52 Landet rundt 72 NFBB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "52 Landet rundt 72 NFBB"

Transkript

1 PLAN Nr 1/2005 Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling Modellfoto: Schmidt, Hammer & Lassen Illustrasjon: Civitas/AFK Landet rundt 72 NFBB C-moment av dimensjoner Planlegging og tilrettelegging for etterbruk av Fornebu er en stor byutviklingsoppgave, også i internasjonal målestokk, skriver Hans Kr. Lingsom. Makt og avmakt Planarbeidet på Fornebu viser at statens makt er begrenset og splittet, konkluderer Rolf H. Jensen. Til gjengjeld har primærkommunens makt vært fullstendig dominerende. Fra flyplass til bysamfunn Masterplanen for Fornebu bygger på to hovedprinsipper, forteller Pedro Ardila. En overordnet samferdselskorridor og en grøntstruktur med en sentral park som kropp og grønne korridorer som armer ut mot sjøen. Endelig på skinner? Det er vedtatt å bygge en automatbane fra Lysaker til Fornebu, men fortsatt mangler statlig bevilgning. Miljø for alle penga Staten har både hatt økonomiske og samfunnsmesige mål ved etterbruken av Fornebu. Hvordan har disse målene latt seg forene? spør Beate Folkestad Habhab. Nordens største boligprosjekt Fornebu Boligspar skal bygge boliger på Fornebu. Et nytt konsept med salg av tomteandeler i stedet for boliger skal brukes ved byggingen, forteller ledelsen i selskapet. Næringspolitikk og kokkelimonke Hvorfor ble IT Fornebu-prosjektet så kontroversielt? spør Erik S. Reinert. Han tror det skyldtes en særnorsk forståelse av kapitalismens drivkrefter, og en politisk strid om Arbeiderpartistaten der IT Fornebu ble slagmark. Øl og flyplass Ifølge Tron Øgrim mangler Fornebu de tre viktigste lokaliseringskravene som gjelder for IT-industrien: utesteder, billig husleie og nærhet til flyplass. IT eller ITTE? Planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu har hatt en trang start, innrømmer ledelsen i IT Fornebu. Men nå går alt så mye bedre. Byutviklingskostnader hvem betaler? Gjennom utbyggingsavtaler har Bærum fått utbyggerne på Fornebu til å betale for sosial infrastruktur. August E. Røsnes ser nærmere på bruken av slike avtaler. Den kompakte byen Er det grenser for tetthet med hensyn til å oppnå reduksjon i det private energiforbruket? spør Ingrid T. Norland og Erling Holden. Bilringer og sykkelnavn Petter Næss presenterer funn fra en undersøkelse i København, som viser at beboere i de perifere deler av byen kjører mer bil enn de som bor i sentrale deler av byen. Fingerplanen for Romerike Romerikskommunene har laget en langsiktig utviklingplan, forteller Lars Christian Bettum. Planen tar høyde for en vekst på opp mot 20 % i de neste årene. Plan 1/2005 1

2 Fra Fornebu til Forneby Sist høst var det seks år siden Fornebu ble nedlagt som flyplass. Foreløpig er det lite å se av det som etter hvert skal bli Norges største byutviklingsprosjekt et nytt bysamfunn på Lillehammers størrelse, med boliger og inntil arbeidsplasser. Men planene for området begynner nå å falle på plass, og gjør det mulig å ane konturene av fremtidens Forneby. Dette nummeret av PLAN ser nærmere på Fornebus transformasjon fra flyplass til by. Hovedvekten er likevel lagt på det politiske «spillet» om Fornebu, på planprosessen og forholdet mellom de viktigste «spillerne». Striden om arealutnyttelsen på Fornebu har vært den fremste kamparenaen, mens debatten om IT-senteret og Fornebubanen kan betraktes som sekundære slagmarker. Bærum kommune, staten og Oslo kommune har vært de tre sentrale aktørene på Fornebu. De har stått i et spent trekantforhold til hverandre, preget av motstridende interesser. Uten at det på nåværende tidspunkt er mulig å gjøre opp et endelig regnskap, ser det så langt ut som om Bærum blir vinneren i dette spillet, mens staten sitter igjen med «Svarteper». Gjennom plan- og bygningsloven har Bærum klart å legge premissene for planleggingen av etterbruken på Fornebu. Kommunen har også klart å velte kostnadene til opprydding, teknisk infrastruktur og banetilknytning over på de to opprinnelige grunneierne staten og Oslo kommune og har også fått de private utbyggerne med på å betale for utbygging av sosial infrastruktur, altså skoler, barnehager, osv. Og mens Oslo har kunnet selge sin eiendom på Fornebu til høy pris med sikte på boligbygging, har staten vært nødt til å selge tomtegrunn til Telenor og IT Fornebu med vesentlig lavere avkastning. I tillegg er store deler av statens eiendom avsatt til natur- og friområder bruksformål med lav eller ingen markedsverdi. Om det i det hele tatt har vært riktig av staten og Oslo å selge seg ut av Fornebu, får ettertiden bedømme. De kunne, som Hans Kr. Lingsom, Bærums plansjef på Fornebu skriver i sin artikkel, i stedet ha valgt å gå sammen i et felles selskap for å ivareta allmenne hensyn og sikre en god prosess i gjennomføringen av Norgeshistoriens største enkeltstående byutviklingsoppgave. Jens Fredrik Nystad Redaktør 2 Plan 1/2005 Redaksjonens adresse PLAN Jens Fredrik Nystad Nygårdsveien 2, 3179 Åsgårdstrand Telefon: E-post: Alle henvendelser om abonnement og adresseforandringer rettes til Universitetsforlaget, Kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo Utgitt av Universitetsforlaget Utgivelsen er støttet av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken ISSN X print ISSN online Redaktør Jens Fredrik Nystad Redaksjonsråd Susan Brockett, Ellen de Vibe, Knut Halvorsen, Petter Knutzen Jon Naustdalslid, Gustav Nielsen, Anne Ruden, Tor Selstad, Jo Ulltveit-Moe PLAN er et forum for informasjon, formidling og debatt om samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret elektronisk i forlagets database og kan bli publisert elektronisk på forlagets hjemmeside og gjort tilgjengelig gjennom forlagets bestillingssystem for elektronisk distribusjon av litteratur (Idunn.no). Abonnement Abonnement kan bestilles hos Universitetsforlaget AS, Kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Abonnementspriser 2005: Institusjoner kr 720,- Privatpersoner kr 450,- Studenter kr 230,- Løssalgspris kr 85,- PLAN utkommer med seks nummer i året Flerabonnementsordning: 3 9 eksemplarer: 15% fler enn 9 eksemplarer: 30% Annonser Kirsten Solheim Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo Tlf: Faks: E-post: Design Jan Neste Design Layout Brødr. Fossum AS Trykk PDC Tangen Forsiden Foto: Norconsult

