Skal lage oppskrift på nyskaping via innkjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 12/2010 Fredag 26. mars 1. Skal lage oppskrift på nyskaping via innkjøp 2. Kutter saksbehandlingstid måned for måned 3. Med på førebuingsmøte, men kunne ikkje avvisast 4. Norsk eksempel til europeisk etterfølgelse 5. Innsparinger, rabatt og konferanser 6. Økt bruk av private i kommuner, men det går smått 7. EU-kommisjonen med straffeekspedisjon 8. Skjerpet konkurranse skaper glede og bekymring Skal lage oppskrift på nyskaping via innkjøp Ikke bare skal det virkelig bli fart i bruken av offentlige innkjøp til å fremme nyskaping, men gjennom en femårig dugnad skal innkjøpere og leverandører få en velprøvet oppskrift på hvordan det best kan gjøres. Dette er essensen i det femårige leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS, som nå er offisielt i gang. Programmet skal legge til rette og være pådriver, men det er ut av praktisk handling i samhandling mellom den offentlige kjøper og leverandørmarkedet at resultatene skal komme. Godt over 100 personer var samlet i NHO-salen da leverandørutviklingsprogrammet fikk sin kick-off forleden dag. Leverandørutviklingsprogrammet drives i regi av NHO og KS, men en rekke andre sentrale aktører knyttet til offentlige innkjøp støtter oppunder. Blant disse er Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAK), Nærings- og handelsdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen og de tre store kommunene Oslo, Bergen og Stavanger. Det manglet ikke på solid forankring og store forventninger da startskuddet for det femårige programmet gikk. Statsråden i FAK, Rigmor Aasrud, som også er statsråd for offentlige innkjøp, sa i sin åpningstale at hun hadde stor tro på programmet og på hva en bred allianse mellom det offentlige og det private kan få til. Regelverket er ikke til hinder for nyskaping, bare konkurransen skjer på like vilkår, la hun til. Konkurransekraft og trygghet For adm.dir. i NHO, John Bernander, dreide det seg om økt konkurransekraft gjennom innovativ utvikling av nye produkter, samtidig med et ønske om å påvirke offentlige oppdragsgivere i deres arbeid med å utforme kravene til og dialogen med markedet. På sin side mente adm.dir. Sigrun Vågeng i KS at leverandørutviklingsprogrammet ville

2 bidra til økt trygghet hos innkjøperne når det gjelder å benytte regelverket for offentlige anskaffelser til nyskaping i fornuftig dialog med leverandørene. To gode eksempler på tidligere leverandørutvikling fremsto på åpningskonferansen som fyrtårn for hvorledes man i forbindelse med store byggearbeider får fram innovative produkter og mindre bedrifter. Ett av prosjektene gjaldt overgang fra fossilt brensel ved en rekke bygg i Oslo, et annet ble hentet fra den vellykkede Operautbyggingen. Felles var den plattform for dialog og informasjon som leverandørutviklingsprosjektet i hovedstadregionen (LuHo) hadde etablert. Intet er viktigere for oss leverandører enn å få informasjon om kundens behov i tide, for da kan vi melde tilbake om treffsikre innovative løsninger til gode priser, het det fra bedriftene. Oppdragsgivere og leverandører Og etter at NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes, hadde presentert sine seks punkter for vellykket innovasjonssatsing, kunne lederen for leverandørutviklingsprogrammet, Per Harbø, flagge mål, målgrupper og organisering. Gjønnes trakk bl.a. fram god planlegging i god tid, det å ha dialog med bedriftene, og å dele opp oppdraget slik at også mindre bedrifter kunne være med i konkurransen som kriterier. Leverandørutvikling er et innarbeidet begrep, slo Harbø fast, men understreket at så vel oppdragsgivere og innkjøpere som