Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere"

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere En kvalitativ undersøkelse om økt antall pedagoger og omorganisering av roller og funksjoner i Kanvas-barnehagene Hanne Berit Myrvold Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 7 Rapportens oppbygging... 8 Undersøkelsens forskningsspørsmål... 9 Presentasjon av forskningsmetode Utvalg av deltakere Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode Etiske hensyn i forskningen Hvordan analyse av funn har blitt gjort Undersøkelsens gyldighet Presentasjon av funn fra undersøkelsen Endret innhold i lederrollene Daglig leder skal ha personalansvaret Organisering av lederoppgaver Faglig ledelse og pedagogisk ledelse det samme? Å endre på begreper påvirker fokus og arbeidsoppgavene Faglig ledelse øker fokus på det faglige ansvaret Barnehagelærerne har fortsatt ansvar for daglig ledelse og veiledning i hverdagen Barnehagelærer har fortsatt ansvaret for å se helheten Samarbeid og fordeling av ansvar mellom likestilte barnehagelærerne Førskolelærer to løftes opp til likestilt barnehagelærer Å ha en sparringspartner som snakker «samme språk» Arbeidsfordeling mellom de to likestilte barnehagelærerne Å kunne dele ansvaret med en likestilt barnehagelærer oppleves stort sett positivt Barnehagelæreren som leder eller medlem av en faggruppe Det trengs tid og rom til å etablere godt samarbeid Viktigheten av å avklare roller, forventninger og ansvarsområder Assistententenes muligheter til å søke råd og veiledning hos to barnehagelærere Hvem tar avgjørelser og beslutninger? Kan man ta avgjørelser og beslutninger alene? Synliggjøring og kartlegging av kompetanse hos barnehagelærere og assistenter Fokus på det faglige gir muligheter for fordypning og synliggjøring av fag

4 Å anvende andres kunnskap Kartlegging av kompetanse og interesser som grunnlag for arbeid i fag-grupper Barnehagelærernes ansvar for å implementere faglig arbeid Å ivareta assistentene i barnehagehverdagen Kan assistentene bli litt glemt? Mindre tid til å diskutere fag med assistentene? Flere barnehagelærere kan utvide assistentenes perspektiver Veiledning og oppfølging av assistentene i barnehagehverdagen Faglig motivasjon og kompetanseheving; både for barnehagelærere og assistenter? Et økt faglig nivå ved at det er flere barnehagelærere Det å «bli sett» og å se Motiverende å dele kunnskap med andre Flere av de ansatte motiveres til å ta mer utdanning Mer faglig bevissthet ved å snakke mer fag Søker råd og veiledning hos den de mener kan svare best Økt faglig fokus oppleves motiverende, trygt og utfordrende Blir det mer tid til og nok voksne sammen med barna? Frigjøres tid til barna ved å være to likestilte barnehagelærere? Opplevelse av økt tilstedeværelse med barna, men Den ubundne tida færre hoder og hender i arbeid med barna? Andre funn med relevans for undersøkelsens tema Makt og endring i maktbaser Å miste lederansvar og å få mer ansvar Planleggingstid; hvordan organisere dette? Ulik disponering av og tanker om den ubundne arbeidstiden Kunne bruke planleggingstid sammen Bør bruk og organisering av planleggingstiden settes på dagsorden? Barnehagelærerens opplevelse av økt status Analyser av undersøkelsens funn Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Redefinering av roller og funksjoner gir mer tid til det faglige arbeidet med barna Daglig ledelse og veiledning Fordeling av ansvar på to kan gi mer tid til barna Faglig pedagogisk ledelse en forutsetning for kvalitet i arbeidet

5 Pedagogisk faglig ledelse og kompetansebygging Det å likestille barnehagelærerne; gi ansvar og få ansvar Likestilling av faglig kompetanse Likestilling kan gi rom for nyutdannede til å tilegne seg erfaring i å praktisere som pedagog Tilstedeværelse med barna i hverdagen Flere fagfolk i møte med de yngste barna Mer planleggingstid en underkommunisert utfordring? Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på barnehagelærernes motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Det å kunne bruke faget og fagspråket Opplevelse av mindre stress Det å bli sett av andre og å se andres kompetanse Opplevelse av økt status i barnehagelæreryrket Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Å skape gode kulturer for faglig utveksling Myndiggjørende ledelse Sammenfatning og anbefalinger for videre arbeid Endringer for fremtiden Videre forskning Referanser Vedlegg Godkjenning NSD Vedlegg Informasjonsskriv og samtykkeskjema til deltakerne Vedlegg Tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppeintervjuene

6 Forord Høsten 2013 tok Kanvas kontakt med Høgskolen i Oslo og Akershus for å få gjennomført et forskingsprosjekt. Prosjektet skulle knyttes opp mot Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50% av personalet i sine barnehager. Denne rapporten er knyttet opp mot resultatene av denne undersøkelsen. Samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Kanvas og ansvarlig forsker har basert seg på en bestilling av Kanvas knyttet til satsningen nevnt ovenfor. Innenfor disse rammene har ansvarlig forsker ved HiOA og Kanvas samarbeidet rundt prosjektets prosjektbeskrivelse. Kanvas har rekruttert deltakere til fokusgruppene. Utover dette har forskningsprosessen utelukkende vært styrt og gjennomført av undertegnede. Prosessen har gjennomgående vært preget av god dialog og godt samarbeid med Robert Ullmann, daglig leder i stiftelsen Kanvas. Et slik samarbeid, samt tillit, er grunnleggende for å kunne jobbe godt med en undersøkelse. Takk for det. Undersøkelsen kunne heller ikke vært gjort uten velvillig deltakelse av barnehagelærerne, assistentene og de daglige lederne som deltok i fokusgruppene. Samtlige deltakere har delt sine tanker, refleksjoner og erfaringer med øvrige deltakere i fokusgruppen, og med meg som ansvarlig forsker. En stor takk til at dere tok dere tid i en travel barnehagehverdag. Alle bidragene er verdifulle for undersøkelsen. Til slutt er på sin plass å takke Magritt Lundestad, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, for uvurderlig hjelp, råd og god veiledning underveis i prosessen. En forskningsprosess er et komplekst arbeid, og det er viktig å ha noen som hjelper til med sorterings- og opprydningsarbeid. Oslo, Hanne Berit Myrvold, høgskolelektor i pedagogikk Høgskolen i Oslo og Akershus 4

7 Sammendrag I Stortingsmelding nr. 24 Framtidas barnehage står følgende: «Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet» (KD, :51). Fra januar 2014 har Kanvas aktivt gjort strukturelle endringer for å øke sine barnehagers kvalitet gjennom en høyere pedagogandel enn vanlig pedagognorm. Ved å øke andelen barnehagelærere til 50% kan det antas at personalets kompetanse vil bli styrket. Dette samsvarer med det St.mld. nr. 24 fremhever. I samme stortingsmelding fremheves det videre at gode muligheter for å praktisere tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse er viktige faktorer for å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Et stimulerende fagmiljø med kompetente kolleger trekkes også frem som sentralt. Gjennom sin satsning ønsker Kanvas å svare på utfordringene i St.mld 24. Samtidig ønskes en omorganisering og redefinering av de eksisterende rollene i Kanvas sine barnehager. Denne rapporten tar gjennom oppdrag fra Kanvas for seg tre forskningsspørsmål. Første problemstilling lyder som følgende: 1. Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Uten å gå dypere inn i undersøkelsens funn så kan funn som; endringer i lederroller og funksjoner, faglig pedagogisk ledelse, samarbeid og fordeling av ansvar og oppgaver mellom de likestilte barnehagelærerne berøre dette spørsmålet. Deltakernes tanker rundt mer eller mindre tid til det direkte arbeidet med barna kan også ses i sammenheng med dette. De fleste deltakerne i fokusgruppene opplever at den faglige satsningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet positivt. Det andre forskningsspørsmålet i undersøkelsen er: 2. Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Relevante funn i sammenheng med dette knyttes blant annet til faglighet. Deltakerne, spesielt barnehagelærerne, trekker frem det å kunne bruke fagspråket, samt å kunne støtte seg på en med samme faglige kompetanse og bakgrunn. Opplevelsen av mindre stress er også en faktor som ble trukket frem som positivt ved å være to likestilte barnehagelærere. Assistentenes 5

8 behov for å bli sett og ivaretatt er et område som ble diskutert i gruppene. Barnehagelærere trakk i tillegg frem det å bli sett for sin kompetanse, og å se andres faglige kompetanse som viktig. Økt fokus på faglighet ga en opplevelse av økt status for barnehagelæreryrket. Dette ble løftet frem som viktig for motivasjon og stolthet over yrket. Undersøkelsen tredje forskningsspørsmål lyder som følgende: 3. Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Med Kanvas sin satsning på å øke andelen barnehagelærere til 50%, er det ikke stor tvil blant deltakerne om at det vil heve den faglig kompetansen i hele personalgruppa. Gjennom et økt fokus på fag, faglig utveksling og bruk av alles kompetanse i barnehagen som helhet vil det oppstå rom for felles kompetanseheving. Til tross for mange positive erfaringer knyttet til endringene, finnes det noen utfordringer. Å omorganisere satte mønstre tar tid. Dette er noe så godt som alle deltakerne presiserte. Undersøkelsen anbefaler Kanvas å se nærmere på bruk, holdninger til og organisering av planleggingstid. Å skape samarbeidsarenaer for de likestilte barnehagelærerne, samt jobbe med forventnings- og ansvarsavklaringer knyttet til ulike funksjoner og daglig faglig ledelse. Kanvas bør se på hvordan de kan jobbe med ivaretakelse av barnehagelærere som opplever at det er vanskelig å likestille seg med en annen. Dette gjelder både de som har mistet en maktposisjon og de som har fått en. I tillegg bør Kanvas diskutere ivaretakelse av assistentene som kan oppleve å bli glemt i satsningen på barnehagelærerne. For å lykkes med dette prosjektet anbefales Kanvas å arbeide videre med disse utfordringene på veien til å skape en faglig god kvalitativ barnehage til beste for alle barn. 6

9 Innledning Fra januar 2014 implementerte Kanvas en ny strukturell organisering av barnehagenes barnehagelærere. Målet er at alle barnehager skal ha 50 % barnehagelærere, og at alle avdelinger, baser eller team skal ha to likestilte barnehagelærere. Kanvas går slik bort i fra en tradisjonell organisering hvor en avdeling, base eller team har en pedagogisk leder, og eventuelt en «underordnet» pedagog to eller førskolelærer uten lederansvar. Denne faglige satsningen er en storstilt satsning som vil kunne påvirke mange områder i barnehagehverdagen, både organisatorisk og faglig. Gjennom denne undersøkelsen ønsker Kanvas å finne ut av personalets tanker og erfaringer på denne faglige satsningen. I undersøkelsen er det både deltakere som har erfaringer med å jobbe som, eller jobbe sammen med to likestilte barnehagelærere, og ikke. Årsaker til dette er at implementeringen av ordningen er nokså ny. Alle barnehagene har dermed ikke fått ansatt de barnehagelærerne som mangler for å oppnå 50 %. Med dette som utgangspunkt baserer deltakerne i fokusgruppene seg både på tanker om fremtiden og erfaringer fra nåtiden. Et mål var å finne ut av om en økt andel barnehagelærere i barnehagen påvirker det fagligpedagogiske arbeidet, spesielt i det direkte arbeidet med barna. Det var også ønskelig å undersøke om økt andel barnehagelærere og et styrket faglig miljø i barnehagen påvirker at barnehagelærerne blir i yrket og på arbeidsplassen over lengre tid. I Stortingsmelding nr. 24 «Framtidens barnehage» (KD, 2013) gis det uttrykk for at det skal jobbes mot å oppfylle dagens pedagognorm i barnehagene og samtidig øke andelen ansatte med relevant utdanning. Oppdragsgiver jobber slik i retning av føringene i Stortingsmelding nr. 24 (KD, 2013) når de ønsker å øke andelen barnehagelærere til 50 %. Tidligere undersøkelser viser at «faglig tørke» er et moment som påvirker frafallet av barnehagelærere i barnehagen (TNS Gallup, 2012). I MAFAL- undersøkelsen gjennomført ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for profesjonsstudier, ( ) er det gjort flere funn som indikerer at det kan være vanskelig for barnehagelærere å utøve sin profesjon og faglighet i møte med en lekmannskultur. I denne kulturen har flertallet av de ansatte ikke formell faglig utdannelse. Gjennom å innføre en pedagognorm på 50 % og å øke fokus på det faglig-pedagogiske arbeidet i barnehagen ser oppdragsgiver for seg nødvendigheten av å redefinere roller. Dette kommer frem i artikkelen «Høyere pedagogandel krever en annen organisering av barnehagen» publisert i Første Steg nr. 3, En redefinering vil blant annet si at de 7

10 likestiller alle barnehagelærerne i organisasjonen, og slik fokuserer i større grad på faglig ledelse fremfor ledelse rettet mot personal. Hva vil det si å være barnehagelærer i en barnehage der halvparten av personalgruppa er faglig utdannet? Hvordan fordeles oppgaver da? Kanvas er av den oppfatning at det ikke er gjennomførbart at halve personalgruppa sitter i en ledergruppe. Det blir derfor sentralt å redefinere og retenke forståelser knyttet til ledelse, roller og funksjoner for de ansatte i barnehagen, samt å tenke nytt om organiseringen i organisasjonen. Kanvas vil at alle barnehagelærere skal være likestilte, likeverdige og kunne få bruke sin faglighet i barnehagehverdagen. Kanvas understreker også at ønsket om 50% barnehagelærere handler om å ha flere fagfolk i møte med barna. I forordet til Stortingsmelding nr. 24 kan vi finne følgende sitat: «Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. Det er viktig at de har kompetanse og kunnskaper om barns utvikling og hvordan barn skal støttes i sin læring og danning» (KD, 2013). Dette kan ses i sammenheng med Kanvas sitt ønske om å undersøke denne undersøkelsens fokus. Rapportens oppbygging I denne rapporten vil forskningsspørsmålene først presenteres. Videre vil det gjøres rede for anvendt metode for innsamling av data. Etter dette presenteres funn fra undersøkelsen. Videre analyseres funnene sett i relasjon til forskningsspørsmålene ved bruk av teori og relevant forskning på feltet. Avslutningsvis gjøres en sammenfatning og det skisseres noen tanker for videre arbeid. I rapporten blir det ikke gjort rede for teoretiske innganger i et eget kapittel. Teori vil synliggjøres i analysedelen hvor relevant teori og annen forskning anvendes for å understøtte og problematisere det som belyses. 8

11 Undersøkelsens forskningsspørsmål Med utgangspunkt i hva Kanvas ønsket å få kunnskap om ble følgende forskningsspørsmål skissert: Hvordan påvirker en økt andel barnehagelærere og en påfølgende redefinering av barnehagelærers roller kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Har økt andel av barnehagelærere en innvirkning på pedagogiske lederes/barnehagelærers motivasjon for det daglige arbeidet og betydningen for å bli værende i barnehagen over tid? Hvordan påvirker og gjenspeiler økt satsing på flere barnehagelærere den faglige kompetansehevingen i hele personalgruppa? Forskningsundersøkelsens problemstillinger dannet videre grunnlag for de tematiske inndelingene 1 i spørsmålene som ble stilt under fokusgruppeintervjuene. 1 Se vedlegg for tematiske spørsmål som ble stilt i fokusgruppene. 9

12 Presentasjon av forskningsmetode Undersøkelsens tidsinnramming var fra januar 2014 juli I denne perioden ble datamaterialet samlet inn, transkribert, behandlet og analysert. Som metode for innsamling av data ble det brukt fokusgrupper. Deltakerne i fokusgruppene besto av 11 barnehagelærere, seks assistenter og seks daglig ledere. Deltakerne ble fordelt på fem fokusgrupper. Hver gruppe besto av tre til seks personer. Grunnet sykdom i gjennomføringsperioden ble det noe mer variasjon i antall deltakere i gruppene enn planlagt. Alle gruppene hadde deltakere fra ulike stillingstyper. Ingen av deltakerne i den enkelte fokusgruppe kom fra samme barnehage. Til sammen var 15 ulike barnehager representert i undersøkelsen. Fokusgruppene ble gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Total varighet på hver fokusgruppe var mellom 1,5 timer - 2 timer. Kjennetegn ved fokusgrupper er en kombinasjon av interaksjonene som skjer mellom deltakerne i gruppa, samt et tema og spørsmål som er forutbestemt av forskeren (Halkier, 2008). Med bakgrunn i en forståelse av at mennesker konstruerer deres individuelle fortellinger i sosiale relasjoner til andre, kan man få tak på deres livsverdener gjennom å anvende fokusgrupper som metode (Halkier, 2008). Samtalene og refleksjonene mellom deltakerne blir like viktig som forutbestemte spørsmål. Samtidig er det ønskelig at alle tema/områder som er tenkt blir berørt i fokusgruppa. Det blir slik viktig å skape en balanse mellom det som styres av forskeren og av deltakerne. Hovedfokuset i denne undersøkelsen dreier seg rundt innholdet i det deltakerne sier. Halkier (2008) understreker at det som blir sentralt, er hele veien å gjøre avveininger på å få nok svar på spørsmålene og å få nok tid til å diskutere det enkelte spørsmål. Som leder av fokusgruppene ble det mitt ansvar å gi rom for diskusjoner og erfaringsutveksling i gruppa, og samtidig sørge for at alle tema i mer eller mindre grad ble berørt. Dette ble gruppene informert om i starten. Utvalg av deltakere Utvalg av deltakere i fokusgruppene ble organisert av Kanvas. Utvelgelsen ble foretatt ved en randomisert trekning blant ansatte som meldte sin interesse. Eneste forutsetning for å kunne delta i trekningen var at barnehagen de jobbet i hadde 50 % barnehagelærerdekning. Før trekningen ble de ansatte i barnehagene informert om hva en deltakelse i undersøkelsen ville innebære. Fra Høgskolen i Oslo og Akershus fikk alle fikk skriftlig informasjon om 10

13 prosjektets mål og fokus, og kunne slik ta stilling til om de ville delta eller ikke. Frivilligheten ved å delta og at de kunne trekke seg underveis ble understreket. Gruppene ble satt sammen av deltakerne fra ulike Kanvas-barnehager. En slik gruppesammensetning kan føre til at deltakerne snakker friere og reflekterer på tvers av kulturer og erfaringer. For å få innblikk i ulike perspektiver fra ulike aktører i barnehagen ble det satt sammen grupper med både barnehagelærere, assistenter og daglig ledere. Utvalget representerer ulike typer barnehager. Store barnehager, små barnehager og barnehager av nyere og eldre dato. De representerer barnehager med ulike organiseringer, slik som baser, avdelinger, team-inndelte og aktivitetsstyrte. Barnehagene deltakerne representerer ligger i ulike deler av landet, noe som kan ha betydning for stabilitet og utskiftninger i arbeidsstokken. De ulike barnehagene har sammensetninger av personale som er ulikt med tanke på kjønn, etnisitet og alderssammensetning. På mange måter gjenspeiler deltakerne et lite stykke barnehage-norge. Styrker og svakheter ved valgt forskningsmetode En styrke ved å anvende fokusgrupper er at det genererer mye datamateriale på kort tid. Som forsker kan man få innblikk i flere perspektiver enn ved individuelle intervjuer. Når deltakerne treffes i en fokusgruppe åpner det opp for diskusjoner og refleksjoner mellom deltakerne. Disse refleksjonene kan speile de sosiale interaksjonene som skjer i gruppa, og dermed utvide tankerommene. Perspektiver kommer frem som kanskje ikke ville ha blitt berørt i individuelle intervju (Halkier,2008). En svakhet er at det kan være mindre rom for er den enkeltes tanker. I praksis kan det fort være enkelte som får, eller tar mer taletid i gruppa. Noen ganger kan det være slik at den sosiale kontrollen i gruppa kan påvirke hva som sies og ikke sies. I en fokusgruppe kan det slik være mindre rom for den enkeltes erfaringer og perspektiver. Halkier (2008) er av den formening at det heller ikke er sikkert at forskeren får frem disse perspektivene i individuelle intervjuer. Data som kommer til syne i fokusgrupper er komplekse og sammensatte, og forteller noe om kompleksiteten i sosiale praksiser og danning av mening. Slike komplekse og sammensatte betydninger kan være vanskelige å innhente i individuelle intervjuer. 11

14 Etiske hensyn i forskningen Prosjektet er meldt inn til NSD (Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste) 2 og godkjent. NSD presiserer i sin tilbakemelding at siden det er deltakernes arbeidsgiver som gjør utvalget, skal det presiseres at det ikke skal få noen arbeidsmessige følger om deltaker velger å trekke seg fra undersøkelsen. Dette ble meldt videre til Kanvas, og anses om ivaretatt. I forkant av undersøkelsen har utvalgte deltakere fått tilsendt informasjonsskriv, oversikt over tema til fokusgruppeintervjuene samt samtykkeskjema. Alle deltakerne har fått tilbud om å lese gjennom deler av rapporten 3 før publisering. Hensikten er å ivareta deltakernes anonymitet og integritet. Ellers er forskningsetiske retningslinjer gitt fra De nasjonale Forskningsetiske komiteene fulgt. (https://www.etikkom.no/forskningsetikk/etiskeretningslinjer/samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/). 2 Se vedlegg 1 3 Undersøkelsens deltakere har fått tilbud om å lese gjennom og komme med tilbakemeldinger på den delen av rapporten som presenterer funnene. Det er i denne delen direkte sitater fra fokusgruppene brukes og presenteres. 12

15 Hvordan analyse av funn har blitt gjort Fokusgruppeintervjuene ble transkribert. Etter dette ble det gjort grundige lesninger av transkripsjonene. Som forsker blir jeg da mer kjent med materialet, og kan stille spørsmål som: «hva kommer til syne i datamaterialet jeg har foran meg»? Funnene som kommer til syne kan så ses som mønstre i materialet (Kvale og Brinkman, 2009). Med utgangspunkt i tema og mønstre som steg tydelig opp fra i materialet, ble det utarbeidet et analyseskjema. I skjemaet ble de ulike temaene lagt inn. Sitater og utsagn fra deltakerne som underbygger og passer inn i de ulike temaene ble skrevet inn i skjemaet. Videre ble skjemaet grunnlag for å jobbe med analyser av mønstrene/temaene. Hensikten med denne delen av arbeidet er å organisere materialet, holde orden, se mønstrene tydeligere og få oversikt. I analysen av materialet er det gjort en teoretisk lesning av mønstrene/temaene. Hargreaves (her referert i Kvale og Brinkman, 2009:243) beskriver en slik analytisk tilnærming som at forskeren lytter til «lærerstemmene som forteller om arbeidet deres, og sammenligner beskrivelsene med påstander om deres arbeid fra litteraturen». Gjennom en teoretisk lesning leser forskeren gjennom materialet og reflekterer teoretisk over tema som fremstår som spesielt interessante og tydelige mønstre i materialet. En slik analyseform bygger ikke på noen spesielle, systematiske analytiske tilnærminger og teknikker, og kan slik plasseres innenfor det Kvale og Brinkman (2009) kaller eklektiske og teoretiske analyser av intervjuer. Undersøkelsens gyldighet Gyldighet kan ses som troverdighet og anvendbarhet (Myrvold, 2009). Å være troverdig handler i stor grad om å at forskeren undersøker det som er sagt skal undersøkes (Halkier, 2008), samt å gjennomføre undersøkelsen i tråd med det som er blitt forespeilet og skissert, i forkant og underveis i prosessen. Gyldighet kan også ses som undersøkelsen fruktbarhet (Myrvold, 2009). Det vil si muligheter til anvendelse og mulige effekter både for deltakerne i fokusgruppene og muligvis for andre barnehagepraksiser. Slik er undersøkelsens tema aktuelt og relevant for barnehagefeltet utover intern bruk i Kanvas-barnehagene. Internt i fokusgruppene ga deltakerne uttrykk for at de syntes det var fruktbart å treffes på tvers av barnehagene for å kunne utveksle erfaringer. Samtidig kunne de få råd og tips til egen pedagogisk praksis og barnehagehverdag. 13

16 På en annen side er det ikke sikkert at andre deltakere ville ha kommet opp med samme svar på samme spørsmål. Det handler om ulike erfaringsbakgrunner hos den enkelte deltaker og ulike interaksjoner som skjer i de ulike gruppene. Gjennom de ulike gruppenes interaksjoner og diskusjoner skapes nye tanker og nytt materiale. Kvalheim og Brinkman (2009:264) skriver følgende om validitetsspørsmålet: «Ideelt sett vil kvaliteten på håndverksarbeidet gi kunnskapsprodukter som i seg selv er så sterke og overbevisende at de faktisk bærer sin gyldighet i seg ( ) I slike tilfeller ville forskningsprosedyrene være gjennomsiktige og resultatene åpenbare, og en studies konklusjoner vil være overbevisende sanne, vakre og gode. Valid eller gyldig forskning vil da være forskning som overflødiggjør spørsmål om validitet» Denne undersøkelsens agenda er ikke å finne noen sannheter. Det er deltakernes tanker og erfaringer knyttet til undersøkelsens tematikk, samt lytte til deres erfaringer og tanker om deres arbeidsliv som har vært sentrale å belyse. 14

17 Presentasjon av funn fra undersøkelsen Som nevnt ovenfor trådte det frem ulike mønstre og tema i arbeidet med datamaterialet. Dels med utgangspunkt i spørsmålene som ble stilt av intervjuer og dels gjennom tema som ble trukket frem, aktualisert og belyst av deltakerne i fokusgruppene. Hovedsakelig er det hovedfunnene med relevans for forskningsspørsmålene som presenteres og blir viet mest plass i denne rapporten. Gjennom fokusgruppene og ved gjennomgang av datamaterialet har det kommet frem andre områder som også er viktige funn. Mot slutten av presentasjonen trekkes disse andre funnene frem for å belyse områder som opptok deltakerne i fokusgruppene. Disse funnene ses som å ha høy relevans for tematikken i undersøkelsen i vid forstand. Presentasjonen legges frem ved å vise til sitater fra fokusgruppedeltakerne. Sitatene synliggjør og understreker hva de mener om ulike områder som diskuteres i de ulike gruppene. Sitatene kan være bekreftende eller problematiserende for tematikken. Endret innhold i lederrollene Tematikk knyttet til endret innhold i lederrollene kom opp med utgangspunkt i spørsmål som omhandler redefinering av roller og endring av begrepene pedagogisk ledelse og faglig ledelse. I samtalene ble det diskutert hvilke oppgaver og ansvar som nå skal ligge til de ulike lederrollene som resultat av den nye strukturen. Daglig leder skal ha personalansvaret I følge deltakerne har Kanvas tidligere hatt fokus på at barnehagelærer, da som pedagogisk leder, har hatt et lederansvar. I dette lederansvaret lå ledelse av personalet som en arbeidsoppgave. Dette omhandlet blant annet områder som medarbeider- og utviklingssamtaler, håndtere vanskelige samtaler, systematisert veiledning og sykefraværsoppfølging. En daglig leder setter ord på dette: «Det store feilgrepet vi har gjort ( ) er å fokusere veldig på at pedagogiske ledere var ledere. Personalledere, i den forstand i forhold til personalansvar ( ) som handler om sykefraværsoppfølging, som handler om vanskelig samtaler, som handler om å organisere barnehagen og å ha det store og hele personalansvaret, det er det ikke en ped.leder skal gjøre. Det er det daglig leder som skal gjøre». En annen daglig leder understreker den endrede ansvarsfordelingen på følgende måte: 15

18 «De (barnehagelærerne) skal lede det pedagogiske arbeidet, ikke ha personalansvar. Det er jo på en måte vi som tar personalansvaret nå». Så godt som samtlige av de daglige lederne understreker at personalledelse er og skal være daglig leders ansvar. De fleste barnehagelærerne gir uttrykk for at det er positivt at daglig leder har dette ansvaret nå. To av barnehagelærere uttrykker at det å lede voksne har tatt mye tid. «Når du jobber i barnehage så går det forferdelig mye tid til å lede voksne liksom. Og det er jo ikke derfor man er der. Og når man er flere så har man mulighet til at ok, du har litt ansvar for hvem som er på jobb og når de skal komme og sånn». «Mye personalledelse (konflikter og sånn) kan stjele tid fra pedagogisk ledelse». Sitatet under kan sies å være representativt for flere av barnehagelærerne. «Jeg synes det er ålreit, eller veldig bra, at daglig leder nå har tatt en større del av personalansvaret enn tidligere». For en av barnehagelærerne oppleves denne endringen av roller og arbeidsoppgaver som utydelig. Usikkerheten knyttet til ledelse av egen avdeling/team beskrives slik: «Men jeg synes det er litt utydelig det med..fordi før så har vi alltid hatt en pedagogisk leder. har hatt ansvar for et team eller en avdeling. Mens nå er det to barnehagelærere, og de. Er det noen som skal lede det eller ikke». I forbindelse med denne omorganiseringen knyttet til ledelse, snakker en barnehagelærer og en daglig leder om betydningen av å avklare forventinger og roller når det er nye stillingsbeskrivelser: «Barnehagelærer: (Det er) ekstremt viktig med forventningsavklaringer. Daglig leder: Og så en runde med rolleavklaringer, nå når vi nå har nye ( ) stillingsbeskrivelser. Så det må tas en ordentlig runde for å får en felles forståelse av hva er min rolle og hva er din rolle. På alle nivåene». I de fleste fokusgruppene trekker deltakerne frem viktigheten av å avklare roller, arbeidsoppgaver, ansvarsområder og forventninger til hverandre. Som nevnt hadde ikke daglig leder oppfølgingsansvar for assistentene tidligere. Oppfølgingsansvaret lå hos pedagogisk leder. En av de daglige lederne sier at det er flott «å få tilbake» assistentene, selv om de alltid har vært der. Selv om de alltid har vært der, har det 16

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

TIDSTYVER I BARNEHAGEN

TIDSTYVER I BARNEHAGEN SAMMENDRAG AV: TIDSTYVER I BARNEHAGEN Tidsbruk i barnehager i Bydel Alna Laget av Fafo Heidi Nicolaisen, Åsmind Arup Seip og Bård Jordfald Metoder for undersøkelsen Dagbok-føring Dybdeintervju o Individuell

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager

Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager Et oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og Vidar Hammer Brattli Høgskolen i Nesna Forskerteamet Prosjektleder:

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Fafo-frokost Tidstyver i barnehagen

Fafo-frokost Tidstyver i barnehagen Fafo-frokost Tidstyver i barnehagen 12. januar 2012 Kl 08.30-09.45 Hva er tidstyver? Hvordan nærme seg tidstyver i barnehagesektoren? Tidstyv = aktiviteter det brukes for mye tid på i forhold til hva som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 09/1217 Saksbehandler: Bente Ingjerd Nilsen Organ: Oppvekstutvalget 15.04.2009 Oppvekstutvalget 03.06.2009 Oppvekstutvalget 25.11.2009 Oppvekstutvalget 21.04.2010

Detaljer