3 Helge Jakob Kolrud mfl. Kommentar til NS 8405 Denne boken gir en praktisk kommentar til den nye NS Kommentaren er skrevet for å dekke behovet for alle som i sitt daglige arbeid bruker standarden, eller ønsker en nærmere redegjørelse for praktiske fortolkningsspørsmål. NS 8405 er den sentrale entreprenørkontraktstandard for større byggeprosjekter. Standarden har vært under en større revisjon, og den nye standarden trådte i kraft i Det har skjedd en rekke endringer i standarden. Dette inkluderer bla. betydelige strukturelle endringer i selve standarden, utformingen av samlede regler for fristforlengelse og endringer, samt reglene om entreprenørens samordningsplikt. Endringene gjør også at standarden blir mer oversiktlig og enklere i bruk. Hovedforfatter Helge Jakob Kolrud har vært sentral i arbeidet med revisjonen av NS Kolrud er høyesterettsadvokat og partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie AS. Han har vært formann for en rekke utvalg under NBR (Norsk Byggstandardiseringsråd - nå Standard Norge SN), som har utarbeidet forskjellige standarder for bygg- og anleggsbransjen, herunder NS 3430, NS 3431, NS 3400, NS 8401 og NS Medforfatterne til boken er Olav Bergsaker, Erik Davidsen, Jarle W. Holstrøm, Johnny Johansen, Inger- Johanne Lund, Dag Arne Ruud, Tor Wilhelm Seim og Bjørg Ven. Alle medforfatterne er advokater i Haavind Vislie, med lang erfaring innen entreprisesaker. Pris: 599,- ISBN: Boken kan kjøpes i bokhandelen eller bestilles på telefon: eller fax:

