Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard
|
|
- Mia Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard
2 Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig?
3 Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for å kunne gi god omsorg. Kunnskap omsorg
4 I dag vil jeg snu det på hodet, og spørre: Er omsorg viktig for å skape kunnskap? Omsorg kunnskap
5 Og trenger vi i det hele tatt å skape kunnskap i omsorgsyrker?
6 Kunnskapsdanningsbegrepet Er fokusert på prosesser, praksiser og sosiale strukturer som er opptatt av å forme ny kunnskap mer enn å tilpasse seg den eksisterende kunnskap (Hakkarainen, 2004, p.12)
7 Kunnskapsdanningsbegrepet Viser til kollektive problemløsningsprosjekter og samarbeidsorientert kreativitet (Hakkarainen, 2004:12, 128 )
8 Kunnskapsdanningsbegrepet Utgangspunkt for kunnskapsdanningsprosesser er ofte begrensninger, svakheter eller tilkortkommenhet i eksisterende kunnskap, praksis og forståelse
9 Kunnskapsdanningsbegrepet Viser til en prosess hvor kunnskap og forståelse er i utvikling og som kan forandre både språk og praksis
10 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 1. Omsorg er forstått som et viktig aspekt ved det å utøve sykepleie og diakoni
11 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 2. Effektive kunnskapsdanningsprosesser avhengig av hvordan mennesker forholder seg til hverandre (von Krogh, 2001)
12 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 3. Skaper en sammenheng mellom det som trer fram som viktig i feltet og teoriene.
13 Behov for kunnskapsutvikling i Profesjonelle i omsorgssektoren er kunnskapsarbeidere i den forstand at vår kunnskap og våre evner påvirker kvaliteten på omsorgen vi formidler helsesektoren
14 Behov for kunnskapsutvikling i helsesektoren Det holder ikke å bare ha en gitt kunnskapsbase, men vi må også håndtere kunnskapsutvikling i forhold til en ofte kompleks praksis. Eksempel: Tenk på en situasjon der den gitte kunnskapen dere hadde, evt. rutinene, ikke holdt fordi virkeligheten var for sammensatt
15 Behov for kunnskapsutvikling i Jeg mener det er viktig å lære hvordan vi kan skape ny kunnskap som er tilpasset den konkrete og komplekse virkeligheten som både vi, pasienter og andre profesjoner er en del av. Teorier om kunnskapsdanningsprosesser og omsorg belyser de vanskelige prosessene mellom det å ha en gitt kunnskap og en kompleks virkelighet helsesektoren
16 Kunnskap Ikke forstått som statisk, gitt enhet, men som dynamisk, kontekstuell og relasjonell Kan bare forstås fullt ut i bruk
17 Kan bare forstås fullt ut i bruk Kunnskap
18 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? En tilpasset modell for kunnskapsdanningsprosesser slik jeg brukte den i min avhandlinng, basert på Ikurjo Nonaka, Noburo Konno og Ryoko Toyama arbeid med knowledge creation i boken: Knowledge emergence. Social, Theoretical, and Evolutionary Dimensions of Knowledge Creation (2001) (s.18)
19 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Socialisation/ Empathising: Man sosialiserer med omgivelsene Her deles den kontekstspesifikke kunnskapen
20 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Socialisation/ Empathising: Hvilke kontekster befinner vi oss i? For eksempel: Sykehusavdeling Hjemmebesøk Arbeidsplass Hva er viktig for hvem i disse kontekstene? Hvem forholder vi oss til?
21 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Externalisation/concept ualisation Her er fokuset på dialoger og refleksjoner med andre i organisasjonen (avdelingen, arbeidsplassen, evt. I familien)
22 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Externalisation/concept ualisation Hva kan snakkes om? Kan man dele med noen?
23 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Combination/ connecting Her videreformes kunnskapen, innsikten, fra sosialiseringsprosessen og dialogprosessen Og gjøres mer kompleks For eksempel gjennom dokumenter, møter, skriftliggjøring
24 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Combination/ connecting Kunnskapen blir gjerne distribuert til flere Kommunikasjon, spredning og systematisering av kunnskapen er nøkkelord i denne prosessen
25 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Internalisation/ embodying Learning by doing Operasjonaliserer kunnskapen Prøver ut kunnskapen og så starter sosialiseringsdelen igjen og sjekker ut nye utfordringer
26 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Effektiv kunnskapsdanning krever konsentrasjon av kunnskap i tid og rom Dette tid og rom konseptet er teoretisert som ba Ba er en platform hvor kunnskap kan bli skapt, delt og testet
27 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Interaksjoner mellom individer og omgivelser er sentralt for kunnskapsdanningsprosesser Ba er ikke nødvendigvis fysisk, men en kontekst som rommer mening Ba kan være: Fysisk (for eksempel kontor) På nettet (e- mail) Mentalt (delte erfaringer, verdier og ideer)
28 Hvilke plattformer av interaksjoner skapes i hver i del av prosessen? Ba
29 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Oppsummering: Ba er felles tid og rom skapt gjennom relasjoner mellom individer og grupper som skaper kunnskap sammen
30 Omsorg og kunnskapsdanning Hvorfor er kunnskapshjelpende kontekst så viktig?
31 Omsorg Ekte omsorg for en annen person er den beste hjelp til vekst og selvrealisering (Milton Mayeroff)
32 Omsorg Kunnskapsutvikling stiller helt spesielle krav til relasjoner i en organisasjon (Von Krogh. 2011, 62)
33 Omsorg Hvordan påvirker nærvær og fravær av omsorg kunnskapsdanningsproses ser i en organisasjon? Har det noe å si hvordan vi har det sammen for hva slags kunnskap vi skaper sammen?
34 Definisjon av omsorg Ingen teori alene kan fullstendig dekke forståelsen av omsorg 5 dimensjoner ved omsorg (Von Krogh. 2011) Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot
35 Gjensidig tillit I interaksjon med andre kan både tillit og mistillit skapes I noen tilfeller erstatter tilliten den kunnskapen jeg mangler Tillit er gjensidig, for å ta i mot hjelp må den andre tro på våre intensjoner Minimum av overraskelsesmomenter over tid (von Krogh, 2011:68)
36 Aktiv empati Mens tillit skaper fundament for omsorg, gjør aktiv empati det mulig å få adgang til og øke forståelsen av hva den andre trenger Aktivt forsøk på å forstå den andres særskilte situasjon, interesser, evner og framtidige muligheter og utfordringer (von Krogh, 2011:68)
37 Aktiv empati krever perspektivendring
38 Aktiv empati bereder grunnen for en hjelpende måte å opptre på, men hjelpen må være reell og håndfast. Adgang til hjelp
39 Ingen fordømmelse Mål: ingen skal bli møtt med fordømmelse Kunnskapsutvikling inkluderer eksperimentering, stille uferdige spørsmål, lure på noe man kanskje synes man burde vite
40 Skal vi vokse, må vi ha rom til å eksperimentere (von Krogh, 2011:72) Ingen fordømmelse
41 Sist, men ikke minst, reflekterer omsorg i organisasjonen hvor mye mot medlemmene i organisasjonen tør å vise ovenfor hverandre Modige når vi eksperimenterer selv Når kollegaer eksperimenterer Modige når vi utsetter oss for andres tilbakemeldinger Modige når vi gir tilbakemeldinger (von Krogh, 2011:72-72) Pågangsmot
42 Kunnskapsutvikling: lite omsorg Konkurranse på sitt verste: Individuell kunnskap: Å gripe Alle tenker på seg selv Sosial kunnskap: Utveksling av dokumenter eller andre former for eksplisitt kunnskap
43 Kunnskapsutvikling: Mye omsorg Leve med og i et skapende miljø: Individuell kunnskap: Å skjenke Hjelp ved utveksling av innsikter Sosial kunnskap: Å leve sammen med og arbeide med et konsept
44 Kunnskapsutvikling: Lite omsorg Konkurranse på sitt verste: Individuell kunnskap: Å gripe Alle tenker på seg selv Sosial kunnskap: Utveksling av dokumenter eller andre former for eksplisitt kunnskap Mye omsorg Leve med og i et skapende miljø: Individuell kunnskap: Å skjenke Hjelp ved utveksling av innsikter Sosial kunnskap: Å leve sammen med og arbeide med et konsept (von Krogh, 2011:73)
45 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser og omsorg? SECI Ba- plattformer for interaksjoner (Fysiske, virtuelle, mentale) Omsorg: Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot
46 Er omsorg viktig for kunnskapsutvikling? Omsorg: Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot Ba- plattformer for interaksjoner Energigivende? Eller energitappende?
47 Litteratur Hakkarainen, K., Palonen, T., Paavola, S., & Lehtinen, E. (2004). Communities of networked expertise: Professional and educational perspectives. Amsterdam: Elsevier. Nishiguchi, T., & Nonaka, I. (2001). Knowledge emergence: Social, technical, and evolutionary dimensions of knowledge creation. Oxford: Oxford University Press. von Krogh, G., Ichijo, K., & Nonaka, I. (2011). Slik skapes kunnskap: Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. [Oslo]: NKS forl.
Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro
Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere
DetaljerGus Strømfors og Marit Edland-Gryt
art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerInnhold. Forord Bokas oppbygging... 13
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerHvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerOslo Brukermedvirkning og samarbeid to sider av samme sak Av Tommy Sjåfjell Mail:
Oslo 01.02.2018 Brukermedvirkning og samarbeid to sider av samme sak Av Tommy Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no Hva skal jeg si noe om Hvem er jeg, og hva jobber jeg med? Brukermedvirkning eller samarbeid?
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerPå tvers av det meste sammen med de fleste
På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerTakk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap.
Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap. Spennende å ta del av deres tanker om muligheter med Velkommen inn!
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerKvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne
Kvalitet og ledelse Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Grunnmuren Pasientenes helsetjeneste! - førende for struktur og innhold i tjenestene Styringskjeden Foretaksmøte Styret Foretaksmøte Styret Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter/nasjonalt-profilprogram-for-helseforetak.html?id=650208
DetaljerLæring i arbeidslivet.
Læring i arbeidslivet. Litteratur: Tool 1100 01.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Filstad, Cathrine & Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1. Schön,
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerTydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerIDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon
IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING DET NYE PERSPEKTIV I LEDELSE Individ Gruppe - Organisasjon FAGPLAN DEL 1 - INDIVID SPRÅKET SOM VERKTØY I VIRKSOMHETEN Programmet trener utviklingen av et personlig
DetaljerBirgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem
Birgitte Lange Hjemmestedet Lengselen etter å komme hjem BIRGITTE LANGE er assisterende direktør i UDI. I mer enn ti år i ulike stillinger i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernet og
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
DetaljerLedelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole En del nasjonale satsinger de siste 10 år: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende nettverk (2004-2009) 3. Kunnskapsløftet
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerInnledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14
7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerBente Storfjell / fagakademiet.no / 1
Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerÅ være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas
Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer
DetaljerVefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerTraining Emotions, Enhancing Awareness
( ) Training Emotions, Enhancing Awareness Utdannelsen som ( ) -coach har som mål å sette elevene i stand til å bruke denne metoden i coaching av individer og grupper. Eleven vil selv gå gjennom ( ) -programmet
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerHva lærer vi av? Ove Njå
Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerMiljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv
Miljøterapi med unge voksne i et recovery-perspektiv To temaer som utfordrer brukerstyring og recovery-begrepet De unge Miljøterapeutiske avdelinger Hvem er de yngste i døgnbehandling? Hva er felles? Ungdomstid,
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerLedelse i et humanistisk perspektiv
Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene
DetaljerLærende organisasjon? Kollektiv kapasitet? Lærende barnehage?
Lærande barnehager i indre Sogn? - presentasjon av et forskingsprosjekt Gunstein Pytte (Øyvind Glosvik) Lærende organisasjon? Kollektiv kapasitet? Lærende barnehage? 1 Dere gjør det bra! Hovedfunn Barnehagene
Detaljer7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!
1 of 12 7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! av Rachel Wilmann Starte egen Coachingpraksis! 2 of 12 Side 1. Ditt Business mål 2. Din Business modell 3. Finn din Nisje 4. Ha et nettverk
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerRehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerVold rettet mot ansatte i barnevernet
Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.
Detaljerå undre seg til læring
Mona Nicolaysen å undre seg til læring barns intensjoner personalets arbeidsmåter Rammeplanen 2017 144 «personalet skal» Hva tenker vi som profesjon om det? Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerPLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016
PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 Lekelyst med rom for å leke! Inspirerende lekeog læringsmiljø i barnehagen Foto: Bergen kommune v/ Anne-Christin Boge - med rom for lek Eventyrhuset lekeverksted i Gamlahuset
DetaljerHvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21
Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer
DetaljerVeiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013
Veiledning og den vanskelige samtalen Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Hva skal vi egentlig snakke om her? Hva er det som er vanskelig? Hva er veiledning? Hva er en samtale? Hva er
DetaljerTraumebevisst omsorg i praksis
Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter
DetaljerKultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1
Kultursensitiv omsorg BERIT ZACHRISEN, UIS 22. FEBRUAR HH - LUH - BZ 1 Omsorg Omsorgsbegrepet har og har hatt en sentral plass i rammeplanen for barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerLæringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.
Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerLast ned Interiørarkitektur. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Interiørarkitektur Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Interiørarkitektur Last ned ISBN: 9788230401644 Antall sider: 458 Format: PDF Filstørrelse: 11.69 Mb Nest etter klærne på kroppen er interiøret det rommet som er oss nærmest. Det påvirker vår
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
Detaljer7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!
7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach! Av Rachel Wilmann 7 avgjørende punkter du bør ta hensyn til for deg og din bedrift. Enten du er liten eller stor bedrift. 7 stegs guide til suksess som terapeut/coach!
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerKULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013
KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn
DetaljerStudieplan 2006/2007
Studieplan 2006/2007 Veiledning og coaching trinn II Videreutdanning i veiledning og coaching trinn II tar sikte på å styrke og videreutvikle studentenes kompetanse i faglig veiledning/coaching og refleksjon.utdanningen
DetaljerOM LÆRINGSKULTUR I KIRKESTAB Hvordan foregår kunnskapsdeling og organisatoriske læringsprosesser i kirkestab?
OM LÆRINGSKULTUR I KIRKESTAB Hvordan foregår kunnskapsdeling og organisatoriske læringsprosesser i kirkestab? Ann-Kristin Halle Larsen Veileder Praktikumsleder Fredrik Saxegaard Masteroppgaven er gjennomført
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerLivsmestring og karakterdannelse
Livsmestring og karakterdannelse Rammeplanen fra 2017 har gitt oss et nytt begrep: Livsmestring I august 2017 dro hele personalet på fagdag for å få en dypere forståelse av dette begrepet og for å få en
DetaljerSammenligningsrapport
T M Sammenligningsrapport Til Andreas Berge som samarbeider med Johansen 28.09.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876 www.yourcompany.com Introduksjon
DetaljerSkriveramme. H. Aschehoug & Co. 1
Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerInnovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning
1 Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning Problemstillinger Hva skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet? Hvilke særtrekk
DetaljerFra versting til veileder en suksess historie!
Fra versting til veileder en suksess historie! KoRus RIO NAPHA Fylkesmennene Husbanken Deltagere Bidragsytere Interesse konflikter: Jeg tilbyr og formidler tjenester som løser de utfordringene jeg snakker
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Coaching av grupper i en lærende organisasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et omfang på fem samlinger
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerSatsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -
Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk - Bakgrunn I det videre arbeidet med språklig utvikling i Kristiansunds skoler og barnehager har man valgt lærende nettverk som arbeidsmetode og struktur. Om
Detaljer