Årsplan for Kullungen barnehage

Transkript

1 Årsplan for Kullungen barnehage

2 INNLEDNING Regjeringen ved Barne og Familiedepartementet har fastsatt at alle barnehager skal ha en årsplan. Dette er hjemlet i Lov om barnehager og er omtalt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lov om barnehager regulerer barnehagevirksomheten i Norge. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen er et virkemiddel for å sikre barn gode oppvekstsvilkår, men også et tjenestetilbud til familien. Barnehagene er både et pedagogisk tilbud og et tilbud om tilsyn og omsorg. Barnehagens oppgaver og arbeidsmåter er nedfelt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven. Høsten 2005 ble barnehageområdet inkludert i Kunnskapsdepartementet for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet for barn og unge. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) understrekes det at grunnlaget for læring legges tidlig, slik at oppmerksomheten derfor må rettes mot tiden før skolealder og mot læring i grunnskolen. Stortingsmelding nr. 41 (2009), «Kvalitet i barnehagen,» var den første stortingsmeldingen som hadde fokus kun på kvalitet i barnehagen. Planen bygger i tillegg på Lokalstyres visjon: Unikt, trygt og skapende og den lokale plan for oppvekst og undervisning med delmål og tiltak. Barnehagens beliggenhet, nærmiljø og de menneskelige ressurser er også med å skape rammene. Da vi har mange tema som er gjennomgående har vi valgt å lage en toårig plan. Denne planen har blitt godkjent av barnehagens samarbeidsutvalg. LOKALE STYRINGSVERKTØY "Longyearbyen - unikt, trygt og skapende" er valgt som visjon for Longyearbyen. Visjonen er det første signalet som lokalsamfunnsplanen sender ut, og angir ønsket retning for samfunnets fremtidige utvikling. PLAN FOR OPPVEKST OG UNDERVISNING Planen skal omhandle et helhetlig tilbud for barn og unge i aldersgruppen 1-20 år. Det betyr at samhandling med frivillige tilbud skal vies oppmerksomhet. Hovedfokus må likevel ligge på de obligatoriske tilbud som Longyearbyen lokalstyre har ansvar for. I plan for oppvekst og undervisning er følgende satsningsområder sentrale: Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud 1

3 VISJON OG DELMÅL FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRES BARNEHAGER "Barnehagene i Longyearbyen skal bidra til å gi barna tro på seg selv, framtiden og sine medmennesker." Barna og de foresatte skal oppleve at barnehagene bidrar til at barna får tro på seg selv, framtida og sine medmennesker Barnehagene i Longyearbyen skal gi et pedagogisk tilbud av høy kvalitet Vekst og læring hos det enkelte barn skjer i samarbeid med hjem, samarbeidspartnere og nærmiljø Det enkelte barn skal oppleve å bli sett, hørt og ivaretatt både ut fra egne behov og ønsker og i det sosiale samspillet med andre Like muligheter for vekst og utvikling for jenter og gutter skal tilstrebes Miljøet i barnehagene skal oppleves som et inkluderende fellesskap Det er utarbeidet konkrete tiltak for å nå disse delmålene. KULLUNGEN BARNEHAGE Gruvedriften har i alle år vært Longyearbyens viktigste virksomhet og er det som mest av alt har preget kulturen her på 78 grader nord. Når det ble bygget ny barnehage i 1996, var det naturlig at den fikk navnet Kullungen. Barnehagen stod klar til drift i januar 1997 og da med to avdelinger, Gruve 1 og Gruve 2. Gruve 3 kom til i Barnehagen ligger i sentrum med kort vei til blant annet bibliotek, museum og kulturhus. Vi har uteplass med stor platting til sykling og andre aktiviteter, fangsthytte og grillhytte. Høsten 2012 ble hele utomhusarealet oppgradert med arktisk klatretårn og et helårs lekeareal under barnehagen. Det øvrige uteområdet har også blitt oppgradert. Vi har 54 plasser for barn i alderen 1 til 6 år og en grunnbemanning på 10 årsverk bestående av styrer, pedagoger og assistenter, samt kjøkkenassistent. I tillegg har vi ekstra ressurser i barnegruppa ved behov. VÅRE VERDIORD I vår barnehage har vi valgt å forankre virksomheten i tre verdiord: Anerkjennende Lekende Raus 2

4 I SAMSPILL MED UNGENE BETYR VERDIORDENE NÅR VI SAMARBEIDER OG SAMTALER MED FORELDRENE BETYR VERDIORDENE I PERSONALSAMARBEIDET LEGGER VI FØLGENDE I VERDIORDENE 3

5 BARNEHAGENS INNHOLD Barns medvirkning og ungers lek trekkes fram i både Rammeplan og i Longyearbyen Lokalstyres delmål for barnehagene. I Kullungen er det den spontane leken vi fokusere på. Vi ønsker å verne om den frie leken, i et samfunn der mye er tilrettelagt og styrt av voksne. Vi ønsker at Kullungen barnehage skal være «barndommens gate» og lekearena der barna i stor grad skal få muligheten til å leke over tid. Det er et stort læringsfokus i samfunnet som ikke alltid ivaretar barnas behov for lek godt nok. Lek er barnets naturlige væremåte og det er gjennom leken barn lærer best. Gjennom omsorg og nærhet skal de voksne i barnehagen legge til rette for et variert læringsmiljø, slik at barnets utvikling blir stimulert på alle områder. OMSORG, LEK OG LÆRING Leken er barnets viktigste læringsarena. I leken utforsker barn miljøet rundt seg, bearbeider sine opplevelser, inntrykk og følelser. Læringsprosessene som foregår i leken, fremmer den intellektuelle, språklige, motoriske, sosiale og emosjonelle utviklingen hos barnet. Leken styrker og utvikler barnets identitet og selvfølelse, og er med på å utvikle evnen til å løse ulike utfordringer. Barnet lærer noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. Videre er leken lystbetont, gir glede og spenning. Lysten til å leke kommer innenfra og barnet deltar i lek av egen fri vilje. Leken er et mål i seg selv. Barnet utvikler og tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger gjennom å måtte forholde seg til andre. Barnet tenker ikke at «nå lærer jeg noe», eller «nå er jeg god til noe», men kan utfolde seg fritt i forhold til sine omgivelser. Barnets lek utvikler seg fra alenelek, via parallellek til rollelek. Barn trenger derfor nye impulser, opplevelser og erfaringer for å utvikle og utvide sitt lekereportoar. For at leken skal ha gode forutsetninger må klimaet være preget av gjensidighet og jevnbyrdighet mellom barna. Personalet i barnehagen må være oppmerksom på lekens kvaliteter, slik at vi kan «beskytte» barnets naturlige, aktive og egenmotiverte lek. Det kan vi gjøre ved å formidle en positiv holdning til fri lek både overfor enkeltbarnet og andre, ved å gi de nok tid til å leke på eget initiativ, ut fra egne interesser og fantasi. Personalet skal legge til rette for gode lekemuligheter ut fra barnets utviklings- og modningsnivå, blant annet ved å: Gi barnet tid og rom for lek og spontanitet Sørge for variert lekemateriell Være tilgjengelige, og gi barnet støtte i leken Følge barnets initiativ, og gi positiv respons Gi barnet opplevelser, som kan bidra til at leken utvikles Se til at barnet får oppleve gode lekerelasjoner 4

6 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjonen vi trenger for å kunne samhandle med andre mennesker. Sosial kompetanse utvikles ikke av seg selv, men krever målrettet og langsiktig samarbeid mellom personalet og barnas foresatte. Barnet skal utvikle evner til å ta ansvar for egne handlinger, noe som krever at voksne er tilstede og responderer på barnets handlinger. Mye læring skjer i her-og-nå situasjoner, som man ikke kan forutse og planlegge på forhånd. Alle barn skal ha mulighet til å oppleve seg selv som en positiv del av et sosialt fellesskap, og i tillegg kjenne på følelsen av å bli satt pris på og respektert. Barnehagen er en arena hvor barnet møter ulike mennesker og opplevelser. Gjennom fellesskapet får barnet utviklet sine sosiale ferdigheter. Opplevelsene gir barnet et møte med mangfoldet de må forholde seg til i samfunnet ellers. I samhandling med andre får barnet mulighet til å hevde seg selv, barnet lærer noe om seg selv og om hvordan andre har det. I et fellesskap får det erfaring med at mennesker er forskjellige. De voksne i barnehagen skal bidra til at barnet forstår at ulikhet er en styrke. Konflikter må være til stede, barnet må gjennom dette for å utvikle seg og bli kjent med vanskelige følelser. Det er viktig for barnet å oppleve mestring av vanskelige situasjoner og vonde følelser. Å komme gjennom konflikter på en god måte er verdifullt. I konflikten kan barnet få hjelp av den voksne, hevde sine meninger og interesser og få tilbakemelding på dette. Dette blir en viktig trening som utvikler barnet, og barnet blir utfordret på det sosiale og språklige plan. Barna må diskutere med hverandre og de øver seg på å bli enige om noe sosial trening, og de må snakke sammen språklig trening. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barnets læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt, lekende og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. 5

7 SPRÅK Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv, og har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barnet inn i fellesskapet med andre mennesker og lærer om verden og seg selv. Barnet skal lære å bruke språket for å uttrykke egne følelser og behov, og til å skape positive relasjoner i lek og samspill med andre. Det tar tid å lære språk, og det er ikke nok å bare høre det. Barnet må være aktiv deltaker i språklig samspill med andre barn og voksne for at dette skal skje. Barn er nysgjerrige og vitebegjærlige av natur, og gjennom positiv respons, gode samtaler og spørsmål kan barnet og den voksne strekke tanken og skape kunnskap sammen. Det er derfor ikke de ferdige svarene barnet trenger, men de spennende spørsmålene. Barn har sin virkelighetsoppfatning, og skal få mulighet til å fordype seg og undre seg. Gjennom språk, opplevelser og erfaringer blir de utfordret på sine teorier og kan konstruere sin egen virkelighet. Gode opplevelser med voksne, og andre barn som tar imot, støtter og utfordrer barnets søken etter kunnskap og utforskning legger fundamentet for livslang læring. Gjennom hverdagsspråket lærer barnet seg å bruke språket i ulike sosiale situasjoner, samtidig som det også danner grunnlag for egen identitet og kultur. Gjennom å høre eventyr, fortellinger, sanger, dikt, rim og regler vil det legges et grunnlag for en god og variert språkutvikling, som også ivaretar barnets behov for lek og glede. For barn som strever med sin språkutvikling har barnehagen ulikt materiell og kartleggingsverktøy som kan være til hjelp og støtte når vi trenger det, blant annet TRAS og Askeladden. I tillegg har vi har ulike språkverktøy, som for eksempel språkkofferter med konkreter, og Snakkepakken ( som vi kan bruke for å stimulere til barnets språkutvikling. BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnets egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn må få muligheter til å uttrykke seg gjennom mange «språk» og kombinere disse i fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. For å ivareta dette benytter vi byens kulturelle tilbud, og deltar på arrangementer gjennom blant annet Polarjazz, Dark Season Blues og Rikskonsertene. 6

8 DE VOKSNE I BARNEHAGEN Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Vi skal være tydelige og gode rollemodeller for barna, vi skal samarbeide godt med foreldrene, og vi skal være er et personale som ønsker å utvikle oss i arbeidet, styrke, benytte og fornye vår kompetanse. Vi bruker ulike fora for å lære av hverandre, drøfte og reflektere over barnehagens virksomhet, og vi deltar på ulike kurs for å oppnå faglig og personlig utvikling. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning handler om at barnet skal få være med å delta og påvirke sin egen hverdag i barnehagen utfra alder og modenhet. Barnet skal oppleve at egne meninger og følelser blir tatt på alvor. Det må stimuleres til å undre seg og stille spørsmål, oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. De voksne må sette av tid og rom til å lytte og samtale med barnet. Gjennom å være lydhøre og fleksible voksne, kan vi fange opp barnets meninger og intensjoner. Medvirkning handler for eksempel om at de voksne respekterer de yngste barnas markering, når de snur seg vekk fra grøtskjeen ved bordet. Snuingen må forstås som en handling som forteller at barnet er mett. Medvirkning handler dessuten om at de voksne ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for barn, og at virksomheten i barnehagen planlegges ut i fra dette. I tillegg betyr det at de voksne er oppmerksomme på det som skjer i øyeblikket, og trener på å utforske og følge barnets reaksjoner og kroppsspråk, og gi respons på det barnet er opptatt av. Det er viktig å understreke at ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos de voksne, ikke barnet, uansett barnets rett til medvirkning. Samtidig kan man tenke at det å ha innflytelse og medvirkning handler om å sette sine egne spor. På den måten får barnet erfaring med at det kan påvirke og mestre sin egen situasjon, behov og interesser. 7

9 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN Barnehagens innhold er i rammeplanen definert som omsorg, lek og læring med fokus på sosial utvikling og tilegnelse av sosial kompetanse. De 7 fagområdene er gjennomgående for vårt arbeid gjennom hele året og vil bli konkretisert i barnehagens årskalender. Vi ser på omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial- og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagens arbeidsmåte gjør at fagområdene vil gå over i hverandre og at vi arbeider med flere områder samtidig, gjennom de ulike aktivitetene og temaene vi gjennomfører. Fagområdene skal sikre at barna får en kontinuitet i læringen tilpasset alder og modning. Kommunikasjon, språk og tekst: Skriftlige og muntlige uttrykksmåter, fortellinger og høytlesning, lek med rim, ord og regler. Bruke begreper og uttrykk. Bruk av flanellograf, bøker, data og bilder. Kropp, bevegelse og helse: Uteliv, utvikle motoriske ferdigheter, sunt kosthold og lage mat. Kunst, kultur og kreativitet: Formingsaktiviteter, utkledning, musikk, sang og dans, skape eventyr, lage kulisser og forestilling. Natur, miljø og teknikk: Turer i nærmiljøet, bli kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Følge med på årstidene og kretsløpet. Etikk, religion og filosofi: Grunne over spørsmål, hva er riktig og galt, undre seg. Oppleve og markere høytider. Nærmiljø og samfunn: Gjøre oss kjent i byen og benytte nærmiljøet, f.eks. museet og biblioteket. Antall, rom og form: Erfare, utforske og leke i forhold til matematiske begreper, orientering og konkretiseringsmateriell. PLANLEGGING OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Gjennom systematisk dokumentasjon i barnehagen bygger man opp kunnskap som er med på å utvikle virksomheten. Dokumentasjon er ikke bare for å bevare og konservere, men aktiv bruk av dokumentasjon kan være veien å gå for å utvikle nye og bedre arbeidsmetoder. Barnehagen har et samfunnsansvar og et mandat som må fylles, og da er dokumentasjon en formidlingsform som gir samfunnet innsikt i virksomheten. For personalet vil dokumentasjon skape muligheter for refleksjoner og evaluering av barnehagens planer og mål. Gjennom gode dokumentasjonsformer og rutiner samler man refleksjoner og erfaringer som eller vil gå tapt. Dokumentasjon er også et viktig redskap for å styrke sin yrkesutøvelse. God dokumentasjon gir grunnlag for erfaringsdeling mellom 8

10 kollegaer. Når dokumentasjonen løftes fram, blir den gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser og vil være med på å videreutvikle den pedagogiske prosessen. For barna er det viktig at både hverdagen og ulike turer, tema eller prosjekter blir dokumentert gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Dette kan danne utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant. Dokumentasjon kan også være et godt utgangspunkt for samtaler med foreldre. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Isbjørngruppe er for de som går siste året i barnehagen, skolestarterne. De har et eget opplegg to-tre timer en dag i uka. Om høsten foregår aktivitetene i egen barnehage, mens det etter jul starter et samarbeid med aktiviteter på tvers av barnehagene og 1.trinn på skolen. Isbjørngruppas aktiviteter og opplevelser blir dokumentert i en egen bok, som alle får med seg når de slutter i barnehagen. I isbjørngruppa vil vi ha fokus på: Gruppetilhørighet: ha det artig og få gode opplevelser sammen. Sosiale ferdigheter: være ok mot hverandre, godta ulikheter, vente på tur. Selvstendighet: holde orden på sitt eget utstyr, av- og påkledning. Skrive navnet sitt, bokstaver, tall, former og begreper. Bli kjent med skolen, dens utforming og rutiner. Bli kjent med dem man skal begynne på skolen sammen med. Lokal historie rundt kulldrift. Bli kjent med nætmiljøet og bedrifter i byen. 9

11 FORELDRESAMARBEID Barnehagens viktigste samarbeidspartner er barnets hjem. Det er viktig at barnet har opplevelsen av at foreldrene og de voksne i barnehagen skaper en god og trygg atmosfære rundt barnet. Foreldresamarbeidet skjer både i formelle og uformelle situasjoner. De formelle situasjonene er foreldremøter, foreldresamtaler og møter i samarbeidsutvalget. Uformelle møter er daglig kontakt, informasjonsbrev/ beskjeder, foreldrekaffe og andre sosiale arrangementer. Foreldrene er sikret medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Valg av foreldrerepresentanter skjer for et år av gangen på det første foreldremøtet på høsten. Kullungen skal være preget av våre verdiord anerkjennende, lekende og raus. I forhold til foreldesamarbeidet betyr det at blant annet vi tar dere foreldre på alvor, dere kjenner egne barn best. Vi jobber sammen mot barnets beste som mål. Vi er gjensidig åpne og ærlige, vi viser at vi bryr oss om hverandre og gir hverandre tilbakemelding. Vi er fleksible og finner gode løsninger sammen. SAMARBEIDSPARTNERE Det er utarbeidet en tjenestebeskrivelse for barnehagene i Longyearbyen, Velkommen til Longyearbyen Lokalstyres barnehager. I tillegg er det en felles plan for overgangen barnehage - skole. Andre samarbeidspartner er pedagogisk psykologisk tjeneste, barne- og familietjenesten, helsesøster og Statped Nord. Vi samarbeider også med ulike høgskoler og har av og til studenter fra førskolelærerutdanningen i praksis, og er læreplass for barne- og ungdomsarbeidere. Vi har også et godt samarbeid med ulike lokale bedrifter i byen. Kullungen barnehage, 14. september