forsterke Banverkets og Vägverkets anstrengelser for å presse prisene gjennom å anta tilbud med laveste pris. 45 pst. ikke-svenske I de prosjektene som er studert som underlag for rapporten, har anskaffelsesprosessene ført til at om lag 45 prosent av arbeidskraften er skatte- og/eller avgiftspliktige til andre land enn Sverige. Lønnsforskjellene mellom svenske og utenlandske arbeidstakere er stor, beregnet i LO-rapporten til mellom 55 og 80 prosent pr. arbeidet time. Imidlertid viser det seg at de fleste utenlandske underentreprenørene i infrastrukturprosjektene er bundet av svenske kollektivavtaler enten gjennom 8

9 medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Ofte er det rett nok vanskelig for arbeidstakerne å finne ut hva som er deres reelle lønn enn si hva de kan kreve av sin arbeidsgiver. Dette arbeider svensk LO for tiden med å rette på. Organisasjonsgraden blant utenlandske arbeidstakere i prosjektene er for øvrig ikke spesielt høy, heter det. LO-rapporten inneholder en serie forslag med sikte på forbedringer, blant disse et par innenfor offentlige anskaffelser. Det ene går på å ta med i anskaffelseslovgivningen at det skal kunne stilles krav om kollektivavtale når man inngår kontrakt. Offentlige midler, heter det, skal ikke benyttes slik at de bidrar til dumping av lønninger og smusskonkurranser. Dessuten anbefales det at Sverige ratifiserer ILO 94 om vilkår ved offentlige anskaffelser. I tillegg trengs en ny tilsynsmyndighet for offentlige anskaffelser; forfatterne bak LO-rapporten mener at Konkurrensverket ikke er den rette. Opp med tevlingsutsetjing, ikkje skattane I staden for å auke skattane bør danske kommunar auke tevlingsutsetjinga si. Gjer dei det, kan dei skaffe seg to milliardar ekstra kroner. Regjeringa bør stille krav om at kommunane freistar den vegen for å skaffe seg dei pengane dei manglar. Kravet kjem frå Dansk Byggeri, som har analysert og rekna ut vinstane ved auka tevlingsutsetjing. Det som har utløyst reknestykka til Dansk Byggeri, er meldinga om at 32 kommunar har søkt om å få lyfte skatten. Mellom regjeringa og Kommunernes landsforening (KL) er det i år ein avtale om ein pott på 300 millionar kroner som er rammene for det som kommunane til saman kan ta i skatteauke. Dei må først søkje, som dei har gjort, og så kjem svaret med tida. Førre året var ramme 500 millionar kroner, 42 kommunar søkte og 17 fekk høve til å lyfte skatten. Reknestykke som Dansk Byggeri er komen med, syner at kommune-danmark til saman kan få ein vinst på nær to milliardar kroner dersom dei tevlingsutsett meir. Kommunane kan tevlingsutsetje oppgåver for om lag 20 milliardar kroner meir enn dei gjer i dag. Potensialet er rekna ut frå dei kommunale rekneskapane for 2009, og det er gjort ei vurdering for kvar einaste funksjon av i kor høg grad han er eigna for tevlingsutsetjing. Samanlikning Det er dessutan gjort ein samanlikning mellom kommunane for kvar av funksjonane med utgangspunkt i kor eigna funksjonane er for tevlingsutsetjing, og det inneber at dei oppgåvene som er minst eigna, kjem ut med eit mindre potensial. Då kjem dei fram til ein gjennomsnittleg vinst på minst 10 prosent. Dette er monaleg lågare enn det som KL nyttar på udbudsportalen.no, der vinsttala ligg på mellom 15 og 20 prosent. Vinstar på over 11 milliardar ligg på område som ikkje er publikumsnære, slike som byutvikling, transport, infrastruktur og administrasjon, skriv Dansk byggeri i analysen sin. Resten høyrer heime i område som undervisning, helse og sosiale oppgåver, som er dei publikumsnære områda. Mål for tevlingsutsetjinga I den årlege avtalen om kommuneøkonomien mellom regjeringa og KL står det at målet og tevlingsutsetjinga i kommunane er 26,5 prosent i år, og 31.5 prosent i Det er 9

10 ein prosent av rekneskapane som fortel kor mykje kommunen nyttar til private som gjer oppgåver på kontrakt for kommunen. Dersom kommunane tevlingsutsette like mykje i dag som analysen til Dansk Byggeri syner at dei kunne, ville prosentdelen i dag ikkje vere 24,9 prosent, men 33,4 prosent. Dansk Byggeri har rekna ut kva slags tevlingsutsetjings-prosent kvar einaste danske kommune kunne ha hatt dersom dei hadde gjort som byggjeforeininga meiner dei burde. Og slik Dansk Byggeri ser det, burde regjeringa med bakgrunn i søknadene om å lyfte skattane, skjerpe krava til kommunane om sjølv å finne pengane dei manglar. Kvifor ikkje gjere det til eit krav at kommunane samla sett skal nå ein tevlingsutsetjingsgrad på 33 prosent allereie i 2013? 10