FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER"

Transkript

1 1 FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Mars 2008 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Klipperveien Egersund

2 INNHOLD Innledning 4 2. Sammendrag 6 3. Definisjoner Brannvesen 3.2 Politi 3.3 Ambulansetjenesten 3.4 Legevakt 4. Brannvesenet i Gran og Lunner Generelt 4.2 Brannstasjoner 4.3 Mannskaper 4.4 Materiell 5. Regelverk for brannvesen Generelt 5.2 Administrative forhold 5.3 Forebyggende avdeling 5.4 Beredskapsavdelingen 5.5 Innsatstid 5.6 Utrustning av beredskapen 5.7 Arbeidsoppgaver for brannvesenet 6. Politietaten i Gran og Lunner Generelt 6.2 Dagens lokaler 6.3 Mannskaper 6.4 Materiell 7. Regelverk for politietaten Generelt 7.2 Politiloven 7.3 Politiinstruksen 7.4 Rom- og arealnormer for politi- og lensmannsetaten 7.5 Regler for avhørsrom 8. Ambulansetjenesten i Gran og Lunner Generelt 8.2 Dagens lokaler 8.3 Mannskaper 8.4 Materiell 9. Regelverk for ambulansetjenesten Generelt 9.2 Spesialisthelsetjenesteloven 9.3 Helsepersonelloven 9.4 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 10. Legevakttjenesten i Gran og Lunner Generelt 10.2 Dagens lokaler 10.3 Ansatte 11. Regelverk for legevakttjenesten Generelt 11.2 Kommunehelsetjenesteloven 11.3 Helsepersonelloven 11.4 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

3 12. Hensyn som må tas ved lokalisering. Krav til tomtestørrelse Hensyn som må tas ved lokalisering 12.2 Krav til tomtestørrelse 13. Lokaliseringsalternativer Konsekvenser ved samlokalisering Brannvesenet 14.2 Politiet 14.3 Ambulansetjenesten 14.4 Legevakttjenesten 14.5 Felles 15. Romprogram for / funksjoner ved en samlokalisering Brannvesenet 15.2 Politiet 15.3 Ambulansetjenesten 15.4 Legevakttjenesten 15.5 Fellesfunksjoner /-rom 16. Kostnadsoverslag for en samlokalisering Generelt 16.2 Driftsmessige kostnader 16.3 Leiekostnader 16.4 Investeringskostnader 17. Konsulentens anbefaling 46 3 Vedlegg: 1. Utsnitt av kommunedelplan for Gran sentrum

4 1. INNLEDNING. 4 Tanken om en samlokalisering av brannvesenet, politiet, ambulansetjenesten og legevaktene i kommunene Gran og Lunner har vært framme i fagmiljøene de seinere årene. I desember 2007 ble det bestemt at Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ved siv.ing. Magne Eikanger skulle gjennomføre et forprosjekt for en mulig samlokalisering av de nevnte etatene, inkl. konsekvenser ved en slik samlokalisering. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som konsulenten skulle samarbeide med i utredningen. Prosjektgruppa har bestått av: Brannsjef Arne Moksnes, Gran og Lunner brannvesen, leder Virksomhetsleder teknisk drift Ingvald Struksnes, Lunner kommune Lensmann Harald Leifsen, Gran og Lunner lensmannskontor Lensmann Erik Berge, Gran og Lunner lensmannskontor Kommunelege Saimah Ahmad, Gran kommune Kommunelege Jon Arne Ødegaard, Lunner kommune Tillitsvalgt i Fagforbundet: Else Randi Kolby Brannsjef Moksnes representerte også ambulansetjenesten i de to kommunene i prosjektgruppa. Mandat for forprosjektet: 1. Forprosjektet for samlokalisering av brannvesenet, politiet, ambulansetjenesten og legevakttjenesten i området Gran og Lunner skal vise med en nøyaktighet som er tilstrekkelig stor til at de enkelte etater på trygt grunnlag kan fatte beslutning om de vil fortsette utredningen i et detaljprosjekt: a) Hvordan de aktuelle etatene er organisert / bemannet nå og i overskuelig framtid. b) Hvilke regelverk de ulike etatene arbeider innenfor og som etatene er forpliktet til å følge. Disse regelverkene omtales kun i den grad de har betydning for samlokaliseringsprosjektet. c) Hvilke hensyn som må tas ved lokalisering av etatene i et felles anlegg. d) Hvor stor en tomt for et slikt anlegg må være for at etatene hver for seg og sammen skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte. e) Hvilke lokaliseringsalternativer som er aktuelle. f) Hvilke beredskapsmessige, økonomiske og arbeidsmiljømessige konsekvenser en samlokalisering vil få for hver av etatene. g) Hvilke rom som bør finnes i et slikt anlegg, både for de enkelte etater og fellesrom. h) Kostnadsoverslag for en ny bygning basert på kvadratmeterpriser for større nye bygninger i regionen. 2. Forprosjektet skal ledes av en prosjektgruppe med representanter for ledelsen, de ansatte og vernetjenesten i alle etatene. Hvor mange representanter prosjektgruppa skal ha avtales mellom etatene. Prosjektgruppa velger selv sin leder. 3. Forprosjektet skal resultere i en rapport som overleveres til etatene seinest Prosjektgruppa har hatt 4 møter i prosjektperioden.

5 Konsulenten vil takke medlemmene i prosjektgruppa og de andre som har bidratt med konkrete opplysninger som trengtes i utredningen. 5 Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i prosjektgruppa ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i rapporten.

6 2. SAMMENDRAG. 6 I kapittel 3 finner man en del definisjoner av faguttrykk som kan være nyttige å ha med seg ved gjennomlesning av utredningen. I kapittel 4 omtales brannvesenet i Gran og Lunner. Folketallet i de to kommunene er hhv og 8.522, til sammen Arealet er hhv 760 og 295 km 2. I Gran kommune er det 5 sykehjem og lignende. I Lunner kommune er det 1 sykehjem. I 2007 hadde brannvesenet i Gran 168 brannutrykninger. Det var 117 andre utrykninger / innsatser. I 2007 hadde brannvesenet i Lunner 86 brannutrykninger. Det var 71 andre utrykninger / innsatser. Det er 3 brannstasjoner i Gran kommune. Hovedbrannstasjonen er lokalisert på Gran, en lokalstasjon ligger på Brandbu og en lokalstasjon ligger på Bjoneroa. Det er 1 brannstasjon i Lunner kommune. Denne ligger på Roa. I brannvesenet i Gran og Lunner er det 4 heltidsansatte: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap, 1 forebyggende personell. Ved brannstasjonene på Gran og Brandbu er det 2 utrykningsledere og 6 brannkonstabler på hver stasjon, alle deltidsmannskaper. Ved brannstasjonen på Bjoneroa er det 10 deltids brannkonstabler uten vaktordning. Det er hjemmevaktordning for følgende styrke: 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til sammen for stasjonene på Gran og Brandbu (2 fra hver stasjon). Ved Roa brannstasjon er det 4 utrykningsledere og 3 brannkonstabler. Det er hjemmevaktordning for følgende styrke: 1 utrykningsleder og 1 brannkonstabel. i løpet av 2008 skal man gå over til kasernert vaktstyrke bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid, mens vaktstyrken utenom ordinær arbeidstid skal bestå av 1 utrykningsleder og 5 brannkonstabler på hjemmevakt fordelt på stasjonene Gran, Brandbu og Roa. Brannvesenet i Gran og Lunner har til sammen 10 brannbiler, inkl. kommandobil. I tillegg har man en 18 båt med motor. I kapittel 5 omtales regelverket for brannvesen. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) regulerer i detalj mange sider av brannvesenets virksomhet. Forskriften krever at i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av kvalifisert person i hel stilling. Brannsjefen skal ha en stedfortreder. Brannvesenet skal organiseres i en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. I kommuner eller regioner med mer enn innbyggere skal hver av avdelingene ledes av en person i hel stilling. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid per innbyggere i kommunen eller regionen. Feiervesenet inngår i forebyggende avdeling. For å oppfylle forskriftens krav, må det være kontinuerlig hjemmevaktordning med 1 lag bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler i tettstedet Brandbu / Jaren ( innbyggere). I de øvrige tettstedene er det ikke krav om noen form for vaktordning. Med dagens vaktordninger og plassering av brannstasjonene greier man ikke å holde kravet til innsatstid til mer enn en av institusjonene. Det må derfor settes inn kompenserende tiltak på de aktuelle objektene i den grad slike tiltak ikke allerede er gjennomført. Kommunen skal dokumentere de kompenserende tiltakene. I brann- og eksplosjonsvernloven 11 står det om brannvesenets oppgaver. I dag er

7 det kun følgende tilleggsoppgave som er tilført brannvesenet i Gran og Lunner: Kombivakt for vann, kloakk og veg 7 I kapittel 6 omtales Gran og Lunner lensmannskontor. Lensmannskontoret i Gran kommune har i dag kontorer i Gran rådhus på Jaren. Man har lokaler i 3 etasjer. Samlet areal som lensmannskontoret disponerer er 797 m 2 pluss 2 garasjer. I Lunner kommune har lensmannskontoret kontorer på Roa. Lensmannskontoret har lokaler i 2 etasjer og disponerer til sammen 436 m 2. Det er vedtatt at det skal etableres et felles kontor for lensmannskontoret i Gran sentrum. Politiet fortsetter at for at de skal være med i samarbeidsprosjektet videre, må de ha sikkerhet for at etaten er på plass i nye lokaler seinest Lensmannskontoret har en sivilavdeling og en politiavdeling. Kontoret har 29 stillingshjemler. Utenom ordinær arbeidstid har lensmannskontoret operativ vakt på kontoret eller ute i felten til kl på vanlige hverdager og til kl natt til lørdag og natt til søndag. Utenom dette er det reservetjeneste basert på hjemmevakt. Lensmannskontoret disponerer 6 kjøretøyer og en beredskapshenger med båt. I kapittel 7 omtales regelverk for politietaten. Politiets virksomhet og arbeidsoppgaver reguleres av Lov om politiet (politiloven) og forskriften Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen). Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. I politiloven står det om politiets oppgaver. Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. I 8-4 i politiinstruksen står det om politimannens plikter ved brann. Når en politimann oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, skal han straks varsle beboere og andre som er eller kan bli utsatt for fare. 12 står det om politiets hjelp og service til publikum. Politiet plikter å bistå publikum med veiledning og hjelp så langt tjenesten og omstendighetene ellers tillater dette. I 13-1 står det om politiets bistand til annen offentlig myndighet. På anmodning skal politiet yte annen offentlig myndighet alminnelig bistand når dette følger av lov eller sedvane. Herunder påligger det politiet å gi vern og hjelp dersom organets tjenestemenn blir truet, hindret eller forulempet på annen måte under sin virksomhet. I 1999 sendte Justisdepartementet ut rom- og arealnormer. Disse normene skal legges til grunn ved alle leieprosjekter og er maksimalnormer. Her finner man opplysninger om hvor store alle typer rom kan være. I kapittel 8 omtales ambulansetjenesten i Gran og Lunner. Ambulansetjenesten i disse to kommunene drives av Gran kommune iht. kontrakt mellom Sykehuset Innlandet og kommunen. Dagens kontrakt går ut Fra vil ambulansetjenesten bli konkurranseutsatt. Ambulansetjenesten ledes av en egen heltidsansatt leder som rapporterer til brannsjefen i Gran og Lunner. I 2007 hadde ambulansetjenesten i Gran og Lunner ambulanseturer. Ambulansetjenesten har lokaler på Gran brannstasjon. 3 ambulansebiler har garasjeplass i 1. etasje. Det arealet som ambulansetjenesten disponerer er ca 215 m 2. Den nåværende innredningen av brannstasjonen er ment som en midlertidig

