Flere må få råd til etikk i innkjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 13/2010 Fredag 9. april 1. Flere må få råd til etikk i innkjøp 2. Nye innsynsregler skaper hodebry i klagesaker 3. Utviklingen i konkurransen skapte mistanke 4. E-faktura, e-handel og leverandører 5. Høge ambisjonar for miljøkriterie-utvikling 6. Ja til direktekjøp i påvente av klagebehandling 7. Krav om å auke farta i tevlingsutsetjinga Flere må få råd til etikk i innkjøp Å stille etisk krav i risikoanskaffelser er ikke vanskelig. Derimot krever oppfølgingen av kravene ressurser og kompetanse. Ifølge rådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk Handel (IEH) er dette noe av forklaringen på hvorfor det, i alle fall foreløpig, bare er de største og mest ressurssterke offentlige virksomhetene som har råd til etikk. Oppfølgingen må derfor gjøres mer ressurseffektiv, mener Paulsrud. Tidligere i år besluttet Stockholms läns landsting at de ikke skulle forlenge sin avtale med to leverandører av kirurgiske instrumenter og sykehusartikler. Vedtaket kom som følge av en oppfølging som viste svikt i så vel leverandørens egne rutiner som i produksjonen i Pakistan, fremgår det av en pressemelding. Sammen med Västra Götalandsregionen og Region Skåne har landstinget etiske krav for leverandørene. Det er organisasjonen Swedwatch som gjennomførte stikkprøver i Pakistan for å se om de etiske kravene etterleves. I løpet av 2009 ble 12 leverandører kontrollert, og det ble rapportert om avvik innenfor flere områder. Å følge opp etiske krav Initiativ for etisk Handel (IEH) har, på oppdrag fra Regjeringen, utviklet en veiledning for dem som ønsker å stille etiske krav i sine anskaffelser, og rådgiver Magne Paulsrud i IEH kommenterer: - Å stille etisk krav i risikoanskaffelser er ikke vanskelig. Å følge opp kravene, imidlertid, er mer krevende. Norske kommuner og svenske landsting har stilt etiske krav som kontraktsvilkår i om lag to år. I løpet av denne tiden har de gjort seg verdifulle erfaringer. I Norge og Sverige brukes de samme metodene og verktøyene for oppfølging: Egenrapporteringsskjema der leverandør må redegjøre for sitt etisk handel-arbeid, gjennomføring av oppfølgingssamtaler, og/eller kontroll hos produsent. Selv om Sverige

2 har kommet noe lenger i oppfølgingen, er erfaringene så langt mer eller mindre identiske. Krever ressurser og kompetanse Paulsrud sier at oppfølgingen krever ressurser og det krever kompetanse, hvilket er noe av forklaringen på hvorfor det, i alle fall foreløpig, bare er de største og mest ressurssterke offentlige virksomhetene som har råd til etikk. Oppfølgingen må derfor gjøres mer ressurseffektiv. IEH har fokus på dette og er i ferd med å utvikle nye og revidere eksisterende verktøy til bruk i oppfølgingen. I tillegg arrangerer IEH og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) kurs for innkjøpere. I løpet av høsten kommer IEH med et eget kurs om oppfølging av etiske krav. Kunnskap om etisk handel er viktig for å vurdere hvorvidt en leverandør oppfyller de etiske kravene. Dessuten er det viktig med kunnskap for å gjennomføre gode oppfølgingssamtaler med leverandørene. En tredje måte å følge opp kravene på er gjennom kontroll hos produsent. I Norge har foreløpig ingen offentlig oppdragsgiver fått utført kontroller, men etter hva IEH er kjent med vil flere medlemmer gjennomføre slike i Verden ikke er perfekt og brudd på arbeidstakerrettigheter vil ofte være regelen snarere enn unntaket i anskaffelse av risikovarer. Ved brudd er det viktig at leverandøren får mulighet til å rette opp innen rimelig tid. Viser ikke leverandøren vilje til å rette opp i manglene kan oppdragsgiver gi bøter eller heve kontrakten, poengterer rådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk Handel i Norge. Nye innsynsregler skaper hodebry i klagesaker Når det er sannsynlig at det blir ny konkurranse etter en klagesak, er det gode grunner som taler for å strekke grensene for hva som er forretningshemmeligheter langt videre enn