OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER

Transkript

1 OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER Om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging Elin Anita Nilsen Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2007

2 ISBN

3 FIGURER OG TABELLER... 4 FORORD TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Å LYKKES MED KUNNSKAPSOVERFØRING ET TEMA I TIDEN TEORETISK FORANKRING Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Oversettelser som betingelser for vellykket overføring KUNNSKAPSOVERFØRING ULIKE PERSPEKTIVER PÅ BETINGELSER FOR Å LYKKES Rasjonelle betingelser for kunnskapsoverføring Sosiokulturelle betingelser for kunnskapsoverføring Praksisbaserte betingelser for kunnskapsoverføring POSISJONERING AV PROSJEKTET PROBLEMSTILLINGER Avhandlingens ambisjoner Første problemstilling Andre problemstilling Oppsummering VIDERE FRAMSTILLING OVERSETTELSESBEGREPET I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME OVERSETTELSE: METAFOR ELLER TEORI ELLER BEGGE DELER? OVERSETTELSESTEORI EN TEORI OM AKTØRER OG PROSESSER? OVERSETTELSE PÅ MAKRO- OG MESONIVÅ, ELLER PÅ MIKRONIVÅ? OPPSUMMERING OG IMPLIKASJONER NÅR KUNNSKAP BLIR TIL PRAKSIS ANALYTISKE HOLDEPUNKTER KUNNSKAP OG PRAKSIS EN EPISTEMOLOGISK AVGRENSNING Kunnskap som kultur KUNNSKAPSTYPOLOGIER EN PRAKTISK AVGRENSNING Bakgrunn for valg av typologisering Verktøy og konsept som resultatkontinuum Paradokser og begrensninger PRAKSIS-BEGREPET EN PRAKTISK AVGRENSNING Praksis som prat og handling Praksis i service sektoren Kunnskapstyper og praksistyper en sammenheng? Å LYKKES MED OVERFØRINGEN NÅR IDÉ BLIR PRAKSIS Vellykkethet i et fase-perspektiv Vellykkethet som situert og distribuert kunnskap Vellykkethet som samsvar mellom målsetninger og praksis OPPSUMMERING OVERSETTELSE SOM TEORETISK LINSE: TRE OVERSETTELSESPROSESSER SOM BESKRIVELSER AV KUNNSKAPSOVERFØRING OVERSETTELSE I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Om å flytte begrepene inn i organisasjonen PÅ SPORET AV KONSEPTUALISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering PÅ SPORET AV KONKRETISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering KONSEPTUALISERING OG KONKRETISERING: OVERLAPP OG BEGRENSNINGER AKTØR-NETTVERK TEORI (ANT) Oversettelse i ANT PÅ SPORET AV KONTROLLERING VED HJELP AV ANT Oppsummering TRE OVERSETTELSESPROSESSER: ET KOMPLETTERENDE RAMMEVERK Oversettelsesprosessene som betingelser for kunnskapsoverføring

4 5 ET HISTORISK OG ET ANALYTISK BLIKK PÅ BALANSERT MÅLSTYRING TRE GENERASJONER BALANSERT MÅLSTYRING Første generasjon balansert målstyring an improved measurement system Andre generasjon balansert målstyring a core management system Tredje generasjon balansert målstyring the strategy-focused organization De tre generasjonene oppsummert BMS STRATEGIFORSTÅELSE KAUSALITETSPRINSIPPET STRATEGI SOM TALL BM OG LEDELSE VERKTØY OG/ELLER KONSEPT EN FORELØPIG AVRUNDING FORSKNINGSDESIGN OG METODE FORSKNINGSDESIGNEN: EN CASE STUDIE MED SIKTE PÅ ANALYTISK GENERALISERING Hvorfor casestudie Min case et resultat av casing Casestudie og analytisk generalisering En enkelcase design METODISK TILNÆRMING: KVALITATIVE TEKNIKKER OG HJELPEMIDLER Omfang og type data Anvendte teknikker Den etiske dimensjonen ved innsamling og bearbeiding av data Skjevheter i innsamling og framstilling av data SNN SOM SERVICE SHOP: ET UTGANGSPUNKT FOR OVERFØRINGENS FIRE FASER ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ VIRKSOMHETSSTYRINGEN I SNN Fra regnskap til strategisk skisse Fra den strategiske skissa til MAKSEN Fra MAKSEN til Salgsmaksen SNN SOM SERVICE SHOP ET METODISK INTERMESSO MOTIVERINGSFASEN Rasjonelle drivkrefter Symbolske drivkrefter Identitetsmessige drivkrefter Beslutning om overføring TILRETTELEGGINGSFASEN Strategisk planprosess Prosjekt Balansert Målstyring Oppsummering tilretteleggingsfasen INNKJØRINGSFASEN INTEGRERINGSFASEN AVSLUTTENDE OPPSUMMERING OPPDRAG KONSEPTUALISERING I PROSJEKT BALANSERT MÅLSTYRING AKTØRENE KILDENE ABSTRAKSJONSNIVÅ PÅ KONSEPTUALISERINGEN Abstraksjonsnivå i forhold til kilder Abstraksjonsnivå i forhold til praksis REDIGERINGSREGLER KONSEPTUALISERT OBJEKT KONSEPTUALISERT OBJEKT I REVIDERT FORM KONSEPTUALISERING TIL BESVÆR FRA REPRESENTASJON TIL BRUK: OM KONKRETISERINGEN AV BM I SNN AKTØRENE ORGANISASJONSENDRINGSSTRATEGIENE E OG O KOMMUNIKASJONSMØTENE SOM OVERLEVERINGS- OG INSTALLERINGS -ARENA KONSERNLEDELSENS STEMME: DIREKTIVER FRA OVEN