leverandører var i målgruppen for programmet. Poenget er å gjøre innkjøpsmiljøene og leverandørmarkedet enda bedre i stand til å bruke mulighetene for å skaffe best mulig varer og tjenester og skape økt konkurransekraft for næringslivet. Programmet skal fremme samhandling, legge til rette og bidra til utvikling, og når de fem årene som programmet skal holde på, er over, skal minst 40 pilotprosjekter ha vært i eller være i gang. I tillegg skal det foreligge en velprøvet metode som kan følges når det offentlige er krevende kunde med ambisjon om å få innovative løsninger og produkter fra et næringsliv på hugget etter å utnytte sin kompetanse til å skape noe nytt og konkurransekraftig. Kutter saksbehandlingstid måned for måned Etter tre måneder i år har KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) ilagt overtredelsesgebyr i flere saker enn i 2008 og allerede over halvparten så mange som i fjor. Og det har vært store og tunge saker, der gebyr- og straffebeløpsnivå er løftet betraktelig. På den annen side ligger klagenemnda nå langt, langt etter sine mål for saksbehandlingstid, men kutter ned på de aller fleste tidene måned for måned hittil i år. Store, tunge gebyrsaker og stadig mer kompliserte klagesaker generelt sett krever sitt. Innstillingen fra det såkalte håndhevingsutvalget er ventet medio april, litt over et kvartal etter den opprinnelige fristen. Ikke bare skal utvalget vurdere innfasing av EUs håndhevingsdirektiv, også KOFAs rolle i det kommende regimet skal sees på. Spørsmålet er hva som blir klagenemndas og hva som blir domstolenes oppgave og hva slags typer og grenser for sanksjoner mot for eksempel ulovlige direktekjøp som anbefales fra utvalgets side. I mellomtiden har KOFA fått seg nytt design på sin hjemmeside, der ikke minst statistikkfunksjonen er utviklet til å bli enda bedre. Dessuten har klagenemnda i de siste Side 2

3 sakene der overtredelsesgebyr er blitt i lagt, virkelig slått til. Gebyr på 42 millioner kroner og gebyrnivå tett oppunder maksimalgrensen viser at nemnda tar kampen mot ulovlige direktekjøp på alvor, og har funnet ut at det må sterk lut til. I forslaget til nye håndhevingsregler i Sverige er 10 millioner kroner den aktuelle maksimalgrense for grove brudd på innkjøpsregelverket, for eksempel ved ulovlige direktekjøp. Saksbehandlingstider Når det gjelder saksbehandlingstiden i klagenemnda, viser statistikken for årets første måneder i skrivende stund 197 dager for alle saker sett under ett. Tidsbruken for gebyrsaker er anslått til 278 dager, for såkalt prioriterte saker 64 dager og andre saker 207 saker. Målet er tre måneder for vanlige klagesaker og fire-fem for såkalte gebyrsaker. Dersom man for enkelhets skyld regner 30 dager pr. måned, innebærer det at gebyrsaker nå tar over ni måneder i gjennomsnitt, mens alle saker til sammen ligger på seks og en halv måned. De prioriterte sakene trenger noe over to måneder, de andre sakene nær sju måneder. En prognose basert på innkomne og avgjorte saker fram til nå i år tyder på at det i år kommer inn litt færre saker enn i fjor (274 saker), men noen flere enn i 2008 (216 saker). I fjor avgjorde nemnda 228 saker, og en prognose basert på tallet på avgjorte saker til nå i år, peker i retning av at antallet kan bli omtrent det samme i år. Samme mønster finner vi igjen i de andre oppgavene som KOFA presenterer statistikk for. Gebyrsaker Imidlertid avviker avgjorte gebyrsaker som førte til vedtak om gebyr tydelig fra den alminnelige prognosetrenden. Det er allerede gjort vedtak i fire slike saker. Totalt gjorde nemnda slike vedtak i tre saker i 2008 og sju i fjor. Formodentlig ble noe av saksbehandlingen gjort i fjoråret. At de store, tunge