ellers, påpeker KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i årsmeldingen for Bakgrunnen er utfordringer knyttet til praktiseringen av de endrede og utvidede reglene for innsyn etter den nye offentleglova. Mange leverandører er nemlig svært interesserte i å kikke sine konkurrenter i kortene. Hvis det viser seg at det er gjort feil som fører til at konkurransen må avlyses og starte på nytt, kan regelen vise seg svært uheldig, poengterer klagenemnda. Det fremgår også av årsmeldingen at KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider om å skape et felles fagmiljø for å møte de utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet. - Konkurransedirektøren ønsker i sammenheng med dette å knytte virksomheten til KOFA tettere opp mot virksomheten i tilsynet, heter det. Et ledd i denne integreringen var å omgjøre Anneline Vingsgårds stilling som leder av KOFAsekretariatet, til en direktørstilling med særlig ansvar for offentlige anskaffelser. Endringen var gjort med virkning fra 1. november Som direktør inngår Vingsgård nå i Konkurransetilsynets ledergruppe. I 2009 ble 150 saker lagt frem for klagenemnda til behandling. Nemnda konkluderte i 114 saker med at regelverket for offentlige anskaffelser var brutt, mens det i 36 saker ble konkludert med at regelverket ikke var brutt. Det ble konstatert forholdsmessig flere brudd i 2009 enn i 2008 (74 % mot 57 %). Årsaken til dette antas å være bedre Side 2

3 kjennskap til regelverket og klagenemndas virksomhet, og at klagerne i større grad enn tidligere tar opp saker der det er sannsynlig at regelverket er brutt. Økt saksmengde I 2009 mottok klagenemnda 285 saker, mens man i 2008 mottok 224. Dette gir en økning på 61 saker fra Antall innkomne saker har altså økt betydelig i Innkomne saker er dermed tilbake på det nivået som klagenemnda lå på i 2004 og Klagenemnda opplevde en kraftig nedgang i antall klagesaker i 2006 og 2007, mens det har økt jevnt igjen i Ved utgangen av året var det ca 130 saker til behandling i sekretariatet, mens det til sammenligning var ca 80 saker til behandling ved forrige årsskifte. Antallet restanser ved årsskiftet har økt med ca 50 saker. 228 saker ble ferdigbehandlet i 2009, mens det ble behandlet 171 saker i Det er 60 flere saker enn i Økningen i restanser fra 2008 har sin hovedårsak i den betydelige økningen i antall innkomne saker. Årsaken til at flere saker er blitt behandlet i 2009 enn 2008 er at sekretariatet har fått økt bemanning i 2009 i forhold til Saker som ender med gebyrileggelse krever betydelig mer av sekretariatets ressurser enn andre klagesaker. Saksbehandlingstid for ikke gebyrsaker (195 saker) var i 2009 på 137 dager, dvs. 4,4 måneder Saksbehandlingstid i saker som er mulige gebyrsaker (31 saker) var på 159 dager. Dette tilsvarer 5,1 måneder i gjennomsnitt. Utviklingen i konkurransen skapte mistanke I annen forhandlingsrunde ble det en ren priskonkurranse på tross av at det var kriteriet det økonomisk mest fordelaktige som skulle gjelde for IKT-kjøpet i Bergen kommune. Dertil ble forhandlingene ført bl.a. med bakgrunn i et tilbud levert flere timer etter fristen. Utviklingen i konkurransen gjorde at det oppsto en mistanke om at representanter for kommunen hadde videreformidlet konkurransesensitiv informasjon. G-Partner har ikke funnet det bevist at slik informasjon er videreformidlet, eventuelt av hvem eller på hvilken måte, heter det i en granskingsrapport. Bergen kommune kunngjorde i juli 2008 en konkurranse med forhandling om rammeavtale for levering av integrerte kommunikasjonstjenester (TTT-anskaffelsen). Mens konkurransen fortsatt pågikk, mottok prosjekteier og lederen av styringsgruppen en e-post om mulige irregulære forhold relatert til TTT-anskaffelsesprosessen. Senere ble det sendt ytterligere bekymringsmeldinger fra andre aktører i prosessen, hvor det blant annet ble stilt spørsmål ved om leverandører var favorisert på usaklig grunnlag og om konkurransesensitiv informasjon var videreformidlet til en av leverandørene. En intern undersøkelse ble iverksatt, og i rapporten ble det reist kritikk mot flere forhold ved anskaffelsen. Dermed ble det vedtatt å sette i gang en ekstern gransking.. Etter en forutgående konkurranse ble oppdraget tildelt Advokatfirmaet G-Partner AS (G-Partner). Ikke reelle forhandlinger G-Partner mener det ikke ble gjennomført reelle forhandlinger i TTT-anskaffelsen, og konkluderer med at det var i strid med anskaffelsesregelverket. Fokus i forhandlingene Side 3

4 var pris, og på det stadiet i konkurransen hvor man skulle gå i gang med forhandlinger på tilbudenes kvalitet og funksjonalitet, ble det besluttet å gå over til en ren priskonkurranse. Av konkurransedokumentene fremgikk det at det var det økonomisk mest fordelaktige som skulle legges til grunn. Det reises også kritikk mot at det fra annen forhandlingsrunde ikke foreligger referater, i tillegg til at kommunen hadde godtatt et tilbud fra en av konkurrentene leverte flere timer etter tilbudsfristens utløp. G-Partner konkluderer med at det ikke var anledning til å gjenoppta forhandlingene etter at dette tilbudet var mottatt. Ikke forsvarlig grunnlag Vurderingen av tilbudene som like på kvalitet og funksjonalitet var heller ikke basert på et forsvarlig grunnlag, skriver G-Partner. Som følge av svikten i gjennomføringen av forhandlingene hadde Bergen kommune dermed ikke et tilstrekkelig godt grunnlag for å evaluere tilbudenes kvalitet og funksjonalitet. G-Partner konkluderer også med at det grunnleggende kravet til likebehandling er tilsidesatt ved flere anledninger. Dessuten har ikke den prosjektorganisasjonen som var etablert, fungert eller blitt benyttet som forutsatt fordi enkeltpersoner tok sentrale avgjørelser som skulle vært tatt av styringsgruppen og prosjektgruppen. E-faktura, e-handel og leverandører Om drøyt to år blir e-faktura obligatorisk i staten og kanskje også i kommunene. I den anledning lanseres så vel veiledning som konferanse. I NHO Service tar man mål av seg til å bli best på å levere tilbud, mens e- handelsprosjektet i Senter for statlig økonomistyring skal evalueres. EUkommisjonen lanserer nettbasert hjelp til grønne innkjøp, og i Sverige er en årelang regelkamp til ende. Danske kommuner konkurranseutsetter, men savner leverandører som kan løfte tunge velferdsoppgaver, heter det i en debattartikkel. Effektiv innføring av e-faktura ny veiledning Elektronisk faktura vil bli obligatorisk i Staten og trolig også kommunal sektor fra juli Nå er veiledningen for implementering av elektronisk faktura og kredittnota klar til å legges ut på høring. I veiledningen beskrives blant annet hvilke formater som skal benyttes. Målsetningen med denne veiledningen er å legge til rette for en effektiv innføring av og utbredelse av elektronisk faktura og kreditnota, melder Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Målgruppen for veiledningen er faglig og teknisk personell hos brukere som ønsker å sende og motta elektronisk faktura og kreditnota. Mer informasjon finner du her.... og konferanse 29. april Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i samarbeid med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT inviterer til konferanse om elektronisk faktura med standard format som vil være obligatorisk for leveransene. Konferansen finner sted i Oslo 29. april, og påmeldingsfristen er 15. april. For mer informasjon og påmelding, se her. Side 4

5 Evaluering av e-handelsløsning Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har hatt i gang et pilotprosjekt for utprøving av en e-handelsløsning, som ble startet på oppdrag fra Finansdepartementet i Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS) har vært pilotvirksomhet i ett år, og erfaringene skal oppsummeres i en sluttrapport til Finansdepartementet i august. Dersom e-handelsløsningen skal inngå som en del av SSØs ordinære tjenestetilbud, kan den leveres fra 1. januar I SSØs e-handelsprosjekt er det lagt vekt på at tjenesten skal bidra til at statlige virksomheter raskt og enkelt kan komme