OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER"

Transkript

1 OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER Om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging Elin Anita Nilsen Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2007

2 ISBN

3 FIGURER OG TABELLER... 4 FORORD TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Å LYKKES MED KUNNSKAPSOVERFØRING ET TEMA I TIDEN TEORETISK FORANKRING Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Oversettelser som betingelser for vellykket overføring KUNNSKAPSOVERFØRING ULIKE PERSPEKTIVER PÅ BETINGELSER FOR Å LYKKES Rasjonelle betingelser for kunnskapsoverføring Sosiokulturelle betingelser for kunnskapsoverføring Praksisbaserte betingelser for kunnskapsoverføring POSISJONERING AV PROSJEKTET PROBLEMSTILLINGER Avhandlingens ambisjoner Første problemstilling Andre problemstilling Oppsummering VIDERE FRAMSTILLING OVERSETTELSESBEGREPET I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME OVERSETTELSE: METAFOR ELLER TEORI ELLER BEGGE DELER? OVERSETTELSESTEORI EN TEORI OM AKTØRER OG PROSESSER? OVERSETTELSE PÅ MAKRO- OG MESONIVÅ, ELLER PÅ MIKRONIVÅ? OPPSUMMERING OG IMPLIKASJONER NÅR KUNNSKAP BLIR TIL PRAKSIS ANALYTISKE HOLDEPUNKTER KUNNSKAP OG PRAKSIS EN EPISTEMOLOGISK AVGRENSNING Kunnskap som kultur KUNNSKAPSTYPOLOGIER EN PRAKTISK AVGRENSNING Bakgrunn for valg av typologisering Verktøy og konsept som resultatkontinuum Paradokser og begrensninger PRAKSIS-BEGREPET EN PRAKTISK AVGRENSNING Praksis som prat og handling Praksis i service sektoren Kunnskapstyper og praksistyper en sammenheng? Å LYKKES MED OVERFØRINGEN NÅR IDÉ BLIR PRAKSIS Vellykkethet i et fase-perspektiv Vellykkethet som situert og distribuert kunnskap Vellykkethet som samsvar mellom målsetninger og praksis OPPSUMMERING OVERSETTELSE SOM TEORETISK LINSE: TRE OVERSETTELSESPROSESSER SOM BESKRIVELSER AV KUNNSKAPSOVERFØRING OVERSETTELSE I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Om å flytte begrepene inn i organisasjonen PÅ SPORET AV KONSEPTUALISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering PÅ SPORET AV KONKRETISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering KONSEPTUALISERING OG KONKRETISERING: OVERLAPP OG BEGRENSNINGER AKTØR-NETTVERK TEORI (ANT) Oversettelse i ANT PÅ SPORET AV KONTROLLERING VED HJELP AV ANT Oppsummering TRE OVERSETTELSESPROSESSER: ET KOMPLETTERENDE RAMMEVERK Oversettelsesprosessene som betingelser for kunnskapsoverføring

4 5 ET HISTORISK OG ET ANALYTISK BLIKK PÅ BALANSERT MÅLSTYRING TRE GENERASJONER BALANSERT MÅLSTYRING Første generasjon balansert målstyring an improved measurement system Andre generasjon balansert målstyring a core management system Tredje generasjon balansert målstyring the strategy-focused organization De tre generasjonene oppsummert BMS STRATEGIFORSTÅELSE KAUSALITETSPRINSIPPET STRATEGI SOM TALL BM OG LEDELSE VERKTØY OG/ELLER KONSEPT EN FORELØPIG AVRUNDING FORSKNINGSDESIGN OG METODE FORSKNINGSDESIGNEN: EN CASE STUDIE MED SIKTE PÅ ANALYTISK GENERALISERING Hvorfor casestudie Min case et resultat av casing Casestudie og analytisk generalisering En enkelcase design METODISK TILNÆRMING: KVALITATIVE TEKNIKKER OG HJELPEMIDLER Omfang og type data Anvendte teknikker Den etiske dimensjonen ved innsamling og bearbeiding av data Skjevheter i innsamling og framstilling av data SNN SOM SERVICE SHOP: ET UTGANGSPUNKT FOR OVERFØRINGENS FIRE FASER ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ VIRKSOMHETSSTYRINGEN I SNN Fra regnskap til strategisk skisse Fra den strategiske skissa til MAKSEN Fra MAKSEN til Salgsmaksen SNN SOM SERVICE SHOP ET METODISK INTERMESSO MOTIVERINGSFASEN Rasjonelle drivkrefter Symbolske drivkrefter Identitetsmessige drivkrefter Beslutning om overføring TILRETTELEGGINGSFASEN Strategisk planprosess Prosjekt Balansert Målstyring Oppsummering tilretteleggingsfasen INNKJØRINGSFASEN INTEGRERINGSFASEN AVSLUTTENDE OPPSUMMERING OPPDRAG KONSEPTUALISERING I PROSJEKT BALANSERT MÅLSTYRING AKTØRENE KILDENE ABSTRAKSJONSNIVÅ PÅ KONSEPTUALISERINGEN Abstraksjonsnivå i forhold til kilder Abstraksjonsnivå i forhold til praksis REDIGERINGSREGLER KONSEPTUALISERT OBJEKT KONSEPTUALISERT OBJEKT I REVIDERT FORM KONSEPTUALISERING TIL BESVÆR FRA REPRESENTASJON TIL BRUK: OM KONKRETISERINGEN AV BM I SNN AKTØRENE ORGANISASJONSENDRINGSSTRATEGIENE E OG O KOMMUNIKASJONSMØTENE SOM OVERLEVERINGS- OG INSTALLERINGS -ARENA KONSERNLEDELSENS STEMME: DIREKTIVER FRA OVEN