gebyrsakene har krevet sitt når det gjelder ressurser, avspeiles også i utviklingen av saksbehandlingstidene. Bortsett fra når det gjelder de prioriterte sakene, er nemlig gjennomsnittlig saksbehandlingstid gått ned måned for måned i år. For gebyrsaker har nemnda kuttet saksbehandlingstiden med nær en måned, for andre saker godt over en måned og for alle saker totalt med en halv måned fra januar i år til i dag. Med på førebuingsmøte, men kunne ikkje avvisast Han hadde vore med på eit møte under planlegginga av tevlinga, gjort greie for ein byggjemetode, gjeve kostnadsnivå osb. Men KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) kom til at denne leverandøren ikkje hadde fått informasjonar i dette møtet som gav han ein føremon i tevlinga som gjorde at han måtte avvisast. Det er ikkje nok at han fekk vite om tevlinga på førehand. Oppdragsgjevaren kunne heller ikkje avvise leverandøren på dette grunnlaget utan å kome i konflikt med grunnleggjande prinsipp. Saka i KOFA (2010/28) gjaldt spørsmålet om når det er grunnlag fort å avvise ein som kan tenkjast å ha fått ein føremon i tevlinga fordi han har vore med på eitt eller anna i samband med planlegginga av tevlinga. Det var Oslo kommune som kunngjorde ei tevling med tingingar i desember førre året. Tevlinga var skipa til for å gjere kontrakt om byggje- og anleggsarbeid for etablering av ei sjakt i tilknyting til leidningssystemet Midgardsormen. Side 3

4 Prosedyren som vart vald, var avgrensa tilbodstevling, og klaga gjaldt kvalifisering av ein leverandør. Kan avvisast Etter føresegnene har ein oppdragsgjevar skyldnad til å avvise ein leverandør frå tevlinga dersom leverandøren har vore med på ein slik måte under førebuinga av tevlinga at tevling i marknaden vil kunne utelukkast. Leverandøren må ha ei økonomisk interesse i det oppdraget han har vore kopla inn i på førehand. Klagaren var med på eit møte med den konsulenten som hadde til oppgåva å lage kravspesifikasjonane for tevlinga til kommunen. Føremålet med møtet var å drøfte ein metode for bygging av slike sjakter som fram til no har vore lite nytta i Noreg. I møtet gjorde klagaren i KOFA-saka greie for bygging av sjakter, samstundes som han gav oppdragsgjevaren råd om å nytte utstyr som kan nyttast på lausmassar, gav ei omlagvurdering av kostnadsnivå og informerte om at det ville ta ein dag å etablere kvar stokk som ein ville trenge ved bygginga av sjakta. Ein føremon? Kommunen meinte at klagaren ved å vere med på dette møtet hadde fått detaljert kunnskap om prosjektet på eit tidleg stadium, og det var ein føremon for utforminga av tilbodet. Det er ikkje, skriv klagenemnda, levert dokumentasjon som gjev støtte til dette. Tvert imot har nemnda fått tilgjenge til ein e-post der det går fram av at klagaren ikkje fekk informasjon i møtet som ville gje han ein føremon ved utforming av tilbod på bygging av sjakta. Det kan ikkje, meiner KOFA, vere nok til å gje klagaren ein føremon i strid med føresegnene at han har fått vite at oppdragsgjevaren skulle kunngjere ei tevling om etablering av sjakta. Dessutan er det ikkje usemje om at det finst andre leverandørar i denne marknaden. Etter dette kjem klagenemnda til at klagaren ikkje har vore nytta som rådgjevar i denne saka på ein måte som vil kunne utelukke konkurranse, som det heiter i føresegnene. Såleis har ikkje Oslo kommune skyldnad til å avvise klagaren etter reglane. Kommunen har heller ikkje høve til å avvise klagaren frå tevlinga på dette grunnlaget, og ei avvisning vil vere i strid med grunnleggjande krav som like vilkår og det dei som er med i tevlinga, har lov å rekne med. Innsparinger, rabatt og konferanser Virksom konkurranse førte til innsparing på to mill. in året, Oslo kommune fikk 40 pst. rabatt på spill og leker, og Statens vegvesen skjerper ulike sider ved oppfølgingen av funksjonskontraktene sine. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) flagger tre av de aller mest aktuelle konferansene for offentlige innkjøpere i år, Statsbygg har gjort kontrakt om odontologi-bygget i Bergen, og svenske Konkurrensverket ser fram til å ta tøffere grep mot de som ikke respekterer innkjøpsreglene. I Danmark er små kommuner vel så hissige på konkurranseutsettelse som de store. Side 4

5 Konkurranse gav to mill. i årlig innsparing Helse Nord-Trøndelag sparer to millioner kroner i året etter at det ble konkurranse om pasienttransport. Dette kommer fram i Konkurransetilsynets årsmelding for Tilsynet har sett nærmere på virkningene av konkurransepolitikken, og har bl.a. evaluert saken der Taxi Midt-Norge AS fikk et lovbruddsgebyr på kroner for anbudssamarbeid i strid med konkurranseloven. Etter at Konkurransetilsynet tok tak i saken, har Helse Midt-Norge inngått kontrakter med tre ulike leverandører om pasienttransport i ulike deler av Nord-Trøndelag. Helseforetaket har opplyst at Konkurransetilsynets varsel om inngrep mot Taxi Midt-Norge spilte en vesentlig rolle i å få aksept for utfallet av forhandlingene med de ulike leverandørene. Program for bedre veikontrakt-oppfølging Høsten 2009 ble det i gangsatt i alt 27 nye funksjonskontrakter. Disse kontraktene som avløser kontrakter fra 2004/2005 hadde en prisstigning på om lag 44 prosent, fremgår det av årsmeldingen for 2009 fra Statens vegvesen. Byggeledere med ansvar for disse kontraktene har gjennomført to kurs for å kunne følge opp at kravene i kontrakten følges og at entreprenøren leverer den kvalitet som er beskrevet i kontrakten. Rapport fra Riksrevisjonens undersøkelse av drift og vedlikehold av vegnettet kom høsten Statens vegvesen skal i 2010 gjennomføre et program for å forbedre svakheter som er tatt opp i rapporten. Spill- og lekeavtale med 40 pst. rabatt Oslo kommune har inngått ny samkjøpsavtale på kjøp av mange typer spill og leker. Vinner av anbudskonkurransen er Lekolar AS, heter det i en melding på kommunens nettsted. Barn og unge i ca. 400 barnehager/parker, ca 100 aktivitetsskoler og ca. 120 grunnskoler er de største brukerne av avtalen. Produktene leveres til faste priser og med 40 % rabatt i kontraktsperioden. Produktene leveres innen høyst fire arbeidsdager når bestilling leveres innen kl Ellers blir det fem dagers leveringstid. I tillegg til å være av god kvalitet, skal produktene være helt uten ftalater. Produktene må heller ikke inneholde impregnert treverk. Samkjøpsavtalen inkluderer produkter som i størst mulig grad lar seg gjenvinne, og som har lang livssyklus. Tre topp-viktige konferanser Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er klar med en rekke viktige konferanser: 29. april 2010 på Radisson Blue Plaza Hotel Oslo avholdes det en konferanse om elektronisk faktura med standard format, som etter planen blir obligatorisk for leveranser til statlig og trolig også kommunal sektor fra 1. juli Konferanse om samfunnsansvar i offentlige anskaffelser fredag 30. april Årskonferansen for offentlige anskaffelser blir den 3. november på Radisson Blue Skandinavia hotel - Holbergsplass i Oslo. Les mer om kommende aktiviteter i Difi-regi her Statsbygg-kontrakt i Bergen Statsbygg bygger nytt odontologibygg for Universitetet i Bergen, og har i den forbindelse undertegnet en avtale for 72 millioner kroner med entreprenørfirmaet LAB (Larsen, Side 5