5 9.5 STAB FORTELLER REGION A FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REGION B FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REDIGERINGSREGLER Redigeringsregler utledet på sentralt nivå Redigeringsregler utledet på regionnivå Resultatet en begynnende materialisering av balansert målstyring BALANSERT MÅLSTYRING SOM AKTØR-NETTVERK I BANKEN: ET SPØRSMÅL OM KONTROLLERING DE ALLIERTE - SOM IKKE SER UT SOM KVINNER OG MENN FORTELLINGA OM BONUS Bonus som passasje mellom BM og praksis bonus-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLEKORTET Målekortet som passasje mellom BM og praksis Målekort-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLTALLENE PÅ AKTIVITETSLISTA Måltallene på aktivitetslista som passasje mellom BM og praksis Måltall- og aktivitetsliste-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM LISTENE Listene som passasjer mellom BM og praksis Liste-passasjer oppsummert DE FIRE PASSASJENE OPPSUMMERT BALANSERT MÅLSTYRING SOM MAKRO-AKTØR I BANKEN EN MAKRO-AKTØR I SITT BILDE? AMBISJONER, KONKLUSJONER OG TEORETISKE IMPLIKASJONER KONKLUDERING AV FØRSTE PROBLEMSTILLING Konklusjoner om oversettelsesprosesser Konklusjoner om verktøy/konsept kontinuum KONKLUDERING AV ANDRE PROBLEMSTILLING AMBISJONER Rammeverket: en plausibel stifinner og sorterer av oversettelser? Betingelser for kunnskapsoverføring OVERSETTELSESKOMPETANSE EN KONSEKVENS AV OVERSETTELSESBETINGELSER? TEORETISKE IMPLIKASJONER AV OVERSETTELSER SOM MIKROPROSESSER LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE REPR. FRA KL1, KL2 OG PROSJEKTGRUPPA, HØST VEDLEGG 2: INTERVJUGUIDE STAB3, VÅREN VEDLEGG 3: HOVEDMAL FOR INTERVJUER GJORT I REGION A OG B

6 FIGURER OG TABELLER (Nummerert i forhold til de kapitlene de befinner seg i) FIGUR 1.1 Sortering av oversettelser 30 FIGUR 2.1 Utfall av oversettelser 44 FIGUR 4.1 Overlapp mellom overføringsfaser og translasjonsprosesser 86 FIGUR 4.2 Fra kilder om BM til representasjon av BM 94 FIGUR 4.3 Fra representasjon til begynnende materialisering av BM 100 FIGUR 4.4 Fra kilder til begynnende materialisering av BM 101 FIGUR 4.5 Fra begynnende materialisering til BM som stabilisert nettverk 113 FIGUR 4.6 Analysemodell 114 FIGUR 5.1 BM som rammeverk for å oversette strategi til operative termer 119 FIGUR 5.2 BM som et strategisk rammeverk for handling 122 FIGUR 5.3 Prinsipper for en strategifokusert organisasjon 125 FIGUR 5.4 Eksempel på strategisk kart 127 FIGUR 7.1 Organisasjonskart 176 FIGUR 7.2 Oppsummering av tilretteleggingsfasen 190 FIGUR 8.1 Kilder til BM 194 FIGUR 8.2 Illustrasjon av datafangst og datauttrekk 196 FIGUR 8.3 SNNs strategiske kart 215 FIGUR 8.4 SNNs målekort 217 FIGUR 8.5 Eksempel på definisjon av indikator 218 FIGUR 8.6 Samhandling mellom stab og regioner 222 TABELL 3.1 Kjennetegn konsept og verktøy 67 TABELL 3.2 Handlingsorganisasjon og politisk organisasjon 70 TABELL 3.3 Kunnskapsarbeid og fysisk arbeid 71 TABELL 3.4 Ulike betegnelser på like typer service arbeid 73 TABELL 3.5 Praksistyper i forhold til verktøy og konsept 74 TABELL 3.6 Operasjonalisering av situert og distribuert kunnskap 82 TABELL 3.7 Framtidsbilde av vellykket bruk av BM 84 TABELL 4.1 Oversikt over forskjeller mellom strategi E og O 96 4

7 TABELL 5.1 Tre generasjoner BM oppsummert 128 TABELL 5.2 BM: to versjoner 135 TABELL 6.1 Hva er en case 139 TABELL 6.2 Oversikt over innsamlet data 150 TABELL 7.1 Kjennetegn ved det kundeorienterte byråkratiet 170 TABELL 7.2 Oversikt over informanter 177 TABELL 7.3 SNNs strategi TABELL 8.1 Informanters oppfatning av BM som verktøy og konsept 204 TABELL 8.2 Oversikt over indikatorer i målekortet 216 TABELL 9.1 Redigeringsregler og oversettelse av BM 250 TABELL 9.2 Redigeringsregler i konseptualiseringsog konkretiseringsprosessen 254 TABELL 11.1 Oversikt over prosess- og resultatfunn i.h.t. analysemodell

