Innhold: 1. Informasjon om barnehagen. 2. Årsplanens formål. 3. Faglig innhold

Transkript

1

2 Innhold: 1. Informasjon om barnehagen 2. Årsplanens formål 3. Faglig innhold 3.1. ULNA AS overordnede satsningsområde 3.2. Kommunens/ bydelens satsningsområde 3.3. Barnehagens hovedmål 3.4. Omsorg, danning, lek og læring 3.5. Inkluderende fellesskap 3.6. Barns medvirkning 3.7. Sosial kompetanse 4. Fagområdene med progresjonsplan 4.1. Kommunikasjon, språk og tekst 4.2. Kropp, bevegelse og helse 4.3. Kunst, kultur og kreativitet 4.4. Natur, miljø og teknikk 4.5. Etikk, religion og filosofi 4.6. Nærmiljø og samfunn 4.7. Antall, rom og form 5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6. Samarbeid 6.1. Samarbeid med barnas hjem 6.2. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 8 for utdypende informasjon 6.3. Tverrfaglig samarbeid 7. Årshjul 8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage 9. Kontaktinformasjon

3 1. Informasjon om barnehagen ULNA har, gjennom en strategisk kompetanseplan, felles satsningsområder for alle ULNA- barnehagene. I 2016 skal det være fokus på «Se meg og vær der for meg» som har som mål å skape felles forståelse for; Helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagen, fysisk og psykisk Omsorgsbegrepet Betydning av tilknytning Et godt psykososialt miljø I årsplanen er det skrevet eget delmål til dette, for å kvalitetssikre at barnehagen arbeider med satsningsområdet i løpet av Språk, vennskap og motorikk vårt satsningsområde. Foss barnehage har en lang tradisjon innen barnehagedrift, helt siden 1969, da den ble etablert. Foss er Lier kommune sin eldste barnehage. Vi har store, flotte og varierte uteområder som vi bruker hver dag, og til alle årstider. Vi bruker det fine nærmiljøet vårt til turer med barna minst en gang i uken. Alle avdelingene har tilgang til grovmotorisk rom som brukes hver dag til aktiviteter. Vi har også et hvitt sanserom som vi bruker til avslapning med forskjellige lyseffekter og rolig musikk. Vi er opptatt av at barna skal få utfolde seg fritt, oppleve mestring og bli trygg på seg selv. I vår barnehage blir alle sett. Åpningstid Kl Sommerstengt uke Stengt på jul- og nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl Barnehagen har fem planleggingsdager per år og er da stengt. Måltider Vi serverer alle måltider i barnehagen og vi er opptatt av at barna skal få sunne gode måltider. 2-3 ganger i uken blir det servert varm lunsj Frokost Lunsj Ettermiddagsmat

4 2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på overnevnte styringsdokumenter. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe etter innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet målsettinger Årsplan 2016 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Strategiske kompetanseplan : ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn. ULNA skal bidra til å sikre et kvalitativt godt, likeverdig og helhetlig tilbud, der alle barn har «Lik tilgang på godene»

5 Vi skal jobbe med overordnede målsettinger gjennom: Observasjon og kartlegging Arbeide med anti-mobbeplan Førskole og aldersbaserte grupper Markering av tradisjoner og høytider 3.2 Kommunens/ Bydelens satsningsområde og mål Lek som læringsarena Språklig kompetanse Glade barn i fysisk aktivitet God pedagogisk ledelse 3.3 Barnehagens hovedmål Barnehagens hovedmål: - Vi ser ditt barn. Barnehagens satsningsområde er språk, vennskap og motorikk Tilrettelegger for fysisk aktivitet hver dag, både ute og inne. Har fokus på både finmotorikk og grovmotorikk. De voksne bruker språket bevisst i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi har en egen språkansvarlig Delmål 1: Alle barn skal føle seg hørt og sett som det unike individet de er. 1. Gjennom å lytte til barna samt å ta deres ønsker og behov på alvor legger vi vekt på barnas medvirkning i barnehagehverdagen. 2. Vi samarbeider med barnets hjem for å skape en god barnehagehverdag for for barnet. 3.Vi har blant annet samlingsstunder hvor barna får tid og rom til å uttrykke seg i gruppen, både gjennom verbal kommunikasjon samt dans, musikk og kroppsspråk.