5 9.5 STAB FORTELLER REGION A FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REGION B FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REDIGERINGSREGLER Redigeringsregler utledet på sentralt nivå Redigeringsregler utledet på regionnivå Resultatet en begynnende materialisering av balansert målstyring BALANSERT MÅLSTYRING SOM AKTØR-NETTVERK I BANKEN: ET SPØRSMÅL OM KONTROLLERING DE ALLIERTE - SOM IKKE SER UT SOM KVINNER OG MENN FORTELLINGA OM BONUS Bonus som passasje mellom BM og praksis bonus-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLEKORTET Målekortet som passasje mellom BM og praksis Målekort-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLTALLENE PÅ AKTIVITETSLISTA Måltallene på aktivitetslista som passasje mellom BM og praksis Måltall- og aktivitetsliste-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM LISTENE Listene som passasjer mellom BM og praksis Liste-passasjer oppsummert DE FIRE PASSASJENE OPPSUMMERT BALANSERT MÅLSTYRING SOM MAKRO-AKTØR I BANKEN EN MAKRO-AKTØR I SITT BILDE? AMBISJONER, KONKLUSJONER OG TEORETISKE IMPLIKASJONER KONKLUDERING AV FØRSTE PROBLEMSTILLING Konklusjoner om oversettelsesprosesser Konklusjoner om verktøy/konsept kontinuum KONKLUDERING AV ANDRE PROBLEMSTILLING AMBISJONER Rammeverket: en plausibel stifinner og sorterer av oversettelser? Betingelser for kunnskapsoverføring OVERSETTELSESKOMPETANSE EN KONSEKVENS AV OVERSETTELSESBETINGELSER? TEORETISKE IMPLIKASJONER AV OVERSETTELSER SOM MIKROPROSESSER LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE REPR. FRA KL1, KL2 OG PROSJEKTGRUPPA, HØST VEDLEGG 2: INTERVJUGUIDE STAB3, VÅREN VEDLEGG 3: HOVEDMAL FOR INTERVJUER GJORT I REGION A OG B

6 FIGURER OG TABELLER (Nummerert i forhold til de kapitlene de befinner seg i) FIGUR 1.1 Sortering av oversettelser 30 FIGUR 2.1 Utfall av oversettelser 44 FIGUR 4.1 Overlapp mellom overføringsfaser og translasjonsprosesser 86 FIGUR 4.2 Fra kilder om BM til representasjon av BM 94 FIGUR 4.3 Fra representasjon til begynnende materialisering av BM 100 FIGUR 4.4 Fra kilder til begynnende materialisering av BM 101 FIGUR 4.5 Fra begynnende materialisering til BM som stabilisert nettverk 113 FIGUR 4.6 Analysemodell 114 FIGUR 5.1 BM som rammeverk for å oversette strategi til operative termer 119 FIGUR 5.2 BM som et strategisk rammeverk for handling 122 FIGUR 5.3 Prinsipper for en strategifokusert organisasjon 125 FIGUR 5.4 Eksempel på strategisk kart 127 FIGUR 7.1 Organisasjonskart 176 FIGUR 7.2 Oppsummering av tilretteleggingsfasen 190 FIGUR 8.1 Kilder til BM 194 FIGUR 8.2 Illustrasjon av datafangst og datauttrekk 196 FIGUR 8.3 SNNs strategiske kart 215 FIGUR 8.4 SNNs målekort 217 FIGUR 8.5 Eksempel på definisjon av indikator 218 FIGUR 8.6 Samhandling mellom stab og regioner 222 TABELL 3.1 Kjennetegn konsept og verktøy 67 TABELL 3.2 Handlingsorganisasjon og politisk organisasjon 70 TABELL 3.3 Kunnskapsarbeid og fysisk arbeid 71 TABELL 3.4 Ulike betegnelser på like typer service arbeid 73 TABELL 3.5 Praksistyper i forhold til verktøy og konsept 74 TABELL 3.6 Operasjonalisering av situert og distribuert kunnskap 82 TABELL 3.7 Framtidsbilde av vellykket bruk av BM 84 TABELL 4.1 Oversikt over forskjeller mellom strategi E og O 96 4

7 TABELL 5.1 Tre generasjoner BM oppsummert 128 TABELL 5.2 BM: to versjoner 135 TABELL 6.1 Hva er en case 139 TABELL 6.2 Oversikt over innsamlet data 150 TABELL 7.1 Kjennetegn ved det kundeorienterte byråkratiet 170 TABELL 7.2 Oversikt over informanter 177 TABELL 7.3 SNNs strategi TABELL 8.1 Informanters oppfatning av BM som verktøy og konsept 204 TABELL 8.2 Oversikt over indikatorer i målekortet 216 TABELL 9.1 Redigeringsregler og oversettelse av BM 250 TABELL 9.2 Redigeringsregler i konseptualiseringsog konkretiseringsprosessen 254 TABELL 11.1 Oversikt over prosess- og resultatfunn i.h.t. analysemodell

8

9 FORORD Mange skal takkes for bidrag og støtte i forbindelse med realiseringen av denne avhandlingen. Norges Forskningsråd og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø har finansiert prosjektet, og jeg takker dem for tilliten. Sparebank1 Nord-Norge har latt meg bruke banken som case, og uten den velvilje, tid og åpenhet som har møtt meg her, ville ikke studien latt seg gjennomføre. Spesielt vil jeg trekke fram Grete Kristoffersen, Oddmund Åsen, Tor Olsen og Svein Randa for i sin tid å gi meg tilgang til banken, og for etter hvert å ha fungert som døråpnere for meg. Tusen takk for all hjelp dere har gitt meg underveis! Jeg skylder også hver enkelt medarbeider en stor takk for intervjuer og samtaler som de har tatt seg tid til i en hektisk hverdag. Professor Kjell Arne Røvik har vært veileder og min viktigste faglige støttespiller. Takk for entusiasme og svært givende veiledningsøkter! Gjennom frustrasjoner og perioder med lav selvtillit har det vært betryggende å vite at jeg tross alt har hatt en svært kompetent veileder i ryggen. Jeg har dessuten vært i den privilegerte situasjon å ha selve ekspertisen på mitt felt sittende rett over gangen. Det er ikke alle doktorander forunt. Tusen takk! Ved institutt for statsvitenskap vil jeg ellers takke panelet med kollegaer som leste og kommenterte hele eller deler av avhandlingen i forbindelse med et sluttseminar i desember Takk til Turid Moldenæs, Arild Wæraas, Rudi Kirkhaug og Knut Mikalsen. Tilbakemeldingene fra dere var en fantastisk motivasjon til å gi produktet et siste løft. I tillegg til faglige kommentarer, ga Turid Moldenæs et betydelig bidrag til korrekturlesning. Det har jeg hatt stor nytte av. Å være stipendiat kan fortone seg noe ensomt iblant. Da har det vært godt å være en del av et flott stipendiatmiljø på instituttet. Takk til dere alle for støtte, atspredelse og oppmuntring, ikke minst nå i innspurten. For øvrig vil jeg også takke instituttleder og resten av kollegiet for velvillig tilrettelegging av stipendiatperioden. Til sist vil jeg takke familien min. Torsteinn er ikke særlig interessert i organisasjonsteori, men han har til fulle bevist at han kan omsette teamarbeid til praktisk handling. Takk til den kjære mannen min som aldri har tvilt på at jeg skulle komme i mål! Brynjar og Berglind er viktigst av alt. Heller ikke et doktorgradsløp har klart å endre på det. Likevel har de nok merket at mor har vært lite til stede i det siste. Det skal vi raskt rette opp med en deilig lang påskeferie. Ingen ting er vel så godt som å glede seg over en ferdig avhandling sammen med noen! Takk til mamma og pappa for utallige ganger med barnepass. Enhver småbarnsfamilie skulle være forunt en sånn buffer i hverdagen. Tromsø,

10

11 1 TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Temaet for avhandlingen er kunnskapsoverføring, hvor formålet er å bidra til å utfylle de svarene som allerede eksisterer på et organisasjonsteoretisk forskningsspørsmål, nemlig hva en kunnskapsoverføringsprosess synes å være betinget av. Det eksisterer en betydelig mengde forskning på betingelser for vellykket kunnskapsoverføring (Kogut og Zander 1992; Szulanski 1996; Simonin 1999; Røvik 2000; Brown og Duguid 2001; Szulanski og Winter 2002; Minbaeva, Pedersen m.fl. 2003). Den er ofte basert på rasjonelle antakelser om kunnskap som noe tingliggjort, som et avgrenset objekt (Winter 1987; Ghoshal og Bartlett 1988; Szulanski 1996; Simonin 1999; Gupta og Govindarajan 2000), og overføringen som en form for transport eller diffusjon (Latour 1987; Szulanski 1996). Her introduseres et motsatt syn. Den kunnskapen også kalt management kunnskap 1 (Sahlin-Andersson og Engwall 2002) hvis overføring skal studeres, er ikke en fysisk gjenstand som har fått sin form en gang for alle. I stedet betraktes den som en idé eller representasjon som endres og omformes etter hvert som nye aktører kommer i kontakt med den (Latour 1986; Czarniawska og Sevón 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002). Det påkaller et mentalt bilde av overføringen som en oversettelsesprosess. Begrepet oversettelse (Latour 1986; Latour 1987) brukt i organisasjonsstudier forbindes gjerne med et deskriptivt analytisk rammeverk for analyse av prosesser hvor populære ideer om organisasjon og ledelse formidles og transformeres til ulike organisatoriske praksiser (Czarniawska og Joerges 1996). I avhandlingen skal oversettelsesbegrepet anvendes til å utlede ulike typer oversettelsesprosesser hvis innhold antas å ha betydning for utfallet av overføringen. Nytten av en slik tilnærming illustreres empirisk gjennom en case studie. Det argumenteres for at graden av suksess knyttet til å ta i bruk balanced scorecard, eller balansert målstyring (Kaplan og Norton 2001) i SpareBank1 Nord-Norge, kan forstås som resultat av oversettelsesprosesser. 1 Med kunnskap siktes det til legitimerte oppskrifter for hvordan man bør utforme utsnitt eller elementer av en organisasjon (Røvik 1998). Denne typen kunnskap kjennetegnes ved at den krysser landegrensene i stadig større tempo, hvorpå organisasjoner over hele verden får tilgang til og benytter seg av de samme kunnskapskonseptene for god organisasjon og ledelse (Lillrank 1995). I det følgende vil begrepene kunnskap, oppskrift, idé og beste praksis brukes om hverandre og tillegges samme betydning. 7

12 1.1 Å lykkes med kunnskapsoverføring et tema i tiden 1990-åra var tiåret da kunnskap og læring for alvor ble del av en større diskurs om økonomisk utvikling og samfunnsmessig framgang. Organisasjoner har i økende grad begynt å betrakte seg selv som kunnskapsintensive (Alvesson 2001), og på det politiske plan har kunnskapsøkonomi blitt et nøkkelbegrep for beskrivelsen av morgendagens samfunn (Carlsen, Klev m.fl. 2004: 1). I Dagens Næringsliv kunne man under overskriften Kunnskap er makt, lese at Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH) lanserer nyskapningen HSH-Arena, et nettverk for utveksling av kunnskap og erfaringer blant kunnskapsbedrifter. Altså lager man en læringsarena for bedrifter som betrakter seg selv som kunnskapsintensive. Direktøren i HSH Arena svarer følgende på DN s spørsmål om hvor stort potensialet for medlemmer er: Vi ønsker å invitere bedrifter som vil lære og utvikle kunnskap. I løpet av to-tre år tror jeg vi har over tusen medlemmer. Om noen år vil kanskje hele næringslivet ønske å ta del i dette. (s. 64). Initiativet er en god illustrasjon på at kunnskap i større og større grad betraktes som den konkurransefaktoren som organisasjoner har mulighet til å maksimere (Drucker 1993; Nordström og Ridderstråle 1999). I ellers turbulente omgivelser med store mengder informasjon og teknologier som forandres med akselererende hastighet, framstår evnen til å skape og nyttiggjøre seg ny kunnskap som avgjørende for en organisasjons suksess (Nonaka og Takeuchi 1995; Bukh, Christensen m.fl. 2003). Som et element i dette har oppfattelsen av kunnskap også endret seg fra fokus på applied to being til applied to doing (Drucker 1993: 17). Dermed er evnen til å handle kommet i fokus, noe som også gjenspeiles i en økende interesse for praksis og aktivitet i forbindelse med studier av kunnskap og læring (Stewart 2001; Bukh, Christensen m.fl. 2003; Nicolini, Gherardi m.fl. 2003; Gherardi 2005). For kunnskapsarbeideren er det ikke lenger nok å ha dokumentert kompetanse i form av eksamenspapirer og gode attester. I tillegg blir det å vise at man kan omsette den til praktisk handling et viktig vurderingskriterium noe som også viser seg i et økende fokus på prestasjonsmåling og -belønning. For organisasjoner innebærer det blant annet en stadig søken etter nye og bedre måter å handtere, organisere og lede interne og eksterne organisatoriske forhold på. Dermed har tilgang til-, og riktig anvendelse av-, management knowledge, for svært mange organisasjoner blitt en av flere måter å forsøke å gjøre kunnskap 2 (www.dn.no) 8

13 til et viktig konkurransefortrinn på. Ikke minst vitner en dramatisk ekspansjon og spredning av ideer om god organisasjon og ledelse om dette (Sahlin-Andersson og Engwall 2002). I denne konteksten skal jeg plassere mitt prosjekt. Her kommer jeg ikke utenom erfaringer fra min forrige arbeidsplass 3. Jeg arbeidet med organisasjonsutvikling i et multinasjonalt selskap (MNS). Det hersker rimelig stor enighet om at en av hovedgrunnene til eksistensen av såkalte MNSer har å gjøre med deres konkurransemessige fortrinn knyttet til å skape, overføre og utnytte kunnskap på tvers av enheter og nasjonsgrenser, men innenfor rammen av en og samme organisasjon (Gupta og Govindarajan 2000: 473), eller for å bruke ordene til Szulanski og Winter: Indeed, one of the main reasons for being a big company rather than a small one is to capture on a grand scale the gains that come with applying smart processes and routines. (2002: 62). Og det var langt på vei det min forrige jobb handlet om; å ta imot og implementere alle de identifiserte beste praksiser som i oppskrifts form ble tilsendt fra hovedkontoret i Haag. En av dem var en oppskrift vi kalte mangfoldsledelse. Høsten 2001 fikk det norske datterselskapet sågar en likestillingspris fra Nærings- og Handelsdepartementet for sin innsats for å ta i bruk kvinners kompetanse, som altså ble betraktet som en del av en satsning på mangfold. Interessant med begrunnelsen for prisen var at tildelingen ikke ble gjort på bakgrunn av målbare resultater som avdelingen i Norge kunne vise til, for eksempel antall kvinner i ledende stillinger, antall rekrutterte kvinner, nye tilnærminger til work-lifebalance spørsmål osv. I stedet var begrunnelsen at selskapet hadde integrert satsingen på kvinner som en del av en langsiktig global satsning på mangfold, initiert av hovedkontoret som attpåtil lå utenfor Norge. Altså hadde man integrert alle likestillingsspørsmål i en generell mangfoldsstrategi som inngikk i det nye konseptet mangfoldsledelse. Pristildelingen førte imidlertid til at man internt i Norge følte et visst ubehag ved at man på den ene siden fikk pris for retorikken globalt, mens man på den andre siden ikke hadde maktet å implementere kunnskapspakken lokalt slik den forelå fra hovedkontoret. Kunnskapsoverføring, eller overføring av beste praksis, var dermed et rimelig kjent fenomen i den avdelinga jeg jobbet i. Vi sto kontinuerlig overfor problemstillinger som enten dreide seg om hvordan vi skulle få implementert et nytt belønningssystem på en god måte, hvordan vi skulle unngå at en ny idé ble redusert til noen velformulerte intensjoner på intranettet, eller 3 Disse skriver seg fra perioden

14 hvordan vi skulle sikre oss en noenlunde lik og vellykket bruk av den nye utviklingssamtalen på tvers av avdelinger og nivåer i organisasjonen. Kort sagt: hvordan skulle vi klare å oversette de oppskriftene på god organisasjon og ledelse som ble forelagt oss fra selskapet sentralt, slik at de nedfelte seg i konkrete holdninger, handlinger og rutiner i vår lokale enhet? Det er nemlig ikke bare enkelt, heller tvert om: Yet getting it right the second time is surprisingly difficult. Whole industries are trying to replicate best practices and manage organizational knowledge - but even so, the overwhelming majority of attempts to replicate excellence fail. (Szulanski og Winter 2002: 62-63). Referansen til egne erfaringer åpner for minst tre interessante spørsmål. For det første: hvilke kriterier skal legges til grunn for å vurdere om en overføring har vært vellykket eller ikke? For det andre: hva kan egentlig en kunnskapsoverføringsprosess sies å dreie seg om? Og for det tredje: hva utgjør viktige betingelser for å lykkes med kunnskapsoverføring? Det er spørsmål som jeg i mer eller mindre grad var bevisst i mitt tidligere arbeid, og som framsto som viktige å få svar på når jeg selv skulle begynne å forske på mottak av organisasjonsideer. Jeg hadde altså erfart at overføring av beste praksiser eller ideer om organisasjon og ledelse mellom nivåer og enheter i MNSer, var et høyst relevant tema som innebar noen interessante og relevante spørsmål. Og som, hvis man klarte å bidra med noen svar, ville ha en konkret nytteverdi i forhold til å øke innsikten i hvordan man kan lykkes med kunnskapsoverføring. Det er derfor riktig å si at mine empirisk baserte motivasjoner for valg av tema i stor grad skriver seg fra refleksjoner i forhold til egen arbeidserfaring, i kombinasjon med tidsånden, selvfølgelig. Men gitt dette utgangspunktet, hvor henvender man seg i det forskningsbaserte teoretiske landskapet? For meg var det naturlig å begynne letingen i kjent farvann. 1.2 Teoretisk forankring Mitt hovedfag var tematisk og teoretisk forankret i den amerikanske nyinstitusjonelle forskningstradisjonen 4 (Nilsen og Sønvisen 1995). Da jeg i forbindelse med doktorgradsprosjektet skulle finne tilbake til den, erfarte jeg imidlertid at det som nå var på alles lepper, var den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen 5. Skandinavisk 4 Fundert på klassiske arbeider av (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Scott 1987; Zucker 1987; DiMaggio og Powell 1991; Scott 1991). 5 Selve begrepet skandinavisk nyinstitusjonalisme ble sannsynligvis første gang brukt i 1996 i en publikasjon av Barbara Czarniawska og Guje Sevon (Røvik, 2002; Røvik 2007, kap.2). 10

15 nyinstitusjonalisme hadde befestet seg som en uttalt fellesbetegnelse på en rekke arbeider av skandinaviske organisasjonsforskere 6 fra ca. midten av 1980-tallet og fram til i dag. Samtidig som den skandinaviske nyinstitusjonalismen bygger videre på tankegods fra amerikansk nyinstitusjonalisme, representerer den også et svar på den kritikken som den amerikanske nyinstitusjonelle tradisjonen har vært utsatt for. Innenfor amerikansk nyinstitusjonalisme har man hovedsakelig vært opptatt av spredning av organisasjonsoppskrifter. Hva som skjer med oppskriftene etter at de har entret den enkelte organisasjon har derfor i liten grad blitt beskrevet. Ulike kritikker har fulgt i kjølvannet av henholdsvis fokus og mangel på fokus. For det første har man kritisert skoleretningens homogeniseringshypotese (DiMaggio og Powell 1983; 1991), dvs. antakelsen om at organisasjoner verden over stadig blir mer like hverandre som følge av at de utsettes for de samme populære organisasjonsideene. For det andre har man kritisert dekoplingshypotesen, dvs. antakelsen om at organisasjoner adopterer ideer for å tilfredsstille legitimitetskrav fra omgivelsene og ikke ut fra et ønske om endring. Dermed vil de holdes atskilt fra faktisk atferd, og følgelig ikke få noen reell innvirkning på praksis (Meyer og Rowan 1977; Tolbert og Zucker 1983). I dette bildet har aktører blitt passivisert og handlinger oversett : since its inception, internal participants (Zucker 1977; DiMaggio 1988) and external critics alike have worried that neoinstitutionalists do not make clear the role of actors and action in the creation, diffusion and stabilization of organizational practices. Some charge, in effect, that neoinstitutionalists have replaced the invisible hand of the market with the invisible hand of culture. (Christensen, Karnøe m.fl. 1997: 392). Med utgangspunkt i kritikken har den skandinaviske nyinstitusjonalismen i mye større grad forsøkt å rette oppmerksomheten mot hva som skjer med oppskrifter etter at organisasjoner har fått dem overført. Dermed imøtegår man både den amerikanske retningens fokus på organisasjoner som like og dens fokus på organisasjoner som passive. Ved å spesialisere seg på casestudier har disse forskerne utviklet en mer pragmatisk-empirisk holdning til hva som faktisk skjer med ideene etter at de har entret organisasjonen. Man mener å ha fått øye på betydelige lokale variasjoner med hensyn til hvordan hver enkelt organisasjon tar i bruk tilsynelatende like oppskrifter. Variasjonen kan best forstås ved å betrakte de lokale aktørene som aktive fortolkere av det nye konseptet. Deres tilnærming favner derfor hva 6 Hyppig refererte og skoledannende arbeider er blant annet (Brunsson 1985; Brunsson 1989; March og Olsen 1989; Brunsson og Olsen 1990; Czarniawska og Joerges 1996; Czarniawska og Sevón 1996; Sahlin-Andersson 1996; Røvik 1998). 11