4 Aktørene på Fornebu: flere hoder mange roller Planlegging og tilrettelegging for etterbruk av Fornebu er en stor byutviklingsoppgave også i internasjonal målestokk. Rent faglig sett er planleggingen av et slikt område i seg selv en utfordring. Det er lite å hente av erfaringer fra håndtering av en slik oppgave her hjemme. Riktignok finnes prosjekter av tilsvarende størrelse både i Europa og USA som det har vært mulig å hente erfaringer fra. Men rammebetingelser så som lovverk, eierskap til grunnen og ivaretakelse av offentlige myndigheters interesse har vært høyst forskjellige i de ulike prosjekter. Hans Kristian Lingsom er sivilarkitekt og direktør i Bærum kommune. Han har i flere år ledet kommunens Fornebu-planlegging og har ansvaret for avtaler med eksterne aktører, byggesaksbehandling og planarbeidet. 4 Plan 1/2005 Av Hans Kr. Lingsom Aktørene i prosessen rundt Fornebu har i liten grad kunnet bygge på egen erfaring fra deltagelse i prosjekter med tilsvarende omfang og kompleksitet. At enkelte tunge aktører forståelig nok har ivaretatt relativt snevre egeninteresser, har heller ikke bidratt til å gjøre planprosessen enklere å drive frem. Den artikkelen betrakter enkelte hovedaktørers rolle sett fra et administrativt ståsted i Bærum kommune. Det må være opp til andre parter å beskrive hvordan de har opplevd Bærum kommune i rollen som planmyndighet og sentral part i utviklingsarbeidet for Fornebu. Oppstarten Da Stortinget høsten 1992 vedtok at hovedflyplassen skulle flyttes til Gardermoen var det mange som etter nær 40 års debatt og vingling om flyplasslokaliseringen undret seg på hvor lenge vedtaket ville stå. Først etter Stortingsvalget i 1993 syntes det klart at vedtaket i alle fall ville stå seg gjennom en ny stortingsperiode. For Bærum kommune som planmyndighet var det nå aktuelt å sette i gang en planprosess om etterbruk av flyplassen. Kommunestyret hadde allerede våren 1993 behandlet egen sak om planlegging og forberedelser til etterbruk av flyplassen. Igangsetting av arbeidet ble etter hvert velsignet av miljøvernministeren som slo fast at dette var Bærum kommunes oppgave og ansvar. Samme år hadde kommunen startet opp samtaler med eieren av flyplassområdet som da var Luftfartsverket. Det ble raskt nokså åpenbart at arbeid med byutvikling av et flyplassområde neppe var Luftfartsverkets kjerneområde med hensyn til kompetanse og mandat. Men viljen til og ønsket om å ta et hovedansvar og lede an i planarbeidet var det ingenting i veien med. At det faktisk var en kommune der ute med et klart ansvar etter planog bygningsloven, var ikke et faktum som i særlig grad synes å påvirke Luftfartsverkets oppfatning av egen rolle ei heller egne begrensninger. Hva er vel en kommune målt i forhold til statlige organers makt og myndighet? Etter en stund meldte Oslo kommune seg på banen som fremtidig eier av deler av flyplassområdet. I henhold til en avtale fra 1947 skulle Oslo kommune som tidligere eier av områder der flyplassen lå ha sin eiendom tilbake dersom flyplassen ble nedlagt hvilket nå sannsynlig ville skje. Men Oslo klarte åpenbart ikke helt å bestemme seg for hvilken rolle kommunen skulle konsentrere seg om. På den ene siden var den potensiell grunneier av et verdifullt areal for byutvikling. På den annen side lå Fornebu slik til at det kunne falle naturlig å se planleggingen av området som del av Oslos egen planlegging for

5 Fornebu i historien Fornebulandet har vært bebodd siden yngre jernalder. Før reformasjonen var området kirkegods sammen med Snarøya og Oksenøya og hørte under klosteret på Hovedøya. Etter reformasjonen og helt frem til slutten av 1700-tallet var området krongods eller i statens eie, og inntektene gikk til lagstolen i Christiania. Etter den tid har Fornebu hovedgård hatt flere fremtredende private eiere, blant annet kammerherre og baron Christian Fredrik Wedel-Jarlsberg, som var Bærums første ordfører fra Til gården, som frem til siste halvdel av 1800-tallet var en veldrevet landbrukseiendom, hørte 7-8 husmannsplasser. I annen halvdel av 1800-tallet startet utparsellering av Fornebu Hovedgård. De første villaer ble bygget etter åpningen av Vestbanen i Bortsett fra villaene nærmest Lysaker var de fleste eiendommene sommersteder. Etter hvert som trafikkforbindelsen med tog, båt og buss ble bedre, økte den fastboende befolkningen. Ved siden av den landskjente «kunstnerkolonien» på Lysaker/Lagåsen, med representanter som malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, var det flere betydelige vitenskapsmenn, næringsdrivende og rikspolitikere som bosatte seg i området, som for eksempel Fridtjof Nansen, ordfører og utenriksminister Chr. F. Michelet, statsminister Chr. H. Schweigaard, historiker og utenriksminister Halfdan Koht og skipsreder Klavenes. Gjennom slektskap og vennskap trakk beboerne en rekke kjente personligheter til området, og den såkalte «Lysakerkretsen» spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen omkring I 1933 foreslo en komité nedsatt av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune å anlegge en kombinert lufthavn for land- og sjøfly på Fornebu, til erstatning for sjøflyplassen på Gressholmen samt Kjeller ved Lillestrøm, som ble brukt som landflyplass. Oslo kommune fikk i 1934 kjøpt til sammen 915 dekar på Fornebu, hvorav 350 dekar skulle brukes til selve flyplassen. De ble anlagt to rullebaner på henholdsvis 800 og 700 meter, og 1. juni 1939 kunne flyplassen offisielt tas i bruk. Etter at tyskerne hadde okkupert flyplassen under krigen, ble den i 1946 frigitt til Oslo kommune og overtatt av staten året etter. I årene som fulgte ble flyplassen gradvis bygget ut og modernisert som landets hovedflyplass med nye ekspedisjonsbygg og lengre rullebaner. I 1992 ble det vedtatt å bygge ny hovedflyplass på Gardermoen, og første spadestikk ble tatt i august Planlegging av etterbruken på Fornebu startet i 1995, og da den nye Oslo lufthavn på Gardermoen ble åpnet 8. oktober 1998, var Fornebus æra som flyplass over. Jens Fr. Nystad (Kilder: Forstudie av verneinteresser på Fornebu. Historisk utvikling, kulturminner, naturverdier, rekreasjonsverdier. Bærum kommune, 1994.) byutvikling. At det på faglig hold i kommunen klødde i noen fingre etter å gripe fatt i denne oppgaven vil neppe være overraskende. Resultatet ble at Oslo meldte seg med to representanter fra rådhuset en fra finans og en fra byutvikling. Det ble ført samtaler mellom Bærum kommune og de to grunneiernes representanter om hvordan oppgaven best kunne gripes an. Blant annet ble det drøftet hvordan partene eventuelt kunne gå inn i en selskapsdannelse som sikret et helhetlig og samordnet grep i planlegging og gjennomføringen av utbyggingen på Fornebu. For Bærum kommune som planmyndighet var det et tankekors at kommunen som selv ikke eide grunn på Fornebu skulle inngå i et bindende samarbeid med sterke grunneierinteresser. Hensynet til behovet for å ivareta kommunens rolle uten binding til parter med sterke økonomiske motiver veide tungt. Forsøk på å dra i land en organisasjonsmodell som var egnet til oppgaven strandet. Men det er liten tvil om at det den gang i lys av senere problemer i Fornebu-arbeidet burde vært gjort flere anstrengelser for å finne gode organisasjonsløsninger. For eksempel kunne grunneierne vist et samfunnsansvarlig helhetssyn og dannet et eget selskap som kunne ivareta felles interesser i planlegging, utvikling og gjennomføring av utbyggingen på Fornebu. Slik ble det ikke. Internt i staten skjedde det etter hvert en avklaring som førte til at Luftfartsverket fra skulle overdra arealene og grunneierinteressene til Statsbygg. Oslo på sin side valgte å legge ansvaret for ivaretakelse av sine grunneierinteresser til eiendomsetaten, med andre ord en markering av den klare økonomiske interessen som lå i Oslo kommunes fremtidige eierskap av tomteområder på Fornebu. Statsbyggs inntreden Allerede senhøstes 1994 var Statsbygg aktiv og markerte tidlig ønsket om en førende rolle i planog utviklingsarbeidet. Bærum kommunestyre hadde Plan 1/2005 5

6 6 Plan 1/2005 tidlig på året allerede behandlet og fastsatt forutsetninger og rammebetingelser for planarbeidet og fremdriften i dette. Grunneierne ble invitert til å gjennomføre en idékonkurranse for hovedgrep i arealbruken på flyplassområdet basert på de rammebetingelser som kommunestyret hadde trukket opp. Men det viste seg etter hvert at Statsbygg var mer interessert i å utfordre de kommunale føringer enn å tilpasse seg disse. Noe særlig respekt for folkestyret og demokratiske spilleregler i planprosessen var det til tider vanskelig å spore. Etter at Bærum kommune i januar 1995 la frem program og fremdrift for utarbeiding av kommunedelplan for Fornebu, svarte Statsbygg med å hevde at det først måtte utarbeides en konsekvensvurdering etter plan- og bygningslovens bestemmelser, med andre ord at det nå burde gjennomføres en konsekvensutredning i grunneieres regi som blant annet skulle avklare hvilke utbyggingsvolum som det var mulig å få til på Fornebu. At det her luktet av «bukken og havresekken» var det liten tvil om særlig siden Bærum kommunestyre allerede hadde gitt føringer på utbyggingsvolum og det faktum at det var høyst tvilsomt om loven hjemlet krav om slik konsekvensutredning. Men Statsbygg fikk medhold i Miljøverndepartementet i spørsmålet om behovet for konsekvensutredning. Dermed bestemte Statsbygg selv med støtte fra den andre grunneieren Oslo som også hadde sterke økonomiske interesser i saken hvilke premisser om utbyggingsvolum m.m. som skulle legges til grunn for konsekvensutredningen. Med få unntak bidro konsekvensutredningen med lite nytt av betydning for den videre planprosessen, utover forsøk på å begrunne at høye utbyggingsvolum ville gi få eller ingen problemer. Det ble brukt mye penger og tid på arbeidet, og ulike konsulenter og forskningsinstitutter høstet sikkert mye lærdom og skaffet seg ny kompetanse. Men for fremdriften i kommuneplanarbeidet representerte konsekvensutredningen et klart sidespor som medførte ett års utsettelse på fremleggelse av den første kommunedelplanen senhøstes Kommunedelplan 1 Kommunedelplan 1 eller KDP1 som den senere er blitt hetende ble et basketak av interessekonflikter mellom grunneiere og Bærum kommune der også tunge aktører som Telenor og Norsk Investorforum meldte sine interesser. Planen søkte å avklare fire forhold : hovedtrekkene i arealbruken prinsipper for samferdsels- og trafikkløsninger prinsipper for en sammenhengende grønstruktur plassering av områdesenteret (bysenteret) på Fornebu Hvordan planen banet vei for etablering av Telenor og det fremtidige IT-senteret på Fornebu er det ikke rom for å gå nærmere inn på her. Begge deler var imidlertid i såvel Bærum kommunes som Statsbyggs interesser. Bærum kommunestyre hadde allerede vedtatt mål og visjoner som ønsket denne type etableringer velkommen. For Statsbygg var etableringen økonomisk gunstig fordi den i hovedsak ville finne sted på statens grunn. Det sier seg da selv at Oslo ikke var like entusiastisk, noe som resulterte i flere forsøk på trenering. Klimaet mellom de to grunneierne var surt. Men Oslo kjempet for sin del en hard kamp for å få plasseringen av områdesenteret på sin grunn, mens Statsbygg ønsket plasseringen i flyplassens terminalbygg som var eiet av Statsbygg og lå på statens grunn. Bærum kommune vurderte plasseringen av områdesenteret ut fra andre hensyn enn grunneiernes økonomiske interesser. Valget av plassering gikk i favør av Oslo. Men det var nå blitt åpenbart at partene primært ivaretok sine økonomiske interesser og at synspunkter på planløsninger i sterk grad ble dominert av dette. Klare økonomiske, men tildels motstridende partsinteresser hos grunneierne gjorde det imidlertid enklere for Bærum kommune å ivareta rollen som planmyndighet uten å bli truet med rå makt, særlig fra den ene part. Banespørsmål og statlig regulering Et spørsmål som mer enn noe annet skulle bli førende for det videre planarbeid på Fornebu og senere for selve gjennomføringen av den planlagte utbyggingen, var betjening av området med skinnegående transport. I Kommunedelplan 1 hadde Bærum kommune lagt inn alternative traseer for banebetjening av området og anbefalt at den videre planlegging burde baseres på forutsetningen om slik banebetjening. Statsbygg la inn innsigelser til planen og mente at Bærum kommune ikke bare måtte ønske en banebetjening, men nedfelle dette som et krav i de utvidede bestemmelser til kommunedelplanen. I tillegg mente Statsbygg at kommunen konkret måtte fastsette et langt høyere boligtall og en høyere utnyttelse av næringsarealene på Fornebu enn det som var antydet i planen på dette tidspunkt. Med unntak av spørsmålet rundt krav til banebetjening som kommunen lett kunne akseptere ble Statsbyggs forsøk på å overprøve kommunale planforutsetninger ikke særlig godt mottatt i kommunen. At Statsbygg i kraft av grunneier med klare økonomiske interesser i saken skulle ha anledning til å fremme innsigelse var også høyst tvilsomt i

7 forhold til lovverket. Men det hjalp lite å sutre over dette da statsråden i det nye plan- og samordningsdepartementet i media lekte med tanken om å tilsidesette kommunens rolle som planmyndighet på Fornebu til fordel for såkalt statlig regulering. Hvor nær en var å oppleve et mulig maktmisbruk den gang er det vanskelig å bedømme, men for mange i Bærum kommune føltes det svært nær. Kommunestyret fant til slutt en løsning om oppfølging i det videre planarbeid som statsråden kunne akseptere. For banespørsmålets vedkommende fant kommunestyret å kunne etterkomme innsigelsen med innføring av bestemmelse om krav til bane i den mer detaljerte Kommunedelplan 2 som nå etter hvert skulle utarbeides. Fra da av ble planlegging av arealutnyttelse, parkeringsnormer og veg- og trafikkløsninger utelukkende basert på at området skulle betjenes med et skinnegående kollektivtilbud med høy kapasitet. Det hadde staten nå bestemt. Men snart syv år etter gjenstår fortsatt at staten innfrir de lovnader som ble gitt underveis om delfinansiering av baneløsningen (se egen artikkel om dette). At staten har vært uforutsigbar og lite å stole på i banespørsmålet er vel å uttrykke det mildt. Kommunedelplan 2 Etter nappetakene rundt Kommunedelplan 1 gikk samarbeidet mellom grunneiere og kommunen inn i smulere farvann. Nå gjaldt det å utvikle et plankonsept for Fornebu som kunne danne grunnlag for regulering. For grunneierne ville dette bety at de da kunne velge om de ville videreutvikle eiendommer på reguleringsnivået eller å selge eiendommer til utbyggere og utviklere. Planfaglig gikk man inn i en fase som nok kan betegnes som Fornebu-historiens beste. Motivasjonen for å nå frem til et omforent resultat var stor. Den administrative ledelse av planarbeidet hos de tre parter hadde god kjemi og mobiliserte plankompetanse i inn- og utland til å være med å utvikle det som senere skulle resultere i forslag til Kommunedelplan 2. De folkevalgte i Bærum kommune fulgte arbeidet tett og gav føringer og fattet nødvendige beslutninger underveis. Det var harde tautrekkinger om størrelsen på den overordnede grøntstruktur. Ofte er det slik at jo mer plass det blir avsatt til gress, busker og trær i et utbyggingsområde, desto mindre penger blir det for grunneierne i den andre enden. Med den størrelse Fornebu-området har er situasjonen også den at det her dreier seg om særdeles mye gress og særdeles mye penger. Grøntstrukturen på Fornebu er sammen med trafikk- og samferdselsspørsmålet de to faktorene som faglig sett har fått størst betydning for fastsettelse av utnyttelsesgrad, og derved også Fornebu milepæler: August 1997: September 1997: 1992: Vedtak om nedleggelse av flyplassen på Fornebu 1993: Rikspolitiske retningslinjer 1996: Kommunedelplan 1 vedtatt av Bærum kommune 1997: Nordisk byplankonkurranse om Fornebu utlyst Konsekvensutredning vedtatt Telenor og Norske Skog kjøper tomter av staten til sine hovedkvarterer 8. oktober 1998: Flyplassen stenger for trafikk Juni 1999: Opprydning i forurensninger starter Juli 1999: Kommunedelplan 2 vedtatt av Bærum kommune Juli 1999: Telenor starter byggingen av sitt nye hovedkvarter Januar 2000: Stortinget godkjenner avtalen med IT Fornebu Technoport om salg av eiendom og etablering av et IT-senter på Fornebu April 2000: Oslo kommune og Statsbygg inngår avtale om felles utbygging av infrastruktur Juni 2000: Oslo kommune inngår kontrakt om salg av eiendommer til Fornebu Boligspar Mars 2001: Utbygging av ny Snarøyvei påbegynnes Våren 2001: IT Fornebu starter sin etablering i Terminalbygget November 2001: Telenor starter innflyttingen i sitt nye hovedkvarter April 2002: Fylkestinget i Akershus vedtar bygging av automatbane fra Lysaker til Fornebu November 2003: Fornebu Boligspar og Bærum kommune inngår utbyggingsavtale om første fase av boligutbyggingen Desember 2004: Ny Snarøyvei åpnes for grunneiernes inntekter ved salg av tomteområdene på Fornebu. I sluttspurten av arbeidet med Kommunedelplan 2 våren 1999 foregikk det også en dragkamp på Stortinget om etablering av et IT-senter av internasjonalt format på Fornebu. For Bærum kommune betydde dette at man nå også måtte forholde seg til relativt mange statlige hoder som erfaringsmessig verken tenker, gjør eller sier det samme i alle fall ikke på samme tid. Og det er kanskje først og fremst når staten går inn i lokale plansaker at et sterkt statlig engasjement klart og tydelig eksponerer statens manglende evne til koordinering. Føljetongen om banespørsmålet på Fornebu er godt illustrerende for dette, men er likevel bare ett av flere eksempler innenfor rammen av Fornebuarbeidet. Kommunedelplan 2 ble vedtatt i kommunestyret i juni Statsbygg fremmet innsigelse til den rammen for boligbyggingen på enheter som kommunestyret hadde fastsatt. Saken endte opp i Miljøverndepartementet som året etter i september 2000 godkjente kommunedelplanen med en økning av rammen for boligbygging til minst boliger. Begrunnelsen var blant annet at dette Plan 1/2005 7