6 Delmål 2: Barnet skal oppleve tilhørighet og sosialt felleskap 1. Vi bruker aktivt lekegrupper både med jevnaldrende og på tvers av bakgrunn og alder. 2. Gjennom bruk av ulike temarom i smågrupper, legger vi til rette for trygge arenaer der barna kan tilegne seg sosiale ferdigheter og ulike kunnskaper. Dette jobbes også med i f.eks matsituasjon og samlingsstund 3. Ved å ha samlingsstunder og gruppeaktiviteter får barna felles opplevelser og erfaringer som er med på å skape gruppetilhørighet og styrke den sosiale kompetansen. MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN 3.4 Omsorg, danning, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Delmål 3 Personalet skal lage trygge rammer for å fremme barns læring og lek. 1. Ved å danne mindre grupper vil det være med på å legge grunnlag for trygge rammer, i lek og aktivitet. 2. Ved å ha planlagte aktiviteter, som har en pedagogisk forankring samt er et interessefelt for barna, legger vi til rette for varierte aktiviteter som gir ulike opplevelser og erfaringer. 3. Personalet bygger gode relasjoner gjennom omsorg og ved å se det enkelte barn.

7 Delmål 4 Danning skal bygge på Ulnas verdier: Utvikling Lek Nærhet Ansvar 1. Ved å lytte, ta barna på alvor, være tilstede samt se barnas verden fra deres ståsted, vil personalet være rollemodeller for hvert enkelt barn. 2. Barna får erfaringer i å være ansvarlige deltagere i et felleskap i for eksempel samlingsstunder, ulike forestillinger samt gjennom ordensbarn-aktiviteter. 3. Ved at personalet fremmer positive holdninger og handlinger ovenfor barna og kollegaer er dette med på å skape et godt miljø og en trygg læringsarena. 3.5 Inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1, Barnehagens formål) Delmål 5 Barnehagen skal tilrettelegge for at barnet kjenner stolthet for sin egen bakgrunn og identitet. 1. Vi oppfordrer barna til å lære bort ord på sitt eget morsmål. 2. Barnehagen har språkgrupper. 3. Personalet skal styrke barnas selvbilde ved å fremme det positive, gjennom anerkjennelse, ros og tilbakemeldinger. Dette vil

8 være med på at barna selv skaper glede for og med hverandre i gruppen. Delmål 6 Barnehagen skal arbeide med å fremme likestilling. 1. Alle barna har like muligheter til valg av aktiviteter og leker. 2. Barna skal bli møtt og respektert som den de er gjennom anerkjennelse, bekreftelse, likeverdighet og sunne holdninger. Dette fremkommer gjennom væremåten og kommunikasjonsevnen til personalet. 3. Gjennom å introdusere ulike kulturelle aktiviteter/begivenheter/tradisjoner for barna, er målet å skape nysgjerrighet og begynnende forståelse for at man kan være både ulike og like. Dette kan være f.eks gjennom introduksjon av musikk, dans, mattradisjoner, språk og dagligdagse samtaler. 3.6 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal Tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Delmål 7 Barna skal få oppleve å medvirke i barnehagehverdagen. 1. Personalet gir barna ansvar og tillit i hverdagen. 2. I dagligdagse samtaler får barna rom til å si hva de tenker og mener ved at personalet lytter og tar seg tid til hvert enkelt barn. 3. Ved å ha smågrupper i det daglige, gir dette tid og rom for barns undring sammen med en voksen, som også er et støttende stillas for videre undring og nysgjerrighet.

9 4. Personalet er bevisst sin tilstedeværelse sammen med barna. Å fysisk være til stede der de er, og invitere til samtale og samspill er vesentlig for å skape en god relasjon. 3.7 Sosial kompetanse «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven» Barnehagens innhold) Delmål 8 Barnehagen skal lære barna gode sosiale ferdigheter 1. Barnehagen har fokus på høflighetsfraser som; «Hei» «Ha det bra», «takk», «vær så god», «vær så snill» og «Kan jeg..», som legger grunnlag for gode sosiale ferdigheter. 2.Personalet har fokus på sosiale ferdigheter som å dele og å vente på tur i ulike situasjoner gjennom barnehagen. Dette kan f.eks være rundt måltider, påkledning, samling samt i regel-leker. 3. Ved å ha aldersbaserte grupper vil barna få felles opplevelser og samspillferdigheter med barn på sin egen alder, med veiledning av personalet. Delmål 9 Vi skal støtte utviklingen av barnas empati, og evne til å samhandle positivt. 1. De voksne oppfordrer barna til å hjelpe hverandre, vise omsorg, dele, og inkludere hverandre. 2. Steg for Steg gir barna begynnende forståelse for hvordan de skal gjenkjenne følelser og sette ord på dette. 3. Personalet observerer og kartlegger barnets forutsetninger og ståsted, for å på best mulig måte kunne fremme barnets videre utvikling

10 Steg for Steg er et pedagogisk verktøy som har som mål å fremme barnas sosiale kompetanse. Steg for Steg tar for seg tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Man tar utgangspunkt i å fremme det positive i selve barnet, og jobbe ut ifra det. Med blant annet plansjer over barns følelsesspekter vil barna kjenne seg igjen, utvikle empati og videre strategier for å justere impulskontrollen sin.

11 FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Nonverbalt språk kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Observerer og gir respons. Begrepsforståel se og ordforråd Videreutvikles. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Skrive, diktere tekst Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles. Få erfaring med å bruke språket aktivt som kommunikasjonsmidde l Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Skrive, diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Være lyttende Bruke rutinesituasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg bevisst sin forbildefunksjon, kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme Fabulere med språket Viser forståelse for betydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

12 4.2 Kropp, bevegelse og helse 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Kroppsbehers kelse. Bli kjent med omverdenen. Bli kjent med egen kropp. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Oppleve glede ved mestring. Få gode erfaringer med friluftsog uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Oppleve glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Oppleve glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Være gode rollemodeller Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk utfordrende inne og utemiljø Gi barna muligheten til positiv opplevelse av seg selv, og la de få oppleve mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre førstehjelp TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

13 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Få førstehåndserfaringer med instrumenter Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksforme r Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Bli trygg på og ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på og ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktøy i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

14 4.4 Natur, miljø og teknikk 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve naturen og dens mangfold knyttet til lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, undrer seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller på det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspunkt i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

15 4.5 Etikk, religion og filosofi 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis dette skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis dette skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering Lære å vise toleranse og respekt for hverandre Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Oppleve at deres spørsmål, tanker og undringer over livet blir tatt på alvor av de voksne Gi rom for undring og filosofering Legge grunnlag for gode samtaler med barna. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Gi barna forståelse for menneskerettigheter. Arbeide for likestilling, kjønnsrollemønster. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Være en god lytter og samtalepartner for barna, hjelpe barna til å finne svar selv Være bevisst på hvorfor vi feirer ulike høytider, og tilpasse det vi sier slik at barna kan forstå noe Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

16 Lære at alle er verdifulle og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering

17 4.6 Nærmiljø og samfunn 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kunne sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kunne sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kulturarrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kunne sette grenser. Bli kjent med sin rolle i samfunnet Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Gi forståelse av konsekvens ved handling. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

18 4.7 Antall, rom og form 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalets rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor. Erfaring med enkle puslespill. Bruk av putte boks, riktig form i riktig hull. Erfaring med byggeklosser, duplo, togbane osv. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplassen, badet, kjøkkenet, huska, sklia, finne frem. Få møte tall, visuelt og med språk. Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Problemløsing på egenhånd og sammen med andre Kunne navn og kjennetegn ved ulike geometriske former og mønster Få møte tall, visuelt og med språk Kunne tallrekka og parkopling, telle 1-10 Begynnende arbeid med måling, veiing og sammenligning av størrelser og former Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Kunne lokalisere barnehagens rom. Organisering og kategorisering i forhold til form og farge Legge til rette for eksperimentering og utfordringer. Observere hva barna kan og gi utfordringer i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi har rundt oss. Bruke matematiske begreper i hverdagen Bruke språket aktivt og benevne matematiske egenskaper i det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Bilder Film IOP (Individuelle utviklingsplan) IOP (Individuell oppfølgingsplan) Barnas permer

19 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlag. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Delmål 11 Barnehagens mål skal være forankret hos hele personalet Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene Barnehagelærer skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet

20 Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering gjennom at: Avdelingene lager månedsbrev og månedsplan, basert på Årsplanen og Rammeplanen Personalet dokumenterer hva vi gjør ved å ta bilder, og viser frem. Vi skriver på dagstavla, og stiller ut/henger opp barnas produkter. Personalet evaluerer årsplanen gjennom året, og på slutten av året. Vi arbeider kontinuerlig med årsplanen og rammeplanen. Facebook Foss barnehage Hjemmeside Delmål 12 «Se meg og vær der for meg» 1. Personalet har fokus på ULNAS verdigrunnlag, gjennom jevnlig arbeid med dette på f.eks planleggingsdager og fellesmøter. 2. For å fremme et godt psykososialt miljø i barnehagen, er det nedfelt ulike normer og regler for hvordan personalet ønsker å styrke arbeidsmiljøet. 3. Barnehagen er en IA bedrift, som er med på å tilrettelegge så langt det lar seg gjøre, for hver enkelt ansatt ved behov. 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Delmål 13 Alle foreldre skal føle seg hørt og sett. 1.Vi har foreldresamtaler og foreldremøter. 2. Vi har SU møter minst en gang i året, samt ved behov 3.Foreldrene har rett til å komme med meninger og forslag til det daglige arbeidet.

21 6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.) Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf. Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» se punkt 8 i årsplanen. Delmål 14 Vi skal gjøre overgangen barnehage/skole best mulig for barnet. 1. Barnehagen har møte med skolen før skolestart. 2. Vi bruker Tras og «bør-ferdighetene» skjemaet til kommunen. 3. Det er besøksdag i regi av skolen. 6.3 Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være

22 at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området) En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o.a.

23 SU (samarbeidsutvalget) Helsestasjon PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) SU består av to representanter og to varaer fra foreldregruppen. To ansatte er også representert,samt styrer som representerer eier. Målet er at dette fremmer samarbeid mellom foreldregruppen og barnehagen. Her kan begge parter drøfte barnehagens virkemåte, drift og årsplan. Helsestasjonen er en rådgivende instans også for barnehager. Her kan vi i samarbeid med foreldre rådføre oss om vi har spørsmål om barnas helse og generelle utvikling. PPT bidrar med blant annet veiledning av personal og kompetanse i personalgruppen. Dette gjøres når det er barn med spesielle behov, eller behov for speisielle tilrettelegginger. Dette gjøres i nært samarbeid med hjemmet. Pedagogisk fagsenter Dette er en hjelpetjeneste knyttet til bydelen. Her kan barnehagen få veiledning til å kunne tilrettelegge på best mulig måte, for barn med spesielle behov. Barnevernet Barnehagen har meldeog opplysningsplikt til barnevernet. Det er viktig at det er et godt samarbeid mellom disse instansene. Barnevernet jobber for å sikre barn og unge nødvendig omsorg og hjelp,om de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Skole Vi ønsker å samarbeide med de aktuelle skolene, hvor førskolebarna skal starte. Om det er nødvendig informasjon som bør utveksles, gjør vi det i samarbeid med hjemmet.

24 7. Årshjul Dato/Måned Begivenhet 5 Februar Karneval 12 Februar Felles planleggingsdag for Ulna as Barnehagen er stengt April Foreldresamtaler 6 Mai Planleggingsdag Barnehagen er stengt Mai 17 mai tog 2-3 Juni Avslutning/overnatting for førskolebarna. 9 Juni Sommerfest (m foreldre ca kl 14.30) Juli Sommerstengt uke September Planleggingsdag Barnehagen er stengt Foreldremøte 3-4 November Planleggingsdager Barnehagen er stengt 6 Desember Juleverksted 13 Desember Lysfest (m foreldre ca kl 07.30) 16 Desember Nissefest

25 8. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn. Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen. ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte

26 rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp. 9. Kontaktinformasjon Foss Barnehage Fossveien Lier Tjenesteleder Karianne Viken Telefon: E-post: kariannev@ulna.no Stedfortreder Tone Bjørnstad E-post: stedfortreder.foss@ulna.no Avdelinger Askeladden Telefon: E-post: askeladden@ulna.no Tyrihans Telefon: E-post: tyrihans@ulna.no Spretten Telefon: E-post: spretten@ulna.no