I dette innskolingsheftet har jeg samlet en del praktiske øvelser som kan bidra til å gjøre oppstarten i en ny gruppe litt enklere.

Transkript

1 1

2 I dette innskolingsheftet har jeg samlet en del praktiske øvelser som kan bidra til å gjøre oppstarten i en ny gruppe litt enklere. De aller fleste skoler / kurs har mange måter å la elever og deltakere få en myk start på. Mange steder blir imidlertid den myke starten bare et roligere tempo å presentere det samme stoffet på. Jeg er opptatt av at en skal gjøre noe helt annet i løpet av de første dagene. Jeg vil foreslå å legge inn alternative øvelser som et ledd i den myke starten. Det vil bli et avbrekk i den ellers så stressende oppstarten. Bruk heftet som en idébank, eller gjør som jeg foreslår: Bruk halve dagen de første 4 dagene til å gjøre noe helt annet. Du vil få mye igjen senere ved å investere tid til dette i oppstarten. LYKKE TIL! Med vennlig hilsen trine.aakermann@bluezone.no 2

3 Øvelser til Dag 1. Økt 1: - Presentasjon av lærer og elever ved hjelp av Navnestabling. - Bli litt nærmere kjent ved hjelp av Sola skinner på. - Dele elever inn i grupper á 4 og bruke Tro-det-eller-ei. - Siste presentasjonsrunde ved bruk av Jeg er flink til. Økt 2: - Bruk av Den kan brukes til (oppvarming til neste oppgave) for at flest mulig etterpå skal klare å samarbeide om sak. - Bruk av Idémyldring for å lage grupperegler for trivsel. - Reglene skal føres opp på en plakat og henges opp. 3

4 NAVNSTABLING MÅL: Å lære navn. BESKRIVELSE 1. Elevene sitter i ring slik at alle ser hverandre. 2. En starter med å si navnet sitt og lar ordet gå videre til sidemannen. Nestemann sier: Jeg heter Kjell. Deretter sier han navnet på de foregående som har presentert seg og avslutter med sitt eget. Eks.: Lise, Kåre, Bente og Kjell. Til slutt henvender han seg til neste i ringen og sier: Hva heter du? 3. Sidemannen svarer: «Jeg heter Grete. Lise, Kåre, Bente, Kjell og Grete. Hva heter du? (mens hun ser på nestemann). 4. Etter å ha kommet med navnet sitt må en altså gjenta navnene som er sagt. Sender deretter stafetten videre til den neste. 6. Man fortsetter så lenge dette fungerer. Blir det gjort feil, begynner den som gjorde feilen på nytt eller får prøve en gang til. TIPS! Dette er en øvelse som ikke skal stresse deltakerne. Ikke fokuser på feilene. Hjelp til dersom det stopper opp. Trine Aakermann, - Innskoling 1 4

5 SOLA SKINNER PÅ MÅL: Skape munterhet mens man rører på seg BESKRIVELSE 1. Alle sitter på stoler i ring. Det er en stol mindre enn antall deltakere. 2. Den som ikke har stol, står i midten. 3. Han sier: Sola skinner på dem som har klatret i fjellet eller lignende (finn på aktivitet som passer alderen på elevene). 4. Alle som passer til beskrivelsen, må reise seg å finne en ny stol. 5. Den som blir for sein, må stå i midten å klekke ut en ny idé. 6. Jo tryggere deltakerne er på hverandre, jo dristigere utfordringer. 7. Eksempler: liker å danse, har spist 20 pannekaker, har blitt så sinte at de har begynt å gråte,.. 8. Det er et mål for den enkelte å bli dristigere i valg av eksempler. Trine Aakermann, - Innskoling 2 5

6 Samarbeidslæring Bli kjent: Tro det eller ei Hver for seg finner gruppemedlemmene fram til 3 påstander om seg selv. To av dem skal være sanne, en skal være feil. En på gruppa starter med å presentere sine 3 påstander. De andre skal så gjette hvilken som er feil. Gruppemedlemmene presenterer etter tur rundt bordet. Trine Aakermann, - Innskoling 3 6

7 JEG ER FLINK TIL MÅL: Øve på å si positive ting om seg selv. BESKRIVELSE ALTERNATIV 1 1. Del elevene inn i par. 2. Parene plasserer stolene slik at de blir sittende ansikt til ansikt. 3. En av elevene i paret forteller den andre 3 positive ting om seg selv. 4. Alle setter seg i ring. 5. Elevene skal presentere hvilke positive ting partneren sa om seg selv. BESKRIVELSE ALTERNATIV 2 1. Som ovenfor, men det fortelles bare 1 positiv ting. Den skal begrunnes. BESKRIVELSE ALTERNATIV 3 1. Elevene sitter i ring. 2. Deltakerne forteller etter tur 3 positive ting om seg selv. Trine Aakermann, - Innskoling 4 7

8 DEN KAN BRUKES TIL MÅL: Trening i å assosiere og samarbeide. BESKRIVELSE 1. Del elevene inn i grupper på 3 eller De får utdelt et flipoverark og en tykk tusj. 3. Læreren holder fram en dagligdags ting,- en typisk bruksgjenstand. 4. Start er signalet til at deltakerne kan begynne å skrive ned alle de tingene gjenstanden kan brukes til. De skal ikke diskutere eller kommentere underveis. Dette er en idédugnad. 5. På stopp er skrivingen slutt. Bare skrevne forslag godtas. 6. Hver gruppe får presentere forslagene sine. TIPS! - Dette er en øvelse som skaper engasjement, og presentasjonsdelen kan bli morsom når deltakerne skal forklare hvordan en sko f. eks kan være en suppebolle, eller hvordan en kleshenger kan være en fiskestang. - Øvelsen trener også opp evnen til samarbeid. Trine Aakermann, - Innskoling 5 8

9 Samarbeidslæring Idémyldring Hvert gruppemedlem skriver en idé på et papir fortløpende. Si ideen høyt mens du plasserer lappen midt på bordet. La det skje hurtig, ingen vurdering underveis, alle ideer skal tas med. Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte tiden. Ideene gås gjennom og systematiseres. Gruppa blir enig om hvilke trivselsregler som bør stå oppført på arket. Deretter presenterer alle gruppene sine forslag og det stemmes over de ulike forslagene. Bør ende opp i 10 trivselsregler. Trine Aakermann, - Innskoling 6 9

10 Øvelser til Dag 2. Økt 1: - Bruk av Hva skjuler seg for å fokusere på skjult informasjon, det å trekke forhastede slutninger, og det å være forutinntatt Økt 2: Vi trener opp kommunikasjon som ferdighet ved hjelp av: - Bursdagsoppstilling - Tillitsgange - Robotens vandring - Lytte dårlig lytte godt - En fjær blir til fem høns. 10

11 HVA SKJULER SEG MÅL: Trening i å samarbeide (morsom). UTSTYR Man trenger flere bilder hentet fra ukeblader el. lign. I tillegg trenger man dekkark med større eller mindre hull i. Dekkarkene bør være klippet i papp. Om hullene skal ha diameter på 1.2 cm eller 5 cm avhenger av bildets størrelse. BESKRIVELSE 1. Heng opp de bildene rundt i hele klasserommet. Bildene bør spres så mye som mulig. Plasser dekkarkene over. 2. Del elevene inn i grupper á 3 4 stk. 3. Gruppene går rundt og skriver ned hva de tror hvert bilde forestiller. 4. Gjennomgangen består i at gruppene presenterer sine forslag, forslagene drøftes blant elevene før læreren leser opp de riktige løsingene. TIPS! - Selv om øvelsene mest er skapt for moro, forteller den også at mye informasjon kan ligge skjult for oss. - Den sier også at det er lett å trekke forhastede slutninger. - Den sier at det kan hjelpe å tenke seg godt om og gjerne diskutere med noen andre før man trekker konklusjoner. - Øvelsen kan innlede til flere temaer, f.eks. om konflikt. En konflikt kan oppstå mellom parter som oppfatter situasjoner ulikt, eller som forstår sammenhenger ulikt. Trine Aakermann, - Innskoling 7 11

12 BURSDAGSOPPSTILLING MÅL: Gi elevene innsikt i hvilke betydning kommunikasjon (uten ord) har. BESKRIVELSE 1. Det er ikke tillatt å snakke sammen eller mime ord med munnen under denne øvelsen. 2. Elevene skal stille seg i rekkefølge etter hvilken måned i året de har bursdag. Læreren sier hvor januar skal stå. 3. De kan bruke alle former for kommunikasjon unntatt den verbale. 4. For å kontrollere om dette ble riktig, sier de til slutt etter tur hvilken måned de er født i. ALTERNATIV 1 Samme som ovenfor men her skal elevene stille seg i rekkefølge etter bursdagsdato istedenfor måned. ALTERNATIV 2 Samme som alternativ 1 med både dato og måned. TIPS! - Oppgaven dreier seg like mye om samarbeid som kommunikasjon. - Alternativ 2 krever mest, deretter alternativ 1, og til slutt oppgaven slik den står i selve beskrivelsen. Trine Aakermann, - Innskoling 8 12

13 TILLITSGANGE MÅL: Trene opp evnen til tydelig og presis verbal kommunikasjon (samt å stole på en annen). BESKRIVELSE 1. Del elevene inn i par. 2. Den ene i paret skal være blind, og den andre skal være seende. Den seende skal lede den blinde (bind for øynene) trygt rundt i rommet 3. Lederen skal gi muntlig instruksjon og ikke ha fysisk kontakt med den som ser. Utfordringer: gå i trapper, sette seg på en stol etc.. 4. Etter noen minutter byttes rollene om. TIPS! Ta en samlet spørsmålsrunde og snakk om øvelsen. - Hva var det som gjorde at du følte deg utrygg eller trygg? - Hva hadde det å si at dere bare kunne bruke verbal kommunikasjon? - Sier øvelsen dere noe om betydningen av ikke verbal kommunikasjon? Trine Aakermann, - Innskoling 9 13

14 ROBOTENS VANDRING MÅL: Lære betydningen av tydelig verbal kommunikasjon. Trene elevene i å stole på hverandre. BESKRIVELSE 1. Velg ut 2 deltakere (ev. be noen melde seg). 2. En skal være robot med bind for øynene. 3. Plasser en stol et sted i rommet etter at roboten har fått bind for øynene. 4. Den andre skal styre roboten bare ved hjelp av muntlige beskjeder. Roboten skal utføre alle instruksjoner som blir gitt. 5. Oppgaven går ut på å lose roboten til stolen. Vurder om det skal legges ut noen hindringer på veien til stolen. (Aldersavhengig.) 6. Tilskuerne skal først være helt stille. På et gitt signal skal alle snakke i munnen på hverandre. (Lage støy når informasjon gis.) 7. Alle bør prøve seg både som instruktør og robot. TIPS! Under en samtale om erfaringer, er det naturlig å spørre: - Var det vanskeligere enn ventet å være robot / veileder? - Følte roboten seg trygg? - Hva skapte ev. utrygghet? - Hvordan virket støyen inn på kommunikasjonen? Dette bør sees i relevans til støy i en vanlig klassetime. Hva betyr det at vi tøler ulik mengde støy? Noen elever er mer vare enn andre. Trine Aakermann, - Innskoling 10 14

15 LYTTE DÅRLIG LYTTE GODT MÅL: Oppleve forskjellen på en god og en dårlig lytter. BESKRIVELSE a) Dårlig lytter 1. Del elevene inn i par. Den ene skal fortelle om en hyggelig ferieopplevelse. Den andre skal vise med kroppsspråket sitt at han eller hun ikke lytter. Det skal ikke lages bråk eller uro. Det skal bare være tydelig. 2. Etter ca. 2 minutter byttes rollene, slik at begge får prøve seg. b) God lytter 3. Vi skal gjøre det samme som i oppgaven nevnt ovenfor, men her skal kroppsspråket vise at vi følger oppmerksomt med. 4. Nå kan oppgaven være å fortelle om en interessant film eller et program på TV som han/hun har sett. TIPS! - Samtalen om det vi opplever, kan tas etter hver sekvens. Det er viktig å få fram hva slags følelser det gir oss når vi snakker med en som ikke lytter. - Etter andre sekvens er det naturlig å sammenlikne opplevelsene. - Det er svært viktig å få fram hva dårlig lytting gjør med kommunikasjonen, - og hvilken styrke som ligger i den ikke verbale kommunikasjonen. - Får størst effekt dersom halvparten av elevene blir informert på eget rom (ev på gangen) før øvelsen starter. Trine Aakermann, - Innskoling 11 15

16 EN FJÆR BLIR TIL FEM HØNS MÅL: Øke forståelsen for viktigheten av å lytte nøye og gjengi informasjonen korrekt videre. BESKRIVELSE 1. Elevene deles inn i grupper á 4 eller Læreren samler en fra hver gruppe og forteller dem en historie. Historien kan gjerne være dramatisk. 3. De som har fått høre historien, går tilbake til gruppene sine og gjenforteller historien til en i gruppa som igjen forteller til nestemann osv. 4. Når sistemann har hørt historien, skal han eller hun fortelle historien høyt. Den har nå høyst sannsynlig endret seg. TIPS! - Få fram betydningen av ordtaket: En fjær kan bli til fem høns. - Snakk om forskjellen på førstehånds opplysninger og ting som blir gjenfortalt. - I konfliktsituasjoner kommer det ofte fram at usanne opplysninger har vært en viktig faktor. De verserer gjerne som rykter, og ofte finner man ikke ut hvem ryktene stammer fra. - Usanne rykter har de fleste vært ofre for. Har noen eksempler? Trine Aakermann, - Innskoling 12 16

17 Øvelser til Dag 3. Økt 1. - Å gi og motta positive tilbakemeldinger. - Vi følger partnerens instruksjon uten å se på hverandre ved hjelp av Labyrinten. - Elevene går sammen om å pusle sammen en angitt figur ved å sette sammen et visst antall mindre figurer på kortest mulig tid. Økt 2. - Elevene skal lage tegneserier. - Elevene skal skrive brev til seg selv. 17

18 POSITIVE TILBAKEMELDINGER MÅL: Trening i å uttale seg positivt om andre, og trening i å motta positive kommentarer om seg selv. BESKRIVELSE 1. Klassen/gruppa deles i Hver gruppe danner sin egen ring. Ringene plasserer seg i hvert sitt hjørne av rommet. En av deltakerne på hver gruppe skal stå i midten etter tur. 3. De som står rundt skal alle si en positiv ting om den i midten. 4. Alle skal stå i midten før øvelsen er ferdig. 5. Til slutt setter gruppene seg i en ring der de utveksler erfaringer med å gi og motta slike tilbakemeldinger. TIPS! 6. Gi mye støtte og oppmuntring under øvelsen. 7. Den avsluttende refleksjonen er noe langt mer enn en oppsummering, - den bør utvides til en samtale om relasjoner generelt. Trine Aakermann, - Innskoling 13 18

19 LABYRINTEN Målsetting: Lære betydningen av tydelig og presis kommunikasjon. Deltakerne sitter 2 og 2 med ryggen mot hverandre. De har et bord foran seg. På bordet har de fått utdelt hvert sitt labyrintark (se labyrinten nedenfor på siden). Den har 4 innganger (markert med hver sin figur). Alle de 4 veiene inn i labyrinten ender opp i en av de andre inngangene. Oppgaven går ut på at den ene skal ved hjelp av verbal instruksjon guide den andre fra en figur til en annen. Begge bør bruke an blyant når de skal følge den veien de blir instruert til å følge. Målet er å komme fram til riktig figur samtidig. Bytt rolle. Det vanskelige med denne oppgaven er å klare å følge en verbal instruksjon uten billedstøtte, kroppsbruk, synlig mimikk eller noen annen form for visualisering. Trine Aakermann, - Innskoling 14 19

20 PUSLESPILL Målsetting: Gi deltakerne innsikt i betydningen av godt samarbeid. Forstørr figurene som er tegnet opp nedenfor til minimum A3 størrelse. Lim figuren opp på stiv papp. Klipp deretter opp de store figurene i flere små figurer ved å følge de markerte linjene. Oppgaven går ut på at deltakerne på angitt tid skal forsøke å pusle bitene sammen igjen. Det kan arrangeres som en konkurranse der klassen/gruppa deles inn i lag og målet er å bli først ferdig. En kan også la alle gruppene få flere figurer samtidig å sette sammen. Det øker vanskelighetsgraden ved at de må ha fokus på flere figurer samtidig. Anbefalt framgangsmåte: a) Gruppa deles i 5 mindre grupper. Hver gruppe får utdelt en konvolutt med brikker til å legge 1 figur. b) Det skal bygges 5 like store figurer uten at deltakerne snakker sammen. De kan kommunisere på annen måte. c) Deltakerne på gruppene kan utveksle brikker, men de kan ikke ta brikker fra hverandre. d) Gruppene er ferdige når alle deltakerne har laget en figur og alle figurene er like. Fig.1 Fig.2 Fig.3 Fig.4 Fig.5 Trine Aakermann, - Innskoling 15 20

21 VI LAGER EN TEGNESERIE Deltakerne settes i grupper á Alle får utdelt to ark. Hver av arkene er delt inn i 6 ruter. 3. Hver av de 4 deltakerne i hver gruppe tildeles en av følgende oppgaver: Krokanrullen som ikke ville ligge i hylla si. Sjalusidrama i fruktdisken på Kiwi. TV n som ikke ville selges på Expert. Kaffebønnas reise fra Brasil til Hansens kaffekopp. Nå sitter alle deltakerne på samme gruppe med hver sin oppgave. De skal sammen lage 4 ulike tegneserier. Alle begynner å lage første rute i sin tegneserie. Etter en kort stund sier læreren; Send arket ditt videre. Alle sender arkene sine rundt til nestemann i gruppa. Nestemann lager rute 2 osv.. La oppgaven gå rundt 2 ganger i gruppa. Da har de til slutt komponert 4 ulike tegneserier á 8 ruter. Alle som startet på tegneserien, får anledning til å se over tegneserien. En siste sluttrute er tillatt å lage, dersom det oppleves nødvendig av opphavsmannen/-kvinnen. Tegneseriene kopieres over på transparent og vises for samlet klasse i neste økt. På neste side (s. 20) finner du skjema til bruk ved produksjon av tegneseriene. Det anbefales å omgjøre skjemaet til liggende format med 6 ruter pr. ark. Hver elev får dermed tildelt 2 sider hver. Trine Aakermann, - Innskoling 16 21

22 TEGNESERIE Tittel:

23 SKRIVE BREV Alle deltakerne skriver et brev til seg selv. Der skal de gi uttrykk for hvordan de har det akkurat nå ved oppstart av nytt skoleår, opplærings år, kurs etc.. De kan også skrive litt om hvilke forventninger de har til det som skal skje framover (skole, jobb, kurs), hvordan de har det hjemme, hva de drømmer om, hvordan de tror fremtiden vil se ut om 1 år osv.. Brevene limes igjen og samles inn. De blir oppbevart til slutten av skoleåret, kurset etc. Da får de brevet sitt tilbake. Morsomt å lese om egne tanker den gang brevet ble skrevet. En annen variant går ut på å skrive et brev til den som sitter bak/foran/ved siden av dem i rommet. Trine Aakermann, - Innskoling 17 23

24 Øvelser til Dag 4. Økt 1. - Bygge med aviser, - samarbeid og samhandling. - Ta og gi plass, - en øvelse i å være nær. Økt 2. - Telle trekanter. - Telle ruter. 24

25 BYGGE MED AVISER MÅL: Øvelse i samarbeid og samhandling. BESKRIVELSE 1. Deltakerne deles i grupper på 5 6 personer. 2. Hver gruppe får utdelt aviser og en rull med tape. 3. Gruppene skal lage et byggverk som berører gulvet på 3 steder, og som er 1.5m høyt. De får 5 minutter til å diskutere og planlegge oppgaven. 4. Nå skal det bygges, og deltakerne får ikke lenger lov å snakke sammen. De må kommunisere på andre måter. 5. Når tida er ute, sjekkes byggverkene. TIPS! - Diskuter hvordan gruppeprosessen gikk. - Hvem tok ledelsen? Følte noen at de ikke fikk deltatt? Var det noen som ønsket andre løsninger uten å bli hørt? - Ble byggverket slik de planla i begynnelsen? - Hva forteller en slik oppgave oss om samarbeid og arbeidsfordeling i gruppearbeid? Trine Aakermann, - Innskoling 18 25

26 TA OG GI PLASS MÅL: Trene på samarbeid og samhandling. BESKRIVELSE 1. Deltakerne arbeider i grupper på 6 8 personer. 2. Gi et flippoverark til hver gruppe. Alle i gruppa skal ha minst en kroppsdel på arket uten at selve golvet berøres. 3. Kontroller løsningen til alle gruppene. 4. Arket brettes dobbelt, og øvelsen gjentas. 5. Brett arket igjen, og utfør samme øvelse. Kreativitet oppfordres! TIPS! - Diskuter hva som er typisk for gode og dårlige gruppeprosesser. (Hva betyr prosess?) - Hva kreves for å få en gruppe til å fungere godt? - Fungerer gruppa godt hvis den greier å finne løsningen, eller er det andre krav som er like viktige? - Hvordan oppstår det konflikter i en gruppe? Trine Aakermann, - Innskoling 19 26

27 TELLE TREKANTER / RUTER MÅL: Trene på samarbeid og gruppediskusjon. BESKRIVELSE TREKANTER: 1. Sett sammen grupper på 4 personer. 2. Alle får utdelt arket Hvor mange trekanter? (s. 26) 3. De teller først hver for seg for å se hvor mange de finner. 4. Deretter blir gruppa enige om ett tall som de skal presentere i plenum. Deltakerne må forklare og argumentere til de blir enige. TIPS! - Dreier seg om gruppeprosesser og dynamikk. - Blir det slik at en bestemmer mer enn andre? - Hvorfor veier noen ganger en mening mer enn en annen? - Koster det mye å gi seg i en diskusjon? NB!! Gjør samme oppgave med ruter. Se figuren på s. 27. Trine Aakermann, - Innskoling 20 (del 1) 27

28 Hvor mange trekanter? Trine Aakermann, - Innskoling 20 (del 2) 28

29 Hvor mange ruter? Trine Aakermann, - Innskoling 20 (del 3) 29

30 Ved å starte et nytt skoleår, kurs etc. på denne måten, har du bidratt til å lette oppstarten betraktelig. De øvelsene som har vært presentert på denne Cd-en, kaller en ofte for inspirasjons eller motivasjonsøvelser. Hvorfor er slike øvelser viktige? Forskning innen neurofysiologien hevder at hjernen lærer seg mest effektivt når bl.a. følelsene aktiviseres. Dette utvalget av øvelser er ment å være et bidrag for å nå elevenes eller deltakernes følelser på. Ved å nå følelsene, har du nå bidratt til å klargjøre veien for oppmerksomhet og læring. Nå først kan du gå i gang med selve faget! 30