barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I"

Axel Antonsen
8 år siden
Visninger:

1 Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater med barna barnehagefolk * Fra barnehagebarn lit skoleelev

2 ç i 8 Barnehagefolk

3 Dette sakifokus Når krigen når barnehagene Norge opplevde en sterk økning i antallet flyktninger og asylsøkere ifjor. Selv om antallet hat gått noe ned i første del av 2016, tydet alt på at det igjen vil øke. Mange av dem som kommet et barn under seks år. Hvordan kan barnehagene ta imot dem på best mulig måte? Pedaksjonett Strømmen av asylsøkere, særlig fra Midt Østen, økte dramatisk mot slutten av Det norske mottaksapparatet ble tattp sen gen. løpet av vinteren har tilstrømmingen avtatt, men vil etter all sannsynlighet øke igjen. Allerede sitter det mer enn 2000 barn i barnehagealder i norske asylmottak. Mange av disse har allerede, eller vil få, plass i bar nehager. Hvem er disse barna? Hvor kom mer de fra? Hva har de med seg i bagasjen? Tall fra UD (april 2016) viser at sammenset ningen basert på statsbotgerskap er slik: Syria: 689 Afghanistan: 347 rak: 233 Eritrea: 138 Etiopla: 128 ran: 104 Statstøse: 109 tillegg er 48 andre land representert med 0 25 barn. Totalt 2317 barn i alderen 0 6 år. Barn som bor i asylmottak har etter dagens regelverk ikke lovfestet rett til barnehage plass. En slik rett gjelder først når det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og fa miliene er bosatt i en kommune. Kommu ner med asylmottak oppfordres også til å gi barnehagetilbud til asylsøkende barn. De kan søke UD om tilskudd for fire- og femå ringer som får barnehageplass. Og enten de er i asylmottak eller har fått oppholdstillatelse, har disse barna og fami liene deres som oftest en ryggsekk full av sterke opplevelser med seg. Hvordan kan og bør barnehagene møte dem? Et godt tilbud til barn i en sårbar situasjon Målfrid Bleka, rådgiver ved Nasjonalt sen ter for flerkulturell opplæring (NAFO), me ner barnehagen kan være et svært godt til bud til disse barna. er barn i en sårbar situasjon som trenger stabilitet og et fast punkt i et ellers turbulent liv. Barnehager med faste rutiner, tilrettelagt pedagogikk, og voksne som mø ter dem med empati og forståelse, kan være akkurat det barna trenger for å komme vi dere, sier Målfrid Bleka. Av: John RoaLd Pettetsen ttustrasjonsfo: barnehagen ved Johannes tærings senter i Stavanger. ni 0 c z ni, = 0»! ni ni = Barnehagefolk i.. 9

Pedaksjonett Strømmen av asylsøkere, særlig fra Midt Østen, økte dramatisk mot slutten av 2015. Det norske mottaksapparatet ble tattp sen gen.

4 av det arbeidet som gjøres i batnehagen kan «Barnehagene skat ikke drive terapi, men mye het noe av det viktigste. for et barn betyr det gjerne å ha mulighet for å være sammen digheter og å ha rammer som oppleves med andre barn under «normale» omsten og usikkerhet, er stabilitet og forutsigbar legg har vært på flukt og har opplevd frykt lære deg et nytt språk og tilpasse deg nye omgivelser og et nytt samfunn. Når du til i trygge, mener Bleka. Barnehagene skal ikke drive terapi, hagen kan faktisk ha en terapeutisk effekt at barna opplever glede og mening i hver vant til jobbe med. Har man ikke felles ver men mye av det arbeidet som gjøres i barne alt barnehagearbeid, noe barnehagefolk er ker og synes er gøy, etablere vennskap og få dagen. Dette erjo et grunnleggende fokus i holde oppmerksomheten over tid. uttrykke seg på varierte måter, kan bidra til for barna. Det å få holde på med noe de li osv., og vansker med å konsentrere seg eller sinne, angst for å skilles fra sine nærmeste ging. Det å ha medarbeidere som kan språ kke tetapï til Norge og har begynt i barnehage. Reak for å illustrere dagsrytme og ulike hverdag seg. Målfrid Bleka minner om at barn kan levd også i lang tid etter at de har kommet gi uttrykk for reaksjoner på det de har opp visst å legge opp til aktiviteter som ikke kre ket til barna og foreldrene er også en styrke. på andre måter å etablere tillit og gjensidighet, slik at barn og foreldre opplever seg in ver så mye verbalt språk, eller bruke bilder skjellig fra foreldrenes erfaringer fra sine Når krig og uroligheter er årsaken til at fa vil det være viktig å benytte lk. Da kan foreldre og for barnehagen i starten. for å naturligvis være krevende både for barn, norsk barnehage kan oppleves svært for arbeid ved å bruke god tid i tilvenningsperi Har ikke barnehagen det, må man fokusere situasjoner. milier kommer til Norge, kan både barn og foreldre ha traumatiske opplevelser med Barnehagen Noen To Barnehagefolk kan gi dette, men det kan etablere et godt samarbeid med foreldre, både barnehage og foreldre få formidlet hjemland. Det kan derfor være fint å invi det de opplever som viktig. Hverdagen i en kludert i fellesskapet. Barnehagen kan be tere foreldre til å bli kjent med barnehagens oden og ta seg god tid ved henting og brin har lyst til å være sammen med og hva de andre barn og voksne i barnehagen berikes sabeth Helgesen nevner når vi spør henne læringssenter i Stavanger, en innførings her som trygge og gode. om gode råd til barnehager som får nyan komne barn med flyktningstatus. Helgesen er styrer i barnehagen ved Johannes med 17 flerspråklige assistenter som jobber også jobber ut mot de andre barnehagene. rundt om i barnehagene i Stavanger, og et barnehage med 54 plasser fordelt på tre av Ro og rutiner norsk språk, sier Målfrid Bleka. mål, og barna bli motivert for å tilegne seg Behovet for tilstedeværelse, ro og trygghet av å lære ord og uttrykk på barnas mors som vekker deres nysgjerrighet, hvem de synes er spennende å holde på med. Så kan na ved å være sammen med dem; se hva delinger, og som i tillegg har en avdeling faktisk ha en terapeutisk effekt for barna.» balspråk, må personalet bli kjent med bar er også noen av de viktigste stikkordene Eli veilederkorps med erfarne pedagoger som fremst trenger er å få lov til å være barn nene våre og at de skal oppleve hverdagene bak seg. Noen har opplevd krig, noen har bodd i flyktningeleirer. Det de først og stede for dem, at de skal komme inn i ruti ro og forutsigbarhet. De trenger visshet om Så vi legger sr vekt på at vi skal være til at det ikke skjer noe dramatisk rundt dem. igjen! De trenger å få slappe av, de trenger av disse barna har en lang flukt en sr endring i et menneskes liv. Du må Det å komme fra et land til et annet er sjonene kan være de samme som ved an dre former for kriser og sorg; tristhet, savn,

flukt og har opplevd frykt lære deg et nytt språk og tilpasse deg nye omgivelser og et nytt samfunn. Når du til i trygge, mener Bleka.

5 Barnehagefolk i petanse. De trenger erfaringer med å kom nehagen i hovedsak retter seg mot barna, rende for et vellykket resultat, sier Elisa vi utnytte p beste måte. Så derfor er et av Mange av disse barna trenger lekekom ger et minimum av språk for å kunne greie er arbeidet mot foreldrene også helt avgjø gi dem innhold til leken, sier hun. er et viktig element her, sier Helgesen. lige rutiner og hverdagsaktiviteter. Leken og dette skjer først og fremst gjennom dag me inn i leken, og å bli i leken, og de tren Men selv om det daglige arbeidet i bar språk et av hovedmålene med barnehagen, dette. De trenger også opplevelser som kan og ressurser som vi må ta vare på. Vi må skal ikke overøse dem med at «sånn gjør vi og de har kunnskap om sine barn. Det må det her» og «slik er det i Norge», men vise med seg. De har en identitet som foreldre, raushet og bygge på det som de faktisk har ha en ressursorientert holdning til dem. Vi Disse foreldrene har med seg kunnskap tes holdninger. hager legger de derfor sr vekt på de ansat gen og i veiledningen ut mot andre barne Ta i bruk foretdreressursene tillegg er selvsagt det å tilegne seg norsk beth Helgesen. Både i innføringsbarneha Z:z * ro ro 00 ro c:3-0» z 0» 0>

er et viktig element her, sier Helgesen. lige rutiner og hverdagsaktiviteter.

6 Barnehagelærere mine viktigste råd: Ta dere god tid med for eldrene, lytt til det de har på hjertet, finn deres sterke sider. Dersom barnehagen greier å opprette god kontakt med forel drene, får også barna det beste utbyttet av «Noen av disse barna hat en tang flukt bak seg. Noen har opptevd krig, noen hat bodd i ftyktningeteirer. Det de først og fcemst trenger er å få Lov tit å være barn igjen!» barnehageoppholdet. Språk kan være en utfordring, og en del barnehageansatte har en tendens til å trek ke seg tilbake i redsel for ikke å få til kom munikasjonen, sier Helgesen. Det er det in gen grunn til, mener hun. Man kan kommunisere mye uten å snakke samme verbale språk. Med kropps språk, med et smil og med bilder av det som foregår i barnehagen kan man få sagt mye. Selvsagt er det en fordel dersom man har tilgang på lk, for eksempel til de før ste, grundige foreldresamtalene, og til gang til flerspråkiige assistenter, men der dette ikke er så lett å få til, må man gjø re det beste ut av det. Det er ofte lettere enn man tror å kommunisere uten å snakke samme språk! nnføringsbarnehagen legger også vekt p å bygge relasjoner mellom foreldrene. Ved å invitere til ulike aktiviteter, ettermid dagstreff eller andre uformelle møtepunk ter, kan foreldrene bli kjente og utveksle er faringer og kunnskap både om barna, bar nehagen og sin nye tilværelse i Norge. er gode på relasjons arbeid. Det må de ta i bruk! Og de er gode på det meste av det som er viktig i møtet med disse barna og foreldrene. Så det er bare å kaste seg ut i det! sier Elisabeth Hel gesen. 12 Barnehagefolk

Noen har opptevd krig, noen hat bodd i ftyktningeteirer. Det de først og fcemst trenger er å få Lov tit å være barn igjen!» barnehageoppholdet.

Like dokumenter

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt