Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt Etablering av en ventetransitt på Evje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt Etablering av en ventetransitt på Evje"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 28/2002 Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt Etablering av en ventetransitt på Evje Liv Bente Hannevik Friestad, Rune Jamt og Nina Jentoft

2 Tittel Forfattere Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt Etablering av en ventetransitt på Evje Liv Bente Hannevik Friestad, Rune Jamt og Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 28/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris kr 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Den foreliggende ringvirkningsanalysen er gjennomført på oppdrag fra UDI som en del av prosjektet Forenklet konsekvensanalyse av etablering av ventetransitt. Prosjektet er gjennomført i forbindelse med at UDI vurderer den tidligere militærleiren på Evjemoen for en mulig lokalisering av en ny type mottak for asylsøkere, ventetransitt. Ventetransitt er beregnet på asylsøkere med antatt grunnløs søknad. Det vil si søkere som man forventer vil få avvist sin sak og som deretter må forlate landet. Prosjekt består av tre delprosjekter; en ringvirkningsanalyse, utviklingen av en kommunikasjonsstrategi og en undersøkelse av de sosiokulturelle vir k- ningene. I ringvirkningsanalysen forsøker vi å tallfeste ringvirkningene av en eventuell etablering av en slik transitt målt i sysselsetting og kroner. I tillegg gis det en drøfting av hvor ringvirkningene vil kunne oppstå og om det vil være en endring i den økonomiske aktivitet som allerede finnes i regionen. Vi håper at resultatene av ringvirkningsanalysen kan gi nyttig informasjon til de beslutninger som skal fattes om en ventetransitt på Evjemoen. Vi vil videre takke alle som har bidratt med informasjon og data til prosjektet og ikke minst takke UDI for oppdraget. August 2002 Liv Bente Hannevik Friestad Prosjektleder - ringvirkningsanalysen Anne Halvorsen Prosjektleder i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...V SAMMENDRAG...VII 1 INNLEDNING Begrepsavklaringer Om Evje og Hornnes kommune Befolkningsdata Næringsstruktur og sysselsetting Arbeidsledighet og arbeidskraftsreserven Pendling Ventetransitt Formål og funksjon PROBLEMSTILLING OG METODE Problemstilling Metode Primærsysselsetting Sysselsetting gjennom ansatte og beboeres konsum Sysselsetting gjennom kjøp av varer og tjenester Skatter og avgifter til kommune og fylkeskommune Tilskudd til kommunen Metodiske drøftinger RINGVIRKNINGER Direkte sysselsetting Personalressurser ventetransitt oppsummert Konsumgenerert sysselsetting Ansattes konsum Beboeres konsum Verdi av konsum Nøkkeltall Beboernes konsum og sysselsetting Konsumgenerert sysselsetting summert Sysselsetting via kjøp av varer og tjenester Nøkkeltall Sysselsetting via skatter og avgifter Skatteinntekter til Evje og Hornnes kommune Tilskudd fra UDI til kommunen Rammetilskuddet Totale ringvirkninger iii

8 4 DRØFTING AV KONSEKVENSER Lokal rekruttering Lokal leveranse Fordeling av ringvirkningene LITTERATUR FOU-INFORMASJON iv

9 Tabelloversikt Tabell 1: Ringvirkninger i sysselsetting... vii Tabell 2: Ringvirkninger i sysselsetting totalt og i Evje og Hornnes kommune.... viii Tabell 3: Befolkningen etter aldersgrupper. Agder, Setesdal og Evje og Hornnes kommune og Tabell 4: Næringsstruktur og sysselsetting i Evje og Hornnes kommune og Tabell 5: Helt ledige ved utgangen av måneden. Fordelt på yrke. April Tabell 6: Arbeidstakere år etter arbeidssteds- og bostedskommune. 4. kvartal Tabell 7: Estimerte personalressurser Tabell 8: Konsumgenerert sysselsetting av direkte sysselsetting på transitten Tabell 9: Fordeling mellom ulike beboergrupper Tabell 10: Basisbeløp for personer som har fri kost (endret ) Tabell 11: Pengestøtte per år ved 700 beboere Tabell 12: Pengestøtte per år ved 1000 beboere Tabell 13: Vekting av produksjonsverdi per sysselsatt Tabell 14: Konsumgenerert sysselsetting av beboeres konsum ved 700 beboere Tabell 15: Konsumgenerert sysselsetting av beboeres konsum ved 1000 beboere Tabell 16: Konsumgenerert sysselsettingseffekt Tabell 17: Fordelte utgifter per beboer/beboerkapasitet Tabell 18: Beregnet verdi av innkjøp inklusiv merverdiavgift - Evjemoen Tabell 19: Beregnet verdi av innkjøp eks. mva. - Evjemoen Tabell 20: Utgifter fordelt etter hovednæring eks. mva Tabell 21: Vekting av produksjonsverdi per sysselsatt Tabell 22: Sysselsettingseffekt av kjøp av varer og tjenester Tabell 23:Skattetrekk Tabell 24: Fordeling av skattetrekket Tabell 25: Sysselsettingseffekt for kommunen ved innflytting Tabell 26: Sysselsettingseffekt for kommunen uten innflytting Tabell 27: Sysselsettingseffekt av skatter, Evje og Hornnes kommune Tabell 28: Sysselsettingseffekt av skatter, Evje og Hornnes kommune 31 v

10 Tabell 29: Sysselsettingseffekt av tilskudd fra UDI Tabell 30: Rammetilskudd Tabell 31: Sysselsettingseffekt av rammetilskudd Tabell 32: Ringvirkninger i kroner Tabell 33: Ringvirkninger i sysselsetting Tabell 34: Antall virksomheter fordelt etter næringskategori i Evje og Hornnes kommune Tabell 35: Konsummulighet i Evje og Hornnes kommune Tabell 36: Ringvirkninger i sysselsetting totalt og i Evje og Hornnes kommune vi

11 Sammendrag I denne rapporten beregnes direkte og indirekte ringvirkninger av en potensiell situasjon, en ventetransitt etablert i Evje og Hornnes kommune. Dette innebærer at våre anslag over effekter av ventetransitten er et anslag over et potensiale. Problemstillingen har vært: I hvor stor grad bidrar ventetransitten til sysselsetting i Evje og Hornnes gjennom: a) primær sysselsetting (direkte ansatte), b) konsum (direkte- og indirekte konsum), c) skatter og avgifter (både personskatt og skatter betalt av foretaket) og d) kjøp av varer og tjenester. I tillegg har vi drøftet andre effekter slik som tilskudd til kommunen fra UDI og endringer i rammetilskuddet. I beregningene omtaler vi effektene i form av sysselsetting. Den direkte sysselsetting er imidlertid målt i årsverk, og målt i sysselsetting kan denne bli større ved at noen ansatte har deltidsstillinger. De totale ringvirkninger målt i årsverk vil bli lavere enn de summer som er presentert i tabellene under. Det er viktig å merke seg at sysselsettingseffekten kun illustrere hvor mange arbeidsplasser som blir opprettholdt eller etablert, og ikke utelukkende nye arbeidsplasser. Med bakgrunn i tall fra et eksisterende mottak, UDI og Statistisk sentralbyrå, er det gjort beregninger som viser at en ventetransitt på Evje vil bidra til sysselsetting av mellom 133 og 166 sysselsatte. Tar en statens rammetilskudd til kommunen med i betraktningen, og dermed åpner for at sysselsettingen kan medføre økt tilflytting, så vil trolig sysselsettingseffekten av ventetransitten ligge mellom 133 og 174. Tabell 1: Ringvirkninger i sysselsetting Anslag Lavt Høyt Primærsysselsetting Konsum Kjøp av varer og tjenester Skatter, Evje og Hornnes kommune 1 7 Tilskudd via UDI til Evje og Hornnes kommune 4 5 Sum Rammetilskudd Evje og Hornnes kommune 0 8 Totalt På bakgrunn av næringsstruktur og pendling etc., er det naturlig å anta at en del av ringvirkningene ikke vil tilfalle Evje og Hornnes kommune. I tabellen vii

