Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere"

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere En kvalitativ undersøkelse om økt antall pedagoger og omorganisering av roller og funksjoner i Kanvas-barnehagene Hanne Berit Myrvold Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 7 Rapportens oppbygging... 8 Undersøkelsens forskningsspørsmål... 9 Presentasjon av forskningsmetode Utvalg av deltakere Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode Etiske hensyn i forskningen Hvordan analyse av funn har blitt gjort Undersøkelsens gyldighet Presentasjon av funn fra undersøkelsen Endret innhold i lederrollene Daglig leder skal ha personalansvaret Organisering av lederoppgaver Faglig ledelse og pedagogisk ledelse det samme? Å endre på begreper påvirker fokus og arbeidsoppgavene Faglig ledelse øker fokus på det faglige ansvaret Barnehagelærerne har fortsatt ansvar for daglig ledelse og veiledning i hverdagen Barnehagelærer har fortsatt ansvaret for å se helheten Samarbeid og fordeling av ansvar mellom likestilte barnehagelærerne Førskolelærer to løftes opp til likestilt barnehagelærer Å ha en sparringspartner som snakker «samme språk» Arbeidsfordeling mellom de to likestilte barnehagelærerne Å kunne dele ansvaret med en likestilt barnehagelærer oppleves stort sett positivt Barnehagelæreren som leder eller medlem av en faggruppe Det trengs tid og rom til å etablere godt samarbeid Viktigheten av å avklare roller, forventninger og ansvarsområder Assistententenes muligheter til å søke råd og veiledning hos to barnehagelærere Hvem tar avgjørelser og beslutninger? Kan man ta avgjørelser og beslutninger alene? Synliggjøring og kartlegging av kompetanse hos barnehagelærere og assistenter Fokus på det faglige gir muligheter for fordypning og synliggjøring av fag

4 Å anvende andres kunnskap Kartlegging av kompetanse og interesser som grunnlag for arbeid i fag-grupper Barnehagelærernes ansvar for å implementere faglig arbeid Å ivareta assistentene i barnehagehverdagen Kan assistentene bli litt glemt? Mindre tid til å diskutere fag med assistentene? Flere barnehagelærere kan utvide assistentenes perspektiver Veiledning og oppfølging av assistentene i barnehagehverdagen Faglig motivasjon og kompetanseheving; både for barnehagelærere og assistenter? Et økt faglig nivå ved at det er flere barnehagelærere Det å «bli sett» og å se Motiverende å dele kunnskap med andre Flere av de ansatte motiveres til å ta mer utdanning Mer faglig bevissthet ved å snakke mer fag Søker råd og veiledning hos den de mener kan svare best Økt faglig fokus oppleves motiverende, trygt og utfordrende Blir det mer tid til og nok voksne sammen med barna? Frigjøres tid til barna ved å være to likestilte barnehagelærere? Opplevelse av økt tilstedeværelse med barna, men Den ubundne tida færre hoder og hender i arbeid med barna? Andre funn med relevans for undersøkelsens tema Makt og endring i maktbaser Å miste lederansvar og å få mer ansvar Planleggingstid; hvordan organisere dette? Ulik disponering av og tanker om den ubundne arbeidstiden Kunne bruke planleggingstid sammen Bør bruk og organisering av planleggingstiden settes på dagsorden? Barnehagelærerens opplevelse av økt status Analyser av undersøkelsens funn Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Redefinering av roller og funksjoner gir mer tid til det faglige arbeidet med barna Daglig ledelse og veiledning Fordeling av ansvar på to kan gi mer tid til barna Faglig pedagogisk ledelse en forutsetning for kvalitet i arbeidet

5 Pedagogisk faglig ledelse og kompetansebygging Det å likestille barnehagelærerne; gi ansvar og få ansvar Likestilling av faglig kompetanse Likestilling kan gi rom for nyutdannede til å tilegne seg erfaring i å praktisere som pedagog Tilstedeværelse med barna i hverdagen Flere fagfolk i møte med de yngste barna Mer planleggingstid en underkommunisert utfordring? Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på barnehagelærernes motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Det å kunne bruke faget og fagspråket Opplevelse av mindre stress Det å bli sett av andre og å se andres kompetanse Opplevelse av økt status i barnehagelæreryrket Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Å skape gode kulturer for faglig utveksling Myndiggjørende ledelse Sammenfatning og anbefalinger for videre arbeid Endringer for fremtiden Videre forskning Referanser Vedlegg Godkjenning NSD Vedlegg Informasjonsskriv og samtykkeskjema til deltakerne Vedlegg Tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppeintervjuene

6 Forord Høsten 2013 tok Kanvas kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus for å få gjennomført et forskingsprosjekt. Prosjektet skulle knyttes opp mot Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50% av personalet i sine barnehager. Denne rapporten er knyttet opp mot resultatene av denne undersøkelsen. Samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Kanvas og ansvarlig forsker har basert seg på en bestilling av Kanvas knyttet til satsningen nevnt ovenfor. Innenfor disse rammene har ansvarlig forsker ved HiOA og Kanvas samarbeidet rundt prosjektets prosjektbeskrivelse. Kanvas har rekruttert deltakere til fokusgruppene. Utover dette har forskningsprosessen utelukkende vært styrt og gjennomført av undertegnede. Prosessen har gjennomgående vært preget av god dialog og godt samarbeid med Robert Ullmann, daglig leder i stiftelsen Kanvas. Et slik samarbeid, samt tillit, er grunnleggende for å kunne jobbe godt med en undersøkelse. Takk for det. Undersøkelsen kunne heller ikke vært gjort uten velvillig deltakelse av barnehagelærerne, assistentene og de daglige lederne som deltok i fokusgruppene. Samtlige deltakere har delt sine tanker, refleksjoner og erfaringer med øvrige deltakere i fokusgruppen, og med meg som ansvarlig forsker. En stor takk til at dere tok dere tid i en travel barnehagehverdag. Alle bidragene er verdifulle for undersøkelsen. Til slutt er på sin plass å takke Magritt Lundestad, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, for uvurderlig hjelp, råd og god veiledning underveis i prosessen. En forskningsprosess er et komplekst arbeid, og det er viktig å ha noen som hjelper til med sorterings- og opprydningsarbeid. Oslo, Hanne Berit Myrvold, høgskolelektor i pedagogikk Høgskolen i Oslo og Akershus 4

7 Sammendrag I Stortingsmelding nr. 24 Framtidas barnehage står følgende: «Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet» (KD, :51). Fra januar 2014 har Kanvas aktivt gjort strukturelle endringer for å øke sine barnehagers kvalitet gjennom en høyere pedagogandel enn vanlig pedagognorm. Ved å øke andelen barnehagelærere til 50% kan det antas at personalets kompetanse vil bli styrket. Dette samsvarer med det St.mld. nr. 24 fremhever. I samme stortingsmelding fremheves det videre at gode muligheter for å praktisere tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse er viktige faktorer for å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Et stimulerende fagmiljø med kompetente kolleger trekkes også frem som sentralt. Gjennom sin satsning ønsker Kanvas å svare på utfordringene i St.mld 24. Samtidig ønskes en omorganisering og redefinering av de eksisterende rollene i Kanvas sine barnehager. Denne rapporten tar gjennom oppdrag fra Kanvas for seg tre forskningsspørsmål. Første problemstilling lyder som følgende: 1. Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Uten å gå dypere inn i undersøkelsens funn så kan funn som; endringer i lederroller og funksjoner, faglig pedagogisk ledelse, samarbeid og fordeling av ansvar og oppgaver mellom de likestilte barnehagelærerne berøre dette spørsmålet. Deltakernes tanker rundt mer eller mindre tid til det direkte arbeidet med barna kan også ses i sammenheng med dette. De fleste deltakerne i fokusgruppene opplever at den faglige satsningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet positivt. Det andre forskningsspørsmålet i undersøkelsen er: 2. Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Relevante funn i sammenheng med dette knyttes blant annet til faglighet. Deltakerne, spesielt barnehagelærerne, trekker frem det å kunne bruke fagspråket, samt å kunne støtte seg på en med samme faglige kompetanse og bakgrunn. Opplevelsen av mindre stress er også en faktor som ble trukket frem som positivt ved å være to likestilte barnehagelærere. Assistentenes 5

8 behov for å bli sett og ivaretatt er et område som ble diskutert i gruppene. Barnehagelærere trakk i tillegg frem det å bli sett for sin kompetanse, og å se andres faglige kompetanse som viktig. Økt fokus på faglighet ga en opplevelse av økt status for barnehagelæreryrket. Dette ble løftet frem som viktig for motivasjon og stolthet over yrket. Undersøkelsen tredje forskningsspørsmål lyder som følgende: 3. Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Med Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50%, er det ikke stor tvil blant deltakerne om at det vil heve den faglig kompetansen i hele personalgruppa. Gjennom et økt fokus på fag, faglig utveksling og bruk av alles kompetanse i barnehagen som helhet vil det oppstå rom for felles kompetanseheving. Til tross for mange positive erfaringer knyttet til endringene, finnes det noen utfordringer. Å omorganisere satte mønstre tar tid. Dette er noe så godt som alle deltakerne presiserte. Undersøkelsen anbefaler Kanvas å se nærmere på bruk, holdninger til og organisering av planleggingstid. Å skape samarbeidsarenaer for de likestilte barnehagelærerne, samt jobbe med forventnings- og ansvarsavklaringer knyttet til ulike funksjoner og daglig faglig ledelse. Kanvas bør se på hvordan de kan jobbe med ivaretakelse av barnehagelærere som opplever at det er vanskelig å likestille seg med en annen. Dette gjelder både de som har mistet en maktposisjon og de som har fått en. I tillegg bør Kanvas diskutere ivaretakelse av assistentene som kan oppleve å bli glemt i satsningen på barnehagelærerne. For å lykkes med dette prosjektet anbefales Kanvas å arbeide videre med disse utfordringene på veien til å skape en faglig god kvalitativ barnehage til beste for alle barn. 6

9 Innledning Fra januar 2014 implementerte Kanvas en ny strukturell organisering av barnehagenes barnehagelærere. Målet er at alle barnehager skal ha 50 % barnehagelærere, og at alle avdelinger, baser eller team skal ha to likestilte barnehagelærere. Kanvas går slik bort i fra en tradisjonell organisering hvor en avdeling, base eller team har en pedagogisk leder, og eventuelt en «underordnet» pedagog to eller førskolelærer uten lederansvar. Denne faglige satsningen er en storstilt satsning som vil kunne påvirke mange områder i barnehagehverdagen, både organisatorisk og faglig. Gjennom denne undersøkelsen ønsker Kanvas å finne ut av personalets tanker og erfaringer på denne faglige satsningen. I undersøkelsen er det både deltakere som har erfaringer med å jobbe som, eller jobbe sammen med to likestilte barnehagelærere, og ikke. Årsaker til dette er at implementeringen av ordningen er nokså ny. Alle barnehagene har dermed ikke fått ansatt de barnehagelærerne som mangler for å oppnå 50 %. Med dette som utgangspunkt baserer deltakerne i fokusgruppene seg både på tanker om fremtiden og erfaringer fra nåtiden. Et mål var å finne ut av om en økt andel barnehagelærere i barnehagen påvirker det fagligpedagogiske arbeidet, spesielt i det direkte arbeidet med barna. Det var også ønskelig å undersøke om økt andel barnehagelærere og et styrket faglig miljø i barnehagen påvirker at barnehagelærerne blir i yrket og på arbeidsplassen over lengre tid. I Stortingsmelding nr. 24 «Framtidens barnehage» (KD, 2013) gis det uttrykk for at det skal jobbes mot å oppfylle dagens pedagognorm i barnehagene og samtidig øke andelen ansatte med relevant utdanning. Oppdragsgiver jobber slik i retning av føringene i Stortingsmelding nr. 24 (KD, 2013) når de ønsker å øke andelen barnehagelærere til 50 %. Tidligere undersøkelser viser at «faglig tørke» er et moment som påvirker frafallet av barnehagelærere i barnehagen (TNS Gallup, 2012). I MAFAL- undersøkelsen gjennomført ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for profesjonsstudier, ( ) er det gjort flere funn som indikerer at det kan være vanskelig for barnehagelærere å utøve sin profesjon og faglighet i møte med en lekmannskultur. I denne kulturen har flertallet av de ansatte ikke formell faglig utdannelse. Gjennom å innføre en pedagognorm på 50 % og å øke fokus på det faglig-pedagogiske arbeidet i barnehagen ser oppdragsgiver for seg nødvendigheten av å redefinere roller. Dette kommer frem i artikkelen «Høyere pedagogandel krever en annen organisering av barnehagen» publisert i Første Steg nr. 3, En redefinering vil blant annet si at de 7

10 likestiller alle barnehagelærerne i organisasjonen, og slik fokuserer i større grad på faglig ledelse fremfor ledelse rettet mot personal. Hva vil det si å være barnehagelærer i en barnehage der halvparten av personalgruppa er faglig utdannet? Hvordan fordeles oppgaver da? Kanvas er av den oppfatning at det ikke er gjennomførbart at halve personalgruppa sitter i en ledergruppe. Det blir derfor sentralt å redefinere og retenke forståelser knyttet til ledelse, roller og funksjoner for de ansatte i barnehagen, samt å tenke nytt om organiseringen i organisasjonen. Kanvas vil at alle barnehagelærere skal være likestilte, likeverdige og kunne få bruke sin faglighet i barnehagehverdagen. Kanvas understreker også at ønsket om 50% barnehagelærere handler om å ha flere fagfolk i møte med barna. I forordet til Stortingsmelding nr. 24 kan vi finne følgende sitat: «Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. Det er viktig at de har kompetanse og kunnskaper om barns utvikling og hvordan barn skal støttes i sin læring og danning» (KD, 2013). Dette kan ses i sammenheng med Kanvas sitt ønske om å undersøke denne undersøkelsens fokus. Rapportens oppbygging I denne rapporten vil forskningsspørsmålene først presenteres. Videre vil det gjøres rede for anvendt metode for innsamling av data. Etter dette presenteres funn fra undersøkelsen. Videre analyseres funnene sett i relasjon til forskningsspørsmålene ved bruk av teori og relevant forskning på feltet. Avslutningsvis gjøres en sammenfatning og det skisseres noen tanker for videre arbeid. I rapporten blir det ikke gjort rede for teoretiske innganger i et eget kapittel. Teori vil synliggjøres i analysedelen hvor relevant teori og annen forskning anvendes for å understøtte og problematisere det som belyses. 8

11 Undersøkelsens forskningsspørsmål Med utgangspunkt i hva Kanvas ønsket å få kunnskap om ble følgende forskningsspørsmål skissert: Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Forskningsundersøkelsens problemstillinger dannet videre grunnlag for de tematiske inndelingene 1 i spørsmålene som ble stilt under fokusgruppeintervjuene. 1 Se vedlegg for tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppene. 9

12 Presentasjon av forskningsmetode Undersøkelsens tidsinnramming var fra januar 2014 juli I denne perioden ble datamaterialet samlet inn, transkribert, behandlet og analysert. Som metode for innsamling av data ble det brukt fokusgrupper. Deltakerne i fokusgruppene besto av 11 barnehagelærere, seks assistenter og seks daglig ledere. Deltakerne ble fordelt på fem fokusgrupper. Hver gruppe besto av tre til seks personer. Grunnet sykdom i gjennomføringsperioden ble det noe mer variasjon i antall deltakere i gruppene enn planlagt. Alle gruppene hadde deltakere fra ulike stillingstyper. Ingen av deltakerne i den enkelte fokusgruppe kom fra samme barnehage. Til sammen var 15 ulike barnehager representert i undersøkelsen. Fokusgruppene ble gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Total varighet på hver fokusgruppe var mellom 1,5 timer - 2 timer. Kjennetegn ved fokusgrupper er en kombinasjon av interaksjonene som skjer mellom deltakerne i gruppa, samt et tema og spørsmål som er forutbestemt av forskeren (Halkier, 2008). Med bakgrunn i en forståelse av at mennesker konstruerer deres individuelle fortellinger i sosiale relasjoner til andre, kan man få tak på deres livsverdener gjennom å anvende fokusgrupper som metode (Halkier, 2008). Samtalene og refleksjonene mellom deltakerne blir like viktig som forutbestemte spørsmål. Samtidig er det ønskelig at alle tema/områder som er tenkt blir berørt i fokusgruppa. Det blir slik viktig å skape en balanse mellom det som styres av forskeren og av deltakerne. Hovedfokuset i denne undersøkelsen dreier seg rundt innholdet i det deltakerne sier. Halkier (2008) understreker at det som blir sentralt, er hele veien å gjøre avveininger på å få nok svar på spørsmålene og å få nok tid til å diskutere det enkelte spørsmål. Som leder av fokusgruppene ble det mitt ansvar å gi rom for diskusjoner og erfaringsutveksling i gruppa, og samtidig sørge for at alle tema i mer eller mindre grad ble berørt. Dette ble gruppene informert om i starten. Utvalg av deltakere Utvalg av deltakere i fokusgruppene ble organisert av Kanvas. Utvelgelsen ble foretatt ved en randomisert trekning blant ansatte som meldte sin interesse. Eneste forutsetning for å kunne delta i trekningen var at barnehagen de jobbet i hadde 50 % barnehagelærerdekning. Før trekningen ble de ansatte i barnehagene informert om hva en deltakelse i undersøkelsen ville innebære. Fra Høgskolen i Oslo og Akershus fikk alle fikk skriftlig informasjon om 10

13 prosjektets mål og fokus, og kunne slik ta stilling til om de ville delta eller ikke. Frivilligheten ved å delta og at de kunne trekke seg underveis ble understreket. Gruppene ble satt sammen av deltakerne fra ulike Kanvas-barnehager. En slik gruppesammensetning kan føre til at deltakerne snakker friere og reflekterer på tvers av kulturer og erfaringer. For å få innblikk i ulike perspektiver fra ulike aktører i barnehagen ble det satt sammen grupper med både barnehagelærere, assistenter og daglig ledere. Utvalget representerer ulike typer barnehager. Store barnehager, små barnehager og barnehager av nyere og eldre dato. De representerer barnehager med ulike organiseringer, slik som baser, avdelinger, team-inndelte og aktivitetsstyrte. Barnehagene deltakerne representerer ligger i ulike deler av landet, noe som kan ha betydning for stabilitet og utskiftninger i arbeidsstokken. De ulike barnehagene har sammensetninger av personale som er ulikt med tanke på kjønn, etnisitet og alderssammensetning. På mange måter gjenspeiler deltakerne et lite stykke barnehage-norge. Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode En styrke ved å anvende fokusgrupper er at det genererer mye datamateriale på kort tid. Som forsker kan man få innblikk i flere perspektiver enn ved individuelle intervjuer. Når deltakerne treffes i en fokusgruppe åpner det opp for diskusjoner og refleksjoner mellom deltakerne. Disse refleksjonene kan speile de sosiale interaksjonene som skjer i gruppa, og dermed utvide tankerommene. Perspektiver kommer frem som kanskje ikke ville ha blitt berørt i individuelle intervju (Halkier,2008). En svakhet er at det kan være mindre rom for er den enkeltes tanker. I praksis kan det fort være enkelte som får, eller tar mer taletid i gruppa. Noen ganger kan det være slik at den sosiale kontrollen i gruppa kan påvirke hva som sies og ikke sies. I en fokusgruppe kan det slik være mindre rom for den enkeltes erfaringer og perspektiver. Halkier (2008) er av den formening at det heller ikke er sikkert at forskeren får frem disse perspektivene i individuelle intervjuer. Data som kommer til syne i fokusgrupper er komplekse og sammensatte, og forteller noe om kompleksiteten i sosiale praksiser og danning av mening. Slike komplekse og sammensatte betydninger kan være vanskelige å innhente i individuelle intervjuer. 11

14 Etiske hensyn i forskningen Prosjektet er meldt inn til NSD (Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste) 2 og godkjent. NSD presiserer i sin tilbakemelding at siden det er deltakernes arbeidsgiver som gjør utvalget, skal det presiseres at det ikke skal få noen arbeidsmessige følger om deltaker velger å trekke seg fra undersøkelsen. Dette ble meldt videre til Kanvas, og anses om ivaretatt. I forkant av undersøkelsen har utvalgte deltakere fått tilsendt informasjonsskriv, oversikt over tema til fokusgruppeintervjuene samt samtykkeskjema. Alle deltakerne har fått tilbud om å lese gjennom deler av rapporten 3 før publisering. Hensikten er å ivareta deltakernes anonymitet og integritet. Ellers er forskningsetiske retningslinjer gitt fra De nasjonale Forskningsetiske komiteene fulgt. (https://www.etikkom.no/forskningsetikk/etiskeretningslinjer/samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/). 2 Se vedlegg 1 3 Undersøkelsens deltakere har fått tilbud om å lese gjennom og komme med tilbakemeldinger på den delen av rapporten som presenterer funnene. Det er i denne delen direkte sitater fra fokusgruppene brukes og presenteres. 12

15 Hvordan analyse av funn har blitt gjort Fokusgruppeintervjuene ble transkribert. Etter dette ble det gjort grundige lesninger av transkripsjonene. Som forsker blir jeg da mer kjent med materialet, og kan stille spørsmål som: «hva kommer til syne i datamaterialet jeg har foran meg»? Funnene som kommer til syne kan så ses som mønstre i materialet (Kvale og Brinkman, 2009). Med utgangspunkt i tema og mønstre som steg tydelig opp fra i materialet, ble det utarbeidet et analyseskjema. I skjemaet ble de ulike temaene lagt inn. Sitater og utsagn fra deltakerne som underbygger og passer inn i de ulike temaene ble skrevet inn i skjemaet. Videre ble skjemaet grunnlag for å jobbe med analyser av mønstrene/temaene. Hensikten med denne delen av arbeidet er å organisere materialet, holde orden, se mønstrene tydeligere og få oversikt. I analysen av materialet er det gjort en teoretisk lesning av mønstrene/temaene. Hargreaves (her referert i Kvale og Brinkman, 2009:243) beskriver en slik analytisk tilnærming som at forskeren lytter til «lærerstemmene som forteller om arbeidet deres, og sammenligner beskrivelsene med påstander om deres arbeid fra litteraturen». Gjennom en teoretisk lesning leser forskeren gjennom materialet og reflekterer teoretisk over tema som fremstår som spesielt interessante og tydelige mønstre i materialet. En slik analyseform bygger ikke på noen spesielle, systematiske analytiske tilnærminger og teknikker, og kan slik plasseres innenfor det Kvale og Brinkman (2009) kaller eklektiske og teoretiske analyser av intervjuer. Undersøkelsens gyldighet Gyldighet kan ses som troverdighet og anvendbarhet (Myrvold, 2009). Å være troverdig handler i stor grad om å at forskeren undersøker det som er sagt skal undersøkes (Halkier, 2008), samt å gjennomføre undersøkelsen i tråd med det som er blitt forespeilet og skissert, i forkant og underveis i prosessen. Gyldighet kan også ses som undersøkelsen fruktbarhet (Myrvold, 2009). Det vil si muligheter til anvendelse og mulige effekter både for deltakerne i fokusgruppene og muligvis for andre barnehagepraksiser. Slik er undersøkelsens tema aktuelt og relevant for barnehagefeltet utover intern bruk i Kanvas-barnehagene. Internt i fokusgruppene ga deltakerne uttrykk for at de syntes det var fruktbart å treffes på tvers av barnehagene for å kunne utveksle erfaringer. Samtidig kunne de få råd og tips til egen pedagogisk praksis og barnehagehverdag. 13

16 På en annen side er det ikke sikkert at andre deltakere ville ha kommet opp med samme svar på samme spørsmål. Det handler om ulike erfaringsbakgrunner hos den enkelte deltaker og ulike interaksjoner som skjer i de ulike gruppene. Gjennom de ulike gruppenes interaksjoner og diskusjoner skapes nye tanker og nytt materiale. Kvalheim og Brinkman (2009:264) skriver følgende om validitetsspørsmålet: «Ideelt sett vil kvaliteten på håndverksarbeidet gi kunnskapsprodukter som i seg selv er så sterke og overbevisende at de faktisk bærer sin gyldighet i seg ( ) I slike tilfeller ville forskningsprosedyrene være gjennomsiktige og resultatene åpenbare, og en studies konklusjoner vil være overbevisende sanne, vakre og gode. Valid eller gyldig forskning vil da være forskning som overflødiggjør spørsmål om validitet» Denne undersøkelsens agenda er ikke å finne noen sannheter. Det er deltakernes tanker og erfaringer knyttet til undersøkelsens tematikk, samt lytte til deres erfaringer og tanker om deres arbeidsliv som har vært sentrale å belyse. 14

17 Presentasjon av funn fra undersøkelsen Som nevnt ovenfor trådte det frem ulike mønstre og tema i arbeidet med datamaterialet. Dels med utgangspunkt i spørsmålene som ble stilt av intervjuer og dels gjennom tema som ble trukket frem, aktualisert og belyst av deltakerne i fokusgruppene. Hovedsakelig er det hovedfunnene med relevans for forskningsspørsmålene som presenteres og blir viet mest plass i denne rapporten. Gjennom fokusgruppene og ved gjennomgang av datamaterialet har det kommet frem andre områder som også er viktige funn. Mot slutten av presentasjonen trekkes disse andre funnene frem for å belyse områder som opptok deltakerne i fokusgruppene. Disse funnene ses som å ha høy relevans for tematikken i undersøkelsen i vid forstand. Presentasjonen legges frem ved å vise til sitater fra fokusgruppedeltakerne. Sitatene synliggjør og understreker hva de mener om ulike områder som diskuteres i de ulike gruppene. Sitatene kan være bekreftende eller problematiserende for tematikken. Endret innhold i lederrollene Tematikk knyttet til endret innhold i lederrollene kom opp med utgangspunkt i spørsmål som omhandler redefinering av roller og endring av begrepene pedagogisk ledelse og faglig ledelse. I samtalene ble det diskutert hvilke oppgaver og ansvar som nå skal ligge til de ulike lederrollene som resultat av den nye strukturen. Daglig leder skal ha personalansvaret I følge deltakerne har Kanvas tidligere hatt fokus på at barnehagelærer, da som pedagogisk leder, har hatt et lederansvar. I dette lederansvaret lå ledelse av personalet som en arbeidsoppgave. Dette omhandlet blant annet områder som medarbeider- og utviklingssamtaler, håndtere vanskelige samtaler, systematisert veiledning og sykefraværsoppfølging. En daglig leder setter ord på dette: «Det store feilgrepet vi har gjort ( ) er å fokusere veldig på at pedagogiske ledere var ledere. Personalledere, i den forstand i forhold til personalansvar ( ) som handler om sykefraværsoppfølging, som handler om vanskelig samtaler, som handler om å organisere barnehagen og å ha det store og hele personalansvaret, det er det ikke en ped.leder skal gjøre. Det er det daglig leder som skal gjøre». En annen daglig leder understreker den endrede ansvarsfordelingen på følgende måte: 15

18 «De (barnehagelærerne) skal lede det pedagogiske arbeidet, ikke ha personalansvar. Det er jo på en måte vi som tar personalansvaret nå». Så godt som samtlige av de daglige lederne understreker at personalledelse er og skal være daglig leders ansvar. De fleste barnehagelærerne gir uttrykk for at det er positivt at daglig leder har dette ansvaret nå. To av barnehagelærere uttrykker at det å lede voksne har tatt mye tid. «Når du jobber i barnehage så går det forferdelig mye tid til å lede voksne liksom. Og det er jo ikke derfor man er der. Og når man er flere så har man mulighet til at ok, du har litt ansvar for hvem som er på jobb og når de skal komme og sånn». «Mye personalledelse (konflikter og sånn) kan stjele tid fra pedagogisk ledelse». Sitatet under kan sies å være representativt for flere av barnehagelærerne. «Jeg synes det er ålreit, eller veldig bra, at daglig leder nå har tatt en større del av personalansvaret enn tidligere». For en av barnehagelærerne oppleves denne endringen av roller og arbeidsoppgaver som utydelig. Usikkerheten knyttet til ledelse av egen avdeling/team beskrives slik: «Men jeg synes det er litt utydelig det med..fordi før så har vi alltid hatt en pedagogisk leder. har hatt ansvar for et team eller en avdeling. Mens nå er det to barnehagelærere, og de. Er det noen som skal lede det eller ikke». I forbindelse med denne omorganiseringen knyttet til ledelse, snakker en barnehagelærer og en daglig leder om betydningen av å avklare forventinger og roller når det er nye stillingsbeskrivelser: «Barnehagelærer: (Det er) ekstremt viktig med forventningsavklaringer. Daglig leder: Og så en runde med rolleavklaringer, nå når vi nå har nye ( ) stillingsbeskrivelser. Så det må tas en ordentlig runde for å får en felles forståelse av hva er min rolle og hva er din rolle. På alle nivåene». I de fleste fokusgruppene trekker deltakerne frem viktigheten av å avklare roller, arbeidsoppgaver, ansvarsområder og forventninger til hverandre. Som nevnt hadde ikke daglig leder oppfølgingsansvar for assistentene tidligere. Oppfølgingsansvaret lå hos pedagogisk leder. En av de daglige lederne sier at det er flott «å få tilbake» assistentene, selv om de alltid har vært der. Selv om de alltid har vært der, har det 16

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utdanningsforbundet Telemark har hatt forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som sak i fylkesstyret to ganger. Saken har også

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv» Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST?

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? Et hefte til refleksjon og inspirasjon September 2013 INNHOLD 1. Innledning 2. Administrative oppgaver en tidstyv? 3. Rapportering verdifullt eller belastende? 4. Tidsklemma?

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Fra Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har med stor interesse hatt NOU 2010:8 Med

Detaljer

En engasjert hverdag på jobb i Kanvas. på jobb i Kanvas

En engasjert hverdag på jobb i Kanvas. på jobb i Kanvas En engasjert hverdag på jobb i Kanvas En engasjert hverdag på jobb i Kanvas Kanvas Små barn store muligheter Små barn store muligheter Helt siden 1986 har barnehagestiftelsen Kanvas vært pådriver for å

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Ny barnehagelærernorm

Ny barnehagelærernorm Ny barnehagelærernorm Konsekvenser for profesjonsutøvelse og arbeidsvilkår Dagskurs for tillitsvalgte 27. februar 2017 Halvor Hals Kolsrud Bakgrunn 2014: Kanvas mål om 50 % barnehagelærere 2016: Espira

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 2016 Vedtatt i Kommunestyret 16.6.2011, Ks-39/11 INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan er et plan- og styringsverktøy for de kommunale barnehagene i Lillehammer. Her

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer 25. September 2014 Aina Vårbakken Enhetsleder Storetveit barnehage Erfaringer fra Storetveit barnehage en barnehage med fleksible arealer Innhold: Bygget Vår

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk

Detaljer

TIDSTYVER I BARNEHAGEN

TIDSTYVER I BARNEHAGEN SAMMENDRAG AV: TIDSTYVER I BARNEHAGEN Tidsbruk i barnehager i Bydel Alna Laget av Fafo Heidi Nicolaisen, Åsmind Arup Seip og Bård Jordfald Metoder for undersøkelsen Dagbok-føring Dybdeintervju o Individuell

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer

Felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer Felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer. 2017-2021. God samordnet innsats gir trygghet, kompetanse og livsmestring. Vi har disse tre ordene som ledetråder for vårt arbeid:

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning. Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning. 1. Minimumskrav til grunnbemanning. Som det presiseres i forslaget har det hittil

Detaljer

Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager

Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager Et oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og Vidar Hammer Brattli Høgskolen i Nesna Forskerteamet Prosjektleder:

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringssvar fra Inderøy kommune godkjennes som forelagt i saksutredningen.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringssvar fra Inderøy kommune godkjennes som forelagt i saksutredningen. Arkivsak. Nr.: 2016/1503-2 Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Høring ny rammeplan for barnehagen Rådmannens forslag til vedtak Høringssvar fra Inderøy

Detaljer