Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv. Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland
|
|
- Julia Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ernæring og tannhelse i et førebyggings- og folkehelseperspektiv Rådgjevar Britt Sønnesyn Klinisk ernæringsfysiolog Camilla Laukeland
2 Disposisjon Generelle anbefalinger for matinntak Spesielt i forhold til sukker Karies Kariessituasjon i Sogn og Fjordane 5, 12 og 18 åringer Folkehelseperspektiv Utfordringer for matinntak for eldre med dårlig tannstatus/underernæring Tannhelse for eldre / Resultat fra spørreundersøking 2012 og vidare fokusområde i tannhelsetenesta Oppsummering videre arbeid for å bedre ernæring og helse i helsetjenestene
3 Dårlig ernæring som årsak til dårlig tannhelse Dårlig tannhelse som årsak til dårlig ernæring
4 Spesielle grupper Barn og unge Næringsstoffer for å utvikle sterke og sunne tenner Gode vaner for å redusere risiko for utvikling av karies og andre kostrelaterte sykdommer Eldre Ensidig kosthold Sykdommer som påvirker matinntak Redusert smak og appetitt Munntørrhet
5 Nødvendige næringsstoffer Vitamin/mineral Påvirkning på oral helse Kilder Kalsium Tenner og kjeve Melk, melkeprodukter, bønner, brokkoli, nøtter Jern Mangel: sår i munn, tungebetennelse Rødt kjøtt, fjærfe, fisk, grove kornprodukter Vitamin B3 (niacin) Mangel: dårlig ånde, sår Kylling og fisk Vitamin B12 og B2 (riboflavin) Vitamin C Mangel: munnsår Kollagen, Mangel: blødende gommer og løse tenner B12: rødt kjøtt, kylling, fisk, melkeprodukt B2: pasta, brød, spinat og mandler Appelsin, rød paprika, kiwi Vitamin D Opptak av kalsium i tarm Fet fisk, melk, eggeplomme, solskinn Vitamin K Nødvendig for beindannelse Brokkoli og grønne bladgrønnsaker
6 Nødvendige næringsstoffer Vitamin K Nødvendig for beindannelse Brokkoli og grønne bladgrønnsaker Fosfor Skjelett, tenner, energiomsetning og syre/base balanse Melk, kornprodukter og rene kjøttvarer Sink Skjelett og kollagen Sjømat, kjøtt og lever Magnesium Nødvendig for beindannelse Grønne grønnsaker, belgvekster og nøtter Kalium God beinmineraltetthet og reduserer kalsiumtap Frukt og grønnsaker
7 Oppdaterte anbefalinger 2014 Kosthold Ernæring Fysisk aktivitet
8 Anbefalt inntak av protein, fett og karbohydrater for voksne og barn over 2 år Alder Energiprosent Protein Fett Enumettede fettsyrer Flerumettede fettsyrer energiprosent N-3 fettsyrer Mettede fettsyrer Transfett < 10 < 1 Karbohydrat Tilsatt sukker < 10 NNR 2012 og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014
9 Generelle anbefalinger for sammensetning av kosten Karbohydrater og kostfiber Inntaket av kostfiber bør være minst gram per dag for voksne, tilsvarende omkring 3 gram/mj. Fiberinntaket bør hovedsakelig dekkes av matvarer som fullkornsprodukter, grønnsaker, bønner, nøtter, frø, frukt og bær. For barn er et kostfiberinntak tilsvarende 2-3 gram per MJ passende fra 2 års alder. Fra skolealder til ungdomstiden bør inntaket av kostfiber gradvis økes til nivået som anbefales for voksne. Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent NNR 2012 og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014
10 Sukker og sukkerinntak Forbruket av sukker som har minsket hvert år siden 2001 Sukkerforbruket minsket fra 44 til 29 kilo per innbygger i perioden Kostens innhold av tilsatt sukker minsket fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i den samme periode. Inntaket er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Utviklingen i Norsk kosthold, Helsedirektoratet 2013
11 Kilder til sukker Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå i Omsetningen har minsket de to siste årene og var 59 liter per innbygger i Dette er fortsatt et høyt brusforbruk. Dette er betenkelig ettersom det er stor sannsynlighet for at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå 15 kilo per innbygger i Forbruket har siden minsket i de senere år til 14 kg per innbygger og år i Utviklingen i Norsk kosthold, Helsedirektoratet 2013
12 Sukker og helse Konsekvenser av høyt sukkerinntak Karies Redusert næringstetthet Kan øke risikoen for overvekt og type 2-diabetes Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Helsedirektoratet 2011
13 Kosthold og forebygging av dårlig tannhelse Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 2011 Eksponering av tilsatt sukker er i systematiske kunnskapsoppsummeringer vist å ha en overbevisende årsakssammenheng for karies Eksponering av drikke med lav ph er i systematiske kunnskapsoppsummeringer vist å ha en overbevisende årsakssammenheng for tannerosjon Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization.
14 Drikke med ulik ph og ulikt sukkerinnhold
15 Lov om tannhelseteneste Fylkeskommunalt ansvar Lovpålagte oppgåver (prioritert klientell) Omfang Gruppe A 0-18 år Gruppe B Psykisk utviklingshemma Gruppe C Institusjonar og heimesjukepleie Gruppe D år Gruppe F Betalande pasientar Rus og fengsel (rundskriv) Førebyggande tiltak Skal prioriterast framfor behandling Folkehelsearbeid
16 Tannhelseresultat åringar 85% utal hol 12 åringar 62 % utan hol 18 åringar 23 % utan hol Resultata er heilt i landstoppen!!! Kva skjer mellom 12 og 18 år?
17 Tannerosjon
18 Karies Fleirtalet av barn og unge har god tannhelse, men den gode tannhelsa må vedlikehaldas. Eit mindretal av barn og ungdom har store tannhelseproblem Det er dokumentert sosiale ulikheit i tannhelse Kven treng oss mest?
19 Folkehelseperspektiv Tannhelsetenesta må difor samarbeide med kommunar, statlege instansar og andre samarbeidspartnarar for å redusere helserisikoen også tannhelse Samarbeid med kommunen: Inkludert som ein samarbeidspart Styrka tannhelsedelen av kommunen sitt folkehelsearbeid Samarbeid på tenestenivå Folkehelsetiltak i kommunen? Kommunen må etterspørje tannhelsedata og tannhelsetenesta sin kompetanse! Mange avgjerer som påverkar tannhelsa vert ofte tekne utafor helsesektoren eller tannhelsetenesta sitt ansvarsområde «God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet.» Datakilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). Folkehelseprofil 2014 ( )
20
21 Aldring og tannhelse Keff.no, 3squaremealsblog.wordpress.com
22 Endring i tannhelsestatus blant eldre «Før slet veldig mange eldre på sykehjem med dårlig tannhelse. - Nå er det tennene til syke, hjemmeboende eldre som råtner vekk» «Munnen blir ofte forsømt på pasienter som trenger assistanse til personlig stell, spesielt i hjemmetjenesten» Professor Gunhild V. Strand på Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Forskning.no
23 Forekomst av underernæring 60% av eldre over 70 år innlagt på medisinsk avdeling i Oslo var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse Av over 340 hjemmeboende eldre i Oslo og Bærum, som mottok hjemmesykepleie, var hele 46% underernærte eller i ernæringsmessig risiko Blant hjemmeboende syke eldre er det anslått at rundt 30 % er underernært og 20 % er i fare for å utvikle underernæring (Sørbye 2008) Når matinntaket blir for lite, Nasjonalt råd for ernæring 2006, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009
24 Risikogrupper for feil/underernæring De eldste (over 80 år) Aleneboende Enker og enkemenn Funksjonshemmede Demente De med høyt medisinforbruk De med høyt alkoholforbruk De på venteliste til sykehjem Personer hjemsendt fra sykehus Pasienter med kroniske lidelser Kreft Hjertesykdom Leddgikt Lungesykdom Osteoporose 10-60% av pasienter på sykehus og sykehjem er underernærte
25 Risikoforhold for underernæring: nedsatt allmenntilstand langvarige eller alvorlige sykdommer avhengig av hjelp til å spise tygge- og svelge problemer (avhengig av mat med annen konsistens) dårlig tannstatus mage-tarmsykdommer (diaré, oppkast eller lignende) problemer med å ta vare på seg selv (av fysiske eller psykiske årsaker) > 80 år
26 Årsaker til underernæring
27 Konsekvenser av underernæring Generelle symptomer som: Mistrivsel, kraftløshet og dårlig livskvalitet Fall og skader Trykksår Beinskjørhet Immunsvikt og infeksjoner Økt sykdomsforekomst Økt dødelighet Nedsatt allmenntilstand, slapphet, apati, nedstemthet tap av muskulatur og funksjon redusert mental funksjon redusert lungefunksjon forlenget liggetid i sykehus En underernært pasient tåler stress og sykdom dårligere enn andre Gir redusert livskvalitet
28 Ernæringsstatus Forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoff og den faktiske tilførsel gjennom kosten, vurdert i forhold til høyde/vekt, helsetilstand og innhold av stoffer i blod og vev Forteller oss i hvilken grad ernæringsbehovet til en person er dekket
29 Nasjonale faglige retningslinjer Alle pasienter skal screenes/ vurderes for ernæringsmessig utvalgte pasienter skal følges grundigere opp ernæringsplan skal beskrives i journal effekten av ernæringsbehandling skal monitoreres under oppholdet forhold rundt ernæringsstatus og ernæringsbehandling skal kommuniseres
30 Ernæringstrappen
31 Tannhelse for eldre Orale aldersforandringer Mange små og store forandringer td. form, farge, nerve sammentrekning, redusert sensibilitet Slimhinner i munnen blir tynnare og tørrare og dermed er faren for sår og infeksjon aukane Tunga er den delen i munnhola som viser tydlegast aldersforandring Oralmotorikk Mange eldre er munntørr (Widenheim 2003)
32 Munntørr Spyttkjertlane krympar i omfang med % Medisinbruk Sjukdom (Laake,2001;Ambjørnsen & Axe`ll,2001)
33 Konsekvensar for tenner - mangelfull tannstell Det er ikkje alderen åleine som representera den største tannhelserisikoen Er tannstellet mangelfullt vil alder i kombinasjon med andre faktorar (nedsett førlegheit, sjukdom og medisinbruk) utgjere ein stor risiko Større utfordringar i dag for å førebygge oralhelse? Protese i dag? Tannerstatning i dag er: Krone, bro, delprotese og implantat Tyggefunksjon og ernæring - smak Hjelp til sin daglege tannhygiene? Får den hjelp dei treng?
34 Godt samarbeid mellom pleie- og omsorg i kommunane og den offentlege tannhelsetenesta Fokus på oral helse i pleie- og omsorgstenesta Tannhelsetenesta skal bli betre på samarbeidet Tilby betre undervisning Kommunane må sette krav til oss? Korleis sjå tannhelse i samanheng med ernæring? Helsefremjande og førebyggande tiltak -Samarbeid og utvikling-
35 Spørjeundersøking desember av 26 kommunar svarte på spørjeundersøkinga Over 10 % opplyser at dei ikkje har oversikt over kriteria for å ha rett til gratis tannbehandling. Det ser ut til å føreligge få faste rutinar på organiseringa av munn- og tannstell hjå nye brukarar. (35 % kartlegger tannstatus ved innskriving.) Munn og tannstell i individuell plan / pleieplan? 72 % svara nei elle veit ikkje
36 Folkehelseperspektiv God tannhelse er god folkehelse! Tannhelsestatus kan forverre seg dramatisk på få månader, og det er viktig at ein ser pasientane i sin heilheit og forvissar seg om at den orale helsa (munn- og tannstell) vert vurdert på lik linje med andre pleiebehov. Tannhelsetenesta har sett i gang forbetringsarbeid internt for å kunne tilby pleie- og omsorgstenesta god kvalitet i samarbeidet.
37 Oppsummering «God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt». Godt samarbeid er viktig for vidare førebyggande arbeid! Tannhelse er også helse!!!
38 Dårlig ernæring som årsak til dårlig tannhelse Dårlig tannhelse som årsak til dårlig ernæring
39 Takk for merksemda Camilla og Britt
Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerHvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerUten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerSamhandlingskonferanse 17. januar 2011
Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerFolkehelse: Nye lover og reformer som er påp
Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.
DetaljerKosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerFolkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring
Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerOm energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerMunn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.
Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt
DetaljerKorleis ta hand om munn og tannhelse?
Korleis ta hand om munn og tannhelse? Den offentlege tannhelsetenesta ei fylkeskommunal teneste Stortinget avgjorde i juni 2017 at den offentlege tannhelsetenesta framleis skal være ei fylkeskommunal teneste,
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerMAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerElevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer
OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Gruble Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 10 minutter til å fylle inn
Detaljeren annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar
En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerMina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04
VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerSunne tenner - hele livet
HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerMinoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016
Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerHelsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerMarkedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012
Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerFor at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,
K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold
DetaljerKILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:
KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerTenesta for PU og tannhelsetenesta. Tenner for livet
Tenesta for PU og tannhelsetenesta Tenner for livet Samarbeid mellom kommunehelsetenesta, tenesta for PU og Den offentlege tannhelsetenesta I Den offentlege tannhelsetenesta sitt arbeid for å gje tannhelsetilbod
DetaljerTINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på
Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt
DetaljerRAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerFrisk tarm med steinalderkost
Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og
Detaljer