12 under har vil oppsummert resultatene av drøftingene av hvor stor del av sysselsettingseffektene som kan komme til å finne sted i Evje og Hornnes kommune. Det er verd å merke seg at vi her fokuserer på hvor sysselsettingen skjer og ikke hvor de sysselsatte bor. Den primære sysselsetting vil selvsagt være innenfor Evje og Hornnes kommunegrense. Basert på en oversikt over ulike typer handelsvirksomheter i Evje og Hornnes kommune og konsumvekter fra SSB, har vi anslått at 75 % av de ansattes innkjøp kan finne sted lokalt. Dersom vi som lavt anslag antar at 70 % av de ansatte er bosatt i Evje og Hornnes kommune, vil 52,5 % av de ansattes konsum skje i Evje og Hornnes. Vi antar videre at alt konsum fra beboernes side skjer i kommunen. Kun små deler av ventetransittens innkjøp antas å foregå i kommunen. Dette er anslått til om lag 15 %. Skatter, tilskudd fra UDI og rammetilskuddet vil i sin helhet tilfalle Evje og Hornnes kommune. Tabell 2: Ringvirkninger i sysselsetting totalt og i Evje og Hornnes kommune. Anslag totale ringvirkningedel Lokal an- Anslag ringvirkninger i % Evje og Hornnes Lavt Høyt Lavt Høyt Primærsysselsetting % Konsum ansatte. Alle bosatt i Evje og Hornnes % 21 Konsum ansatte. 70 % bosatt i Evje og Hornnes 52,5 % 12 Konsum beboere % 4 11 Kjøp av varer og tjenester % 3 5 Skatter, Evje og Hornnes kommune % 1 7 Tilskudd via UDI til Evje og Hornnes kommune % 4 5 Rammetilskudd % 0 8 Sum % * Konsum beboere 100%, konsum sysselsatte 75 % Om ringvirkningen vil blir som de høyeste beregnede eller som de laveste anslag vil være avhengig av ulike forhold. Det vil være avhengig av det endelige antallet ansatte i ventetransitten og av antall beboere. Det vil være avhengig av hvor mye av sine disponible midler ansatte og beboere bruker i Evje og Hornnes kommune og totalt. Det vil være avhengig av ventetransittens kjøp av varer og tjenester samt, for kommuneadministrasjonen, i hvilken grad etablering av en ventetransitt vil medføre innflytting eller redusert utflytting fra Evje og Hornnes kommune. viii

13 De beregnede ringvirkninger kan forstås som nettoøkning i sysselsettingen dersom etablering av ventetransitten ikke fortrenger andre mulige etableringer eller utvidelser av eksisterende virksomheter. Dersom etablering av transitten medfører at andre etableringer eller utvidelser av eksisterende virksomheter ikke finner sted, vil nettoeffekten på sysselsetting i kommunen bli mindre. Vi anser det som rimelig å tro at de personer som eventuelt blir sysselsatt i transitten vil kunne ha alternativ sysselsetting i annen virksomhet dersom ventetransitten ikke etableres. Det kan også forekomme at personer som bytter jobb ikke alltid blir erstattet i den stilling de forlater. På den annen side kan man ikke se bort fra at tilstedeværelsen av transitten kan gi økt total sysselsetting. De samme vurderinger kan gjøres i forhold til bosetting i kommunen. Det kan tenkes at etableringen av en ventetransitt får betydning for bosetningen i kommunen. Det kan skje ved økt tilflytting eller ved at det reduserer utflytting. Evje har relativt stor utpendling av kommunen. Det kan derfor tenkes at etableringen av transitten ikke får vesentlig betydning for folketallet i Evje og Hornnes, men kun får betydning for hvor innbyggerne er sysselsatt. Resultatene fra ringvirkningsanalysen kan oppsummeres slik: 1. De totale ringvirkninger av en ventetransitt er beregnet til å være i størrelsesorden 133 til 174 sysselsatte inkludert årsverk direkte sysselsatt i ventetransitten. 2. For Evje og Hornnes kommune er sysselsettingen beregnet å være i størrelsesorden 104 til 142 (inkludert direkte sysselsetting). 3. Ringvirkningene utgjør pluss/minus 10 % av totalsysselsettingen i Evje og Hornnes. 4. Hva sysselsettingen betyr i forhold til total sysselsetting og bosetning i kommunen vil være avhengig av en rekke forhold knyttet til for eksempel antall arbeidssøkere, i hvilken grad pendling ut av kommunen reduseres, i hvilken grad arbeidstakere som bytter arbeidsgiver blir erstattet i sin nåværende stilling og alternativ nyetablering av virksomheter. 5. Næringsstruktur i kommunen viser at ansattes og beboeres konsum langt på vei kan dekkes av lokale leverandører. Potensielle leverandører til ventetransitten finnes i langt mindre grad lokalt. ix