8

9 FORORD Mange skal takkes for bidrag og støtte i forbindelse med realiseringen av denne avhandlingen. Norges Forskningsråd og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø har finansiert prosjektet, og jeg takker dem for tilliten. Sparebank1 Nord-Norge har latt meg bruke banken som case, og uten den velvilje, tid og åpenhet som har møtt meg her, ville ikke studien latt seg gjennomføre. Spesielt vil jeg trekke fram Grete Kristoffersen, Oddmund Åsen, Tor Olsen og Svein Randa for i sin tid å gi meg tilgang til banken, og for etter hvert å ha fungert som døråpnere for meg. Tusen takk for all hjelp dere har gitt meg underveis! Jeg skylder også hver enkelt medarbeider en stor takk for intervjuer og samtaler som de har tatt seg tid til i en hektisk hverdag. Professor Kjell Arne Røvik har vært veileder og min viktigste faglige støttespiller. Takk for entusiasme og svært givende veiledningsøkter! Gjennom frustrasjoner og perioder med lav selvtillit har det vært betryggende å vite at jeg tross alt har hatt en svært kompetent veileder i ryggen. Jeg har dessuten vært i den privilegerte situasjon å ha selve ekspertisen på mitt felt sittende rett over gangen. Det er ikke alle doktorander forunt. Tusen takk! Ved institutt for statsvitenskap vil jeg ellers takke panelet med kollegaer som leste og kommenterte hele eller deler av avhandlingen i forbindelse med et sluttseminar i desember Takk til Turid Moldenæs, Arild Wæraas, Rudi Kirkhaug og Knut Mikalsen. Tilbakemeldingene fra dere var en fantastisk motivasjon til å gi produktet et siste løft. I tillegg til faglige kommentarer, ga Turid Moldenæs et betydelig bidrag til korrekturlesning. Det har jeg hatt stor nytte av. Å være stipendiat kan fortone seg noe ensomt iblant. Da har det vært godt å være en del av et flott stipendiatmiljø på instituttet. Takk til dere alle for støtte, atspredelse og oppmuntring, ikke minst nå i innspurten. For øvrig vil jeg også takke instituttleder og resten av kollegiet for velvillig tilrettelegging av stipendiatperioden. Til sist vil jeg takke familien min. Torsteinn er ikke særlig interessert i organisasjonsteori, men han har til fulle bevist at han kan omsette teamarbeid til praktisk handling. Takk til den kjære mannen min som aldri har tvilt på at jeg skulle komme i mål! Brynjar og Berglind er viktigst av alt. Heller ikke et doktorgradsløp har klart å endre på det. Likevel har de nok merket at mor har vært lite til stede i det siste. Det skal vi raskt rette opp med en deilig lang påskeferie. Ingen ting er vel så godt som å glede seg over en ferdig avhandling sammen med noen! Takk til mamma og pappa for utallige ganger med barnepass. Enhver småbarnsfamilie skulle være forunt en sånn buffer i hverdagen. Tromsø,

10

11 1 TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Temaet for avhandlingen er kunnskapsoverføring, hvor formålet er å bidra til å utfylle de svarene som allerede eksisterer på et organisasjonsteoretisk forskningsspørsmål, nemlig hva en kunnskapsoverføringsprosess synes å være betinget av. Det eksisterer en betydelig mengde forskning på betingelser for vellykket kunnskapsoverføring (Kogut og Zander 1992; Szulanski 1996; Simonin 1999; Røvik 2000; Brown og Duguid 2001; Szulanski og Winter 2002; Minbaeva, Pedersen m.fl. 2003). Den er ofte basert på rasjonelle antakelser om kunnskap som noe tingliggjort, som et avgrenset objekt (Winter 1987; Ghoshal og Bartlett 1988; Szulanski 1996; Simonin 1999; Gupta og Govindarajan 2000), og overføringen som en form for transport eller diffusjon (Latour 1987; Szulanski 1996). Her introduseres et motsatt syn. Den kunnskapen også kalt management kunnskap 1 (Sahlin-Andersson og Engwall 2002) hvis overføring skal studeres, er ikke en fysisk gjenstand som har fått sin form en gang for alle. I stedet betraktes den som en idé eller representasjon som endres og omformes etter hvert som nye aktører kommer i kontakt med den (Latour 1986; Czarniawska og Sevón 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002). Det påkaller et mentalt bilde av overføringen som en oversettelsesprosess. Begrepet oversettelse (Latour 1986; Latour 1987) brukt i organisasjonsstudier forbindes gjerne med et deskriptivt analytisk rammeverk for analyse av prosesser hvor populære ideer om organisasjon og ledelse formidles og transformeres til ulike organisatoriske praksiser (Czarniawska og Joerges 1996). I avhandlingen skal oversettelsesbegrepet anvendes til å utlede ulike typer oversettelsesprosesser hvis innhold antas å ha betydning for utfallet av overføringen. Nytten av en slik tilnærming illustreres empirisk gjennom en case studie. Det argumenteres for at graden av suksess knyttet til å ta i bruk balanced scorecard, eller balansert målstyring (Kaplan og Norton 2001) i SpareBank1 Nord-Norge, kan forstås som resultat av oversettelsesprosesser. 1 Med kunnskap siktes det til legitimerte oppskrifter for hvordan man bør utforme utsnitt eller elementer av en organisasjon (Røvik 1998). Denne typen kunnskap kjennetegnes ved at den krysser landegrensene i stadig større tempo, hvorpå organisasjoner over hele verden får tilgang til og benytter seg av de samme kunnskapskonseptene for god organisasjon og ledelse (Lillrank 1995). I det følgende vil begrepene kunnskap, oppskrift, idé og beste praksis brukes om hverandre og tillegges samme betydning. 7

12 1.1 Å lykkes med kunnskapsoverføring et tema i tiden 1990-åra var tiåret da kunnskap og læring for alvor ble del av en større diskurs om økonomisk utvikling og samfunnsmessig framgang. Organisasjoner har i økende grad begynt å betrakte seg selv som kunnskapsintensive (Alvesson 2001), og på det politiske plan har kunnskapsøkonomi blitt et nøkkelbegrep for beskrivelsen av morgendagens samfunn (Carlsen, Klev m.fl. 2004: 1). I Dagens Næringsliv kunne man under overskriften Kunnskap er makt, lese at Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH) lanserer nyskapningen HSH-Arena, et nettverk for utveksling av kunnskap og erfaringer blant kunnskapsbedrifter. Altså lager man en læringsarena for bedrifter som betrakter seg selv som kunnskapsintensive. Direktøren i HSH Arena svarer følgende på DN s spørsmål om hvor stort potensialet for medlemmer er: Vi ønsker å invitere bedrifter som vil lære og utvikle kunnskap. I løpet av to-tre år tror jeg vi har over tusen medlemmer. Om noen år vil kanskje hele næringslivet ønske å ta del i dette. (s. 64). Initiativet er en god illustrasjon på at kunnskap i større og større grad betraktes som den konkurransefaktoren som organisasjoner har mulighet til å maksimere (Drucker 1993; Nordström og Ridderstråle 1999). I ellers turbulente omgivelser med store mengder informasjon og teknologier som forandres med akselererende hastighet, framstår evnen til å skape og nyttiggjøre seg ny kunnskap som avgjørende for en organisasjons suksess (Nonaka og Takeuchi 1995; Bukh, Christensen m.fl. 2003). Som et element i dette har oppfattelsen av kunnskap også endret seg fra fokus på applied to being til applied to doing (Drucker 1993: 17). Dermed er evnen til å handle kommet i fokus, noe som også gjenspeiles i en økende interesse for praksis og aktivitet i forbindelse med studier av kunnskap og læring (Stewart 2001; Bukh, Christensen m.fl. 2003; Nicolini, Gherardi m.fl. 2003; Gherardi 2005). For kunnskapsarbeideren er det ikke lenger nok å ha dokumentert kompetanse i form av eksamenspapirer og gode attester. I tillegg blir det å vise at man kan omsette den til praktisk handling et viktig vurderingskriterium noe som også viser seg i et økende fokus på prestasjonsmåling og -belønning. For organisasjoner innebærer det blant annet en stadig søken etter nye og bedre måter å handtere, organisere og lede interne og eksterne organisatoriske forhold på. Dermed har tilgang til-, og riktig anvendelse av-, management knowledge, for svært mange organisasjoner blitt en av flere måter å forsøke å gjøre kunnskap 2 ( 8

13 til et viktig konkurransefortrinn på. Ikke minst vitner en dramatisk ekspansjon og spredning av ideer om god organisasjon og ledelse om dette (Sahlin-Andersson og Engwall 2002). I denne konteksten skal jeg plassere mitt prosjekt. Her kommer jeg ikke utenom erfaringer fra min forrige arbeidsplass 3. Jeg arbeidet med organisasjonsutvikling i et multinasjonalt selskap (MNS). Det hersker rimelig stor enighet om at en av hovedgrunnene til eksistensen av såkalte MNSer har å gjøre med deres konkurransemessige fortrinn knyttet til å skape, overføre og utnytte kunnskap på tvers av enheter og nasjonsgrenser, men innenfor rammen av en og samme organisasjon (Gupta og Govindarajan 2000: 473), eller for å bruke ordene til Szulanski og Winter: Indeed, one of the main reasons for being a big company rather than a small one is to capture on a grand scale the gains that come with applying smart processes and routines. (2002: 62). Og det var langt på vei det min forrige jobb handlet om; å ta imot og implementere alle de identifiserte beste praksiser som i oppskrifts form ble tilsendt fra hovedkontoret i Haag. En av dem var en oppskrift vi kalte mangfoldsledelse. Høsten 2001 fikk det norske datterselskapet sågar en likestillingspris fra Nærings- og Handelsdepartementet for sin innsats for å ta i bruk kvinners kompetanse, som altså ble betraktet som en del av en satsning på mangfold. Interessant med begrunnelsen for prisen var at tildelingen ikke ble gjort på bakgrunn av målbare resultater som avdelingen i Norge kunne vise til, for eksempel antall kvinner i ledende stillinger, antall rekrutterte kvinner, nye tilnærminger til work-lifebalance spørsmål osv. I stedet var begrunnelsen at selskapet hadde integrert satsingen på kvinner som en del av en langsiktig global satsning på mangfold, initiert av hovedkontoret som attpåtil lå utenfor Norge. Altså hadde man integrert alle likestillingsspørsmål i en generell mangfoldsstrategi som inngikk i det nye konseptet mangfoldsledelse. Pristildelingen førte imidlertid til at man internt i Norge følte et visst ubehag ved at man på den ene siden fikk pris for retorikken globalt, mens man på den andre siden ikke hadde maktet å implementere kunnskapspakken lokalt slik den forelå fra hovedkontoret. Kunnskapsoverføring, eller overføring av beste praksis, var dermed et rimelig kjent fenomen i den avdelinga jeg jobbet i. Vi sto kontinuerlig overfor problemstillinger som enten dreide seg om hvordan vi skulle få implementert et nytt belønningssystem på en god måte, hvordan vi skulle unngå at en ny idé ble redusert til noen velformulerte intensjoner på intranettet, eller 3 Disse skriver seg fra perioden

14 hvordan vi skulle sikre oss en noenlunde lik og vellykket bruk av den nye utviklingssamtalen på tvers av avdelinger og nivåer i organisasjonen. Kort sagt: hvordan skulle vi klare å oversette de oppskriftene på god organisasjon og ledelse som ble forelagt oss fra selskapet sentralt, slik at de nedfelte seg i konkrete holdninger, handlinger og rutiner i vår lokale enhet? Det er nemlig ikke bare enkelt, heller tvert om: Yet getting it right the second time is surprisingly difficult. Whole industries are trying to replicate best practices and manage organizational knowledge - but even so, the overwhelming majority of attempts to replicate excellence fail. (Szulanski og Winter 2002: 62-63). Referansen til egne erfaringer åpner for minst tre interessante spørsmål. For det første: hvilke kriterier skal legges til grunn for å vurdere om en overføring har vært vellykket eller ikke? For det andre: hva kan egentlig en kunnskapsoverføringsprosess sies å dreie seg om? Og for det tredje: hva utgjør viktige betingelser for å lykkes med kunnskapsoverføring? Det er spørsmål som jeg i mer eller mindre grad var bevisst i mitt tidligere arbeid, og som framsto som viktige å få svar på når jeg selv skulle begynne å forske på mottak av organisasjonsideer. Jeg hadde altså erfart at overføring av beste praksiser eller ideer om organisasjon og ledelse mellom nivåer og enheter i MNSer, var et høyst relevant tema som innebar noen interessante og relevante spørsmål. Og som, hvis man klarte å bidra med noen svar, ville ha en konkret nytteverdi i forhold til å øke innsikten i hvordan man kan lykkes med kunnskapsoverføring. Det er derfor riktig å si at mine empirisk baserte motivasjoner for valg av tema i stor grad skriver seg fra refleksjoner i forhold til egen arbeidserfaring, i kombinasjon med tidsånden, selvfølgelig. Men gitt dette utgangspunktet, hvor henvender man seg i det forskningsbaserte teoretiske landskapet? For meg var det naturlig å begynne letingen i kjent farvann. 1.2 Teoretisk forankring Mitt hovedfag var tematisk og teoretisk forankret i den amerikanske nyinstitusjonelle forskningstradisjonen 4 (Nilsen og Sønvisen 1995). Da jeg i forbindelse med doktorgradsprosjektet skulle finne tilbake til den, erfarte jeg imidlertid at det som nå var på alles lepper, var den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen 5. Skandinavisk 4 Fundert på klassiske arbeider av (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Scott 1987; Zucker 1987; DiMaggio og Powell 1991; Scott 1991). 5 Selve begrepet skandinavisk nyinstitusjonalisme ble sannsynligvis første gang brukt i 1996 i en publikasjon av Barbara Czarniawska og Guje Sevon (Røvik, 2002; Røvik 2007, kap.2). 10

15 nyinstitusjonalisme hadde befestet seg som en uttalt fellesbetegnelse på en rekke arbeider av skandinaviske organisasjonsforskere 6 fra ca. midten av 1980-tallet og fram til i dag. Samtidig som den skandinaviske nyinstitusjonalismen bygger videre på tankegods fra amerikansk nyinstitusjonalisme, representerer den også et svar på den kritikken som den amerikanske nyinstitusjonelle tradisjonen har vært utsatt for. Innenfor amerikansk nyinstitusjonalisme har man hovedsakelig vært opptatt av spredning av organisasjonsoppskrifter. Hva som skjer med oppskriftene etter at de har entret den enkelte organisasjon har derfor i liten grad blitt beskrevet. Ulike kritikker har fulgt i kjølvannet av henholdsvis fokus og mangel på fokus. For det første har man kritisert skoleretningens homogeniseringshypotese (DiMaggio og Powell 1983; 1991), dvs. antakelsen om at organisasjoner verden over stadig blir mer like hverandre som følge av at de utsettes for de samme populære organisasjonsideene. For det andre har man kritisert dekoplingshypotesen, dvs. antakelsen om at organisasjoner adopterer ideer for å tilfredsstille legitimitetskrav fra omgivelsene og ikke ut fra et ønske om endring. Dermed vil de holdes atskilt fra faktisk atferd, og følgelig ikke få noen reell innvirkning på praksis (Meyer og Rowan 1977; Tolbert og Zucker 1983). I dette bildet har aktører blitt passivisert og handlinger oversett : since its inception, internal participants (Zucker 1977; DiMaggio 1988) and external critics alike have worried that neoinstitutionalists do not make clear the role of actors and action in the creation, diffusion and stabilization of organizational practices. Some charge, in effect, that neoinstitutionalists have replaced the invisible hand of the market with the invisible hand of culture. (Christensen, Karnøe m.fl. 1997: 392). Med utgangspunkt i kritikken har den skandinaviske nyinstitusjonalismen i mye større grad forsøkt å rette oppmerksomheten mot hva som skjer med oppskrifter etter at organisasjoner har fått dem overført. Dermed imøtegår man både den amerikanske retningens fokus på organisasjoner som like og dens fokus på organisasjoner som passive. Ved å spesialisere seg på casestudier har disse forskerne utviklet en mer pragmatisk-empirisk holdning til hva som faktisk skjer med ideene etter at de har entret organisasjonen. Man mener å ha fått øye på betydelige lokale variasjoner med hensyn til hvordan hver enkelt organisasjon tar i bruk tilsynelatende like oppskrifter. Variasjonen kan best forstås ved å betrakte de lokale aktørene som aktive fortolkere av det nye konseptet. Deres tilnærming favner derfor hva 6 Hyppig refererte og skoledannende arbeider er blant annet (Brunsson 1985; Brunsson 1989; March og Olsen 1989; Brunsson og Olsen 1990; Czarniawska og Joerges 1996; Czarniawska og Sevón 1996; Sahlin-Andersson 1996; Røvik 1998). 11

16 organisasjonen gjør med oppskriften, og ikke bare hva oppskriften gjør med organisasjonen (Røvik 2000): Skandinavisk neoinstitusjonalisme skiller seg fra den amerikanske først og fremst ved at oppmerksomheten i atskillig større grad er rettet mot ideenes mottaksside, dvs. mot de enkelte organisasjoner og de prosesser som utløses og spilles ut i møtet mellom eksterne, gjerne transnasjonale reformideer, og den enkelte virksomhet med sine tradisjoner, teknologi, verdier og erfaringsbaserte innsikter. (Røvik 2007: kap.2) 7. Johansson sier det slik: Då svenskarna, till skillnad från amerikanerna, aldrig övergav studiet av enskilda organisationer som aktörer kom forskningen att til övervägande del fokuseras på det lokala mottagendet av translokala idéer. (2002: 84). Det er med bakgrunn i den skandinaviske nyinstitusjonelle skolens intresse for det lokale organisasjonsnivået at dens utvikling av antakelser om at oppskrifter tillempes internt gjennom oversettelse 8, må forstås (Czarniawska og Joerges 1996). En teoretisk innfallsvinkel hvor oversettelse utgjør et kjernebegrep og -resonnement har dermed i økende grad blitt assosiert med skandinavisk nyinstitusjonalisme (Røvik 2007) Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Det begynte altså som et forsøk på å få innblikk i hva som hadde skjedd siden sist innenfor mitt gamle forskningsparadigme. Det gikk likevel ikke lang tid før jeg forstod at jeg ved hjelp av den skandinaviske nyinstitusjonalismens metaforiske 9 bruk av oversettelsesbegrepet både kunne få en inngang til å definere begrepet kunnskap og til å definere begrepet overføring, begge nøkkelord i mitt prosjekt: Ideas are not goods. They are not stable entities with a fixed content; rather, they are shaped and reshaped or translated while being circulated. (Latour 1986; Czarniawska og Joerges 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002: 23). Sitatet, som forøvrig er en formulering som går igjen i så og si alle nyinstitusjonelle bidrag fra den skandinaviske forskningstradisjonen, ble viktig på to måter. For det første sies det at 7 Ved direkte sitat skal det henvises til sidetall, men fordi Røviks bok er under utgivelse er ikke sidetallene klare ennå, og henvisning til kapittel er derfor det mest presise jeg kan prestere. Det vil gjelde alle de steder der jeg siterer fra Røvik Begrepene oversettelse og translasjon vil bli brukt om hverandre, og tillegges samme betydning. 9 Definisjon på metafor, iflg. Bacharach 1989: 497: Broadly speaking, a metaphor is a statement that maintains that two phenomena are isomorphic (i.e., they have certain properties in common. ( ) the metaphor is used to ask how the phenomenon is similar to another (often unrelated) phenomenon. 12

17 kunnskap ikke kan forstås som fysiske gjenstander. Enten man kaller det oppskrifter, ideer eller kunnskap, dreier det seg om representasjoner, forestillinger, historier og modeller av en gitt praksis, og ikke om selve praksisen (Sahlin-Andersson, 1996: 78-79). Dermed blir ideenes viktigste kjennetegn nettopp at de ikke har en gitt uforanderlig form. Denne innsikten er ikke uvesentlig i forhold til hvilke utfordringer man vektlegger i forbindelse med overføringer, noe følgende sitat gir en pekepinn om: If you can build the best mousetrap, the world will beat a path to your door and return home with the best mousetrap available for action. If you figure out the best way to manage a complex assembly operation, the world will still come to learn from you, but it is not at all clear, what it will be able to bring back home. (Lillrank 1995: 974). En slik inngang til forståelsen av kunnskapsbegrepet, ikke som en gjenstand, men som en foranderlig representasjon, var i tråd med mine egne forestillinger, og dermed en god grunn til å ta denne forskningen nærmere i øyesyn 10. For det andre sies det at kunnskapen, som en følge av dette, vil endres etter hvert som den spres i tid og rom den vil oversettes til stadig nye utgaver av seg selv. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det trekkes fra og legges til på grunn av fortolkninger og tilpasninger underveis. Innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme innebærer det at overføring eller spredning som er et mer hyppig brukt begrep blant disse forskerne 11, må forstås som synonymt med oversettelse. Det vil si at overføringsprosesser må studeres som translasjonsprosesser (Czarniawska og Joerges 1996). Ved å se på hvordan man innenfor språkteoretisk oversettelsesteori definerer forholdet mellom tekst og oversettelse, kan man dra paralleller mellom prinsippene som gjelder for å bringe en tekst fra et språk til et annet, og de 10 Når det er sagt, kan neppe skandinaviske nyinstitusjonalister beskyldes for inngående epistemologisk avklaring av kunnskapsbegrepet. Det tradisjonelle synet, med referanse til amerikansk nyinstitusjonalisme, er at ideene heller enn å representere kunnskap, representerer symboler som organisasjoner etterspør for å demonstrere tilslutning til verdier som effektivitet, rasjonalitet og fornyelse (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Brunsson, Winberg m.fl. 1989; Brunsson 2002). Spredningen er ikke motivert av etterspørsel fundert på reelle behov, men snarere er den et uttrykk for at sosialt konstruerte normer for hvordan organisasjoner bør agere i seg selv driver opp etterspørselen etter organisasjonsoppskrifter. Like fullt har man i en rekke senere arbeider fra det skandinaviske miljøet begynt å erstatte idébegrepet med kunnskapsbegrepet. Boka til Sahlin-Andersson og Engwall i 2002 er et godt eksempel på det. Dette skiftet har likevel ikke blitt etterfulgt av noen former for epistemologiske avklaringer av hva man legger i begrepet. Med min tematiske innfallsvinkel er det imidlertid ikke tilstrekkelig å betrakte kunnskap som utelukkende ytre symboler. Jeg holder dermed fast på den konstruktivistiske tilnærmingen, men vil i kapittel tre utdype mit forhold til kunnskap nærmere. 11 Det var i det minste et mer hyppig brukt begrep. I dag ser vi en klar trend i retning av at overføringsbegrepet fortrenger spredningsbegrepet. 13

18 prinsippene skandinaviske nyinstitusjonalister ønsker å anvende for å forstå relasjonen mellom kunnskap og overføring: No two languages exhibit identical systems of organizing symbols into meaningful expression. The basic principles of translation mean that no translation in a receptor language can be the equivalent of the model in the source language. (.) Translation because of the fundamental disparity it reveals between Source Text and Target Culture will depend in very large measure upon the purpose to be accomplished by the translation in question. (Nida og Taber 1969: 27 og 33). Likevel er det ikke først og fremst fra lingvistikken disse forskerne har latt seg inspirere til å ta i bruk oversettelsesbegrepet. I stedet er det riktigere å si at de har adoptert Bruno Latour sitt tankegods slik han har videreutviklet det etter inspirasjon fra den franske filosofen Michel Serres (Damm Scheuer 2006). Hovedresonnementene er utlagt i hans meget hyppig refererte artikkel The powers of association (1986): För att förstå utbredningsprocesser där de lokala aktörerna spelar en aktiv roll som både transportörer och transformatörer av idéer, började man kring mitten av nittiotalet, i ett resonemang inspirerat främst av Bruno Latour (1986), diskutera i termer av översättning. (Johansson 2002: 145). I artikkelen presenterer Latour (1986) to modeller for å forklare spredningen i tid og rom av det han kaller an order, a claim or an artefact ; henholdsvis diffusjonsmodellen og translasjonsmodellen. Diffusjonsmodellen representerer, i følge Latour, standardfortolkninger av hvordan ideer spres. Modellen baserer seg på innsikt om fysiske lover for bevegelse og treghet. I dette tilfellet vil det være snakk om at kunnskap spres fra et sentrum, hvor den utstyres med en endelig kraft eller energi som blir bestemmende for dens bevegelser. Hvor fort kunnskapen spres, og hvor langt den når, vil være en funksjon av kraften den er sendt ut fra sentrum med, og hvor mye motstand (treghet) den møter på sin ferd. Jo lenger ut fra kraftens sentrum kunnskapen kommer, jo mer tapes spredningsevnen (Latour 1986: 266). Til slutt stopper spredningen opp, uten at kunnskapen selv har endret karakter i løpet av ferden. I dette perspektivet må kunnskapsoverføring betraktes som transport av en tingliggjort kunnskapspakke. Dermed tjener diffusjonsmodellen som ideal for en mer rasjonalistisk tilnærming til kunnskapsoverføring, hvor man gjennom transport og installasjon skal klare å ta i bruk en 14

19 utgave av kunnskapen så nært opp til originalversjonen som mulig. Selve prosessen med å overføre blir uinteressant: The advantage of such a model is that everything may be explained either by talking about the initial force or by pointing to the resisting medium: when an order is faithfully executed, one simply says that the masters had a lot of power; when it is not, one merely argues that the masters power met with a lot of resistance. (Latour 1986: 267). Det er denne forenklingen av ideers spredning den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen ønsker å imøtegå ved å introdusere oversettelse som metafor på spredningsprosessen. Og det gjør de ved å låne øre til Latour. Han presenterer translasjonsmodellen som et alternativ til diffusjonsmodellen, idet han mener at den gir et mer empirisk korrekt bilde av hvordan sosiale artefakter faktisk spres. I denne konstruktivistiske tilnærmingen besegles ikke kunnskapens skjebne av et initierende kraftsentrum, men av alle de aktører som kunnskapen møter på sin ferd: The problem of the builder of fact is the same as that of the builder of objects : How to convince others, how to control their behaviour, how to gather sufficient resources in one place, how to have the claim or the object to spread out in time and space. ( ) it is others who have the power to transform the claim or the object into a durable whole. (Latour 1987: 131, min utheving). Oversettelsesbegrepet søker dermed å beskrive en prosess kjennetegnet ved kontinuerlig energitilførsel. Kunnskapen vil kun bli overført i den grad alle aktører som utgjør ledd i spredningskjeden er villige til å oversette den. Det er ikke lenger snakk om aktører som passive mottakere, men som aktive oversettere av de ideene som er ute på reise. I motsetning til diffusjonsmodellen, forfekter denne tilnærmingen at selve overføringen og de oversettelsene som foregår her, blir det mest interessante å søke å forstå. Gjennom den skandinaviske nyinstitusjonalismens referanse til Latour hadde jeg dermed fått hjelp til følgende: Å forstå kunnskap som representasjoner i stadig endring, og å forstå overføring som den prosessen der kunnskapen endres gjennom oversettelse. Det var en viktig epistemplogisk avklaring som jeg ønsket å holde fast ved i min egen studie av kunnskapsoverføring Oversettelser som betingelser for vellykket overføring Men med dette hadde jeg ikke bare fått et nyttig bilde av hvordan jeg kunne betrakte kunnskap og overføring, jeg hadde også fått et nytt rom hvor jeg kunne lete etter betingelser 15

20 for å lykkes med overføringen nemlig i selve oversettelsene. Tre forhold gjorde meg spesielt oppmerksom på det nye rommet. For det første forfekter Latour (1986), gjennom translasjonsmodellen, at selve translasjonene utgjør det mest interessante å forsøke å forstå. For det andre inviterer den translasjonsteoretiske vendingen innen skandinavisk nyinstitusjonalisme, det at man åpner for at organisasjonen faktisk gjør noe med oppskriftene, til slike assosiasjoner. Hva går handlingene (oversettelsene) ut på, og hvordan påvirker de utfallet av overføringen? At andre har fått de samme assosiasjonene illustrerer følgende sitat: Det er disse oversættelsesprocesser, der bestemmer hvilken betydning de enkelte opskrifter får i organisationen. Hvis man ønsker at undersøge, hvilken rolle et internationalt succeskoncept som BSC [balanced scorecard; min presisering] spiller i danske hospitalsorganisationer, er det derfor nødvendig med konkrete undersøgelser af, hvordan BSC oversættes i de organisationer, som er blevet inspirert av konceptet. (Kousgaard 2002/03: 640). For det tredje introduserer Røvik (2000) begrepet translasjonskompetanse, i det han sier følgende: En meget kritisk men ofte oversett betingelse for vellykket utpakking og anvendelse av abstrakte ideer og oppskrifter er at det finnes tilgjengelig oversettelseskapasitet og kompetanse. Dette er imidlertid i overraskende liten grad belyst i den typiske implementeringslitteraturen. (Røvik 2000: 227). Sitatet gir klare assosiasjoner i retning av at translasjon ikke bare er en metafor, men også et begrep som kan fylles med et innhold, som i neste omgang kan brukes til å forstå utfallet av overføringsprosesser. Selv om artikkelen til Røvik ikke kan betraktes som et ferdig utviklet teoretisk bidrag til skandinavisk nyinstitusjonell translasjonsteori, utgjør den, sammen med Latours translasjonsmodell og den translasjonsteoretiske vendingen innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, et viktig incitament til å formulere en antakelse om at en vesentlig betingelse for å lykkes med overføring av kunnskap, er at man lykkes med translasjonene. I studier av mottak av organisasjonsideer innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, har man imidlertid ikke først og fremst vært opptatt av betingelsene for å lykkes med dem som verktøy i organisasjonsforbedringssammenheng (Røvik 2002). Det primære fokuset har vært å undersøke de symbolske, legitimitetsskapende aspektene ved ideer som organisasjoner tar til seg. Generelt kan man si at den nyinstitusjonelle retningen, som del av det sosialkonstruktivistiske paradigmet 12, kjennetegnes av en viss vitenskaps- og redskapsskepsis 12 Jeg velger her å ikke gå inn på en lengre vitenskapsteoretisk redegjørelse for skillet mellom positivismen og sosial-konstruktivismen. Dette vil jeg komme nærmere inn på i kapittel tre. 16