i gang med e-innkjøp, og gjennom dette oppnå bedre, sikrere og enklere innkjøp over tid. Vil bli de beste tilbyderne NHO Service har som mål at medlemmene skal bli de beste til å svare på oppgaven når de gir tilbud til det offentlige. De skal med andre ord innenfor korte frister få frem det beste i virksomheten og tjenesten de ønsker å levere. - Samtidig skal bedriften gi et ærlig inntrykk av hva bedriften kan stå inne for, sier næringspolitisk rådgiver og adv.flm Johan Henrik Bjørge i NHO Service i et oppslag på foreningens nettsted. Han peker på at det siste kan være en særskilt utfordring i de tilfellene hvor konkurransegrunnlaget avslører at oppdragsgiver ikke har fagkunnskap om den anskaffelsen som skal foretas. Et eksempel er konkurransegrunnlag med malplasserte detaljerte krav, risikofordeling eller tildelingskriterier i forhold til hva som er relevant for ytelsen, hvor det på samme tid legges opp til at leverandøren skal løse oppdraget på en selvstendig måte og etter høy faglig bransjestandard. Nettbasert EU-hjelp til grønne innkjøp EU-kommisjonen har etablert helpdesk for dem som skal stille eller besvare miljøkrav i offentlige innkjøp. Helpdesken skal også hjelpe Kommisjonen med å markedsføre og spre informasjon om grønne innkjøp. Opplysninger knyttet til formålet skal samles inn og systematiseres, inklusive lister over aktuelle organisasjoner og institusjoner som på en eller annen måte er involvert i temaet. Nyhetsbrev skal produseres, og eksempler på gode case skal bringes opp og frem i lyset. Årelang regelstrid til ende I en årrekke har det versert en tvist mellom svenske konkurransemyndigheter og Norsk Tippings svenske motstykke, Svenska Spel, om sistnevnte skal følge regelverket for offentlige innkjøp eller ei. Men nå er saken endelig avgjort ved at Kammarrätten i Stockholm har fastslått at Svenska Spel skal følge innkjøpsreglene, og at Regeringsrätten har avslått ankesaken. Dermed står kammarrättdommen fast, melder Konkurrensverket, som dermed har fått gjennomslag for sitt synspunkt om at spillselskapets virksomhet ikke er av industriell eller kommersiell karakter. Den aktuelle dommen falt i en klagesak reist av en IKT-leverandør. Hvor er leverandørene? Kommunene vil gjerne samarbeide med private leverandører. Men det er vanskelig for kommunene å få øye på virksomheter som kan løfte oppgavene, skriver adm. direktør Peter Gorm Hansen i Kommunernes Landsforening i et debattinnlegg. Private leverandører er velkomne også på tunge velferdsoppgaver, fremholder han. Side 5

6 Høge ambisjonar for miljøkriterie-utvikling Ambisjonane er høge når svenskane skal halde fram med sitt arbeide med å utvikle kriterium som dei offentlege innkjøparane kan nytte når det skal ta omsyn til miljøkrav eller sosiale og etiske krav. Det går fram av eit styrevedtak i Miljöstyrningsrådet nyleg. Kriteria som dei kjem med framlegg til etter kvart, skal vere heilt i front anten det gjeld produkt eller i høve til kva lovgjevinga seier. Samstundes skal kriteria ikkje vere slike at dei står i vegen for at også små verksemder kan vere med i tevlingane om dei offentlege kontraktane. Det var i eit styremøte rett før påske at Miljöstyrningsrådet gjorde vedtak om ein utvida politikk for utvikling av miljøkriterium for berekraftig offentleg og anna profesjonell innkjøpsverksemd. Av vedtaket går det fram at det er fire ulike område som rådet skal satse på. Verksemda skal mellom anna føre fram til miljøkrav som, heiter det, har ein høgare ambisjon og ligg over nivå og normer i den gjeldande lovgjevinga. Dessutan er det ei oppgåve å kome med framlegg til spjutoddkriterier for produkt som allereie er i framkanten når det gjeld miljøutvikling/-nyskaping, og elles gjere framlegg til kriterium som òg kan femne om sider i alle livslaupsfaser til eit produkt. Det fjerde området gjeld sosiale og etiske krav innanfor berekraftige innkjøp, og her er målet å komme med framlegg til kriterium som gjer at slike krav kan stillast og handterast på ein eigna måte. Retningsliner i elleve punkt Samstundes har styret i rådet vedteke elleve punkt som gjer greie for korleis dei skal arbeid med kriterieutviklinga. Arbeidet skal, heiter det, vere prega av innsyn, effektivitet og ansvarskjensle overfor kundane som er med i kriterieutviklinga. Det er leverandørar, innkjøparar og andre med interesser i arbeidet. Rettspraksis og prinsipp og føresetnader i gjeldande innkjøpslov skal liggje til grunn for arbeidet, og målet er å kome fram til teknisk sett enkle miljø- og berekraftkriterium som er effektive og tilpassa målgruppene. Sverige har 16 nasjonale miljøkvalitetsmål, og Miljöstyrningsrådet ønskjer å vere med til å nå desse måla for dei produktgruppene det gjeld, går det fram av styrevedtaket før påske. Utgangspunktet for arbeidet er vitskapeleg dokumentert kunnskap om miljø- og berekraftverknad for varer, tenester og bygg og anlegg. Like eins skal rådet vere merksam på korleis miljøkrav påverkar den administrative børa til føretaka, og særskilt skal ein vurdere om miljø- og berekraftkriteria er slike at dei gjer det vanskeleg for verksemdene, særleg dei mindre, å vere med i tevlinga om offentlege kontraktar. Gjere kriteria stendig betre Miljöstyrningsrådet skal heile tida vere oppteke av å gjere arbeidet betre og betre når det gjeld kriterienivå sett frå ein miljø- og berekraftsståstad. Viktige miljø- og berekraftmoment skal takast vidare i arbeidet på ein systematisk og strukturert måte. Det tyder òg at mål skal setjast, og oppfølging gjerast av resultata. Det er òg eit krav at arbeidet skal føre til at marknaden vert stimulert til å utvikle meir miljøtilpassa varer, tenester og entreprisar for å bidra til ei berekraftig utvikling. Også arbeidet som EU gjer, skal følgjast opp, slik at framlegg derfrå til miljø- og Side 6

7 berekraftskriterium vert tilpassa svenske tilhøve og kriterieutviklingsprosessen som Miljöstyrningsrådet driv. Ja til direktekjøp i påvente av klagebehandling Når en oppdragsgiver avsetter tid til en anskaffelsesprosess, bør han bake inn en tid til klagebehandling. Men å beregne akkurat hvor lang tid en klagebehandling vil ta, er svært vaskelig i sær med det klagesystemet som Sverige har. Derfor gav kammarrätten i Göteborg et kollektivtrafikkselskap rett til å inngå en midlertidig kontrakt som en direkteanskaffelse uten forutgående kunngjøring. Tidsnøden som selskapet var kommet i på grunn av klagebehandling, var hverken selskapets skyld eller var mulig å kunne forutse, slo klageinstansen fast. Sakens bakgrunn er en anbudskonkurranse som Skånetrafikken kunngjorde i juni 2008 med kontrakttildeling 4. mars To leverandører påklaget beslutningen. Ettersom trafikkstart for det første av oppdragene var allerede 1. oktober 2009, gjennomførte Skånetrafikken en direkteanskaffelse med to leverandører for fire av trafikkoppdragene i den opprinnelige kunngjøringen. I kontrakten inngikk en rett for oppdragsgiver til å avslutte kontrakten før tiden dersom det ble tap i den opprinnelige klagesaken. Hensikten fra oppdragsgiverens side var å følge domstolenes behandling av den opprinnelige klagesaken og ved behov omgjøre den påklagede anbudsprosessen. Også direkteanskaffelsen havnet i klagesystemet. Først konkluderte länsrätten, som er første klageinstans, med at direkteanskaffelsen ikke var lovlig, og at kontrakten måtte gjennom ny prosess. Beslutningen ble imidlertid påklaget av Skånetrafikken, som anket til kammarrätten neste trinn i klagesystemet. Selvforskyldt? Det sentrale poeng i saken var hvorvidt Skånetrafikken var i tidsnød, og i hvilken grad det skyldtes egen mangel på planlegging eller om det var uforskyldt. Skånetrafiken hadde beregnet to år fra kunngjøring til start på kontraktperioden. Lengden på tiden har sammenheng med tidligere erfaringer. Kammarrätten i Göteborg skriver (dom 21.januar 2010, sak nr ): - I en så omfattende anskaffelse av trafikktjenester som den nå aktuelle, der det kreves et betydelig omfang av planlegging fra så vel oppdragiver som den valgte leverandørens side, ligger det etter kammarrättens mening i sakens natur at en midlertidig avtaleløsning må aksepteres inntil en overprøvningsprosess er gjennomført. Tidsbruken for en overprøvning i flere instanser er så vanskelig å beregne at et visst tidsrom eller et visst antall måneder i selve anskaffelsesprosessen eller i overprøvningen da ikke kan være av avgjørende betydning for om en midlertidig avtale skal godkjennes. Ok med direkteanskaffelse På denne bakgrunn mener retten at det hastverket som Skånetrafikken havnet i gjennom å skulle garantere rutebiltrafikk i Region Skåne, ikke kan anses å være forårsaket av Skånetrafikken selv. Heller ikke mener domstolen at selskapet burde ha kunnet forutse denne situasjonen. Dermed konkluderte kammarrätten med at direkteanskaffelsen var i orden, forårsaket av den ekstraordinære situasjonen oppdragsgiveren var havnet i. Side 7

8 I en avgjørelse i samme kammarrätt i 2009 kom klageinstansen til motsatt konklusjon i en annen sak. Der oppdragsgiveren bare hadde beregnet seks uker til eventuell klagebehandling fra kontrakttildeling til kontraktperiodens starttidspunkt. Her mente domstolen at hastverket skyldtes oppdragsgiveren selv. Krav om å auke farta i tevlingsutsetjinga Dersom kommunane får opp farta, kan 2015-målet for tevlingsutsetjinga nåast allereie i 2012, skriv næringslivsorganisasjonen Dansk Erhverv. Etter å ha analysert stoda kjem dei fram til at det ikkje er noko urimeleg krav til kommune-danmark. Det er berre å plukke lågthengande frukter, heiter det. Innsparinga som følgjer ein slik ekstrainnsats ligg på 1,8 milliardar kroner årleg, og det kjem godt med i kommuneøkonomien, etter vurderinga i analysen. Det går ikkje lenge mellom kvar gong eit eller anna som gjeld tevlingsutsetjing, kjem fram i det danske ordskiftet. Denne gongen er det ein analyse frå Dansk Erhverv som syner at målet som regjeringa har for tevlingsutsetjing i kommunane i 2015, allereie kan nåast i Målet er at 31,5 prosent av driftsbudsjetta i kommunane då skal gå til private som gjer tenester for kommunane på kontrakt. Analysemetoden dei har nytta, er best-in-class, og det går fram at det er mogeleg å få til meir tevlingsutsetjing i alle kommunane. Sjølv når føresetnaden er at ingen av kommunane skal bli like gode som dei beste i klassen, kan det så å seie med ein gong tevlingsutsetjast mellom fire og sju prosent meir. Gjennomsnittet er rekna til 5,2 prosent. Dersom farten i bruken av private tenesteytarar aukar som analysen til Dansk Erhverv syner, tyder det ei innsparing i året på minst 1, 8 milliardar kroner. Store skilnader I tida frå 2006 til 2008 har ni av ti danske kommunar auka tevlingsutsetjinga, men det er stor skilnad frå kommune til kommune når det gjeld kor stor del av drifta som er tevlingsutsett. I 2008 var gjennomsnittet 24,8 prosent, men variasjonane var frå 16 til nær 39 prosent. Analysen deler kommunane inn i grupper, til dømes etter kor store kostnadskrevjande innbyggjargrupper det er, storleik, kor stor del som bur i tettstader, den økonomiske basisbalansen osb. Innanfor kvar gruppe vert det samanlikna med dei som tevlingsutset mest, men for at ikkje nokre særleg ihuga skal få dominere, vert den endelege samanlikninga berre gjort med kommunen som er tredje best i gruppa. Det er på grunnlag av desse tala at analytikarane har rekna seg fram til mogeleg auke i farta på tevlingsutsetjinga. Barrierar Det vert peika på dei to dominerande barrierane for meir tevlingsutsetjing. Den eine er transaksjonskostnadene både hos det offentlege og hos leverandørane. Det er ressurskrevjande å lage tevlingsdokument og å lage tilbod baserte på dei. Tidlegare undersøkingar peikar dessutan på at det er ideologi/haldningar som bremsar. Ei undersøking frå februar i år mellom danske kommunalpolitikarar syner at nærare 60 prosent trur at ideologi/haldningar er ein barriere. Side 8

9 Dansk Erhverv peikar ut ein veg framover som dei meiner er god: Dialog mellom kommunane og næringslivet, tydelege mål, kunnskapsdeling, og nok ressursar. Side 9