14

15 1 Innledning Denne ringvirkningsanalysen er en del av et større prosjekt knyttet til effektene av en etablering av en ventetransitt på Evjemoen i Evje og Hornnes kommune. I dette kapitlet vil, foruten rapportens oppbygning, også begrepsavklaringer bli presentert. Det gis en oversikt over sentrale kjennetegn ved Evje og Hornnes kommune, slik som befolkningstall, arbeidsmarked, arbeidsledighet og arbeidskraftreserve. En oversikt over utbredelsen av pendling i distriktet vil også bli presentert. Kapitlet avsluttes med informasjon om den aktuelle type transitt, ventetransitt, som planlegges etablert på Evjemoen. I kapittel 2 vil prosjektets problemstilling og metode bli presentert sammen med noen metodiske drøftinger som legger føringer for tolkningen av tallene. Dette kapitlet danner også basis for beregningene av de ulike ringvirkningene. I kapittel 3 presenteres de ringvirkningene ventetransitten forventes å få for sysselsettingen. I avsnitt 3.1 gis det en oversikt over antallet som forventes å bli direkte sysselsatt i ventetransitten. Avsnitt 3.2 viser konsumgenererte ringvirkninger, mens avsnitt 3.3 presenterer sysselsettingseffekten av ventetransittens kjøp av varer og tjenester. Videre viser avsnitt 3.4 effektene av skatter og avgifter på sysselsetting. I avsnitt 3.5 presenteres ringvirkninger av tilskudd fra UDI til kommunen og avsnitt 3.6 viser mulige konsekvenser for rammetilskuddet til kommunen og ringvirkninger av dette. Til sist vil de totale ringvirkningene som ventetransitten forventes å ha, presenteres både i form av kroner og sysselsettingseffekt. Kapittel 4 er et kort drøftingskapittel der de ulike konsekvensene av en ventetransittetablering blir vurdert. Det er ikke selvsagt at alle ringvirkningene vil tilfalle Evje og Hornnes kommune. Det vil bli gjort en vurdering av dette i det avsluttende kapitlet. Datamaterialet som ligger til grunn for ringvirkningsanalysen er i hovedsak hentet inn hos UDI, Evje og Hornnes kommune, et eksisterende mottak med kantinedrift, Statistisk sentralbyrå og Arbeidsmarkedsetaten. Se for øvrig kildehenvisninger. 1

16 1.1 Begrepsavklaringer Her følger noen kortfattede begrepsavklaringer knyttet til ringvirkningsanalysen. Direkte og indirekte skatter Direkte skatter betales direkte av en fysisk eller juridisk person, i motsetning til indirekte skatter som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport. Direkte skatter utskrives på personlige skattytere og næringsvirksomhet. Enmannsforetak (personlig næringsdrivende som driver virksomhet for egen regning og risiko) og eiere av deltakerlignede foretak defineres som personlige skattytere. Aksjeselskaper derimot defineres som juridiske personer, og inntekt opptjent i denne virksomhetsformen beskattes gjennom bedriftsbeskatningen. Konsum Foretak/bedrifter og privatpersoners forbruk av varer og tjenester. Sysselsetting Personer som utfører inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka og inkluderer både lønnstakere og selvstendige (SSB). Årsverk Ukentlig arbeidstid i timer multiplisert med antall arbeidsuker i året. Faktiske årsverk ligger som regel noe under det teoretiske årsverket. Antall ansatte personer ligger som regel noe over antall årsverk Om Evje og Hornnes kommune I det videre gis det en kort gjennomgang av en del sentrale forhold og kjennetegn ved Evje og Hornnes kommune. Disse er: Befolkning, næringsstruktur og arbeidsmarked, herunder sysselsetting, ledighet, arbeidskraftsreserven og pendling Befolkningsdata Dette avsnittet omtaler befolkningsgrunnlaget i Evje og Hornnes kommune. I omtalen vil tall for Evje og Hornnes kommune bli sammenlignet med tall for hele Setesdal (kommunene Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle) og Agder totalt. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolk- 1 Kilde: Finansdepart ementet. 2

17 ningsstatistikk. De er for årene 1990 og 2000, og defineres som bosatte per 1. januar. Tabell 3: Befolkningen etter aldersgrupper. Agder, Setesdal og Evje og Hornnes kommune og 2000 Agder Setesdal Evje- og Hornnes Kilde: SSB år år år 80 + Antall totalt 26 % 63 % 9 % 4 % (60959) ( ) (23 556) (10 906) % 62 % 10 % 4 % (58103) ( ) (24 995) (8 696) % 62 % 9 % 5 % (1871) (5 078) (753) (430) % 59 % 12 % 5 % (1979) (4 745) (1 001) (362) % 63 % 10 % 5 % (742) (2 108) (324) (172) % 60 % 12 % 3 % (837) (2 022) (387) (132) Befolkningsveksten fra 1990 til 2000 var 5,8 % for hele landet. I Agder har veksten i perioden vært høyere med 7,0 %. Setesdal hadde en svak befolkningsvekst på 0,6 % i samme periode. Evje og Hornnes kommune har hatt en svak reduksjon i befolkningstallet. Når det gjelder aldersfordelingen i befolkningen i Evje og Hornnes, har det vært noen endringer siden Vi ser at barnetallet har sunket med nesten 100, gruppen år har økt, gruppen år er redusert, mens gruppen av de eldste har økt Næringsstruktur og sysselsetting I tabellen på neste side presenteres de næringene i Evje og Hornnes kommune som er registrert med sysselsatte. Næringer som ikke er med her er: Fiske og fangst, fiskeforedling, produksjon av tekstiler og klær, produksjon av treforedlingsprodukter, grafisk produksjon og forlag, kjemisk produksjon med videre, produksjon av jern og ferrolegeringer og olje og gass og rør. I tillegg til at tabellen gir en oversikt over næringsstrukturen i kommunen, finner man også næringens betydning målt ved antall sysselsatte i næringen. Vi finner at kommunal- og statlig tjenesteyting står for 38 % av sysselsettingen i Varehandelen stod for 14 %, bygg og anlegg 12 % og innenrikstransport 7 %. Kolonnen helt til høyre viser videre hvilke næringer som har hatt en nedgang/vekst i sysselsettingen. I Evje og Hornnes er det bygg og anlegg, varehandel, innenrikstransport og forretningsmessig- og privat tje- 3

18 nesteyting som oppveier for nedgang i andre sektorer. Sysselsettingen har holdt seg på et stabilt nivå i perioden Dette er en utvikling som avviker fra utviklingen på Agder og i Setesdal. Agder har hatt en sysselsettingsvekst på 17 % i perioden, Setesdal 14 %. Tabell 4: Næringsstruktur og sysselsetting i Evje og Hornnes kommune og 2000 Næringer: %-vis fordeling 2000 endring %-vis Jordbruk % - 53 % Skogbruk % - 17 % Fiskeoppdrett % Bergverksdrift % - 84 % Annen næringsmiddelproduksjon % - 38 % Produksjon av trelast % - 42 % Mineralsk produksjon mv % 0 % Verkstedproduksjon % Bygging av skip/oljeplattformer % - 5 % Møbler og annen indus tri % Kraft, vannf. og fjernvarme % - 37 % Bygg og anlegg % 19 % Varehandel % 18 % Hotell og restaurant % 23 % Utenriks sjøfart % - 17 % Innenrikstransport % 270 % Post og telekommunikasjon % - 66 % Bank og forsikring % 19 % Forretningsmessig tjenesteyting % 205 % Annen privat tjenesteyting % 91 % Kommunal tjenesteyting % - 7 % Statlig tjenesteyting % -25 % Sum næringer % 0 % Kilde: Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Tabellen illustrerer at det er et bredt spekter av næringer i Evje og Hornnes kommune Arbeidsledighet og arbeidskraftsreserven Tabellen under viser antallet helt arbeidsledige ved utgangen av april måned 2002, fordelt på yrke. I Evje og Hornnes kommune var det da 54 helt ledige personer, som representerer en svært lav ledighet jf. nivå på antall sysselsatte i tabellen over (helt ledige utgjør 4,4 % av de sysselsatte). 4

19 Tabell 5: Helt ledige ved utgangen av måneden. Fordelt på yrke. April 2002 Yrker: Antall helt ledige Naturvitenskapelige yrker 2 Helse, pleie og omsorg 3 Undervisningsarbeid 0 Administrativt og humanistisk arbeid 6 Merkantile yrker 6 Handelsarbeid 5 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 Transportarbeid 1 Bygge- og anleggsarbeid 2 Industriarbeid 13 Annet servicearbeid 12 Ikke oppgitt 2 Ingen yrkesbakgrunn 0 I alt 54 Kilde: Aetat. Det høyeste antall ledige finner vi innen industriarbeid og annet servicearbeid. 54 % av de helt ledige har videregående skole, grunnkurs eller avsluttet utdanning videregående skole. 17 % har bare grunnskole Pendling Tabellen på neste side viser pendlingsmønsteret blant annet i Setesdal. Mellom kommunene i Setesdal er det størst pendling mellom Bygland og Evje og Hornnes. Dette gjelder begge veier. Ellers er det stor pendling fra Iveland til Kristiansand og Vennesla. Det er generelt størst pendling til Kristiansand, men ingen pendling til Setesdalskommunene fra Kristiansand. Når det gjelder Evje og Hornnes kommune, hadde 67 % av arbeidstakerne sitt virke i kommunen ved utgangen av Det vil si at 33 % pendlet ut av kommunen, 11 % pendlet til andre deler av Setesdal (Iveland, Bygland, Valle og Bykle) og 7 % pendlet til Kristiansand. 5

