Ringvirkningsanalyse av Falconbridge Nikkelverk AS

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT NR. 09/2005 RINGVIRKNINGSANALYSE AV FALCONBRIGDE NIKKELVERK AS Agderforskning Side 1

2 Prosjektnr: 09/2005 FoU-informasjon Rapportens tittel: Ringvirkningsanalyse av Falconbridge Nikkelverk AS Prosjektleder: Kenneth Andresen Forfatter(e): Kenneth Andresen, Nina Jentoft og Arild Vangstad Institutt: Styring i offentlig sektor Rapport type: Prosjektrapport Rapport nr: 09/2005 ISSN-nummer: Oppdragsgiver: Kristiansand kommune Sammendrag: Agderforskning har utført en ringvirkningsanalyse av Falconbridges betydning for Kristiansand og omegn. Analysen viser at Falconbridge bidrar direkte og indirekte til 1,4 % av sysselsettingen i Kristiansandsområdet. Falconbridge kjøper varer og tjenester for i underkant av 600 mill. kroner i % av kjøp av varer og tjenester skjer i Kristiansandsområdet, 37 % i landet utover Agder og 15 % i utlandet. Tilgjengelighet til rapporten: Åpen 3 emneord: Ringvirkningsanalyse, Falconbridge, Sysselsetting Pris: Antall sider: 22 Dato: Dato: Adm.dir Prosjektleder Agderforskning Side 2

3 FORORD Agderforskning har på oppdrag fra Kristiansand kommune gjennomført en ringvirkningsanalyse av Falconbrigde Nikkelverk. Formålet med analysen har vært å beregne i hvor stor grad Falconbridge Nikkelverk bidrar til sysselsetting og derigjennom verdiskaping i Kristiansandsområdet gjennom direkte ansatte på Falconbridge Nikkelverk, direkte og indirekte konsum og bedriftens kjøp av varer og tjenester i området. Kristiansandsområdet er i dette arbeidet definert som: Kristiansand, Søgne, Sogndalen og Vennesla i Vest-Agder og Lillesand og Birkenes i Aust-Agder. Når vi senere i rapporten skriver Kristiansand og omegn eller liknende er det dette geografiske området som menes. Analysen tar utgangspunkt i en standard ringvirkningsanalyse der blant annet faktaopplysninger om ansatte, kjøp av varer og tjenester, alt i Falconbridge Nikkelverk, og nøkkeltall som gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på Agder og konsumeffekt på sysselsetting anvendes. Mye av arbeidet har bestått av innsamling og bearbeiding av data fra konsernet. Vi takker Sølvi Glimsdal og hennes stab på Falconbridge for rask tilbakemelding og levering av de nødvendige data om Falconbridge. I tillegg har vi benyttet offisiell statistikk og andre relevante utredninger. Rapporten er disponert slik: kapittel 1 - innledning og sammendrag, kapittel 2 problemstilling og metode, kapittel 3 - fakta del om Falconbridge Nikkelverk, kapittel 4 - beregning av tallfestbare ringvirkninger og kapittel 5 en drøfting av andre forhold. Falconbridge Nikkelverk vil for enkelhetsskyld bare bli kalt Falconbrigde videre i rapporten. Medarbeidere i Agderforskning som har arbeidet med denne prosjektrapporten har vært: Kenneth Andresen (prosjektleder), Nina Jentoft og Arild Vangstad. Agderforskning takker for oppdraget. Agderforskning Side 3

4 INNHOLD 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING SAMMENDRAG PROBLEMSTILLING OG METODE PROBLEMSTILLING OM RINGVIRKNINGSANALYSEN METODISKE DRØFTINGER PRESENTASJON AV BAKGRUNNSDATA VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING FAKTA OM FALCONBRIDGE ANSATTE/UTDANNINGSNIVÅ SKATTER OG AVGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER RINGVIRKNINGER AV FALCONBRIDGE DIREKTE SYSSELSETTING FALCONBRIDGE KONSUMGENERERTE SYSSELSETTINGSEFFEKTER I KRISTIANSAND OG OMEGN SYSSELSETTINGSEFFEKTER VED KJØP AV VARER OG TJENESTER TOTALE RINGVIRKNINGER ANDRE FORHOLD VEDLEGG Agderforskning Side 4

