5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..

Transkript

1 Årsplan 2015

2 Innhold 1. Informasjon om barnehagen 2. Årsplanens formål 3. Faglig innhold 3.1. ULNA AS overordnet satsningsområde 3.2. Barnehagen mål og satsningsområder 3.3. Omsorg, danning, lek og læring 3.4. Inkluderende fellesskap 3.5. Barns medvirkning 3.6. Sosial kompetanse. 4. Fagområdene med progresjonsplan 4.1. Kommunikasjon, språk og tekst 4.2. Kropp, bevegelse og helse 4.3. Kunst, kultur og kreativitet 4.4. Natur, miljø og teknikk 4.5. Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 4.7. Antall, rom og form 5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.. 6. Samarbeid 6.1. Samarbeid med barnas hjem Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 8 for utdypende informasjon 6.3. Tverrfaglig samarbeid 7. Årshjul 8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage

3 1. Informasjon om barnehagen Fjordbyen Barnehage ligger i første etasje av forretningsbygget i hagen til den ærverdige og vernede generaldirektørboligen. Selv med byens pulserende liv i nærheten, vil man få opplevelsen av stillhet og ro når man kommer til Fjordbyen barnehage. Barnehagens fire avdelinger med tilhørende temarom, fellesrom, kjøkken, personalfasiliteter m.m. er i hovedbygget. I tilliggende Portnerbolig finnes ytterligere inspirerende temarom som mediatek, atelier, kjøkken m.m som er tilgjengelig for barn og ansatte igjennom dagen. Navnene på avdelingene er: Fyrtårnet Lanternen Rorbua Naustet Pr. august 2015 er det seks utdannede barnehagelærere, hvorav 4 ledere, samt ni assistenter. Det er også en tjenesteleder i 100 % stilling på huset. Uteområdet ligger i en grønn lunge og en stille oase midt i urbane omgivelser med historisk betydning. Med nærheten til Oslofjorden har uteområdet et maritimt preg. Barna får her mulighet til å skape en ny dimensjon i leken der historie og lokalhistorie spiller en rolle. Som en sentral del av lekeområdet ligger det et skipsforlis. At skipet ligger halvveis nedgravd på land, fremhever at skipet har ligget her i hundrevis av år, og at dette en gang var havets bunn Barna kan «dykke» etter skatter, åle seg i kahytten eller i forstavnen, klatre opp i masten og holde utkikk etter sjørøvere, gå planken eller ta seg en rutsjetur ned sklia. Rundt skipet kan man oppdage skattkister, tønner og store skjell mm. I sandkassen kan man være arkeolog og finne en stor dinosaurus fossil! Vi har et godt uteområde med aktivitetsløype med balansebommer/ stubber og spennende Tipi hus som innbyr til kreativ lek. Åpningstiden i Fjordbyen barnehage er pr. august 2015 kl Det er sommerstengt i uke 28-29, Onsdag før skjærtorsdag stenger vi Barnehagen holder stengt jul- og nyttårsaften

4 2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter, som Barnehageloven og Rammeplanen for barnehager. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe med innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet satsningsområde Årsplan 2015 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Virksomhetsplan : ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn. 3.2 Barnehagens satsingsområde og hovedmål Fjordbyen barnehage tar utgangspunkt i målsettingene ULNA har satt i virksomhetsplanen. Dette er noe av grunnlaget for barnehagens pedagogiske plattform, og holdningene de ansatte har. Fjordbyen barnehage sine satsningsområder for 2015 er sosial kompetanse og fysisk aktivitet. Gjennom målrettet arbeid skal barnehagen legge til rette for at barna utvikler et godt selvbilde samt forståelse, nysgjerrighet og respekt for omverdenen.

5 Vi vil også legge til rette for at barna får ulike erfaringer og opplevelser gjennom fysisk aktivitet, for blant annet å utvikle en god sosial kompetanse. Delmål 1:: Barna skal oppleve et miljø som inspirerer til, og legger til rette for allsidige bevegelser Tiltak 1.1: Vi lager hinderløyper, med ulike matrialer, sammen med barna, både ute og inne Start: September Tiltak 1.2: Vi bruker nærområdet til ulike turmål med fokus på ulendt terreng Start: September Motorisk utvikling mestring s-følelse Fysisk aktivitet lek samspill Delmål 2: Gjennom fysisk aktivitet legger barnehagen til rette for at barna utvikler gode samspillsferdigheter

6 Tiltak 2.1: Vi deler inn i smågrupper Vi benytter oss av temarommene slik at barna skal kunne oppleve ulike opplevelser sammen og videreutvikle de ulike sansene Start: oktober Tiltak 2.2: Vi bruker nærmiljøet til små turer, hvor barna får oppleve og sanse sammen som vil gi et godt utgangspunkt til en fellesskaps- og gruppetilhørighet. Start: Oktober Tiltak 2.3: Personalet legger til rette for frilek slik at barna selv vil utvikle samspillsferdigheter, med veiledning fra personalet. Start: September MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN 3.3 Omsorg, danning, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Tiltak 3.3.1: Gjennom å utarbeide gode dagsrutiner legger barnehagen til rette for gode rammer for trygghet og omsorg Start: September Tiltak 3.3.3: Vi benytter leken som verktøy for utvikling av gode sosiale ferdigheter, ved å være tilstedeværende voksne, som veileder og er gode rollemodeller Start: Oktober 3.4 Inkluderende fellesskap

7 «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1, Barnehagens formål) Tiltak 3.4.1: Vi markerer tradisjoner og kulturelle begivenheter som er representert i barnegruppen, for å øke barns forståelse av ulikheter i et fellesskap som 17.mai-markering, andre lands nasjonaldager, FN-dagen osv. Start: November Tiltak 3.4.2: Barnehagen har en forebyggende tiltaksplan mot mobbing i barnehagen, som barna også skal bli kjent med. Denne planen ligger som vedlegg til årsplanen. Start: August Tiltak 3.4.4: I barnehagen arbeider vi på tvers av avdelingene i fellessamlinger, ute, på tur og i aldersinndelte grupper. Start: August trygghet kommuni kasjon tilstedeværelse 3.5 Barns medvirkning

8 «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Tiltak 3.5.1: Vi har «Ukens barn» hver uke. Ukens barn på får større ansvar under f.eks samlingsstund, matlaging, vasking o.l. Barnet får bidra og påvirke valgene litt ekstra. Start: November Tiltak 3.5.2: Vi lytter til barna og de blir møtt som selvstendige individ, gjennom deres måte og uttrykke seg på. Start: September Tiltak 3.5.3: Vi er tilstedeværende voksne, som er interesserte i hva barna forteller og gir utrykk for gjennom barnehagehverdagen Start: August Tiltak 3.5.4: Ved å bruke gode kommunikasjonsverktøy, som Vennekort, skapes sunne kommunikasjonsmåter, som fremmer barns innflytelse i barnehagehverdagen Start: November 3.6 Sosial kompetanse

9 «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven» Barnehagens innhold) Selvhevdelse Positive sosiale handlinger Sosial kompetanse Lek,glede og humor Empati og rolletaking Selvkontroll Tiltak 3.6.1: Vi har organiserte samlingsstunder med verktøyet Vennekort Start: November Tiltak 3.6.2: Vi har fokus på uttrykk som; «Hei», «Ha det bra», «Takk», «Vær så god», «Vær så snill», «Kan jeg..», «Vil du» i hverdagssamtaler Start: September

10 Tiltak 3.6.3: Vi er tilstedeværende voksne, som veileder barna til å utvikle gode strategier for f.eks konfliktløsning. Start: August Tiltak 3.6.4: Personalet holder seg faglig oppdatert og jobber aktivt for å ivreta et godt sosialt miljø i barnehagen Start: August Vennekort er et pedagogisk verktøy som skal fremme barns sosiale kompetanse og impulskontroll. Vennekortene består av 10 ulike kort i A3- format, med ulike fargede bilder på. Her blir vi kjent med Piggsvin og Kanin, som er gode venner. Men de har også utfordringer, som kortene illustrerer. Dette er hverdagssituasjoner, som barna godt kan kjenne seg igjen i, både hjemme og i barnehagen. Her blir barna kjent med ulike strategier for å samhandle på en god måte. Barna blir gitt enkle modeller for konflikthåndtering og gode relasjoner.

11 FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Nonverbalt språk kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Observerer og gir respons. Begrepsforståel se og ordforråd videreutvikles. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Lekeskrive, diktere tekst Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles. Få erfaring med å bruke språket aktivt som kommunikasjonsmidde l Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Lekeskrive, diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Bli kjent med ulike medier Være lyttende Bruke rutine situasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg bevisst sin forbildefunksjon, kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme Fabulere med språket Viser forståelse for beptydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) Skjema overgang barnehage/ skole Bilder IUP Barnas permer

12 4.2 Kropp, bevegelse og helse 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Kroppsbehers kelse. Bli kjent med omverdenen. Bli kjent med egen kropp. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med friluftsog uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Være gode rollemodeller Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk utfordrende inne og utemiljø Gi barna muligheten til positiv opplevelse av seg selv, og la de få oppleve mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre førstehjelp Skjema overgang barnehage/ skole Bilder IUP Barnas permer

13 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Få førstehåndserfaringer med instrumenter Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksforme r Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktøy i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Bilder IUP Barnas Permer

14 4.4 Natur, miljø og teknikk 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve naturen og dens mangfold knyttet til lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller til det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspkt. i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Bilder IUP Barnas permer

15 4.5 Etikk, religion og filosofi 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering Lære å vise toleranse og respekt for hverandre Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Oppleve at deres spørsmål, tanker og undringer over livet blir tatt på alvor av de voksne Gi rom for undring og filosofering Legge grunnlag for gode samtaler med barna. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Gi barna forståelse for menneske- rettigheter. Arbeide for likestilling, kjønnsrolle -mønster. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Bilder IUP Barnas permer Være en god lytter og samtalepartner for barna, hjelpe barna til å finne svar selv Være bevisst på hvorfor vi feirer ulike høytider, og tilpasse det vi sier slik at barna kan forstå noe av dette

16 har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering

17 4.6 Nærmiljø og samfunn 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med sin rolle i samfunnet Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Gi forståelse av konsekvens ved handling. Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner: - Brannstasjon, flyplassen, Ekornsvingen osv. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Bilder Film IUP Barnas permer

18 4.7 Antall, form og rom 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor. Erfaring med enkle puslespill. Bruk av putteboks, riktig form i riktig hull. Erfaring med byggeklosser, duplo, togbane osv. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplassen, badet, kjøkkenet, dissa, sklia, finne frem. Få møte tall, visuelt og med språk. Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Problemløsing på egenhånd og sammen med andre Kunne navn og kjennetegn ved ulike geometriske former og mønster Få møte tall, visuelt og med språk Kunne tallrekka og parkopling, telle 1-10 Begynnende arbeid med måling, veiing og sammenligning av størrelser og former Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Kunne lokalisere barnehagens rom. Kunne peke ut enkle retninger som veien til Prix, Komsa.. (begynnende orientering) Organisering og kategorisering i forhold til form og farge Legge til rette for eksperiment-ering og utfordringer. Observere hva barna kan og gi utfordringer i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi har rundt oss. Bruke matematiske begreper i hverdagen Bruke språket aktivt og benevne matematiske egneskaper i det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Bilder IUP Barnas permer

19 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov». (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Delmål: Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene Pedagogisk leder skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet

20 Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering gjennom arbeid med: Årsplan Månedsplan Månedsbrev Dagsrapporter Planleggingsdager som omfatter kommende tema og fokusområder Observasjoner av barnegruppen og enkeltbarn Evaluering gjennom hele året Avdelingsmøter på ukebasis 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Tiltak 6.1: Det holdes SU-møter ved behov, minst èn gang i året Tiltak 6.2: Foreldresamtaler gjennomføres mininum èn gang i året, alle får tilbud om to samtaler ved behov stiller barnehagen opp Tiltak 6.3: Barnehagen inviterer til foreldrekaffe ect. ved ulike tilstelninger

21 6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.) Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf. Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» se punkt 8 i årsplanen. Tiltak 6.2.1: Vi besøker de ulike skolene førskolebarna skal begynne på Tiltak 6.2.2: Vi forbereder førskolebarna ved å ha organisert «førskolegruppe» minimun èn gang i uken. En pedagogisk plan for dette blir presentert for de aktuelle familiene Tiltak 6.2.3: Førskolebarna tildeles litt ekstra ansvar i hverdagen, for å skape en selvstendighet og ansvarlighetsfølelse Tiltak 6.2.4: Vi fremmer barnas interesse og nysgjerrighet for det å lære og tilegne seg ny kunnskap, ved å være tilstede og støtte deres interessefelt

22 6.3 Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området

23 SU (samarbeidsutvalget) Helsestasjon PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) SU består av to representanter og to varaer fra foreldregruppen. To ansatte er også representert,samt styrer som representerer eier. Målet er at dette fremmer samarbeid mellom foreldregruppen og barnehagen. Her kan begge parter drøfte barnehagens virkemåte, drift og årsplan. Helsestasjonen er en rådgivende instans også for barnehager. Her kan vi i samarbeid med foreldre rådføre oss om vi har spørsmål om barnas helse og generelle utvikling. PPT bidrar med blant annet veiledning av personal og kompetanse i personalgruppen. Dette gjøres når det er barn med spesielle behov, eller behov for speisielle tilrettelegginger. Dette gjøres i nært samarbeid med hjemmet. Pedagogisk fagsenter Dette er en hjelpetjeneste knyttet til bydelen. Her kan barnehagen få veiledning til å kunne tilrettelegge på best mulig måte, for barn med spesielle behov. Barnevernet Barnehagen har meldeog opplysningsplikt til barnevernet. Det er viktig at det er et godt samarbeid mellom disse instansene. Barnevernet jobber for å sikre barn og unge nødvendig omsorg og hjelp,om de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Skole Vi ønsker å samarbeide med de aktuelle skolene, hvor førskolebarna skal starte. Om det er nødvendig informasjon som bør utveksles, gjør vi det i samarbeid med hjemmet.

24 7. Årshjul AUGUST 17.august VELKOMMEN! SEPTEMBER 22.september - Foreldremøte OKTOBER 24.september Planleggingsdag 25.september Planleggingsdag NOVEMBER 6.november - Planleggingsdag DESEMBER 11.desember Luciafeiring i barnehagen med foreldre 15.desember Nissefest for barna Barnehagen tar imot forslag til samlinger sammen med foreldrene! 8. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn. Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen.

25 ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp.

26 Min blomstereng Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin Har du lyst til å høre om blomsterengen min? Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn en er rank som et siv, sikker på sitt liv men faller lett vekk hvis den får seg en liten knekk. Andre er små, som vi må, være forsiktige for ikke å trå på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter i min blomstereng finner vi alle slags varianter. De må behandles på sin spesielle måte for hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre så de prøver vi å gjøre litt sterkere gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld. En annen stikker sin torne bort i andre men se, den skal vi ikke klandre den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med Slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel for blir de stående der helt for seg selv mister de fellesskapets fargerike glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger Slik at de får spille på alle sine strenger.

27