8 8 løsning inntil det blir bygget nye lokaler for brann- og redningstjenesten og ambulansetjenesten. Ambulanseberedskapen i Gran og Lunner er basert på to ambulanser som er døgnbemannet og en ambulanse som er dagbemannet ( på hverdager). Hver ambulanse er bemannet med 2 mannskaper. Ambulansemannskapene har aktiv vakt i perioden til alle dager, og hvilende vakt om natta hele uka. Det er derfor behov for 4 soverom på ambulansestasjonen. Ambulansetjenesten har totalt 18 årsverk, fordelt på 23 ansatte. De ansatte, med unntak av daglig leder, inngår i en 6 ukers vaktturnus. Ambulansetjenesten disponerer i dag 3 ambulanser. I kapittel 9 omtales regelverk for ambulansetjenesten. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus regulerer ambulansetjenesten i Norge. I 14 i forskriften står det at de regionale helseforetakene skal sørge for at personer som oppholder seg innen helseregionen tilbys nødvendige ambulansetjenester. Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. I kapittel 10 omtales legevakttjenestene i kommunene Gran og Lunner. Det er i hver av kommunene vaktordning fra kl til på hverdager og fra kl til i helger og høytider. Fra kl til alle dager henvises de som trenger legevakttjeneste til den interkommunale legevakten på Gjøvik. De aller fleste som deltar i legevakttjenesten benytter egne legekontorer til også denne tjenesten. I Gran kommune benyttes følgende legekontorer til legevakttjeneste: Brandbu legesenter, Gran legesenter, Jaren legesenter samt Gran legevakt (for innleide leger). Gran kommune har vedtatt at det i tillegg til lege også skal være sykepleier på vakt. Det er et sterkt ønske at legene skal få egen bemannet legevaktsentral der alle legene som deltar i ordningen har sine vakter. Lunner kommune har legevakt ved Lunner og Roa legesenter på Roa. I tillegg benytter en lege sitt kontor på Harestua medisinske senter når han har legevakt. I Gran kommune er det 6 leger pluss turnuskandidat som deltar i legevaktordningen. Man må derfor leie inn leger utenfra for å dekke opp enkelte vakter. I Lunner kommune er det 5 faste leger pluss turnuskandidat som deltar i legevaktordningen. I kapittel 11 omtales regelverk for legevakttjenesten. Legevakttjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). Også lov om helsepersonell (helsepersonelloven) og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus setter krav til legevakttjenesten. I 12 i forskriften finner man at kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. I kapittel 12 omtales hensyn som må tas ved lokalisering av felles bygning for de aktuelle etatene, samt krav til tomtestørrelse. I veiledningen til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 5-1, står det relativt detaljert om

9 9 lokalisering av brannstasjon. Det finnes ikke tilsvarende formuleringer for lokalisering av bygninger for politi, ambulanse og legevakt. De anbefalingene som er gitt for lokalisering av brannstasjon vil i stor grad også være dekkende for de forhold som bør vektlegges ved lokalisering av de andre etatens bygninger. Både lensmannsetaten og legevakttjenesten, og også til dels brannvesenet, har en utstrakt kontakt med publikum. Det er derfor ønskelig at lokalene for disse etatene ligger lett tilgjengelig for publikum, og at det er tilstrekkelig med parkeringsplasser også for publikum. En ny felles bygning for brannvesen, politi, ambulansetjenesten og legevakten vil måtte ha et samlet gulvareal på om lag m 2. Deler av bygningen kan oppføres i 2 etasjer, slik at forventet grunnflate vil bli i størrelsesorden m 2. Det er ønskelig at tomten er rektangulær, gjerne med lengde dobbelt så stor som bredden. Summen av behovene for antallet parkeringsplasser for de enkelte etatene er 90. Man kan imidlertid ta ut en del stordriftsfordel ved at det er lite sannsynlig at alle etatene har maksimalt behov samtidig. Det må derfor være parkeringsplass for minst 70 personbiler. Parkering og tilhørende manøvreringsareal vil legge beslag på ca m 2. Det er i tillegg behov for en egen helikopterlandingsplass ved legevaktsentralen. Arealbehovet for denne er ca 500 m 2. Samlet vil en tomt for en felles bygning, med nødvendige tilhørende arealer bli ca m 2. I kapittel 13 omtales de 3 mest aktuelle lokaliseringsalternativene. Her oppgis tilgjengelig tomteareal, samt hva som er positivt og negativt ved de ulike alternativene. En samlokalisering forutsettes å skje i Gran sentrum dersom politiet skal være med i prosjektet. Det er mulig at de private eierne av disse tomtene heller ønsker å være med i et utbyggingsprosjekt hvor de blir stående som eiere av tomten og bygningen, og leier dette ut til de aktuelle etatene, enn å selge tomten til enten kommunen eller staten. Dersom det er politisk vilje til det kan kommunen eller staten ekspropriere tomten etter at det er vedtatt en reguleringsplan for området som tilsier offentlig virksomhet på eiendommen. I kapittel 14 omtales beredskapsmessige, økonomiske og arbeidsmiljømessige konsekvenser, samt konsekvenser for publikum, ved en samlokalisering av de 4 etatene. Konsekvensene omtales for de enkelte etatene hver for seg. Beredskapsmessig ser man kun positive konsekvenser for brannvesenet ved en samlokalisering. De økonomiske konsekvensene for brannvesenet er en økning i de årlige driftskostnadene på ca kr ,- pga. økt størrelse på bygningen, og en økning i leieutgiftene på ca kr ,- dersom man velger å leie lokalene istedenfor å bygge selv, alternativt en investeringskostnad på ca 21 mill. kr dersom kommunen bygger ny stasjon selv. Også arbeidsmiljømessig finner man kun positive konsekvenser for brannvesenet ved en samlokalisering. For publikum vil en samlokalisering kun medføre ubetydelige konsekvenser. Beredskapsmessig ser man kun positive konsekvenser for politiet ved en samlokalisering. De økonomiske konsekvensene for politiet er en liten reduksjon i de årlige driftskostnadene pga. redusert størrelse på bygningen, og en liten økning i leieutgiftene dersom man velger å leie lokalene istedenfor å bygge selv, alternativt en investeringskostnad på ca 17 mill. kr dersom staten bygger ny stasjon selv. Også arbeidsmiljømessig finner man kun positive konsekvenser for politiet ved en

10 10 samlokalisering. For publikum vil en lokalisering i Gran sentrum medføre at noen får lenger avstand til politiet, uavhengig av samlokaliseringen. Beredskapsmessig ser man kun positive konsekvenser for ambulansetjenesten ved en samlokalisering. De økonomiske konsekvensene for ambulansetjenesten er en liten økning i de årlige driftskostnadene pga. øket størrelse på bygningen, og en økning i leieutgiftene på ca kr ,- per år dersom man velger å leie lokalene istedenfor å bygge selv, alternativt en investeringskostnad på ca 5,5 mill. kr dersom man bygger ny stasjon selv. Også arbeidsmiljømessig finner man kun positive konsekvenser for ambulansetjenesten ved en samlokalisering. For publikum vil en samlokalisering ikke medføre nevneverdige konsekvenser. Beredskapsmessig ser man flere positive konsekvenser for legevakttjenesten ved en samlokalisering. Uavhengig av samlokaliseringsprosjektet har man bestemt at legevakttjenesten i de to kommunene skal samlokaliseres og reduseres fra 2 til 1 lege på vakt, mens man skal opprette en ordning med sykepleier på vakt sammen med legen. De økonomiske konsekvensene for legevakttjenesten er en økning i de årlige driftskostnadene på ca kr ,- pga. den nye bygningen, og en økning i de årlige leieutgiftene på ca kr ,- dersom man velger å leie lokalene istedenfor å bygge selv, alternativt en investeringskostnad på ca 4,5 mill. kr dersom kommunen bygger ny stasjon selv. Også arbeidsmiljømessig finner man kun positive konsekvenser for legevakttjenesten ved en samlokalisering. Det vil være en fordel for publikum at legevaktkontoret er det samme til enhver tid, mens man i dag må møte opp hos den legen som har vakt. Noen av innbyggerne vil få litt lenger vei til legevakten. I kapittel 15 har man satt opp romprogram for de ulike etatene. Brannvesenet vil trenge et areal på ca m 2, politiet har behov for et areal på ca m 2, ambulansetjenesten vil ha behov for et areal på ca 340 m 2 og legevakttjenesten vil ha behov for et areal på ca 285 m 2. Samlet gulvareal blir dermed om lag m 2 dersom man ikke regner inn at en samlokalisering kan gi grunnlag for at flere etater benytter de samme lokalene: spiserom / kantine, trimrom, møterom / undervisningsrom, teknisk rom, vaskehall. En slik samlokaliseringseffekt anslås til om lag 200 m 2. De oppgitte arealene er netto arealer. I tillegg kommer inner- og yttervegger. Man må derfor plusse på om lag 7-8 % for å finne brutto arealbehov. I kapittel 16 er forventede kostnadene ved en samlokalisering beskrevet. Dette gjelder både driftsmessige kostnader og evt. investeringskostnader. De driftsmessige kostnadene og leiekostnadene er omtalt i sammendraget for kapittel 14. Det samme er investeringskostnadene. I dette kapitlet har man i tillegg tatt med årlige avskrivningskostnader og kapitalkostnader dersom man velger å bygge ny felles bygning selv, dvs. ikke leie lokaler. Avskrivningskostnadene er beregnet til: brannvesenet: kr ,-, politiet: kr ,-, ambulansetjenesten: kr ,- og legevakttjenesten: kr ,-. Kapitalkostnadene er beregnet til: brannvesenet: kr ,-, politiet: kr ,-, ambulansetjenesten: kr ,- og legevakttjenesten: kr ,-. I kapittel 17 har konsulenten gitt sin anbefaling. Alle etatene er for tiden i en situasjon som gjør det naturlig å utrede mulighetene for en samlokalisering. Konsulenten anbefaler at man vedtar at man skal videreføre forprosjektet i et detaljprosjekt der man skal gjøre følgende:

11 11 1. Valg av tomt for en felles bygning for alle 4 etatene. 2. Inngå intensjonsavtale med hjemmelshaver for valgt tomt. 3. Med arkitektfaglig hjelp lager et skisseprosjekt for utforming av bygningen og et mer detaljert romprogram (bl.a. hvordan de ulike rommene bør ligge i forhold til hverandre) og et mer detaljert kostnadsoverslag. 4. Igangsette arbeid med (endring av) reguleringsplan dersom dette er nødvendig. 5. Invitere de berørte partene til å fatte vedtak om utbygging, deriblant nødvendige bevilgninger (investeringer / drift). Med de signalene som er kommet fra politiet om at dersom de skal være med i samarbeidsprosjektet videre, må de ha sikkerhet for at de er på plass i nye lokaler seinest , haster det med å få gjennomført detaljprosjektet.

12 3. DEFINISJONER Brannvesen. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at de ansatte oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art. Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil forlater brannstasjonen. 3.2 Politi. Politimann: Enhver som utfører polititjeneste helt eller delvis omfattet av politiinstruksen. Øvrige tilsatte: Enhver uten politimyndighet som er tilsatt i eller som utfører tjeneste for politiet.

13 13 Politi: Politietaten, lensmannsetaten, sysselmannsbestillingen og kystvakten. Overordnet: Enhver med høyere grad, og enhver med samme grad som har lenger ansiennitet. Foresatt: Enhver som er bemyndiget til å gi noen en ordre. Definisjonene er hentet fra Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen). 3.3 Ambulansetjenesten. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus: medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Akuttmedisin: kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og / eller overvåkning ved akutt oppstått / forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Akuttmedisinsk beredskap: forberedte tiltak som iverksettes for å sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske helsetjenester. Ambulansetjeneste: bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Definisjonene er hentet fra Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 3.4 Legevakt. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus: medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Kommunal legevaktordning: en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Definisjonene er hentet fra Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

14 4. BRANNVESENET I GRAN OG LUNNER Generelt. Gran Lunner Sum Folketall Areal 760 km km km 2 Herav skog 497 km km km 2 I kommunene er det ingen helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjonene hele året. I Gran kommune er det 5 sykehjem og lignende. I Lunner kommune er det 1 sykehjem. Se tabell i avsnitt 5.5. I 2007 hadde brannvesenet i Gran 168 brannutrykninger. Det var 117 andre utrykninger / innsatser, hvorav 85 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2006 var 151 og 78, hvorav 56 annen assistanse. I 2007 hadde brannvesenet i Lunner 86 brannutrykninger. Det var 71 andre utrykninger / innsatser, hvorav 57 annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2006 var 60 og 77, hvorav 68 annen assistanse. Den lengste innsatstiden fra en av brannstasjonene til de helårsboligene som ligger lengst unna i Gran kommune er til Grymyr. Det er ca 18 km fra brannstasjonen på Gran til dette stedet. Innsatstiden er om lag 25 minutter pga dårlig vegstandard. Den lengste innsatstiden fra brannstasjonen til den helårsboligen som ligger lengst unna i Lunner kommune er til Stryken, dit det er omlag 20 km fra Roa. Innsatstiden er ca 23 minutter. Verken i Gran kommune eller Lunner kommune er der bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til brannstasjonen på Gjøvik. 4.2 Brannstasjoner. Det er 3 brannstasjoner i Gran kommune. Hovedbrannstasjonen er lokalisert på Gran, en lokalstasjon ligger på Brandbu og en lokalstasjon ligger på Bjoneroa. Hovedbrannstasjonen har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 175 m 2, mens samlet gulvareal er ca 350 m 2. Bygget er fra 1948 og Stasjonen eies av Gran kommune, men bygningen står på leid tomt. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker i dag ikke brannvesenets behov på en god måte, da bygningen er for liten til også å huse 3 ambulanser, hvorav 2 har mannskaper med kasernert vakt. Lokalstasjonen på Brandbu har 2 etasjer. Grunnflaten er ca 294 m 2, og samlet gulvflate er ca 382 m 2. Stasjonen ble bygget i 1946 / Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til

15 15 de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. Lokalstasjonen på Bjoneroa har 1 etasje. Grunnflaten er ca 73 m 2. Stasjonen ble bygget i Bygningen eies av kommunen. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i denne delen av kommunen. Brannstasjonen, som er en garasje med garderobe og toalett, dekker brannvesenets behov på en grei måte. Det er 1 brannstasjon i Lunner kommune. Brannstasjonen ligger på Roa. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er ca 504 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Lunner kommune. Stasjonen har en grei plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men det er vanskelig å rekruttere mannskaper som har både bolig og arbeidssted innenfor aktuelt område. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de mest aktuelle risikoene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en grei måte. 4.3 Mannskaper. I brannvesenet i Gran og Lunner er det 4 heltidsansatte: brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap, 1 forebyggende personell. Ved brannstasjonene på Gran og Brandbu er det 2 utrykningsledere og 6 brannkonstabler på hver stasjon, alle deltid. Ved brannstasjonen i Bjoneroa er det 10 deltids brannkonstabler uten vaktordning. Ved Roa brannstasjon er det 4 utrykningsledere og 3 brannkonstabler. Det er hjemmevaktordning for følgende styrke: 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til sammen for stasjonene på Gran og Brandbu (2 fra hver stasjon). 1 utrykningsleder og 1 brannkonstabel på hjemmevakt ved Roa brannstasjon. I løpet av 2008 skal det etableres kasernert vaktstyrke bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid, mens vaktstyrken utenom ordinær arbeidstid skal bestå av 1 utrykningsleder og 5 brannkonstabler fordelt på stasjonene Gran, Brandbu og Roa. 16 av mannskapene er røykdykkere. Det er krav om overordnet vakt i Gran kommune, siden kommunen har tettsted med over innbyggere. Overordnet vakt er 5-delt og er basert på hjemmevakter. Gran kommune har egen skogbrannreserve med 17 mannskaper. Lunner kommune har egen skogbrannreserve bestående av 8 mannskaper. I tillegg inngår FIG-Lunner med 20 mannskaper som skogbrannreserve. Feiingen i kommunene er kommunal. Det er ansatt 3 feiere til sammen i de to kommunene.

16 4.4 Materiell. 16 Brannvesenet i Gran og Lunner har følgende kjøretøyer og båter: Stasjon Type Årsmodell Vanntank Merknad Gran Mannskapsbil l Skjæreslokker Gran Kommandobil 2003 Gran Røykdykkerbil 2006 Brandbu Røykdykkerbil 2003 Brandbu Mannskapsbil l Brandbu Tankbil l Bjoneroa Mannskapsbil l Roa Mannskapsbil l Roa Kombinert bil 1990 Roa Tankbil l Redningsbåt 18 med motor

17 5. REGELVERK FOR BRANNVESEN Generelt. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) regulerer i detalj mange sider av brannvesenets virksomhet. 5.2 Administrative forhold Samarbeid. Forskriften ( 2-1) krever at kommunen sørger for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Brannsjef. Forskriften krever at i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av kvalifisert person i hel stilling ( 2-5). Brannsjefen skal ha en stedfortreder ( 2-5). Stedfortrederen har den samme myndighet og skal til enhver tid kunne gå inn i de samme oppgaver som brannsjefen når brannsjefen ikke er tilstede Avdelingsledere. Brannvesenet skal organiseres i en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling ( 2-5). I kommuner eller regioner med mer enn innbyggere skal hver av avdelingene ledes av en person i hel stilling ( 2-5). 5.3 Forebyggende avdeling. Forebyggende avdeling skal ha så mye mannskap og de ansatte skal ha slik kompetanse at de kravene som blir stilt til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver blir oppfylt ( 3-2). Det er også verd å merke seg at det i forskriften står at kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeidet blir utført tilfredsstillende ( 3-1). Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid per innbyggere i kommunen eller regionen ( 3-2). Dette kravet kommer i tillegg til kravet om avdelingsleder for forebyggende arbeid. Kommunene Gran og Lunner skal bruke minst 2,2 årsverk til brannforebyggende arbeid, i tillegg til avdelingslederen. Feiervesenet inngår i forebyggende avdeling. I de 2 kommunene er det registrert ca piper. I tillegg er det mange piper i fritidsboliger, men det er ikke forskriftskrav om feiing av piper i fritidsboliger. Feiing skal ifølge forebyggendeforskriftens kap. 7 foregå minst hvert 4. år, men feiingen skal være behovsprøvd. Det skal videre foretas tilsyn med fyringsanlegget minst hvert 4. år. Ifølge forebyggendeforskriftens 7-3 kan kommunestyret selv (kan ikke delegeres) gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året (dvs. fritidsboliger).

18 18 Begge kommunene praktiserer tilsyn hvert 4. år, som er forskriftens minimumskrav. 5.4 Beredskapsavdelingen Generelt. I forskriften ( 5-1) er det bestemt at alle kommuner skal ha en beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor kravene til innsatstider, se avsnitt 5.5. Som minimum skal kommunen ha en innsatsstyrke på 16 mann inkl. 4 som skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted, der slikt finnes ( 5-1). Et tettsted kan dekkes av beredskapen fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Se avsnitt 5.5. Det er antall innbyggere i tettstedene i kommunen som danner grunnlaget for hvor stor innsatsstyrken skal være og hvilken beredskapsgrad mannskapene skal ha ( 5-3). I spredtbygde områder og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med over innbyggere blir det krevd at innsatsstyrken har vaktordning. Størrelsen på vaktstyrken og graden av beredskap øker i følgende intervaller: , , og til I de aktuelle kommunene er det ifølge Statistisk Sentralbyrå følgende tettsteder med mer enn 200 innbyggere: Kommune Tettsted Innbyggere Avstand til brannstasjon Gran Brandbu / *) Jaren Gran / *) Ringstad Lunner Harestua km Roa / Lunner *) Grua km *) Det er brannstasjon i tettstedet. Innbyggertallene er fra 1. januar For å oppfylle forskriften, er det krav om kontinuerlig hjemmevaktordning med 1 lag bestående av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler i tettstedet Brandbu / Jaren ( innbyggere). I de øvrige tettstedene er det ikke krav om noen form for vaktordning. Ingen av kommunene har bygninger med bare èn rømningsvei der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. I tilfelle større branner og ulykker, skal brannvesenet hele døgnet være sikret oppmøte av minst mannskaper innen minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt (veil. 5-3).

19 Overordnet vakt. I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være kontinuerlig dreiende overordnet vakt ( 5-6). Brannsjefen og den (de) som er hans stedfortreder(e) skal alltid inngå i vaktordningen. Dette innebærer at Gran kommune må ha vaktordning for overordnet vakt. Overordnet vakt dekker begge kommunene Skogbrannreserve. I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndighetene organisere særskilt reservestyrke for innsats ved slike branner. I de aktuelle kommunene er det følgende skogbrannreserve: Kommune Antall mannskaper i Skogbrannreserven Gran 17 Lunner 8 *) Sum 25 *) I tillegg kommer FIG Lunner med 20 mannskaper Øvelse av beredskapen. Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt over for i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende ( 4-13). 5.5 Innsatstid. På dagtid må en regne med at deltidspersonell har en forspenningstid på 4 minutter, mens den om natta er 6 minutter. Kasernerte mannskaper har en forspenningstid på mellom 1 og 2 minutter. Kjøretiden utgjør om lag 1 minutt per km. I forskriftens 4-8 står det følgende om innsatstiden i ulike objekttyper: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsatstid utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Innsatstiden i tettsteder med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal altså ikke overstige 10 minutter. Det medfører at for eksempel sykehus / sykehjem ikke bør ligge mer enn 8-9 km fra en stasjon med kasernerte mannskaper eller 3-4 km fra en stasjon med deltidsmannskaper.

20 20 Til de nevnte områdene kan innsatstiden i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for den økte risikoen lengre innsatstid medfører. Slike tiltak kan være sprinkling av bygninger som ellers ikke har krav til sprinkling, økning av antallet nattevakter på institusjoner etc. Tiltakene skal være dokumenterte. I de aktuelle kommunene er det ingen tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning som ligger slik til at innsatstiden er over 10 minutter. I de aktuelle kommunene er det sykehjem/aldershjem ( 13-objekter) på følgende steder: Kommune Navn Sted Avstand til Innsatstid Antall brannstasjon på natta *) pensjonærer Gran Gran sykehjem Gran 2 km 11 min 63 Marka alders- og Brandbu 1,5 km 10 min 100 sykehjem Granhøy Gran 2,5 km 12 min 22 alderspensjonat Fagertun Jaren 4 km 14 min 20 sykehjem Anna-Ly Jaren 3,5 km 14 min 20 Lunner Lunner aldersog sykehjem Roa 3 km 12 min 64 *) Gjelder innsatstiden for de første 4 mannskapene. Med dagens vaktordninger og plassering av brannstasjonene greier man ikke å holde kravet til innsatstid til mer enn en av institusjonene. Det må derfor settes inn kompenserende tiltak på de aktuelle objektene i den grad slike tiltak ikke allerede er gjennomført. Kommunen skal dokumentere de kompenserende tiltakene. I de 2 kommunene er det ingen steder med Konsentrert og omfattende næringsdrift som ligger slik til at innsatstiden er over 10 minutter. Forskriftskravet om innsatstid på maksimalt 20 minutter overholdes for alle tettstedene med dagens plassering av brannstasjonene. Se tabell i avsnitt Forskriften tilsier at det ikke bør være mer enn 30 minutter innsatstid noen steder. Med dagens plassering av brannstasjoner vil alle helårsboligene ligge innenfor forskriftens anbefaling. 5.6 Utrustning av beredskapen. I forskriften blir det krevd at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning ( 6-1). I områder der en ikke umiddelbart kan skaffe tilstrekkelig vann til brannslokking, skal brannvesenet ha med seg vann til slokking, d.v.s. tankbil e.l. ( 6-1).

21 Kommunene har i dag følgende tankbiler: 21 Kommune Stasjon Vanntank Lunner Roa l Gran Brandbu l Det blir også krevd at personell i beredskapsstyrken skal ha nødvendig personlig verneutstyr til de oppgavene de forventes å bli stilt ovenfor, og være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger ( 6-2). Røykdykkere og kjemikaliedykkere skal ha fullstendig åndedrettsvern, bekledning og utrustning som gjør det mulig å gjennomføre innsatsen på en sikker og effektiv måte. Dersom det er fare for forgiftning, skal det benyttes åndedrettsvern med overtrykk ( 6-2). Alle kommuner skal ha utstyr for formidling av alarmmeldinger fra nødalarmeringssentralen og direkte til innsatspersonellet ( 6-3). Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr for det samband som er nødvendig for å få en effektiv innsats, herunder også samband med andre beredskapsetater på skadestedet ( 6-3). I tillegg skal brannvesenet disponere egnet utstyr for redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med et annet brannvesen eller en annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innen kommunens geografiske ansvarsområde ( 6-4). I dag har man frigjøringsutstyr på følgende stasjoner: Kommune Gran Lunner Stasjon Gran Roa DSB kan gi pålegg om at det skal skaffes nødvendig utstyr til bruk ved akutte miljøskader og andre ulykker ( 6-5). 5.7 Arbeidsoppgaver for brannvesenet. I brann- og eksplosjonsvernloven 11 står det følgende om brannvesenets oppgaver: «Brannvesenet skal a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn, c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann,

22 f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.» 22 Av disse oppgavene er det spesielt oppgaver som kommer inn under formuleringen i 2. ledd som kan medføre at brannvesenet må tilføres ytterligere ressurser. Mange brannvesen har i dag flere oppgaver enn de som brannvesenet tradisjonelt har hatt. De fleste av disse kommer imidlertid klart innenfor de oppgaver som brannog eksplosjonsvernloven angir. Dette gjelder bl.a. oppgaver som: oljevern / akutt forurensning, instruksjoner / øvelser på skoler, institusjoner o.l., redningstjeneste ved trafikkulykker etc. Disse oppgavene er derfor ikke tatt med i oversikten nedenfor. I dag er det kun følgende tilleggsoppgave som er tilført brannvesenet: Kombivakt for vann, kloakk og veg

23 6. POLITIETATEN I GRAN OG LUNNER Generelt. Lensmannskontoret for Gran og Lunner ligger i Vestoppland politidistrikt. Fram til var det to lensmannskontorer. Disse ble slått sammen til ett lensmannskontor I dag har lensmannskontoret kontorlokaler på både Jaren og Roa. Ifølge brev fra politimesteren i Vestoppland til Gran kommune og Lunner kommune, datert , har politimesteren bestemt at lensmannskontoret for Gran og Lunner skal ligge i Gran sentrum, Vassenden. Politiet fortsetter at for at de skal være med i samarbeidsprosjektet videre, må de ha sikkerhet for at etaten er på plass i nye lokaler seinest Dagens lokaler. Lensmannskontoret i Gran kommune er lokalisert i Gran rådhus på Jaren. Lensmannskontoret har lokaler i 3 etasjer. i 1. etasje leier lensmannskontoret 322 m 2, i 2. etasje 371 m 2 og i kjelleren 104 m 2. I tillegg leier man 2 garasjeplasser på til sammen 43 m 2. Samlet areal som lensmannskontoret disponerer er 797 m 2 pluss garasjer. I kjelleren er det lager. I 1. etasje er det ekspedisjon, kontorer, kopirom, arkiv, garderober, venteceller, ganger og trapperom. I 2. etasje er det forrom, kontorer, arkiv, rom for alkotesting, kjøkken og møterom. Lensmannskontoret i Lunner kommune er lokalisert i Roalinna 21 på Roa. Lensmannskontoret har lokaler i 2 etasjer. I 1. etasje er det kontorer, resepsjon, garderobe, ventecelle og arkiv. I 2. etasje er det spiserom, ventecelle, gang og garderobe. I låven, som er ca 130 m 2, er det 3 garasjer, lager / arkiv og kontor. Lensmannskontoret disponerer til sammen 436 m Mannskaper. Lensmannskontoret ledes av lensmannen. Kontoret har en sivilavdeling og en politiavdeling. Hver av disse ledes av en overbetjent. Politiavdelingen er igjen oppdelt i 3 seksjoner som ledes av hver sin førstebetjent. Lensmannskontoret har 29 stillingshjemler: 2 lensmenn 2 politioverbetjenter 3 politiførstebetjenter 15 politibetjenter 7 kontoransatte Utenom ordinær arbeidstid har lensmannskontoret operativ vakt på kontoret eller ute i felten til kl 23.00, men til kl natt til lørdag og natt til søndag. Utenom dette er det reservetjeneste basert på hjemmevakt. I dette prosjektet er det interessant å merke seg at lensmannskontoret i Gran og Lunner har nærmere 100 bistander til helsevesenet årlig. De aller fleste av disse er i forbindelse med psykiatri.

24 6.4 Materiell. 24 Type Årsmodell Merknad Maje 2008 Personbil 2006 Leasing Stasjonsvogn, 2006 Leasing Stasjonsvogn, uniformert 2007 Personbil, sivil 2007 Personbil, sivil 2007 Beredskapshenger Med båt (10 fot)

25 7. REGELVERK FOR POLITIETATEN Generelt. Politiets virksomhet og arbeidsoppgaver reguleres av Lov om politiet (politiloven) og forskriften Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen). Justisdepartementet har vedtatt rom- og arealnormer for politi- og lensmannsetaten. Politidirektoratet har vedtatt administrative regler for bruk av lyd- og videoopptaksutstyr ved politiavhør, samt krav til bl.a. faste avhørsrom. 7.2 Politiloven. I 1 fremgår det at Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. I 2 står det om politiets oppgaver. Politiet skal 1 beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet 2 forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet 3 avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 4 yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig 5 på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane 6 samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette 7 utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. I 27 står det om ulykkes- og katastofesituasjoner. Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. 7.3 Politiinstruksen. I 7-4 står det om politibistand fra annet distrikt. Når annet ikke er bestemt, plikter politiet i forskjellige distrikter på anmodning å yte hverandre bistand så langt tjenesteforholdene i eget distrikt gjør dette mulig. Det tilligger politimesteren å

26 26 avgjøre om slik bistand skal begjæres eller ytes. Med mindre annet bestemmes, avgjøres anmodninger om bistand mellom lensmannsdistrikter i samme politidistrikt av vedkommende lensmann. I 8-4 står det om politimannens plikter ved brann. Når en politimann oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, skal han straks varsle beboere og andre som er eller kan bli utsatt for fare. Han skal videre forvisse seg om at brannvesenet er varslet, og i tilfelle selv sørge for slikt varsel, med mindre ilden blir slukket eller brannfaren avverget straks på en etter forholdene betryggende måte. Politimannen plikter å oppholde seg på brannstedet inntil brannvesenet kommer, og der gjøre det han kan for å redde liv eller yte annen hjelp til tilskadekomne. Han skal også søke å begrense ilden så langt han er i stand til det, og ellers bistå ved redning av eiendeler. Politimannen skal være særlig oppmerksom på om det finnes eksplosive eller lett antennelige stoffer på eller i nærheten av brannstedet, og i så fall treffe de avvergende tiltak omstendighetene tillater. På samme måte skal han søke å lokalisere ildens arnested, og så vidt mulig sørge for at spor som kan tjene til forklaring av brannårsaken blir sikret eller betryggende bevart på annen måte. Politiet skal rydde plass for brannvesenet og ellers ha ansvaret for den alminnelige orden og sikkerhet på brannstedet. Dette skal også sperres av i nødvendig utstrekning. Om nødvendig skal politiet skaffe transport og annen hjelp til tilskadekomne eller andre som er rammet. Gjenstander som er brakt ut av brannstedet kan overlates til eieren eller til andre berettigede så snart etterforskningsmessige hensyn tillater det. Politiet plikter å holde nødvendig vakt på brannstedet til all fare er over og trafikken kan passere uhindret, og ellers inntil åstedsgranskningen er avsluttet eller bevisene betryggende sikret på annen måte. Hvis ressursene og forholdene ellers tillater det, bør politiet i rimelig grad bistå med vakt over eiendeler eller brannsted inntil det er mulig for rette vedkommende selv å overta ansvaret. 12 står det om politiets hjelp og service til publikum. Politiet plikter å bistå publikum med veiledning og hjelp så langt tjenesten og omstendighetene ellers tillater dette. Enhver politimann må være seg bevisst at en forekommende og tjenestevillig opptreden bidrar til at publikum får en positiv og tillitsfull holdning til politiet. Politiet plikter å sette i verk, lede og organisere ettersøknings- og / eller redningsaksjoner av en hvilken som helst art og i samsvar med organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt ved kgl.res. av 4. juli Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, eller den ansvarlige myndighet ikke er tilgjengelig, skal politiet også ellers forestå redning av person som er eller står i fare for å bli skadet, og i tilfelle gjøre det som er mulig for å begrense skaden eller avverge faren, og for øvrig sørge for opprettholdelse av den alminnelige orden og sikkerhet på stedet. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater, kan politiet også bistå ved berging av gods. Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker skal politiet iverksette og lede sokning etter den forulykkede så langt dette finnes rimelig og hensiktsmessig kommer til anvendelse dersom noen er omkommet ved ulykken. For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varslet pårørende til personer som er saknet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar tilligger annen offentlig myndighet eller institusjon. Politiet skal hjelpe eller besørge hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, når ingen pårørende eller andre vedkommende er til stede og kan ta seg av dem.

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune

Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune 30.04.07 1 Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune Evt. overgang til kasernert brannstasjon April 2007 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Elvegaten 20

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold / saksbehandler Arne Moksnes SAMLOKALISERING AV NØDETATER - POLITI, HELSE OG BRANN

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold / saksbehandler Arne Moksnes SAMLOKALISERING AV NØDETATER - POLITI, HELSE OG BRANN Arkivsaksnr.: 07/2339-7 Arkivnr.: M74 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold / saksbehandler Arne Moksnes SAMLOKALISERING AV NØDETATER - POLITI, HELSE OG BRANN Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Forskrift om organisering mm. av brannvesen

Forskrift om organisering mm. av brannvesen Forskrift om organisering mm. av brannvesen FOR-1995-05-03 nr 0405 Opphevet Tittel: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata Side 1 av 12 Dato Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Departement FOR-2002-06-26-729 Publisert I 2002 hefte 8 Justis- og beredskapsdepartementet Ikrafttredelse 01.07.2002, 01.01.2007,

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

DETALJPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE, LEGEVAKT OG LEGESENTER. GRAN OG LUNNER KOMMUNER

DETALJPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE, LEGEVAKT OG LEGESENTER. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Samlokalisering av nødetater m.m. Gran og Lunner. 30.12.08. 1 DETALJPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE, LEGEVAKT OG LEGESENTER. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Brannvern- og beredskapsrådgiver

Detaljer

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Kap. 1 Innledende bestemmelser Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Ørland kommune Arkiv: M /3642 Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Felles brannvesen for

Felles brannvesen for 31.05.07 1 Felles brannvesen for Flesberg kommune Hjartdal kommune Hof kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Rollag kommune Tinn kommune Mai 2007 Brannvern- og

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen Brann og redning i endring NFKK 07.11.17 Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen www.ks-bedrift.no Medlemmer, brann og redning 24 interkommunale brannog redningsvesen 3 stk 110 sentraler Dekker ca 1,5 mill innbygger

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

SAMLOKALISERING AV NØDETATER - AMBULANSE, BRANN OG POLITI

SAMLOKALISERING AV NØDETATER - AMBULANSE, BRANN OG POLITI Arkivsaksnr.: 11/375-2 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad SAMLOKALISERING AV NØDETATER - AMBULANSE, BRANN OG POLITI Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning

Detaljer

INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID LUNNER OG GRAN

INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID LUNNER OG GRAN Arkivsaksnr.: 12/295-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID LUNNER OG GRAN Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: 1. Med bakgrunn i kommunestyrevedtak

Detaljer

BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS

BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS BRANNORDNING FOR INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Dokumentasjon for Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Mosvik og Verran kommune A. FORMÅL ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet i kommunene Snåsa, Steinkjer,

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: 201403003-6 Emnekode: ESARK-650 Saksbeh: JOBR Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 23. februar

Detaljer

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Brekstad 19.06.14 Johan Uthus Brannsjef Fosen brann- og redningstjeneste IKS 1. Formål ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning 2016 15.04.2016 Innhold 1 Mandat... 2 2 Avgrensing... 2 3 Metode... 2 4 Mål for samlokalisering... 3 5 Lokaliseringsalternativ... 3 5.1 Helsesenteret... 3 5.2

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Mai 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES 1 Kommunene

Detaljer

Kap. 6. Utrustning av beredskapen

Kap. 6. Utrustning av beredskapen Kap. 6. Utrustning av beredskapen 6-1 Utrustning til brannbekjemping og ulykkesinnsats Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre Saksframlegg Feie- og gebyrforskrift Spydeberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Erik Flobakk FA - M79 17/41 Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS 24.01.2017 PS Kommunestyre

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Kvalitet og samhandling

Kvalitet og samhandling Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Dokumentasjon av brannvesenet

Dokumentasjon av brannvesenet Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Leka kommune Rådmann Arkiv: M88 Arkivsaksnr: 2017/306-1 Saksbehandler: Roger Bratland Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/17 13.11.2017 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg

Detaljer

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 Del I - Innledning 1.1 - Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12 (4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... 2 Øvre

Detaljer

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 14.06.2013 1 av 5 Orkdal kommune, rådmannen Arkivkode 326 Bårdshaug 7300 ORKANGER Oversendelse av

Detaljer

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Vestfold Politidistrikt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Vestfold Kommunehelsetjenesten

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Formstream - Melding om brannvernet Side 1 av 11

Formstream - Melding om brannvernet Side 1 av 11 Formstream - Melding om brannvernet Side av rat Kommune/Brannvesen Navn p utfyller (Etternavn, Fornavn): Reidulf Myren Rapportering for 62 Type brannvesen: Kommunen har eget brannvesen (inngår ikke i IKS/samarbeidsbrannvesen)

Detaljer

Sluttrapport. Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen. for. Innherred Samkommene

Sluttrapport. Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen. for. Innherred Samkommene Sluttrapport Delprosjekt : Felles brann- og feiervesen for Innherred Samkommene Deltakere: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje Rennan

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen.

Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen. Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen. Ferdigstilt fra arbeidsgruppa 4. mai 2011. Oppdatert 11. august 2011. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Rammeavtale for rørinspeksjon av private avløpsledninger og tetthetsprøving av avløpsledninger

Rammeavtale for rørinspeksjon av private avløpsledninger og tetthetsprøving av avløpsledninger BERGEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSETATEN Rammeavtale for rørinspeksjon av private avløpsledninger og tetthetsprøving av avløpsledninger Anskaffelsesnr. EØS 023-2016 1 Tilleggsbestemmelser til standardkontrkat

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret

Møteinnkalling. Kommunestyret Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: 27.12.2017 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp? Finnsnes Interkommunale Legevakt Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp? Høringskonferanse om akuttforskriften, 21.august 2014 Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien, Senjalegen og Finnsnes Interkommunale

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing 3 1. Oppgaver Feiervesenet skal utføre: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger; b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS Utkast 05.12.17 VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015.

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.03.2015 Ref. nr.: 14/88726 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer