Innhold: 1. Informasjon om barnehagen. 2. Barnehageloven. 3. Årsplanens formål. 4. Faglig innhold

Transkript

1 Glittre Barnehage

2 Innhold: 1. Informasjon om barnehagen 2. Barnehageloven 3. Årsplanens formål 4. Faglig innhold 4.1. ULNA AS overordnet satsningsområde 4.2. Barnehagen mål og satsningsområder 4.3. Omsorg, danning, lek og læring 4.4. Inkluderende fellesskap 4.5. Barns medvirkning 4.6. Sosial kompetanse. 5. Fagområdene med progresjonsplan 5.1. Kommunikasjon, språk og tekst 5.2. Kropp, bevegelse og helse 5.3. Kunst, kultur og kreativitet 5.4. Natur, miljø og teknikk 5.5. Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 5.7. Antall, rom og form

3 6. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.. 7. Samarbeid 7.1. Samarbeid med barnas hjem Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 8 for utdypende informasjon 7.3. Tverrfaglig samarbeid 8. Årshjul 9. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage. 1. Informasjon om barnehagen Glittre barnehage er en avdelings barnehage med plass til 25 Barn fra 0-6 år, som vi fordeler på to grupper (små og store) etter felles frokost. Vi holder til i en gammel villa med sjel, som nylig er utvendig restaurert. Barnehagens uteområde består av en 4 måls tomt med grillhytte, stor hage med trær og skog i tillegg bær- og frukttrær. I barnehagens nærmiljø disponerer vi en gapahuk i skogen. Rett utenfor gjerdet har vi skogen og marka. Utelekeplassen innbyr til undring og indre ro. Barnehagen ligger ved siden av Glittreklinikken, der disponerer vi en gymsal en dag i uka. Barnehagens personalet består av to pedagoger, tre fagarbeidere og en assistent som alle har lang erfaring i arbeid med barn. Åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag stenger vi klokka 12. Barnehagen holder stengt 2 uker i juli. Måltider: Barnehagen serverer lunsj og fruktmåltid hver dag Hverdagen er rammen rundt det gode livet i barnehagen. Den skal preges av glede og humor i samspillet mellom barn og voksne.

4 Vi ønsker at barna skal oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Vi vil arbeide for likestilling ved å sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet i hverdagen. I Glittre barnehage er det barnas beste som er i fokus for den daglige driften. Barnehagen er en viktig arene for å forebygge krenkende adferd. Personalet skal være støttende tilstede når barna bygger relasjoner. Vi vil at barna skal oppleve trygghet i hverdagen. Trygghet er helt nødvendig for utvikling av en god sosial kompetanse. Det er kun ved trygghet barn kan føle mestring, og det er ved å føle mestring barnets selvtillit og selvfølelse vokser. Vi skal være en barnehage som jobber for et godt psykososialt miljø og forebygge mot diskriminering og mobbing. 2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter som barnehageloven, rammeplanen for barnehage m.m. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen

5 Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) 2.1 Barnehageloven Lov om barnehager med forskrifter regulerer barnehagens formål og innhold, ref. deler av barnehagelovens 1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier der barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet satsningsområde Årsplan 2015 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Virksomhetsplan : ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn. 3.2 Barnehagens satsningsområde og hovedmål

6 Hovedmål: Fysisk aktivitet i samspill med naturen skal brukes som redskap til å gi innsikt i kroppens muligheter, samt til å fremme et positivt selvbilde. Satsningsområder Fysisk aktivitet og natur I forbindelse med friluftslivets år 2015 har vi valgt å fokusere ekstra på fysisk aktivitet i naturen. «Vi har rett og slett ingen unnskyldning for ikke å komme oss ut i naturen og marka som omgir oss på alle kanter» sitat Ordfører Hilde Thorkildsen Delmål 1: Barna skal få muligheten til å utvikle romfølelse. Tiltak 1.1: Vi går på turer regelmessig i nærområde, og legger vekt på «veien er målet». F eks. når vi går på tur undres vi sammen med barna og tar vare på deres initiativ. Tiltak: Vi bruker konstruksjonslek som f. eks bygge med klosser, puter m.m Delmål 2: Barna skal få muligheten til å oppleve mestring i fysisk aktivitet Tiltak 2.1: En gang uken bruker vi gymsalen som læringsarena, og har aldersinndelt opplegg, egne planer gis ut. Tiltak 2.2: Vi legger til rette for at barna skal få utforske, gjennom fri utfoldelse i leken, i barnehagens uteområde. Delmål 3: Barnehagen skal gi barna et likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Tiltak 3.1: Vi legger til rette for at gutter og jenter skal få like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Tiltak 3.2: Vi vil legge til rette for at jenter kan leke med biler og guttene kan leke med dukker, uten at det er rart. Tiltak 3.3: Personalet lar alle barna få eie sine følelser. Det skal være greit å være forskjellige.

7 MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN 3.3 Omsorg, danning, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Delmål 1: De voksne skal ivareta barnas behov for omsorg Tiltak 1.1: De voksne har anerkjennende kommunikasjon og atferd ovenfor barna, som f eks være aktivt lyttende og ta barna på alvor. Tiltak 1.2: De voksne er gode rollemodeller i samspill med andre voksne og barn, som f eks si hei til hverandre, være inkluderende, vise omtanke.

8 Delmål 2: De voksne skal skape gode språkmiljø for barna. Tiltak 1: Tilrettelegge aktiviteter for utvikling og stimulering etter alder og forutsetninger, og planlegge dette i månedsplaner evt. periodeplaner Tiltak 2: De voksne oppmuntrer barna til lytting, samtale og lek meg lyd, rim, rytme. Tiltak 3: De voksne fabulerer sammen med barna ved hjelp av språk, sang, samlingsstund, høytlesning og dialog. Tiltak 4: Dramatisering av ulike eventyr og bruk av Snakkepakken. 3.4 Inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1, Barnehagens formål) Delmål 1: Barna skal bli kjent med andre kulturer. Tiltak 1.1: Vi bruker materiale fra Forut evt andre organisasjoner. Tiltak 1.2: Temaarbeidet i forhold til de kulturene som er representert i barnehagen. Tiltak 1.3: De voksne legger til rette for at barna får kjennskap til ulike språk. Delmål 2: Barna skal oppleve positive holdninger fra de voksne som motvirker mobbing, avvisning og vold. Tiltak 1: De voksne følge ULNA as sin mobbeplan, se vedlegg til årsplan.

9 3.5 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Delmål 1: Barna skal få muligheten til å påvirke og forme sin egen hverdag. Tiltak 1.1: Barneintervjuer/ samtaler Tiltak 1.2: Barna har i løpet av dagen frilek og bestemmer selv hva de ønsker å gjøre. Tiltak 1.3: De voksne ivaretar og respekterer barnas initiativ ved at de observerer barnas innspill og uttrykk.

10 3.6 Sosial kompetanse «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven» Barnehagens innhold) Delmål 1: Barna skal få muligheten til å øke selvfølelsen Tiltak 1.1: Vi følger kommunens faglige opplegg som heter «MITT VALG», eget informasjonsskriv leveres ut. Tiltak: 1.2: De voksne gir barna oppgaver som de vet at de mestrer.

11 FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Nonverbalt språk kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Observerer og gir respons. Begrepsforståel se og ordforråd videreutvikles. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Lekeskrive, diktere tekst Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles. Få erfaring med å bruke språket aktivt som kommunikasjonsmidde l Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Lekeskrive, diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Bli kjent med ulike medier Være lyttende Bruke rutine situasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg bevisst sin forbildefunksjon, kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme Fabulere med språket Viser forståelse for betydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IUP Barnas permer

12 4.2 Kropp, bevegelse og helse 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Kroppsbehers kelse. Bli kjent med omverdenen. Bli kjent med egen kropp. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med friluftsog uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Være gode rollemodeller Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk utfordrende inne og utemiljø Gi barna muligheten til positiv opplevelse av seg selv, og la de få oppleve mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre førstehjelp TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IUP Barnas permer

13 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Få førstehåndserfaringer med instrumenter Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksformer Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktøy i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Bilder Film IUP Barnas Permer

14 4.4 Natur, miljø og teknikk 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve naturen og dens mangfold knyttet til lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller til det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspkt. i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Bilder Film IUP Barnas permer

15 4.5 Etikk, religion og filosofi 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering Lære å vise toleranse og respekt for hverandre Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Oppleve at deres spørsmål, tanker og undringer over livet blir tatt på alvor av de voksne Gi rom for undring og filosofering Legge grunnlag for gode samtaler med barna. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Gi barna forståelse for menneske- rettigheter. Arbeide for likestilling, kjønnsrolle -mønster. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Bilder Film IUP Barnas permer Være en god lytter og samtalepartner for barna, hjelpe barna til å finne svar selv Være bevisst på hvorfor vi feirer ulike høytider, og tilpasse det vi sier slik at barna kan forstå noe av dette

16 har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering

17 4.6 Nærmiljø og samfunn 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med sin rolle i samfunnet Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Gi forståelse av konsekvens ved handling. Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner: - Brannstasjon, flyplassen, Ekornsvingen osv. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Bilder Film IUP Barnas permer

18 4.7 Antall, form og rom 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor. Erfaring med enkle puslespill. Bruk av putteboks, riktig form i riktig hull. Erfaring med byggeklosser, duplo, togbane osv. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplassen, badet, kjøkkenet, dissa, sklia, finne frem. Få møte tall, visuelt og med språk. Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Problemløsing på egenhånd og sammen med andre Kunne navn og kjennetegn ved ulike geometriske former og mønster Få møte tall, visuelt og med språk Kunne tallrekka og parkopling, telle 1-10 Begynnende arbeid med måling, veiing og sammenligning av størrelser og former Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Kunne lokalisere barnehagens rom. Kunne peke ut enkle retninger som veien til Prix, Komsa.. (begynnende orientering) Organisering og kategorisering i forhold til form og farge Legge til rette for eksperimentering og utfordringer. Observere hva barna kan og gi utfordringer i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi har rundt oss. Bruke matematiske begreper i hverdagen Bruke språket aktivt og benevne matematiske egenskaper i det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Bilder Film IUP Barnas permer

19 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov». (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Delmål: Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene Pedagogisk leder skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet

20 Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering gjennom å: Månedsplan knyttes opp imot årsplan og rammeplan Halvårs- og helårsevaluering av årsplan Planleggingsdager Personalmøter 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Delmål 1: Ha en god dialog mellom personalet og foreldrene. Tiltak 1: Personalet informerer daglig til foreldrene om hvordan barnet har hatt det i barnehagen Tiltak 2: Foreldresamtaler og foreldremøte Tiltak 3: Sosiale arrangementer, som for eksempel påskefrokost, luciafeiring, høstfest og sommerfest 6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.) Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf. Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» se punkt 8 i årsplanen.

21 Vi følger Nittedal kommune sin plan. Det vil bli delt ut eget vedlegg. Siste året før skolestart har barna en egen skoleklubb/førskole. Her blir det arbeidet bevisst med å forberede barna på skolestart. Det er et forberedende fokus på lese- og skriveopplæringen. Barna trener på riktig blyantgrep, blir bevisstgjort de ulike lyder og blir oppmuntret til å prøve å skrive selv. En vil også bruke denne tiden til å forberede barna på å bli mer selvstendige noe som kreves på skolen med mindre voksentetthet. Dette gjelder av/påkledning i garderoben, og at de gradvis får øve seg på å være ute. De sosiale kunnskapene som å kunne sitte stille, rekke opp hånden når en skal snakke i samlinger, ses på som viktig forberedelse til skolestart. Før barna slutter i barnehagen er det også et overgangsskjema som fylles ut i samarbeid med foreldrene. Dette tas sammen med siste foreldresamtalen på våren. 6.3 Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området)

22 En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o. 7. Årshjul 2015 (Forbehold om endringer) Januar 15. Førstehjelpskurs Februar 3. Planleggingskveld Bjertnes Aulaen Februar 11. Åpen dag Februar 13. Karneval/Fastelavn Mars 26. Påskefrokost April Mai Mai uke 19, dato kommer senere Foreldresamtaler, etter behov Foreldresamtaler, etter behov Dugnad Mai 15. Planleggingsdag, barnehagen er stengt Juni uke 23, dato kommer senere Juni 17 Sommerfest Juli Felles tur for barn og voksne Sommerstengt i to uker. September dato kommer senere Planleggingsdag, barnehagen er stengt Felles- Ulna September 22. Høstfest Oktober 7. Fotografering Oktober 7. Foreldremøte Oktober 29. Planleggingsdag, barnehagen er stengt Oktober November Foreldresamtaler Foreldresamtaler November 25. Julegrantenning Desember 11. Lucia feiring

23 8. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn. Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen. ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de

24 ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp.

25 Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

26 Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas over tid, går utover selvfølelsen og selvbilde til den som blir mobbet. Mobbing starter som erting, fysisk plaging (slå, kaste ting på vedkommende, lugge, dytte osv.), psykisk plaging (stygge ord, baksnakking osv). Forskjellige typer mobbing Fysisk mobbing Type mobbing som er enkelt å oppdage. Det skjer ved for eksempel form av slå, sparking, lugging, klyping og dytting. Denne formen for mobbing er vanligst hos de yngste barna i barnehagen. Den type form for mobbing uttføres mest av gutter. Psykisk mobbing Den type mobbing går mer verbalt. Denne type mobbing er som regel vanskelig å oppdage fordi den skjer i det skjulte. Men kan også forekomme åpent med å hviske, lage grimaser og stygge blikk. Jenter bruker som oftest den type mobbing. Hva kjennetegner den som mobber? Jenter: Populære Sjefete Dominerende Tar lite hensyn til andre Trusler Språkbruk Trigges til makt Positive til vold Stimulerende følelse av å se andres redsel, angst og flauhet Gutter: Tøffe Sjarmerende Tar lite hensyn til andre Sjefete Fysisk tilnærmende Språkbruk Trigges til makt Positive til vold Strimulerende følelse av å se andres redsel, angst og flauhet

27 Gutter mobber oftere enn jenter, men den mobbingen som blir utført av jenter er vanskeligere å oppdage. Indirekte mobbing Er en form for psykisk mobbing dvs å gå løs på eiendeler til et annet barn f eks ødlegge lek, ødlegge perosnlige gjenstander, gjemme bort ting, tegne på andres tegninger, rive i stykker noen tegninger eller noe den andre har laget. Det kommer også i form av utestengning av lek bestemme rolleleker- der en bestemmer alle rollene, der en eller fler blir underdanig. Hvis et barn har dårlig språk, eller ordforråd der barn med minoritetsbakgrunn sliter med det norske språket. Hva kjennetegner den som blir mobbet? De typiske mobbeofrene er som regel veldig redde, usikkre, går for seg selv, deltar ikke aktivt, unormalt behov for omsorg, søker ofte etter voksnes kontakt, lavt selvbilde, sjenert og lite likt av andre. Barn reagerer og viser dette med gråt og tilbaketrekking. De kjenner seg selv som dumme, mislykkede, skamfulle og lite attraktive. Denne type mobbeoffer blir kalt for passive mobbeoffer. Foreldrerollen hjemme Det er viktig at hjemme tar signaler på alvor hvis barna endrer atferd fra kontakt med avdelingen. Samt samarbeid med barnehagen. Derfor er det viktig at foreldrene tar tak i dette tidlig og møter opp på foreldresamtaler og foreldremøter. Det å være lyttende er også et viktig punkt når det gjelder mobbing og trivsel i barnehagen. Snakk med barnet om hva som skjer i hverdagen. Som støtte kan foreldrene bruke barnehagens tiltaksplan for å følge opp dette. Tiltak for forebygging av mobbing Vi voksne må: Være tilstede i hverdagen. Være bevisste rollemodeller Være konsekvente i forhold til uakseptabelt atferd, og regler Være Observante Se barna og høre på dem og hva de har å si Gi tålmodighet, og følge opp hvert enkelt barn Se på det positive i hvert barn, og bygge opp barnet Være observante i forhold til barns inkludering. Sette tidlige og forståelige grenser Gi ofte ros til både barn og voksne Ta opp mobbing som tema på foreldremøter og informere om mobbeplanen

28 Verktøy vi kan bruke i forbyggende arbeid Steg for steg, EQ og LØFT Bruke samlingsstund til å få barna og voksne til å bli enige om felles regler, samt trivselsregler. Bruke samlingsstund til å si positive ting om hverandre Inkludere alle! Må gi mye positiv oppmerksomhet. For hver negativ kommentar, trenger man ti positive kommentarer for å veie de opp. Hvordan oppdage mobbing? Mobbing oppdages på mange forskjellige måter. Mye av det som kan skje er : - Tilbakemelding fra barna - Observasjoner som blir tatt i lek - Atferdsendinger - Engasjerte voksne som er ute på lekeplassen - Samtaler med barn - Personlighets endringer ( gråter mye lettere,osv.) Tiltakene som kan gjøres : - Ha en samtale med barna hver for seg, og sammen - Samtale med foreldrene hver for seg, og sammen Hva kan de voksne gjøre? - Bruke samlingsstund til å få barna og voksne til å bli enige om felles regler, samt trivselsregler - EQ - Bruke samlingsstunder til å si positive ting om hverandre Antimobbeplan: Hovedmål: Barnehagen skal ha et respektfullt og inkluderende miljø Personalet Delmål 1: Personalet skal være forbilder og ta avstand fra mobbing. Tiltak 1.1: Gjennom refleksjon skal personalet være bevisst i hverdagen ved og diskutere, kommunisere og handle på en fornuftig måte. Tiltak 1.2: Finne konstruktive løsninger.

29 Tiltak 1.3: Ha en profesjonell tilnærming til jobben sin, i forhold til barna, foresatte og kollegaer. Barna Delmål 2: Alle barn skal bli tatt på alvor og føle trygghet i barnehagen. Tiltak 2.1: Vi skaper trygghet gjennom nærhet. Alle barna skal bli hørt og sett. Tiltak 2.2: Veilede, bruke rollespill og fortellinger for og få barna til og utvikle empati og forståelse av rett og galt. Foresatte Delmål 3: Vise respekt og kommunisere på en profesjonell måte Tiltak 3.1: Ta opp eventuelle problemer på en profesjonell måte. Tiltak 3.2: Inkludere og bry seg om barnas hverdag i barnehagen Tiltak 3.3: Anerkjenne at alle er forskjellige