6 Atterås og Brosvik AS) fra Bergen. Avtalen gjelder oppføring av råbygget. Det nye odontologibygget skal stå ferdig til bruk ved semesterstart høsten 2012 og vil gi det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen tidsmessige og moderne lokaler. Nybygget vil ha et bruttoareal på kvadratmeter og er dimensjonert for 286 studenter og rundt 260 ansatte. Småkommuner best på konkurranseutsetting En ny redegjørelse om offentlig-privat samarbeid (OPS) fra Dansk Industri (DI) viser at dersom man slår sammen de største 10 kommuner, så har de en konkurranseutsettelse på 24,91 pst. mens de 10 minste har en på 27,31 pst. I 1998 var de danske kommunenes konkurranseutsetting på 16,4 pst. mens den i 2008 var steget til 24,8 pst. - en økning på 51 pst. Kommunernes Landsforening (KL) har avtalt med regjeringen at man samlet sett vil konkurranseutsette med 26,5 pst. Klar for skjerpet tilsyn - Vi ser fram mot å kunne sette større trykk bak tilsynsvirksomheten på området offentlige anskaffelser, skriver generaldirektør Dan Sjöblom i svenske Konkurrensverket i deres årsmelding for Konkurrensverket kommer, fremholder han, til å gå rettens vei og begjære en markedsskadeavgift i de tilfellene der respekten for innkjøpsreglene er satt til side. Sjöbloms merknader henspeiler på at også Sverige snart får nye sanksjonsverktøy mot alvorlige brudd på regelverket. Norsk eksempel til europeisk etterfølgelse Det norske leverandørutviklingsprogrammet løftes fram for hele Europa som et beste praksis -eksempel på hvordan man kan legge til rette for økt satsing på nyskaping gjennom offentlige innkjøp. Dette fremgår av et ferskt dokument som BUSINESSEUROPE har lagt fram. Her presenteres en rekke anbefalinger til hvorledes EU kan stimulere det enkelte medlemsland og leverandørmarkedet til sammen å øke nyskapingsinnsatsen. For tiden ligger Europa sørgelig langt etter USA på dette området. BUSINESSEUROPE er næringslivets europeiske organisasjon, der bl.a. NHO er med. I disse dager lanserer denne organisasjonen et notat, der formålet er å peke på grep som kan tas for å fremme nyskaping gjennom offentlige innkjøp. Blant de to eksemplene i notat på beste praksis på dette området, nevnes NHO/KS-programmet for leverandørutvikling. Det andre eksemplet er hentet fra Storbritannia, som for et par år siden lanserte et dokument med en serie konkrete tiltak. I nyskapings-notatet fra BUSINESSEUROPE fins åtte anbefalinger til hvordan EU kan bidra til mer nyskaping i medlemslandene gjennom bruk av offentlige innkjøp. Det oppfordres blant annet til å benytte mer førkommersielle innkjøp i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter. Denne typen innkjøp kan med fordel benyttes av myndigheter på alle nivåer, heter det. Side 6

7 Åpenhet og konkret vurdering Likeledes anbefaler den europeiske næringslivsorganisasjonen at det i planleggingen av alle kjøp, enten produkt-for-produkt eller produktkategori-for-produktkategori, gjøres en vurdering av om nyskaping skal eller kan være en del av kjøpet. BUSINESSEUROPE peker dessuten på at den beste måten å lage sikre rammer for nyskaping er å garantere åpenhet i markedene og innsyn i offentlige anskaffelsesprosesser. De unntakene fra kunngjøring som for tiden er tillatt som følge av finans- og kredittkrisen, må ikke forlenges, poengteres det i notatet. En systematisk bruk av tildelingskriteriet økonomisk mest fordelaktig anbefales, samtidig som det er nødvendig, ifølge BUSINESSEUROPE, å respektere konfidensialitet knyttet til kunngjøring og tekniske løsninger fra kontraktpartnerne. Nye eller reviderte regelverk tro organisasjonen ikke på i denne sammenheng, derimot oppfordres EUkommisjonen til å komme med veiledninger og verktøykasser for å hjelpe medlemsstane og leverandørene i gang. De mindre bedriftene BUSINESSEUROPE mener det er særlig viktig å få med seg alle de mindre bedriftene på konkurranser som skal bidra til nyskaping. De må oppfordres til å komme med tilbud, kontrakter må deles opp der det er mulig, det må oppfordres til å bli underleverandører ved større kontrakter og egnede kvalifikasjonskriterier kan legge til rette for de mindre bedriftene. For øvrig må det, heter det, ikke stilles unødvendig høye krav til dokumentasjon og finansielle garantier, det må være velbalanserte kontrakter med velbalansert risiko, og ikke bare store, men også de mange små kontraktene må kunngjøres på nasjonale nettsider. Til syvende og sist dreier det seg om Europas konkurransekraft i forhold til USAs. USA bruker rundt regnet 300 milliarder hvert eneste år på forsknings- og utviklingskontrakter med private, Europa bare en brøkdel. Av de 300 milliardene, er nær 12 milliarder årlig spesielt innrettet mot mindre bedrifter, skriver BUSINESSEUROPE. Økt bruk av private i kommuner, men det går smått Bruken av private til å utføre kommunale tjenester øker jevnt og trutt i Sverige, men det går ikke fort. I løpet av 2008 økte andelen i kommunene fra 11 til 12 prosent, mens utviklingen i fylkeskommunene (landstingene) har så å si stått stille de fire siste årene. Dette går fram av en undersøkelse i regi av Svenskt Näringsliv. Først og fremst er det innenfor barneomsorg og utdanning at flere private nå slipper inn. Årsaken til at det går heller smått er at det er ulike politiske oppfatninger av behovet for et samarbeid med næringslivet. Sveriges NHO, Svenskt Näringsliv, gjør med jevne mellomrom undersøkelser av omfanget av privat virksomhet innenfor kommunal tjenesteproduksjon. Det dreier seg om oppdrag som private utfører på kontrakt for kommuner eller fylkeskommuner (landsting). Undersøkelsen som nettopp nå er publisert, gjelder situasjonen i Fremdeles er det bare en liten del av virksomhetene i kommunal sektor i Sverige som utføres av private. Andelen privat drift i kommunene er 12,2 prosent og i landstingene Side 7

8 8,4 prosent. I store deler av landet, kommenterer Svenskt Näringsliv, har det offentlige således monopol på å utføre de offentlig finansierte tjenester. Når utviklingen i kommuner og landsting ikke går raskere enn hva tilfellet er, skyldes det, ifølge Svenskt Näringsliv, er at det fins ulike politiske oppfatninger av behovet for samarbeid med næringslivet. Raskere i kommunene Tallene i rapporten n viser at utviklingen i kommune-sverige går betydelig raskere enn i landstingene. Andelen privat drift i kommunene økte med 1,2 prosentpoeng i løpet av året, og det er vesentlig raskere enn i årene forut. Først og fremst er det innenfor barneomsorg og utdanning at flere private slipper inn. Når det gjelder landstingene, melder Svenskt Näringsliv at utviklingen i 2008 så å si har stått stille. Endringen var bare på 0,2 prosentpoeng fra 8,2 til 8,4 prosent. Utviklingen har nesten ligget helt stille de fire siste årene. Undersøkelsen omfatter også intervjuer med representanter for kommuner og private virksomheter, som peker på noen av de positive elementene knyttet til samarbeid mellom offentlige og private. Kommunene kan fokusere på sin kjernevirksomhet og strategiske utviklingsspørsmål, samtidig som de får større mulighet til oppfølging og styring av virksomheten, heter det. Offentlig finansiert virksomhet som drives av private selskaper har fått økt mulighet til virksomhetsutvikling og har til og med kunnet ekspandere utenfor kommunen og i noen tilfeller også utenfor Sveriges grenser. Flere private aktører innebærer også økte valgmuligheter for innbyggerne og medarbeiderne ved at tilfanget av leverandører og arbeidsgivere blir flere. Mye å vinne For egen del peker Svenskt Näringsliv på at det er mye å vinne på å konkurranseutsette flere tjenester. I mange kommuner har kostnadene for ulike virksomheter som for eksempel eldre- og barneomsorg blitt redusert uten at kvaliteten er blitt skadelidende. Gjennom å introdusere nye arbeidsmetoder har private lyktes i å oppnå store kostnadsbesparinger. Ved bruk av konkurranseutsetting synliggjøres det om kostnadene i de egne virksomhetsområdene er for høye i kommunen, og det skaper et trykk for å holde nede egne kostnader. Mulighetene for å sammenlikne kvalitet og arbeidsmetoder øker også, skriver det svenske NHO i sin rapport. EU-kommisjonen med straffeekspedisjon EU-kommisjonen held fram med arbeidet sitt med å rydde opp i regeletterlevinga til medlemsstatane. No gjeld det ei rekkje brot på innkjøpsreglane, der ein sak går til drøfting i EFdomstolen, medan fleire andre kan følgje dersom landa ikkje gjer fullnøyande svar i høyringsrunden som no er i gang. Regelbrota gjeld mellom anna manglande kunngjering, like vilkår-prinsippet og bruk av tingingar over EU/EØS-tresklane, der det i det store og heile berre er tillete med tilbodstevlingar utan tingingar. For Portugal er EF-domstolen neste steg. Kommisjonen har krevd at landet skal endre lovgjevinga si, og det er Portugal samd i men det vert ikkje noko meir av det. Det likar ikkje Kommisjonen, som då legg saka fram for domstolen. Poenget er at det er vanskeleg Side 8

9 for einskildmenneske å vere med i tevlingane om offentlege tenesteoppdrag. Det er berre i særskilde høve at personar får vere med, og då etter førehandsgodkjenning av Finansdepartementet. Portugisisk lov krev at dei som er med i tevlinga er juridiske personar. Slik skal det ikkje vere, seier EU-kommisjonen, det er i strid med reglane i EU. Austerrike har gjennomført ei rammeavtaletevling, der EU-kommisjonen meiner at både kontraktlengda og sider ved kvalifikasjonsvurderinga ikkje er i samsvarar med EUreglane. Direktekjøp skal òg vere inne i biletet. I Tyskland har ein delstat ein kontrakt om avfallshandtering. Han er gjord med eit selskap med blanda eigarskap delstaten samen med private interesser, og han skal gjelde i 14 år frå Det same selskapet fekk i 2007 ein årleg kontrakt for handtering av biomasse-avfall, utan føregåande kunngjering. Tyskartane meiner at biomasse-kontrakten er ein del av den lange avfallskontrakten, men her er Kommisjonen usamd. Kontrakten skulle ha vore kunngjord, meiner EUkommisjonen som har sendt ein reasoned opinion både til Austerrike og Tyskland. Det er steget føre domstolen, og føremålet er p syne fram den konklusjonen som Kommisjonen venteleg går for og som ein ønskjer synspunkt på. Dersom innspela ikkje er fullnøyande sett med auga til Kommisjonen, er EF-domstolen neste. Tredjepart og tingingar Det same går for Spania og Ungarn. I sistnemnde høve gjeld det eit nasjonalt krav om at ein tilbydar berre kan trekkje inn kapasitet osb. frå tredjepart dersom han har majoritetseigarskap eller tilsvarande i tredjepartselskapet. Det er ikkje rett tolking av EU-reglane, slik Kommisjonen ser det. Tilbydarar kan dra nytte av ressursar frå tredjepartar utan omsyn til kva slags dei juridiske bindingar det er eller ikkje er dei imellom. Ungarn må òg stå til rette for å ha gjennomført ei tevling med tingingar sjølv om verdien på kontrakten låg over EU/EØS-tresklane. Det er ikkje lovlig anna ved særskile unnatak, og slike låg ikkje føre i denne saka, skriv Kommisjonen. Ein spansk region har gjort kontraktar for skolebusskøyring, og EU-kommisjonen har funne mange brot på reglane, dersom dei har rett. Kontraktane har ikkje vore kunngjorde, bodfristen var berre åtte dagar mot til vanleg 52 ( i særskilde høve 15 dagar), tilbydarar med eit særskilt sertifikat gjeld framfor dei som på andre måtar ville syne at det levde opp til dei krava dette gjaldt, og ulike selskap som dreiv med rutekøyring, vart føretrekte framfor andre tilbydarar. EU-kommisjonen meiner dette er brot på reglane, og ber no Spania om kommentarar til vurderinga. Dersom desse ikkje er fullnøyande slik EU-kommisjonen ser det, er EF-domstolen neste. Skjerpet konkurranse skaper glede og bekymring På grunn av finanskrisen har konkurransen mellom private leverandører om offentlige oppgaver øket og blitt vesentlig mer intens. Samtidig er leverandørene mer på hugget, og det fører til mye merarbeid for kommunene. Leverandør-organisasjonen Dansk Industri (DI) gleder seg over skjerpet konkurranse, mens Kommunernes Landsforening (KL) dansk søsterorganisasjon til KS, bekymrer seg over de ekstra kostnadene denne mer intense konkurransen fører med seg. Og bakom presser den danske regjeringen på for få et enda større omfang i den kommunale konkurranseutsettingen. Side 9

10 Det var IKA, den danske interesseorganisasjonen for offentlige innkjøpere, som først meldte om at leverandører nå var mer på hugget enn tidligere. Det gav seg utslag i klager på avgjørelser og på forlangender om innsyn, bl.a. for å se nærmere på konkurrentenes tilbud. DI, som i Danmark ligger nær NHO hos oss, forklarer situasjonen med at leverandørene nå har lagt større fokus enn til vanlig på det som det offentlige sender ut på anbud. Årsaken er finanskrisen, som ikke minst har ført til sviktende eksportmarkeder. Leverandørmarkedet opplever det offentlige markedet som stabilt i en ellers vanskelig tid, og finanskrisen har bidratt til å øke interessen. I et intervju bekreftes dette fra Statens og Kommunernes Indkøbs Service (SKI). Sterk økning I 2007 konkurranseutsatte det offentlige Danmark for 89 milliarder kroner, i 2008 var det økt til 99 milliarder. Samtidig har KL og regjeringen i sin økonomiavtale for de tre foregående år ført til at omfanget av konkurranseutsettingen i kommunene har økt. I år skal omfanget ligge på 26,5 og dersom den kommende treårsavtale blir slik mange nå tror, blir konkurranseutsettingen 30, 5 prosent i Også veksten i antallet klager til Klagenævnet for Udbud viser en tredobling fra 2004 til 2009, fra 54 til 157 klager. Fra Dansk Industri heter det at leverandørene ikke bare klager i frustrasjon over ikke å ha fått oppdraget, men også fordi de er mer på hugget når det gjelder å kapre en offentlig kontrakt. Det ville vært usunt, hvis det ikke kom noen klager, kommenterer Dansk industri, for det ville gitt inntrykk av at de tikke har skarp nok konkurranse. Skaper bekymring DI anslår klageomfanget til å ligge på ca. en promille av den samlede verdien i de konkurransene som gjennomføres. KL bekymrer seg imidlertid for kostnadene knyttet til klageøkningen. Legger man dem sammen, er de bekymringsfullt store, heter det. Konsekvensen er at det blir dyrere å gjennomføre en anskaffelsesprosess, og det kan føre til at kommunene blir mer forsiktige. Man risikerer at de virksomhetene som gjerne vil konkurranseutsette, med dette skaper en opplevelse av at det ikke er umaken verd å sende offentlige oppgaver ut i konkurranse. KL tar problemstillingen meget alvorlig. Et annet trekk som man i SKI har registrert, er at dersom det blir for mye politisk styr og inngripen i et offentlig marked, forsvinner leverandørene. Danskene har en tid diskutert en såkalt matpakkeordning og mulighetene for å konkurranseutsette denne kommunale tjenesten. Dansk Industri har ment at dette var et ideelt samarbeidsprosjekt mellom kommuner og private, men fordi ordningen ble utsatt for betydelig politisk strid, uteble leverandørene. Side 10