20 Tabell 6: Arbeidstakere år etter arbeidssteds- og bostedskommune. 4. kvartal 2000 Arbeidskommune Birkenes Iveland Evje og Hornnes Bokommune I alt I alt Bygland Birkenes % 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 21 % 3 % 0 % 23 % Iveland % 33 % 6 % 1 % 0 % 0 % 26 % 25 % 0 % 8 % Evje og % 1 % 67 % 9 % 1 % 0 % 7 % 2 % 1 % 11 % Hornnes Bygland % 0 % 13 % 63 % 4 % 0 % 7 % 0 % 0 % 13 % Valle % 0 % 2 % 3 % 77 % 2 % 4 % 0 % 0 % 12 % Bykle % 0 % 0 % 0 % 4 % 85 % 3 % 0 % 0 % 7 % Kristiansand % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 85 % 2 % 0 % 13 % Vennesla % 1 % 1 % 0 % 0 % 0 % 42 % 48 % 0 % 8 % Åseral % 0 % 3 % 0 % 0 % 0 % 14 % 1 % 69 % 12 % Kilde: SSB Valle Bykle Kristiansand Vennesla Åseral Andre 1.3 Ventetransitt I arbeidet med å effektivisere håndteringen av den økte asyltilstrømningen, arbeider UDI med en ny transittsmodell. Det tenkes innført en ordning der alle asylsøkere deles i tre hovedgrupper basert på nasjonalitet: 1. Saker fra land der menneskerettighetssituasjonen er relativt oversiktlig og en erfaringsmessig har avslått majoriteten av sakene. Denne gruppen betegnes som antatt grunnløse saker. For tiden representerer denne gruppen ca. 40 % av ankomstene. Senere refereres dette til som gruppe 1 land og gruppe 1 saker. 2. Saker der en nesten uten unntak gir tillatelse i en eller annen form (eksempelvis Afghanistan og Somalia). For tiden representerer denne gruppen ca. 10 % av ankomstene. 3. Saker som faller utenom disse gruppene og som har middels til stor vanskelighetsgrad. For tiden representerer denne gruppen ca. 50 % av ankomstene. 6

21 Det legges opp til egne asylsentre i Oslo-området etter denne differensie r- ingen, der politiet og UDIs intervjuer/utredning av alle tre gruppene blir foretatt. Personer som vurderes å ha en antatt grunnløs søknad (gruppe 1 saker) vil bli plassert i en ventetransitt i påvente av vedtak og uttransportering, eventuelt overført ordinært mottak. I dag har en et todelt system med en ventetransitt, som støttes opp av avlastningstransitter, og et system med ordinære mottak. I en fremtidig ordning tenkes det at det ordinære mottakssystemet skal bestå, men at transittordningen vil bestå av: En ankomsttransitt, asylsenter (her bor søkeren mens UDI og politiet gjennomfører intervjuer/utredning) og ventetransitt Formål og funksjon En ventetransitt skal være et større anlegg som er robust nok til å håndtere større innslag av personer tilhørende gruppe 1 land der hurtigbehandling og effektuering er et vesentlig poeng. Det skal være mulig å innkvartere mellom 700 og beboere. Beboerne skal bo i ventetransitten maksimalt 3 måneder. Det innebærer blant annet at eventuelle barn i transitten ikke vil ha krav på grunnskoleundervisning. Avhengig av behovet vil bruken kunne endre seg, men ikke av en slik karakter at det endrer kravet til tjenestetilbud fra kommunen. Funksjoner som kan være aktuelle er: Et senter for politiets uttransporteringsvirksomhet og for samordnende prosjekter, for eksempel særskilt håndtering av spesielle grupper i ordinære tiltak. Transitten skal organiseres på en slik måte at den i størst mulig grad er selvforsynt. Det innebærer at det skal finnes et bredt spekter av tjenester innenfor transittens arealer. Kort oppholdstid gjør det viktig for beboerne å ha slike tjenester lett tilgjengelige, og en slik organisering vil også skjerme lokalsamfunnet fra eventuelle konflikter. En slik transitt skal også ha et høyt sikkerhets- og kontrollnivå. 7

22

23 2 Problemstilling og metode I det følgende kapittel vil prosjektets problemstilling bli presentert, etterfulgt av den valgte fremgangsmåte for å kunne besvare problemstillingen. 2.1 Problemstilling Agderforskning skal i dette delprosjektet fremskaffe faktaopplysninger som illustrerer en eventuell ventetransitts betydning for sysselsettingen og næringslivet i Evje og Hornnes kommune. Med betydning for sysselsettingen forstås her: Arbeidsplasser som direkte eller indirekte skapes eller opprettholdes i Evje og Hornnes kommune som et resultat av ventetransittens tilstedeværelse på Evjemoen. Denne problemstillingen kan også formuleres slik: I hvor stor grad bidrar ventetransitten til sysselsetting i Evje og Hornnes kommune gjennom: a) primær sysselsetting (direkte ansatte), b) konsum (direkte- og indirekte konsum), c) skatter og avgifter (både personskatt og skatter betalt av foretaket) og andre overføringer til kommunen samt d) kjøp av varer og tjenester. Når det gjelder ventetransittens betydning for næringslivet forstås her: En kartlegging av hvilke varer og tjenester ventetransitten vil etterspørre. Eksempler på dette kan være matvarer, renholdstjenester, vedlikehold, sikkerhet/vakthold, underholdning med mer (etterspørsel). Kartlegging av næringsstrukturen og hvilke varer og tjenester som kan tilbys av næringslivet i Evje og Hornnes kommune. Kan næringslivet i Evje og Hornnes kommune levere de varene og tjenestene som etterspørres, og hvilken konkurranse vil de eventuelt møte fra tilbydere utenfor kommunen? I tillegg til disse hovedproblemstillingene vil en også komme inn på andre ringvirkninger som effekter for bosetting med videre. Det er viktig å merke seg at ringvirkningene er beregnet for driftsfasen av en fremtidig ventetransitt. Etableringskostnader vil således ikke være inkludert. 2.2 Metode I dette avsnittet gis det en forklaring av hva som menes med en ringvir k- ningsanalyse. Agderforskning har i andre rapporter gitt utførlige drøftinger 9

24 av hva fordeler og svakheter ved ringvirkningsanalyser, samt hvilke nøkke l- tallsberegninger man kan foreta 2. Vi skiller mellom fullt kvantifiserbare ringvirkninger, slik som blant annet sysselsettingsvirkninger, andre i prinsippet kvantifiserbare ringvirkninger, som endret etableringslyst og -tilbøyelighet, samt ikke-kvantifiserbare ringvirkninger, slik som for eksempel levekårsforhold. Det er altså mulig å trekke et vidt spekter av faktorer inn i ringvirkningsanalyser. I denne rapporten vil vi forsøksvis anslå en potensiell situasjon, nemlig direkte og indirekte ringvirkninger av en ventetransitts tilstedeværelse i Evje og Hornnes kommune. Dette innebærer at våre beregninger av sysselsettingseffekten av ventetransitten er et anslag over et potensiale. I ringvirkningsanalysen er ikke alternativ utnyttelse av ressursene vurdert. Hvis vi tenker oss en situasjon der det ikke blir etablert en ventetransitt på Evjemoen, så er det ikke plausibelt å tenke seg at det ikke ville være noen alternativ sysselsetting i stedet. I ringvirkningsanalysen ligger ikke noen antakelser om betydningen av en alternativ utnyttelse av arbeidskraften i distriktet. I og med at usikkerheten i utgangspunktet er relativt høy, har vi valg å konsentrere analysen om de fullt kvantifiserbare virkningene, i dette tilfellet sysselsetting. Andre i prinsippet kvantifiserbare virkninger er vurdert i et eget kapittel og en egen delrapport. Slik kan man redusere noe av den totale usikkerheten knyttet til analysen. Vanlig ordbruk knyttet til ringvirkningsanalyse er konsekvenser, betydning, virkning og hvordan noe forplanter seg utover. Dette viser til forholdet mellom årsak og virkning. Å gjøre en analyse av ringvirkninger blir da å belyse hvilken betydning et fenomen eller en hendelse har for andre forhold eller hendelser. Et vanlig eksempel her er konsekvenser for det økonomiske aktivitetsnivået i et nærmere definert område over en bestemt tidsperiode. Dersom man tenker seg ringvirkninger som ringer i et vann der neste ring stadig blir svakere enn den forrige, er det størrelsen på den første ringen som behandles her. I tillegg tar vi med i beregningen selve tiltaket som fører 2 Det gjelder følgende rapporter: Ringvirkninger av kraftkrevende industri på Sørlandet. FoU rap. 95/1991, Idrettens samfunnsøkonomiske betydning FoU rap. 107/1992, Rederinæringens betydning for Sørlandet. FoU rap. 147/1994, Ringvirkninger av Vest-Agder energiverk. FoU rap. 189/1995, Ringvirkninger av Kværner Mandal. FoU rap. 208/

25 til ringvirkningene. Vi beregner altså ikke en multiplikatoreffekt, som ville bety at vi summerte alle ringene inntil virkningen ikke er identifiserbar. Det som vil bli beskrevet nærmere her, er i hvilken grad en ventetransitt direkte og indirekte genererer sysselsetting gjennom: Primærsysselsetting Dette er den direkte sysselsettingen i den primærvirksomheten som vi studerer, i dette tilfellet de ansatte ved ventetransitten. Disse er ikke en del av selve ringvirkningene, men en del av årsakskomplekset og har derfor en naturlig plass i analysen Sysselsetting gjennom ansatte og beboeres konsum De ansatte i en eventuell ventetransitt representerer gjennom sine husholdninger et antall personer som gjør innkjøp av ulike varer og tjenester. Ved å ta utgangspunkt i antall ansatte og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, kan vi beregne antallet arbeidsplasser de ansatte og deres husholdningers konsum genererer. I tillegg vil vi beregne sysselsettingseffekten av det konsumet som beboerne ved ventetransitten står for Sysselsetting gjennom kjøp av varer og tjenester Dette er sysselsettingseffekter i andre virksomheter gjennom at ventetransitten kjøper varer og tjenester fra disse. Dette beregnes ved å ta utgangspunkt i et anslag på størrelsen på leveransene til ventetransitten i løpet av et år. Deretter, gjennom bruk av nøkkeltall, beregnes antall arbeidsplasser i leverandørleddet som genereres av ventetransittens kjøp av varer og tjenester. Når det gjelder ringvirkningene for det lokale næringsliv, vil anslagene her basere seg på en kartlegging av hvilke varer og tjenester ventetransitten vil etterspørre, og via en kartlegging av næringsstrukturen, hvilke varer og tjenester som kan tilbys av næringslivet på Evje og Hornnes kommune. Anslagene for innkjøp er basert på data fra et eksisterende mottak. Ettersom vi ikke har data for de faktiske kjøp av varer og tjenester som vil skje fra en ventetransitt på Evjemoen, ville det beste ha vært å basere beregningene på data fra et representativt utvalg av mottak. Det finnes ikke, og det ligger utenfor rammen av dette prosjektet å forsøke å skaffe slike data til veie. Når vi velger å bruke data fra kun et mottak, innebærer det en usikkerhet i beregningene. Den mulige konsekvensen for konklusjonen av ringvirkningsanalysen vurderes dog til å være liten. For det første er innkjøp knyttet til kantinedriften, som er en relativt stor del av de totale innkjøp, styrt av størrelsen på kostøret. For det andre er de øvrige ringevirkningseffektene av transittens kjøp av va- 11

Ringvirkningsanalyse av Falconbridge Nikkelverk AS

Ringvirkningsanalyse av Falconbridge Nikkelverk AS PROSJEKTRAPPORT NR. 09/2005 RINGVIRKNINGSANALYSE AV FALCONBRIGDE NIKKELVERK AS Agderforskning Side 1 Prosjektnr: 09/2005 FoU-informasjon Rapportens tittel: Ringvirkningsanalyse av Falconbridge Nikkelverk

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Ringvirkningsanalyse av Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet

Ringvirkningsanalyse av Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet Rapport Ringvirkningsanalyse av Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet Rapport nr. 22/2013 Av Sveinung Fjose, Lisbeth Iversen og Leo Grünfeld Innhold 1. Sira-Kvina kraftselskaps aktivitet som grunnlag for

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer