Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard"

Transkript

1 Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

2 Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig?

3 Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for å kunne gi god omsorg. Kunnskap omsorg

4 I dag vil jeg snu det på hodet, og spørre: Er omsorg viktig for å skape kunnskap? Omsorg kunnskap

5 Og trenger vi i det hele tatt å skape kunnskap i omsorgsyrker?

6 Kunnskapsdanningsbegrepet Er fokusert på prosesser, praksiser og sosiale strukturer som er opptatt av å forme ny kunnskap mer enn å tilpasse seg den eksisterende kunnskap (Hakkarainen, 2004, p.12)

7 Kunnskapsdanningsbegrepet Viser til kollektive problemløsningsprosjekter og samarbeidsorientert kreativitet (Hakkarainen, 2004:12, 128 )

8 Kunnskapsdanningsbegrepet Utgangspunkt for kunnskapsdanningsprosesser er ofte begrensninger, svakheter eller tilkortkommenhet i eksisterende kunnskap, praksis og forståelse

9 Kunnskapsdanningsbegrepet Viser til en prosess hvor kunnskap og forståelse er i utvikling og som kan forandre både språk og praksis

10 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 1. Omsorg er forstått som et viktig aspekt ved det å utøve sykepleie og diakoni

11 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 2. Effektive kunnskapsdanningsprosesser avhengig av hvordan mennesker forholder seg til hverandre (von Krogh, 2001)

12 Hvorfor kombinere omsorg og kunnskapsutvikling? 3. Skaper en sammenheng mellom det som trer fram som viktig i feltet og teoriene.

13 Behov for kunnskapsutvikling i Profesjonelle i omsorgssektoren er kunnskapsarbeidere i den forstand at vår kunnskap og våre evner påvirker kvaliteten på omsorgen vi formidler helsesektoren

14 Behov for kunnskapsutvikling i helsesektoren Det holder ikke å bare ha en gitt kunnskapsbase, men vi må også håndtere kunnskapsutvikling i forhold til en ofte kompleks praksis. Eksempel: Tenk på en situasjon der den gitte kunnskapen dere hadde, evt. rutinene, ikke holdt fordi virkeligheten var for sammensatt

15 Behov for kunnskapsutvikling i Jeg mener det er viktig å lære hvordan vi kan skape ny kunnskap som er tilpasset den konkrete og komplekse virkeligheten som både vi, pasienter og andre profesjoner er en del av. Teorier om kunnskapsdanningsprosesser og omsorg belyser de vanskelige prosessene mellom det å ha en gitt kunnskap og en kompleks virkelighet helsesektoren

16 Kunnskap Ikke forstått som statisk, gitt enhet, men som dynamisk, kontekstuell og relasjonell Kan bare forstås fullt ut i bruk

17 Kan bare forstås fullt ut i bruk Kunnskap

18 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? En tilpasset modell for kunnskapsdanningsprosesser slik jeg brukte den i min avhandlinng, basert på Ikurjo Nonaka, Noburo Konno og Ryoko Toyama arbeid med knowledge creation i boken: Knowledge emergence. Social, Theoretical, and Evolutionary Dimensions of Knowledge Creation (2001) (s.18)

19 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Socialisation/ Empathising: Man sosialiserer med omgivelsene Her deles den kontekstspesifikke kunnskapen

20 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Socialisation/ Empathising: Hvilke kontekster befinner vi oss i? For eksempel: Sykehusavdeling Hjemmebesøk Arbeidsplass Hva er viktig for hvem i disse kontekstene? Hvem forholder vi oss til?

21 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Externalisation/concept ualisation Her er fokuset på dialoger og refleksjoner med andre i organisasjonen (avdelingen, arbeidsplassen, evt. I familien)

22 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Externalisation/concept ualisation Hva kan snakkes om? Kan man dele med noen?

23 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Combination/ connecting Her videreformes kunnskapen, innsikten, fra sosialiseringsprosessen og dialogprosessen Og gjøres mer kompleks For eksempel gjennom dokumenter, møter, skriftliggjøring

24 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Combination/ connecting Kunnskapen blir gjerne distribuert til flere Kommunikasjon, spredning og systematisering av kunnskapen er nøkkelord i denne prosessen

25 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser? Internalisation/ embodying Learning by doing Operasjonaliserer kunnskapen Prøver ut kunnskapen og så starter sosialiseringsdelen igjen og sjekker ut nye utfordringer

26 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Effektiv kunnskapsdanning krever konsentrasjon av kunnskap i tid og rom Dette tid og rom konseptet er teoretisert som ba Ba er en platform hvor kunnskap kan bli skapt, delt og testet

27 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Interaksjoner mellom individer og omgivelser er sentralt for kunnskapsdanningsprosesser Ba er ikke nødvendigvis fysisk, men en kontekst som rommer mening Ba kan være: Fysisk (for eksempel kontor) På nettet (e- mail) Mentalt (delte erfaringer, verdier og ideer)

28 Hvilke plattformer av interaksjoner skapes i hver i del av prosessen? Ba

29 Ba- Platform for kunnskapsdanningsprosesser Oppsummering: Ba er felles tid og rom skapt gjennom relasjoner mellom individer og grupper som skaper kunnskap sammen

30 Omsorg og kunnskapsdanning Hvorfor er kunnskapshjelpende kontekst så viktig?

31 Omsorg Ekte omsorg for en annen person er den beste hjelp til vekst og selvrealisering (Milton Mayeroff)

32 Omsorg Kunnskapsutvikling stiller helt spesielle krav til relasjoner i en organisasjon (Von Krogh. 2011, 62)

33 Omsorg Hvordan påvirker nærvær og fravær av omsorg kunnskapsdanningsproses ser i en organisasjon? Har det noe å si hvordan vi har det sammen for hva slags kunnskap vi skaper sammen?

34 Definisjon av omsorg Ingen teori alene kan fullstendig dekke forståelsen av omsorg 5 dimensjoner ved omsorg (Von Krogh. 2011) Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot

35 Gjensidig tillit I interaksjon med andre kan både tillit og mistillit skapes I noen tilfeller erstatter tilliten den kunnskapen jeg mangler Tillit er gjensidig, for å ta i mot hjelp må den andre tro på våre intensjoner Minimum av overraskelsesmomenter over tid (von Krogh, 2011:68)

36 Aktiv empati Mens tillit skaper fundament for omsorg, gjør aktiv empati det mulig å få adgang til og øke forståelsen av hva den andre trenger Aktivt forsøk på å forstå den andres særskilte situasjon, interesser, evner og framtidige muligheter og utfordringer (von Krogh, 2011:68)

37 Aktiv empati krever perspektivendring

38 Aktiv empati bereder grunnen for en hjelpende måte å opptre på, men hjelpen må være reell og håndfast. Adgang til hjelp

39 Ingen fordømmelse Mål: ingen skal bli møtt med fordømmelse Kunnskapsutvikling inkluderer eksperimentering, stille uferdige spørsmål, lure på noe man kanskje synes man burde vite

40 Skal vi vokse, må vi ha rom til å eksperimentere (von Krogh, 2011:72) Ingen fordømmelse

41 Sist, men ikke minst, reflekterer omsorg i organisasjonen hvor mye mot medlemmene i organisasjonen tør å vise ovenfor hverandre Modige når vi eksperimenterer selv Når kollegaer eksperimenterer Modige når vi utsetter oss for andres tilbakemeldinger Modige når vi gir tilbakemeldinger (von Krogh, 2011:72-72) Pågangsmot

42 Kunnskapsutvikling: lite omsorg Konkurranse på sitt verste: Individuell kunnskap: Å gripe Alle tenker på seg selv Sosial kunnskap: Utveksling av dokumenter eller andre former for eksplisitt kunnskap

43 Kunnskapsutvikling: Mye omsorg Leve med og i et skapende miljø: Individuell kunnskap: Å skjenke Hjelp ved utveksling av innsikter Sosial kunnskap: Å leve sammen med og arbeide med et konsept

44 Kunnskapsutvikling: Lite omsorg Konkurranse på sitt verste: Individuell kunnskap: Å gripe Alle tenker på seg selv Sosial kunnskap: Utveksling av dokumenter eller andre former for eksplisitt kunnskap Mye omsorg Leve med og i et skapende miljø: Individuell kunnskap: Å skjenke Hjelp ved utveksling av innsikter Sosial kunnskap: Å leve sammen med og arbeide med et konsept (von Krogh, 2011:73)

45 Hvordan kan vi forstå kunnskapsdanningsprosesser og omsorg? SECI Ba- plattformer for interaksjoner (Fysiske, virtuelle, mentale) Omsorg: Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot

46 Er omsorg viktig for kunnskapsutvikling? Omsorg: Gjensidig tillit Aktiv empati Adgang til hjelp Ingen fordømmelse Pågangsmot Ba- plattformer for interaksjoner Energigivende? Eller energitappende?

47 Litteratur Hakkarainen, K., Palonen, T., Paavola, S., & Lehtinen, E. (2004). Communities of networked expertise: Professional and educational perspectives. Amsterdam: Elsevier. Nishiguchi, T., & Nonaka, I. (2001). Knowledge emergence: Social, technical, and evolutionary dimensions of knowledge creation. Oxford: Oxford University Press. von Krogh, G., Ichijo, K., & Nonaka, I. (2011). Slik skapes kunnskap: Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. [Oslo]: NKS forl.

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13 Innhold 7 Innhold Forord... 5 Bokas oppbygging... 13 Kapittel 1 Inkludering... 19 Perspektiver på inkludering i barnehagefaglige praksiser Anne-Lise Arnesen Inkluderingsbegrepet perspektiver... 19 Inkludering

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Oslo Brukermedvirkning og samarbeid to sider av samme sak Av Tommy Sjåfjell Mail:

Oslo Brukermedvirkning og samarbeid to sider av samme sak Av Tommy Sjåfjell Mail: Oslo 01.02.2018 Brukermedvirkning og samarbeid to sider av samme sak Av Tommy Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no Hva skal jeg si noe om Hvem er jeg, og hva jobber jeg med? Brukermedvirkning eller samarbeid?

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

På tvers av det meste sammen med de fleste

På tvers av det meste sammen med de fleste På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap.

Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap. Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap. Spennende å ta del av deres tanker om muligheter med Velkommen inn!

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne

Kvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Kvalitet og ledelse Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Grunnmuren Pasientenes helsetjeneste! - førende for struktur og innhold i tjenestene Styringskjeden Foretaksmøte Styret Foretaksmøte Styret Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter/nasjonalt-profilprogram-for-helseforetak.html?id=650208

Detaljer

Læring i arbeidslivet.

Læring i arbeidslivet. Læring i arbeidslivet. Litteratur: Tool 1100 01.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Filstad, Cathrine & Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1. Schön,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Ledelse forankret i verdier

Ledelse forankret i verdier Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon

IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING DET NYE PERSPEKTIV I LEDELSE Individ Gruppe - Organisasjon FAGPLAN DEL 1 - INDIVID SPRÅKET SOM VERKTØY I VIRKSOMHETEN Programmet trener utviklingen av et personlig

Detaljer

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem Birgitte Lange Hjemmestedet Lengselen etter å komme hjem BIRGITTE LANGE er assisterende direktør i UDI. I mer enn ti år i ulike stillinger i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernet og

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole En del nasjonale satsinger de siste 10 år: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende nettverk (2004-2009) 3. Kunnskapsløftet

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14 7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder

Detaljer

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som

Detaljer

Bente Storfjell / fagakademiet.no / 1

Bente Storfjell / fagakademiet.no / 1 Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen

Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Training Emotions, Enhancing Awareness

Training Emotions, Enhancing Awareness ( ) Training Emotions, Enhancing Awareness Utdannelsen som ( ) -coach har som mål å sette elevene i stand til å bruke denne metoden i coaching av individer og grupper. Eleven vil selv gå gjennom ( ) -programmet

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! 7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til

Detaljer

Hva lærer vi av? Ove Njå

Hva lærer vi av? Ove Njå Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv Miljøterapi med unge voksne i et recovery-perspektiv To temaer som utfordrer brukerstyring og recovery-begrepet De unge Miljøterapeutiske avdelinger Hvem er de yngste i døgnbehandling? Hva er felles? Ungdomstid,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

Lærende organisasjon? Kollektiv kapasitet? Lærende barnehage?

Lærende organisasjon? Kollektiv kapasitet? Lærende barnehage? Lærande barnehager i indre Sogn? - presentasjon av et forskingsprosjekt Gunstein Pytte (Øyvind Glosvik) Lærende organisasjon? Kollektiv kapasitet? Lærende barnehage? 1 Dere gjør det bra! Hovedfunn Barnehagene

Detaljer

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!

7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! 1 of 12 7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! av Rachel Wilmann Starte egen Coachingpraksis! 2 of 12 Side 1. Ditt Business mål 2. Din Business modell 3. Finn din Nisje 4. Ha et nettverk

Detaljer

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte

Detaljer

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Vold rettet mot ansatte i barnevernet

Vold rettet mot ansatte i barnevernet Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.

Detaljer

å undre seg til læring

å undre seg til læring Mona Nicolaysen å undre seg til læring barns intensjoner personalets arbeidsmåter Rammeplanen 2017 144 «personalet skal» Hva tenker vi som profesjon om det? Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens

Detaljer

Veileder. Utfordringer og muligheter

Veileder. Utfordringer og muligheter Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven

Detaljer

PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016

PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 Lekelyst med rom for å leke! Inspirerende lekeog læringsmiljø i barnehagen Foto: Bergen kommune v/ Anne-Christin Boge - med rom for lek Eventyrhuset lekeverksted i Gamlahuset

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Veiledning og den vanskelige samtalen Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Hva skal vi egentlig snakke om her? Hva er det som er vanskelig? Hva er veiledning? Hva er en samtale? Hva er

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1 Kultursensitiv omsorg BERIT ZACHRISEN, UIS 22. FEBRUAR HH - LUH - BZ 1 Omsorg Omsorgsbegrepet har og har hatt en sentral plass i rammeplanen for barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Last ned Interiørarkitektur. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Interiørarkitektur Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Interiørarkitektur. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Interiørarkitektur Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Interiørarkitektur Last ned ISBN: 9788230401644 Antall sider: 458 Format: PDF Filstørrelse: 11.69 Mb Nest etter klærne på kroppen er interiøret det rommet som er oss nærmest. Det påvirker vår

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!

7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach! 7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach! Av Rachel Wilmann 7 avgjørende punkter du bør ta hensyn til for deg og din bedrift. Enten du er liten eller stor bedrift. 7 stegs guide til suksess som terapeut/coach!

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2006/2007

Studieplan 2006/2007 Studieplan 2006/2007 Veiledning og coaching trinn II Videreutdanning i veiledning og coaching trinn II tar sikte på å styrke og videreutvikle studentenes kompetanse i faglig veiledning/coaching og refleksjon.utdanningen

Detaljer

OM LÆRINGSKULTUR I KIRKESTAB Hvordan foregår kunnskapsdeling og organisatoriske læringsprosesser i kirkestab?

OM LÆRINGSKULTUR I KIRKESTAB Hvordan foregår kunnskapsdeling og organisatoriske læringsprosesser i kirkestab? OM LÆRINGSKULTUR I KIRKESTAB Hvordan foregår kunnskapsdeling og organisatoriske læringsprosesser i kirkestab? Ann-Kristin Halle Larsen Veileder Praktikumsleder Fredrik Saxegaard Masteroppgaven er gjennomført

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Livsmestring og karakterdannelse

Livsmestring og karakterdannelse Livsmestring og karakterdannelse Rammeplanen fra 2017 har gitt oss et nytt begrep: Livsmestring I august 2017 dro hele personalet på fagdag for å få en dypere forståelse av dette begrepet og for å få en

Detaljer

Sammenligningsrapport

Sammenligningsrapport T M Sammenligningsrapport Til Andreas Berge som samarbeider med Johansen 28.09.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876 www.yourcompany.com Introduksjon

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning 1 Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning Problemstillinger Hva skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet? Hvilke særtrekk

Detaljer

Fra versting til veileder en suksess historie!

Fra versting til veileder en suksess historie! Fra versting til veileder en suksess historie! KoRus RIO NAPHA Fylkesmennene Husbanken Deltagere Bidragsytere Interesse konflikter: Jeg tilbyr og formidler tjenester som løser de utfordringene jeg snakker

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching av grupper i en lærende organisasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et omfang på fem samlinger

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk - Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk - Bakgrunn I det videre arbeidet med språklig utvikling i Kristiansunds skoler og barnehager har man valgt lærende nettverk som arbeidsmetode og struktur. Om

Detaljer