16 organisasjonen gjør med oppskriften, og ikke bare hva oppskriften gjør med organisasjonen (Røvik 2000): Skandinavisk neoinstitusjonalisme skiller seg fra den amerikanske først og fremst ved at oppmerksomheten i atskillig større grad er rettet mot ideenes mottaksside, dvs. mot de enkelte organisasjoner og de prosesser som utløses og spilles ut i møtet mellom eksterne, gjerne transnasjonale reformideer, og den enkelte virksomhet med sine tradisjoner, teknologi, verdier og erfaringsbaserte innsikter. (Røvik 2007: kap.2) 7. Johansson sier det slik: Då svenskarna, till skillnad från amerikanerna, aldrig övergav studiet av enskilda organisationer som aktörer kom forskningen att til övervägande del fokuseras på det lokala mottagendet av translokala idéer. (2002: 84). Det er med bakgrunn i den skandinaviske nyinstitusjonelle skolens intresse for det lokale organisasjonsnivået at dens utvikling av antakelser om at oppskrifter tillempes internt gjennom oversettelse 8, må forstås (Czarniawska og Joerges 1996). En teoretisk innfallsvinkel hvor oversettelse utgjør et kjernebegrep og -resonnement har dermed i økende grad blitt assosiert med skandinavisk nyinstitusjonalisme (Røvik 2007) Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Det begynte altså som et forsøk på å få innblikk i hva som hadde skjedd siden sist innenfor mitt gamle forskningsparadigme. Det gikk likevel ikke lang tid før jeg forstod at jeg ved hjelp av den skandinaviske nyinstitusjonalismens metaforiske 9 bruk av oversettelsesbegrepet både kunne få en inngang til å definere begrepet kunnskap og til å definere begrepet overføring, begge nøkkelord i mitt prosjekt: Ideas are not goods. They are not stable entities with a fixed content; rather, they are shaped and reshaped or translated while being circulated. (Latour 1986; Czarniawska og Joerges 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002: 23). Sitatet, som forøvrig er en formulering som går igjen i så og si alle nyinstitusjonelle bidrag fra den skandinaviske forskningstradisjonen, ble viktig på to måter. For det første sies det at 7 Ved direkte sitat skal det henvises til sidetall, men fordi Røviks bok er under utgivelse er ikke sidetallene klare ennå, og henvisning til kapittel er derfor det mest presise jeg kan prestere. Det vil gjelde alle de steder der jeg siterer fra Røvik Begrepene oversettelse og translasjon vil bli brukt om hverandre, og tillegges samme betydning. 9 Definisjon på metafor, iflg. Bacharach 1989: 497: Broadly speaking, a metaphor is a statement that maintains that two phenomena are isomorphic (i.e., they have certain properties in common. ( ) the metaphor is used to ask how the phenomenon is similar to another (often unrelated) phenomenon. 12

17 kunnskap ikke kan forstås som fysiske gjenstander. Enten man kaller det oppskrifter, ideer eller kunnskap, dreier det seg om representasjoner, forestillinger, historier og modeller av en gitt praksis, og ikke om selve praksisen (Sahlin-Andersson, 1996: 78-79). Dermed blir ideenes viktigste kjennetegn nettopp at de ikke har en gitt uforanderlig form. Denne innsikten er ikke uvesentlig i forhold til hvilke utfordringer man vektlegger i forbindelse med overføringer, noe følgende sitat gir en pekepinn om: If you can build the best mousetrap, the world will beat a path to your door and return home with the best mousetrap available for action. If you figure out the best way to manage a complex assembly operation, the world will still come to learn from you, but it is not at all clear, what it will be able to bring back home. (Lillrank 1995: 974). En slik inngang til forståelsen av kunnskapsbegrepet, ikke som en gjenstand, men som en foranderlig representasjon, var i tråd med mine egne forestillinger, og dermed en god grunn til å ta denne forskningen nærmere i øyesyn 10. For det andre sies det at kunnskapen, som en følge av dette, vil endres etter hvert som den spres i tid og rom den vil oversettes til stadig nye utgaver av seg selv. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det trekkes fra og legges til på grunn av fortolkninger og tilpasninger underveis. Innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme innebærer det at overføring eller spredning som er et mer hyppig brukt begrep blant disse forskerne 11, må forstås som synonymt med oversettelse. Det vil si at overføringsprosesser må studeres som translasjonsprosesser (Czarniawska og Joerges 1996). Ved å se på hvordan man innenfor språkteoretisk oversettelsesteori definerer forholdet mellom tekst og oversettelse, kan man dra paralleller mellom prinsippene som gjelder for å bringe en tekst fra et språk til et annet, og de 10 Når det er sagt, kan neppe skandinaviske nyinstitusjonalister beskyldes for inngående epistemologisk avklaring av kunnskapsbegrepet. Det tradisjonelle synet, med referanse til amerikansk nyinstitusjonalisme, er at ideene heller enn å representere kunnskap, representerer symboler som organisasjoner etterspør for å demonstrere tilslutning til verdier som effektivitet, rasjonalitet og fornyelse (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Brunsson, Winberg m.fl. 1989; Brunsson 2002). Spredningen er ikke motivert av etterspørsel fundert på reelle behov, men snarere er den et uttrykk for at sosialt konstruerte normer for hvordan organisasjoner bør agere i seg selv driver opp etterspørselen etter organisasjonsoppskrifter. Like fullt har man i en rekke senere arbeider fra det skandinaviske miljøet begynt å erstatte idébegrepet med kunnskapsbegrepet. Boka til Sahlin-Andersson og Engwall i 2002 er et godt eksempel på det. Dette skiftet har likevel ikke blitt etterfulgt av noen former for epistemologiske avklaringer av hva man legger i begrepet. Med min tematiske innfallsvinkel er det imidlertid ikke tilstrekkelig å betrakte kunnskap som utelukkende ytre symboler. Jeg holder dermed fast på den konstruktivistiske tilnærmingen, men vil i kapittel tre utdype mit forhold til kunnskap nærmere. 11 Det var i det minste et mer hyppig brukt begrep. I dag ser vi en klar trend i retning av at overføringsbegrepet fortrenger spredningsbegrepet. 13

18 prinsippene skandinaviske nyinstitusjonalister ønsker å anvende for å forstå relasjonen mellom kunnskap og overføring: No two languages exhibit identical systems of organizing symbols into meaningful expression. The basic principles of translation mean that no translation in a receptor language can be the equivalent of the model in the source language. (.) Translation because of the fundamental disparity it reveals between Source Text and Target Culture will depend in very large measure upon the purpose to be accomplished by the translation in question. (Nida og Taber 1969: 27 og 33). Likevel er det ikke først og fremst fra lingvistikken disse forskerne har latt seg inspirere til å ta i bruk oversettelsesbegrepet. I stedet er det riktigere å si at de har adoptert Bruno Latour sitt tankegods slik han har videreutviklet det etter inspirasjon fra den franske filosofen Michel Serres (Damm Scheuer 2006). Hovedresonnementene er utlagt i hans meget hyppig refererte artikkel The powers of association (1986): För att förstå utbredningsprocesser där de lokala aktörerna spelar en aktiv roll som både transportörer och transformatörer av idéer, började man kring mitten av nittiotalet, i ett resonemang inspirerat främst av Bruno Latour (1986), diskutera i termer av översättning. (Johansson 2002: 145). I artikkelen presenterer Latour (1986) to modeller for å forklare spredningen i tid og rom av det han kaller an order, a claim or an artefact ; henholdsvis diffusjonsmodellen og translasjonsmodellen. Diffusjonsmodellen representerer, i følge Latour, standardfortolkninger av hvordan ideer spres. Modellen baserer seg på innsikt om fysiske lover for bevegelse og treghet. I dette tilfellet vil det være snakk om at kunnskap spres fra et sentrum, hvor den utstyres med en endelig kraft eller energi som blir bestemmende for dens bevegelser. Hvor fort kunnskapen spres, og hvor langt den når, vil være en funksjon av kraften den er sendt ut fra sentrum med, og hvor mye motstand (treghet) den møter på sin ferd. Jo lenger ut fra kraftens sentrum kunnskapen kommer, jo mer tapes spredningsevnen (Latour 1986: 266). Til slutt stopper spredningen opp, uten at kunnskapen selv har endret karakter i løpet av ferden. I dette perspektivet må kunnskapsoverføring betraktes som transport av en tingliggjort kunnskapspakke. Dermed tjener diffusjonsmodellen som ideal for en mer rasjonalistisk tilnærming til kunnskapsoverføring, hvor man gjennom transport og installasjon skal klare å ta i bruk en 14

19 utgave av kunnskapen så nært opp til originalversjonen som mulig. Selve prosessen med å overføre blir uinteressant: The advantage of such a model is that everything may be explained either by talking about the initial force or by pointing to the resisting medium: when an order is faithfully executed, one simply says that the masters had a lot of power; when it is not, one merely argues that the masters power met with a lot of resistance. (Latour 1986: 267). Det er denne forenklingen av ideers spredning den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen ønsker å imøtegå ved å introdusere oversettelse som metafor på spredningsprosessen. Og det gjør de ved å låne øre til Latour. Han presenterer translasjonsmodellen som et alternativ til diffusjonsmodellen, idet han mener at den gir et mer empirisk korrekt bilde av hvordan sosiale artefakter faktisk spres. I denne konstruktivistiske tilnærmingen besegles ikke kunnskapens skjebne av et initierende kraftsentrum, men av alle de aktører som kunnskapen møter på sin ferd: The problem of the builder of fact is the same as that of the builder of objects : How to convince others, how to control their behaviour, how to gather sufficient resources in one place, how to have the claim or the object to spread out in time and space. ( ) it is others who have the power to transform the claim or the object into a durable whole. (Latour 1987: 131, min utheving). Oversettelsesbegrepet søker dermed å beskrive en prosess kjennetegnet ved kontinuerlig energitilførsel. Kunnskapen vil kun bli overført i den grad alle aktører som utgjør ledd i spredningskjeden er villige til å oversette den. Det er ikke lenger snakk om aktører som passive mottakere, men som aktive oversettere av de ideene som er ute på reise. I motsetning til diffusjonsmodellen, forfekter denne tilnærmingen at selve overføringen og de oversettelsene som foregår her, blir det mest interessante å søke å forstå. Gjennom den skandinaviske nyinstitusjonalismens referanse til Latour hadde jeg dermed fått hjelp til følgende: Å forstå kunnskap som representasjoner i stadig endring, og å forstå overføring som den prosessen der kunnskapen endres gjennom oversettelse. Det var en viktig epistemplogisk avklaring som jeg ønsket å holde fast ved i min egen studie av kunnskapsoverføring Oversettelser som betingelser for vellykket overføring Men med dette hadde jeg ikke bare fått et nyttig bilde av hvordan jeg kunne betrakte kunnskap og overføring, jeg hadde også fått et nytt rom hvor jeg kunne lete etter betingelser 15

20 for å lykkes med overføringen nemlig i selve oversettelsene. Tre forhold gjorde meg spesielt oppmerksom på det nye rommet. For det første forfekter Latour (1986), gjennom translasjonsmodellen, at selve translasjonene utgjør det mest interessante å forsøke å forstå. For det andre inviterer den translasjonsteoretiske vendingen innen skandinavisk nyinstitusjonalisme, det at man åpner for at organisasjonen faktisk gjør noe med oppskriftene, til slike assosiasjoner. Hva går handlingene (oversettelsene) ut på, og hvordan påvirker de utfallet av overføringen? At andre har fått de samme assosiasjonene illustrerer følgende sitat: Det er disse oversættelsesprocesser, der bestemmer hvilken betydning de enkelte opskrifter får i organisationen. Hvis man ønsker at undersøge, hvilken rolle et internationalt succeskoncept som BSC [balanced scorecard; min presisering] spiller i danske hospitalsorganisationer, er det derfor nødvendig med konkrete undersøgelser af, hvordan BSC oversættes i de organisationer, som er blevet inspirert av konceptet. (Kousgaard 2002/03: 640). For det tredje introduserer Røvik (2000) begrepet translasjonskompetanse, i det han sier følgende: En meget kritisk men ofte oversett betingelse for vellykket utpakking og anvendelse av abstrakte ideer og oppskrifter er at det finnes tilgjengelig oversettelseskapasitet og kompetanse. Dette er imidlertid i overraskende liten grad belyst i den typiske implementeringslitteraturen. (Røvik 2000: 227). Sitatet gir klare assosiasjoner i retning av at translasjon ikke bare er en metafor, men også et begrep som kan fylles med et innhold, som i neste omgang kan brukes til å forstå utfallet av overføringsprosesser. Selv om artikkelen til Røvik ikke kan betraktes som et ferdig utviklet teoretisk bidrag til skandinavisk nyinstitusjonell translasjonsteori, utgjør den, sammen med Latours translasjonsmodell og den translasjonsteoretiske vendingen innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, et viktig incitament til å formulere en antakelse om at en vesentlig betingelse for å lykkes med overføring av kunnskap, er at man lykkes med translasjonene. I studier av mottak av organisasjonsideer innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, har man imidlertid ikke først og fremst vært opptatt av betingelsene for å lykkes med dem som verktøy i organisasjonsforbedringssammenheng (Røvik 2002). Det primære fokuset har vært å undersøke de symbolske, legitimitetsskapende aspektene ved ideer som organisasjoner tar til seg. Generelt kan man si at den nyinstitusjonelle retningen, som del av det sosialkonstruktivistiske paradigmet 12, kjennetegnes av en viss vitenskaps- og redskapsskepsis 12 Jeg velger her å ikke gå inn på en lengre vitenskapsteoretisk redegjørelse for skillet mellom positivismen og sosial-konstruktivismen. Dette vil jeg komme nærmere inn på i kapittel tre. 16

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER Foredrag Dansk implementeringsnettverk, 14.05.2013 Kjell Arne Røvik Professor POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse

Detaljer

Når reformideer som Lean - skal implementeres

Når reformideer som Lean - skal implementeres Når reformideer som Lean - skal implementeres Innlegg AFI forum, 27.03.12 Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. Foredraget bygger på følgende publikasjoner: Røvik, K.A. (2007). Trender og Translasjoner:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Realfagskommuner,

Realfagskommuner, Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Professor Kjell Arne Røvik. Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø,

Professor Kjell Arne Røvik. Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø, Professor Kjell Arne Røvik Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø, 2. 11. 2016 VELFERDSTEKNOLOGI-REFORMEN: DØMT TIL Å LYKKES? 1. BEHOVET: En stadig aldrende befolkning 2. Stadig større knapphet på HENDER

Detaljer

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring

Detaljer

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Nina Torjesen. Hotte samhandlingsverktøy i 2017 #EVRYWHATSHOT

Nina Torjesen. Hotte samhandlingsverktøy i 2017 #EVRYWHATSHOT Nina Torjesen Hotte samhandlingsverktøy i 2017 #EVRYWHATSHOT What makes humans superior? It is not that we are so special on the individual level, it is because we are able to collaborate flexibly, in

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

OOSU 22.sept Pattern har sin opprinnelse innen arkitektur (byplanlegging / bygninger)

OOSU 22.sept Pattern har sin opprinnelse innen arkitektur (byplanlegging / bygninger) OOSU 22.sept 2010 PATTERNS (mønstre) Hva er et Pattern opprinnelsen Mal for en Patternbeskrivelse Hva er et Pattern Language? Ulike typer Pattern vi anvender innen systemutvikling Dagens Pensum : (kursorisk

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake

Detaljer

Samarbeid i forsyningskjeden: fremtidens konkurransekraft

Samarbeid i forsyningskjeden: fremtidens konkurransekraft Samarbeid i forsyningskjeden: fremtidens konkurransekraft Logistikkdagen 2016, Sandnes Lars Huemer, PhD, Professor Dagens temaer Konkurranse og samarbeid Verdikjeder og nettverk Produkter og formidling

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Innovasjon i kommunen - når vi trenger å finne en ny retning? Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal, KS Innovasjon

Innovasjon i kommunen - når vi trenger å finne en ny retning? Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal, KS Innovasjon Innovasjon i kommunen - når vi trenger å finne en ny retning? Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal, KS Innovasjon Folk trenger ikke informasjon. De trenger svar på det de lurer på! Framtidens skole Et bakteppe:

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Agenda Er offentlig finansiert forskning nyttig for næringslivet? Hva slags næringer og bedrifter

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 DATO: 07.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 Odd.A.Thunberg@uit.no Consommé royal 2 Bakgrunn Formidling = Få

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer