Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Transkript

1 Bergen,

2 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna opp? Finner kartlegginga de samme barna som førskolelærerne er bekymra for? Nytte? Endret praksis?

3 Masteroppgaven Sjå, no kan han det 2009, UiO Kvalitativ oppgave Kriteriebasert utvalg 5 informanter, 2 styrere og 3 avdelingsledere 4 damer og én mann fra tre kommuner Offentlige og privat, vanlige og naturbarnehager

4 Bakgrunnen for TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Kompetansesentrene Bredtvet og Eikelund, Institutt for, UiO, Senter for atferdsforskning og Lesesenteret i Stavanger har samarbeidet om utviklingen av verktøyet. Fagpersonene i disse institusjonene hadde erfart at tiltak til barn med språkproblemer ofte ble satt i gang for seint. Spørreundersøkelse (2000)til 10% av barnehagene om hvordan de vurderte barnas språk og hvordan de la til rette for barn med problemer

5 Bakgrunn for TRAS, forts Svarene viste stor forskjell i praksis og usikkerhet mht rutiner for oppfølging av barn som strevde med språket. 90 % av pedagogene i spørreundersøkelsen svarte at de ønsket et verktøy for kartlegging av språkutvikling.

6 Hensikten med TRAS Kartleggingsverktøy Registreringsark inndelt i tre sektorer iht Bloom & Laheys språkmodell (innhold, form og bruk): Grønt område for innhold, rødt område for form og blått område for bruk. Inndeles i 3 sirkler, den ene utenfor den andre, for registreringer ved 2 3 år, 3 4 år og 4 5år. På den måten kan man se utvikling av språket over tid. Kompetanseheving Brukt på en måte som fremmer bevisstgjøring og refleksjon og med støtte i Håndboka.

7 Sentrale føringer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) St.mld 23 ( ) Språk bygger broer St.mld 16 ( ) og ingen sto igjen St.mld 41 ( )Kvalitet i barnehagen NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst St.mld 18 ( )Læring og fellesskap

8 Kartlegging. Hvor skal vi?, sa Kristoffer Robin. Jeg vet ikke, sa Ole Brumm. Og så gikk de dit. (A.A. Milne) Innsikt: Det er best å vite hva du leter etter før du begynner å lete. (A.A. Milne) Aldri kartlegging bare for å kartlegge, må ha en hensikt. (baksida på TRAS-skjemaet er viktigst!) Systematisk observasjon for å finne barnets nærmeste utviklingssone, slik at barnet kan få nødvendig støtte i sitt neste utviklingstrinn. (Bente Hagtvet 2004)

9 Registreringene ei loggbok rundt halsen og en blyantstubb i lomma (Bente Hagtvet 2004, s. 329) Alle voksne observerer og noterer Førskolelærerne fyller ut skjemaet- to ganger i året. Vi går med ei lita notisbok, heile gjengen, enten det gjeld observasjona på det sosiale eller TRAS. Når vi notere heile tida, går det my lettar. Kvar unge blir tatt opp på avdelingmøte, og utfyllinga blir gjort i enighet mellom personalet.

10 Registreringene (forts) I noen tilfeller samarbeider barnehagen med foreldrene når skjemaet skal fylles ut: Det kan være at det er så mye spesielt med et barn at du må høre hvordan der fungerer heime, for å få fylt ut skjemaet på en fornuftig måte, at du må ha foreldrenes syn og meining. Det er helheten som er viktig, du kan få mer helhet på ting når du snakker med foreldrene.

11 Men tar det ikke mye tid? I starten syntes vi det tok veldig mye tid. Det var mye å sette seg inn i for å få det riktig. (---). No, når vi er blitt kjent med verktøyet og har jobba oss inn i det, så tar det ikke så lang tid, og da er det blitt et redskap. Ja, det tar tid, alt tar tid, men det er viktig tid En av styrerne: Det er en balanse i alt. Du kan jo bli så oppslukt av TRAS at du sitter med det hele dagen. Så da må du ha et bevisst forhold til hvor mye tid det skal ta.

12 TRAS som feilsøkingsskjema? Førskolelærerne er veldig bevisst på at skjemaet ikke bare skal vise hva ungene ikke kan, men først og fremst hva de kan. Det e en dokumentasjon på hva ungen kan, - og ikke mestrer, da. Vi har helt fra starten jobba med å få fokuset på det ungen kan, og gjøre foreldrene oppmerksomme på det. Det er lettest for dem å se på det som ikke er skravert, men Sjå her, sjå her, sjå hva han kan.

13 Forebygging Den skjematiske framstillinga av observasjonene i TRAS-skjemaet gjør det lettere å se behov for tiltak, og finne de barna som har behov for tidlig og god hjelp (Rammepl 2006). Noen barnehager bruker språkgrupper både som tiltak og som aktivitet for hele barnegruppa. På den måten fungerer språk- gruppene både som primær og sekundær forebygging.

14 Nytte: kunnskap om kartlegging, språkutvikling og språkstimulering Oversikt over barnas språklige og kommunikative utvikling Jeg har fått mer kunnskap om barns språkutvikling, blitt mer sikker på hva som er forventet på hvert alderstrinn. Kursinga ved oppstarten ga kunnskap om språkutvikling

15 Nytte av TRAS: Håndboka Håndboka er en kilde til økt kunnskap, og også et godt utgangspunkt for refleksjon. Da vi starta gikk vi gjennom hele Håndboka, kapittel for kapittel, ganske grundig på personalmøta og litt på avdelingsmøta. Vi bruke den som et slags oppslagsverk, hvis det e no vi lure på. Hvis det e et spørsmål som vi kanskje tolke forskjellig, så går vi inn og les litt meir. Vi trur at vi veit det, men så dukke det opp sånne spørsmål.

16 Nytte: Tiltak de stille barna Hjelp til å se de stille barna Du fange opp dæm som du kanskje itj ser så godt, da. De som kanskje e litt stille og som kjem bort litt i den vanlige kvardagen. Og så finn du ut oj, han kan jo det, han, det vesst æ itj Hjelp til planlegging av tiltak TRAS er med på å strukturere observasjonsarbeidet. Når du skraverer, så blir det lettere å lage tiltak og å se framgang

17 Nytte av TRAS: Foreldresamarbeid Nyttig ved samtaler og samarbeid med foreldrene Du får det jo ned på en figur, så det blir visualisert, det blir konkret. En kan vise til foreldrene, her er det noe, her er det bra. Og begrunne og forklare. Der blir så konkret for foreldrene. Flere av førskolelærerne oppfordrer foreldrene til å ha fokus heime også på ting som det arbeides spesielt med i barnehagen. Det gis konkrete råd og tips

18 Nytte: Økt bevissthet på barnas språk og egen rolle Mer fokus og bevissthet på barnas språk og mer oppmerksom på hvordan de selv bruker språket Det e veldig viktig at vi voksnan e aktive og deltakende med både i leik og i samling og alt. Det e for ungan vi e her, og vi e jo rollemodella. Når vi e undranes og kreativ og e inspireranes, så bli ungan det óg.

19 Hva skjer med bekymringsbarna? De fleste barnehagene har språkgrupper, både som forebyggende aktivitet, eller for å øve på språklige ferdigheter (eks de stille barna ). Sammensetningen av språkgruppene varierer ut fra situasjonen: Det e en blanding, det e itj bærre unga som slit, dæm må ha noen å sammenlign sæ med, noen som snakke reint, eller som kan mange ord. Dæm lære jo av kvaranner.

20 Dynamisk tilnærming Noen har laget seg eget materiale, en egen verktøykasse, for å drive dynamisk observasjon, slik at de kan finne ut hvor mye hjelp barnet trenger for å mestre oppgavene det spørres etter. De finner dermed barnets nærmeste utviklingssone (Vygotskij 2001), slik at de vet hvordan de best kan sette inn tiltak for å hjelpe barnet til det neste trinn i utviklingen.

21 Endret Praksis Ikke store og gjennomgripende endringer Mer oppmerksom på hvor viktig språk er for barns utvikling Mer bevissthet på barnas språk og egen språkbruk Mer bevisst på å legge til rette for språkstimulering Mer oppmerksomhet på barn med spesielle behov Mer språkgrupper Mer bruk av konkreter Blitt flinkere til å lytte

22 Det er mange ganger når vi voksne hører noe en unge sier, og så nikker vi til hverandre: Ja, der var det, det var akkurat det vi lurte på, no har vi fått bekrefta det, at han kan det.