NyGiv- metodikk illustrert gjennom undervisningsopplegg i norsk vg3 studieforberedende

Transkript

1 NyGiv- metodikk illustrert gjennom undervisningsopplegg i norsk vg3 studieforberedende

2 Hva er NyGiv? «Tenkeskriving»

3 Hva er NyGiv? Et nasjonalt prosjekt som har mål om å minske frafall i videregående skole Hovedmålgruppa er elever som har lave inntakspoeng Bl videregående skole NyGiv elever blir systemabsk fulgt opp av NyGiv- skolerte lærere NyGiv- metodikk bør implementeres i all undervisning siden disse elevene følger vanlig undervisning

4 Metoden er basert på forskning «NyGiv- metoden» har fokus på lese- og skrivestrategier og er forankret i forskning Forskning viser at det som virker er tydelig klasseledelse med klare instruksjoner 2l lese- og skrivestrategier, og rik2g 2dspunkt for vurdering/ veiledning På hjemmesidene Bl skrivesenteret og lesesenteret ligger det konkrete undervisningsopplegg som illustrerer hvordan man kan gå fram for å sikre at elevene fakbsk lærer noe

5 Intet nyi, men skarpere fokus på: læreren som trener grunnleggende ferdigheter, studieteknikk, og overvåking av egen læring Klare rammer for undervisningen, mer instrukbve opplegg

6 LæringsstøIende vurdering LæringsstøIende vurdering med begrunnelse for karakter og framovermelding er godt innarbeidet i skolen, men forskning viser at kommentar på arbeid som er ferdig ikke virker. LæringsstøIende vurdering før eleven er ferdig med oppgaven innebærer at vi kan sluie å ta med bunken hjem! LæringsstøIende vurdering med fokus på å gi eleven redskaper Bl å skrive bedre tekster, Bl å forstå mer av det de leser, Bl å overvåke sin egen læring

7 Studieteknikk og overvåking av egen læring «Les fra side x Bl y og svar på spørsmålene.» NyGiv- metoden går ut på å at læreren styrer: Hvordan lese, hvordan ta notater, hvordan planlegge en tekst, hvordan strukturere en tekst, hvordan redigere en tekst, hvordan unngå skrivesperre, hvordan overvåke sin egen læring

8 Kompetansemål som blir prøvd i oppgaven gjøre rede for norsk språkdebai og språkpolibkk fra årene Bl vår Bd beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster eier vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon beskrive utviklingen av egne tekster

9 Overblikk Elevens første møte med oppgaven: EIer at Noreg kom ut av unionen med Danmark i 1814 blei det vikbg å finne fram Bl det som var typisk norsk for å etablere ein nasjonal idenbtet. Slik vart språkspørsmålet ein del av nasjonsbygginga. Ivar Aasen og Knud Knudsen var einige om at skri[språket i Noreg måie vere norsk, ikkje dansk som det hadde vore i mange hundre år, men dei hadde ulikt syn på kva det norske skri[språket skulle byggje på. Gjer greie for språksynet Bl Aasen og Knudsen, og samanlikn språksituasjonen på talet med språkdebaien i dag.

10 Essensen i oppgava en gang Bl Gjør greie for språksynet Bl Ivar Aasen og Knud Knudsen, og sammenlikn språksituasjonen på talet med språkdebaien i dag

11 Tenkeskriving og tankekart Første steg inn i oppgava Individuelt: Skriv sammenhengende om hva du tenker kan passe å ha med i denne innleveringsoppgava Grupper på 4: Les opp tenkeskrivinga for hverandre. Samarbeid om å lage et tankekart med punkter som kan passe å ha med i innleveringsoppgava

12 AutenBsk skriving Å gjøre oppgava relevant for eleven Vi skriver aldri uten å ha et formål med teksten. Vi tenker oss at klassen skal delta i en konkurranse som er utlyst av språkrådet. Vinneren får teksten sin publisert på språkrådets hjemmeside. Belys problemsbllinga og Blpasse stoff og språkbruk Bl en bred målgruppe. Språkrådet blir mye brukt av elever, men det er også andre målgrupper med spesiell interesse for språkspørsmål. Det vil framgå på hjemmesida at teksten er en elevtekst. Bruk et språk som er naturlig for deg.

13 Innhente kunnskap Grunnlag for å kunne skrive oppgaven Vi ser alle filmklippene to ganger, og diskuterer eier hvert klipp. Alle noterer mens vi ser og noterer fra diskusjonen eierpå. Fokus er: hvilke opplysninger kan brukes i innleveringsoppgava

14 Oversikt over de kilderne som skal brukes i oppgava Den konstruerte nordmannen. Videoklipp NRK- skole (itsl)) Ivar Aasen samlar landsmålet. Videoklipp NRK- skole (itsl) Knud Knudsen og fremmedordene. Videoklipp NRK- skole (itsl) Knud Knudsen og dannet dagligtale. Videoklipp NRK- skole (itsl) Kebabnorsk. Videoklipp NRK- Skole (itsl) «Står norsk språk «cellstøi», av Sylfest Lomheim, henta frå (itsl) «Fakta om norsk språk» av Lars Vikør (itsl) «Vil det norske språk overleve» av Gjert Kristoffersen, A"enposten (itsl) «Språksituasjonen eier 1814, av Ernst Håkon Jahr, Utsyn over norsk språkhistorie e2er 1814 (itsl)

15 LyIeinstruksjon lyiestrategi Videoklipp: «Den konstruerte nordmannen» Hva er nasjonsbygging slik det framgår av klippet. Hvordan er språk en del av nasjonsbygginga, slik det framgår av klippet?

16 LyIeinstruksjon Videoklipp: «Ivar Aasen samlar landsmålet». Hva heter fagbøkene Ivar Aasen skrev? Ivar Aasen hadde demokrabske, sosialpedagogiske og nasjonale argumenter for å lage landsmålet. Hva betyr deie? Var Aasens prosjekt riksdekkende?

17 LyIeinstruksjon Videoklipp: «Knud Knudsen og dannet dagligtale» Hvilket talemål mente Knud Knudsen skulle være utgangspunkt for skri[språket? Hvordan argumenterte han for deie? Hvordan ble forslaget hans moiai? Hva var det vikbaste reiskrivingsprinsippet Bl Knud Knudsen?

18 LyIeinstruksjon Videoklipp: «Knud Knudsen og fremmedordene» Hva mente Knud Knudsen om å ta i bruk framandord. Knudsen hadde forslag Bl erstatningsord for slike, var det noen av disse forslagene som slo gjennom?

19 LyIeinstruksjon Videoklipp: «Kebabnorsk» Har de nye slangorda slåi an overalt? Hvordan kan vi forklare at det er en sammenheng mellom språk og idenbtet?

20 Bearbeide kunnskap Avrunding arbeidsøkt 1 Samtaler og samarbeid i grupper: Utvid tankekartet vi begynte med Heng det opp i klasserommet Neste arbeidsøkt uhylles tankekartet med stoff fra fagtekster som vi skal lese.

21 Leseinstruksjon arbeidsøkt 2 «Språksituasjonen e=er 1814», av Ernst Håkon Jahr: Utsyn over norsk språkhistorie e3er 1814 (4 sider) Strek under i teksten der det står noe om språksituasjonen i Noter i margen hva som var normalt ved språksituasjonen. Strek under i teksten det som står om den spesielle situasjonen i Norge, sammenlignet med situasjonen i Europa. Hva tror du forfaieren mener med at nynorsk og bokmål representerer ulike verdier. Noter i margen. Dialektene i Norge har tradisjonelt hai høy status. Strek under i teksten det som står om deie. RomanBkken er preget av et spesielt syn på språk, strek under det som står om deie i teksten. ForfaIeren sbller spørsmålet «kor gamalt er Noreg». Hvorfor gjør han det? Noter i margen

22 Leseinstruksjon «Fakta om norsk språk» av Lars Vikør (4 sider). Skumles: De to første avsniiene er ikke så relevant for oppgava, men det vil gi deg en viss oversikt over språkhistorien Leteles: Er det noe i avsniiet «Mellomnorsk» og avsniiet «Dansk einaste skri[språk i Noreg» du tror du kan få bruk for i oppgava. Strek under setninger som er relevante i så fall. Nærles: AvsniIet «Ivar Aasen og nynorsken» og Knud Knudsen og bokmålet er sentralt for oppgava. Noter sbkkord i margen: Hva var vikbg for Ivar Aasen og Knud Knudsen. Skumles: AvsniIet «TilnærmingspoliBkk», berører ikke problemsbllinga direkte, men les for å få hele sammenhengen. Gjør det samme med avsniiet «Norsk språknemd og Norsk språkråd». Nærles. Det siste avsniiet er relevant for oppgava. Er det noe her som du tror du kan bruke i oppgava di, strek under.

23 Leseinstruksjon «Står norsk språk «Oellstø=», av Sylfest Lomheim(2 sider) Hvordan er den globale språksituasjonen? Strek under i teksten det som står om deie. Hva er det som truer norsk språk?, noter i margen. Hva er hovedsynet i denne kronikken? Skriv noen fullstendige setninger om deie på arket

24 Leseinstruksjon «Vil det norske språk overleve» av Gjert Kristoffersen (2 sider) Les gjennom teksten og strek under sitater som du tror du kan få bruk for i oppgava di. SeI inn et nøkkelord ved siden av understrekninga.

25 Få klarhet i hovedpunktene Gå i gruppene igjen Hent tankekartet som henger på veggen, og samarbeid om å få klarhet i hva som skal være hovedpunkter i oppgava. Lag dereier dii eget tankekart Tankekartet skal vise problemsbllinga i sentrum, med piler Bl 4-5 hovedpunkter og underpunkter under disse. Kartet viser strukturen på hoveddelen i oppgava di, et hovedpunkt med underpunkt skal utgjøre ei avsnii i hoveddelen

26 Få klarhet i det som skal sammenlignes Gå i gruppene. ProblemsBllinga dreier seg om å sammenligne Lag ei venndiagram over språksituasjonen på talet og språksituasjonen i dag Lag ei venndiagram over Aasen og Knudsens språksyn

27 Veiledning som avrunding på arbeidsøkt 2 Læreren gir veiledning på tankekartet og venndiagrammene De tre neste arbeidsøktene får elevene individuell veiledning muntlig. De viser læreren hva de har skrevet eller forklarer hvordan de har tenkt Bl å gå fram

28 LæringsstøIende vurdering Oppstart arbeidsøkt 3 Tenkeskriving: Lag liste: Hva er typiske kjennetegn på en god fagtekst? Sjekkliste. Hadde du notert noe av de=e: Alle innholdsmoment skal være relevante. Teksten bør ha flere innfallsvinkler Teksten bør ha et klart formål Innleiinga og avrundinga bør ha hver sin funksjon Hovuddelen bør være inndelt i avsnii, og hvart avsnii bør ha et klart poeng Teksten bør inneholde noen direkte sitat og du bør parafrasere på en måte som viser hvilke kilder du støier deg på. Språket bør være variert, språksblen nøytral og saklig, feilfrii grammabsk, presis begrepsbruk Teksten bør være innholdsrik, fokusert, strukturert, interessant, original

29 Elever veileder hverandre avrunding på økt 3 Individuell skriveøkt med elevveiledning 2l slu= Bruk tankekartet Bl å lage struktur på hovuddelen Bruk «Frasesamlinga» Bl å variere setningskonstruksjoner Bruk «Redigeringsmalen» Bl å gi forme innledning og avrunding La en medelev lese tyeksten din og fylle ut helhetsvurderingsskjemaet. DeIe skjemaet skal du beholde, og et eksemplar gis Bl læreren

30 StøIedokumenter Bl egenvurdering arbeidsøkt 4 Lever følgende stø=edokumenter sammen med oppgava Frasesamlinga. Strek under/gul ut de setningene du bruker fra samlinga Redigeringsmalen. Strek under/gul ut det du bruker fra denne malen. Helhetsvurderingsskjemaet. Strek under/gul ut de rubrikkene som passer på teksten din Sjekkliste for nynorsk. Strek under/gul ut det du har sjekka av språkfeil i teksten din Refleksjonstekst : Kva du har lært av å jobbe på denne måten

31 Siste veiledning arbeidsøkt 5 Siste arbeidsøkt er en ren skrivebme med akbv bruk av støiedokumentene Læreren leser elevtekstene og veileder hver og en muntlig, eleven noterer rådene i dokumentet sii Læreren seier bare karakter. StøIedokumentene som eleven har fylt ut viser hvordan eleven har jobbet med teksten sin, og er en framovermelding i seg selv

32 Alle filmklippene, fagarbklene og støiedokumentene Bl deie undervisningsopplegget ligger på itsl BFK fagneiverk norsk

33 Hva har du lært om NyGiv av denne gjennomgangen Tenkeskriving