Hestebæsjen og andre samtalefortellinger. Forskerfrøkonferansen 2011 Elin Eriksen Ødegaard Senter for utdanningsforskning v/høgskolen i Bergen
|
|
- Didrik Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hestebæsjen og andre samtalefortellinger Forskerfrøkonferansen 2011 Elin Eriksen Ødegaard Senter for utdanningsforskning v/høgskolen i Bergen
2 , Utgangspunkt Barnehagen er en danningsarena ikke bare gjennom de opplevelser barn får tilgang til, men også gjennom hvilken språkkultur vi skaper. Naturfaglig arbeid med de yngste gjennom å fortelle om noe man har erfart i barnehagen.
3 Mistaket om læring i barnehagekulturen et eksempel En løvetann kan være spennende for de minste barna. Å blåse frøene av gårde er som et lite eventyr. Hvor reiser frøet og hva skjer siden? For større barn kan det være en inngangsport til å lære om planters livssyklus og hva frø trenger for å spire. Barn utforsker alt rundt seg om de får muligheten. De utforsker det fysiske miljøet, livet rundt seg og reaksjonene til de de er sammen med. Barn hopper på isen på søledammen for å se at den sprekker. Om det ikke er is på dammen er det morsomt å se at det skvetter opp. Et spedbarn kan kaste ting i gulvet igjen og igjen og ha stor glede av at noen henter tingen opp igjen. Barn må få muligheter til å utforske i trygge omgivelser. Hvis mulighetene er der vil læringen skje av seg selv. Barna bygger videre på sin naturlige interesse og utvider stadig sin kunnskap om ting som opptar dem (s. 23 i Temaheftet om Natur og miljø).
4 , Hva fant Thulin (2006)? Prosjektet: Livet i stubben Intensjonen var at barna skulle få lære seg om mangfoldet av liv i stubben. Læreren bruker begreper hentet fra den menneskelige sfære: har de det bra? Ser de glade ut? Å der springer de ut og leker I sin lilleskog, tror dere de går I barnehagen? Lite naturfaglighet i prosjektet
5 , Hva fant He Min og Hammer (2010)? Tur i skogen: hensikten er at barna skal bli glad I naturen og lære seg om naturen. Faglighet er karakterisert av svak innramming, Barna fikk utforske og oppleve, samtale innledet bare på barnas initiativ.
6 , Jeg spør: Hvilken læring? Hvordan? Hvilke erfaringer gjøres tilgjengelig for barn i barnehagen Hva tas opp og gjøres interessant?
7 Kunnskapstørst og barnehagehage pedagogiske tilnærminger Barn tilnærmer seg verden på et mangfoldig vis, med alle sine sanser Barnehagepedagogikk bør derfor være basert på variasjoner av opplevelser gjennom visuell, taktil, kinestetisk og auditiv sans, og bør bidra til å utvikle tanker, følelser og kunnskaper ved natur, miljør og kultur, av et å være menneske og det å forstå verden omkring. Metakognisjon står ikke i motsetning til, men kan koples til alle sanse- og utforskningserfaringer
8 Jente 2 år rider Hvordan kan vi støtte slike prosesser? Ride Ja Om hest? Sider ved det -Ja som Erfainger med rytme, kroppsliggjøring av begrepet hest Naturfaglig læring? Ikke nødvendigvis, det kan være mye annet som læres i slike situasjoner.
9 Metakognitive samtaler med de yngste kan være samtalefortellinger Metakognisjon en av motorene i læring Så hvordan snakker man med de yngste? Utvidete samtaler Samtalefortellinger - En samtalesjanger tilpasset mennesker som av ulike grunner må ha samtalestøtte for å fortelle; de yngste En samtalesjanger både for å støtte barns meningsskaping initiert fra barnet selv og for voksnes rettethet; didaktiske samtaler
10 Fortellingen om hestebæsjen
11 1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Ane løfter hendene opp til hodet, venter litt og sier noen lyder (vanskelig å forstå) 3. Berit : Hever øyebrynene og legger hodet på skakke, men nikker sakte 4. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 5. Sander: Bæsj 6. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 7. Sander: Masse 8. Marit: mass 9. Sander: Masse stor bæsj 10. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 11. Ane: Hestebæsj 12. Berit : Hesten hadde bæsja. 13. Sander: Eg vil ha mer saft 14. Marit skjenker: Du var kjempetørst 15. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 16. Ane : Nikker
12 Hvilke innsikter kan vi få fra fortellingen om hestebæsjen? Berit innleder til en metakognitiv samtale; den utvikler seg til en samtalefortelling Åpner for hva som helst; det kommer bæsj De identifiserer hestebæsj, Ane et av barna setter navn på bæsjen, kategoriserer den. De stadfester at de hadde sett hestebæsj på turen. Berit vil heller snakke om blader 1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 3. Sander: Bæsj 4. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 5. Sander: Masse 6. Marit: mass 7. Sander: Masse stor bæsj 8. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 9. Ane: Hestebæsj 10. Berit : Hesten hadde bæsja. 11. Sander: Eg vil ha mer saft 12. Marit skjenker: Du var kjempetørst 13. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 14. Ane : Nikker
13 , Retning; Hva rettes barns bevissthet mot? I fortellingen; la oss ikke snakke om hestebæsjer, la oss heller snakke om blader. Inbakte verdier? Hva er verd å snakke om? Blader, ikke hestebæsjer.
14 Hestebæsjen som faglig samtale Elin prøver ut Elin: Vet du at jeg har tatt bilde av en hestebæsj, vil du se?
15 Julie: Å, jeg har idd jeg Elin: Å, har du? Julie: Ja, de kan t ave Elin Å ja det kan de, hvordan var det å trave da? Julie: Hestek efter inn k oppen sin Elin: Å, da gikk det sikkert fort. Har du sett at hesten har bæsjet da? Julie: Inn i tissen og utav ompen Atle: Jeg husker min mor, hun løp ut med spaden og plukket opp hestebæsjer og la de på rosebuskene. Elin: Ja, det husker jeg og, det var lurt. Henvendt til julie igjen: Først måtte vel hesten spise litt. Julie: Ja, g ess Elin: Ja hester spiser gress og så vet jeg at de liker vann. og vet du at jeg leste i en bok at hester kan gå lenge uten å drikke vann. Julie: Huske du hesten smile? Elin: Ja, den gangen vi gikk på Smøråsen, ja det husker jeg veldig godt, det var morsomt, da lo vi. Julie: Ja, jeg kan mange dy husdy, ville dy og sjødy Elin Ja det var mange forskjellige dyr som du vet om. Hesten da, hva er den? Julie: Husdy
16 , Hvilken innsikt gir dette meg? At faglige samtaler med barn er spennende, utfordrende og skjøre. At jeg ikke kan så mye om naturvitenskapelig om hest At jeg ikke kan så mye mimisk om hester heller, kan jeg bevege meg som en hest? Dårlig på det.. Har mye å lære; hvordan tilnærmer en ett åring seg dette hestefeltet mon tro? Nå har jeg lært meg at hester liker bedre timotei enn rødkløver og at de spiser stort sett hele dagen At jeg kan ha mye å lære ved å jobbe faglig med mimiske og musiske tilnærminger? At slikt faglig arbeid er spennende og utforske sammen med barn komme på at slikt arbeid gav meg veldig energi da jeg arbeidet i barnehage.
17 Tema hestebæsj Mulige undertema/oppfølgingstema Hest, dyrene på gården, stallen, dyrespor, årsakssammenhenger; fra mat til bæsj, plantekost, gress. Arbeid med utskilling Hva er det? Hva tror dere hesten har spist? Har dere sett andre bæsjer? Hvordan ser de ut? Kjenner dere noe lukt? Hvordan kan vi vite at det er en hestebæsj? Arbeid med variasjon Rettethet -fokus Studere spontant der og da, ta bilde? Ta opp igjen i samtaler på veien tilbake, når vi sitter sammen flere, Tegne, finne bøker, lese, arbeidet med internett, lage spill med dyrespor og dyr, finne slike spill, legge bilder inn, lage kollasjer, planlegge nye målrettet eksursjoner med barna; skal se mer på. Kulturhistoriske sammenhenger, rideleker, sanger og fortellinger om hester, snakke gjennom hånddukker, bruke leketøyhester, lage hestemiljøer og spille dramatisterte hendelseforløp. Å rette oppmerksomheten, se Problematisere, svare på spørsmål, oppfordre til utforskende handling; skal vi se etter? Se på? Normer og verdier Er det noen som bruker hestebæsjer? Hva kan den brukes til? Er det ok at den ligger der? Vi må passe på at vi ikke tar I den med fingrene, vi trenger ikke tråkke I den. Skal vi gjøre noe med den nå?
18 Ladegården barnehage Ovn av hestebæsj..
19 Tordivelen og Flua: =================== Tordiveln knytte på seg hosoband. Pirion! Så drog han like til fluguland, Piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion. Og tordivlen ville til flua fri. Pirion! "Å vil du vara kjærringa mi!" piri mitt osv. "Nei åssen kan du nå tenke slik? Pirion! Du er fattig og je er rik." piri mitt osv. "For når du graver i muld og jord, Pirion! Så spiser jeg ved kongens bord," piri mitt osv. "Og når du ligger i åker og eng, Pirion! Så sover jeg i silkeseng." piri mitt osv. Men da slo tordivlen flua på kinn, Pirion! "Detta ska du ha att for kjæften din!" piri mitt osv. Flua satte seg på snippen og gret, Pirion! "Å reis itte frå meg men ta meg med..." piri mitt osv. "Når skal så vårt bryllup stå?" Pirion! "Itte i vår men tel neste vår." piri mitt osv. Og bryllupet var både gjævt og stort, Pirion! Og bryllupet sto på en hestelort, piri mitt osv. Og dansen gikk lystig i brudehus, Pirion! Det danset to lopper, det spelte ei lus, piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!,
20 Pramling og Ødegaard (i trykk); studerte barn 1-4 år Hvordan lærer de kulturelle måter å fortelle på? Spontane samtalefortellinger: en samtale hvor barn og voksne deltar i å skape fortellinger om episoder i fortid og framtid Planlagt språkarbeid med snakkeposer og fortellinger Hva fant vi? Førskolelærerne med snakkeposene støttet på en annen måte, viste en sjangerbevissthet, enn førskolelærerne som støttet i de spontane samtalene. Det kan virke som om planlagte aktiviterer med klare mål utfordrer førskolelærere til å lære mer av det de skal lære barn (her vite hva en fortellinger er og gjør)
21 , Interessant funn fra mine studier av meningsskaping i samtalefortellinger (2007): Voksne tilpasser samtalene etter ungenes innspill de er sterkt relasjonelt orienterte, ikke faglig orientert Etter ekskursjoner økte hyppigheten av utvidete samtaler rundt bordet under måltidet Viser at det er en sammenheng mellom å erfare, sanse få stimuli og det å ha noe å snakke om Flere utvidete samtaler om ikke alle var sammen på ekskursjonen Viser at det har betydning å ha noen å fortelle til
22 Å lære mer om hest sammen med barn Ride ride ranke Oppsøke hester, se, gjøre etter bevegelser, lyder, rytme, se hva de spiser, hvordan de kommuniserer. Kommuniserer ved hjelp av kroppsstillinger, lydene er ikke særlig varierte, ansiktet er bevegelig og uttrykksfullt, hodet er viktig i kommunikasjonen øyne, ører (legger seg bakover når den føler seg truet), munn, trekker munnvikene tilbake og viser tenner når den er truet. Når to haremshingster møtes, foregår en rituell utveksling av signaler. Luktesignaler er knyttet til gjødsel, kjønnsorganer og urin og er interessant for hester; løfter hodet, vrenger overleppa opp og ut og trekker inn frisk luft (hesten fryner/vriner). Hester knegger når noen fra flokken kommer bort. Når hesten pruster er det en advarsel. Pusser hverandre i vennskapelighet (Per jensen (1993) Dyras adferd, Landbruksforlaget).
23
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2013 Hei alle sammen Denne måneden har flydd fordi, og her på Sverdet har vi hatt en fin tid med mange gode opplevelser sammen. Det har begynt en ny jente hos oss,
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerVårhalvåret 2016 SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON EVENTYR
Halvårsplanen for våren danner grunnlaget for det vi arbeider med og sier noe om vårt verdigrunnlag og menneskesyn. Vårplanen inneholder temaer vi vil jobbe med dette halvåret i tillegg til å inneholde
DetaljerMånedsbrev fra Revehiet Mars 2015
Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller
DetaljerSpråkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt
Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerKari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015
Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerMånedsbrev Gul gruppe februar 2016
Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne
DetaljerJEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR
JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre
DetaljerJongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3: 67 50 74 39
Tilbakeblikk på mars 2016 Med påsken kom også våren, sakte men sikkert. Vi har sett snøen smelte og funnet de første vårtegnene. Vi gleder oss til april, og alt som skjer i naturen! Våren er en spesielt
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerPeriodeplan for revene oktober og november 2014.
Periodeplan for revene oktober og november 2014. Hva har vi gjort i august og september. Nå er barnehageåret godt i gang, og vi har brukt tiden som har gått mye på å bli kjent som en gruppe, og at alle
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ OKTOBER 2015 Hei alle sammen! I løpet av oktober har vi forberedt oss til FN-dagen, jobbet videre med prosjektet, vært på kjekke turer, begynt med karate og hatt mange fine
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE
MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE I august har vi vært så heldige å bli kjent med mange flotte, nye barn! Vi arbeider for at alle skal få oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, og at alle skal føle seg ivaretatt
DetaljerPeriodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.
Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.
DetaljerMånedsbrev for Grønt team
Månedsbrev for Grønt team September Da var enda en herlig måned over her på grønt team! Det er godt å se at alle barna er på plass. De nye barna har blitt godt tatt imot av gruppen og har funnet trygghet
DetaljerMÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i
DetaljerMånedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016
Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Datoer å huske på i februar: 7.2: Thea Emilie blir tre år!! 9.2: De eldste barna på teater i barnehagen. Vinterferie for skolen i uke 9, si fra om dere tar noen
DetaljerMÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø
DetaljerPeriodeplan for revene for april og mai 2015
Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerMånedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015
Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerHva skjer på Varden september-november 2015
Hva skjer på Varden september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerPeriodeplan for januar til juni 2011
Storetveit barnehage Periodeplan for januar til juni 2011 Godt nyttår til alle! Vi er nå klar for å fortsette vårt prosjekt: "Språkglede i en mangfoldig barnehage". Fra august til desember 2010 lå vårt
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerKRYPENDE POST UKE 37
KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna
SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt
DetaljerABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerLØVELOVEN VI ER VENNER.
LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
DetaljerSMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE
SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerVurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn
Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barn skal: opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og
DetaljerVINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende
Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerMånedsplan for april.
Månedsplan for april. Temaer vi arbeider med på Larven denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode 1.august 2016 går startskuddet for barnehagens nye prosjekt «Fortell for meg» Rammeplanen for
DetaljerMaling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i
MÅNEDSPLAN OKTOBER Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i barnehagen. Noen trenger litt tid til å
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerMÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER
MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER Hei alle sammen Vi begynte barnehageåret med å ønske gamle og nye barn velkommen til et nytt år på Dypeskogen. Denne måneden har vi fokusert på å gjøre nye barn
DetaljerDet er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:
Vi hadde en god tilvenningstid hos oss og det er en flott gjeng vi har. Det er alltid spennende i starten hvordan den nye barnegruppa kommer til å være i forhold til avdelingen, rutiner og aktiviteter.
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerPreken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:
Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket
DetaljerPERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016
PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016 I løpet av barnets to første leveår er tilknytning en sentral utviklingsoppgave for oss, og er derfor et viktig fokusområde for småbarnsavdelingene. En god tilknytning
DetaljerPeriodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.
Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober/november. Disse månedene har vi kost oss masse ute i naturen på tur og i barnehagen. Vi har fulgt med på naturens utvikling
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerPERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL
PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL Tilbakeblikk fra januar og februar: Disse månedene var det forberedelser til fargefesten og vinterlekene som var i fokus. Barna malte t-skjorter med flotte motiver og farger.
DetaljerMånedsbrev for Kongekrabbane mars 2015!
Månedsbrev for Kongekrabbane mars 2015! Februar: Februar måned innledet vi med å markere Samefolkets dag 6. februar. Vi hadde fellessamling med bilder fra samekulturen, vi hørte Bæ, bæ lille lam på samisk,
DetaljerMånedsbrev for Sirkelen,
Månedsbrev for Sirkelen, juni 2015 PROSJEKT «KJEMI OG FYSIKK» Rådhusmarka barnehage er en Vitenbarnehage og vi har stor fokus på den matematiske delen innen vitenskap. Vi ønsker nå å sette større fokus
DetaljerSangehefte. Sanger og regler vi synger på Valhall
Sangehefte Sanger og regler vi synger på Valhall I dette heftet finner dere noen av de sangene, rim og regler vi ofte synger og leker oss med i samlingsstunden på Valhall. Benedikte Torsvik Høst 2011 Norske
DetaljerFriluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest
Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerPeriodeplan for harebarna mars og april 2014.
Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Hva har vi gjort i januar og februar. Januar ga oss noen uker med snø, og med snøen kom det vintermoro. Vi har akt, lekt og bygget i snøen. Vi har også prøvd
DetaljerVi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og
MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER, 2015. Hei alle sammen! Vi har i løpet av oktober fått to nye barn inn på avdelingen. Vi har brukt god tid på at disse barna skal bli trygge å ha det godt inne på
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerSTORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser
DetaljerPeriodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010
Periodeplan Vinterbro barnehage April - Juni 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Roberto
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"
PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart" INNHOLD Prosjektrapport Base 1 Side Mål 2 Organisering og rammer 2 Beskrivelse og gjennomføring 2 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 1 "Så rart" Mål Barna
Detaljerog de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,
JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerDen fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.
Holten barnehage 1 Vi som jobber på Rødhuset i år er: Humla: Laila Zurudis, pedagogisk leder 100% Ane Røen, fagarbeider 80% Sonja Heggem, assistent 80% Astrid Uv Gravem, assistent 20% Myggen: Birgit Høydal
Detaljerperiode-plan for LOFTET februar og mars 2014
periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle
Detaljer