OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER"

Transkript

1 OVERSETTELSENS MIKROPROSESSER Om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging Elin Anita Nilsen Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2007

2 ISBN

3 FIGURER OG TABELLER... 4 FORORD TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Å LYKKES MED KUNNSKAPSOVERFØRING ET TEMA I TIDEN TEORETISK FORANKRING Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Oversettelser som betingelser for vellykket overføring KUNNSKAPSOVERFØRING ULIKE PERSPEKTIVER PÅ BETINGELSER FOR Å LYKKES Rasjonelle betingelser for kunnskapsoverføring Sosiokulturelle betingelser for kunnskapsoverføring Praksisbaserte betingelser for kunnskapsoverføring POSISJONERING AV PROSJEKTET PROBLEMSTILLINGER Avhandlingens ambisjoner Første problemstilling Andre problemstilling Oppsummering VIDERE FRAMSTILLING OVERSETTELSESBEGREPET I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME OVERSETTELSE: METAFOR ELLER TEORI ELLER BEGGE DELER? OVERSETTELSESTEORI EN TEORI OM AKTØRER OG PROSESSER? OVERSETTELSE PÅ MAKRO- OG MESONIVÅ, ELLER PÅ MIKRONIVÅ? OPPSUMMERING OG IMPLIKASJONER NÅR KUNNSKAP BLIR TIL PRAKSIS ANALYTISKE HOLDEPUNKTER KUNNSKAP OG PRAKSIS EN EPISTEMOLOGISK AVGRENSNING Kunnskap som kultur KUNNSKAPSTYPOLOGIER EN PRAKTISK AVGRENSNING Bakgrunn for valg av typologisering Verktøy og konsept som resultatkontinuum Paradokser og begrensninger PRAKSIS-BEGREPET EN PRAKTISK AVGRENSNING Praksis som prat og handling Praksis i service sektoren Kunnskapstyper og praksistyper en sammenheng? Å LYKKES MED OVERFØRINGEN NÅR IDÉ BLIR PRAKSIS Vellykkethet i et fase-perspektiv Vellykkethet som situert og distribuert kunnskap Vellykkethet som samsvar mellom målsetninger og praksis OPPSUMMERING OVERSETTELSE SOM TEORETISK LINSE: TRE OVERSETTELSESPROSESSER SOM BESKRIVELSER AV KUNNSKAPSOVERFØRING OVERSETTELSE I SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Om å flytte begrepene inn i organisasjonen PÅ SPORET AV KONSEPTUALISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering PÅ SPORET AV KONKRETISERING VED HJELP AV SKANDINAVISK NYINSTITUSJONALISME Oppsummering KONSEPTUALISERING OG KONKRETISERING: OVERLAPP OG BEGRENSNINGER AKTØR-NETTVERK TEORI (ANT) Oversettelse i ANT PÅ SPORET AV KONTROLLERING VED HJELP AV ANT Oppsummering TRE OVERSETTELSESPROSESSER: ET KOMPLETTERENDE RAMMEVERK Oversettelsesprosessene som betingelser for kunnskapsoverføring

4 5 ET HISTORISK OG ET ANALYTISK BLIKK PÅ BALANSERT MÅLSTYRING TRE GENERASJONER BALANSERT MÅLSTYRING Første generasjon balansert målstyring an improved measurement system Andre generasjon balansert målstyring a core management system Tredje generasjon balansert målstyring the strategy-focused organization De tre generasjonene oppsummert BMS STRATEGIFORSTÅELSE KAUSALITETSPRINSIPPET STRATEGI SOM TALL BM OG LEDELSE VERKTØY OG/ELLER KONSEPT EN FORELØPIG AVRUNDING FORSKNINGSDESIGN OG METODE FORSKNINGSDESIGNEN: EN CASE STUDIE MED SIKTE PÅ ANALYTISK GENERALISERING Hvorfor casestudie Min case et resultat av casing Casestudie og analytisk generalisering En enkelcase design METODISK TILNÆRMING: KVALITATIVE TEKNIKKER OG HJELPEMIDLER Omfang og type data Anvendte teknikker Den etiske dimensjonen ved innsamling og bearbeiding av data Skjevheter i innsamling og framstilling av data SNN SOM SERVICE SHOP: ET UTGANGSPUNKT FOR OVERFØRINGENS FIRE FASER ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ VIRKSOMHETSSTYRINGEN I SNN Fra regnskap til strategisk skisse Fra den strategiske skissa til MAKSEN Fra MAKSEN til Salgsmaksen SNN SOM SERVICE SHOP ET METODISK INTERMESSO MOTIVERINGSFASEN Rasjonelle drivkrefter Symbolske drivkrefter Identitetsmessige drivkrefter Beslutning om overføring TILRETTELEGGINGSFASEN Strategisk planprosess Prosjekt Balansert Målstyring Oppsummering tilretteleggingsfasen INNKJØRINGSFASEN INTEGRERINGSFASEN AVSLUTTENDE OPPSUMMERING OPPDRAG KONSEPTUALISERING I PROSJEKT BALANSERT MÅLSTYRING AKTØRENE KILDENE ABSTRAKSJONSNIVÅ PÅ KONSEPTUALISERINGEN Abstraksjonsnivå i forhold til kilder Abstraksjonsnivå i forhold til praksis REDIGERINGSREGLER KONSEPTUALISERT OBJEKT KONSEPTUALISERT OBJEKT I REVIDERT FORM KONSEPTUALISERING TIL BESVÆR FRA REPRESENTASJON TIL BRUK: OM KONKRETISERINGEN AV BM I SNN AKTØRENE ORGANISASJONSENDRINGSSTRATEGIENE E OG O KOMMUNIKASJONSMØTENE SOM OVERLEVERINGS- OG INSTALLERINGS -ARENA KONSERNLEDELSENS STEMME: DIREKTIVER FRA OVEN

5 9.5 STAB FORTELLER REGION A FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REGION B FORTELLER Om utenforkunnskap i URL Om iverksettingen Om samarbeid mellom linje og stab REDIGERINGSREGLER Redigeringsregler utledet på sentralt nivå Redigeringsregler utledet på regionnivå Resultatet en begynnende materialisering av balansert målstyring BALANSERT MÅLSTYRING SOM AKTØR-NETTVERK I BANKEN: ET SPØRSMÅL OM KONTROLLERING DE ALLIERTE - SOM IKKE SER UT SOM KVINNER OG MENN FORTELLINGA OM BONUS Bonus som passasje mellom BM og praksis bonus-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLEKORTET Målekortet som passasje mellom BM og praksis Målekort-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM MÅLTALLENE PÅ AKTIVITETSLISTA Måltallene på aktivitetslista som passasje mellom BM og praksis Måltall- og aktivitetsliste-passasjer oppsummert FORTELLINGA OM LISTENE Listene som passasjer mellom BM og praksis Liste-passasjer oppsummert DE FIRE PASSASJENE OPPSUMMERT BALANSERT MÅLSTYRING SOM MAKRO-AKTØR I BANKEN EN MAKRO-AKTØR I SITT BILDE? AMBISJONER, KONKLUSJONER OG TEORETISKE IMPLIKASJONER KONKLUDERING AV FØRSTE PROBLEMSTILLING Konklusjoner om oversettelsesprosesser Konklusjoner om verktøy/konsept kontinuum KONKLUDERING AV ANDRE PROBLEMSTILLING AMBISJONER Rammeverket: en plausibel stifinner og sorterer av oversettelser? Betingelser for kunnskapsoverføring OVERSETTELSESKOMPETANSE EN KONSEKVENS AV OVERSETTELSESBETINGELSER? TEORETISKE IMPLIKASJONER AV OVERSETTELSER SOM MIKROPROSESSER LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE REPR. FRA KL1, KL2 OG PROSJEKTGRUPPA, HØST VEDLEGG 2: INTERVJUGUIDE STAB3, VÅREN VEDLEGG 3: HOVEDMAL FOR INTERVJUER GJORT I REGION A OG B

6 FIGURER OG TABELLER (Nummerert i forhold til de kapitlene de befinner seg i) FIGUR 1.1 Sortering av oversettelser 30 FIGUR 2.1 Utfall av oversettelser 44 FIGUR 4.1 Overlapp mellom overføringsfaser og translasjonsprosesser 86 FIGUR 4.2 Fra kilder om BM til representasjon av BM 94 FIGUR 4.3 Fra representasjon til begynnende materialisering av BM 100 FIGUR 4.4 Fra kilder til begynnende materialisering av BM 101 FIGUR 4.5 Fra begynnende materialisering til BM som stabilisert nettverk 113 FIGUR 4.6 Analysemodell 114 FIGUR 5.1 BM som rammeverk for å oversette strategi til operative termer 119 FIGUR 5.2 BM som et strategisk rammeverk for handling 122 FIGUR 5.3 Prinsipper for en strategifokusert organisasjon 125 FIGUR 5.4 Eksempel på strategisk kart 127 FIGUR 7.1 Organisasjonskart 176 FIGUR 7.2 Oppsummering av tilretteleggingsfasen 190 FIGUR 8.1 Kilder til BM 194 FIGUR 8.2 Illustrasjon av datafangst og datauttrekk 196 FIGUR 8.3 SNNs strategiske kart 215 FIGUR 8.4 SNNs målekort 217 FIGUR 8.5 Eksempel på definisjon av indikator 218 FIGUR 8.6 Samhandling mellom stab og regioner 222 TABELL 3.1 Kjennetegn konsept og verktøy 67 TABELL 3.2 Handlingsorganisasjon og politisk organisasjon 70 TABELL 3.3 Kunnskapsarbeid og fysisk arbeid 71 TABELL 3.4 Ulike betegnelser på like typer service arbeid 73 TABELL 3.5 Praksistyper i forhold til verktøy og konsept 74 TABELL 3.6 Operasjonalisering av situert og distribuert kunnskap 82 TABELL 3.7 Framtidsbilde av vellykket bruk av BM 84 TABELL 4.1 Oversikt over forskjeller mellom strategi E og O 96 4

7 TABELL 5.1 Tre generasjoner BM oppsummert 128 TABELL 5.2 BM: to versjoner 135 TABELL 6.1 Hva er en case 139 TABELL 6.2 Oversikt over innsamlet data 150 TABELL 7.1 Kjennetegn ved det kundeorienterte byråkratiet 170 TABELL 7.2 Oversikt over informanter 177 TABELL 7.3 SNNs strategi TABELL 8.1 Informanters oppfatning av BM som verktøy og konsept 204 TABELL 8.2 Oversikt over indikatorer i målekortet 216 TABELL 9.1 Redigeringsregler og oversettelse av BM 250 TABELL 9.2 Redigeringsregler i konseptualiseringsog konkretiseringsprosessen 254 TABELL 11.1 Oversikt over prosess- og resultatfunn i.h.t. analysemodell

8

9 FORORD Mange skal takkes for bidrag og støtte i forbindelse med realiseringen av denne avhandlingen. Norges Forskningsråd og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø har finansiert prosjektet, og jeg takker dem for tilliten. Sparebank1 Nord-Norge har latt meg bruke banken som case, og uten den velvilje, tid og åpenhet som har møtt meg her, ville ikke studien latt seg gjennomføre. Spesielt vil jeg trekke fram Grete Kristoffersen, Oddmund Åsen, Tor Olsen og Svein Randa for i sin tid å gi meg tilgang til banken, og for etter hvert å ha fungert som døråpnere for meg. Tusen takk for all hjelp dere har gitt meg underveis! Jeg skylder også hver enkelt medarbeider en stor takk for intervjuer og samtaler som de har tatt seg tid til i en hektisk hverdag. Professor Kjell Arne Røvik har vært veileder og min viktigste faglige støttespiller. Takk for entusiasme og svært givende veiledningsøkter! Gjennom frustrasjoner og perioder med lav selvtillit har det vært betryggende å vite at jeg tross alt har hatt en svært kompetent veileder i ryggen. Jeg har dessuten vært i den privilegerte situasjon å ha selve ekspertisen på mitt felt sittende rett over gangen. Det er ikke alle doktorander forunt. Tusen takk! Ved institutt for statsvitenskap vil jeg ellers takke panelet med kollegaer som leste og kommenterte hele eller deler av avhandlingen i forbindelse med et sluttseminar i desember Takk til Turid Moldenæs, Arild Wæraas, Rudi Kirkhaug og Knut Mikalsen. Tilbakemeldingene fra dere var en fantastisk motivasjon til å gi produktet et siste løft. I tillegg til faglige kommentarer, ga Turid Moldenæs et betydelig bidrag til korrekturlesning. Det har jeg hatt stor nytte av. Å være stipendiat kan fortone seg noe ensomt iblant. Da har det vært godt å være en del av et flott stipendiatmiljø på instituttet. Takk til dere alle for støtte, atspredelse og oppmuntring, ikke minst nå i innspurten. For øvrig vil jeg også takke instituttleder og resten av kollegiet for velvillig tilrettelegging av stipendiatperioden. Til sist vil jeg takke familien min. Torsteinn er ikke særlig interessert i organisasjonsteori, men han har til fulle bevist at han kan omsette teamarbeid til praktisk handling. Takk til den kjære mannen min som aldri har tvilt på at jeg skulle komme i mål! Brynjar og Berglind er viktigst av alt. Heller ikke et doktorgradsløp har klart å endre på det. Likevel har de nok merket at mor har vært lite til stede i det siste. Det skal vi raskt rette opp med en deilig lang påskeferie. Ingen ting er vel så godt som å glede seg over en ferdig avhandling sammen med noen! Takk til mamma og pappa for utallige ganger med barnepass. Enhver småbarnsfamilie skulle være forunt en sånn buffer i hverdagen. Tromsø,

10

11 1 TEMA, TEORETISK FORANKRING OG PROBLEMSTILLINGER Temaet for avhandlingen er kunnskapsoverføring, hvor formålet er å bidra til å utfylle de svarene som allerede eksisterer på et organisasjonsteoretisk forskningsspørsmål, nemlig hva en kunnskapsoverføringsprosess synes å være betinget av. Det eksisterer en betydelig mengde forskning på betingelser for vellykket kunnskapsoverføring (Kogut og Zander 1992; Szulanski 1996; Simonin 1999; Røvik 2000; Brown og Duguid 2001; Szulanski og Winter 2002; Minbaeva, Pedersen m.fl. 2003). Den er ofte basert på rasjonelle antakelser om kunnskap som noe tingliggjort, som et avgrenset objekt (Winter 1987; Ghoshal og Bartlett 1988; Szulanski 1996; Simonin 1999; Gupta og Govindarajan 2000), og overføringen som en form for transport eller diffusjon (Latour 1987; Szulanski 1996). Her introduseres et motsatt syn. Den kunnskapen også kalt management kunnskap 1 (Sahlin-Andersson og Engwall 2002) hvis overføring skal studeres, er ikke en fysisk gjenstand som har fått sin form en gang for alle. I stedet betraktes den som en idé eller representasjon som endres og omformes etter hvert som nye aktører kommer i kontakt med den (Latour 1986; Czarniawska og Sevón 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002). Det påkaller et mentalt bilde av overføringen som en oversettelsesprosess. Begrepet oversettelse (Latour 1986; Latour 1987) brukt i organisasjonsstudier forbindes gjerne med et deskriptivt analytisk rammeverk for analyse av prosesser hvor populære ideer om organisasjon og ledelse formidles og transformeres til ulike organisatoriske praksiser (Czarniawska og Joerges 1996). I avhandlingen skal oversettelsesbegrepet anvendes til å utlede ulike typer oversettelsesprosesser hvis innhold antas å ha betydning for utfallet av overføringen. Nytten av en slik tilnærming illustreres empirisk gjennom en case studie. Det argumenteres for at graden av suksess knyttet til å ta i bruk balanced scorecard, eller balansert målstyring (Kaplan og Norton 2001) i SpareBank1 Nord-Norge, kan forstås som resultat av oversettelsesprosesser. 1 Med kunnskap siktes det til legitimerte oppskrifter for hvordan man bør utforme utsnitt eller elementer av en organisasjon (Røvik 1998). Denne typen kunnskap kjennetegnes ved at den krysser landegrensene i stadig større tempo, hvorpå organisasjoner over hele verden får tilgang til og benytter seg av de samme kunnskapskonseptene for god organisasjon og ledelse (Lillrank 1995). I det følgende vil begrepene kunnskap, oppskrift, idé og beste praksis brukes om hverandre og tillegges samme betydning. 7

12 1.1 Å lykkes med kunnskapsoverføring et tema i tiden 1990-åra var tiåret da kunnskap og læring for alvor ble del av en større diskurs om økonomisk utvikling og samfunnsmessig framgang. Organisasjoner har i økende grad begynt å betrakte seg selv som kunnskapsintensive (Alvesson 2001), og på det politiske plan har kunnskapsøkonomi blitt et nøkkelbegrep for beskrivelsen av morgendagens samfunn (Carlsen, Klev m.fl. 2004: 1). I Dagens Næringsliv kunne man under overskriften Kunnskap er makt, lese at Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH) lanserer nyskapningen HSH-Arena, et nettverk for utveksling av kunnskap og erfaringer blant kunnskapsbedrifter. Altså lager man en læringsarena for bedrifter som betrakter seg selv som kunnskapsintensive. Direktøren i HSH Arena svarer følgende på DN s spørsmål om hvor stort potensialet for medlemmer er: Vi ønsker å invitere bedrifter som vil lære og utvikle kunnskap. I løpet av to-tre år tror jeg vi har over tusen medlemmer. Om noen år vil kanskje hele næringslivet ønske å ta del i dette. (s. 64). Initiativet er en god illustrasjon på at kunnskap i større og større grad betraktes som den konkurransefaktoren som organisasjoner har mulighet til å maksimere (Drucker 1993; Nordström og Ridderstråle 1999). I ellers turbulente omgivelser med store mengder informasjon og teknologier som forandres med akselererende hastighet, framstår evnen til å skape og nyttiggjøre seg ny kunnskap som avgjørende for en organisasjons suksess (Nonaka og Takeuchi 1995; Bukh, Christensen m.fl. 2003). Som et element i dette har oppfattelsen av kunnskap også endret seg fra fokus på applied to being til applied to doing (Drucker 1993: 17). Dermed er evnen til å handle kommet i fokus, noe som også gjenspeiles i en økende interesse for praksis og aktivitet i forbindelse med studier av kunnskap og læring (Stewart 2001; Bukh, Christensen m.fl. 2003; Nicolini, Gherardi m.fl. 2003; Gherardi 2005). For kunnskapsarbeideren er det ikke lenger nok å ha dokumentert kompetanse i form av eksamenspapirer og gode attester. I tillegg blir det å vise at man kan omsette den til praktisk handling et viktig vurderingskriterium noe som også viser seg i et økende fokus på prestasjonsmåling og -belønning. For organisasjoner innebærer det blant annet en stadig søken etter nye og bedre måter å handtere, organisere og lede interne og eksterne organisatoriske forhold på. Dermed har tilgang til-, og riktig anvendelse av-, management knowledge, for svært mange organisasjoner blitt en av flere måter å forsøke å gjøre kunnskap 2 (www.dn.no) 8

13 til et viktig konkurransefortrinn på. Ikke minst vitner en dramatisk ekspansjon og spredning av ideer om god organisasjon og ledelse om dette (Sahlin-Andersson og Engwall 2002). I denne konteksten skal jeg plassere mitt prosjekt. Her kommer jeg ikke utenom erfaringer fra min forrige arbeidsplass 3. Jeg arbeidet med organisasjonsutvikling i et multinasjonalt selskap (MNS). Det hersker rimelig stor enighet om at en av hovedgrunnene til eksistensen av såkalte MNSer har å gjøre med deres konkurransemessige fortrinn knyttet til å skape, overføre og utnytte kunnskap på tvers av enheter og nasjonsgrenser, men innenfor rammen av en og samme organisasjon (Gupta og Govindarajan 2000: 473), eller for å bruke ordene til Szulanski og Winter: Indeed, one of the main reasons for being a big company rather than a small one is to capture on a grand scale the gains that come with applying smart processes and routines. (2002: 62). Og det var langt på vei det min forrige jobb handlet om; å ta imot og implementere alle de identifiserte beste praksiser som i oppskrifts form ble tilsendt fra hovedkontoret i Haag. En av dem var en oppskrift vi kalte mangfoldsledelse. Høsten 2001 fikk det norske datterselskapet sågar en likestillingspris fra Nærings- og Handelsdepartementet for sin innsats for å ta i bruk kvinners kompetanse, som altså ble betraktet som en del av en satsning på mangfold. Interessant med begrunnelsen for prisen var at tildelingen ikke ble gjort på bakgrunn av målbare resultater som avdelingen i Norge kunne vise til, for eksempel antall kvinner i ledende stillinger, antall rekrutterte kvinner, nye tilnærminger til work-lifebalance spørsmål osv. I stedet var begrunnelsen at selskapet hadde integrert satsingen på kvinner som en del av en langsiktig global satsning på mangfold, initiert av hovedkontoret som attpåtil lå utenfor Norge. Altså hadde man integrert alle likestillingsspørsmål i en generell mangfoldsstrategi som inngikk i det nye konseptet mangfoldsledelse. Pristildelingen førte imidlertid til at man internt i Norge følte et visst ubehag ved at man på den ene siden fikk pris for retorikken globalt, mens man på den andre siden ikke hadde maktet å implementere kunnskapspakken lokalt slik den forelå fra hovedkontoret. Kunnskapsoverføring, eller overføring av beste praksis, var dermed et rimelig kjent fenomen i den avdelinga jeg jobbet i. Vi sto kontinuerlig overfor problemstillinger som enten dreide seg om hvordan vi skulle få implementert et nytt belønningssystem på en god måte, hvordan vi skulle unngå at en ny idé ble redusert til noen velformulerte intensjoner på intranettet, eller 3 Disse skriver seg fra perioden

14 hvordan vi skulle sikre oss en noenlunde lik og vellykket bruk av den nye utviklingssamtalen på tvers av avdelinger og nivåer i organisasjonen. Kort sagt: hvordan skulle vi klare å oversette de oppskriftene på god organisasjon og ledelse som ble forelagt oss fra selskapet sentralt, slik at de nedfelte seg i konkrete holdninger, handlinger og rutiner i vår lokale enhet? Det er nemlig ikke bare enkelt, heller tvert om: Yet getting it right the second time is surprisingly difficult. Whole industries are trying to replicate best practices and manage organizational knowledge - but even so, the overwhelming majority of attempts to replicate excellence fail. (Szulanski og Winter 2002: 62-63). Referansen til egne erfaringer åpner for minst tre interessante spørsmål. For det første: hvilke kriterier skal legges til grunn for å vurdere om en overføring har vært vellykket eller ikke? For det andre: hva kan egentlig en kunnskapsoverføringsprosess sies å dreie seg om? Og for det tredje: hva utgjør viktige betingelser for å lykkes med kunnskapsoverføring? Det er spørsmål som jeg i mer eller mindre grad var bevisst i mitt tidligere arbeid, og som framsto som viktige å få svar på når jeg selv skulle begynne å forske på mottak av organisasjonsideer. Jeg hadde altså erfart at overføring av beste praksiser eller ideer om organisasjon og ledelse mellom nivåer og enheter i MNSer, var et høyst relevant tema som innebar noen interessante og relevante spørsmål. Og som, hvis man klarte å bidra med noen svar, ville ha en konkret nytteverdi i forhold til å øke innsikten i hvordan man kan lykkes med kunnskapsoverføring. Det er derfor riktig å si at mine empirisk baserte motivasjoner for valg av tema i stor grad skriver seg fra refleksjoner i forhold til egen arbeidserfaring, i kombinasjon med tidsånden, selvfølgelig. Men gitt dette utgangspunktet, hvor henvender man seg i det forskningsbaserte teoretiske landskapet? For meg var det naturlig å begynne letingen i kjent farvann. 1.2 Teoretisk forankring Mitt hovedfag var tematisk og teoretisk forankret i den amerikanske nyinstitusjonelle forskningstradisjonen 4 (Nilsen og Sønvisen 1995). Da jeg i forbindelse med doktorgradsprosjektet skulle finne tilbake til den, erfarte jeg imidlertid at det som nå var på alles lepper, var den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen 5. Skandinavisk 4 Fundert på klassiske arbeider av (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Scott 1987; Zucker 1987; DiMaggio og Powell 1991; Scott 1991). 5 Selve begrepet skandinavisk nyinstitusjonalisme ble sannsynligvis første gang brukt i 1996 i en publikasjon av Barbara Czarniawska og Guje Sevon (Røvik, 2002; Røvik 2007, kap.2). 10

15 nyinstitusjonalisme hadde befestet seg som en uttalt fellesbetegnelse på en rekke arbeider av skandinaviske organisasjonsforskere 6 fra ca. midten av 1980-tallet og fram til i dag. Samtidig som den skandinaviske nyinstitusjonalismen bygger videre på tankegods fra amerikansk nyinstitusjonalisme, representerer den også et svar på den kritikken som den amerikanske nyinstitusjonelle tradisjonen har vært utsatt for. Innenfor amerikansk nyinstitusjonalisme har man hovedsakelig vært opptatt av spredning av organisasjonsoppskrifter. Hva som skjer med oppskriftene etter at de har entret den enkelte organisasjon har derfor i liten grad blitt beskrevet. Ulike kritikker har fulgt i kjølvannet av henholdsvis fokus og mangel på fokus. For det første har man kritisert skoleretningens homogeniseringshypotese (DiMaggio og Powell 1983; 1991), dvs. antakelsen om at organisasjoner verden over stadig blir mer like hverandre som følge av at de utsettes for de samme populære organisasjonsideene. For det andre har man kritisert dekoplingshypotesen, dvs. antakelsen om at organisasjoner adopterer ideer for å tilfredsstille legitimitetskrav fra omgivelsene og ikke ut fra et ønske om endring. Dermed vil de holdes atskilt fra faktisk atferd, og følgelig ikke få noen reell innvirkning på praksis (Meyer og Rowan 1977; Tolbert og Zucker 1983). I dette bildet har aktører blitt passivisert og handlinger oversett : since its inception, internal participants (Zucker 1977; DiMaggio 1988) and external critics alike have worried that neoinstitutionalists do not make clear the role of actors and action in the creation, diffusion and stabilization of organizational practices. Some charge, in effect, that neoinstitutionalists have replaced the invisible hand of the market with the invisible hand of culture. (Christensen, Karnøe m.fl. 1997: 392). Med utgangspunkt i kritikken har den skandinaviske nyinstitusjonalismen i mye større grad forsøkt å rette oppmerksomheten mot hva som skjer med oppskrifter etter at organisasjoner har fått dem overført. Dermed imøtegår man både den amerikanske retningens fokus på organisasjoner som like og dens fokus på organisasjoner som passive. Ved å spesialisere seg på casestudier har disse forskerne utviklet en mer pragmatisk-empirisk holdning til hva som faktisk skjer med ideene etter at de har entret organisasjonen. Man mener å ha fått øye på betydelige lokale variasjoner med hensyn til hvordan hver enkelt organisasjon tar i bruk tilsynelatende like oppskrifter. Variasjonen kan best forstås ved å betrakte de lokale aktørene som aktive fortolkere av det nye konseptet. Deres tilnærming favner derfor hva 6 Hyppig refererte og skoledannende arbeider er blant annet (Brunsson 1985; Brunsson 1989; March og Olsen 1989; Brunsson og Olsen 1990; Czarniawska og Joerges 1996; Czarniawska og Sevón 1996; Sahlin-Andersson 1996; Røvik 1998). 11

16 organisasjonen gjør med oppskriften, og ikke bare hva oppskriften gjør med organisasjonen (Røvik 2000): Skandinavisk neoinstitusjonalisme skiller seg fra den amerikanske først og fremst ved at oppmerksomheten i atskillig større grad er rettet mot ideenes mottaksside, dvs. mot de enkelte organisasjoner og de prosesser som utløses og spilles ut i møtet mellom eksterne, gjerne transnasjonale reformideer, og den enkelte virksomhet med sine tradisjoner, teknologi, verdier og erfaringsbaserte innsikter. (Røvik 2007: kap.2) 7. Johansson sier det slik: Då svenskarna, till skillnad från amerikanerna, aldrig övergav studiet av enskilda organisationer som aktörer kom forskningen att til övervägande del fokuseras på det lokala mottagendet av translokala idéer. (2002: 84). Det er med bakgrunn i den skandinaviske nyinstitusjonelle skolens intresse for det lokale organisasjonsnivået at dens utvikling av antakelser om at oppskrifter tillempes internt gjennom oversettelse 8, må forstås (Czarniawska og Joerges 1996). En teoretisk innfallsvinkel hvor oversettelse utgjør et kjernebegrep og -resonnement har dermed i økende grad blitt assosiert med skandinavisk nyinstitusjonalisme (Røvik 2007) Kunnskapsoverføring forstått som oversettelse av ideer - en meningsfull metafor Det begynte altså som et forsøk på å få innblikk i hva som hadde skjedd siden sist innenfor mitt gamle forskningsparadigme. Det gikk likevel ikke lang tid før jeg forstod at jeg ved hjelp av den skandinaviske nyinstitusjonalismens metaforiske 9 bruk av oversettelsesbegrepet både kunne få en inngang til å definere begrepet kunnskap og til å definere begrepet overføring, begge nøkkelord i mitt prosjekt: Ideas are not goods. They are not stable entities with a fixed content; rather, they are shaped and reshaped or translated while being circulated. (Latour 1986; Czarniawska og Joerges 1996; Gherardi og Nicolini 2000; Sahlin-Andersson og Engwall 2002: 23). Sitatet, som forøvrig er en formulering som går igjen i så og si alle nyinstitusjonelle bidrag fra den skandinaviske forskningstradisjonen, ble viktig på to måter. For det første sies det at 7 Ved direkte sitat skal det henvises til sidetall, men fordi Røviks bok er under utgivelse er ikke sidetallene klare ennå, og henvisning til kapittel er derfor det mest presise jeg kan prestere. Det vil gjelde alle de steder der jeg siterer fra Røvik Begrepene oversettelse og translasjon vil bli brukt om hverandre, og tillegges samme betydning. 9 Definisjon på metafor, iflg. Bacharach 1989: 497: Broadly speaking, a metaphor is a statement that maintains that two phenomena are isomorphic (i.e., they have certain properties in common. ( ) the metaphor is used to ask how the phenomenon is similar to another (often unrelated) phenomenon. 12

17 kunnskap ikke kan forstås som fysiske gjenstander. Enten man kaller det oppskrifter, ideer eller kunnskap, dreier det seg om representasjoner, forestillinger, historier og modeller av en gitt praksis, og ikke om selve praksisen (Sahlin-Andersson, 1996: 78-79). Dermed blir ideenes viktigste kjennetegn nettopp at de ikke har en gitt uforanderlig form. Denne innsikten er ikke uvesentlig i forhold til hvilke utfordringer man vektlegger i forbindelse med overføringer, noe følgende sitat gir en pekepinn om: If you can build the best mousetrap, the world will beat a path to your door and return home with the best mousetrap available for action. If you figure out the best way to manage a complex assembly operation, the world will still come to learn from you, but it is not at all clear, what it will be able to bring back home. (Lillrank 1995: 974). En slik inngang til forståelsen av kunnskapsbegrepet, ikke som en gjenstand, men som en foranderlig representasjon, var i tråd med mine egne forestillinger, og dermed en god grunn til å ta denne forskningen nærmere i øyesyn 10. For det andre sies det at kunnskapen, som en følge av dette, vil endres etter hvert som den spres i tid og rom den vil oversettes til stadig nye utgaver av seg selv. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det trekkes fra og legges til på grunn av fortolkninger og tilpasninger underveis. Innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme innebærer det at overføring eller spredning som er et mer hyppig brukt begrep blant disse forskerne 11, må forstås som synonymt med oversettelse. Det vil si at overføringsprosesser må studeres som translasjonsprosesser (Czarniawska og Joerges 1996). Ved å se på hvordan man innenfor språkteoretisk oversettelsesteori definerer forholdet mellom tekst og oversettelse, kan man dra paralleller mellom prinsippene som gjelder for å bringe en tekst fra et språk til et annet, og de 10 Når det er sagt, kan neppe skandinaviske nyinstitusjonalister beskyldes for inngående epistemologisk avklaring av kunnskapsbegrepet. Det tradisjonelle synet, med referanse til amerikansk nyinstitusjonalisme, er at ideene heller enn å representere kunnskap, representerer symboler som organisasjoner etterspør for å demonstrere tilslutning til verdier som effektivitet, rasjonalitet og fornyelse (Meyer og Rowan 1977; DiMaggio og Powell 1983; Brunsson, Winberg m.fl. 1989; Brunsson 2002). Spredningen er ikke motivert av etterspørsel fundert på reelle behov, men snarere er den et uttrykk for at sosialt konstruerte normer for hvordan organisasjoner bør agere i seg selv driver opp etterspørselen etter organisasjonsoppskrifter. Like fullt har man i en rekke senere arbeider fra det skandinaviske miljøet begynt å erstatte idébegrepet med kunnskapsbegrepet. Boka til Sahlin-Andersson og Engwall i 2002 er et godt eksempel på det. Dette skiftet har likevel ikke blitt etterfulgt av noen former for epistemologiske avklaringer av hva man legger i begrepet. Med min tematiske innfallsvinkel er det imidlertid ikke tilstrekkelig å betrakte kunnskap som utelukkende ytre symboler. Jeg holder dermed fast på den konstruktivistiske tilnærmingen, men vil i kapittel tre utdype mit forhold til kunnskap nærmere. 11 Det var i det minste et mer hyppig brukt begrep. I dag ser vi en klar trend i retning av at overføringsbegrepet fortrenger spredningsbegrepet. 13

18 prinsippene skandinaviske nyinstitusjonalister ønsker å anvende for å forstå relasjonen mellom kunnskap og overføring: No two languages exhibit identical systems of organizing symbols into meaningful expression. The basic principles of translation mean that no translation in a receptor language can be the equivalent of the model in the source language. (.) Translation because of the fundamental disparity it reveals between Source Text and Target Culture will depend in very large measure upon the purpose to be accomplished by the translation in question. (Nida og Taber 1969: 27 og 33). Likevel er det ikke først og fremst fra lingvistikken disse forskerne har latt seg inspirere til å ta i bruk oversettelsesbegrepet. I stedet er det riktigere å si at de har adoptert Bruno Latour sitt tankegods slik han har videreutviklet det etter inspirasjon fra den franske filosofen Michel Serres (Damm Scheuer 2006). Hovedresonnementene er utlagt i hans meget hyppig refererte artikkel The powers of association (1986): För att förstå utbredningsprocesser där de lokala aktörerna spelar en aktiv roll som både transportörer och transformatörer av idéer, började man kring mitten av nittiotalet, i ett resonemang inspirerat främst av Bruno Latour (1986), diskutera i termer av översättning. (Johansson 2002: 145). I artikkelen presenterer Latour (1986) to modeller for å forklare spredningen i tid og rom av det han kaller an order, a claim or an artefact ; henholdsvis diffusjonsmodellen og translasjonsmodellen. Diffusjonsmodellen representerer, i følge Latour, standardfortolkninger av hvordan ideer spres. Modellen baserer seg på innsikt om fysiske lover for bevegelse og treghet. I dette tilfellet vil det være snakk om at kunnskap spres fra et sentrum, hvor den utstyres med en endelig kraft eller energi som blir bestemmende for dens bevegelser. Hvor fort kunnskapen spres, og hvor langt den når, vil være en funksjon av kraften den er sendt ut fra sentrum med, og hvor mye motstand (treghet) den møter på sin ferd. Jo lenger ut fra kraftens sentrum kunnskapen kommer, jo mer tapes spredningsevnen (Latour 1986: 266). Til slutt stopper spredningen opp, uten at kunnskapen selv har endret karakter i løpet av ferden. I dette perspektivet må kunnskapsoverføring betraktes som transport av en tingliggjort kunnskapspakke. Dermed tjener diffusjonsmodellen som ideal for en mer rasjonalistisk tilnærming til kunnskapsoverføring, hvor man gjennom transport og installasjon skal klare å ta i bruk en 14

19 utgave av kunnskapen så nært opp til originalversjonen som mulig. Selve prosessen med å overføre blir uinteressant: The advantage of such a model is that everything may be explained either by talking about the initial force or by pointing to the resisting medium: when an order is faithfully executed, one simply says that the masters had a lot of power; when it is not, one merely argues that the masters power met with a lot of resistance. (Latour 1986: 267). Det er denne forenklingen av ideers spredning den skandinaviske nyinstitusjonelle skolen ønsker å imøtegå ved å introdusere oversettelse som metafor på spredningsprosessen. Og det gjør de ved å låne øre til Latour. Han presenterer translasjonsmodellen som et alternativ til diffusjonsmodellen, idet han mener at den gir et mer empirisk korrekt bilde av hvordan sosiale artefakter faktisk spres. I denne konstruktivistiske tilnærmingen besegles ikke kunnskapens skjebne av et initierende kraftsentrum, men av alle de aktører som kunnskapen møter på sin ferd: The problem of the builder of fact is the same as that of the builder of objects : How to convince others, how to control their behaviour, how to gather sufficient resources in one place, how to have the claim or the object to spread out in time and space. ( ) it is others who have the power to transform the claim or the object into a durable whole. (Latour 1987: 131, min utheving). Oversettelsesbegrepet søker dermed å beskrive en prosess kjennetegnet ved kontinuerlig energitilførsel. Kunnskapen vil kun bli overført i den grad alle aktører som utgjør ledd i spredningskjeden er villige til å oversette den. Det er ikke lenger snakk om aktører som passive mottakere, men som aktive oversettere av de ideene som er ute på reise. I motsetning til diffusjonsmodellen, forfekter denne tilnærmingen at selve overføringen og de oversettelsene som foregår her, blir det mest interessante å søke å forstå. Gjennom den skandinaviske nyinstitusjonalismens referanse til Latour hadde jeg dermed fått hjelp til følgende: Å forstå kunnskap som representasjoner i stadig endring, og å forstå overføring som den prosessen der kunnskapen endres gjennom oversettelse. Det var en viktig epistemplogisk avklaring som jeg ønsket å holde fast ved i min egen studie av kunnskapsoverføring Oversettelser som betingelser for vellykket overføring Men med dette hadde jeg ikke bare fått et nyttig bilde av hvordan jeg kunne betrakte kunnskap og overføring, jeg hadde også fått et nytt rom hvor jeg kunne lete etter betingelser 15

20 for å lykkes med overføringen nemlig i selve oversettelsene. Tre forhold gjorde meg spesielt oppmerksom på det nye rommet. For det første forfekter Latour (1986), gjennom translasjonsmodellen, at selve translasjonene utgjør det mest interessante å forsøke å forstå. For det andre inviterer den translasjonsteoretiske vendingen innen skandinavisk nyinstitusjonalisme, det at man åpner for at organisasjonen faktisk gjør noe med oppskriftene, til slike assosiasjoner. Hva går handlingene (oversettelsene) ut på, og hvordan påvirker de utfallet av overføringen? At andre har fått de samme assosiasjonene illustrerer følgende sitat: Det er disse oversættelsesprocesser, der bestemmer hvilken betydning de enkelte opskrifter får i organisationen. Hvis man ønsker at undersøge, hvilken rolle et internationalt succeskoncept som BSC [balanced scorecard; min presisering] spiller i danske hospitalsorganisationer, er det derfor nødvendig med konkrete undersøgelser af, hvordan BSC oversættes i de organisationer, som er blevet inspirert av konceptet. (Kousgaard 2002/03: 640). For det tredje introduserer Røvik (2000) begrepet translasjonskompetanse, i det han sier følgende: En meget kritisk men ofte oversett betingelse for vellykket utpakking og anvendelse av abstrakte ideer og oppskrifter er at det finnes tilgjengelig oversettelseskapasitet og kompetanse. Dette er imidlertid i overraskende liten grad belyst i den typiske implementeringslitteraturen. (Røvik 2000: 227). Sitatet gir klare assosiasjoner i retning av at translasjon ikke bare er en metafor, men også et begrep som kan fylles med et innhold, som i neste omgang kan brukes til å forstå utfallet av overføringsprosesser. Selv om artikkelen til Røvik ikke kan betraktes som et ferdig utviklet teoretisk bidrag til skandinavisk nyinstitusjonell translasjonsteori, utgjør den, sammen med Latours translasjonsmodell og den translasjonsteoretiske vendingen innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, et viktig incitament til å formulere en antakelse om at en vesentlig betingelse for å lykkes med overføring av kunnskap, er at man lykkes med translasjonene. I studier av mottak av organisasjonsideer innenfor skandinavisk nyinstitusjonalisme, har man imidlertid ikke først og fremst vært opptatt av betingelsene for å lykkes med dem som verktøy i organisasjonsforbedringssammenheng (Røvik 2002). Det primære fokuset har vært å undersøke de symbolske, legitimitetsskapende aspektene ved ideer som organisasjoner tar til seg. Generelt kan man si at den nyinstitusjonelle retningen, som del av det sosialkonstruktivistiske paradigmet 12, kjennetegnes av en viss vitenskaps- og redskapsskepsis 12 Jeg velger her å ikke gå inn på en lengre vitenskapsteoretisk redegjørelse for skillet mellom positivismen og sosial-konstruktivismen. Dette vil jeg komme nærmere inn på i kapittel tre. 16

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Når reformideer som Lean - skal implementeres

Når reformideer som Lean - skal implementeres Når reformideer som Lean - skal implementeres Innlegg AFI forum, 27.03.12 Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. Foredraget bygger på følgende publikasjoner: Røvik, K.A. (2007). Trender og Translasjoner:

Detaljer

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER

TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER Foredrag Dansk implementeringsnettverk, 14.05.2013 Kjell Arne Røvik Professor POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014

Kjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13

Innhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring

Detaljer

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014

Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014

Foredrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 Odd.A.Thunberg@uit.no Consommé royal 2 Bakgrunn Formidling = Få

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Endringsledelse Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Professor Harald Askeland Diakonhjemmet Høgskole 1 Disposisjon De sentrale begreper Utgangspunkt og mulighetsrom/utfordringer Det sentrale

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Ekspertgruppen noen refleksjoner

Ekspertgruppen noen refleksjoner Ekspertgruppen noen j refleksjoner Ellen-Marie Forsberg Forskergruppen for ansvarlig innovasjon, HiOA Innspill til debattmøte - Teknologirådet, NENT og NESH Litteraturhuset, 26. september 2012 Min rolle

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions.

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions. Løsningsfokusert tilnærming til utvikling - Kloke grep for praktisk lederskap i barnehager Loen 28. mai 2008 ragnar.kleiven@agenda.no mob.: 915 59 745 If you want heartfelt answers remember to ask soulful

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet????? Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109 ledelse bok.book Page 5 Tuesday, January 9, 2007 12:06 PM Innhold Del 1 Teoriinngang........................................ 11 Kapittel 1 Ledelse: et spennende og forførerisk begrep............. 12 1.1

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit. Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer