DETALJPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE, LEGEVAKT OG LEGESENTER. GRAN OG LUNNER KOMMUNER

Transkript

1 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner DETALJPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE, LEGEVAKT OG LEGESENTER. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Desember 2008 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Klipperveien Egersund

2 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner INNHOLD. 1. Innledning 3 2. Sammendrag 5 3. Aktørene i prosjektet. Behov Ambulansetjenesten 3.2 Brannvesen 3.3 Politi 3.4 Legevakt 3.5 Legesenter 4. Lokalisering / tomt 9 5. Bygning Bygningsmessig organisering 5.2 Ambulansetjenesten 5.3 Brannvesen 5.4 Politiet 5.5 Gran legesenter 5.6 Legevakten (kombinert legevakt og Gran legesenter) 5.7 Fellesarealer 5.8 Samlet arealbehov 5.9 Teknisk og bygningsmessig kvalitet 6. Økonomi Grunnlag for kostnadsberegninger. 6.2 Usikkerhet. 6.3 Innsparingspotensial. 6.4 Kalkyle. 7. Konsulentens anbefaling 18 Vedlegg: 1. Samlokalisering av nødetater. Romprogram og programillustrasjon. SG Arkitektur. Desember 2008.

3 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner INNLEDNING. Våren 2008 ble det gjennomført et forprosjekt for samlokalisering av følgende etater på Gran: Gran og Lunner brannvesen, Gran og Lunner lensmannskontor, ambulansetjenesten i Gran og Lunner, legevaktsentral for Gran og Lunner. I forprosjektet anbefalte konsulenten at man gikk videre med et detaljprosjekt. Denne anbefalingen ble fulgt opp av kommunestyret i Gran, som fattet følgende vedtak: 1. Under forutsetning av tilslutning fra Lunner kommune og lensmannskontoret i Gran og Lunner, igangsettes detaljprosjekt for samlokalisering nødetater med følgende mandat: Valg av tomt for en felles bygning som skal romme lokaler for Gran og Lunner brannvesen, Gran og Lunner lensmannskontor, ambulansetjenesten i Gran og Lunner og en felles legevaktsentral for Gran og Lunner kommuner. Inngå intensjonsavtale med hjemmelshaver for valgt tomt. Igangsette arbeid med reguleringsplan. Med arkitektfaglig hjelp lage et skisseprosjekt for utforming av bygningen, detaljert romprogram og kostnadsoverslag. Invitere de berørte partene til å fatte vedtak om utbygging, deriblant nødvendige bevilgninger (investeringer / drift). 2. Prosjektet skal være ferdig og rapport fra prosjektet skal foreligge innen Utgifter til detaljprosjektet fordeles likt på Gran og Lunner kommuner. Eventuelle bidrag fra Justis- og politidepartementet og fra Sykehuset Innlandet går til fradrag i totalkostnadene. 4. Gran kommune bevilger inntil kr ,- til dekning av utgifter til detaljprosjektering. (Deretter følger opplysninger på kontoføring.) Lunner kommunestyre fattet tilsvarende vedtak. Pga at prosjektet kom litt seinere i gang enn det som var forutsatt da kommunestyrene fattet sine vedtak, ble prosjektperioden forlenget til Følgende styringsgruppe har fungert i detaljprosjektet: Rådmann Tore Molstad Andresen, Lunner kommune, leder Rådmann Arne Skogsbakken, Gran kommune Lensmann Harald Leifsen, Gran og Lunner lensmannskontor Brannsjef Arne Moksnes, Gran og Lunner brannvesen Virksomhetsleder teknisk drift Ingvald Struksnes, Lunner kommune Styringsgruppa har hatt 5 møter i prosjektperioden. Styringsgruppa nedsatte en arbeidsgruppe arkitekt, med følgende sammensetning: Erik Berge, Gran og Lunner lensmannskontor, gruppas leder Alexander Gøthe, Gran og Lunner brannvesen Thor Amundsen, Gran og Lunner brannvesen John Arne Ødegaard, Lunner kommune, legekontoret Evy Solheim Rief, ambulansetjenesten i Gran og Lunner Arbeidsgruppa har hatt 2 plenumsmøter i prosjektperioden. I tillegg til at arkitekten har hatt møter med representanter for de enkelte brukergruppene. I prosjektet har det vært behov for arkitektfaglig kompetanse. Gran kommune har rammeavtale for arkitekttjenester med SG Arkitektur AS på Hønefoss. Dette firmaet har vært benyttet i detaljprosjektet.

4 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner I forbindelse med lokalisering av en felles bygning har Dag Nikolaisen i Gran kommune vært benyttet til å utarbeide intensjonsavtale med hjemmelshaver for aktuell tomt. Prosjektet har vært ledet av innleid konsulent: Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ved siv.ing. Magne Eikanger.

5 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner SAMMENDRAG. I kapittel 3 er de aktørene som er med i dette prosjektet omtalt. Det samme er deres behov for en ny bygning. De aktørene som er med er: Gran og Lunner brannvesen Gran og Lunner lensmannskontor Ambulansetjenesten i Gran og Lunner Legevakten for Gran og Lunner Gran legesenter I kapittel 4 skrives det om tomtene som er aktuelle for dette prosjektet. I forprosjektet ble det påvist 3 tomtealternativer sør for Gran sentrum. Man er nå i ferd med å utarbeide forslag til intensjonsavtale / opsjonsavtale med en grunneier. Det forventes ikke at en avtale kan undertegnes før i januar De aktuelle tomtene fremstår som forholdsvis likeverdige. Generelt er det mest kostnadseffektivt å etablere dette bygget på en forholdsvis flat tomt. Kort og rask atkomst til hovedvei er viktig for utrykningskjøretøyene. Videre bør det organiseres slik at konflikt mellom utrykningskjøretøyer og besøkende til bygget unngås. Kapittel 5 er i hovedsak en kortversjon av rapporten fra arkitekten, se Vedlegg 1. Dette bygget er organisasjonsmessig krevende fordi det inneholder funksjoner med svært ulike behov. Bygningskroppen er foreslått med en bredde på 22 meter. 22 meter er en bredde som er lite egnet for funksjoner som består av mindre rom, siden det blir lite dagslys midt i bygget. Man har derfor valgt å legge en 2. etasje med bredde 15 meter. Alle som skal inn i bygget, med unntak av legevakt og legesenter, har lokaler i to etasjer. For å ivareta ønsket om korte avstander, ikke minst med tanke på utrykning, er det lagt opp til interntrapper i tillegg til hovedtrapp. Fellesfunksjoner er forsøkt plassert sentralt i bygget. Det er utarbeidet romprogram for løsninger med og uten Gran legesenter. I tillegg er det utarbeidet romprogram for en felles lokalisering av legevakten og Gran legesenter. Dette viser at et samarbeid i delvis felles lokaler for legevakten og Gran legesenter vil gi økt fleksibilitet og en vesentlig arealbesparelse. I romprogrammet er brutto arealbehov oppgitt som følger: Ambulansetjenesten: 371 m 2 Brannvesenet: 894 m 2 Politiet: m 2 Legevakten: 297 m 2 Legesenteret: 370 m 2 Fellesrom: 494 m 2 Med felles legevakt / legesenter er arealbehovet for disse to enhetene samlet 447 m 2. Uten legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m 2. Med atskilt legevakt / legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m 2. Med felles legevakt / legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m 2. I kapittel 6 er kalkylene for de alternativene vist: Uten legesenter: Kr ,-, atskilt legesenter og legevakt: Kr ,-, felles legevakt og legesenter: Kr ,-. Alle summene er inkl. mva. Tomtekostnader er ikke medtatt for noen av alternativene. Det er heller ikke vegen fram til bygget. I kapittel 7 gir prosjektleder sin anbefaling. Når detaljprosjektet ikke har gitt noen store overraskelser, vil konsulenten anbefale at aktørene i prosjektet vedtar å gå videre med samlokaliseringsprosjektet, noe som bl.a. innebærer: a) Det fattes vedtak om bygget skal eies av en eller flere av følgende aktører: Gran kommune, Lunner kommune, Gran legesenter, eller om aktørene vil be private eie bygget, slik at alle blir leietakere. b) Aktuell tomt kjøpes av Gran kommune, for evt. videresalg til de som skal eie bygget.

6 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner c) Det igangsettes arbeid med å få regulert aktuell tomt til offentlig virksomhet. d) Det bevilges tilstrekkelig med midler fra de aktørene som skal eie bygget, dersom det er aktuelt. e) Det inngås avtale med politiet og ambulansetjenesten om leieforhold i bygget. Konsulenten anbefaler at alternativet med felles legevakt / legekontor velges, da denne løsningen har åpenbare fordeler.

7 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner AKTØRENE I PROSJEKTET. BEHOV. 3.1 Ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten er i dag lokalisert i brannstasjonen på Gran. Bygningen er for liten til også å huse 3 ambulanser, hvorav 2 har mannskaper med døgnkasernert vakt. Samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet og Gran kommune om drift av ambulansetjenesten i Gran og Lunner kommuner går ut ved årsskiftet Sykehuset Innlandet har ikke bestemt om de selv skal drive ambulansetjenesten i Gran og Lunner fra 2010 eller om tjenesten skal lyses ut på anbud. Det forutsettes at det skal være ambulansetjeneste i regionen også etter 2010 og denne tjenesten vil være avhengig av å leie lokaler dersom evt. ny ambulanseaktør ikke har egnede lokaler selv. 3.2 Brannvesen. Brannvesenet i Gran og Lunner har i dag brannstasjoner på følgende steder: Gran, Brandbu, Bjoneroa og Roa. Brannstasjonen på Gran har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 175 m 2, mens samlet gulvareal er ca 350 m 2. Bygget er fra 1948 og Stasjonen eies av Gran kommune, men bygningen står på leid tomt. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker i dag ikke brannvesenets behov på en god måte, da bygningen er for liten til også å huse 3 ambulanser, hvorav 2 har mannskaper med døgnkasernert vakt. Det er derfor behov for en ny og større brannstasjon. I løpet av 2009 vil brannvesenet gå over til å ha 4 mannskaper på kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. 3.3 Politi. Lensmannskontoret i Gran kommune er lokalisert i Gran rådhus på Jaren. Lensmannskontoret har lokaler i 3 etasjer. I 1. etasje leier lensmannskontoret 322 m 2, i 2. etasje 371 m 2 og i kjelleren 104 m 2. I tillegg leier man 2 garasjeplasser på til sammen 43 m 2. Samlet areal som lensmannskontoret disponerer er 797 m 2 pluss garasjer. I kjelleren er det lager. I 1. etasje er det ekspedisjon, kontorer, kopirom, arkiv, garderober, venteceller, ganger og trapperom. I 2. etasje er det forrom, kontorer, arkiv, rom for alkotesting, kjøkken og møterom. Lensmannskontoret i Lunner kommune er lokalisert på Roa. Lensmannskontoret har lokaler i 2 etasjer. I 1. etasje er det kontorer, resepsjon, garderobe, ventecelle og arkiv. I 2. etasje er det spiserom, ventecelle, gang og garderobe. I låven, som er ca 130 m 2, er det 3 garasjer, lager / arkiv og kontor. Lensmannskontoret disponerer til sammen 436 m 2. Det er bestemt at Gran og Lunner lensmannskontor skal lokaliseres i Gran sentrum. Lensmannskontoret har behov for å leie lokaler i Gran sentrum siden de ikke ønsker å eie det bygget de skal lokaliseres i. 3.4 Legevakt. De aller fleste som deltar i legevakttjenesten i Gran og Lunner benytter egne legekontorer til også denne tjenesten. I Gran kommune benyttes følgende legekontorer til legevakttjeneste: Brandbu legesenter, Gran legesenter, Jaren legesenter samt Gran legevakt. I Gran kommune greier man for tiden ikke å dekke alle vaktene med egne leger i kommunen, slik at man må leie inn leger utenfra for å dekke noen vakter. Disse legene har et eget midlertidig

8 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner legevaktkontor i Gran sentrum, der Gran kommune dekker husleiekostnadene. I tillegg til lege er det også sykepleier på vakt. Lunner kommune har legevakt ved Lunner og Roa legesenter på Roa. I tillegg benytter en lege sitt kontor på Harestua medisinske senter når han har legevakt. Det er et sterkt ønske at legene skal få egen bemannet legevaktsentral der alle legene som deltar i ordningen har sine vakter. 3.5 Legesenter. Gran legesenter har kommet med ønske om å få kjøpe lokaler i en ny felles bygning for nødetatene på Gran. Gran legesenter har i dag tre leger og tre assistenter/ kontorpersonale. Det er også helsestasjon i tilknytning til legesenteret. I perioder er det turnuslege i tillegg til legene som har fast praksis. For tiden leier Sykehuset Innlandet 1 legekontor på Gran legesenter 1 dag per uke. På lang sikt kan dette behovet øke til at sykehuset vil disponere 1 legekontor alle dager i uka.

9 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner LOKALISERING / TOMT. I forprosjektet ble det påvist 3 tomtealternativer sør for Gran sentrum. Styringsgruppa bestemte i møte at det ikke er behov for en egen arbeidsgruppe for grunnerverv. Isteden skulle Dag Nikolaisen i Gran kommune utføre oppdraget med å arbeide med aktuelle grunneiere med sikte på å komme fram til en intensjonsavtale om kjøp av tomt. Dag Nikolaisen, Arne Moksnes og andre medarbeidere i Gran kommune har vært i kontakt med flere aktuelle grunneiere. Man er nå i ferd med å utarbeide forslag til intensjonsavtale / opsjonsavtale med en grunneier. Det forventes ikke at en avtale kan undertegnes før i januar Vi finner det derfor ikke rett å gå ut med opplysninger her, bortsett fra at det dreier seg om den ene av de tre tomtealternativene som var med i forprosjektet. De aktuelle tomtene fremstår som forholdsvis likeverdige. Generelt er det mest kostnadseffektivt å etablere dette bygget på en forholdsvis flat tomt. Kort og rask atkomst til hovedvei er viktig for utrykningskjøretøyene. Videre bør det organiseres slik at konflikt mellom utrykningskjøretøyer og besøkende til bygget unngås. Med tanke på flom kan det være nødvendig å løfte bygget og omkringliggende areal.

10 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner BYGNING. 5.1 Bygningsmessig organisering. Dette bygget er organisasjonsmessig krevende fordi det inneholder funksjoner med svært ulike behov. Det store garasjeanlegget er funksjonsmessig nær et industribygg. Politiet har behov for noe nær et kontorbygg og legevakt og legesenter er publikumsbygg med ønske om rasjonell atkomst og synlig beliggenhet, men også med behov for skjerming av enkelte situasjoner. Samtidig ønskes et kompakt bygg med korte gangavstander og flere fellesfunksjoner. Med dette utgangspunktet har arkitekten satt opp følgende grunnleggende forutsetninger for byggets organisering. Nødvendig garasjeareal for utrykningskjøretøyer samt rom som må ligge i direkte tilknytning til disse er styrende for byggets hovedstruktur. Det legges vekt på å utforme et rasjonelt bygg med effektivt bæresystem. Det legges vekt på å skille garasjer og utrykningskjøretøyer fra publikumsdelen av bygget. Det legges vekt på korte avstander mellom funksjoner internt i bygget. Bygningskroppen er foreslått med en bredde på 22 meter. En såpass stor bredde gir mulighet for at en rekke funksjoner som verksted osv kan legges i bakkant av garasjene, og man får et bygg med tosidig henvendelse. Publikumsfunksjoner kan legges på den ene siden og garasjer og kjøresone for utrykningskjøretøyer kan legges på motsatt side. 22 meter er en bredde som er lite egnet for funksjoner som består av mindre rom, siden det blir lite dagslys midt i bygget. Man har derfor valgt å legge en 2. etasje med bredde 15 meter. Dette bidrar også til å bryte opp bygget og gjøre det noe mindre massivt. Legevakt og legesenter må primært ligge i 1. etasje, og kan med fordel bryte noe med resterende bygg. Med tanke på funksjonene som skal inn, bør ikke bredden på dette bygningsvolumet være større enn 14 meter. Alle som skal inn i bygget, med unntak av legevakt og legesenter, får lokaler i to etasjer. For å ivareta ønsket om korte avstander, ikke minst med tanke på utrykning, er det lagt opp til interntrapper i tillegg til hovedtrapp. Fellesfunksjoner er forsøkt plassert sentralt i bygget. Det er utarbeidet romprogram for løsninger med og uten Gran legesenter. I tillegg er det utarbeidet romprogram for en felles lokalisering av legevakten og Gran legesenter. Dette viser at et samarbeid i delvis felles lokaler for legevakten og Gran legesenter vil gi økt fleksibilitet og en vesentlig arealbesparelse. 5.2 Ambulansetjenesten. Bemanning og organisering m.m. Det er i dag to døgnbiler og i tillegg en bil på dagtid. Det er to personer på hver bil. En lærling kommer eventuelt i tillegg. Ambulansetjenesten har 18 årsverk fordelt på 23 personer. Et betydelig antall vikarer kommer i tillegg. Det er jevn kjønnsfordeling. På dagtid er personellet ute omkring 60 % av tiden, på kveldstid omkring 40 %, og på nattskiftet omkring 10 % av tiden. Oppdragsmengden er så vidt stor at det kan bli aktuelt med tre ambulanser som er bemannet hele døgnet. Planløsningsprinsipp. Garasje, lager og garderober er på skisseforslaget lagt sentralt i 1. etasje. Øvrige arealer er lagt til 2. etasje. Det blir direkte forbindelse mellom 1. og 2. etasje vi interntrapp.

11 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner Rom og arealer. Garasjen skal romme tre biler. Oppholdsrommet skal ha rom for inntil 10 personer ved vaktskifte. Felles kantine benyttes. Det er behov for et kontor for leder. Det er behov for seks soverom, med tanke på at det skal være mulighet for tre døgnbemannede ambulanser, samt lærling. Skissert planløsning gir mulighet for både bad på hvert rom og felles bad. De ansatte ønsker meget sterkt bad tilknyttet hvert rom. Garderobebehovet er betydelig, både på grunn av antall ansatte og kravene til hygiene. Alle ansatte skifter når de kommer på jobb, og hver ansatt må ha skap for rene og urene klær. Spiserom og kjøkken planlegges felles for bygget. Plassering nær oppholdsrom er ønskelig. Ambulansetjenesten oppbevarer medisinsk forbruksmateriell, samt A-preparater. I tillegg trengs lagerplass og ladestasjoner for elektronisk utstyr og lager for dekk og øvrig utstyr til bilparken. Det må også være et låsbart rom for A-preparater. Det er behov for arbeidsrom til journalskriving, studier og tester/ prøver via internett. Kontorfunksjoner for ambulansetjenesten kan sambrukes med andre etater. Ambulansetjenesten har i dag arkiv på rådhuset, men det kan ikke tas høyde for at denne bruken kan fortsette når tjenesten lyses ut på anbud. Det er videre behov for vaskerom. Dette kan etableres som felles vaskerom for alle brukerne. Sambruk. Det legges primært opp til sambruk for spiserom / kjøkken, treningsrom, møterom / undervisningsrom, tekniske rom og vaskehall. Fremtidig arealbehov, mulighet for utvidelse. Man ser i dag ingen tegn til at arealbehovet vil øke i årene som kommer, forutsatt at det legges opp til tre biler på døgnvakt. En eventuell økning vil mest sannsynlig komme som en 4. bil på dagtid. Skissert løsning gir liten mulighet for utvidelse av garasje. I 2. etasje er det mulig å utvide med påbygg. Brutto arealbehov. I romprogrammet er ambulansetjenestens brutto arealbehov oppgitt til 371 m Brannvesen. Bemanning og organisering. Brannvesenet er i dag lokalisert på flere stasjoner, noe som er en forutsetning for å ivareta forskriftskravet til innsatstid. Ved samlokalisering av nødetater i nytt bygg i Gran vil dette bli hovedbrannstasjon, mens øvrige stasjoner opprettholdes. Bemanningen ved den nye stasjonen vil bli 13 heltidsansatte, inkl. 5 i feiervesenet. Øvrige mannskaper har hjemmevakt. Ved utrykning vil inntil 12 brannkonstabler ha base i den nye stasjonen. Planløsningsprinsipp. På skisseforslaget er garasje lagt i en del av 1. etasje der takhøyden er høyere enn i resten av bygningen. Garderober ligger inntil garasjen. Verksteder og lager ligger i bakkant. Øvrige arealer er lagt i 2. etasje. Det blir kort vei mellom 1. og 2. etasje via interntrapp, i sambruk med ambulansetjenesten. Brannvesenets arealer i 2. etasje ligger også sentralt i forhold til hovedtrapp, da det forventes noe publikumsbesøk. Rom og arealer. Det er behov for plass til fire store biler. Brannvesenet disponerer i tillegg fire mindre biler. Noe av materiellet kan bli lagret i brannstasjonen på Roa. Garderobe utformes slik at grovgarderobe / garderobe for utrykning legges nærmest vognhallen, og deretter fin-

12 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner garderobe og dusj. Feiervesenet trenger egen grovgarderobe. Det må være garderober for begge kjønn. Verkstedet vil naturlig være en del av, eller ligge i direkte tilknytning til vognhallen. Hovedvedlikehold av bilparken gjøres på eksternt verksted. Røykdykkeverksted er tiltenkt vedlikehold av røykdykkeutstyr og fylling av flasker. Det skal benyttes slangevaskemaskin. Feieverksted behøves, da feierne lager en del eget utstyr. I tillegg til programmerte verkstedarealer ønskes et avlukket verksted for finmekanikk. Brannvesenet disponerer mye elektrisk og elektronisk utstyr som krever vedlikehold. Vaskehall vil være felles for alle brukere av bygget. Dette gjelder også treningsrom. Brannvesenet ser for seg en løsning med åpent kontorlandskap. For feievesenet er det behov for 4 arbeidsplasser. Forebyggende avdeling har behov for 2 arbeidsplasser og i tillegg kommer brannsjef og 2 utrykningsledere. Det legges opp til sambruk av fellesfunksjoner som kopiering osv med ambulansetjenesten. Arkiv på rådhuset benyttes. Brannvesenet ønsker et møterom / oppholdsrom med plass for 8-10 personer. Dette rommet, eller felles møterom / kantine, benyttes som kommandorom ved større aksjoner. Det er videre behov for ekspedisjon og toaletter. Det er behov for et generelt lager. Brannstasjonen på Roa vil få betydelig lagerplass etter omorganiseringen. Dette gjør at lagerbehovet ikke er spesielt stort. Det er også behov for dekklager. Dette blir felles for alle brukere av bygget, og legges til fellesarealer i romprogrammet. Det må avsettes et rom for kompressorer (for fylling av røykdykkerflasker) i forbindelse med vognhall eller verksted. Sambruk. Det legges primært opp til sambruk for spiserom / kjøkken, treningsrom, møterom / undervisningsrom, tekniske rom og vaskehall. Brannvesenet er i tillegg positive til mulig sambruk av deler av kontorfasilitetene samt vaskerom. Fremtidig arealbehov, mulighet for utvidelse. For brannvesenet er det svært vanskelig å vurdere fremtidig arealbehov. Med dagens lovverk er det lite trolig at de desentraliserte brannstasjonene blir flyttet til ny hovedbrannstasjon. I dag er det heller ikke gitt signaler om at det i overskuelig fremtid vil bli døgnkontinuerlig vaktordning. I vedlagt skisseforslag er brannvesenet plassert slik at det ikke enkelt ligger til rette for en utvidelse. Brutto arealbehov. I romprogrammet er brannvesenets brutto arealbehov oppgitt til 894 m Politiet. Bemanning og organisering. Det er pr i dag 29 stillingshjemler og 4 studenter. Dette er fordelt på 36 ansatte. Det antas at maksimalt 20 av disse er til stede i bygget samtidig, og kantinebehov dimensjoneres etter dette. Bemanningen er imidlertid noe usikker, da dette er avhengig bl.a. av hvilke bevilgninger som til enhver tid gis og hvilke oppgaver som tildeles distriktene. Planløsningsprinsipp. I vedlagt skisseforslag er garasjer, hittegods, verneutstyr garderober og sivil kontoravdeling lagt til 1. etasje, mens øvrige arealer er lagt til 2. etasje. Forbindelse via egen interntrapp. Det er ikke ønskelig med publikum eller arrestanter i 2. etasje.

13 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner Rom og arealer. Politiet ønsker et generelt treningsrom med apparater i fellesskap med øvrige etater. Eventuelle fellestreninger med ballspill og lignende må legges til større lokaler. Garasjen skal ha plass for 6 biler. Garasjen må være romslig, da dette også er atkomst for arrestanter mm. Fra garasje må det være direkte atkomst til arrest og beslagsrom samt våpenrom og rom for verneutstyr. Hittegods kan med fordel også ligge her. Det må være mulighet for å foreta minimum fire avhør samtidig. Det avsettes ett avhørsrom forberedt for opptak av lyd og bilde. I tillegg må det avsettes tilstrekkelig mange møterom. Venterom for avhør er i praksis godkjente celler. Behovet er 4 celler i tilknytning til inkvireringsom. Disse rommene må ha direkte atkomst fra garasjen. Kontorarealene tenkes delt i en sivil, publikumsrettet del og en politidel som i prinsippet ikke skal være tilgjengelig for publikum. For begge avdelinger må det være arealer for data, kopiering, makulering, rekvisita. Disse arealene forsøkes lagt som en del av fellesareal / vrimleareal snarere en som et eget rom. Det må være plass til faglitteratur. Et eget rom for bibliotek anses imidlertid som unødvendig. Dette kan være bokhyller på et møterom eller i et fellesareal. Arealene for rekvisita, plass for kopimaskin, nærarkiv og bibliotek inngår i større eller mindre grad i alle kontorarealer. Arkitektens erfaring er at disse funksjonene ikke bør være egne rom, men inngå som en del av et fellesareal. Det skal være et hvilerom for de ansatte på dagtid og et mulig overnattingssted. Det må være plass til en seng og en hvilestol, samtidig som rommet er godkjent for overnatting. For møter som omfatter mer enn 20 personer kan kantine / felles møterom benyttes. Det må være et møterom med plass for 20 personer i politiets eget areal. Det må også være et møterom for Konfliktrådet med plass for 8-10 personer. I tillegg medtas to generelle møterom med plass for 6-8 personer. Ett av disse skal ligge nær resepsjonen. I romprogrammet er det tatt med kontor for lensmann, 3 kontorer for overbetjenter, 3 kontorer for betjenter, 7 kontorer for sivilt ansatte, samt resepsjon. Det skal være plass for minimum 12 personer fordelt på tre grupper i åpne kontorlandskaper. Det skal ikke være faste arbeidsplasser. Kontorlandskapet skal ha mulighet for både individuelt arbeid og gruppearbeid. Det må legges vekt på fleksibilitet. Garderober med dusj og toaletter. Lik kjønnsfordeling. Garderoben bør ha egen inngang. Bør ligge sentralt både i forhold til hovedinngang og garasje. Fremtidig arealbehov. Det er fra politisk hold antydet en styrking av politietaten. Om dette vil gi flere ansatte på Hadeland er vanskelig å si. Arkitekten mener at det i dette romprogrammet er tatt høyde for at politiet kan få 3-6 flere ansatte. Ut over dette lar politiets areal, slik som vist i vedlagt skisseforslag, seg ikke enkelt utvide. Brutto arealbehov. I romprogrammet er politiets brutto arealbehov oppgitt til m Gran legesenter. Bemanning og organisering. Gran legesenter har i dag tre leger og tre assistenter/ kontorpersonale. I tillegg benyttes kontoret regelmessig av ekstern lege. Det er også helsestasjon i tilknytning til legesenteret. I

14 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner perioder er det turnuslege i tillegg til legene som har fast praksis. Nytt kontor ønskes bygget for fire leger. I tillegg ønskes et kontor for utleie til spesialist. Antall assistenter vil bli uendret. Rom- og innredningsbehov. Det vil bli i alt 5 legekontorer. Helsestasjon skal ikke etableres i nybygget. Det skal være venterom for inntil 15 personer. Resepsjonen skal være lukket og knyttet til øvrige kontorlokaler og behandlingsrom / laboratorium. Det må være akuttmottak / skiftestue. Det legges opp til egen personalgarderobe for legesenteret. Denne skal ha egen inngang. Det er ønske om et lite pauserom / møterom. Det skal også være et lager i kombinasjon med teknisk rom. Legesenteret har behov for 8-10 parkeringsplasser. Sambruk. Det legges primært opp til sambruk for spiserom / kjøkken, treningsrom, møterom / undervisningsrom og tekniske rom. Legesenteret har ikke behov for vaskehall eller innendørs parkering. Legesenteret har primært ønske om egen inngang. Fremtidig arealbehov. Det vedlagte rombehovet anses som tilstrekkelig i overskuelig fremtid. Brutto arealbehov. I romprogrammet er legesenterets brutto arealbehov oppgitt til 370 m Legevakten. (Kombinert legevakt og Gran legesenter.) Bemanning og organisering. Legevakten er planlagt bemannet med en lege og en sykepleier. Åpningstid vil i utgangspunktet være fra I helgene er åpningstiden Fremtidig drift og bemanning er imidlertid usikker. Sambruk legevakt og Gran legesenter. Dersom legevakten etableres som separat enhet anses forprosjektets romprogram som riktig. Ut over dette er ikke romløsning for selvstendig legevakt grundig diskutert, men denne antas å følge de samme prinsipper som Gran legesenter. Nedenfor vurderes arealbehov og sammensetting av arealer ved en samlokalisering av legevakt og Gran legesenter. Planløsningsprinsipp. I vedlagt skisseforslag er legevakten og Gran legesenter vist som en egen fløy med 1 etasje. Hovedinngang legges i tilknytning til byggets publikumsside, og akuttmottak legges på motsatt side. Videre etterstrebes en løsning der legevakten og Gran legesenter har klart atskilte resepsjoner i tilknytning til venterommet. Øvrige arealer som er direkte tilknyttet legevakten bør ligge nær resepsjonen. På avsluttende møte med Gran legesenter ble det ytret ønske om en mer kompakt løsning enn skissert. Spesielt bør det legges vekt på kortere avstand mellom legevaktens areal og akuttmottaket. Det bør skisseres en løsning med et mer kvadratisk bygg, der fellesfunksjoner og arealer som ikke behøver dagslys legges sentralt. I sammenheng med dette kan det vurderes om dette bygget kan være frittliggende fra resten av bygningsmassen dersom det er behov for mer fasadeareal. Rom- og innredningsbehov. Det anses som nødvendig med to legekontorer fordi det tas høyde for at legevaktordningen kan bli utvidet. Legevakten må også ha kapasitet for å håndtere større ulykker. Ved en samlokalisering med Gran legesenter vil imidlertid ett legekontor være tilstrekkelig fordi legesenterets kontorer kan benyttes i en akuttsituasjon.

15 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner Det anses ikke nødvendig med økt venteromskapasitet på grunn av legevakten. Venterommet dimensjoneres for legesenterets mest belastede time, og legesenteret har redusert antall pasienter når legevakten åpner. Det legges vekt på en romslig løsning med mulighet for å sitte atskilt. Legevakten skal ha egen resepsjon med skranke skjermet fra venterommet. Legevakten og legesenteret kan i prinsippet benytte samme laboratorium. Legesenteret må ha akuttmottak dersom legevakten skal inn i arealet. Det er lagt inn akuttmottak i alle alternativene. Legevakten må ha ett eget kontor. Legevakten må ha et undersøkelsesrom i tilknytning til legekontoret. Legesenteret vil få et hvilerom med tekjøkken. Dette benyttes i fellesskap med legevakten. For øvrig vil felles kantine bli tilgjengelig. Soverom med dusj og toalett ønskes tilknyttet legekontoret tilhørende legevakten. Toaletter og garderober benyttes sammen med legesenteret. Oppsummert vil arealene for Gran Legesenter øke med omkring 70 m² for å ivareta legevaktfunksjonen. Det er da ikke nødvendig å bygge egen legevakt på omkring 300 m². Brutto arealbehov. I romprogrammet er brutto arealbehov for samlet legevakt / Gran legesenter oppgitt til 447 m Fellesarealer Arbeidstilsynet krever i utgangspunktet at kantine dimensjoneres med 1,2m² pr ansatt. Dette er imidlertid under forutsetning av at alle er til stede samtidig. I praksis erfarer arkitekten at arealet kan halveres når det anlegges felles kantine for flere firmaer. Det er all grunn til å tro at dette også er tilfelle her. Mange medarbeidere har skiftordninger og en stor del av arbeidet utenfor bygget. Antallet som benytter kantinen samtidig vil derfor være lavt i forhold til antall ansatte totalt. Arbeidsgruppen understreker behovet for å kunne samle alle ansatte. Dette ivaretas ved foldevegg mellom kantine og tilstøtende møterom. Ved å legge opp til 50m² kantine og 25 m² møterom vil 50 personer kunne samles. Arbeidsgruppen ser det som lite trolig at det blir en betjent kantine. Det legges derfor ikke opp til innredning av storkjøkkenkvalitet. Det medtas imidlertid en romslig kjøkkenløsning som ivaretar Mattilsynets hovedprinsipper for god hygiene og behandling av matvarer. Brutto arealbehov. I romprogrammet er brutto arealbehov for fellesrom oppgitt til 494 m Samlet arealbehov. Uten legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m 2. Med atskilt legevakt / legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m 2. Med felles legevakt / legesenter er samlet brutto arealbehov beregnet til m Teknisk og bygningsmessig kvalitet Bygningsmessig kvalitet. I kalkylen legges det opp til en normalt god standard tilpasset byggets bruk. Nye forskrifter med hensyn på varmeisolering følges. Utvendig benyttes varige materialer som krever lite vedlikehold. Innvendig benyttes materialer av normalt god kvalitet tilpasset bruken.

16 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner Tekniske anlegg. I romutforming og kalkyle er det etter innspill fra Gran kommune lagt opp til fjernvarme. Videre blir det vannbåren varme basert på radiatorer. Ventilasjonsrommet er lagt inn i bygget. Dette anses som en god og varig løsning Utomhusanlegg. I kalkylen er det tatt høyde for at nødvendig kjøre- og parkeringsareal etableres med nødvendig bærelag og asfalt. Landingsplass for helikopter er også medtatt. Nødvendig kjøreatkomst fra offentlig vei er ikke tatt med. Da man ikke kjenner tomtene eller de lokale grunnforhold er det noe usikkerhet omkring dette.

17 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner ØKONOMI. 6.1 Grunnlag for kostnadsberegninger. Som grunnlag for kostnadsberegninger benyttes gjennomsnittstall utarbeidet av Byggfakta. Tallene er oppdatert pr. 3. kvartal Usikkerhet. På dette stadiet i et prosjekt ligger det alltid noe usikkerhet i kalkylene, siden det er en rekke faktorer som ikke er avklart. Den største usikkerheten ligger imidlertid i markedssituasjonen. Det er grunn til å tro at kostnadene er fallende for det kommende året, og at situasjonen for byggherren dermed kan være gunstig. Med tanke på flom kan det være nødvendig å løfte bygget og omkringliggende areal. Dette kan gi en tilleggskostnad som ikke her vurdert her. 6.3 Innsparingspotensial. Det skisserte bygget anses som rasjonelt og økonomisk, og innsparingspotensialet vil i hovedsak ligge i å redusere arealet. Det er imidlertid gjort en grundig jobb med arealvurderinger, og innsparingspotensialet virker dermed noe begrenset. 6.4 Kalkyle. Arkitekten har satt opp følgende kalkyle for de ulike alternativene: Uten legesenter: Kr ,- Atskilt legesenter og legevakt: Kr ,- Felles legevakt og legesenter: Kr ,- Alle summene er inkl. mva. Tomtekostnader er ikke medtatt for noen av alternativene. Det er heller ikke tatt med kostnader til veg fram til bygget. Det er tatt med m 2 masseutskifting og asfaltering. Med tanke på flom kan det bli nødvendig å løfte bygget og omkringliggende areal noe. Dette kan gi en tilleggskostnad som ikke er tatt med i kalkylen. I forprosjektet ble tomtekostnadene anslått til 2 % av investeringene, noe som skulle tilsi i størrelsesorden 1,2 mill. kr. Dette er trolig alt for lavt. Fasiten her får man først når en evt. intensjonsavtale / opsjonsavtale er inngått. I forprosjektet var investeringskostnadene med et bygg på m 2 legesenteret med i prosjektet) anslått til kr ,- inkl. mva. brutto (da var ikke

18 Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner KONSULENTENS ANBEFALING. Detaljprosjektet viser at både samlet bruttoareal og kostnadskalkylen ligger ca 10 % for lavt i forhold til de størrelsene man opererte med i forprosjektet. Et slikt avvik må kunne sies å ligge innenfor de feilmarginene et forprosjekt kan operere innenfor. Når detaljprosjektet ikke har gitt noen store overraskelser, vil konsulenten anbefale følgende: Aktørene i prosjektet vedtar å gå videre med samlokaliseringsprosjektet, noe som bl.a. innebærer: a) Det fattes vedtak om bygget skal eies av en eller flere av følgende aktører: Gran kommune, Lunner kommune, Gran legesenter, eller om aktørene vil be private eie bygget, slik at alle blir leietakere. b) Aktuell tomt kjøpes av Gran kommune, for evt. videresalg til de som skal eie bygget. c) Det igangsettes arbeid med å få regulert aktuell tomt til offentlig virksomhet. d) Det bevilges tilstrekkelig med midler fra de aktørene som skal eie bygget, dersom det er aktuelt. e) Det inngås avtale med politiet og ambulansetjenesten om leieforhold i bygget. Konsulenten anbefaler at alternativet med felles legevakt / legekontor velges, da denne løsningen har åpenbare fordeler.