5 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 INNLEDNING I dette kapitlet vil leseren kunne finne hovedfunnene i rapporten. Mer detaljert beskrivelse av funn finnes i de andre kapitlene. Beregningene der er utført med bakgrunn i en del forutsetninger. Disse forutsetningene blir det gjort nærmere rede for i de påfølgende delene av ringvirkningsanalysen. Agderforskning har fremskaffet faktaopplysninger som viser Falconbridges betydning for sysselsettingen i Kristiansandsområdet. Med Falconbridges betydning for sysselsetting forståes her: Arbeidsplasser som direkte eller indirekte skapes eller opprettholdes som et resultat av Falconbridges tilstedeværelse i Kristiansand. Problemstillingen er i hvor stor grad Falconbridge bidrar til sysselsetting i Kristiansandsområdet gjennom primær sysselsetting (direkte ansatte i Falconbridge), konsum (direkte- og indirekte) og kjøp av varer og tjenester. Vi ser i denne analysen bort fra sysselsetting gjennom person- og bedriftsskatter. I et større arbeid ville denne tilnærmingen naturlig være en del av ringvirkningsanalysen. Hva er en ringvirkningsanalyse? I denne sammenheng betyr ringvirkningsanalyse en dokumentasjon av virkninger som Falconbridge har på annen virksomhet i Kristiansand og omegn. Dette innebærer at vi ikke vurderer effektene av endrede rammebetingelser for virksomheten, men utelukkende ser på dens betydning per i dag. Dette vil vi gjøre ved å analysere hvor mange arbeidsplasser som skapes og opprettholdes gjennom: Falconbridges egen sysselsetting Ansattes kjøp av varer og tjenester Falconbridges kjøp av varer og tjenester fra leverandører i Kristiansand og omegn Det er i prinsippet to muligheter når det gjelder å måle ringvirkninger. Enten kan vi gå ut og avdekke de faktiske ringvirkninger gjennom et omfattende registreringsarbeid, eller vi kan anslå effektene ut fra statistiske nøkkeltall. Gitt begrensede ressurser, har vi benyttet oss av data innhentet fra Falconbridge, for deretter å beregne oss frem til ringvirkningene. Agderforskning Side 5

6 1.2 SAMMENDRAG Hovedresultatene av denne ringvirkningsanalysen er følgende: Falconbridge bidrar direkte og indirekte til 1,4 % av sysselsettingen i Kristiansandsområdet. 490 er direkte ansatt i Falconbridge. 96,3 % av disse bor i Kristiansandsområdet, 99,6 % bor på Agder. 11 % av de ansatte har høyere utdanning, 6 har doktorgrad og 15 driver med FoU-arbeid. Konsumgenerert sysselsetting er 189 i Kristiansandsområdet. Falconbridge kjøper varer og tjenester for i underkant av 600 mill. kroner i % av kjøp av varer og tjenester skjer i Kristiansandsområdet, 37 % i landet utover Agder og 15 % i utlandet. I Kristiansandsområdet bidrar Falconbridge til anslagsvis 131 sysselsatte hos underleverandører, klart flest innen industri, kraft og vann. Falconbridge er en viktig aktør for Kristiansand havn på eksportsiden. I 2004 ble tonn gods eksportert over havnen. Dette utgjør om lag 14% av totalt lastet mengde utenriks gods. Agderforskning Side 6

7 2 PROBLEMSTILLING OG METODE 2.1 PROBLEMSTILLING Agderforskning skal fremskaffe faktaopplysninger som viser virksomhetens betydning for sysselsettingen i Kristiansandsområdet. Med dette forstås arbeidsplasser som direkte eller indirekte skapes eller opprettholdes som et resultat av Falconbridges tilstedeværelse i Kristiansand. Denne problemstillingen kan også formuleres slik: I hvor stor grad bidrar Falconbridge til sysselsetting i Kristiansandsområdet gjennom primær sysselsetting (direkte ansatte), konsum (direkte- og indirekte) og kjøp av varer og tjenester. Vi har valgt å svare på denne problemstillingen ved å strukturere teksten i tre hoveddeler. Kapittel 3 er en faktadel. Her er blant annet en kort beskrivelse av selskapet, ansatte, lønnsutbetalinger, kjøp av varer og tjenester og utbetalte bedrifts- og personskatter. I kapittel 4 presenteres ringvirkningene av Falconbridge med henhold til sysselsetting i Kristiansandsområdet. I kapittel 5 er det en kort drøfting av andre tallfestbare og ikke-tallfestbare forhold. Disse er også viktig å huske på når helhetsbildet av Falconbridges betydning i Kristiansand og omegn skal vurderes. 2.2 OM RINGVIRKNINGSANALYSEN I dette avsnittet gis det en kort forklaring av hva som menes med en ringvirkningsanalyse. Andre ringvirkningsanalyser som Agderforskning har gjort ligger til grunn for denne omtalen. Det gjelder spesielt: FoU-rapport nr 10/2000: Ringvirkninger av Agder-energi. Ideelt sett burde alle typer ringvirkninger være interessante i denne studien. Relativt stramme tidsog økonomiske rammer gjør at vi her fokuserer på tallfestbare ringvirkninger for sysselsettingen. Det er imidlertid mulig å trekke et vidt spekter av faktorer inn i ringvirkningsanalyser. Disse kan strekke seg over en rekke emner som det i de fleste tilfeller vil gi et stort faglig og empirisk utbytte å studere nærmere. Temaer som direkte kompetanseoverføringer, kulturelle og sosiale overføringer, næringseffekter med mer er bare et lite knippe av de emner som kan tenkes inn i en bredere analyse. Denne rapporten dokumenterer direkte og indirekte ringvirkninger av Falconbridges tilstedeværelse i Kristiansand. Dette innebærer at våre anslag over sysselsettingseffekten av Falconbridge er en nåtidig beskrivelse, og ikke en hypotese om en situasjon der det er tatt høyde for alternativ utnyttelse av ressursene. Hvis vi tenker oss en situasjon der denne virksomheten var nedlagt, så er det ikke plausibelt å tenke seg at det ikke ville være noen alternativ sysselsetting der i stedet. Denne tolkingen innebærer at hvis virksomheten var nedlagt, så ville et lavere antall sysselsatte/årsverk forsvinne enn det som ligger til grunn for denne ringvirkningsanalysen. Dette skyldes at det i selve ringvirkningsanalysen ikke ligger noen antakelser om betydningen av en alternativ utnyttelse av arbeidskraften. Vanlig ordbruk knyttet til ringvirkningsanalyse er konsekvenser, betydning, virkning og hvordan noe forplanter seg utover. Dette viser til forholdet mellom årsak og virkning. Å gjøre en analyse av ringvirkninger blir da å belyse hvilken betydning et fenomen eller en hendelse har Agderforskning Side 7

8 for andre forhold eller hendelser. Et vanlig eksempel her er konsekvenser for det økonomiske aktivitetsnivået i et nærmere definert område over en bestemt tidsperiode. Det som vil bli beskrevet nærmere her, er i hvilken grad Falconbridge direkte og indirekte genererer sysselsetting gjennom: 1) Primærsysselsetting Dette er den direkte sysselsettingen i primærvirksomheten som vi studerer, i dette tilfellet de ansatte i Falconbridge. Disse er ikke en del av selve ringvirkningene, men en del av årsakskomplekset, og har derfor en naturlig plass i presentasjonen. 2) Sysselsetting gjennom ansattes konsum De ansatte i Falconbridge representerer gjennom sine husholdninger et antall personer med innkjøp av ulike varer og tjenester fra private virksomheter. Ved å ta utgangspunkt i antall ansatte og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, kan vi beregne antallet arbeidsplasser de ansattes og deres husholdningers konsum genererer i området. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at konsumeffekten reduseres gjennom at mye av inntektene spares eller går til import. I tillegg vil vi beregne sysselsettingseffekten av konsumet til de personene som er tilknyttet de arbeidsplassene som skapes på grunn av Falconbridges kjøp av varer og tjenester. 3) Sysselsetting gjennom kjøp av varer og tjenester Dette er virkninger av sysselsettingsmessig art i annen virksomhet knyttet til Falconbridge gjennom at denne kjøper varer og tjenester fra leverandører. Dette gjøres gjennom å ta utgangspunkt i størrelsen på leveransene til Falconbridge. Deretter, gjennom bruk av nøkkeltall, beregnes antall arbeidsplasser i leverandørleddet som genereres av Falconbridges kjøp av varer og tjenester. Når det gjelder skatter og avgifter fra Falconbrigde til kommuner og fylkeskommuner på Agder kan disse gi økonomisk bæreevne for flere offentlige arbeidsplasser. Antallet kan på usikkert grunnlag anslås ut fra forholdstall der offentlige arbeidsplasser er en funksjon av offentlige inntekter (kilde: SSB). Som avtalt er ringvirkninger av innbetalte skatter og avgifter ikke tatt med i denne analysen. Innbetalte bedrifts- og personskatter for 2004 er imidlertid omtalt under kapittel METODISKE DRØFTINGER Med ringvirkningsanalyse forståes her en dokumentasjon av faktiske, observerbare virkninger på andre virksomheter og/eller forhold. Ut fra en ringvirkningsanalyse vil en lett kunne få inntrykk av at alle ringvirkninger ville forsvinne om man avviklet en virksomhet. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Ved vurderingene av resultatet må en derfor være klar over at fraværet av alternativbetraktninger vil kunne skape et inntrykk av at ringvirkningene av den konkrete virksomheten er mer uatskillelig fra selve virksomheten enn de reelt vil være ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. I en samfunnsøkonomisk analyse vil man vurdere nøye hva som i tilfelle ville skje. Disse vurderingene er meget vanskelige og kan lett bli subjektive. Dette arbeidet inneholder ikke et slikt samfunnsøkonomisk perspektiv. Punktene A-D er en gjennomgang av noen problemstillinger knyttet til datainnsamling og tolkingen av data. Agderforskning Side 8

9 A) Primær sysselsetting Primær sysselsettingen (de som er ansatt av Falconbridge) er ikke en del av ringvirkningsanalysen, men danner en del av grunnlaget for denne. I og med at vi her kartlegger Falconbridges effekt på sysselsettingen i Kristiansand og omegn, så er primærsysselsettingen naturlig med i illustrasjonene nedenfor. B) Beregning av ringvirkninger av husholdningenes konsum Det vil i praksis være umulig å kartlegge størrelsen på alle husholds kjøp av varer og tjenester, hvor disse gjøres og hvor mange arbeidsplasser dette isolert sett bidrar til innen for eksempel varehandel, transport og privat tjenesteyting for øvrig. Vi er derfor henvist til å bruke forholdstall, som sier noe om sammenhengen mellom en befolkning av en viss størrelse og arbeidsplasser som skapes eller opprettholdes. Vi baserer oss på tall for arbeidsplasser og multiplisere disse med gjennomsnittlig faktisk husholdsstørrelse. For Agder er gjennomsnittlig husholdsstørrelse beregnet til ca 2,25 (kilde SSB). Det er viktig å være klar over at ved to ulike ringvirkningsanalyser vil en husholdning med tilknytning til to virksomheter telle to ganger, da totalkonsumet for husholdningen vil bli tilskrevet begge virksomhetene. Dette betyr at en ikke kan summere ringvirkningsanalyser, da summen langt overskrider den faktiske sysselsettingen. C) Beregning av sysselsettingseffekter på leverandørleddet. Vi har i den foreliggende analysen begrenset oss til å se på direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Dette er fordi en videre næringsanalyse ville krevd et mer omfattende arbeid. Det eksisterer her et metodisk problem, som kan illustreres slik: Ved et tenkt tilfelle har en primærbedrift 400 underleverandører som hver for seg har 5% av omsettingen basert på leveranser til primærbedriften. For hver leverandør utgjør dette ut fra 0,15 arbeidsplasser, noe som enkeltvis kan synes som en ubetydelighet, men som summert gir 60 arbeidsplasser, noe som er et betydelig antall arbeidsplasser overalt på Agder. Spørsmålet er om det er holdbart å summere på denne måten? Kan vi summere ubetydeligheter og få en betydelighet? Dette forteller oss at det helst må settes minsteverdier for hva vi skal ta med av underleveranser, og at det er enkeltstørrelsene vi må vurdere kritisk, ikke de summerte totalene. Dette har ikke blitt gjort i denne analysen fordi dette er en særdeles tidkrevende prosess. Ved å ta utgangspunkt i primærkommunenes driftsutgifter dividert på antall årsverk i offentlig sektor så får vi et tall som utrykker sammenhengen mellom kommunes inntekter og det antall personer som de sysselsetter. Å foreta beregninger av ringvirkninger via skatter og avgifter er vanskelig fordi den direkte effekten av anvendelsen av midlene er lite synlig i forhold til anvendelsen av de totale skatte- og avgiftsinntektene. Dessuten er mange offentlige tjenester vanskelige å tallfeste. Det beregnes ikke ringvirkninger via skatter og avgifter i dette arbeidet. D) Datamaterialet Datamaterialet som ligger til grunn for ringvirkningsanalysen er i hovedsak hentet inn hos Falconbridge. Det er også hentet data fra årsrapporter og en tidligere gjennomført ringvirkningsanalyse ved Agderforskning (Fou-rapport nr. 10/2000: "Ringvirkninger av Agderenergi"), og i noen tilfeller har vi gjort beregninger basert på gjennomsnittsbetraktninger. Data fra Falconbridge vedrørende antall ansatte og utbetalt lønn er fra november 2005, mens data over kjøp av varer og tjenester er fra 23. desember Bedriftsskattedata er fra 2004, personskatter er estimert for 2005 og SSBs strukturstatistikk på hovednæring er fra Agderforskning Side 9

10 3 PRESENTASJON AV BAKGRUNNSDATA 3.1 VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Falconbridge Nikkelverk AS er lokalisert i Kristiansand på et område nær byens sentrum. Kanadiske Falconbridge Limited eier 100 % av aksjene i Falconbridge. Dette innebærer at bedriften er en del av en større internasjonal prosessindustri. Av råstoffene, som for det meste kommer fra morselskapets gruver og smelteverk i Canada, utvinnes nikkel, kobber og kobolt. I tillegg produseres svovelsyre og noen edelmetaller. Bedriften er med sin kapasitet på tonn nikkel, tonn kobber og tonn kobolt en betydelig aktør i verdensmålestokk. Fra bedriften i Kristiansand skipes metallene til forbrukere, distributører og lagre i store deler av verden over Kristiansand havn. Falconbridge er en viktig aktør for Kristiansand havn når det gjelder eksport av gods. I 2004 ble tonn skipet ut over Kristiansand havn. Dette utgjør om lag 14 % av det totale antall lastet utenriks gods i havnen. Det aller meste av råvarene skipes over bedriftens egen kai. 3.2 FAKTA OM FALCONBRIDGE Dette avsnittet omhandler en del data som ikke direkte er benyttet til å beregne ringvirkninger, men som på selvstendig grunnlag er interessante nok. Tabell 1: Ansatte (pr. nov 2005) i Falconbridge og andel av den totale sysselsettingen REGION SYSSELSATTE ANDEL SYSSELSATTE I FALCONBRIDGE REGIONEN ANDEL Kristiansandsområdet ,3 % ,84 % Agder ekskl. Kristiansandsområdet 16 3,3 % ,02 % Utenfor Agder 2 0,4 % Sum ,0 % ,41 % Tabell 1 viser Falconbridges relative betydning i Kristiansandsområdet, i Agder utover Kristiansandsområdet og i landet ellers. Her ser vi at bedriftens betydning i kraft av egne arbeidsplasser i all hovedsak gir seg utslag for Kristiansandsområdet. Agderforskning Side 10

11 Lønnsutgifter Det utbetales rundt 194 mill. kroner i lønn fra Falconbridge estimert for I tillegg kommer avgifter, pensjon og andre ytelser slik at den totale lønnskostnad beløper seg til om lag 240 mill. Tabell 2: Lønn i 2005 betalt av Falconbridge fordelt på region REGION LØNN ANDEL Kristiansand ,6 % Vennesla ,3 % Søgne ,7 % Songdalen ,5 % Birkenes ,1 % Lillesand ,7 % Sum Kristiansandsområdet ,9 % Agder ekskl. Kristiansandsområdet ,8 % Utenfor Agder ,3 % Sum ,0 % Vi ser at lønnsutbetalingen fordelt på de ulike regioner i store trekk samsvarer med fordelingen av ansatte pr. region. Dette forholdet vil imidlertid kunne avvike noe fra hverandre blant annet på grunn av hel- og deltidsproblematikk. Slik som dataene er presentert i tabell 2 over og i tabell 1, som viser antall sysselsatte, vil det ikke være mulig å uten videre se de mot hverandre. Dette fordi tabellen som viser antall sysselsatte er pr. november 2005 og lønnsutbetalingene er for hele Her vil personer ha sluttet og begynt og dermed påvirket lønnsutbetalingene på en måte som ikke fanges opp i status sysselsatte ved utgangen av november. 3.3 ANSATTE/UTDANNINGSNIVÅ Bedriften har oppgitt antall ansatte ved utgangen av november Tabell 3 viser antall ansatte fordelt på utdanningsnivå. Lærlinger er unntatt. Tabell 3: Antall ansatte (ekskl. lærlinger) fordelt på utdanningsnivå Utdanningsnivå Antall Andel Ufaglært 88 18,4 % Videregående skole ,6 % Høyere utdanning 51 10,7 % Doktorgrad 6 1,3 % Totalt ,0 % FoU arbeid 15 1,3 % Vi ser at andel med videregående skole og i svært mange tilfeller fagbrev er svært høy ved bedriften. Til å være en industrivirksomhet er også andelen med høyere utdanning (12 %) veldig høy og viser at dette også er en kompetansebedrift. Dette bildet understrekes ytterligere når det kommer frem at 15 ansatte er knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. Agderforskning Side 11

12 3.4 SKATTER OG AVGIFTER Falconbridge betaler en mengde ulike skatter og avgifter til stat, primær- og fylkeskommuner. Vi har i denne rapporten valgt å få frem personskatt (hva bedriften trekkes av de ansattes lønn) og bedriftsskatt. Bedriftsskatten for 2004 var kr Under presenteres en tabell som viser personskatt estimert for Tabell 4: Personskatt for 2005 REGION ANDEL Kristiansand ,3 % Vennesla ,0 % Søgne ,5 % Songdalen ,9 % Birkenes ,1 % Lillesand ,8 % Sum Kristiansandsområdet ,7 % Agder ekskl. Kristiansandsområdet ,6 % Utenfor Agder ,7 % Sum ,0 % 3.5 KJØP AV VARER OG TJENESTER. For å kunne gjøre ringvirkningsanalyser er det utarbeidet en fullstendig oversikt over kjøp av varer og tjenester også fordelt på leverandørers geografiske plassering. Data som er fremskaffet er sum kjøp av varer og tjenester pr , og vil således være å betrakte som tall for hele Tabell 5: Kjøp av varer og tjenester ved Falconbridge i 2005 REGION KJØP ANDEL Kristiansandsområdet ,8 % Agder ekskl. Kr. Sand ,2 % Landet utenfor Agder ,1 % Utlandet ,9 % Sum ,0 % I det forholdet mellom sysselsatte og omsetning varierer fra bransje til bransje har det vært nødvendig å presentere kjøp av varer og tjenester i forhold til en bransjeinndeling for å beregne sysselsettingseffekten av kjøp av varer og tjenester. Agderforskning Side 12

13 4 RINGVIRKNINGER AV FALCONBRIDGE Kapitlet inneholder en gjennomgang av identifiserbare ringvirkninger som vi gitt våre rammer, har kunnet identifisere med henhold til sysselsetting i Kristiansandsområdet som følge av Falconbridge. Innledningsvis viser vi en tabell over direkte sysselsatte i Falconbridge. Dernest anslås sysselsettingstall basert på konsumgenererte virkninger og et anslag på sysselsettingseffekten av Falconbridge sitt innkjøp av varer og tjenester. Kapitlet avsluttes med oppsummerende tabeller. Vi har som nevnt ovenfor brukt nøkkeltall for å anslå ringvirkninger (se nærmere omtale av nøkkeltall bak i rapport). 4.1 DIREKTE SYSSELSETTING FALCONBRIDGE Tabellen under viser hvor mange som er sysselsatt i Falconbridge. Falconbridge oppgir å ha 475 ansatte og 15 lærlinger, til sammen utgjør disse 490 ansatte og 464 årsverk. Innleid arbeidskraft, i gjennomsnitt 10 vikarer i 2005, regnes under kjøp av varer og tjenester. I tabellen deles det mellom Kristiansandsområde, som vi tidligere har argumentert for omfatter kommunene: Kristiansand, Søgne, Sogndalen og Vennesla i Vest-Agder og Lillesand og Birkenes i Aust-Agder, og Agder ellers og landet ellers. Tabell 6: Oversikt over sysselsatte i Falconbridge. Antall og prosent. REGION SUM ANDEL Kristiansandsområdet ,3% Agder ellers 16 3,3% Landet ellers 2 0,4% TOTAL ,0% Kilde: Falconbridge De som er direkte sysselsatt i Falconbridge er ikke en del av selve ringvirkningsanalysen, men har en naturlig plass i analysen siden det er Falconbridge sin effekt på sysselsettingen i Kristiansand og omegn vi ønsker å kartlegge. Vi ser av tabellen at 96,3 % av de som jobber i Falconbridge har boadresse i Kristiansandsområdet, 99, 6 % bor på Agder. 4.2 KONSUMGENERERTE SYSSELSETTINGSEFFEKTER I KRISTIANSAND OG OMEGN Utgangspunktet for beregningene er de ansatte i Falconbridge som er bosatt i Kristiansandsområdet (472). Tabell 8 viser hvor mange arbeidsplasser konsumet til disse ansatte anslagsvis skaper. Tabell 7: Direkte konsumgenerert sysselsetting. Lavt og høyt anslag SUM Lavt Høyt Kristiansandsområdet Beregningene er gjort slik: gjennomsnittlig husstands størrelse på Agder (2,25) X antall ansatte i Falconbridge bosatt i Kristiansandsområdet x lavt/høyt nøkkeltall (som henholdsvis er 113/1000 og 148/1000). Tallene er arbeidsplasser skapt av konsumet til ansatte i Falconbridge med bostedsadresse i Kristiansandsområdet. Agderforskning Side 13

14 Vi ser av tabellen over at i underkant av 150 arbeidsplasser (et snitt av lavt og høyt anslag) blir skapt i Kristiansandsområdet av konsumet til hushold knyttet til de ansatte i Falconbridge med bosted i dette området. Denne beregningen bygger på en forutsetning om at de ansatte i det alt vesentlige kjøper sine varer og tjenester innen dette geografiske området. Det er imidlertid i denne beregningen også tatt hensyn til at deler av husholdningsinntekten spares og brukes til å kjøpe importvarer. Falconbrigde kjøper blant annet varer og tjenester fra leverandører i Kristiansandsområdet. Hos disse leverandørene skapes det arbeidsplasser som et resultat av dette. En nærmere presentasjon av dette antallet (131) presenteres i avnittet om kjøp av varer og tjenester under. Konsumet til husholdningene knyttet til disse arbeidsplassene i leverandørleddet genererer igjen en del arbeidsplasser. Disse konsumgenererte virkningene i leverandørleddet er beregnet i tabellen under. Tabell 8: Konsumgenererte virkninger leverandørleddet SUM Lavt Høyt Kristiansandsområdet Utregning av tall: Arbeidsplasser skapt hos leverandører til Falconbrigde (som et resultat av Falconbridges kjøp av varer og tjenester) x gjennomsnittlig faktisk husholdsstørrelse på Agder (2,25) X nøkkeltall på henholdsvis 130/1000 (lavt) og 148/1000 (høyt). Tabell 9 viser at det skapes i overkant av 40 arbeidsplasser (et snitt av lavt og høyt anslag) på Agder som et resultat av konsumet til de ekstra arbeidsplassene som Falconbridges kjøp av varer og tjenester skaper. Også denne beregningen bygger på antakelsen om at de ansatte kjøper det meste av sine varer og tjenester gjennom leverandører i den regionen de bor. Tabellen under viser summen av de konsumgenererte virkningene som Falconbridge har på sysselsettingen. Den er summen av tabellene 8 og 9. Tabell 9: Konsum genererte virkninger totalt SUM Lavt Høyt Kristiansandsområdet Konsumet til ekstra ansatte hos leverandører og ansatte i Falconbrigde ganget gjennomsnittlig faktisk husholdsstørrelse på Agder (2,25) x nøkkeltall på henholdsvis 130/1000 (lavt) og 148/1000 (høyt). Tabellen er summen av tabellene 8 og 9. Vi ser av tabellen over at det skapes et sted mellom 176 og 201 arbeidsplasser i Kristiansandsområdet som et resultat av konsumet til de hushold som direkte eller indirekte er tilknyttet Falconbrigde. Agderforskning Side 14

15 4.3 SYSSELSETTINGSEFFEKTER VED KJØP AV VARER OG TJENESTER Av tabell 6 ser vi Falconbridges innkjøp av varer og tjenester grovfordelt på ulike næringer. De ulike næringer har et ulikt forhold mellom ansatte og omsetning. Dette illustreres godt ved hjelp av de to bransjene varehandel og bygg og anlegg, der varehandel har en gjennomsnittlig omsetting på 2,59 millioner kroner per ansatt i , mens bygg og anlegg til sammenligning har en omsetting på 1,15 millioner kroner per ansatt. Verdien av Falconbridges kjøp av varer og tjenester omregnes til sysselsetting med bakgrunn i gjennomsnittstall for omsetning per ansatt etter næringer i 2003 (Kilde: Næringsvis strukturstatistikk fra SSB). På grunn av industriens egenart i Vest-Agder er det brukt fylkestall her, men anslagene for de andre næringene er basert på nasjonale tall. Tabellen under viser hvor mange arbeidsplasser Falconbridges kjøp av varer og tjenester fra leverandører i Kristiansandsområdet genererer. Tabell 10: Sysselsettingseffekt av Falconbridges kjøp av varer og tjenester fra bedrifter i Kristiansandsområdet Sysselsetting etter næring Totalt Industri, kraft/vann 62 Bygg og anlegg 20 Varehandel 12 Transport og kommunikasjon 11 Forretningsmessig tjenesteyting 3 Offentlig og privat tjenesteyting ellers 23 Kristiansandsområdet 131 -Tallene er fordelt ved hjelp av nøkkeltallstabellen i kapittel 3, tabell 6. -Kraft og vann er av praktiske årsaker slått sammen med industri. - Når det gjelder offentlig tjenesteyting dreier dette seg i det alt vesentlige om avløp og renovasjonstjenester. Vi ser av tabellen over at Falconbridges kjøp av varer og tjenester skaper 131 arbeidsplasser hos underleverandører i Kristiansandsområdet. Disse ansatte genererer videre sysselsetting gjennom sitt konsum, jfr. tabell TOTALE RINGVIRKNINGER Tabellene under er en sammenstilling av hovedtabellene i de foregående avsnittene i kapittel 4. Tabellene under er en illustrasjon av alle de ringvirkninger på sysselsetting som er kartlagt i denne rapporten. 1 Per dato finnes kun foreløpige tall for 2004 for noen av næringene. I analysen er det derfor brukt 2003-tall. Agderforskning Side 15

16 Tabell 11: Totale ringvirkninger på sysselsetting i Kristiansandsområdet Totalt Konsumgenererte effekter ansatte Falconbridge Konsumgenererte effekter leverandørleddet 3 41 Effekter via kjøp av varer og tjenester 131 Totale ringvirkninger på sysselsetting 320 Vi ser av tabellene over at totale ringvirkninger er beregnet til 320 arbeidsplasser i Kristiansandsområdet. Dette utgjør om lag to tredeler av primærsysselsettingen i Falconbridge i samme området. Falconbridge bidrar således direkte og indirekte til 1,4 % av sysselsettingen i Kristiansandsområde. Den direkte sysselsettingen i Falconbridge utgjør tilsvarende 0,84 % av sysselsettingen. 2 Et snitt av høyt og lavt anslag foran. 3 Som for fotnote 2. Agderforskning Side 16

17 5 ANDRE FORHOLD Vi har til nå i dette arbeidet sett på sysselsettingseffektene av Falconbridge, både direkte og indirekte. I denne sammenheng er det verd å nevne at selv om virksomheten og arbeidsplassene skulle forsvinne, er det grunn til å tro at deler av arbeidsstyrken som frigis vil tilflyte andre virksomheter, og fortsatt bidra til verdiskaping i regionen. Når det gjelder underleverandørenes videre eksistens i området vil det kunne avhenge av Falconbridges betydning som kunde, alternative markeder og stedsavhengighet for å nevne noen sentrale faktorer. Utover det som er sagt om ringvirkningene for sysselsettingen i Kristiansand og omegn, er det også av interesse å få fram hvor mye Falconbrigde på andre måter betyr for oss. Hva kan falle vekk av aktiviteter og/eller hvordan kan innbyggernes holdninger og stemningen i byen forandre seg ved en eventuell nedleggelse/flytting av selskapet. Vi skal ikke gå dypt inn i en slik diskusjon, men nevne noen forhold som bør inngå i fortellingen om virksomhetens betydning for Kristiansand og de omliggende kommuner. Det er mulig å tenke seg en rekke kvantifiserbare ringvirkninger som ikke blir diskutert i denne rapporten. Eksempel på dette er økt/redusert optimisme i næringslivet med påfølgende investeringsøking/-reduksjon som følge av primærvirksomhetens tilstedeværelse. Det kan eksempelvis tenkes at primærbedriftens blotte tilstedeværelse bidrar til økt optimisme ellers i det lokale næringslivet, eller at bedriften er så dominerende at den legger en demper for annen virksomhet. Økt/redusert kompetansenivå gjør hele eller deler av det lokale næringslivet mer/mindre konkurransedyktig, og dermed økes/reduseres sysselsettingen. Dette kan eksempelvis skje gjennom at ansatte i primærvirksomheten bytter arbeidssted og derigjennom bidrar til å spre kompetanse, eller gjennom at primærbedriften deltar i institusjonaliserte nettverk sammen med andre bedrifter/virksomheter. I Falconbridge er en gruppe ansatte fagoperatører/prosessoperatører av yrke. I annen industrivirksomhet på Agder har man tilsvarende oppgaver/prosesser. Ved en eventuelt nedlegging/utflytting av Falconbridge i Kristiansand vil denne arbeidskraften kunne tilflyte annen virksomhet og bidra til ytterligere vekst i disse virksomhetene. Det er også en nær tilknytning mellom (ansatte ved) Falconbridge og videregående utdanning i Vest-Agder (hospitering, lærlinger). Hvis Falconbridge rykkes ut kan dette utarme denne delen av yrkesrettet utdanning på videregående skole. Sett på en annen måte kan dette vri ressursbruken mot andre yrkesfaglige studieretninger som i manges øyne synes å ha større framtidsutsikter. Argumenter rundt økt/redusert etableringslyst og etableringstilbøyelighet er også sentralt i denne sammenheng. Fremgang i en virksomhet kan tenkes å stimulere til en kjedereaksjon der etableringslysten tiltar/avtar. Motsatsen til kvantifiserbare virkninger er kvalitative virkninger. Disse lar seg ikke omsette i tall, men er likevel effektsmessig reelle nok. Eksempler på slike effekter kan være ulike levekårsforhold; forhold som sosialt og kulturelt miljø og levekårseffekten av bedre offentlig og privat tjenestetilbud. Det er også i denne sammenheng nærliggende å tenke på det fysiske miljøet og den miljøforurensning som Falconbridge i dag står for. Vi snakker gjerne også om psykososiale forhold som er knyttet til identitetsfølelse og stedstilhørighet i forhold til å bo på et sted med trygge arbeidsplasser og trygg bosetting. Denne tryggheten kan imidlertid være todelt. På den ene siden er det et faktum at industrien og Falconbridge har sysselsatt mange i løpet av årene, i dag er 490 ansatt i Falconbridge. Men industrien representerer ikke nødvendigvis trygghet Agderforskning Side 17

18 i dag. Nye lavkostnads industriland og en globalisert økonomi legger et stort press, ikke minst på den tradisjonelle arbeidskraftsintensive industrien, til rasjonaliseringer og effektiviseringer for å være konkurransedyktig. For stor vektlegging på gamle hester kan også legge en demper på innovasjon og nyskaping i andre bransjer og virksomheter og kan slik på noe sikt skape en falsk trygghet. Agderforskning Side 18

19 Referanser - Årsrapporter Falconbridge 2003 og Agderforsknings FoU-rapport nr. 10/2000: Ringvirkningsanalyse av Agder Energi Agderforskning Side 19

20 VEDLEGG Economic base Economic base er en økonomisk teori som ble utviklet på 1950-tallet, som blant annet kan brukes til å beregne sysselsettingseffekter. Den tar utgangspunkt i et skille mellom primær- og sekundærbedrifter. Hoved hypotesen er noe forenklet at primærbedriftene skaper arbeidsplasser i sekundærbedriftene. Effektene av disse arbeidsplassene blir beregnet ved hjelp av en formel som er beskrevet under. Vi har ikke brukt economic base-teorien i denne rapporten, men setter den her opp analogt til hovedanalysen, som et supplement til rapporten. Sammenhengen mellom konsum og sysselsetting uttrykkes i economic base-teorien gjennom følgende formel: N= B + A N= Total sysselsetting (Knyttet til Falconbridge) A= kn B= Basis sysselsetting (Falconbridge) N= ((1/(1-k))B A= Avledet sysselsetting (Leverandører) Economic base teorien er som alle andre økonomiske teorier beheftet med en del forutsetninger. I dette tilfellet er det kritiske punktet beregningen av k-verdien. Denne k-verdien sier noe om forholdet mellom avledet sysselsetting og basissysselsettingen. Vi skiller her mellom et høyt og et lavt anslag. Disse peker tilbake på henholdsvis Lind og Haugsberg (Asplan 1989) sin antydning på 148 nye arbeidsplasser per 1000 sysselsatte og Luftfartsverkets (1986) antydning på 130 nye arbeidsplasser per 1000 nye sysselsatte. Etter samtale med fagpersoner på dette området i SSB holder vi på disse anslagene også i denne analysen. Vi får følgende regnestykker for sysselsettingen i Kristiansandsområdet: Først må vi finne konsumrelaterte arbeidsplasser. Dette gjøres ved å gange ansatte ved Falconbridge med gjennomsnittlig faktisk husholdsstørrelse på Agder, som er om lag 2,25. Dette tallet ganges med det høye og det lave anslaget. Falconbridge har 472 ansatte i Kristiansandsområdet. Høyt anslag: (472*2,25)*0,148 = 157 konsumrelaterte arbeidsplasser Lavt anslag: (472*2,25)*0,13 = 138 konsumrelaterte arbeidsplasser Samme eksempel som over, inkludert avledet sysselsetting: Finansdepartementet beregnet i sitt anslag for Sørlandet i 1990 en k-verdi på 0,66. I rapporten Ringvirkninger for kraftintensiv industri på Sørlandet beregnet man en k-verdi på 0,45, mens rapporten Ringvirkninger for Agder Energi beregnet en k-verdi på 0,52. Finansdepartementets antydning (k=0,66) Av formelen over får vi at: N= ((1/(1-0,66))*472 N= 1388 Vi skiller også her mellom et høyt og et lavt anslag. Høyt anslag: (1388*2,25)*0,148 = 462 konsumrelaterte arbeidsplasser inklusive leverandører Lavt anslag: (1388*2,25)*0,13 = 406 konsumrelaterte arbeidsplasser inklusive leverandører Ringvirkninger for kraftintensiv industri på Sørlandets antydning; k-verdi på 0,45. Av formelen over får vi at: N= ((1/(1-0,45))*472 N= 858 Agderforskning Side 20

21 Høyt anslag: (858*2,25)*0,148 = 285 konsumrelaterte arbeidsplasser inklusive leverandører Lavt anslag: (858*2,25)*0,13 = 251 konsumrelaterte arbeidsplasser inklusive leverandører Ved å bruke tall fra denne rapporten kan vi regne ut vår egen k-verdi. Vi fant ut at det totale tallet på sysselsetting som kunne knyttes til Falconbridge i Kristiansandsområdet var 792 (N). Ved å trekke fra basissysselsettingen (B) 472 finner at avledet sysselsetting (A) er 320. Ved å sette disse tallene inn i economic base formelen over finner vi følgende k-verdi: A = kn k = A/N k = 320/792 = 0,40 Vi ser av fremstillingen over at vårt anslag på k-verdi på 0,40 ligger under de tidligere antydede k-verdier, men svært nært antydet k-verdi i rapporten Ringvirkninger for kraftintensiv industri på Sørlandet (k-verdi på 0,45). Agderforskning Side 21