8 Fotomontasje av hvordan Fornebu kan bli i fremtiden. (Foto: Fjellanger Widerøe/fotomontasje: Helin & Siitonen Arkitekter/med tillatelse fra Bærum kommune) 8 Plan 1/2005 skulle gi rom for % rimelige boliger innenfor Husbankens rammer. En økning på boliger på Fornebu innebar en gedigen økonomisk gavepakke til grunneierne, hvorav staten selv var en av dem. Men økningen ble også begrunnet med at man på Fornebu ville kunne nyte godt av et skinnegående kollektivtilbud med høy kvalitet og kapasitet. Så mye om det: Fortsatt venter alle på at staten snart fem år etter departementets vedtak til kommunedelplanen skal finansiere sin del av baneløsningen slik det tidligere er lovet. Oppsplittingen og veien videre Etter behandlingen av Kommunedelplan 2 stod grunneierne nå overfor valget om å videreutvikle tomteområdene gjennom reguleringsarbeid eller å selge seg ut. Statsbygg hadde allerede etter kommunestyrets vedtak av komunedelplanen solgt deler av sine områder til IT Fornebu som en oppfølging av Stortingets beslutninger om statlig deltagelse i etablering av et IT-senter av nasjonalt og internasjonalt format. Oslo fulgte opp sin strategi og avventet departementets beslutning om økning i boligtallet før de valgte å selge seg ut til selskapet Fornebu Boligspar vinteren 2000/2001. Så å si over natten hadde antall grunneiere og tunge bolig- og næringsutviklere på Fornebu økt fra to offentlige eiendomsetater til minst fire private aktører med stor økonomisk muskelkraft og betydelig innflytelse innenfor norsk næringsliv og finansverden. Det vil neppe overraske mange hvis det viser seg at disse aktørene har konkurrerende og til dels motstridende interesser. Med en slik setting som bakgrunnsteppe vil det å forsøke å styre utviklingen på Fornebu innenfor en helhetlig og koordinert ramme være et C-moment av dimensjoner, som neppe noen annen norsk kommune har stått eller vil stå overfor. Resultatet vil tale for seg og gi grunnlag for i ettertid å bedømme om de to opprinnelige offentlige grunneiere på Fornebu Statsbygg og Oslo kommune gjorde det riktig i å selge seg ut fremfor å inngå i en selskapsdannelse som kunne ivareta allmenne hensyn og sikre en god prosess i gjennomføringen av Norgeshistoriens største enkeltstående byutviklingsoppgave.

9 Makt og avmakt i fysisk planlegging og gjennomføring refleksjoner fra etterbruk av Fornebu Arbeidet med planlegging av etterbruken på Fornebu har demonstrert at statens makt er begrenset og splittet. Fylkeskommunens makt har vært helt fraværende, og også grunneiernes makt har vist seg å være minimal. Primærkommunens makt gjennom plan- og bygningsloven har til gjengjeld vært fullstendig dominerende. Fra forhandlingslitteraturen (for eksempel Fisher m.fl. 2001) vet vi at makt kan være et tveegget sverd, og at for stor makt til én part kan sperre for løsninger. Da kan makt begrenses, og til og med deles, for å oppnå et forhandlingsresultat. Hvordan blir det da i situasjoner hvor alle disse forankringene for makt, og sidene ved makt møter hverandre? Etterbruken av Fornebu gir grunnlag for refleksjoner om nettopp dette. Rolf H. Jensen driver eget konsulentfirma og har vært utleid til Statsbygg som plansjef for Fornebu og som rådgiver fra Han har tidligere bl.a. vært professor ved Institutt for by- og regionplanlegging, NTH i Trondheim, avd. Sjef for byutviklingsavdelingen ved Oslo Byplankontor og kommunaldirektør for kultur og byutvikling i Oslo kommune. Av Rolf H. Jensen Den siste maktutredningen (Østerud m.fl. 2003) konkluderer med at makten i Norge er forskjøvet fra folkevalgte organer til andre konstellasjoner så vel internasjonale som nasjonale, og det uttrykkes med rette bekymring for denne utviklingen. Også i fysisk planlegging og gjennomføring er slike bevegelser på gang, gjerne under gryende «governance» (Jensen 2004). Men makt er et mangesidig fenomen (Olsson 1978), og det finnes alltid understrømmer. Om makt Kapital og eiendom er kjente maktfaktorer, det samme er formal makt knyttet til nasjonens oppbygging, underbygd med organisering, regler og lover. Hvordan slår maktforholdene ut for fysisk planlegging og gjennomføring etter plan- og bygningsloven (PBL)? De regulative prosessene i samfunnsplanlegging og særlig i fysisk planlegging blir av mange grunner mer og mer avhengig av å kunne suppleres med forhandlinger eller elementer av forhandlinger (Medalen 2000). Forhandlinger opptrer mellom mange parter, og interessegrupper og media vet også hvordan slike situasjoner kan påvirkes. Eiendomsforhold og formal makt på Fornebu Fornebu ligger i sin helhet i Bærum kommune. Men kommunen eide selv ikke noe på flyplassen. Det var staten og Oslo kommune som eide arealene på Fornebu (se eiendomskartet). Hver av eierne hadde på deler av eiendommen noen rettighetshavere og leietakere, men i denne sammenheng har det ingen betydning. Derimot var det nødvendig med en egen prosess mellom de to offentlige grunneierne for å avklare eiendomsforholdene. Staten hadde i utgangspunktet håpet å kunne overta Oslo kommunes eierrettigheter for en helhetlig eiendomsutvikling etter statlige retningslinjer (fremst Rikspolitiske retningslinjer RPR for Gardermoen (RPR 1993a) og Stortingets opprinnelige forutsetninger om bidrag til den nye flyplassen), men forsøkene på dette strandet ganske raskt. Oslo fikk etter hvert selv forventninger om store, for ikke å si enorme inntekter på salg av sin eiendom, og fant statens tilbud altfor lave. Dessuten så man raskt mulighetene til å være «gratispassasjer» når staten likevel måtte utvikle Fornebu. Eiendomsmessig og formalt står vi her overfor følgende pikante konstellasjon: staten som eier, Plan 1/2005 9

Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse

Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Figur 6.3: : Oversikt automatbanealternativet. Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Figur 6.4: Eksempel på automatbane. (Ruterrapport 2010:7)

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12

Fornebu En samferdselspolitisk nøtt. Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu En samferdselspolitisk nøtt Fremtidens Byer - Sandvika 23.01.12 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu - En gave til samordnet ATP? Over 3000 dekar byggegrunn 7 km fra Oslo sentrum Flatt som en pannekake

Detaljer

Hva skjedde på Fornebu? Om offentlig forvaltning av eiendom og ressurseringeborg Rasmussen, Vista Analyse. i distriktsområder. www.vista-analyse.

Hva skjedde på Fornebu? Om offentlig forvaltning av eiendom og ressurseringeborg Rasmussen, Vista Analyse. i distriktsområder. www.vista-analyse. Hva skjedde på Fornebu? Om offentlig forvaltning av eiendom og ressurseringeborg Rasmussen, Vista Analyse i distriktsområder Store verdier ulik oppmerksomhet Statens pensjonsfond utland oppmerksomhet til

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utbyggingsavtaler Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk Knut F Rasmussen, Akershus fylkeskommune, Gardermoen 27. januar 2014 Definisjonen på en lovregulerte avtaler Avtaler mellom utbygger og kommunen,

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak. 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015

Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak. 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015 Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: ingen Oppkjøp av eiendommer

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging?

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hvilke paralleller kan vi trekke til regional planlegging i Danmark og Tyskland? Hva kan vi gjøre i Osloregionen for å innrette planleggingen mot

Detaljer

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering Hvilke rettslige rammer finnes, og hvordan går en frem for å finne de beste løsninger i et virvar av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler? Advokat/Partner

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no Eksempler på gode prosesser knyttet til bolig-og sentrumsutvikling Utgangspunkt å få til ønsket utvikling i et område med: Mange grunneiere

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2010/223-7 Saksbehandler: Ottar Bjerkås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Tangen næringsområde

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010. Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010. Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as. Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-36 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010 Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as.

Detaljer

Samhandling et politisk mantra for suksess? Nettverkssamling Arendal 16-18 juni Erik Plathe Asplan Viak AS

Samhandling et politisk mantra for suksess? Nettverkssamling Arendal 16-18 juni Erik Plathe Asplan Viak AS Samhandling et politisk mantra for suksess? Nettverkssamling Arendal 16-18 juni Erik Plathe Asplan Viak AS Samhandling hva ligger i dette? Samarbeid og samordning Medvirkning 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging

Detaljer

Manøvrering gjennom plan og bygningsloven

Manøvrering gjennom plan og bygningsloven Manøvrering gjennom plan og bygningsloven Halfdan Mellbye Advokat / partner OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Om temaet - Prosess og strategi ikke så mye rettsregler

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

SAMARBEID KREVENDE PROSJEKTER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no

SAMARBEID KREVENDE PROSJEKTER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no SAMARBEID KREVENDE PROSJEKTER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no Prosess for å få gjennomført umulige prosjekter Utgangspunkt å få :l ønsket utvikling i et område med: Mange grunneiere Veldig blanding

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

SAMARBEID OFFENTLIG PRIVAT Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no

SAMARBEID OFFENTLIG PRIVAT Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no SAMARBEID OFFENTLIG PRIVAT Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no Samspillet mellom det offentlige og private Kommunen har flere roller: Samfunnsutvikler Myndighetsutøver Grunneier Private aktører

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

FORSVARSBYGG. Cato Johansen Seniorrådgiver FB Eiendom

FORSVARSBYGG. Cato Johansen Seniorrådgiver FB Eiendom FORSVARSBYGG Cato Johansen Seniorrådgiver FB Eiendom VI BYGGER FORSVARSEVNE HVER DAG Norges største eiendomsforvalter Vi forvalter ca 4,2 mill kvm bygningsmasse fordelt på ca 13 000 bygg og anlegg Vi leier

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

TRANSFORMASJONSPROSJEKTER

TRANSFORMASJONSPROSJEKTER TRANSFORMASJONSPROSJEKTER Enkelte rettslige temaer ved kjøp, planlegging, utbygging og salg av boliger Mikkel Vislie Eiendomsrettsseminaret 2015 Sundvolden Hotell, 10. september 2015 Temaer Transformasjonsprosjekter

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Magne Lindi, virksomhetsleder Bodil Johansen Kostamo, politisk sekretær Jan Wengen under behandling av sak 0029/04.

MØTEBOK. Fra adm. (evt. andre): Magne Lindi, virksomhetsleder Bodil Johansen Kostamo, politisk sekretær Jan Wengen under behandling av sak 0029/04. Styre, råd, utvalg m.v. Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø Møtested Bystyresalen Møtedato: 14.05.2004 Fra kl. 0900 Til kl. 1245 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Ole

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KLAGE - PLAN 2126 - REGULERINGSPLAN FOR BUØY ØST - HUNDVÅG BYDEL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KLAGE - PLAN 2126 - REGULERINGSPLAN FOR BUØY ØST - HUNDVÅG BYDEL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MLN-05/12111-155 57697/15 04.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 18.06.2015

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune BARN OG AREALPLANLEGGING Barn og unge skiller seg ut fra andre grupper. De er umyndige, har ikke

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Ragnar Schjølbergsvei 5 - avklaring av hvordan kommunen ønsker å bruke eiendommen

Ragnar Schjølbergsvei 5 - avklaring av hvordan kommunen ønsker å bruke eiendommen Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.09.2014 60662/2014 2013/764 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/179 Formannskapet 15.10.2014 Ragnar Schjølbergsvei 5 - avklaring av hvordan

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013

UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013 UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013 Mellom Vessøya AS, foretaksnr. 895459232, heretter kalt utbyggeren, og Grimstad kommune, er det inngått følgende avtale om opparbeidelse av boligfelt. 1. GEOGRAFISK

Detaljer

Endring av reguleringsplaner - vesentlig endring - mindre endring Dispensasjon vs. mindre endring Konsekvenser av å avvike plan Revisjon av planer

Endring av reguleringsplaner - vesentlig endring - mindre endring Dispensasjon vs. mindre endring Konsekvenser av å avvike plan Revisjon av planer Endring av reguleringsplaner - vesentlig endring - mindre endring Dispensasjon vs. mindre endring Konsekvenser av å avvike plan Revisjon av planer Vesentlig endring Pbl 12-14 første ledd: For utfylling,

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer